NO321664B1

NO321664B1 - N-heterosykliske derivater som NOS-inhibitorer

Info

Publication number: NO321664B1
Application number: NO19993996A
Authority: NO
Inventors: John J Baldwin; Michael H J Ohlmeyer; Michael M Morrissey; Damian O Arnaiz; David D Davey; James J Devlin; Iii Roland Ellwood Dolle; Shawn David Erickson; Kirk Mcmillan; Gonghua Pan; Vidyadhar Madhav Paradkar; John Parkinson; Gary B Phillips; Bin Ye; Zuchun Zhao
Original assignee: Berlex Lab; Pharmacopeia Inc
Priority date: 1997-02-19
Filing date: 1999-08-19
Publication date: 2006-06-19
Also published as: DK0968206T3; CA2281545A1; DE69836422D1; ES2277382T3; GB2338957B; NO993996D0; WO1998037079A1; GB2338957A; GB9919686D0; EP0968206A1; AU6174998A; JP2002515058A; EP0968206B8; ATE345339T1; CA2281545C; SK113599A3; JP4495257B2; CN1100777C; HK1025952A1; NZ337861A

Description

Område for oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår en serie av N-heterosykliske forbindelser og derivater som er anvendbare som inhibitorer av nitrogenoksidsyntase (NOS) for behandling'av forskjellige sykdommer under.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Nitrogenmonoksid (NO) har vært involvert i et utall forskjellige fysiologiske prosesser, innbefattende glatt-muskelrelaksasjon, blodplateinhibering, nervetransmisjon, immunregulering og penil ereksjon. Nitrogenoksid dannes under forskjellige betingelser av praktisk talt alle kjerneforsynte pattedyrceller. Et utall patologier tilskrives unormaliteter i NO-produksjon, innbefattende slag, insulinavhengig diabetes, septisk sjokkfremkalt hypotensjon, reumatoid artritt og multippel sklerose. Nitrogenoksid syntetiseres i biologiske vev av et enzym kalt nitrogenoksidsyntase (NOS) som anvender NADPH og molekylært oksygen for å oksidere L-arginin til citrullin og nitrogenoksid.

Nitrogenoksidsyntase (NOS) eksisterer i minst tre isoformer som faller innen to primære kategorier: konstitutive og fremkallbare. To konstitutive isoformer, som er kalsium- og kalmodulinavhengige, er blitt identifisert, og en fremkallbar isoform er blitt identifisert. De konstitutive isoformer er (1) en neuronal isoform, NOS-1 eller nNOS, som finnes i hjernen og skjelettmusklene, og (2) en endotelial isoform, NOS-3 eller eNOS, som uttrykkes i endotelet av blodkar, epitelet av bronkialtreet og i hjernen. Disse konstitutive isoformer er ikke målet for NOS-inhibitorene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Den fremkallbare isoform (N0S2 eller iNOS) uttrykkes

i praktisk talt alle kjerneforsynte pattedyrceller etter eks-ponering overfor inflammatoriske cytokiner eller lipopolysakkarid. Dens nærvær i makrofager og lungeepitelceller er særlig betydningsfullt. Den fremkallbare isoform hverken stimuleres av kalsium eller blokkeres av kalmodulinanta-gonister. Den inneholder flere tett bundne kofaktorer, innbefattende FMN, FAD og tetrahydrobiopterin.

Nitrogenoksid dannet av den fremkallbare form av NOS, har vært involvert i patogenesen av inflammatoriske sykdommer. I forsøksdyr kan hypotensjon fremkalt av lipopolysakkarid eller tumornekrosefaktor a, reverseres med NOS-inhibitorer. Tilstander som fører til cytokinfremkalt hypotensjon, innbefatter septisk sjokk, hemodialyse og interleukinterapi i kreftpasienter. Det forventes at en iNOS-inhibitor vil være effektiv ved behandling av cytokinfremkalt hypotensjon. I tillegg har nylige studier antydet en rolle for NO i patogenesen av inflammasjon, og NOS-inhibitorer vil derfor ha gunstige effekter på inflammatorisk tarmsykdom, cerebral iskemi og artritt. Inhibitorer av NOS kan også være anvendbare ved behandling av åndenødssyndrom hos voksne (ARDS) og myo-karditt, og de kan være anvendbare som adjuvanser ved kort-tidsimmunosuppresjon i transplantatterapi.

Mangfoldigheten og allestedsnærværet av NO-funksjon i fysiologien gjør den spesifikke terapeutiske målretting mot NO-relaterte fenomener til et viktig aspekt. Da endogen N0-produksjon er resultatet av virkningene av beslektede, men distinkte isozymer, muliggjør den differensielle inhibering av NOS-isozymer en mer selektiv terapi med færre bivirkninger.

Sammendrag av oppfinnelsen

I ett aspekt angår oppfinnelsen forbindelser som er kjennetegnet ved formel (I) eller formel (II):

hvor:

A er -OR<1>, -C(0)N(R1)R2 eller -N (R1) R21;

hver X, Y og Z er uavhengig N eller C(R<19>);

hver U er N eller C(R5), forutsatt at U er N bare når X er N

og Z og Y er CR<19>;

hver W er N eller CH;

V er

(1) N(R4),

(2) C(R4)H; er piperazinyl, piperidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl eller pyrrolidinyl, hvor det andre nitrogenatomet i piperazinringen er substituert med R<6> som er hydrogen, metyl, pyrimidinyl, eventuelt substituert med imidazolyl, aminosulfonyl, mono-Ci-C8-alkylaminosulfonyl, di-Ci-C8-alkylaminosulfonyl, d-e-alkoksykarbonyl, acetyl, -C (0) CH2CH (CH3) 2, -C(0)R<a >hvor R<8> er C3-Cio-sykloalkyl, tetrahydrofuryl eller fenyl substituert med metoksy, - [C2-C6~alkyl]-R10, hvor R<10> er metoksy; Q er valgt fra gruppen bestående av en direkte binding, -0-, -N (R6)-, -S(0)t hvori t er 0, 1 eller 2;

m er 0 eller et helt tall fra 1 til 2;

n er 0 eller et helt tall fra 1 til 2;

q er 0 eller 1;

r er 0 eller 1, forutsatt at når Q og V er hetero-atomer, kan m, q og r ikke alle være 0;

når A er -OR<1>, kan n, q og r ikke alle være 0;

og når Q er et heteroatora og A er -OR<1>, kan m og n

ikke begge være 0;

hver R<1> og R2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci-C6-alkyl, - [Ci-C6-alkyl] -R9, hvori R<9> er fenyl eventuelt substituert med én eller flere Ci_4-alkoksy, Ci-4-alkyl, halogen, hydroksy, benzodioksyl

eller tienyl;

R<3> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci_6-alkyl, fenyl; eller

når Q er direkte bundet til R3 eller NR<6>, kan R<3> være amino-karbonyl, Ci-4-alkoksykarbonyl, mono-Ci-CB-alkylamino-karbonyl, di-Ci-Ca-alkylaminokarbonyl, -C (=NR18) -NH2;

eller Q tatt sammen med R<3>, betegner OH, NH2, NH-trifenylmetyl, -COOH, -CONH2, -S-Ci-6-alkyl, fenyl

eller 2-tienyl;

R<4> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci-6-alkyl;

R<5> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen,

Cx-6-alkyl, halo-Ci-6-alkyl;

R12, R13, R14, R15, R17, R19, R<20> og R<21> er hydrogen;

R<18> er hydrogen, N02;

som en enkelt stereoisomer eller en blanding derav, eller eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Definisjoner

Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt salt" refererer til salter fremstilt fra farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske syrer eller baser, innbefattende uorganiske syrer og baser og organiske syrer og baser. Når.forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er basiske, kan salter fremstilles fra farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske syrer, innbefattende uorganiske og organiske syrer. Egnede, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter eddiksyre, benzen-sulfonsyre (besylat), benzosyre, kamfersulfonsyre, sitronsyre, etensulfonsyre, fumarsyre, glukonsyre, glutaminsyre, hydro-bromsyre, saltsyre, isetionsyre, melkesyre, maleinsyre, eplesyre, mandelsyre, metansulfonsyre, mucinsyre, salpeter-syre, paraoinsyre, pantotensyre, fosforsyre, ravsyre, svovel-syre, vinsyre, p-toluensulfonsyre og lignende. Når forbindelsene inneholder en sur sidekjede, innbefatter egnede, farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter for forbindelsene ifølge oppfinnelsen metalliske salter fremstilt fra aluminium, kalsium, litium, magnesium, kalium, natrium og sink, eller organiske salter fremstilt fra lysin, N,N'-dibenzyletylen-diamin, klorprokain, cholin, dietanolamin, etylendiamin, meglumin (N-metylglukamin) og prokain.

"Fast bærer" refererer til det materiale på hvilket syntesen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan utføres, og kan også her angis som perler eller harpikser. Uttrykket "fast bærer" er beregnet på å innbefatte perler, pellets, skiver, fibre, geler eller partikler slik som celluloseperler, pore-glassperler, silikageler, polystyrenperler eventuelt tverrbundet med divinylbenzen og eventuelt podet med polyetylen-glykol og eventuelt funksjonalisert med amino, hydroksy, kar-boksy eller halogengrupper, podede kopolymerperler, polyakryl-amidperler, lateksperler, dimetylakrylamidperler eventuelt tverrbundet med N,N'^bis-akryloyletylendiamin, glasspartikler belagt med hydrofob polymer, etc, dvs. materiale som har en stiv eller halvstiv overflate; og løselige bærere slik som lavmolekylært, ikke-tverrbundet polystyren.

"Terapeutisk effektiv mengde" refererer til den mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som, når den administreres til et menneske med behov for det, er til-strekkelig til å bevirke behandling som definert nedenfor, av tilstander resulterende fra en unormalitet i nitrogenoksidproduksjon. Mengden av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som utgjør en "terapeutisk effektiv mengde", vil variere avhengig av forbindelsen, tilstanden og dens strenghet, og alderen av det menneske som skal behandles, men kan bestemmes rutine-messig av fagmannen ut fra hans egen kunnskap og foreliggende beskrivelse.

"Behandle" eller "behandling" som anvendt her, dekker behandling av en tilstand i et menneske, hvilken tilstand resulterer fra en unormalitet i nitrogenoksidpro-

duksjon, og innbefatter:

(i) forhindring av tilstanden fra å oppstå i et menneske, i særdeleshet når et slikt menneske er predisponert for tilstanden, men ennå ikke er blitt diagnostisert til å ha den; (ii) inhibering av tilstanden, dvs. stansing av dens utvikling; eller (iii) lindring av tilstanden, forårsaker regresjon av tilstanden.

Utbyttet av hver av reaksjonene beskrevet her, er uttrykt som en prosent av det teoretiske utbytte.

Mesteparten av forbindelsene beskrevet her, inneholder ett eller flere asymmetriske sentre og kan således gi opphav til enantiomerer, diastereomerer og andre stereoiso-meriske former som kan defineres, uttrykt i absolutt stereo-kjemi, som (R)- eller (S)- eller, som (D)- eller (L)- for aminosyrer. Foreliggende oppfinnelse er ment å innbefatte alle slike mulige isomerer, så vel som deres racemiske og optisk rene former. Optisk aktive (R)- og (S)-, eller (D)- og (L)-isomerer kan fremstilles under anvendelse av chirale syntoner eller chirale reagenser, eller oppløses under anvendelse av konvensjonelle teknikker. Når forbindelsene beskrevet her inneholder olefiniske dobbeltbindinger eller andre sentre for geometrisk asymmetri, er det beregnet at forbindelsene innbefatter både E- og Z-geometriske isomerer med mindre annet er angitt. Likeledes er alle tautomere former beregnet på å være innbefattet.

Den nomenklatur som anvendes her, er en modifisert form av I.U.P.A.C.-nomenklatursystemet hvori forbindelsene ifølge oppfinnelsen er her navngitt som amidderivater. Eksempelvis er følgende forbindelse ifølge oppfinnelsen: navngitt her som 2-[[6-klor-2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]amino]-N-[(4-metoksyfenyl)metyl]pentandiamid. Med mindre annet er angitt, er forbindelsesnavnene beregnet på å innbefatte enhver enkelt stereoisomer, enantiomer, racemat eller blandinger derav. Anvendelighet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen Nitrogenoksid utviklet ved den fremkallbare form av nitrogenoksidsyntase (i-NOS), har vært involvert i patogenesen av utallige inflammatoriske og autoimmune sykdommer, og også i sykdommer som generelt ikke betraktes som inflammatoriske, men som ikke desto mindre kan innbefatte cytokiner som lokalt oppregulerer i-NOS. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen, alene eller i kombinasjon med andre farmasøytiske midler, er derfor anvendbare ved behandling av pattedyr, fortrinnsvis mennesker, som har en tilstand resulterende fra en unormalitet i nitrogenoksidproduksjon. Slike tilstander innbefatter følgende: Multippel sklerose (Parkinson, J.F. et al., J. Mol. Med. (1997), vol. 75, s. 174-186); slag eller cerebral iskemi (Iadecola, C. et al., J. Neurosci. (1997), vol. 17, s. 9157-9164); Alzheimers sykdom (Smith, M.A. et al., J. Neurosci.

(1997)', vol. 17, s. 2653-2657; Wallace, M.N. et al., Exp. Neurol. (1997), vol. 144, s. 266-272); HIV-demens (Adamson D.C. et al., Science (1996), vol. 274, s. 1917-1921); Parkinsons sykdom (Hunot, S. et al., Neuroscience (1996), vol. 72, s. 355-363); meningitt (Koedel, U. et al., Ann. Neurol.

(1995), vol. 37, s. 313-323); dilatert kardiomyopati og kongestiv hjertesvikt (Satoh, M. et al., J. Am. Coll. Cardiol.

(1997), vol. 29, s. 716-724); aterosklerose (Wilcox, J.N. et al., Arterioscler. Thromb. Vase. Biol. (1997), vol. 17, s. 2479-2488); restenose eller transplantatstenose, septisk sjokk og hypertensjon (Petros, A. et al., Cardiovasc. Res. (1994), vol. 28, s. 34-39); hemoragisk sjokk (Thiemermann, C. et al., Proe. Nati. Acad. Sei. (1993), vol. 90, s. 267-271); astma (Barnes, P.J., Ann. Med. (1995), vol. 27, s. 389-393; Flak, T.A. et al., Am. J. Respir. Crit. Care Med. (1996), vol. 154, s. S202-S206); åndedrettsnødssyndrom hos voksne, røyk- eller partikkelformidlet lungeskade (Ischiropoulos, H. et al., Am. J. Respir. Crit. Care Med. (1994), vol. 150, s. 337-341; Van Dyke, K., Agents Actions (1994), vol. 41, s. 44-49); patogenformidlet pneumonia (Adler, H. et al., J. Exp. Med. (1997), vol. 185, s. 1533-1540); traumer av forskjellige etiologier (Thomae, K.R. et al., Surgery (1996), vol. 119, s. 61-66); reumatoid artritt og osteoartritt (Grabowski, P.S. et al., Br. J. Rheumatol. (1997), vol. 36, s. 651-655); glomerulonefritt (Weinberg, J.B. et al., J. Exp. Med. (1994), vol. 179, s. 651-660); systemisk lupus erythematosus (Belmont, H.M. et al., Arthritis Rheum. (1997), vol. 40, s. 1810-1816); inflammatoriske tarmsykdommer slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (Godkin, A.J. et al., Eur. J. Clin. Invest. (1996), vol. 26, s. 867-872; Singer, I.I. et al., Gastroenterology (1996), vol. 111, s. 871-885); insulinavhengig diabetes mellitus (McDaniel, M.L. et al., Proe. Soc. Exp. Biol. Med. (1996), vol. 211, s. 24-32), diabetisk neuropati eller nefropati (Sugimoto, K. og Yagihashi, S., Microvasc. Res. (1997), vol. 53, s. 105-112; Amore, A. et al., Kidney Int. (1997), vol. 51, s. 27-35); akutt og kronisk organtransplantatavstøtning (Worrall, N.K. et al., Transplantation (1997), vol. 63, s. 1095-1101); transplantatvaskulopatier (Russell, M.E. et al., (1995), vol. 92, s. 457-464); transplantat-versus-vertsykdom (Kichian, K. et al., J. Immunol. (1996), vol. 157, s. 2851-2856); psoriasis og andre inflammatoriske hudsykdommer (Bruch-Gerharz, D. et al., J. Exp. Med. (1996), vol. 184, s. 2007-2012); og kreft (Thomsen, L.L. et al., Cancer Res. (1997), vol. 57, s. 3300-3304) .

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også være anvendbare ved behandling av mannlige og kvinnelige reproduktive funksjoner når de anvendes alene eller kombinert med andre legemidler som vanligvis anvendes for disse indika-sjoner. Eksempler innbefatter: inhibering av befruktning, endometrialreseptivitet og implantasjon (alene eller i kombinasjon med en progesteronantagonist); post-koital befruktningshindring (alene eller i kombinasjon med en progesteronantagonist); fremkallelse av abort (i kombinasjon med et antiprogestin og i ytterligere kombinasjon med et prostaglandin); kontroll og styring av fødsel; behandling av cervikal imkompetanse (alene eller i kombinasjon med progesteron eller et progestin); behandling av endometriose (alene eller i kombinasjon med andre legemidler, innbefattende LHRH-agonister/antagonister, antiprogestiner eller progestiner ved enten sekvensvis administrering eller ved samtidig administrering). Se f.eks. følgende referat: Chwalisz, K. et al., J. Soc. Gynecol. Invest. (1997), vol. 4, nr. 1 (Supplement), s. 104a, som diskuterer inhibering av befruktning, endometrial reseptivitet og implantasjon, eller post-koital befruktningshindring, alene eller i kombinasjon med en progesteronantagonist; Chwalisz, K. et al., Prenat. Neonat. Med. (1996), vol. 1, s. 292-329, som diskuterer fremkallelse av abort, i kombinasjon med et antiprogestin og i ytterligere kombinasjon med et prostaglandin, og kontroll og styring av fødsel; og Chwalisz, K. et al., Hum. Reprod.

(1997), vol. 12, s. 101-109, som diskuterer behandling av cervikal inkompetanse, alene eller i kombinasjon med progesteron eller et progestin.

Fagmannen vil også erkjenne at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter 1-substituerte imida-zoler. Denne klasse av forbindelser er tidligere blitt beskrevet som mekanismebaserte, hem-bindende inhibitorer av cytokromet P450-familien av enzymer (Maurice, M. et al., FASEB J. (1992), vol. 6, s. 752-8) i tillegg til nitrogenoksid-syntese (Chabin, R.NM. et al., Biochemistry (1996), vol. 35, s. 9567-9575). Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan således være anvendbare som inhibitorer av utvalgte cytokrom P450-familiemedlemmer av terapeutisk interesse, innbefattende, men ikke begrenset til, P450-enzymer involvert i steroid- og retinoidbiosyntesen (Masamura et al., Breast Cancer Res. Treat. (1995), vol. 33, s. 19-26; Swart, P. et al., J. Clin. Endocrinol. Metab., vol. 77, s. 98-102; Docks, P. et al., Br. J. Dermatol. (1995), vol. 133, s. 426-32) og kolesterolbiosyntesen (Burton, P.M. et al., Biochem. Pharmacol. (1995), vol. 50, s. 529-544; og Swinney, D.C. et al., Biochemistry (1994), vol. 33, s. 4702-4713). Imidazolbaserte forbindelser kan også ha antifungal aktivitet (Aoyama, Y. et al., Biochem. Pharmacol. (1992), vol. 44, s. 1701-1705). P450-inhiberende aktivitet av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fastslås under anvendelse av egnede utprøv-ningssystemer som er spesifikke for P450-isoformen av interesse. Slike utprøvninger er innbefattet i de referanser som er angitt ovenfor. Et ytterligere eksempel på pattedyrcytokrom P450-isoform som kan inhiberes av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, er cytokrom P450 3A4 som kan bestemmes på en lignende måte som metoden beskrevet i Yamazaki et al., Carcinogenesis (1995), vol. 16, s. 2167-2170.

Testing av forbindelsene ifølge oppfinnelsen

Nitrogenoksidsyntaser er komplekse enzymer som katalyserer omdannelsen av L-arginin til nitrogenoksid (NO) og citrullin. Katalysen forløper via to suksessive oksidasjoner av guanidiniumgruppen av L-arginin.

En cellebasert nitrogenoksidsyntaseutprøvning som anvender målingen av nitrogenoksidoksidasjonsproduktet, nitritt, i det kondisjonerte medium av dyrkede celler, ble anvendt for evaluering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. De murine, monocyttiske cellelinjer RAW 264.7 og J774 er vel dokumentert som å være i stand til å produsere >10 uM nitritt i respons på immunstimulering:

Fremkallelse av iNOS i RAW 264. 7 musemonocytter

RAW 264.7 murine makrofagceller ble erholdt fra American Type Culture Collection (Rockville, Maryland) og ble opprettholdt i RPMI 1640 inneholdende 10% kvegfosterserum (FBS), 5 000 enheter/ml penicillin og streptomycin, og 2 itiM glutamin (opprettholdelsesmedium). NOS-aktivitet ble målt ved en fluorescent bestemmelse av nitrogenoksidoksidasjonsproduktet, nitritt, (Diamani et al., Talanta (1986), vol. 33, s. 649-652). Fremkallelse av iNOS (fremkallbar nitrogenoksidsyntase) stimuleres ved behandling av cellene med lipopolysakkarid og y-interferon. Prøvemetoden er beskrevet nedenfor.

Cellene ble høstet, fortynnet til 500 000 celler/ml med opprettholdelsesmedium, og ble sådd i 96-brønnsplater til 100 ul/brønn. Platene ble inkubert over natten ved 37 °C under en 5% C02-atmosfære. Mediet ble deretter erstattet med 90 ul BME-medium inneholdende 10% FBS, 100 enheter/ml penicillin, 100 ul streptomycin, 2 mM glutamin, 100 enheter/ml interferon-y og 2 (ag/ml lipopolysakkarid. N-guanidinometyl-L-arginin ble tilsatt til fire brønner (negativ kontroll) til en sluttkonsentrasjon på 200 p.M under anvendelse av 10 ul 2 mM lagerløsning i 100 mM Hepes, pH 7,3 + 0,1% DMSO, og fire brønner mottok bare 100 mM Hepes/0,1% DMSO-buffer (positiv kontroll). Forbindelser for evaluering ble oppløst til 10-dobbelt av ønskede sluttkonsentrasjon i Hepes/DMSO, og 10 ul av disse løsninger ble overført til 96-brønnsplaten. Platene ble inkubert i 17 timer ved 37 °C under en 5% CC>2-atmosfære. Nitritt akkumulert i kulturmediet, ble bestemt som følger: tilsett 15 ul 2,3-diaminonaftalen (10 ug/ml i 0,75 M HC1) til hver brønn og inkuber i 10 minutter ved romtemperatur. Tilsett 15 ul 1 N NaOH og mål fluorescensemisjonen ved 405 nm under anvendelse av en eksitasjonsbølgelengde på 365 nm. Enzym-aktivitet i forsøksbrønner normaliseres til prosent kontroll under anvendelse av de positive og negative kontrollverdier. Signalet for støyforhold er >10 for bestemmelsen.

Når forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble testet i denne bestemmelse, utviste de evne til å inhibere nitrogenoksidproduksjon.

Forskjellige in vivo bestemmelser kan anvendes for å bestemme virksomheten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved behandling av en tilstand resulterende fra en unormalitet i nitrogenoksidproduksjon, slik som artritt. Det etterfølgende er en beskrivelse av en slik utprøvning under anvendelse av rotter: Effekt av forbindelser ifølge oppfinnelsen på adjuvansfremkalt artritt i rotter

Lewis hannrotter ble injisert intradermalt (proksimal kvart del av halen) med 0,1 ml av Mycobacterium butyricum i Freunds ufullstendige adjuvans (10 mg/ml). Enten bærer (surgjort saltvann, 1 ml/kg) eller en forbindelse ifølge oppfinnelsen (3, 10 eller 30 mg/kg) ble administrert subkutant (b.i.d.) ved å starte på dagen etter adjuvansimmunisering, og ble fortsatt inntil slutten av forsøket (N = 10 rotter pr. behandlingsgruppe). Kliniske bedømmelser (se nedenfor) ble målt i alle lemmer tre ganger pr. uke gjennom studien. Rottene ble avlivet 34-35 dager etter immunisering. Ved tidspunktet for avliving ble en radiologisk evaluering (se nedenfor) av bakpotene utført, en blodprøve ble oppsamlet for klinisk blodkjemi og legemiddelnivåer (bare høydosegruppe; 6 eller 12 timer etter sluttdose), et snitt av leveren ble erholdt for måling av potensiell toksisitet, og bakpotene ble konservert for histopatologisk bestemmelse.

Klinisk bedømmelse - hvert lem ble gradert etter følgende skala:

0 ingen tegn på inflammasjon

1 moderat rødhet, første indikasjon på svelling, fleksible ledd. 2 moderat rødhet, moderat svelling, fleksible ledd 3 rødhet, signifikant svelling og distorsjon av poten, leddet begynte å sammensmelte 4 rødhet, stor svelling og distorsjon av poten, leddet fullstendig sammensmeltet

Radiologisk bedømmelse - hver bakpote ble gradert på en skala på 0-3 for hvert av følgende parametre:

mykvevssvelling

brusktap

erosj on

heterotrop ossifikasjon

Når forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble testet i denne utprøvning, utviste de evne til å behandle artritt tilstedeværende i rotter.

Fagmannen vil også erkjenne at utallige utprøvninger med hensyn til aktiviteteten av NOS-isoformer (iNOS, nNOS og eNOS) foreligger, og som kan anvendes for å evaluere den biologiske aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Disse innbefatter bestemmelser av naturlige NOS-isoformer i vev studert ex vivo (Mitchell et al., Br. J. Pharmacol.

(1991), vol. 104, s. 289-291; Szabo et al., Br. J. Pharmacol.

(1993), vol. 108, s. 786-792; Joly et al., Br. J. Pharmacol.

(1995), vol. 115, s. 491-497) så vel som primære cellekulturer og cellelinjer (Forstermann et al., Eur. J. Pharmacol. (1992), vol. 225, s. 161-165; Radmoski et al., Cardiovasc. Res.

(1993), vol. 27, s. 1380-1382; Wang et al., J. Pharmacol. Exp. Ther. (1994), vol. 268, s. 552-557). Fagmannen vil også erkjenne at rekombinante NOS-enzymer kan uttrykkes i heterologe celler ved enten forbigående transfeksjon (Karlsen et al., Diabetes (1995), vol. 44, s. 753-758), stabil transfeksjon (McMillan et al., Proe. Nati. Acad. Sei. (1992), vol.. 89, s. 11141-11145; Sessa et al., J. Biol. Chem. (1995), vol. 270, s. 17641-17644) eller via anvendelse av lytisk virus-transfeksjon (Busconi & Michel, Mol. Pharmacol. (1995), vol. 47, s. 655-659; List et al., Biochem. J. (1996), vol. 315, s. 57-63) under anvendelse av NOS-cDNA. Heterolog ekspresjon kan oppnås i pattedyrceller (McMillan et al., Proe. Nati. Acad. Sei. (1992), vol. 89, s. 11141-11145), insektceller (Busconi & Michel, Mol. Pharmacol. (1995), vol. 47, s. 655-659; List et al., Biochem. J. (1996), vol. 315, s. 57-63), gjær (Sari et al., Biochemistry (1996), vol. 35, s. 7204-7213) eller bakterier (Roman et al., Proe. Nati. Acad. Sei. (1995), vol. 92, s. 8428-8432; Martasek et al., Biochem. Biophys. Res. Commun. (1996), vol. 219, s. 359-365). Enhver av disse heterologe ekspresjonssystemer kan anvendes for å etablere iNOS-, nNOS- og eNOS-utprøvningssystemer for å evaluere den biologiske aktivitet av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen

Enhver egnet administreringsrute kan anvendes for å tilveiebringe en pasient med en effektiv dose av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Eksempelvis kan orale, rektale, paren-terale (subkutane, intramuskulære, intravenøse), transdermale og lignende administreringsformer anvendes. Doseringsformer innbefatter tabletter, pastiller, dispersjoner, suspensjoner, løsninger, kapsler, plastere og lignende.

De farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelsene ifølge oppfinnelsen som den aktive bestanddel og kan også inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer, og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler. Bærere slik som stivelser, sukkere og mikrokrystallinsk cellulose, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, oppbrytende midler og lignende, er egnet når det gjelder orale, faste preparater (slik som pulvere, kapsler og

tabletter), og orale, faste preparater er foretrukne overfor orale, væskeformige preparater. Metoder for fremstilling av disse er velkjente innen faget.

På grunn av deres enkle administrering representerer

tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doserings-enhetsform, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere anvendes. Om ønsket, kan tabletter belegges ved standard vandige eller ikke-vandige teknikker. I tillegg til de vanlige doseringsformer angitt ovenfor, kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse også administreres med midler for kon-trollert eller forlenget frigivelse og med utleveringsanord-ninger.

Farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse som er egnet for oral administrering, kan presenteres som atskilte enheter slik som kapsler, pastiller eller tabletter, hver inneholdende en på forhånd bestemt mengde av den aktive bestanddel, som et pulver eller granuler, eller som en løsning eller suspensjon i en vandig væske, en ikke-vandig væske, en olje-i-vann-emulsjon eller en vann-i-olje-emulsjon. Slike preparater kan fremstilles ved enhver av de kjente metoder innen farmasien, men alle metoder innbefatter trinn for å bringe den aktive bestanddel i assosiasjon med bæreren som utgjør én eller flere nødvendige bestanddeler. Generelt fremstilles preparatene ved jevn og intim blanding av den aktive bestanddel med væskeformige bærere eller fin-oppdelte, faste bærere eller begge, hvorpå, om nødvendig, produktet formes til den ønskede presentasjon.

Foretrukne utførelsesformer

I de forskjellige aspekter ved oppfinnelsen er visse utførelsesformer foretrukne. En foretrukket gruppe av forbind-eiser av formel (I) og formel (II) er de forbindelser av formel (I) som har formel (Ia), formel (Ib) eller formel (Ic):

En foretrukket undergruppe av denne gruppe av forbindelser er de forbindelser hvori A er -OR<1>,

-C (0) N (R1) R2, eller -N(RX)R<21>; V er N (R4) ; og W er CH .

En foretrukket klasse av forbindelser av denne

undergruppe er de forbindelser hvori A er -C(0)N(R1) R2; q, r og n er 0; R<1> er hydrogen; R<2> er lavere alkyl eller -[Ci-C6]-R<9>; R<4 >er hydrogen eller Ci-C6~alkyl; og R<5> er hydrogen, halogen eller Ci-C6-alkyl.

En foretrukket underklasse av forbindelser av denne klasse av forbindelser er de forbindelser hvori R<9> er fenyl, tolyl, anisyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3-benzodioksol-5-yl, klorfenyl, dimetoksyfenyl eller 2-tienyl.

En annen foretrukket undergruppe av forbindelser av denne gruppe av forbindelser er de forbindelser hvori A er -C (0) N (R1) R2; m er 0; Q er en direkte binding til R<3>; og R<3> er hydrogen.

En foretrukket forbindelse av denne undergruppe er N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-2-[[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl](metyl)amino]acetamid.

En annen foretrukket gruppe av forbindelser av formel (II) er de forbindelser av formel (II) som har formel (Ila), formel (Ilb) eller formel (lic):

En foretrukket undergruppe av forbindelser av denne gruppe av forbindelser hvori <*>t? er valgt fra gruppen bestående av piperidinyl, piperazinyl, pyrrolidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl. En foretrukket klasse av forbindelser av denne undergruppe av forbindelser er de forbindelser hvori er i piperazinyl substituert med R<6>, dvs. forbindelsen av formel (Ild), formel (Ile) eller formel (Hf) :

hvor A, W, R<5>, R6, -R14, R<2C> og n er som definert ovenfor.

En foretrukket underklasse av forbindelser av denne klasse av forbindelser er de forbindelser hvori A er -OR<1>, -CIOlNtR^R<2> eller -NKR1) R21;

W er CH; og

R<6> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert fenyl, eventuelt substituert imidazolyl, aminosulfonyl, mono-Ci-e-alkylaminosulfonyl, di-Ci-e-alkylaminosulfonyl, Ci-6-alkoksykarbonyl, acetyl, -C (0) CH2CH (CH3> 2, -C(0)R8 hvori R8 er C3-10-sykloalkyl eller tetrahydrofuryl eller fenyl substituert med metoksy, - [C2-C6-alkyl]-R10, hvori R<10> er metoksy.

Av denne underklasse av forbindelser er foretrukne forbindelser de forbindelser hvori

A er -C (0) N (R1) R2;

R<1> er hydrogen;

R<2> er Ci-e-alkyl, - [Ci-C6-alkyl] -R9;

R<6> er hydrogen, acetyl, t-butoksykarbonyl,

metoksykarbonyl, metyl;

R<5> er hydrogen, halogen; og

n er 0 eller 1.

Av denne gruppe av foretrukne forbindelser er mer foretrukne forbindelser de forbindelser hvori

R<2> er -CH2-R<9>;

R<9> er fenyl eller substituert fenyl.

Av denne gruppe av mer foretrukne forbindelser er de mest foretrukne forbindelser de forbindelser hvori R2 er -CH2-R<9>;

R<6> er hydrogen, acetyl eller t-butoksykarbonyl; og

R<9> er fenyl, tolyl, anisyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3-benzodioksol-5-yl, metyltiofenyl, klorfenyl, dimetoksyfenyl eller 2-tienyl.

Av denne gruppe av mest foretrukne forbindelser er foretrukne forbindelser de forbindelser hvori R<5> er klor, R<6> er acetyl og R<9> er p-tolyl, eller de forbindelser hvori R<5> er klor, R<6> er hydrogen og R<9> er p-tolyl, eller de forbindelser hvori R<5> er klor, R<6> er hydrogen og R<9> er 1,4-benzodioksan-6-yl eller 1,3-benzodioksol-5-yl, eller de. forbindelser hvori R<5> er klor, R<6> er t-butoksykarbonyl og R<9> er 1,4-benzodioksan-6-yl eller 1,3-benzodioksol-5-yl.

Foretrukne forbindelser av denne undergruppe av forbindelser kan velges fra følgende liste: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-4-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-1-(2-metyl-l-oksopropyl)piperazin-2-acetamid;

N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-4-(metoksykarbonyl)piperazin-2-acetamid;

N-[(1,4-benzodioksan-6-yl)metyl]-1-[2-(lH-triazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-4-[(dimetyletoksy)karbonyl]piperazin-2-acetamid;

N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-metoksypyrimidin-4-yl]-1-(metoksykarbonyl)piperazin-2-acetamid;

1-(acetyl)-N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[6-klor-2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperazin-2-acetamid;

1- [6-klor-2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(4-metoksy-3-klorfenyl)metyl]-4- (metylsulfonyl)piperazin-2-acetamid; og

1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(pyridin-3-yl)metyl]-4-(tetrahydro-3-furanoyl)piperazin-2-karboksamid .

En annen foretrukket klasse av forbindelser av denne undergruppe av forbindelser er de forbindelser hvori C^) er

I

eventuelt substituert piperidinyl, dvs. forbindelsen av formel (Hg), formel (Uh) eller formel (Ili):

hvor A, W, R5, R14, R2<0> og n er som definert ovenfor.

En foretrukket underklasse av forbindelser av denne klasse av forbindelser er de forbindelser hvori A er -OR<1>,

-C(0)N(R1)R2, eller -N (R1) R21; og W er CH.

Foretrukne forbindelser av denne underklasse av forbindelser er de forbindelser hvori

A er -C (0) N (R1) R2;

R<1> er hydrogen;

R<2> er Ci-e-alkyl eller - [Ci-C6-alkyl] -R9;

R<5> er hydrogen, halogen, alkyl; og

n er 0 eller 1.

Mer foretrukne forbindelser av disse foretrukne forbindelser er de forbindelser hvori R<2> er Ci-C6-alkyl eller - CH2-R9 og R<9> er 4-metoksyfenyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3-benzodioksol-5-yl eller 3,4-dimetoksyfenyl.

Foretrukne forbindelser av denne undergruppe av forbindelser kan velges fra følgende liste: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin;

1-[2-(IH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(3-metoksyfenyl)metyl]piperidin-2-acetamid;

1-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metyletylpyrimidin-4-yl]-N-[2-(morfolin-4-yl)etyl]piperidin-2-acetamid;

1-[2-(IH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-N-(1-metylheksyl)piperidin-2-acetamid;

N-[(4-klorfenyl)metyl]-1-[2,6-bis(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-acetamid;

1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]piperidin-2-acetamid og

N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[2-(IH-imidazol-l-yl)-6-metoksypyrimidin-4-yl]piperidin-2-acetamid.

En annen foretrukket klasse av forbindelser av denne undergruppe av forbindelser er de forbindelser hvori er

I

eventuelt substituert pyrrolidinyl, dvs. forbindelsen med formel (Ilj), formel (Ilk) eller formel (lim):

hvor A, W, R5, R14, R2<0> og n er som definert ovenfor.

-C (0) N (R1) R2, eller -N (R1) R21; og W er CH .

Foretrukne forbindelser av denne underklasse av forbindelser er de forbindelser hvori A er -C(0)N(R1) R2; R<1> er hydrogen; R<2> er Ci-C6-alkyl eller - [Ci-C6-alkyl]-R9; R5 er hydrogen, halogen, alkyl; og n er 0 eller 1. Mer foretrukne forbindelser av de foretrukne forbindelser er de forbindelser som har R-konfigurasjon ved C-2 av pyrrolidinylringen.

Foretrukne forbindelser av denne undergruppe av forbindelser kan velges fra følgende liste: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid.

N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-etylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid;

N-[(3,4-dimetoksyfenyl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-acetamid;

N-[(4-metoksyfenyl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid og

N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl )-6-etylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-acetamid.

Ytterligere foretrukne forbindelser av gruppen av forbindelser som definert ovenfor, kan være valgt fra følgende liste: 4-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]morfolin-2-karboksamid;

4-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-N-[(4-metoksyfenyl)etyl]tiomorfolin-2-acetamid;

N-[(3,4-dimetoksyfenyl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]azetidin-2-karboksamid og

4-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(1,4-benzodioksan-6-yl)etyl]morfolin-2-karboksamid.

En annen foretrukket gruppe av forbindelser av formel (I) eller formel (II) er de forbindelser hvori hver X, Y eller Z er C(R<19>), og hver U er C(R<5>).

En annen foretrukket gruppe av forbindelser av formel (I) eller formel (II) er de forbindelser hvori hver X, Y eller Z er N, og hver U er C(R<5>).

En annen foretrukket gruppe av forbindelser av formel (I) eller formel (II) er de forbindelser hvori hver X er N, hver Z eller Y er C(R<19>), og hver U er N.

En annen foretrukket gruppe av forbindelser av formel (I) eller formel (II) er de forbindelser hvori i hver.formel, én av X, Y og Z er N og de andre er C(R<19>), og U er C(R<5>).

Fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan syntetiseres ved to generelle metoder, hvor den ene (fast fase) kan betraktes som en variant av den andre (løsningsfase). Den generiske løsningsfasesyntese er vist i det etterfølgende reaksjonsskjerna 1 som for illustrasjonsformål, illustrerer syntesen av en forbindelse av formel (I) hvori A er

-C(0)N(R1) R2. Det skal forstås at andre forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på lignende måte. I det etterfølgende reaksjonsskjerna 1 er PG en egnet, beskyttende gruppe; m, n, q, r, Q, U, W, X, Y og Z er som beskrevet ovenfor i Sammendrag av oppfinnelsen; V er N(R4), S eller 0 (hvori R4 er som beskrevet i Sammendrag av oppfinnelsen); og R<1>, R<2>, R3, R12, R13, R14, R15, R17 og R<20> er som beskrevet ovenfor i Sammendrag av oppfinnelsen:

Generelt fremstilles forbindelsene av formel (I) ved først tilsetning av én ekvivalent av en forbindelse av formel (XI) i én porsjon til en løsning av én ekvivalent av en forbindelse av formel (XII) som har minst to substituenter som er fortrengbare av en nukleofil og 1,1 ekvivalenter av en tri-alkylaminbase (slik som trietylamin) i et polart, ikke-protisk løsningsmiddel slik som THF eller metylenklorid, for å gi forbindelsen av formel (XIII). Etter fullførelse av reaksjonen renses blandingen ved konvensjonelle metoder.

Forbindelsene av formel (XIVcc) syntetiseres ved metoder velkjente innen aminosyre- og peptidsyntesefaget fra den egnede forbindelse av formel (XlVaa) hvori PG er en standard beskyttende gruppe for V-substituenten. Forbindelser av formel (XlVaa) er kommersielt tilgjengelige, vanligvis i beskyttet form, eller syntetiseres lett ved prosedyrer velkjente innen faget. Foretrukne, beskyttende grupper er Boe (t-butoksykarbonyl) og Fmoc (fluorenylmetoksy-karbonyl), selv om andre, slik som CBZ (benzyloksykarbonyl) og Troe (triklor-etoksykarbonyl) kan anvendes for bestemte omstendigheter. Sidekjedefunksjonaliteter kan beskyttes, som velkjent innen peptidfaget, med Trt (trifenylmetyl), tBu (t-butyl), Acm (acetamidometyl), etc. De beskyttede forbindelser av formel (XlVaa) omsettes med det egnede amin for å gi forbindelsene av formel (XlVbb) og avbeskyttes for å gi forbindelsen av formel (XIVcc), igjen ved metoder velkjente innen peptidfaget.

Én ekvivalent av forbindelsen av formel (XIVcc) tilsettes til en løsning av én ekvivalent av forbindelsen av formel (XIII) og én ekvivalent av base i et polart, aprotisk løsningsmiddel slik som THF. Reaksjonsblandingen oppvarmes til en temperatur ved hvilken reaksjonen forløper rent til full-førelse på mindre enn 16 timer. Etter fullførelse av reaksjonen renses forbindelsen av formel (I) og karakteriseres ved konvensjonelle metoder.

Forbindelser av formel (I) som har såkalt "revers amid", dvs. hvor A er -N(R1) C (0) R2, kan fremstilles fra den egnede syre av formel (XlVaa) ved Hofmann-omleiring av syren til et amin, etterfulgt av acylering med en egnet syre under de ovenfor beskrevne betingelser. I mange tilfeller kan det

ønskede diamin erholdes kommersielt.

Forbindelsene av formel (I) hvori A er urea, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (I) hvori A er -N(R<1>)R<21> (hvori R<1> er hydrogen og R<21> er hydrogen, alkyl, aryl eller aralkyl) med et isocyanat. På lignende måte kan forbindelser av formel (I) hvori A er et karbamat, fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (I)

(hvori A er -N(R<1>)R<21> hvor R<1> er hydrogen og R<21> er hydrogen, alkyl, aryl eller aralkyl) med et alkylklorformiat eller ved Curtius-omleiring av karboksylsyreazidet av forbindelsen av formel (XlVaa) i nærvær av den egnede alkohol.

En spesifikk utførelsesform av den generiske syntese av en forbindelse ifølge oppfinnelsen er vist nedenfor i reaksjonsskjema 2 som anvendt på et 6-klor-2-(1-imidazolyl)-4-pyrimidinamin som inkorporerer residuet av D-p-tienylalanin-piperonylamid:

Én ekvivalent isobutylklorformiat tilsettes til en løsning av N-Boc-D-p-tienylalanin og én ekvivalent av en base slik som N-metylmorfolin i THF. Etter to minutter tilsettes én ekvivalent piperonylamin, og blandingen tillates å oppvarmes til romtemperatur. Etter 30 minutter føres reaksjonsblandingen gjennom et sjikt av "Celite", og alle flyktige bestanddeler fjernes under redusert trykk under dannelse av N-Boc-D-p-tienylalaninpiperonylamid.

N-Boc-D-p-tienylalaninpiperonylamidet i metanol behandles med acetylklorid. Etter 45 minutter fjernes alle flyktige bestanddeler under redusert trykk for å gi D-p-tienylalaninpiperonylamidhydroklorid.

Én ekvivalent imidazol tilsettes i én porsjon til en løsning av én ekvivalent triklorpyrimidin og 1,5 ekvivalenter trietylamin i THF. Etter at reaksjonen er fullført, helles reaksjonsblandingen over i mettet, vandig ammoniumklorid og ekstraheres tre ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag vaskes med saltvann og tørkes. Reaksjonsblandingen filtreres, og alle flyktige bestanddeler fjernes under redusert trykk. Produktet, 2-imidazolyl-4,6-diklorpyrimidin (forbindelsen av formel (Villa)) isoleres ved flashkromatografi (20% etylacetat i heksan) som et gråhvitt, fast materiale.

To ekvivalenter av D-p-tienylalaninpiperonylamid-hydroklorid tilsettes til en løsning av én ekvivalent 2-imidazolyl-4,6-diklorpyrimidin (forbindelsen av formel Villa)) og tre ekvivalenter av Hunigs base (diisopropyletylamin) i THF. Etter at reaksjonen er fullført', fjernes alle flyktige bestanddeler, og produktet (forbindelsen av formel (Iaa)) isoleres.

Et spesifikt eksempel på syntesen som anvendt på sarkosinpiperonylamidhydroklorid, er tilveiebrakt: Isobutylklorformiat (226 ul, 1,73 mmol) ble tilsatt til en løsning av N-Boc-sarkosin (1,73 mmol) og N-metylmorfolin (192 ul, 1,73 mmol) i THF. Etter to minutter ble piperonylamin (216 ml, 1,73 mmol) tilsatt, og blandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen ført gjennom et sjikt av "Celite", og alle flyktige bestanddeler ble fjernet under redusert trykk under dannelse av N-Boc-sarkosinpiperonylamid (531 mg, 95%) som et hvitt, fast materiale. <1>H NMR: (CDC13) 8 2,41 (s, 3H) , 3,28 (s, 2H), 4,39 (d, 2H) , 5,95 (s, 2H), 6,80 (m, 3H), 7,43 (bs, 1H), 9,04 (bs, 1H).

N-Boc-sarkosinpiperonylamid (500 mg, 1,54 mmol) i

10 ml metanol ble behandlet med 1 ml acetylklorid. Etter

45 minutter ble alle flyktige bestanddeler fjernet under redusert trykk under dannelse av sarkosinpiperonylamidhydroklorid (395 mg, kvantitativt) som et klebrig, fast materiale.

Imidazol (9,5 g, 140 mmol) ble tilsatt i én porsjon til en løsning av triklorpyrimidin (24,7 g, 135 mmol) og trietylamin (30 ml, 216 mmol) i 500 ml THF. Etter 16 timer ble reaksjonsblandingen helt over i mettet, vandig ammoniumklorid og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med saltvann og tørket over MgS04. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og alle flyktige bestanddeler ble fjernet under redusert trykk. 2-imidazolyl-4,6-diklorpyrimidin (forbindelsen av formel (Villa)) (9,61 g, 33%) ble isolert ved flashkromatografi (20% etylacetat i heksan) som et gråhvitt, fast materiale. <1>H NMR: (CDC13) 5 7,13 (s, 1H), 7,25 (s, 1H), 7,76 (s, 1H), 8,50 (s, 1H).

Sarkosinpiperonylamidhydroklorid (50 mg, 0,19 mmol) ble tilsatt til en løsning av 2-imidazolyl-4,6-diklorpyrimidin (Villa) (20 mg, 0,093 mmol) og Hunigs base (50 ul, 0,29 mmol) i 1 ml THF. Etter 16 timer ble alle flyktige bestanddeler fjernet, og produktet ble isolert som et voksaktig, fast materiale (29 mg, 78%). <X>H NMR (CDC13) 5 3,2 (s, 3H), 4,25 (s, 2H), 4,38 (s, 2H), 5,88 (s, 2H), 6,30 (bs, 1H), 6,42 (bs, 2H), 6,65 (m, 3H), 7,05 (s, 1H), 8,40 (s, 1H).

Et annet spesifikt eksempel på syntesen av en forbindelse av formel (XIc) er tilveiebrakt: Boc-pyrrolidin (3,0 g, 17,5 mmol) ble oppløst i 35 ml eter og tetrametyletylendiamin (TMEDA) (2,03 g, 17,5 mmol), avkjølt til -78 °C og s-butyllitium (1,3 M, 13,5 ml, 18 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble allylbromid tilsatt i 5 ml eter. Etter oppvarming til romtemperatur ble reaksjonen stanset med vann, og det organiske lag ble fraskilt. Det organiske lag ble vasket med 1 M løsning av NaH2P04 og vann og ble deretter tørket over MgS04. Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble renset ved kromatografi på silikagel (heksan/etylacetat (9:1) under dannelse av olefinet (0,50 g, 14%, XH NMR (CDC13) 5 5, 65-5, 85 (m, 1H) , 5,00-5,20 (m, 2H) , 3,70-3,90 (m, 1H), 3,20-3,45 (m, 2H), 2,35-2,60 (m, 1H), 2,00-2,20 (m, 1H), 1,60-2,00 (m, 4H), 1,45 (s, 9H)). Olefinet 500 mg, 2,37 mmol), 5-brom-l,3-benzodioksolan (476 mg,

2,37 mmol), trietylamin (478 mg, 4,74 mmol), tri-o-tolylfosfin (96 mg, 0,31 mmol) og Pd(OAc)2 (26 mg, 0,12 mmol) ble oppløst i CH3CN og kokt under tilbakeløpskjøling over natten under argon. Ytterligere 1 ekvivalent (47-6 mg) av bromidet og Pd(OAc)2 (52 mg, 0,24 mmol) ble tilsatt, og tilbakeløpskok-ningen ble fortsatt i 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og løsningsmidlet ble fordampet. Residuet ble tatt opp i eter og vasket suksessivt med vann, 1 M NaH2P04, vann og saltvann. Etter tørking ble løsningsmidlet fjernet, og produktet ble renset ved kromatografi (silikagel, heksan:etylacetat, 4:1) under dannelse av 152 mg (19%) av det Boc-beskyttede [(1,3-benzodioks-5-yl)prop-2-enyl]pyrrolidin (<1>H NMR (CDCI3) 5 6,90 (s, 1H) , 6,70-6, 80 (m, 2H) , 6,35 (d, 1H) , 3, 80-3, 95 (m, 1H), 3,25-3, 50 (m, 2H), 2, 45-2, 70 (m, 1H) , 2,20-2,35 (M, 1H), 1,70-2,00 (M, 4H), 1,45 (s, 9H)). Boc-gruppen ble fjernet under standardbetingelser.

En annen spesifikk utførelsesform av den generiske syntese som anvendt på en forbindelse ifølge oppfinnelsen, er angitt i det etterfølgende: Til 3 ml butylalkohol ble det tilsatt 2-fluor-4-klorpurin (41 mg, 0,24 mmol), N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)-metyl]piperidin-2-acetamid (66 mg, 0,24 mmol) og Hunigs base (diisopropyletylamin) (0,042 ml, 0,24 mmol). Etter omrøring ved 90 °C i 6 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat. Det organiske materiale ble vasket med mettet NH4Cl og saltvann, ble tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi av residuet (CH2Cl2/MeOH, 10/1) ga 42 mg av fluorpurinet. Fluorpurinet (18,9 mg, 0,046 mmol) ble oppløst i DMSO og ble omsatt med TMS-imidazol (0,10 g, 0,66 mmol) og CsF (61 mg, 0,40 mmol). Etter omrøring ved 130 °C i 72 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat og vasket med mettet NH4C1 og saltvann. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 12 mg N-[ (1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)purin-6-y1]piperidin-2-acetamid.

Et annet spesifikt eksempel på syntesen er tilveiebrakt :

Til 10 ml THF ble det tilsatt cyanursyreklorid

(158 mg, 0,85 mmol), N-[ (1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-piperidin-2-acetamid (47 mg, 0,17 mmol) og imidazol (58 mg, 0,85 mmol). Etter omrøring i 12 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat. Det organiske materiale ble vasket med mettet NH4C1 og saltvann, ble tørket (MgS04) , og løs-ningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi av residuet (heksan/etylacetat, 4/1) ga 60 mg av diklortriazinet. Diklortriazinet (20 mg, 0,047 mmol) ble oppløst i THF og omsatt med TMS-imidazol (0,009 ml, 0,06 mmol) og CsF (11 mg, 0,07 mmol) ved 0 °C. Etter oppvarming til romtemperatur og omrøring i 4 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat og vasket med mettet NH4C1, vann og saltvann. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (etylacetat/heksan/MeOH, 4/4/1) under dannelse av 6,5 mg N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[3-klor-5-(lH-imidazol-l-yl)triazin-2-yl]piperidin-2-acetamid.

Et annet spesifikt eksempel på syntesen er tilveiebrakt:

Til en løsning av indol-5-karboksylsyre (0,50 g,

3,1 mmol) i 25 ml MeOH ble det tilsatt trimetylsilyldiazometan inntil ingen gassutvikling ble observert. Løsningen ble konsentrert, oppløst i CH2C12 og vasket med mettet NaHC03 og saltvann. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , og løsnings-midlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 0,54 g av

esteren (<X>H NMR (CDC13) 5 3, 95 (s, 3H) , 6,63 (s, 1H), 7,25 (m, 1H) , 7,40 (d, 1H), 7,95 (d, 1H), 8,25-8,4 (br s, 1H), 8,45 (s, 1H)). Esteren (100 mg, 0,58 mmol) ble oppløst i 10 ml DMF, og 4-klor-2-imidazol-l-ylpyrimidin (113 mg, 0,63 mmol) ble tilsatt. Etter oppvarming til 60 °C i 18 timer ble løsningsmidlet

fjernet i vakuum, residuet ble oppløst i CH2CI2 og vasket med mettet NaHC03 og saltvann. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 68 mg (37%) av pyrimidinet (<X>H NMR (CDC13) 6 3, 95 (s, 3H) , 6,90 (s, 1H), 7,25 (m, 2H), 7,80 (m, 1H), 7,95 (s, 1H), 8,10 (d, 1H), 8,4 (s, 1H), 8,50 (d, 1H), 8,70 (m, 2H)). Pyrimidinet ble oppløst i THF/vann (1/1), og LiOH (6 mg, 0,21 mmol) ble tilsatt. Etter oppvarming til 60 °C i 3 timer ble løsnings-midlet fjernet i vakuum og surgjort med metanolisk HC1. Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, ble oppløst i DMF og behandlet med HATU (42 mg, 0,11 mmol), DIEA (37 mg, 0,21 mmol) og piperonylamin (26 ml, 0,21 mmol). Etter omrøring i 18 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, residuet ble oppløst i CH2C12 og vasket med mettet NaHCC>3 og saltvann. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 2 mg (4%) av N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(1H-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]indol-6-karboksamid; <1>H NMR (CDCI3) 8 3,75 (s, 2H), 5,95 (s, 2H), 6,80-6,90 (m, 2H), 7,05-7,15 (m, 2H), 7,25 (m, 2H), 7,75-7,85 (m, 2H), 8,00 (s, 2H), 8,50-8,60 (m, 2H), 8,70-8,80 (m, 1H); MS: (439,2 M+H)<+>.

En annen spesifikk utførelsesform av den generiske syntese som anvendt på en forbindelse ifølge oppfinnelsen, er N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyri-midin-4-yl]pyrrol-2-karboksamid [MS: (403,2 M+H)<+>] som ble fremstilt på lignende måte som beskrevet ovenfor for N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]indol-6-karboksamid.

Det etterfølgende reaksjonsskjerna 3 viser en metode for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen hvor U er CR<5> (hvor R<5> er hydrogen) , og X, Y og Z er CR<19> (hvor R<19> er hydrogen):

Den ovenfor angitte syntese kan utføres som følger: Til 20 ml benzen ble det tilsatt 1-(3-aminofenyl)imidazol

(755 mg, 4,7 mmol), 7-klor-3-oksoheptansyreetylester (982 mg, 4,7 mmol), Na2HP04 (667 mg, 4,7 mmol), I2 (60 mg, 0,23 mmol) og 500 mg 4 Å molekylsiler. Etter tilbakeløpskokning i 6 timer ble ytterligere 60 mg I2 tilsatt. Etter omrøring i 16 timer ble reaksjonsblandingen filtrert, løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 98/2) under dannelse av 120 mg (8%) av 1-[3-(lH-imidazol-l-yl)-fenyl]piperidin-2-akrylsyreetylester (<X>H NMR (CDC13) 5 7,85 (s, 1H), 7,05-7,50 (m, 6H), 4,80 (s, 1H), 4,15 (q, 2H), 3,45 (t, 2H), 2,4 (t, 2H), 1,5-1,8 (m, 6H, 1,30 (t, 3H)). Denne ester (120 mg, 0,38 mmol) ble oppløst i 20 ml MeOH og ble omsatt med 60 mg 10% Pd/C og 1 atm H2. Etter omsetning i 60 timer ble reaksjonsblandingen filtrert, løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (etylacetat/heksan, 1/1) under dannelse av 24 mg 1-[3-(lH-imidazol-l-yl)fenyl]-piperidin-2-eddiksyreetylester (forbindelse av formel (XV)). Denne ester (24 mg, 0,076 mmol) ble oppløst i 5% metanolisk NaOH. Etter omrøring i 16 timer ble reaksjonsblandingen surgjort med metanolisk HC1, løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble oppløst i DMF. 1 ekvivalent piperonylamin, 2 ekvivalenter Htinigs base og 1 ekvivalent HATU ble tilsatt. Etter fullførelse av reaksjonen ble reaksjonsblandingen fordelt mellom vann og etylacetat. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med vann og tørket. Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (etylacetat/MeOH, 98/2) under dannelse av 6 mg av forbindelsen av formel (Ibb), N-[ (1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[3-(1H-imidazol-l-yl)fenyl]piperidin-2-acetamid: <1>ti NMR (CDC13) 5 7,80 (s, 1H), 7,10-7,30 (m, 4H), 6,50-6,70 (m, 5H), 5,90 (s, 2H), 4,20-4,35 (m, 2H), 3,85 (br s, 1H), 3,50 (t, 2H), 2,95 (d, 1H), 2,35-2,55 (m, 2H), 1,4-1,9 (m, 6H); MS: (419 M+H)<+>.

Det etterfølgende reaksjonsskjema 4 viser en metode for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori A er -OR<1>: Den ovenfor angitte syntese kan utføres som følger: Til 100 ml DMF ble det tilsatt 4-klor-2-imidazol-l-ylpyrimidin (0,50 g, 2,77 mmol), 2-piperidinetanol (0,359 g, 2,77 mmol) og Hiinigs base (0, 536 g, 4,15 mmol). Etter oppvarming til 80 °C i 5 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 349 mg (46%) l-[(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanol (forbindelsen av formel (XVI)), (<X>H NMR (CDC13) 5 8,54 (s, 2H), 8,11 (d, 1H) , 7,82 (t, 1H) , 7,11 (d, 1H) , 6,44 (d, 1H) , 3,60 (m, 2H), 3,03 (m, 1H), 1,77 (m) ; MS: 274 (M+H)<+>). Til en løsning av 1-[(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanol (25 mg, 0,092 mmol) oppløst i 5 ml DMF, ble det tilsatt NaH (60% dispersjon i olje, 5,5 mg, 0,14 mmol) etterfulgt av piperonylklorid (17 mg, 0,10 mmol) og t-butylammoniumklorid. Etter omrøring i 16 timer ved 80 °C ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble fordelt mellom mettet NH4C1 og CH2C12. Det organiske lag ble fraskilt, tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 13 mg (35%) 4-[2-[[(1,3-benzodioksol-5-yl)metoksy]etyl]piperidin-l-yl]-2-(1H-imidazol-l-yl)pyrimidin (forbindelsen av formel (Icc)); <:>H NMR (CDC13) 8 8,52 (s, 1H), 8,05 (d, 1H), 7,80 (s, 1H), 7,09 (s, 1H) , 6,73 (m, 3 H) , 6,45 (d, 1H), 5,93 (s, 2H), 4,30 (s, 2H) , 3,45 (m, 2H), 2,95 (m, 1H), 1,55 (m); MS: 408,7 (M+H)<+>.

Forbindelser av formel (XVI) kan anvendes for å fremstille andre forbindelser ifølge oppfinnelsen som vist nedenfor i reaksjonsskjema 5, hvor R<lb> er hydrogen eller -CH3, Ms er mesyl og Ac er acetyl:

Den ovenfor angitte syntese kan utføres som følger: Til en løsning av 1-[(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]pipéri-din-2-etanol (forbindelsen av formel (XVI)) (236 mg,

0,86 mmol) og metansulfonylklorid (99 mg, 0,87 mmol) oppløst i 20 ml CH2C12, ble tilsatt TEA (87,5 mg, 0,87 mmol). Etter omrøring i 16 timer ved 0 °C ble metansulfonylklorid (99 mg, 0,87 mmol) og TEA (87,5 mg, 0,87 mmol) tilsatt, og løsningen ble oppvarmet til omgivende temperatur. Etter omrøring i 1 time ble løsningen vasket med mettet NH4C1 og saltvann, ble tørket (MgS04) , og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 276 mg (91%) av forbindelsen av formel (XVII) (<1>H NMR (CDCI3) 5 8,72 (s, 1H), 8,15 (d, 1H), 7,89 (s, 1H), 7,18 (s, 1H), 6,46 (d, 1H), 4,24 (m, 3H), 2,95 (s, 3H), 2,18 (m, 6H), 1,76 (m). MS: 352,5 (M+H)<+>). En løsning av forbindelsen av formel (XVII) (100 mg, 28 mmol) og en forbindelse av formel (XVIII) (429 mg, 2,84 mmol) oppløst i 7,5 ml CH2C12, ble omrørt 1 16 timer, hvorpå 7,5 ml DMF ble tilsatt. Etter omrøring i

2 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble fordelt mellom mettet NH4C1 og CH2CI2. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med saltvann, tørket (MgS04) , og løsnings-midlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 6,6 mg (21%) N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin (forbindelsen av formel (lee)): <1>H NMR (CDCI3) 5 8,50 (s, 1H), 8,08 (d, 1H), 7,77 (s, 1H), 7,08 (s, 1H), 6,66 (m, 3H), 6,43 (d, 1H), 5,91 (s, 2H) , 3,60 (d, 2H) , 3,00 (m, 1H), 2,57 (m, 2H), 2,02 (m, 1H), 1,65 (m); MS: 407,8

(M+H)<+>.

Til 3 ml THF ble det tilsatt N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(IH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin (8 mg, 0,03 mmol), Hiinigs base (8 mg, 0,06 mmol) og eddiksyreanhydrid (4 mg, 0,04 mmol). Etter omrøring i 16 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 8 mg (60%) N-acetyl-N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin (forbindelsen av formel (Igg)): *H NMR (CDC13) 6 8 , 48 (s, 1H) , 8,08 (d, 1H) , 7,76 (s, 1H) , 7,09 (s, 1H), 6,66 (m, 3H), 6,33 (m, 1H), 5,94 (s, 1H), 5.91 (s, 1H), 4,43 (m, 3H), 3,40 (m, 2H), 2,11 (d, 3H) , 1,14 (m); MS: 450,0 (M+H)<+.>

Til 3 ral THF ble det alternativt tilsatt N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin (8 mg, 0,03 mol), Hunigs base (8 mg, 0,06 mol) og metansulfonylklorid (4,5 mg, 0,04 mmol). Etter omrøring i 16 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (CH2Cl2/MeOH, 19/1) under dannelse av 7 mg (51%) N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(1H-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-(metylsulfonyl)piperidin-2-etanamin (forbindelsen av formel (Iff)); <1>H NMR (CDC13) 6 8,10 (s, 1H), 7,78 (d, 1H), 7,13 (s, 1H), 6,82 (s, 1H), 6,72 (s, 2H), 6,30 (d, 1H), 5,94 (s, 2H), 4,23 (m, 3H), 3,20 (m, 2H) , 2,80 (s, 3H), 1,14 (m); MS: 485,7 (M+H)<+>.

Til 5 ml DMF ble det tilsatt forbindelsen av formel (XVII) (50 mg, 0,14 mmol), Hunigs base (28 mg, 0,21 mmol) og N-metylpiperonylamin (28 mg, 0,17 mmol). Etter omrøring ved

80 °C i 16 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble fordelt mellom mettet NH4C1 og CH2C12. Det organiske lag ble fraskilt, ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble fraskilt, ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) , løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (etylacetat/MeOH, 19/1) under dannelse av 7 mg (12%) av N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-metylpiperidin-2-etanamin (forbindelsen av formel (Idd)); XH NMR (CDC13) 5 8,53 (s, 1H), 8,07 (d, 1H), 7,80 (s, 1H) , 7,10 (s, 1H), 6,78 (s, 1H), 6,69 (m, 2H), 6,43 (d, 1H), 5.92 (s, 2H), 3,40 (m, 2H), 2,97 (m, 1H), 1,80 (m); MS: 422,0

(M+H)<+>.

Reaksjonsskjema 6 viser en annen metode for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori V er C (R4) H:

Den ovenfor angitte syntese kan utføres som følger: Til en løsning av LDA (1,28 g, 12 mmol) i 30 ml THF ved -78 °C ble det tilsatt 2,4-diklor-6-metylpyrimidih (1,96 g, 12 mmol)

i 15 ml THF. Etter omrøring i 15 minutter ble 3,3-dimetylallylbromid (1,79 g, 12 mmol) i 5 ml THF dråpevis tilsatt. Etter at reaksjonsblandingen var oppvarmet til omgivende temperatur ble vann og etylacetat tilsatt. Det organiske lag ble fraskilt, løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert (etylacetat/heksan, 1/19) under dannelse av 2,06 g (74%) av 2,4-diklor-6-(4-metyl-3-pentenyl)pyrimidin

(<X>H NMR (CDC13) 6 7,15 (s, 1H) , 5,10 (t, 1H) , 2,80 (t, 2H) , 2,45 (m, 2H), 1,70 (s, 3H), 1,55 (s, 3H)). Til en løsning av NaIC>4 (17 g, 81 mmol) og KMn04 (251 mg, 1,59 mmol) i vann ble det tilsatt K2C03 (1, 29 g, 9,38 mmol) og 2,4-diklor-6-(4-metyl-3-pentenyl)pyrimidin (2,06 g, 8,9 mmol) i t-butanol. Etter omrøring i 16 timer ble reaksjonsblandingen surgjort til pH 3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble ekstrahert med vandig NaHC03. Det vandige lag ble surgjort til pH 3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket, og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 980 mg 3-(2 , 4-diklorpyrimidin-6-yl)propionsyre (forbindelsen av formel (XIX)), <1>H NMR (CDCI3) 5 7,30 (s, 1H), 3,05 (t, 2H), 2,90 (t, 2H). Syren ble koblet til piperonylamin under standardbetingelser med isobutylklorformiat og N-metylmorfolin under dannelse av forbindelsen av formel (XX). Imidazol ble tilsatt under standardbetingelser (1-trimetylsilylimidazol og CsF i DMF ved 60 °C) under dannelse av N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-6-klor-2- (1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-propionamid (forbindelsen av formel (Ihh)); MS: 386 (M+H)<+>.

Den generiske fastfase-syntese kan oppfattes som den generiske syntese ifølge reaksjonsskjerna 1 hvori R<1> er blitt erstattet med en spaltbar binding til en derivatisert polymer-harpiks. Ved slutten av synteseskjemaet spaltes harpiksen, og R<1> blir hydrogen. Fastfase-synteseskjemaet er illustrert i reaksjonsskjerna 7 som anvendt på det spesifikke eksempel, som før, av et piperonylamid, men i dette tilfelle er aminosyren piperazin-2-eddiksyre:

I fastfase-syntesen er gruppen som skal bli R<1>, bundet til harpiksen via en spaltbar binding, slik som 2-nitrobenzylresten, som kan spaltes fotolytisk. I det viste

eksempel er piperonylamin (se ovenfor) blitt beskyttet med Boe og omsatt med 4-(brommetyl)-3-nitrobenzosyre for å gi den Boc-beskyttede forbindelse av formel (XXI) som deretter bindes til et fritt amin av den lysinderivatiserte, aminofunksjonal-iserte, syntetiske bærer. I dette tilfelle suspenderes et polyetylenglykolpodet, tverrbundet polystyren, 1% DVB-tverrbundet polystyren eller tverrbundet polydimetylakrylamid i et polart, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid, DMF eller THF. Et overskudd av det egnede, beskyttede linker-synton tilsettes til den suspenderte bærer, etterfulgt av et koblingsreagens som diisopropylkarbodiimid (DIC), disyklo-heksylkarbodiimid (DCC), bis(2-okso-3-oksazolidinyl)fosfin-syreklorid (BOP) eller 0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-1,1,3,3-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HATU) og eventuelt en acyleringskatalysator slik som dimetylaminopyridin (DMAP) eller hydroksybenzotriazol (HOBT). Blandingen omrøres ved omgivende temperatur i 1 til 24 timer inntil reaksjonen er fullført som bedømt ved en ninhydrintest. Harpiksen vaskes med et egnet løsningsmiddel eller løsningsmidler flere ganger for å fjerne overskudd av reagenser og biprodukter under dannelse av harpiksforbindelsen av formel (XXII).

Harpiksforbindelsen av formel (XXII) avbeskyttes for å frigi forbindelsen av formel (XXIII) som deretter suspenderes i et polart, aprotisk løsningsmiddel slik som metylenklorid eller DMF. Et overskudd av en egnet, beskyttet forbindelse av formel (XXIV) tilsettes, etterfulgt av et koblingsmiddel slik som HATU, BOP eller DIC, med eventuell tilsetning av en acyleringskatalysator slik som DMAP eller HOBT. Alternativt kan et overskudd av en aktivert form av forbindelsen av formel (XXIV), slik som det symmetriske anhydrid eller acylfluorid tilsettes til harpiksen. Blandingen ristes i 1 til 24 timer ved omgivende temperatur og vaskes deretter flere ganger med et egnet løsningsmiddel eller løsningsmidler for å fjerne overskudd av reagenser og biprodukter for å gi harpiksforbindelsen av formel (XXV).

Harpiksforbindelsen av formel (XXV) avbeskyttes for

å frigi forbindelsen av formel (XXVI) som deretter suspenderes i et polart, aprotisk løsningsmiddel slik som DMF eller THF. Et overskudd av den egnede forbindelse av formel (VHIb) tilsettes, etterfulgt av et overskudd av en base slik som trietylamin eller diisopropyletylamin. Blandingen omrøres og oppvarmes til 50-100 °C i 1 til 24 timer, avkjøles deretter og vaskes flere ganger med et egnet løsningsmiddel for å fjerne overskudd av reagenser og biprodukter for å gi harpiksforbindelsen av formel (IXaa). Harpiksforbindelsen av formel (IXaa) behandles eventuelt for å frigi beskyttet funksjonalitet inkorporert som en del av et synton for å gi forbindelsen av formel (lii) .

For de forbindelser hvori substitusjonsmønsteret av piperazinet er reversert (f.eks. eksemplene 95-102 nedenfor), kan prosedyren i det foregående avsnitt modifiseres noe. Harpiksforbindelse av formel (XXV) avbeskyttes med piperidin for å frigi et amin og oppløses deretter eller suspenderes i et inert løsningsmiddel slik som metylendiklorid. Et overskudd av en egnet, beskyttet syre som vil gi R6, tilsettes, etterfulgt av et koblingsmiddel slik som HATU, BOP eller DIC, med eventuell tilsetning av en acyleringskatalysator slik som DMAP eller HOBT. Alternativt kan et overskudd av en aktivert form av syren slik som det symmetriske anhydrid eller acylfluorid, tilsettes til harpiksen. Blandingen ristes i 1 til 24 timer ved omgivende temperatur og vaskes deretter flere ganger med et egnet løsningsmiddel eller løsningsmidler for å fjerne overskudd av reagenser. Produktet suspenderes i et polart, aprotisk løsningsmiddel slik som DMF eller THF. Et overskudd av den egnede forbindelse av formel (VHIb) tilsettes, etterfulgt av et overskudd av en base slik som trietylamin eller diisopropyletylamin. Blandingen omrøres og oppvarmes til 50-100 °C i 1 til 24 timer, avkjøles deretter og vaskes flere ganger med et egnet løsningsmiddel for å fjerne overskudd av reagenser og biprodukter under dannelse av harpiksforbindelser analoge med harpiksforbindelser av formel (IXaa), men som har pyrimidinet bundet til piperazineddiksyren ved 4-stillingen. Denne harpiksforbindelse analog med harpiksforbind-eisen av formel (IXaa), suspenderes deretter i et protisk løsningsmiddsel slik som metanol eller acetonitril-vann og omrøres og fotolyseres for å spalte produktet fra harpiksen. Filtrering og fordampning av filtratet gir det urene produkt som deretter renses og karakteriseres ved standardteknikker.

I et spesifikt eksempel ble 1,57 g av en amino-funksjonalisert "TentaGel"-harpiks (0,80 mmol) suspendert i 20 ml metylenklorid og ble behandlet med 1,05 g av linkersyre (2,4 mmol), 0,50 ml DIC (3,2 mmol) og 20 mg DMAP (0,16 mmol). Blandingen ble ristet ved romtemperatur i 20 timer og ble deretter vasket med metylenklorid ti ganger for å gi en harpiksforbindelse av formel (XXII). Harpiksforbindelsen av formel (XXII) ble behandlet med 50% trifluoreddiksyre (TFA) i metylenklorid ved romtemperatur i 2 timer og ble deretter vasket med metylenklorid ti ganger, 15% trietylamin i metylenklorid i 10 minutter og igjen med metylenklorid 5 ganger. Den avbeskyttede harpiksforbindelse av formel (XXIII) ble deretter suspendert i 12 ml metylenklorid og ble behandlet med 1,444 g av forbindelsen av formel (XXIV) (3,2 mmol), 1,216 g HATU

(3,2 mmol) og 1,3 ml diisopropyletylamin (7,2 mmol). Blandingen ble ristet i 16 timer ved omgivende temperatur og ble deretter vasket fem ganger for å gi harpiksforbindelse av formel (XXV). Fmoc ble fjernet ved behandling med 30% piperidin i DMF, og 777 mg av den resulterende harpiksbundne forbindelse av formel (XXVI) (0,35 mmol) ble deretter omsatt med 320 mg 2-imidazolyl-4-klorpyrimidin (forbindelsen av formel (VHIb) ) i nærvær av 0,61 ml diisopropyletylamin (3,5 mmol) i 12 ml DMF ved 80 °C i 15 timer og ble deretter avkjølt til romtemperatur og vasket med DMF og metylenklorid for å gi harpiksforbindelsen av formel (IXaa). Sluttproduktet ble spaltet fra harpiksen ved fotolyse i metanol (MeOH) i 17 timer for å gi 54,6 mg produkt, en forbindelse av formel (lii)

(31%). Det urene produkt ble renset ved flashkromatografi (ble eluert med 4:4:1 etylacetat:heksan:MeOH). Det Boc-beskyttede aminprodukt ble behandlet med 3 ml 30% TFA-metylenklorid i 1 time og ble tørket i vakuum for å gi en kvantitativ mengde av produkt.

Piperazineddiksyreforbindelsen av formel (XXIV) anvendt i syntesen ovenfor og mange andre i foreliggende beskrivelse, ble syntetisert som følger: 20 ml (50 mmol) N,N'-dibenzyletylendiamin, 14 ml (100 mmol) Et3N og 250 ml toluen ble kombinert ved 0 °C, og 7 ml (50 mmol) metyl-4-bromkrotonat (7 ml, 50 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble langsomt oppvarmet til romtemperatur, ble omrørt i 24 timer, filtrert og konsentrert i vakuum til et residuum og ble behandlet med 300 ml 10% vandig HC1. Blandingen ble igjen filtrert, og filtratet ble vasket med 2 x 100 ml etylacetat. Filtratet ble gjort basisk med K2C03 og ekstrahert med 3 x 150 ml etylacetat. De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, ble tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum under dannelse av 13,7 g metyl-1,4-dibenzylpiperazin-2-acetat. <*>H NMR (CDC13) 5 2,28-2,50 (m, 4H), 2,5-2,75 (m, 4H), 3,1 (bs, 1H), 3,42 (d, 2H), 3,52 (d, 1H), 3,6 (s, 3H), 3,75 (d, 1H), 7,15-7,35 (m, 1H).

13,7 g (40 mmol) metyl-1,4-dibenzylpiperazin-2-acetat, 150 ml MeOH, 50 ml 1 N HC1 (vandig) og 3 g 10% Pd/C ble kombinert og hydrogenert med H2 (3,5 kg/cm<2>) i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, filtratet ble konsentrert i vakuum for å fjerne mesteparten av MeOH, og residuet ble gjort basisk med K2C03 til pH = 9-10, og 9,8 g (40 mmol) BOC-ON ble langsomt tilsatt ved 0 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time, fikk oppvarmes til romtemperatur, ble omrørt i 2 timer og ekstrahert med 2 x 200 ml etylacetat. De kombinerte ekstrakter ble behandlet med 50 ml 10% HC1 (vandig). Det vandige lag ble vasket med etylacetat, ble gjort basisk med K2C03 og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum under dannelse av 7,89 g metyl-4-Boc-piperazin-2-acetat; <X>H NMR (CDC13) 8 1,4 (s, 9H) , 2,31 (dd, 1H), 2,37 (dd, 1H), 2,55 (b, 1H), 2,69-3,02 (m, 4H), 3,75 (s, 3H), 3,88 (b, 2H).

En porsjon (5,2 g; 20 mmol) av metyl-4-Boc-piperazin-2-acetatproduktet fra det foregående trinn ble kombinert med 60 ml THF og 60 ml 1 N NaOH (vandig) og ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer for å forsåpe metylesteren. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, ble justert til pH 9-10 med 10% HC1 (vandig), og 5,2 g (20 mmol) FMOC-C1 ble tilsatt.

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer

(1 N NaOH (vandig) ble tilsatt for å opprettholde pH = 9-10) i 1 time og ble deretter surgjort med 10% HC1 til pH = 1. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert to ganger, de kombinerte organiske lag ble vasket med saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum under dannelse av 8,56 g av den ønskede 4-Boc-l-Fmoc-piperazin-2-eddiksyre (forbindelsen av formel (XXIV);

<*>H NMR (CDC13) 5 1,4 (s, 9H), 2,5-3,0 (m, 5H), 3,9-4,2 (m, 6H), 4,5 (m, 1H), 7,25 (t, 4H), 7,32 (t, 4H), 7,48 (d, 4H), 7,75

(d, 4H).

I de tilfeller hvori 4-Boc-l-Fmoc-piperazin-2-eddiksyre (forbindelsen av formel (XXIV) ble erstattet med 4-Boc-l-Fmoc-piperazin-2-karboksylsyre, ble utgangsmaterialet fremstilt ved oppløsning av 5,25 g (25,85 mmol) 2-piperazin-karboksylsyre-2 HC1 i 160 ml 1:1 dioksan/H20, og justering av pH til 11 med 50% NaOH (vandig). En løsning av 7,21 g (29,28 mmol) BOC-ON i 40 ml dioksan ble langsomt tilsatt (i porsjoner) mens pH ble opprettholdt ved 11 med 50% NaOH (vandig) under tilsetningen. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer, ble deretter avkjølt til 0 °C og justert til pH 9,5 med 50% NaOH (vandig). En løsning av 7,34 g (28,37 mmol) FMOC-C1 i 40 ml dioksan ble langsomt tilsatt (i porsjoner), idet en pH på 9,5 ble opprettholdt under tilsetningen med 50% NaOH (vandig). Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, ble omrørt i 20 timer, vasket med 3 x 150 ml etyleter, justert til pH = 2-3 med 6 N HC1 (vandig) og ekstrahert med 3 x 150 ml toluen. De kombinerte ekstrakter ble tørket over Na2S04, konsentrert i vakuum til et volum på 150 ml og avkjølt til -20 °C over natten. Det resulterende, faste materiale ble filtrert fra, ble vasket med heksan og tørket i vakuum under dannelse av 5,4 g av den ønskede 4-Boc-l-Fmoc-piperazin-2-karboksylsyre.

Alternativt kan 4-Boc-morfolin-3-karboksylsyre som kan anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjerna 7 ovenfor for å fremstille andre forbindelser ifølge oppfinnelsen, fremstilles på følgende måte: Til en løsning av 4-fenylmetylmorfolin-5-on-3-karboksylsyremetyleter (5,1 g, 20,5 mmol) i 100 ml THF ble det tilsatt boran/DMS

(10 M, 2,6 ml) langsomt og under avkjøling til 0 °C. Løsningen fikk oppvarmes til omgivende temperatur og ble omrørt i 18 timer. 100 ml vann ble deretter tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble tørket over MgS04 og konsentrert. Den resulterende olje ble renset på en silikagelkolonne og eluert med 3:7 etyl:heksan for å gi morfolinet (3,0 g, 64%). Morfolinet (3,0 g, 12,75 mmol) ble oppløst i 50 ml MeOH, og 10 mg 10% Pd/C ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved omgivende temperatur under en H2-atmosfære i 16 timer. Blandingen ble deretter filtrert gjennom "Celite" og konsentrert. Den resulterende olje ble oppløst i 25 ml CH2C12, og di-t-butyldikarbonat (2,8 g, 12,75 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 4 timer ble blandingen konsentrert og tatt opp i CH2C12 og vasket med vann, mettet NaHC03 og saltvann. Det organiske lag ble tørket over MgS04 og konsentrert under dannelse av 2,8 g (89%) av esteren. Esteren ble oppløst i 30 ml MeOH, og NaOH (1,4 g, 35 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 4 timer ved tilbakeløpstemperaturen ble løsningen konsentrert, ble surgjort med 1 N HC1 og ekstrahert med CH2C12. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av 4-Boc-morfolin-3-karboksylsyre som et hvitt, fast materiale (2,4 g, 90%). <1>H NMR (CDC13) 5 1,40 (m, 9H) , 3,20-3,50 (m, 2H), 3,70 (m, 2H), 3,90 (m, 1H), 4,30-4,65 (m, 2H) . l-Boc-perhydroazepin-2-eddiksyre kan også anvendes istedenfor forbindelser av formel (XXIV) i reaksjonsskjerna 7 og kan fremstilles på følgende måte: N-Boc-perhydroazepin (1,06 g, 6,16 mmol) i eter ble behandlet med TMEDA (715 mg, 6,16 mmol), etterfulgt av sek.-butyllitium (1,3 M, 4,74 ml, 6,16 mmol) ved -78 °C. Reaksjonsblandingen ble langsomt oppvarmet til -40 °C, ble omrørt i 1 time, avkjølt til -78 °C og behandlet med en løsning av 3,3-dimetylallylbromid (918 mg, 6,16 mmol) i eter. Etter oppvarming til romtemperatur og tilsetning av vann ble det organiske lag vasket med vann, 1 M NaH2P04, vann og saltvann. Etter tørking (MgS04) ble løs-ningsmidlet fjernet, og produktet ble renset ved kromatografi (silikagel, heksan:etylacetat 95:5) under dannelse av olefinet (300 mg, 21%, <1>H NMR (CDC13) 8 5,05-5,20 (m, 1H), 3,55-3,80 (m, 2H), 2,60-2,75 (m, 1H), 1,90-2-20 (M, 3H), 1,10-1,80 (m, 22H). Til en løsning av NaI04 (2,17 g, 10,2 mmol) og KMn04 (32 mg, 0,2 mmol) i 45 ml vann ble det tilsatt K2C03 (162 mg, 1,18 mmol) og olefinet (300 mg, 1,12 mmol) oppløst i 11 ml t-butanol. Etter omrøring i 3 dager ble reaksjonsblandingen surgjort til pH 3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med vann og saltvann, ble tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 1-Boc-perhydroazepin-2-eddiksyre (250 mg, 87%) : <1>H NMR (CDC13) 8 4,20-4,45 (m, 1H), 3,55-3,80 (m, 1H), 2,00-2,80 (m, 4H), 1,10-1,80 (m, 16H). 4-Boc-morfolin-3-eddiksyre kan også anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjerna 7 og kan fremstilles på følgende måte fra 4-benzylmorfolin-3-eddiksyreetylester (Brown, G.R.; Foubister, A.J.; Stribling, D.J., Chem. Soc. Perkin Trans 2 (1987), s. 547). Etter hydrogenolyse (Pd(OH)2, H2) av benzylgruppen fremstilles N-Boc-derivatet ved behandling med di-t-butyldikarbonat, og etyl-esteren hydrolyseres med vandig base for å gi 4-Boc-morfolin-3-eddiksyre. l-Boc-pyrrolidin-2-propionsyre kan også anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjema 7 og kan fremstilles på følgende måte: Boc-pyrrolidin (5,0 g, 29,2 mmol) ble oppløst i 35 ml eter og TMEDA (3,0 g, 20 mmol), avkjølt til -78 °C, og s-butyllitium (1,3 M, 17 ml, 22 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble allylbromid (5,1 ml 57 mmol) tilsatt. Etter oppvarming til romtemperatur ble reaksjonen stanset med vann, og det organiske lag ble fraskilt. Det organiske lag ble tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av olefinet (2,9 g, 47%,

<X>H NMR (CDC13) 6 5,65-5,85 (m, 1H), 5,00-5,20 (m, 2H), 3,70-3,90 (m, 1H), 3,20-3,45 (m, 2H), 2,35-2,60 (M, 1H), 2,00-2,20 (m, 1H), 1,60-2,00 (m, 4H), 1,45 (s, 9H)). Til olefinet (1,0 g, 4,7 mmol) i 20 ml THF ved 0 °C ble det tilsatt boran/THF. Etter oppvarming til romtemperatur og omrøring i 1 time ble H202 (30%, 14 ml) og 3 N NaOH (3,2 ml) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble fordelt med etylacetat og separert. Det organiske lag ble tørket og konsentrert i vakuum. Residuet ble tilsatt til NaI04 (1,2 g, 5,4 mmol) og Ru04 (10 mg, 0,08 mmol) i 100 ml vann og 10 ml aceton. Etter omrøring i 1 time ble reaksjonsblandingen konsentrert og ekstrahert med CH2C12- Det organiske lag ble ekstrahert med 1 N NaOH. Det vandige lag ble vasket med CH2C12, ble surgjort med 1 N HC1 og ekstrahert med CH2C12. Det organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert under dannelse av 0,14 g (26%) av l-Boc-pyrrolidin-2-propionsyre: <1>H NMR (CDC13) 8 1,40 (m, 9H) , 1, 60-2,00 (m, 6H), 2,20 (m, 2H), 2,40 (m, 2H), 3,30 (m, 2H), 3,90 (m, 1H).

4-Boc-tiomorfolin-3-karboksylsyre kan også anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjema 7 og kan fremstilles på følgende måte: Til THF ble det tilsatt cysteinetylesterhydroklorid (1,15 g, 6,18 mmol), trietylamin (4,17 ml, 30 mmol) og dibrometan (2,51 ml, 6,2 mmol). Etter omrøring i 1 time og tilbakeløpskokning i 16 timer ble det faste materiale fjernet ved filtrering. Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert på silika under dannelse av tiomorfolinkarboksylsyreetylester (0,94 g, 87%). Esteren (15,3 g, 95 mmol) ble oppløst i dioksan/vann (1/1) og di-t-butyldikarbonat (24 g, 110 mmol) og LiOH ble tilsatt. Etter omrøring i 3 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og pH ble justert til 3 med KHSO3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble fraskilt, ble vasket med saltvann, tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 17,4 g (78%) 4-Boc-tiomorfolin-3-karboksylsyre: <1>H NMR (CDC13) 5 1,45 (m, 9H), 2,45 (m, 1H), 2,71 (m, 1H), 2,93 (m, 1H), 3,10 (m, 1H), 3,29 (m, 1H), 4,11 (m, 1H), 4,19 (m, 1H), 5,20 (m, 1H).

4-Boc-tiomorfolin-3-eddiksyre kan også anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjema 7 og kan fremstilles på følgende måte: Til 50 ml THF ble det tilsatt metylbromkrotonat (1,0 ml, 8,6 mmol), Hunigs base

(1,5 ml, 8,6 mmol) og N-Boc-2-aminoetantiol (1,5 g, 8,6 mmol). Etter omrøring i 3 timer ble reaksjonsblandingen helt over i mettet NH4C1 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) , og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi (heksan/etylacetat, 6/1) ga N-Boc-2-aminoetantiokrotonsyremetylester. Esteren ble oppløst i

80 ml CH2C12, og 20 ml TFA ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble løsningsmidlet fjernet i vakuum. Residuet ble tilsatt til en løsning av toluen og 2,5 ml TEA. Etter omrøring i 16 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble kromatografert under dannelse av tiomorfolinet. Esteren (18,0 g, 95 mmol) ble oppløst i dioksan/vann (1/1), og di-t-butyldikarbonat (19,6 g, 90 mmol) og LiOH ble tilsatt. Etter omrøring i 12 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og pH ble justert til 3 med KHSO3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble fraskilt, ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) , og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum under dannelse av 20,3 g (86%) 4-Boc-tiomorfolin-3-eddiksyre: <1>H NMR (CDC13) 1,45 (m, 9H), 2,45 (m, 1H) , 2,51 (m, 1H) , 2,68 (m, 1H) , 2,82 (m, 1H), 3,05 (m, 4H), 4,24 (s, 1H), 4,93 (s, 1H). 4-Boc-tiomorfolin-2-eddiksyre kan også anvendes istedenfor forbindelsen av formel (XXIV) i reaksjonsskjema 7 og kan fremstilles på følgende måte: Til 100 ml THF ble det tilsatt dietylfumarat (3,27 ml, 820 mmol), DBU (7,22 ml, 50 mmol) og aminoetantiolhydroklorid (2,26 g, 20 mmol). Etter tilbakeløpskokning i 16 timer ble reaksjonsblandingen helt over i mettet NaHC03 og ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med saltvann, ble tørket (MgS04) , og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi (etylacetat) ga tiomorfolinon (2,61 g, 70%). Esteren ble oppløst i 50 ml THF, og boran/DMS (3 ml, 30 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 16 timer ble etanol tilsatt for å stanse reaksjonen. HC1-gass ble boblet i reaksjonsblandingen, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble suspendert i 0,5 M NaOH og CH2Cl2. Det organiske lag ble fraskilt, ble tørket (Na2S04), og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi på silika (MeOH/etylacetat) ga utgangsmateriale (0,71 g, 29%) og tio-morfolin (1,26 g, 56%). Esteren (3,0 g, 11,4 mmol) ble oppløst i dioksan/vann (1/1) og di-t-butyldikarbonat (2,29 g,

10,5 mmol) og LiOH ble tilsatt. Etter omrøring i 12 timer ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og pH ble justert til 3 med KHSO4 og fordelt med etylacetat. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med saltvann, tørket (MgS04), og løsningsmidlet

ble fjernet i vakuum under dannelse av 2,20 g (81%) 4-Boc-tiomorf olin-2-eddiksyre . <1>H NMR (CDCI3) 8 1,44 (m, 9H), 2,59 (m, 4H), 3,17 (m, 1H) , 3,2-4,0 (m, 4H) .

Reaksjonsskjema 7 viser en syntese hvori en fordannet, beskyttet forbindelse av formel (XXI) kobles til harpiksen og avbeskyttes for å muliggjøre reaksjon med den beskyttede forbindelse av formel (XXIV). Det vil være inn-lysende for fagmannen at sekvensen av denne reaksjonsserie kan forandres for å gi den samme avbeskyttede piperonylamino-metylbenzoylharpiks. Et eksempel på en slik sekvens følger. Et eksempel illustrerer også hvordan man vil reversere substitu-sjonsmønsteret i piperazineddiksyreringen.

4-brommetyl-3-nitrobenzosyre (819 mg, 3,15 mmol) og HOBt (426 mg, 3,15 mmol) ble tatt opp i 15 ml DMF, DIC

(795 mg, 6,30 mmol) ble tilsatt, og innholdet ble omrørt i 30 minutter ved omgivende temperatur. Blandingen ble deretter tilsatt til harpiksen og ristet over natten. Harpiksen ble filtrert, ble vasket og tørket som tidligere. Harpiksen viste negativ ninhydrinbeising. Harpiksen ble tatt opp i 15 ml THF inneholdende piperonylamin (1,51 g, 10 mmol) og ble ristet over helgen. Harpiksen ble filtrert, ble vasket og tørket (1,507 g) . N1-Fmoc-N'1-Boc-piperazin-2-eddiksyre (978 mg,

2,1 mmol), HATU (798 mg, 2,1 mmol) og DIEA (542 mg, 4,2 mmol) ble blandet i 15 ml DMF og ble deretter tilsatt til harpiksen. Etter risting i 24 timer ble harpiksen filtrert, ble vasket og tørket som vanlig, og harpiksen veide 1,693 g. Harpiksen ble tatt opp i 15 ml 30% v/v piperidin i DMF og ble ristet i 2 timer for å spalte den Fmoc-beskyttende gruppe. Etter filtrering ble harpiksen underkastet den vanlige vaskings- og tørkesyklus, og harpiksen veide 1,588 g. Harpiksen, eddiksyreanhydrid (591 mg, 5,8 mmol) og DIEA (748 mg, 5,8 mmol) ble tatt opp i 15 ml metylenklorid og ble ristet over natten for å acetylere ved N<1>. Etter filtrering ble harpiksen vasket med nitrogenklorid og tørket i en vakuumeksikkator i 5 timer. Harpiksen ble ristet med 15 ml 1:1 TFA:metylenklorid i 1 time for å spalte tBoc-beskyttelsesgruppen ved N<4>. Etter filtrering ble harpiksen vasket med 5 x 15 ml metylenklorid, etterfulgt av 5 x 15 ml 20% trietylamin i metylenklorid og deretter igjen

med 5 x 15 ml metylenklorid. Etter tørking veide harpiksen 1,294 g. 669 mg av harpiksen fra det foregående trinn, DIEA (116 mg, 0,9 mmol) og 4-klor-2-(1-imidazolyl)-6-isopropyl-pyrimidin (200 mg, 0,9 mmol) ble tatt opp i 6 ml DMF og ble oppvarmet til 80 °C i 24 timer. Etter filtrering ble harpiksen vasket (DMF, metanol og metylenklorid) og ble tørket. En porsjon (377 mg) av harpiksen fra det foregående trinn ble suspendert i metanol og fotolysert ved 50 °C i 6 timer. Løs-ningen ble filtrert, løsningsmidlet ble fjernet og residuet ble renset ved kromatografi (silika, metylenklorid:metanol, 95:5) under dannelse av 14 mg. <1>H NMR og MS var i overens-stemmelse med den foreslåtte struktur.

De etterfølgende forbindelser, vist i tabell 1 - tabell 7, er representative for forbindelsene ifølge oppfinnelsen og ble syntetisert ved de foregående metoder. Alle utviste iNOS-inhiberende aktivitet ved konsentrasjoner mindre enn 25 uM.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formel (I) eller formel (II): hvor: A er -OR<1>, -C(0)N(R<1>)R<2> eller -N(R1)R21; hver X, Y og Z er uavhengig N eller C(R19) ; hver U er N eller C(R5) , forutsatt at U er N bare når X er N og Z og Y er CR<19>; hver W er N eller CH; V er (1) N(R4), (2) C(R4)H; er piperazinyl, piperidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl eller pyrrolidinyl, hvor det andre nitrogenatomet i piperazinringen er substituert med R<6> som er hydrogen, metyl, pyrimidinyl, eventuelt substituert med imidazolyl, aminosulfonyl, mono-Ci-C8-alkylaminosulf onyl, di-Ci-C8-alkylaminosulfonyl, d-g-alkoksykarbonyl, acetyl, -C (0) CH2CH (CH3) 2, -C(0)R<8 >hvor R<8> er C3-Ci0-sykloalkyl, tetrahydrofuryl eller fenyl substituert med metoksy, - [C2-C6-alkyl] -R10, hvor R<10> er metoksy; Q er valgt fra gruppen bestående av en direkte binding, -0-, -N (R6) -, -S(0)t hvori t er 0, 1 eller 2 ; m er 0 eller et helt tall fra 1 til 2; n er 0 eller et helt tall fra 1 til 2; q er 0 eller 1; r er 0 eller 1, forutsatt at når Q og V er hetero- atomer, kan m, q og r ikke alle være 0; når A er -OR<1>, kan n, q og r ikke alle være 0; og når Q er et heteroatom og A er -OR<1>, kan m og n ikke begge være 0; hver R<1> og R<2> er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci-C6-alkyl, - [Ci-C6-alkyl] -R9, hvori R<9> er fenyl eventuelt substituert med én eller flere Ci_4-alkoksy, Ci-4-alkyl, halogen, hydroksy, benzodioksyl eller tienyl; R<3> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci-6- alkyl, fenyl; eller når Q er direkte bundet til R<3> eller NR<6>, kan R<3> være amino- karbonyl, Ci-4-alkoksykarbonyl, mono-Ci-C8-alkylamino-karbonyl, di-Ci-C8-alkylaminokarbonyl, -C (=NR18)-NH2; eller Q tatt sammen med R<3>, betegner OH, NH2, NH-trifenylmetyl, -C00H, -C0NH2, -S-Ci_6-alkyl, fenyl eller 2-tienyl; R<4> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Cx-6- alkyl; R<5> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, Ci-g-alkyl, halo-Ci-6-alkyl ; R12, R13, R14, R15, R17, R19, R20 og R<21> er hydrogen; R18 er hydrogen, N02; som en enkelt stereoisomer eller en blanding derav, eller eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse av formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at den har formel (Ia), formel (Ib) eller formel (Ic): hvor A, Q, V, W, R3, R5, R<1>2, R1<3>, R<14>, R<15>, R<17>, R<20>, m, n, q og r er som definert i krav 1.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at A er -OR<1>, -C(0)N(R<1>)R<2> eller -N(R1)R21; V er N (R4) ; og W er CH.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at A er -C(0)N(R1)R2; q, r og ner 0 ; R<1> er hydrogen; og R<2> er Ci-6-alkyl eller - [d-C6]-R9; R<4> er hydrogen eller Ci-6-alkyl; og R<5> er hydrogen, halogen, Ci_6-alkyl.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at R<9> er fenyl, tolyl, anisyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3-benzodioksol-5-yl, klorfenyl, dimetoksyfenyl, 2-tienyl.

6. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at A er -C(0)N(R<1>)R<2>; m er 0; Q er en direkte binding til R<3>; og R<3> er hydrogen.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at den er N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-2-[[2-(1H-imidazol-1-yl)-6-metyl-pyrimidin-4-yl](metyl)amino]acetamid.

8. Forbindelse av formel (II) ifølge krav 1, karakterisert ved at den har formel (Ila), formel (Ilb) eller formel (lic): hvor ft, A, W, R5, R14, R<20> og n er som definert i krav 1.

9. Forbindelse ifølge krav 8, karakterisert ved at <*>N<*> er valqt fra I gruppen bestående av piperidinyl, piperazinyl, pyrrolidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl.

10. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at ^ er piperazinyl substituert med R<6>, dvs. forbindelsen av formel (Ild), formel (Ile) eller formel (Hf) : hvor A, W, R<5>, R<6>, R14, R<20> og n er som definert i krav 1.

11. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at A er -OR<1>, -C(0)N(R1)R2 eller -NCR1) R21 ; W er CH; og R<6> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert fenyl, eventuelt substituert imidazolyl, aminosulf onyl, mono-Ci-8-alkylaminosulf onyl, di-Ci-8-alkylaminosulf onyl, Ci-6-alkoksykarbonyl, acetyl, -C(0)CH2CH(CH3)2, -C(0)R<8> hvori R<8> er C3-i0-sykloalkyl eller tetrahydrofuryl eller fenyl substituert med metoksy, - [C2-C6-alkyl]-R<10>, hvori R<10> er metoksy.

12. Forbindelse ifølge krav 11, karakterisert ved at A er -C(0)N(R<1>)R<2>; R<1> er hydrogen; R<2> er Ci-g<->alkyl, - [Ci-C6-alkyl]-R9; R<6> er hydrogen, acetyl, t-butoksykarbonyl, metoksykarbonyl, metyl; R<5> er hydrogen, halogen; og n er 0 eller 1.

13. Forbindelse ifølge krav 12, karakterisert ved at R<2> er -CH2-R<9>; R<9> er fenyl eller substituert fenyl.

14. Forbindelse ifølge krav 13, karakterisert ved at R<2> er -CH2-R<9>; R<6> er hydrogen, acetyl eller t-butoksykarbonyl; og R<9> er fenyl, tolyl, anisyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3- benzodioksol-5-yl, metyltiofenyl, klorfenyl, dimetoksyfenyl eller 2-tienyl.

15. Forbindelse ifølge krav 14, karakterisert ved at R<5> er klor, R<6> er acetyl og R<9> er p-tolyl.

16. Forbindelse ifølge krav 14, karakterisert ved at R<5> er klor, R<6> er hydrogen og R<9> er p-tolyl.

17. Forbindelse ifølge krav 14, karakterisert ved at R<5> er klor, R<6> er hydrogen og R<9> er 1,4-benzodioksan-6-yl eller 1,3-benzo-dioksol-5-yl.

18. Forbindelse ifølge krav 14, karakterisert ved at R<5> er klor, R<6> er t-butoksykarbonyl og R<9> er 1,4-benzodioksan-6-yl eller 1,3-benzodioksol- 5-yl.

19. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-4-[2-(1H-imidazol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-1-(2-metyl-l-oksopropyl)piperazin-2-acetamid; N- [ (1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-4-(metoksykarbonyl)piperazin-2-acetamid; N-[(l,4-benzodioksan-6-yl)metyl]-1-[2-(lH-triazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-4-[(dimetyletoksy)karbonyl]piperazin-2-acetamid; N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-metoksypyrimidin-4-yl]-1-(metoksykarbonyl)piperazin-2 - acetamid; 1-(acetyl)-N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[6-klor-2-(1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperazin-2-acetamid; 1-[6-klor-2-(1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(4-metoksy-3-klorfenyl)metyl]-4 -(metylsulfonyl)piperazin-2-acetamid; og 1-[2-(lH-imidazgl-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(pyridin-3-yl)metyl]-4-(tetrahydro-3-furanoyl)piperazin-2-karboksamid.

20. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at Q er eventuelt sub- I stituert piperidinyl, dvs. forbindelsen av formel (Ilg), formel (Ilh) eller formel (Ili) : hvor A, W, R5, R14, R<20> og n er som definert i krav 1.

21. Forbindelse ifølge krav 20, karakterisert ved at A er -OR<1>, -CKOWR^R2 eller -N (R1) R21; og W er CH.

22.. Forbindelse ifølge krav 21, karakterisert ved at A er -C (O)N(R1) R2; R<1> er hydrogen; R<2> er Ci-6-alkyl eller - [d-Cg-alkyl]-R<9>; R<5> er hydrogen, halogen, alkyl; og n er 0 eller 1.

23. Forbindelse ifølge krav 22, karakterisert ved at R<2> er Ci-6-alkyl eller -CH2-R<9>, og R<9> er 4-metoksyfenyl, 1,4-benzodioksan-6-yl, 1,3- benzodioksol-5-yl eller 3,4-dimetoksyfenyl.

24. Forbindelse ifølge krav 20, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-etanamin; 1-[2-(1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(3-metoksyfenyl)metyl]piperidin-2-acetamid; 1- [2- (1H-imidazol-1-yl) -6-m'etyletylpyrimidin-4-yl] -N-[2-(morfolin-4-yl)etyl]piperidin-2-acetamid; 1-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-N-(1-metylheksyl)piperidin-2-acetamid; N-[(4-klorfenyl)metyl]-1-[2,6-bis(lH-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]piperidin-2-acetamid; 1-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]piperidin-2-acetamid og N-[(l,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-4-[2-(lH-imidazol-1-yl)- 6-metoksypyrimidin-4-yl]piperidin-2-acetamid.

25. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at ^ er eventuelt sub- I stituert pyrrolidinyl, dvs. forbindelsen av formel (Ilj), formel (Ilk) eller formel (lim): hvor A, W, R5, R14, R<20> og n er som definert i krav 1.

26. Forbindelse ifølge krav 25, karakterisert ved at A er -OR<1>, -CfOlNfR<1>)^ eller -N(R1)R21; og W er CH.

27. Forbindelse ifølge krav 26, karakterisert ved at A er -C(0)N(R<x>)R<2>; R<1> er hydrogen; R<2> er Ci-6-alkyl eller - [Ci-C6-alkyl] -R<9>; R<5> er hydrogen, halogen, alkyl; og n er 0 eller 1.

28. Forbindelse ifølge krav 27, karakterisert ved at den har R-konfigurasjon ved C-2 av pyrrolidinylringen.

29. N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-1-[2-(1H-imidazol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid.

30. Forbindelse ifølge krav 25, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)- 6-etylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid; N-[(3,4-dimetoksyfenyl)metyl]-1-[2 -(1H-imidazol-1-yl)pyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-acetamid; N-[(4-metoksyfenyl)etyl]-1-[2-(1H-imidazol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-karboksamid og N- [ (1,3-benzodioksol-5-yl)metyl]-1-[2-(lH-imidazol-1-yl)-6-etylpyrimidin-4-yl]pyrrolidin-2-acetamid.

31. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: 4-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(1,3-benzodioksol-5-yl)etyl]morfolin-2-karboksamid; 4-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]-N-[(4-metoksyfenyl)etyl]tiomorfolin-2-acetamid; N-[(3,4-dimetoksyfenyl)etyl]-1-[2-(lH-imidazol-l-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl]azetidin-2-karboksamid og 4-[2-(lH-imidazol-l-yl)pyrimidin-4-yl]-N-[(1,4-benzodioksan-6-yl)etyl]morfolin-2-karboksamid.

32. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at hver X, Y eller Z er C(R<19>), og hver U er C(R<S>) hvor hver R<19> og R<5> er som beskrevet i krav 1.

33. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at hver av X, Y eller Z er N, og hver U er C(R<5>) hvor hver R<5> er som beskrevet i krav 1.

34. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at hver X er N, hver Z eller Y er C(R<19>) , og hver U er N hvor hver R<19> er som beskrevet i krav 1.

35. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at én av X, Y og Z er N, og de andre er C(R19) , og U er C(R<5>) hvor hver R<19> og hver R<5> er som beskrevet i krav 1.

36. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved formel: hvor R<2>, Q og R<5> er hvor R<2>, <N* og Rs er I hvor R<2>, R4, R<5>, Q-R<3>, m, n og p er hvor R<2>, R<4>, R<5>, Q-R<3>, m, n og p er hvor R<2>, R<4>, R<5>, Q-R<3>, m, n og p er

37. Farmasøytisk preparat med inhiberende aktivitet overfor nitrogenoksidproduksjon, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse av formel (I) ifølge krav 1 som en enkel stereoisomer eller en blanding derav, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

38. Anvendelse av en forbindelse av formel (I) ifølge krav 1 som en enkel stereoisomer eller en blanding derav, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling av en tilstand resulterende fra en unormalitet i nitrogenoksidproduksjon, hvor angitte tilstand er valgt fra gruppen bestående av multippel sklerose, slag eller cerebral iskemi, Alzheimers sykdom, HIV-demens, Parkinsons sykdom, meningitt, dilatert kardiomyopati og kongestiv hjertesvikt, aterosklerose, restenose eller transplantatstenose, septisk sjokk og hypotensjon, hemoragisk sjokk, astma, åndenødssyndrom hos voksne, røyk- eller partikkelformidlet lungeskade, patogenformidlet pneumoni, traumer av forskjellige etiologier, reumatoid artritt og osteoartritt, glomerulonefritt, systemisk lupus erythematosus, inflammatorisk tarmsykdom slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, insulinavhengig diabetes mellitus, diabetisk neuropati eller nefropati, akutt og kronisk organtransplantatavstøtning, transplantatvaskulopatier, transplantat-versus-vertsykdom, psoriasis og andre inflammatoriske hudsykdommer, og kreft.

39. Anvendelse ifølge krav 38, hvori tilstanden er multippel sklerose.

40. Anvendelse ifølge krav 38, hvori tilstanden er reumatoid artritt.

41. Anvendelse ifølge krav 38, hvori tilstanden er dilatert kardiomyopati.

42. Anvendelse ifølge krav 38, hvori tilstanden er kongestiv hjertesvikt.