NO321819B1

NO321819B1 - Laminert plateformet takbeslagmateriale

Info

Publication number: NO321819B1
Application number: NO20024110A
Authority: NO
Inventors: Michael Melsen; Holger Nissen
Original assignee: Vkr Holding As
Priority date: 2000-02-29
Filing date: 2002-08-28
Publication date: 2006-07-10
Also published as: NO20024110D0; HUP0300132A2; EP1259684B1; AU3724901A; US6877282B2; DE60101093T2; NO20024110L; DE60101093D1; CZ294811B6; EA004005B1; WO2001065029A1; WO2001065029A9; PL208853B1; CN1177121C; CN1406306A; HU226091B1; US20030009953A1; PL357242A1; ATE253158T1; EP1259684A1

Description

Teknisk felt

Foreliggende oppfinnelse vedrører et bøyelig, duktilt, plateformet takbeslag med laminert struktur, hvor laminatet omfatter et sammensatt lag og et foliebelegg på den ene eller begge sider av det sammensatte lag.

Teknisk bakgrunn

Beslagmaterialer i form av plate-elementer eller skjørt anvendes ved fremstilling av tette forbindelser mellom byg-ningskonstruksjoner som rager ut gjennom en takflate, f.eks. en tett forbindelse mellom hovedkarmen av et vindu som er installert i taket og det omgivende tak, spesielt som et skjørtformet beslag ved det nedre horisontale element av hovedkarmen.

Slike materialer har tradisjonelt bestått av blyplater med en tykkelse på omtrent 1 mm. Bly som beslagmateriale har flere fordeler fordi det er meget lett å deformere plastisk, med bare en meget begrenset elastisitet, dvs. blypla-ten forblir hovedsakelig i den form den først er bøyet til uten å springe elastisk tilbake. Dette naturlige trekk ved bly er en stor fordel når et blyskjørt, som del av et alle-rede festet beslag, formes direkte på f.eks. en bølget takflate, hvorved skjørtet ikke kan bøyes for meget for å kom-pensere for eventuell elastisk tilbakegang.

Skjønt bly for de fleste formål er omtrent ikke-elastisk, vil det imidlertid kunne forekomme en minimal tilbakegang, men da bly er et meget tungt materiale, vil tyngdekraften alene bidra til at blyskjørtet kan bøyes elastisk til tett kontakt med takflaten. Videre vil blyets høye densitet og den tilsvarende høye vekt også forhindre at skjørtet bøyes bakover under stormvær.

Men bly har også noen velkjente ulemper, idet det er skade-lig for miljøet, dyrt å transporterer og håndtere på grunn av vekten, og i enkelte tilfeller vanskelig å anvende, f.eks. ved sammenføyning av forskjellige blyelementer. Videre vil bly kunne oksidere og følgelig levne strimmel-rester på den omgivende takflate.

For å unngå de økonomiske og miljømessige problemer som følger med den tradisjonelle anvendelse av bly i beslagmaterialer, har det vært foreslått å fremstille beslag som 1 ame1Ikonstruksjoner, hvor typisk et belastningsdempende og stabiliserende kjernelag av duktilt materiale dekkes full-stendig av et foliebelegg på den ene side. Kjernelaget er typisk fremstilt av polymert materiale eller et bitumenpro-dukt, og folien er typisk en tynn metallfolie, fortrinnsvis aluminiumfolie. Bitumen er som en klasse produkter vanligvis klebrig ved omgivelsestemperaturer, noe som vil sikre at det vil klebe seg til og stabilisere folien, men hvis det imidlertid anvendes et ikke-klebende kjernemateriale, vil det kunne bli nødvendig å belegge kjernematerialet med et trykkfølsomt klebemiddelbelegg. Slike beslagmaterialer er f.eks. beskrevet i de danske patentskrifter nr. 148 064 og 145 509, så vel som i tysk patentskrift DE-A-40 32 058.

For anvendelse på takflater i form av bølgede teglsten med meget dype daler, er de ovenfor beskrevne lamelIkonstruk-sjoner utviklet videre til bølgekorrugerte og foldede utfø-relser, for å oppnå en tilstrekkelig manuell deformerbarhet og strekkbarhet til å muliggjøre god pasning mellom beslag og taktekking.

Selv ved disse forbedrede utførelser har det imidlertid vist seg å være vanskelig å oppnå en tett, så vel som per-manent pasning mellom beslaget og takflaten.

Følgelig har det vært foreslått beslag av lamelltypen, hvor et ytterligere lag eller struktur er innstøpt eller satt til et kjernelag, f.eks. som en innstøpt metallduk eller

-gitter, f.eks. som beskrevet i GB-A-2 184 685 eller WO 95/31620, som en polymer gitterkonstruksjon som i

DE-U-298 04 503, eller som en ytterligere folie som i WO 99/13180. Imidlertid øker disse konstruksjoner omkost-ningene ved fremstillingen betydelig, og det har også opp-stått problemer når wirematerialet i metalldukene brekker under monteringsprosedyren og deretter trenger gjennom det materiale de er innstøpt i så vel som dekkfolien, noe som muliggjør inntrengning av vann.

GB-A-1 095 393 beskriver et klebemiddellaminat som f.eks. vil kunne anvendes for å tilveiebringe en vann- og støvtett tetning av skjøter i bygninger. Laminatet består av en selvklebende bituminøs sammensetning som er trukket over et fleksibelt beskyttende lag. Den bituminøse sammensetning vil kunne inneholde et fyllstoff, fortrinnsvis bestående både av fiber- og pulverformet fyllstoff. De foreslåtte pulverformede fyllmaterialer er malt kalksten, silisium-dioksyd og kalsiumkarbonat som er overflatebehandlet med stearinsyre.

De blyfrie beslagmaterialer som er foreslått ved tidligere teknikk, har hatt vanskeligheter med å få fotfeste i marke-det som et konkurransedyktig og likeverdig alternativ til blybeslag. I stedet har forsøk omfattende innsats for å forbedre tradisjonelle blybeslag ved hjelp av foldede eller brettede utførelser, hvor blytykkelsen har vært redusert, vært gjennomført ved å male eller lakkere blybeslaget for å tilveiebringe god vanntetthet av dette.

Under henvisning til ovenstående er det derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et forbedret beslagmateriale, som har ett eller flere av de ovenfor beskrevne ønskelige trekk ved blybeslag, dvs. at de er lette å bøye, med bare meget begrensede elastiske deforma-sjonsegenskaper så vel som høy densitet, og som dessuten er enkle og billige å fremstille.

Rede<g>jørelse for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører derfor et bøyelig, duktilt, plateformet takbeslag med laminatstruktur, hvor laminatet består av et sammensatt lag og et foliebelegg på den ene eller begge sider av det sammensatte lag, hvor det sammensatte lag omfatter et bærermateriale og én eller flere ikke-strukturelle bestanddeler, idet i det minste én av de ikke-strukturelle bestanddeler omfatter en tungmetall-sammensetning med en densitet høyere enn 3,5 g/ml.

Takbeslaget med det sammensatte lag bestående av bærermaterialet og i det minste én ytterligere ikke-strukturell bestanddel omfatter én eller flere av de ovennevnte blylig-nende egenskaper.

Med uttrykket<n>ikke-strukturell" menes en bestanddel som ikke selv danner et stivt belegg eller en platelignende struktur, slik det er tilfellet ved de ovennevnte duk- eller gitterkonstruksjoner. Snarere er de ikke-strukturelle bestanddeler dispergert i bærermaterialet som separate ob-jekter. Med "tungmetall-sammensetning" menes en sammensetning med en densitet høyere enn 3,5 g/ml som omfatter eller består av et tungmetall. Fortrinnsvis har tungmetall-sammensetningen en densitet på 4,5 g/ml eller høyere. Et tungmetall er et element i det periodiske system som har en densitet høyere enn 3 g/ml.

Ved et første aspekt av oppfinnelsen omfatter det sammensatte lag én eller flere ikke-strukturelle bestanddeler, omfattende en tungmetall-sammensetning med en densitet høy-ere enn 3,5 g/ml, som resulterer i et sammensatt lagmateriale som har høyere densitet enn bærermaterialet, men som hovedsakelig er like plastisk deformerbart som bærermaterialet. Med det siste menes et sammensatt materiale som krever mindre enn fem ganger den kraft som kreves for en gitt deformasjon av bærermaterialet, fortrinnsvis mindre enn to ganger denne kraft.

Den ikke-struturelle bestanddel som omfatter en tungmetall-sammensetning er vanligvis til stede i bærermatrisen som en dispersjon av faste partikler. Formen av de faste partikler vil kunne variere betydelig, men det er imidlertid hovedsakelig å foretrekke at partiklene har en gjennomsnitlig partikkeldiameter mindre enn 2 ganger, fortrinnsvis mindre enn fem ganger tykkelsen av det sammensatte lag. Fortrinnsvis er partiklene som omfatter tungmetallsammen-setningen jevnt fordelt i bærermatrisen for å oppnå et beslag med de samme egenskaper i hele platen. For å oppnå en høy densitet av den ikke-strukturelle bestanddel, vil det kunne foretrekkes å anvende metallpartikler bestående av et rent tungmetall eller en legering av dette. Imidlertid har visse tungmetaller, som jern, en tendens til å oksidere når de eksponeres for vanlige værforhold hvis tungmetallet ikke er tilstrekkelig beskyttet i bærermatrisen. Således vil det kunne foretrekkes å anvende en ikke-strukturell bestanddel i hvilken tungmetall-sammensetningen er bundet i en kjemisk forbindelse. Dessuten er tungmetaller som er bundet i en kjemisk forbindelse, så som uorganisk salt, billigere, sett i forhold til rent tungmetall eller lege-ringer av dette.

Den ikke-strukturelle bestanddel er vanligvis basert på et organisk eller uorganisk materiale av et mineralsk, keramisk, metallisk eller polymer type omfattende et tungmetall, enten som metallpartikler eller som metall som er bundet i en kjemisk forbindelse. Eksempler på egnede tungmetaller er barium, jern, sølv, molybden og kobber. Foretrukne tungmetall-sammensetninger er uorganiske salter eller oksider av de ovennevnte tungmetaller. Eksempler på egnede salter er klorid-, sulfat- sulfid- eller nitrat-saltet av de ovennevnte metaller. En foretrukket tungmetall -sammensetning er bariumsulfat, på grunn av den lette tilgang til dette og dets lave pris. Generelt foretrekkes bestandige, ikke-strukturelle bestanddeler fremfor lett nedbrytbare. I tilfelle den beskyttende folie skades, er det viktig at de ikke-strukturelle bestanddeler ikke brytes ned av været, f.eks. surt regn. Bariumsulfat oppfyller dette krav, mens kalsiumkarbonat, som ikke kvalifiserer som en tungmetall-sammensetning, vil bli oppløst av surt regn.

Som partikulært materiale vil ytterligere sammensetninger som ikke inneholder tungmetaller kunne anvendes. Som eksempel vil det kunne være hensiktsmessig å inkludere kjøn-røk i det sammensatte lags materiale.

Ved et andre aspekt av oppfinnelsen omfatter det sammensatte lag én eller flere ikke-strukturelle bestanddeler som resulterer i et sammensatt lagmateriale som er mindre elastisk enn bærermaterialet, men som hovedsakelig er like plastisk deformerbart som bærermaterialet. Med sistnevnte menes et sammensatt materiale som krever mindre enn fem ganger den kraft som kreves for en gitt deformasjon av bærermaterialet, fortrinnsvis mindre enn to ganger denne kraft.

Med uttrykket "elastisk" henvises det til den mulige rela-tive forlengelse før plastisk deformasjon finner sted, dvs. lav elastisitet i denne sammenheng betyr at bare en liten relativ forlengelse/deformasjon vil kunne finne sted før det oppstår plastisk deformasjon.

Den ovennevnte plastiske deformerbarhet oppnås ved i det sammensatte lagmateriale å inkludere en ytterligere ikke-strukturell bestanddel som består av et filamentformet materiale. Ved en foretrukken utførelse er den ytterligere bestanddel basert på et organisk eller uorganisk ikke-stivt banelignende belegg, eller et ikke-strukturelt filamentformet materiale, fortrinnsvis bestående av fibre, filamenter, glassfiberbunter o.l., basert på materialer som mineralske, keramiske, metalliske eller polymere komponenter eller sammensetninger eller blandinger av disse. Eksempler på egnede filamentformede materialer er asbest-, stenull- og ura-litt-fibre. Ved foretrukne utførelser har filamentene en lengde mindre enn 10 cm, mer hensiktsmessig mindre enn 5 cm, og mest hensiktsmessig mindre enn 1 cm. Det vil kunne foretrekkes å anordne filamentene med en fremherskende orientering for å oppnå øket retningsstabilitet.

Mengden av ikke-strukturelle bestanddeler i bærermatrisen vil kunne variere i overensstemmelse med den beregnede anvendelse av beslaget. Det har vist seg at det sammensatte lagmateriale kan inneholde opptil 95 vekt% av det ikke-strukturelle materiale. For å oppnå en tilstrekkelig densitet av det sammensatte lagmateriale, er det å foretrekke at mer enn 50% av det sammensatte lagmateriale består av det ikke-strukturelle materiale. Et bedre bøyelig og duktilt beslag oppnås hvis den ikke-strukturelle bestanddel utgjør mer enn 75 vekt% av det sammensatte lagmateriale. En foretrukken densitet av det sammensatte lag er i det minste 2 g/ml, og mer hensiktsmessig 2,5 g/ml eller høyere. Hovedsakelig har det sammensatte lag av takbeslaget en tykkelse på 0,5 mm - 5 mm. Fortrinnsvis ligger tykkelsen i størrelsesordenen 0,7 mm - 2 mm.

Ved foretrukne utførelser anvendes det ikke-strukturelle bestanddeler som gjensidig påvirker og avbryter strukturen av bærematerialet på en slik måte at det resulterende sammensatte lagmateriale blir mindre elastisk enn bærermaterialet, mens det blir like plastisk deformerbart som bærermaterialet .

For tiden er foretrukne bærermaterialer polymere materialer, så som PVC eller butylgummi (styren-butadien radikal blokk-kopolymer), og bitumenprodukter. Bitumen vil kunne foretrekkes ved noen aspekter av oppfinnelsen fordi det er tilstrekkelig klebrig ved omgivelsestemperaturer til å mu-liggjøre laminering med et foliebelegg. Når miljømessige betraktninger er viktig, er butylgummi fortrinnsvis å foretrekke. Imidlertid er klebrigheten av butylgummi (og PVC) vanligvis ikke tilstrekkelig for fremstilling av en bestan-dig laminering med foliebelegget. Derfor vil det kunne bli nødvendig eller ønskelig å anvende et klebemiddel for lami-neringen.

Som beskrevet ovenfor, vil det sammensatte kjernemateriale ifølge oppfinnelsen kunne anvendes i beslag med to eller flere lag, dvs. laminater eller lagkonstruksjoner. Ifølge oppfinnelsen dekkes det sammensatte materiale på den ene eller begge sider med et foliebelegg, f.eks. av mineralsk, keramisk, metallisk eller polymer type. Hensiktsmessig er belegget en metallfolie, fortrinnsvis en aluminiumfolie. Folien vil kunne være foldet. Videre vil foliebelegget, for dekorative formål eller for å øke takbeslagets levetid, kunne dekkes med en lakk.

Hensiktsmessig vil foliebelegget kunne ha en tykkelse i størrelsesordenen fra 0,1 mm — 0,5 mm.

Når det sammensatte lag bare er dekket med foliebelegget på den ene side, vil den andre side kunne dekkes med en fri-gjørbar film. Den frigjørbare film er beregnet på å fjernes før beslaget påføres. I tilfelle det sammensatte lag er klebrig, eller det sammensatte lag er forsynt med et klebemiddel, vil takbeslaget kunne klebes til bygnings-konstruksjoner for å sikre en tettere pasning.

Klebemiddelet som eventuelt anvendes for å feste et ikke-klebrig sammensatt lag, eller et sammensatt lag som ikke er tilstrekkelig klebrig, til foliebelegget eller den frigjør-bare film, vil kunne være en hvilken som helst type som kan tilveiebringe en sammenklebning med tilstrekkelig styrke. Ved noen aspekter av oppfinnelsen er det å foretrekke å anvende et dobbeltsidig klebebånd som et ytterligere lag mellom det sammensatte lag og foliebelegget eller det frigjør-bare lag.

Ved grenseflaten mellom det sammensatte lag og foliebelegget vil det kunne være fordelaktig å anvende et friksjons reduserende middel. Eksempler på egnede friksjonsreduserende midler er grafitt og molybdensulfid.

For å forbedre den totale strekkevne, f.eks. for å kunne klare takflater i form av bølgede teglsten med meget dype daler, vil beslaget kunne være korrugert i én eller to ret-ninger .

Takbeslaget ifølge oppfinnelsen vil kunne fremstilles ved å følge konvensjonelle lamineringsteknikker. Som et eksempel på egnede prosesser for fremstilling av takbeslaget ifølge oppfinnelsen, er følgende prosesser gitt som veiledning.

Innledningsvis fremstilles et væskeformet sammensatt materiale inneholdende bæreren så vel som de ikke-strukturelle bestanddeler. Bærermaterialene som vil kunne anvendes er vanligvis faste ved normale omgivelsestemperaturer. Derfor oppvarmes bærermaterialet i det minste inntil viskositeten av det smeltede bærermateriale er tilstrekkelig lav til å muliggjøre røring av dette. Deretter tilsettes de ikke-strukturelle bestanddeler til det flytende bærermateriale, og de ikke-strukturelle bestanddeler dispergeres i bærermaterialet ved røring. Fortrinnsvis fortsettes røringen inntil de ikke-strukturelle bestanddeler er jevnt dispergert i bærermaterialet.

Det flytende, sammensatte materiale inneholdende de disper-gerte ikke-strukturelle bestanddeler påføres et foliebelegg, hovedsakelig en aluminiumfolie, i ønsket tykkelse. Eventuelt kan et andre foliebelegg påføres på den frie fla-te av det sammensatte lag for å oppnå et trelags laminat. Deretter herdnes det sammensatte lagmateriale ved kjøling til en passende temperatur.

Et alternativ til denne prosess, er å fremstille det sammensatte lag separat og deretter laminere det sammensatte lag til foliebelegg på den ene eller begge sider av laget. Hvis det sammensatte lagmateriale er klebrig ved normale eller svakt økede temperaturer, er det mulig å fremstille et ark eller en bane av det sammensatte lag ved å støpe det flytende sammensatte materiale og deretter herdne laget ved å redusere temperaturen. Det faste klebrige lag lamineres til foliebelegget i en separat prosess. Når bare én av si-dene av det sammensatte lag er dekket med et foliebelegg, vil den andre siden kunne dekkes med en frigjørbar film. Den frigjørbare film er beregnet på å fjernes før takbeslaget påføres.

I tilfelle det sammensatte materiale ikke er klebrig, og den alternative prosess anvendes, er det hensiktsmessig å påføre et klebemiddel mellom det sammensatte lag og foliebelegget .

Det vil kunne være ønskelig å behandle grenseflaten mellom foliebelegget og det sammensatte lag med et egnet friksjonsreduserende middel under fremstillingen av laminatet, for å sikre at strukturen ikke vil delaminere under påkjenninger som påføres det ferdige takbeslag. Eksempler på egnede friksjonsreduserende midler er MoS2og grafitt.

Detaljert beskrivelse av tegningen

Pig. 1 viser et takbeslag i perspektivriss.

Eksempel

Fremstilling av et takbeslag med laminatstruktur.

En bane av sammensatt materiale fremstilles. Først smeltes 14 kg butylgummi (styren-butadien radikal blokk-kopolymer). Under røring av den smeltede polymer tilsettes 1 kg kjønrøk og 85 kg partikulært bariumsulfat. Når kjønrøken og bari-umsulfatet er jevnt fordelt i den flytende butylgummi, stø-pes en bane. Banen stivner ved at den får kjølne til omgi-velsestemperatur. Det oppnådde sammensatte materiale har en densitet på 2,7 g/ml, og har høy klebrighet.

En bane av aluminiumfolie med en bredde som er to ganger bredden av den sammensatte bane tilveiebringes. I en lami-neringsanordning bøyes aluminiumfolien rundt én av kantene av den sammensatte bane, og et klebemiddel påføres grenseflaten mellom aluminiumfolien og den sammensatte bane. Et femlags takbeslag er oppnådd.

Ved utførelsen vist på figuren omfatter takbeslaget et skinne-element10 og et skjørtelement 20. Skinne-elementet er festet til skjørtet langs en kant av dette og tjener som et forbindelseselement mellom skjørtet og f.eks. en hoved-karm av et vindu som er installert i et skråtak. Skinne-elementet omfatter et antall elementer 11, 12, 13, 14, 15 som tjener som forbindelseselementer for vinduet og/eller taket. Da de ikke er relevante for forståelsen av foreliggende oppfinnelse vil de ikke bli ytterligere beskrevet.

Skjørtet 20 er vist delvis skåret bort, hvor det vil ses at skjørtet omfatter en femlags laminert konstruksjon: et øvre dekklag 21, et mellomliggende topplag 22, et kjernelag 23, et nedre mellomliggende lag 24 og et nedre dekklag 25.

De øvre og nedre dekklag 21, 25 er aluminiumfolier som er festet til det sammensatte lag 23 ved hjelp av klebemiddel-lag 22, 24. I tilfelle det sammensatte lag har tilstrekke-lige klebe-egenskaper selv, eller adhesjon mellom de øvre og nedre dekklag og kjernelaget ikke anses som nødvendig, vil de mellomliggende lag kunne unnværes, sistnevnte spesielt i tilfelle dekklagene er utformet som en enkelt folie som er bøyet rundt den frie kant 26 av kjernelaget.

Ved ovennevnte utførelse er skjørtet korrugert i retning langs den frie kant.

Som også indikert i innledningen av foreliggende søknad er skjørtelementet hovedkomponenten av beslaget når det gjel-der å sikre en veltilpasset, stabil og sikker tetningsfor-bindelse mellom et vinduselement og en takflate. For å sikre dette, skal skjørtet ideelt tilveiebringe en enkel monteringsprosedyre som sikrer at skjørtet er fast og tett montert til takflaten og forblir i denne posisjon uavhengig av tid og ytre påvirkninger. For å oppnå dette er det sammensatte materiale ifølge oppfinnelsen lett å bøye for hånd og har forholdsvis høy vekt så vel som lav elastisitet.

Claims

1. Bøyelig, duktilt, plateformet takbeslag med laminert struktur (21-25), hvor laminatet omfatter et sammensatt lag (23) og et foliebelegg (21,25) på den ene eller begge sider av det sammensatte lag (23), karakterisert vedat det sammensatte lag omfatter et bærermateriale og én eller flere ikke-strukturelle bestanddeler, hvor i det minste den ene av de ikke-strukturelle bestanddeler omfatter en tungmetall-blanding med en densitet som er høyere enn 3,5 g/ml.

2. Takbeslag ifølge krav 1, hvor tungmetall-blandingens densitet er 4,5 g/ml eller høyere.

3. Takbeslag ifølge krav 1 eller 2, hvor den ikke-strukturelle bestanddel omfatter tungmetall-bestanddelen som metallpartikler.

4. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor den ikke-strukturelle bestanddel omfatter tungemetall-bestanddelen som metall som er bundet i en kjemisk forbindelse.

5. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor tungmetallet i den ikke-strukturelle bestanddel er valgt blant barium, jern, sølv, molybden og kobber.

6. Takbeslag ifølge krav 4 eller 5, hvor den ikke-strukturelle bestanddel er bariumsulfat.

7. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor det sammensatte lagmateriale som ytterligere ikke-strukturell bestanddel omfatter et filamentformet materiale.

8. Takbeslag ifølge krav 7, hvor filamentene i det ikke strukturelle materiale har en lengde mindre enn 10 cm, fortrinnsvis mindre enn 5 cm, og mest hensiktsmessig mindre enn 1 cm.

9. Takbeslag ifølge krav 7 eller 8, hvor filamentene er anordnet med en fremherskende orientering.

10.Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor det ikke-strukturelle materiale utgjør opp til 95 vekt% av materialet i det sammensatte lag.

11. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor det ikke-strukturelle materiale utgjør mer enn 50 vekt% av materialet i det sammensatte lag.

12. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor det ikke-strukturelle materiale utgjør mer enn 75 vekt% av materialet i det sammensatte lag.

13. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor folielaget (21,26) er en tynn metallfolie med en tykkelse i størrelsesorden fra 0,1 mm til 0,5 mm.

14. Takbeslag ifølge krav 13, hvor metallfolien utgjøres av aluminium.

15. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor densi-teten av materialet i det sammensatte lag er 2,5 g/ml eller høyere.

16. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor en skinne (10-15) er festet langs en side av det plateformede takbeslag, hvor skinnen (10-15) er innrettet til å forbin-des med et bygningselement.

17. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor det plateformede takbeslag er korrugert.

18. Takbeslag ifølge et av de foregående krav, hvor folielaget omfatter en folding.