NO321648B1 - Tradlost automatiseringssystem for hjemmet og med kopierbare styringer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et trådløst automatiseringssystem for hjemmet som har en styring for å styre mange slags forskjellige funksjoner via toveiskommunikasjon med en mengde utstyrsenheter. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen systemer som har to eller flere styringer for å styre utstyrsenheter og hvor informasjon som gjelder systemet kan deles mellom flere styringer.

Automatiseringssystemer for hjemmet for å styre utstyrsenheter med forskjellige funksjoner, slik som for belysning og lydutstyr innen en bygning, har utviklet seg mot et "smart hjem"-konsept hvor forskjellige inngangs/utgangsenheter (l/U) med en lang rekke funksjoner fjernstyres av en sentral styring. Sådanne systemer er konstruert som et nett med en mengde knutepunkter som kan være styringer, l/U-enheter eller spesielle enheter for videreformidling eller forsterkning av signaler.

Sådanne systemers kvalitet bestemmes typisk av et antall parametre:

- Påliteli<g>het Hvor ofte blir et signal feilaktig mottatt av den tiltenkte mottager eller ikke mottatt i det hele tatt. Påliteligheten kan kvantifiseres på en rekke måter, slik som med MTBF eller bitfeilhyppighet, og mange typer feil kan oppdages og korrigeres automatisk av systemet. Som en kvalitetsparameter beskrives pålitelighet best ved om brukeren

regelmessig opplever at systemet ikke utfører den ønskede oppgave.

- Rekkevidde/ dekning: Hvor stort nett kan understøttes av systemet og finnes det noen påkrevet minste tetthet med hensyn til enheter for repetisjon eller forsterkning av signaler. Og kan det dessuten forbindes et knutepunkt med nettet for å sende og motta signaler hvor som helst innenfor nettets rekkevidde, eller finnes det noen

"dødsoner".

- Allsidighet: Hvilke typer l/U-enheter og funksjoner kan styres av systemet og kan nettet understøtte de nødvendige signaler som brukes for disse anvendelser. Kan nett-topologien utvides med nye funksjoner uten unødig byrde og understøtter systemet/nettet et stort antall knutepunkter. Disse betraktninger henføres ofte til systemets kommunikasjonsprotokoll og avhenger av om kommunikasjonsprotokollen er konstruert med tanke på en bestemt anvendelse eller er optimalisert for en bestemt

type l/U-enheter.

- Fleksibilitet: Systemet bør være lett å installere, innrette, endre og bruke. Således bør kjennskap til nye knutepunkter og konfigurering av ruter for signaloverføring være automatisert, i det minste til en viss grad. Dessuten bør programmering og bruk av funksjoner, så vel som utvidelse av systemet, være enkle og likefremme oppgaver for brukeren. Dette gjelder enda mer hjemme-automatiseringsystemer for bruk i private hjem.

Automatiseirngssystemer basert på ledningsnett gir høy kvalitet med hensyn til de tre første kvalitetsparametre, men meget sjelden for den fjerde parameter, og er ofte det primære valg for systemer med høy kapasitet og god sikkerhet når høy kvalitet fordres. Ledningsnett har imidlertid en rekke klare ulemper: - Avhengighet av medium: Frakobling av en viktig ledningsseksjon kan "fryse" hele nettet. - Liten fleksibilitet: Ledningsnett er meget lite fleksible og dersom det er ønskelig med et knutepunkt i en posisjon utenfor det eksisterende nett eller i en posisjon innenfor nettet som er forbundet med en ledning, må en ny ledningsgren trekkes og forbindes med

nettet.

- Installasjon: Den innledningsvise installasjon av nettet, trekkingen og tilkoblingen av ledningene, så vel som utvidelse av et eksisterende nett er arbeidskrevende og fordrer

ofte assistanse fra profesjonelt personell.

- Pris: Omkostningene forbundet med installasjon og utvidelse av ledningsnett er ekstremt høye. Dersom et ledningsnett for et automatiseringssystem skal installeres i et privat hjem av familiestørrelse kan summen av utgiftene for å få trukket og tilkoblet ledningene bli opp til USD 10 000 dersom installasjonen skjer når huset bygges og opptil USD 25 000 dersom installasjonen skjer i et eksisterende hus. På toppen av dette kommer prisen for styringer, l/U-enheter og enheter for repetisjon og forsterkning av signaler.

Skjønt ledningsnett generelt gir bedre kvalitet, har trådløse nett blitt stadig mer populære som en billig og lett tilgjengelig nettverksløsning. Trådløse nett overvinner klart de overfor nevnte ulemper ved ledningsnett. De fleste eksisterende, billige trådløse automatiseringssystemer har imidlertid dårlig kvalitet med hensyn til de fleste nevnte parametre. Trådløse automatiseringssystemer med større båndbredde er typisk meget kompliserte og fordrer

større prosesseirngskraft, slik at prisen nærmer seg prisen for et ledningsnett.

US 5 905 443 beskriver et trådløst automatiseringssystem med en sentralisert fjernstyring som styrer l/U-enheter for å gi elektrisk kraft til apparater fra stikkontakter på en bygnings lysnett. Fjernstyringen og l/U-enhetene har høyfrekvente radiosendere/mottagere og systemet omfatter spesialiserte reléstasjoner for å gjenta signaler til l/U-enheter som befinner seg utenfor fjernstyringens rekkevidde.

US 5 875 179 beskriver en fremgangsmåte ved synkronisering av kommunikasjon over en ryggradarkitektur i et trådløst nett. Systemet medfører to styringer av hvilke den ene er en hovedstasjon og den annen en alternativ hovedstasjon som vil bli aktivert bare når hovedstasjonen er ute av drift. Spesialiserte reléstasjoner og l/U-enheter i systemet betegnes generelt som knutepunkter, men av sammenhengen er det klart at det er en klar funksjonell forskjell mellom reléstasjonknutepunktene og endestasjonknutepunktene (l/U-enhetene).

US 4 427 968 beskriver et trådløst automatiseringssystem med fleksibel meldingsruting. En sentral stasjon frembringer et signal for en l/U-enhet og signalet inneholder en rutingskode, en adressekode, en identifiserende kode og en meldingskode. Reserverte reléstasjoner i arkitekturen mottar signalene og følger en spesifikk prosedyre for repetisjon av signaler. Reléstasjonene kan også adresseres som endeknutepunkter, f.eks. for at styringen skal kunne laste ned rutingstabeller.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer et trådløst automatiseirngssystem til lav pris og med god kvalitet ved å utnytte (høyfrekvente) radiosignaler. For å senke prisen arbeider systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis med en båndbredde reservert for styrekommandoer, dvs. en båndbredde på omtrent 10 kb/s. En sådan liten båndbredde muliggjør brikker som kan masseproduseres til en lavere pris enn brikker for systemer med stor båndbredde. Dessuten arbeider radiosenderne og -mottagerne i systemet fortrinnsvis innenfor et "allment" frekvensområde hvor det ikke fordres noen lisens, hvilket ytterligere reduserer prisen.

Valget av drift ved lav båndbredde i et allment frekvensområde innfører imidlertid en rekke problemer som kan redusere systemets kvalitet:

-Lav båndbredde gir liten kapasitet med hensyn til mengden av data som kan inneholdes

i signaler.

-Et stort antall apparater arbeider i allmenne frekvensområder, hvilket fører til en stor mengde høyfrekvent interferens. -Radiosendernes tillatte sendeeffekt er begrenset, hvilket fører til begrenset signalrekkevidde.

For å overvinne disse problemer er systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse optimalisert for å sikre høy pålitelighet, rekkevidde/dekning, allsidighet og fleksibilitet.

Det er således et formål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et trådløst automatiseringssystem for hjemmet hvor informasjon deles mellom styringer i systemet i den hensikt å sende så få signaler som mulig og så korte signaler som mulig.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et trådløst automatiseringssystem for hjemmet som lagrer informasjon og utfører funksjoner på en måte som er særlig passende for automatiseringssystemer for hjemmet som arbeider ved en lav høyfrekvent båndbredde i et "allment" frekvensområde.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et trådløst automatiseringssystem for hjemmet for styring og overvåkning av utstyr og apparater, og som omfatter en samlet arkitektur og programmering som åpner for lett konfigurasjon, synkronisering og utvidbarhet når mer enn én styring innlemmes i systemet.

Det er nok et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et trådløst automatiseringssystem for hjemmet som utnytter høyfrekvente signaler (radiosignaler) for styring og overvåkning av utstyrsenheter og for kopiering og oppdatering av styringer i systemet.

I et første aspekt fremskaffer oppfinnelsen et automatiseringssystem for styring og overvåkning av flere utstyrsenheter ved bruk av styringer, idet hver enhet i mengden av utstyrsenheter omfatter:

- en mottager for å motta signaler,

- en sender for å sende signaler,

- en første hukommelse som inneholder en utstyrsidentifikator som identifiserer utstyrsenheten,

- en prosessor for å styre mottagning og sending av signaler, og

- innretninger for å frembringe en avgivelse til eller motta en tilførsel fra et apparat forbundet med utstyrsenheten som reaksjon på et mottatt signal,

idet systemet videre omfatter en første styring som omfatter:

- en radiosender for å sende signaler,

- en radiomottager for å motta signaler,

- en første hukommelse som omfatter en organisert datastruktur som inneholder utstyrsidentifikatorer for utstyrsenhetene som styres av den første styring, - en andre hukommelse som inneholder en styringsidentifikator som identifiserer den første styring og en prosessor for å styre mottagning og sending av signaler og som er tilpasset for å lagre og lese utstyrsidentifikatorer i den første hukommelse, idet prosessoren omfatter innretninger for å generere et signal adressert til en eller flere utstyrsenheter, som omfatter instruksjoner som gjelder driften av apparatet forbundet

med utstyrsenheten,

og en andre styring som omfatter:

- en radiosender for å sende signaler,

- en radiomottager for å motta signaler,

- en første hukommelse for i en organisert datastruktur tilsvarende den organiserte datastrukturen omfattet av den første styring, å inneholde utstyrsidentifikatorer for

utstyrsenheter som skal styres av den andre styring,

- en andre hukommelse for å inneholde en styringsidentifikator som identifiserer den andre styring, og - en prosessor for å administrere mottagning og sending av signaler og som er tilpasset for å lagre og lese utstyrsidentifikatorer i den første hukommelse, idet prosessoren omfatter innretninger for å generere et signal adressert til en eller flere utstyrsenheter, som omfatter instruksjoner som gjelder driften av apparatet forbundet med utstyrsenheten,

karakterisert ved at

- den organiserte datastrukturen i den første styrings første hukommelse har en rutingstabell som for hver utstyrsenhet angir andre utstyrsenheter som kan motta og

behandle et signal sendt av nevnte utstyrsenhet,

- prosessoren i den første styring også omfatter innretninger for å generere et eller flere signaler som omfatter utstyrsidentifikatorene og rutingstabellen fra den organiserte

datastruktur i den første hukommelse i den første styring,

- prosessoren i den andre styring har en første, normal arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å sende signaler og motta signaler fra utstyrsenheter styrt av den andre styring og en andre arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å motta nevnte ene eller flere signaler fra den første styring og lagre nevnte utstyrsidentifikatorer og nevnte rutingstabell på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den første.

hukommelse i den andre styring, og ved at

- prosessoren i den andre styring omfatter utstyr for å identifisere utstyrsidentifikatorer i rutingstabellen med utstyrsenheter for å gjenta et overført signal som har en forutbestemt destinasjonsidentifikator og for å innlemme nevnte utstyrsidentifikatorer som gjentageridentifikatorer i signaler til avsendelse.

Den organiserte datastruktur i den første hukommelse i den første og andre styring er datastrukturer for å lagre data som gjelder driften av systemet og således kan de første hukommelser ha regioner reservert for å inneholde individuelle utstyrsidentifikatorer, regioner reservert for å inneholde grupper av utstyrsidentifikatorer, regioner reservert for å inneholde innstillinger eller alfanumeriske data som gjelder individuelle eller grupper av identifikatorer, osv. De organiserte datastrukturer i den første hukommelse i den første og andre styring må nødvendigvis ikke være identiske eller ekvivalente, men må ganske enkelt tilsvare hverandre med hensyn til regionene som er reservert for å inneholde forutbestemt typer av data.

Data mottatt av den andre styring lagres på tilsvarende måte dersom de lagres i et område som er reservert for å lagre en type data, idet denne datatype tilsvarer den datatype som det område fra hvilket dataene ble lest, er reservert for å lagre.

I foreliggende beskrivelse og patentkrav betegner uttrykket "prosessor" en hvilken som helst konvensjonell eller merkevareprodusert prosessor eller mikroprosessor, slik som en fast koblet merkevareprosessor eller maskin med endelig tilstand, lesehukommelse (ROM - Read Only Memory) eller mikroprosessor som kan programmeres ved hjelp av programvare, såvel som kombinasjoner av disse, som er i stand til å gi den nødvendig forvaltning av mottatte og sendte data.

Uttrykket "hukommelse" betegner et eller flere hukommelsesområder tilpasset for å lagre digital informasjon. Fortrinnsvis er det mulig å lese, skrive og slette data i hukommelsen. Hukommelsen kan være innordnet i en større hukommelsesstruktur som omfatter diverse hukommelser som utnyttes av en prosessor for f.eks. lagring av brukerdataprogrammer og/eller data.

Uttrykket "signal" betegner en informasjonsformidler, slik som en rekke pulser av (høy-frekvent) elektromagnetisk strålning. Fortrinnsvis skapes signalet ved modulasjon av en bærebølgeform, som ved mottagning gjenvinnes ved demodulasjon. Modulasjonen kan være digital modulasjon for å formidle digital informasjon. Informasjonen i et signal i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholdes fortrinnsvis i en digital kommunikasjons-ramme som omfatter et antall biter som identifiserer rammen og et antall biter som formidler den sendte informasjon eller data.

En identifikator er en datastreng som identifiserer en styring eller utstyrsenhet, eventuelt en del av en utstyrsenhet. En identifikator kan dessuten identifisere en datastruktur, slik som en tabell eller et reservert hukommelsesområde. En identifikator kan være et navn, en kode eller et nummer.

Styrings- og utstyrsidentifikatorer er datastrenger som identifiserer den enkelte styring eller utstyrsenhet som en eneste, spesifikk styring eller utstyrsenhet innen et nett. Styrings- eller utstyrsidentifikatorer utnyttes fortrinnsvis for å adressere en bestemt styring eller utstyrsenhet ved kommunikasjon innen et nett. Fortrinnsvis bruker styrings- eller utstyrsidentifikatorene for å betegne en spesifikk styring eller utstyrsenhet i en kommunikasjonsprotokoll som er et vedtatt sett av operasjonelle prosedyrer som gjør det mulig for data å bli overført mellom styring og utstyrsenheter. En entydig eller unik identifikator er en datastreng som identifiserer en eneste, bestemt styring eller utstyrsenhet, idet datastrengen ikke er identisk med noen annen datastreng som brukes for å identifisere noen annen spesifikk styring eller utstyrsenhet. Den entydige identifikator innstilles fortrinnsvis under produksjonen.

I automatiseringssystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse er et nett fortrinnsvis kjennetegnet ved en unik systemidentifikator som brukes for all kommunikasjon innen systemet. Således omfatter identifikatorene for styringene og utstyrsenhetene en første og andre del, hvor den første del er en entydig systemidentifikator og den andre del er identifikatoren for hver spesifikk styring eller utstyrsenhet innen systemet. I dette tilfelle identifiserer den todelte identifikator en styring eller utstyrsenhet entydig dersom system-identifiktoren er entydig. Fortrinnsvis får styringene entydige identifikatorer innstilt under produksjonen og prosessoren i den første styring som innlemmes i systemet, tilpasses for å gjøre sin entydige identifikator til systemets entydige identifikator.

Alternativt får alle styringer og utstyrsenheter i systemet en entydig identifikator, slik at ingen av to utstyrsenheter eller styringer adresseres på identisk måte.

Fortrinnsvis er en styrings prosessor tilpasset for å generere signaler som omfatter i det minste en utstyrsidentifikator og i det minste en forutbestemt innstilling som holdes sammen med nevnte utstyrsidentifikator. Den første prosessor er fortrinnsvis også tilpasset for å generere et signal som omfatter kommandoer for utstyrsenheter og som adresserer signalet til en eller flere utstyrsenheter. En kommando er en kode, et ord eller en frase som den mottagende prosessor på en forutbestemt måte reagerer på. En reaksjon kan være en hvilken som helst aksjon som utføres av styringen eller utstyrsenheten iverksatt ved mottagningen av kommandoen.

Valgfritt kan signaler som omfatter kommandoer for utstyrsenheter adresseres til alle utstyrsenheter uten å adressere hver utstyrsenhet individuelt, ved i stedet å bruke en generell tilordning som alle signaler er tilpasset for å reagere på. Sådanne signaler betegnes kringkastingssignaler. Av denne grunn omfatter utstyrsenhetene også en statusinnstilling for å avgjøre om utstyrsenheten skal reagere på kommandoer i et kringkastet signal adressert til alle utstyrsenheter.

I henhold til det første aspekt er den andre styring fortrinnsvis likeverdig med den første styring, ved f.eks. å være en nyere versjon av den første styrings type. Siden den første styring inneholder informasjon som gjelder systemet, slik som systemidentifikatoren, utstyrsidentifikatorer for utstyrsenhetene i systemet, grupperinger av utstyrsenheter, osv. er det nyttig å være i stand til å dele informasjonen mellom styringer ved å lære en styring den informasjon som inneholdes av en annen styring.

For at den andre styring skal lære systemidentifikatoren må den ha en operasjonell modus hvor den reagerer på signaler når den ikke kjenner igjen systemidentifikatoren i signalet (siden den ikke vet hva dens verdi skal være). Dette gjør det også mulig å flytte en styring fra et system til et annet når alle data, styringstdentifikatoren og systemidentifikatoren slettes eller skrives over ved innføring i det nye system. Derfor omfatter innretningene i den første styring for å generere signaler fortrinnsvis innretninger for å generere et signal som inneholder den entydige systemidentifikator. Prosessoren i den andre styring er da fortrinnsvis tilpasset for å lagre nevnte systemidentifikator i den andre hukommelse, for deretter, eller når den ikke lenger befinner seg i sin opplæringsmodus, å reagere bare på signaler som omfatter den entydige systemidentifikator.

Den organiserte datastruktur i den første styrings første hukommelse kan ha mange typer data, slik som alfanumeriske data i sammenheng med hver utstyrsidentifikator, forutbestemte innstillinger som kjennetegner operasjonsenhetene eller forutbestemte innstillinger som kjennetegner driften av et apparat forbundet med en utstyrsenhet og som kan kopieres til den andre styring. Således omfatter fortrinnsvis innretningene i den første styring for å generere signaler innretninger for å generere et signal som inneholder alfanumeriske data som gjelder hver utstyrsidentifikator, forutbestemte innstillinger som kjennetegner operasjonsenhetene, forutbestemte innstillinger som kjennetegner driften av et apparat forbundet med en utstyrsenhet eller forutbestemte rutiner som gjelder den dynamiske drift av en eller flere utstyrsenheter over en tidsperiode. Videre er prosessoren i den andre styring fortrinnsvis tilpasset for å lagre alfanumeriske data som gjelder hver utstyrsidentifikator, forutbestemte innstillinger som kjennetegner operasjonsenhetene, forutbestemte innstillinger som kjennetegner driften av et apparat forbundet med en utstyrsenhet eller forutbestemte rutiner som gjelder den dynamiske operasjon av en eller flere utstyrsenheter over en tidsperiode på tilsvarende måte i den tilsvarende organiserte datastruktur i den andre styrings første hukommelse.

Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter fortrinnsvis en protokoll. En protokoll er et hvilket som helst sett av operasjonelle prosedyrer som gjør det mulig for data, slik som identifikatorer, innstillinger og rammer, samt alle data som inneholdes i en ramme såvel som lagrede data, å bli overført og administrert innen systemet. Således er innretningene for å generere et første signal samt forskjellige midler som utgjør disse innretninger, typisk programmer eller rutiner som utgjør en del av protokollen. Fortrinnsvis er det protokollen for den sendende styrings/utstyrsenhet som genererer rammene som skal overføres i et signal. En sådan ramme tilkjennegir fortrinnsvis systemet, kilde-styringen/utstyrsenheten og destinasjonsstyringen/utstyrsenheten ved deres identifikatorer og en eller flere signalrepeterende utstyrsenheter ved deres identifikatorer. Protokollen omfatter også kommandoene, informasjonen eller dataene som overføres ved hjelp av en ramme. Likeledes er det fortrinnsvis protokollen hos den motlagende part som leser den mottatte ramme og gjør det mulig for den motlagende part å reagere på et signal.

For å redusere mengden av data som overføres i hver ramme har systemprotokollen fortrinnsvis operasjonelle prosedyrer for å maskere identifikatorene for utstyrsenhetene som adresseres av en ramme. Den frembringende prosedyre er en operasjon som bygger opp et register hvor hver oppføring tilsvarer en utstyrsenhet og hvor verdien av hver oppføring angir om de tilhørende utstyrsenheter skal reagere på en kommando i rammen, eller ikke. I stedet for å ta med alle identifikatorene for utstyrsenhetene som skal reagere på en kommando i en ramme, legges det maskerende register inn slik at det oppnås en forkortet angivelse av utstyrsenhetene. Således har systemprotokollen fortrinnsvis operasjonelle prosedyrer for å generere en første type ramme som omfatter en eller flere kommandoer. Protokollen har en prosedyre hvor en første gruppe utstyrsidentifikatorer maskeres i en tabell i en styring i den hensikt å generere en streng av biter som utgjør en del av rammen, slik at hver bit tilsvarer en utstyrsidentifikator og en utstyrsenhet i den første gruppe, idet verdien av hver bit avgjør om den ene eller flere kommandoer gjelder den tilsvarende utstyrsenhet. I henhold til det første aspekt behøver således ikke destinasjonsidentifiktorene som inneholdes i et signal være identiske med identifikatorene for de adresserte utstyrsenheter dersom destinasjonsidentifikatorene (eller likeledes reléstasjonsidentifikatorene) er maskert og destinasjonsidentifikatorene ganske enkelt tilsvarer identifikatorene for de adresserte utstyrsenheter.

Likeledes har systemprotokollen fortrinnsvis operasjonelle prosedyrer for å anvende en maskerende prosedyre på kommandoene utstedt i en ramme. En betraktelig mengde av kommandoene, statusmeldingene, informasjonen, dataene osv. som distribueres i systemet er typisk standardinstruksjoner. Derfor kan utstyrsenhetene allerede vite om disse og dataoverføringen kan reduseres ved å anvende en maskerende prosedyre på disse forskjellige typer standardinstruksjoner. Således har systemprotokollen fortrinnsvis operasjonelle prosedyrer tilpasset for å generere og sende en ramme av en andre type som omfatter to eller flere instruksjoner ut fra en andre tabell over instruksjoner som finnes i en styrings hukommelse. Protokollen har en prosedyre hvor en første gruppe av instruksjoner maskeres i tabellen i styringen i den hensikt å generere en streng av biter som utgjør en del av rammen, slik at hver bit tilsvarer en instruksjon i den første gruppe, idet verdien av nevnte bit bestemmer om den ene eller flere tilsvarende instruksjoner gjelder utstyrsenheter som mottar rammen.

Når systemet er tilpasset for å utføre en spesifisert funksjon vil protokollen ofte, men ikke alltid, omfatte en eller flere kommandoer for å utføre den spesifiserte funksjon.

Det ene eller flere signaler som genereres av de genererende innretninger i den første styring omfatter fortrinnsvis en ramme som inneholder en kommando sammen med dataene, utstyrsidentifikatorer, alfanumeriske data, rutingstabeller, osv. som instruerer den andre styrings prosessor med hensyn til hvor i den organiserte datastruktur i dens første hukommelse en utstyrsidentifikator skal lagres. Denne kommando kan være en angivelse av datatype, som ber prosessoren i den andre styring om å lagre dataene i en region i sin første hukommelse som er reservert for å lagre denne datatype.

For å gjøre den andre styrings første og/eller andre hukommelse til en komplett kopi (også betegnet duplikat) av den første styrings tilsvarende hukommelse, kan den andre styrings første og/eller andre hukommelse slettes før mottagning av det ene eller flere signaler. Prosessoren i den første eller andre styring kan derfor også omfatte innretninger for før lagring av nevnte utstyrsidentifikatorer i den andre styrings første hukommelse, å slette all informasjon som gjelder utstyrsidentifikatorer i den andre styrings første hukommelse.

Dersom den andre styring bare skal oppdateres med data fra den første styring er prosessoren i den andre styring fortrinnsvis tilpasset for når den lagrer nevnte utstyrsidentifikatorer på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur, å overskrive opp-lysninger som gjelder utstyrsidentifikatorer i den første hukommelse.

Prosessorene i den første og andre styring omfatter fortrinnsvis også innretninger for dynamisk tildeling av styringsidentifikatorer til en styring eller en utstyrsenhet ved innføring av styringen eller utstyrsenheten i et system. Disse innretninger tildeler identifikatorer ved å bruke en forutbestemt sekvens av styrings- eller utstyrsidentifikatorer.

Typisk har bare en styring tillatelse til å tildele identifikatorer til styringer eller utstyrsenheter ved å bruke sådanne forutbestemte sekvenser av identifikatorer. For å la en annen styring utføre tildelingen av identifikatorer til styringer eller utstyrsenheter mottar imidlertid denne styring fortrinnsvis en angivelse av hvilke identifikatorer i de forutbestemte frekvenser som er blitt tildelt. Derfor kan innretningene for signalgenerering omfatte innretninger for å generere et signal som inneholder en angivelse av den aktuelle eller løpende identifikator i den forutbestemt sekvens av styrings- eller utstyrsidentifikatorer. Videre kan prosessoren i den andre styring også være tilpasset for å motta nevnte signal og lagre nevnte angivelse for å la den andre styrings prosessor tildele de styrings- eller utstyrsidentifikatorer som er de neste i sekvensen etter den siste styringsidentifikator tildelt av den første styring, til en styring eller utstyrsenhet.

I henhold til det første aspekt har den første og andre styring fortrinnsvis en fremviser, innretninger for å vise frem flere menyer som har to eller flere oppføringer på fremviseren, to eller flere aktuatorer for å navigere i nevnte menyer og for å velge blant nevnte oppføringer, samt rutiner eller programmer lagret i prosessoren, som kan aktiveres ved valg av passende oppføringer i passende menyer. Fortrinnsvis er disse rutiner eller programmer operasjonelt forbundet med nevnte innretninger for generering av et signal adressert til en eller flere utstyrsenheter eller til en styring, slik at brukeren kan styre systemet ved å velge oppføringer ved bruk av aktuatorene. Fortrinnsvis er en eller flere av nevnte rutiner eller programmer operasjonelt forbundet med innretningene for generering av et eller flere signaler som omfatter data som skal kopieres fra den første styring til den andre styring, slik at brukeren kan oppdatere eller kopiere den andre styring ved å velge oppføringer ved bruk av aktuatorene.

I et andre aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte ved deling av informasjon mellom en første og andre styring i et trådløst automatiseringssystem for styring og overvåkning av flere utstyrsenheter ved bruk av styringer, slik at den andre styring får i det minste den samme funksjonalitet som den første styring med hensyn til å styre utstyrsenhetene i systemet, idet den første styring omfatter en hukommelse som inneholder en organisert datastruktur som omfatter utstyrsidentifikatorer for utstyrsenheter styrt av den første styring,

karakterisert ved at den organiserte datastrukturen i den første styrings hukommelse har en rutingstabell som for hver utstyrsenhet angir andre utstyrsenheter som kan motta og behandle et signal sendt av nevnte utstyrsenhet, og ved at fremgangsmåten omfatter trinn

- hvor det genereres og overføres en eller flere signaler som omfatter utstyrsidentifikatorene for utstyrsenhetene styrt av den første styring og

rutingstabellen fra den første styrings hukommelse, og

- hvor nevnte ene eller flere signaler mottas av den andre styring og nevnte utstyrsidentifikatorer og nevnte rutingstabell lagres i en likedan organisert datastruktur i en hukommelse i den andre styring, idet prosessoren i den andre styring omfatter utstyr for å identifisere utstyrsidentifikatorer i rutingstabellen med utstyrsenheter for å gjenta et overført signal som har en forutbestemt desttnasjonsidentifikator og for å innlemme nevnte utstyrsidentifikatorer som gjentageridentifikatorer i signaler til

avsendelse.

I henhold til det andre aspekt gjelder såtedes foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for oppdatering eller kopiering av data som inneholdes i den organiserte datastruktur i den andre styrings hukommelse fra hukommelsen i den første styring. Dette gjør det mulig for den andre styring å styre i det minste de samme utstyrsenheter som den første styring.

Den andre styring omfatter fortrinnsvis en første prosessor som har en første normal arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å sende signaler til og motta signaler fra utstyrsenheter styrt av den andre styring og en andre arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å motta nevnte ene eller flere signaler fra den første styring og lagre nevnte utstyrsidentifikatorer på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den andre styrings hukommelse, idet fremgangsmåten omfatter et trinn hvor den andre styrings prosessor innstilles til sin andre arbeidsmodus.

For at den andre styring skal gjenkjenne det ene eller flere signaler som skal skrives inn i dens hukommelse, kan således den andre styring ha en læremodus hvor den er tilpasset for å motta det ene eller flere signaler. I denne læremodus kan den andre styrings hukommelse oppdateres med data fra hukommelsen i den første styring eller ta en fullstendig kopi eller et duplikat av den første styrings hukommelse.

For å oppdatere hukommelsen i den andre styring omfatter således trinnet hvor nevnte utstyrsidentifikatorer lagres på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den andre styrings hukommelse, et trinn hvor tilsvarende utstyrsidentifikatorer som allerede er lagret i den andre styrings hukommelse, overskrives.

For å gjøre den andre styring til en kopi av den første styring med hensyn til styring av utstyrsenhetene i systemet, kan fremgangsmåten alternativt omfatte et trinn hvor all informasjon som gjelder utstyrsidentifikatorer i den andre styrings hukommelse, slettes før nevnte utstyrsidentifikatorer lagres i den andre styrings hukommelse.

For å gjøre den andre styring til en kopi av den første styring med hensyn til styring av utstyrsenhetene i systemet og med hensyn til konfigurasjon av og opplæring om systemet, kan som et ytterligere alternativ, fremgangsmåten omfatte at instruksjoner som gjelder konfigurering og systemopplæirng innlemmes i nevnte ene eller flere signaler.

Det er vedføyd tegninger, på hvilke:

Fig. 1 og 2 er diagrammer som anskueliggjør identifikatorene for styringer og utstyrsenheter, som brukes for å adressere signaler i henhold til en første foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 3 er et flytskjema som viser overføring av og bekreftelse på en kommando i henhold til

den første foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 -12 viser et eksempel på et systems nett-topologi, idet figurene anskueliggjør en automatisert prosess for påvisning av repetisjon i henhold til den første utførelse

av foreliggende oppfinnelse,

fig. 13 -18 viser et systemnett med reléstasjoner, idet figurene anskueliggjør en foretrukket kommunikasjonsprosedyre for styringer med liten kapasitet i henhold til

den første utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 19 viser en styring i henhold til en andre foretrukket utførelse av oppfinnelsen,

fig. 20 er et flytskjema som viser prosedyren for fjerning av en utstyrsenhet fra en gruppe

hos styringen i henhold til den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 21 er et flytskjema som viser prosedyren for å skape en stemning med styringen i

henhold til den andre utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 22 er et flytskjema som viser prosedyren for opplæring av en styring i henhold til den

andre utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 23 viser et eksempel på et koblingsskjema for en elektrisk krets for måling av effekten tilført av en utstyrsenhet i henhold til den andre foretrukne utførelse av

foreliggende oppfinnelse, og

fig. 24 anskueliggjør en realisering av et system i henhold til den andre foretrukne

utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse gjelder et høyfrekvent automatiseirngssystem for hjemmet som har en styring for å styre mange slags forskjellige funksjoner via toveiskommunikasjon med en mengde utstyrsenheter.

Styringen lar en bruker styre utstyrsenhetene og funksjonene som utføres av utstyrsenhetene. Styringen er typisk liten og batteridrevet for å gjøre den til en portabel, håndholdt enhet.

I henhold til en første foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter systemet en kommunikasjonsprotokoll som gir en enkel adressering av utstyrsenheter og styringer. Først kombineres styringene og utstyrsenhetene i en bygning til et entydig logisk system kjennetegnet ved en entydig systemidentifikator som tas inn i nærmest alle kommunika-sjonssignaler innenfor systemet. Styringene og utstyrsenhetene i systemet blir kjennetegnet hver for seg og adressert med identifikatorer. Fig. 1 viser eksempler på sådanne todelte identifikatorer 101 og 102 i et signal for adressering av henholdsvis en styring og en utstyrsenhet.

Hver styring har en forhåndsinnstilt, entydig identifikator som blir skrevet inn i en hukommelse i styringene i fabrikken og som ikke kan endres. Dette sikrer styringsidentifika-torenes entydighet.

På denne måte vil et system ikke forstyrre et nabosystem siden styringene og utstyrsenhetene i de enkelte systemer bare reagerer på signaler som inneholder den entydige systemidentifikator for vedkommende system. I det etterfølgende vil systemidentifikatoren bli betegnet hjemme-ID'en.

I en alternativ utførelse anskueliggjort i fig. 2 har alle styringer og alle utstyrsenheter forhåndsinnstilte, entydige identifikatorer 201 og 202 skrevet inn i en hukommelse i fabrikken og som ikke kan endres. Styringene i systemet må lære de entydige identifikatorer for alle utstyrsenhetene som skal styres av styringen. Siden alle disse identifikatorer som består av en eneste del, er entydige, er det intet behov for en systemidentifikator.

I den første foretrukne utførelse er den entydige hjemme-ID identifikatoren for den første styring som benyttes i et system og den tilordnes systemet når systemet settes opp. Siden styringsidentifikatoren er entydig blir også den tildelte hjemme-ID det. Det er en fordel at systemet i seg selv har en entydig hjemme-ID, slik at en bruker ikke behøver å spesifisere en hjemme-ID når systemet settes opp. Dette forenkler i stor grad systemets funksjonalitet.

Siden en utstyrsenhet alltid adresseres sammen med systemets betegnelse, er utstyrsidentifikatoren en utvidelse eller forlengelse av systemets hjemme-ID for å identifisere utstyrsenheten innen systemet. Utstyrsidentifikatorene som heretter betegnes utstyrs-ID'er, tildeles utstyrsenhetene av styringen når en utstyrsenhet for første gang innlemmes i systemet. Utstyrsidentifikatoren lagres i styringen og i selve utstyrsenheten. For å gjøre bruken av rammeplass så liten som mulig og også redusere lagringen i styringen, bør utstyrsidentifikatorene som identifiserer utstyrsenhetene holdes så små som mulig. Således kan en utstyrsenhet adresseres på ikke-entydig måte ved å angi bare dens utstyrs-ID eller den kan adresseres entydig ved å angi dens hjemme-ID med tillegg av dens utstyrs-ID.

KOMMUNIKASJONSPROTOKOLLEN

Alle styringer og utstyrsenheter har i det minste deler av en felles protokoll for overføring og administrasjon av data innen systemet. Protokollen er en programvareprotokoll og valgfritt omfatter deler av protokollen fast koblede enheter, slik som integrerte kretser og mikroprosessorer. Protokollen administrerer identifikatorer og forvalter adresseringen av rammer for kommunikasjon innen systemet.

I det første foretrukne utførelse har en utstyrs-ID en verdi på 8 biter. Som nevnt ovenfor brukes utstyrs-ID'en alltid i sammenheng med en hjemme-ID i en ramme ifølge kommunikasjonsprotokollen, for derved å ta vare på en utstyrsenhets samlede entydighet. Den entydige styringsidentifikator og derved hjemme-ID'en, bør ha en slik størrelse at man aldri slipper opp for entydige adresser. Styringsidentifikatoren er derfor en verdi på 32 biter, hvilket gir inntil 4.294.967.295 entydige hjemme-ID'er.

Kommunikasjonsprotokollen er konstruert for å overvinne de vanlige problemer som oppleves ved anvendelse av radiokommunikasjon. Det mest vanlige problem er støy som kan få data som kommuniseres mellom to utstyrsenheter til å gå tapt eller bli korrumpert. Den generelle regel er at jo mindre data som overføres, desto større er sjansen for en vellykket overføring.

Med tidligere kjent teknikk er størrelsen og formatet av rammen som inneholder dataene som skal sendes, ikke av særlig stor viktighet, siden de typisk opptar en meget liten del av den totale mengde databiter. Med foreliggende oppfinnelse hvor systemet brukes for å sende korte kommandoer og instruksjoner utgjør imidlertid rammeformatet en vesentlig mengde databiter som skal sendes. Derfor er det generelle format for rammene som brukes ifølge kommunikasjonsprotokollen i en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse konstruert for å redusere mengden av data, dvs. for å oppnå en kort ramme, for å være i stand til å sende kommandoer til mer enn én utstyrsenhet i en eneste ramme og adressere disse utstyrsenheter med en presis notasjon. Likeledes bør kommandoene som finnes i rammene også minimaliseres. Protokollen som er konstruert for foreliggende oppfinnelse tar hensyn til disse betraktninger ved at den sørger for maskering av utstyrsidentifikatorer og kommandoer, såvel som kompresjon av data.

I den første foretrukne utførelse omfatter styringene og utstyrsenhetene visse elementer:

Styringer:

En radiosender og en radiomottager.

Hukommelse som inneholder styringsidentifikatoren og hjemme-ID'en.

Hukommelse som inneholder utstyrs-l Derfor utstyrsenheter styrt av styringen.

En prosessor for å utføre lagring og administrasjon av informasjon og for å generere og behandle kommunikasjonsrammer.

Utstyrsenheter:

En radiosender og en radiomottager.

Hukommelse som inneholder utstyrs-ID'en for utstyrsenheten.

Hukommelse som inneholder hjemme-ID'en.

En prosessor for å utføre lagring og administrasjon av informasjon.

Utstyrsenhetene som skal styres kan utføre diverse funksjoner, som kan deles inn i funksjonstyper: •Avgivelse: Det å frembringe en avgivelse, slik som en kommando, en instruksjon, en melding eller elektrisk effekt til et tilknyttet elektrisk apparat, slik som en kaffetrakter, en

ovn, et overvåkingssystem, en dørlås, lydutstyr, osv.

•Tilførsel: A motta en tilførsel fra et apparat, slik som en føler, eller en tilknyttet inngangsenhet, slik som et tastatur eller en pekeinnretning, og lagre, behandle og/eller overføre tilførselen. Styringene i systemet kan programmeres for å reagere på et signal fra en utstyrsenhet som mottar en tilførsel, slik som å aktivere et lydsignal og

tilkalle sikkerhetsfolk i tilfellet av et oppdaget innbrudd.

•Gjentagelse: Det å repetere signaler fra en styring eller fra en utstyrsenhet i den hensikt å nå utstyrsenheter utenfor den sendende styrings eller utstyrsenhets signalrekkevidde.

En utstyrsenhet kan være en separat gjenstand forbundet med et apparat eller den kan være en integrert del av apparatet. En utstyrsenhet kan selv utføre en funksjon eller den kan tillate, instruere eller gjøre et apparat forbundet med utstyrsenheten i stand til å utføre en funksjon.

En styrings brukergrensesnitt gjør det mulig for en bruker å styre hver utstyrsenhet som styres av styringen. Utstyrsenhetene som styres av styringen kan ordnes i forskjellige utgangsklasser slik at to eller flere utstyrsenheter kan styres sammen. Sådanne utgangsklasser kan kjennetegnes ved et sett variable, slik som:

Grupper er en utgangsklasse bestående av diverse utstyrsenheter Denne utgangsklasse brukes for å styre flere utgangsenheter med en eneste kommando. Stemninger er i hovedsak "grupper av grupper" og/eller "grupper av utstyrsenheter" i hver gruppe og/eller en utstyrsenhet som har spesifikke innstillinger som kjennetegner operasjonen av utstyrsenhetene og gruppene. Som et eksempel kan en stemning bestå av utstyrsenheter forbundet med lampene i en stue og innstillingene kan være et dempet nivå med hensyn til effekten tilført hver lampe ved hjelp av hver utstyrsenhet. Ved å velge denne stemning kan alle lampene i stuen dempes til et forutbestemt nivå som skaper den ønskede belysning for f.eks. fjernsynsseing. Innstillingene av utstyrsenhetene og gruppene avhenger av den funksjon som utføres av hver utstyrsenhet og blir innstilt hver for seg for utstyrsenheter og grupper. En utstyrsenhet kan tilhøre en eller flere grupper, og hver gruppe kan tilhøre en eller flere stemninger.

Rammer

Kommunikasjonsprotokollen ifølge den første utførelse har et generelt format for rammene som bærer instruksjoner og informasjon mellom utstyrsenhetene i systemet.

Rammeformatet i henhold til den første utførelse kan beskrives som følger:

Hvor.

-Tallene 0-15 representerer en bitskala som gir rekkefølgen og størrelsen av hver del av rammen. Den rekkefølge som delene opptrer i, er ikke restriktiv og forskjellige

rekkefølger kan benyttes.

-Hjemme-ID (32 biter): Hjemme-IDen for det system hvor denne ramme skal utføres/- mottas. -Kilde-ID (8 biter): Identifikatoren (dvs. den andre del av en todelt identifikator) for den sendende styring eller utstyrsenhet. -Versjon (3 biter): Protokoll/rammeformat-versjon. Dette gir friheten av å endre rammeformatet i samsvar med en oppdatering av protokollprogramvaren eller andre

forbedringer i infrastrukturen.

-Retn. (1 bit): Kommandoretning, 0 når en kommando utstedes, 1 når en kommando bekreftes. -Type (4 biter): Rammetypen avgjør innholdet i resten av rammen, om rammen inneholderen kommando ellerf.eks. en status, og hvordan benevnelsen av utstyrsenheter utføres. Benevnelsen avhenger av hvilke og hvor mange utstyrsenheter som skal adresseres. Noen eksempler og mulige rammetyper er: -Lengde (8 biter): Mengden av byte i rammen med start fra det første hjemme-ID-ord inntil den siste databyte uten kontrollsumfelt. -Kommando (8 biter): Den kommando som skal utføres. Se eksempler på kommandoer i tabell 3. -Kommandoverdi (8 biter): Den faktiske verdi av den utstedte kommando. Typisk en verdi på 8 biter, men den kan også være lengre avhengig av kommandoen.

-Databyte (0 - n): Dataene som inneholdes i rammen.

-Kontrollsum (8 biter): En kontrollsum beregnet mellom hjemme-IDen og rammens siste byte. Selve kontrollsumfeltet blir ikke beregnet.

I det etterfølgende er det gitt noen eksempler på informasjon som overskrider det generelle rammeformat som kan rommes i en ramme.

Den etterfølgende tabell viser noen eksempler på kommandoer og kommandoverdier som kan utstedes i en ramme:

I det minste vil kommandoverdiene for kommandoene 22, 24, 25 og 26 ikke være lengre enn 8 biter. For hver kommando angir kommunikasjonsprotokollen lengden av kommandoverdiene.

Når kommandoer utstedes er det selvsagt viktig å spesifisere hvilke utstyrsenheter kommandoen er adressert til. Avhengig av antallet utstyrsenheter som skal adresseres i en ramme, kan det utnyttes forskjellige rammetyper med henvisning til tabell 2. Den etterfølgende rammetype omfatter kommandoen og de individuelle adresser, dvs. utstyrs-ID'ene for en gruppe av mottagende utstyrsenheter. -Destinasjonsutstyrs-ID (8 biter): En rekke på 8 biter for en destinasjonsutstyrsidentifi-kator angir om den mottagende utstyrsenhet skal reagere på kommandoen eller ikke.

Maskering

Som det kan ses av rammeformatet ovenfor, utgjør adressering av utstyrsenheter en vesentlig mengde av de totale databiter som skal sendes. Det er et viktig trekk ved kommunikasjonsprotokollen ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse at den gir en måte å redusere de adresserende databiter på. Ved å bruke en destinasjonsutstyrs-ID-maske i rammeformatet kan de adresserende databiter reduseres dramatisk. Maskeringen av utstyrsidentifikatorer er en operasjon som angir om noen av de mottagende utstyrsenheter skal reagere på kommandoen eller ikke. Et register med oppføringer hvor hver oppføring tilsvarer nummereringen av utstyrsidentifikatorene, inneholder et bitmønster betegnet en maske hvor hver bit er innstilt til "1" når en tilhør-ende utstyrsidentifikator skal velges, og ellers til "0". Ved å sende en ramme med den rammetype som definerer et maskeområde, se tabell 2, sammen med "destinasjonsutstyrs-ID-masken" {som har 8 biter som angir om den mottagende utstyrsenhet skal reagere på kommandoen eller ikke), opptar adresseringen av hver ytterligere bare 1 bit. 1 det etterfølgende er det gitt tre eksempler på maskering av utstyrsidentifikatorer. Eksemplene benytter maskestørrelse, type, indeksering og layout i samsvar med rammeformatet ifølge den første foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Sådan maskering kan utføres ved å utnytte andre layouts og formater, og den første utførelse begrenser ikke idéen om å utnytte maskering under benevnelse av utstyrsenheter for adressering av grupper av utstyrsenheter innenfor ethvert kommunikasjonsnett.

Med en destinasjonsutstyrsmaske på 8 biter kan for det første inntil 8 utstyrsenheter med utstyrs-ID'er fra 1 til 8 adresseres i en eneste byte, hvilket dramatisk reduserer datamengden. Dersom 8 utstyrsenheter skulle adresseres med et ikke-maskert rammeformat (kommando for en gruppe utstyrsenheter), ville datamengden øke med 8 byte (8 utstyrs-ID'er og et "antall utstyrsenheter"-felt i stedet for "destinasjonsutstyrs-ID-masken"). -Destinasjonsutstyrs-ID-maske (8 biter): Destinasjonsutstyrsidentifikatormaske på 1 byte, hvor hver bit angir om den mottagende utstyrsenhet skal reagere på kommandoen eller ikke. Den minst signifikante bit (LSB) representerer utstyrsenhet nr. 1.

Hvis man ønsker å adressere utstyrsenheter i området fra 9 til 16, vil den eneste endring i rammeformatet være en annen verdi i rammetypefeltet i det generelle rammeformat, nemlig 0100 fra tabell 2, og den minst signifikante bit i masken ville nå være utstyrs-ID nr. 9. Dersom de utstyrsenheter som skal adresseres alle har utstyrs-ID'er innenfor intervallet 1 -16, vil rammeformatet bli av rammetypen "maskert utstyrs-ID 1 -16". Derved kan noen av eller alle de første 16 utstyrs-ID'er adresseres i to byte, slik som vist i tabell 6. -Destinasjonsutstyrs-ID-maske (16 biter): En destinasjonsutstyrsidentifikatormaske på 2 byte, hvor hver bit angir om den mottagende utstyrsenhet skal reagere på kommandoen eller ikke. Den minst signifikante bit (LSB) representerer utstyrsenhet nr. 1.

Mange systemer i små husholdninger vil få det meste av sin kapasitet dekket av masker på 8 og 16 biter, som dekker de første 16 utstyrsenheter. I større systemer har imidlertid de utstyrsenheter som skal adresseres utstyrsidentifikatorer som er høyere enn 16, og avhengig av antallet utstyrsenheter kan en mer fleksibel maskeringsprosedyre med fordel anvendes. Skjønt rammetypefeltet typisk definerer utstyrsenhetene som tilsvarer masken kan rammetypen også muliggjøre et maskeindeksområde som definerer hvilke 8 (eller et annet antall) utstyrsenheter som dekkes av den etterfølgende destinasjonsutstyrs-ID-maske.

Hvert maskeområde dekker 8 påfølgende utstyrs-ID'er i trinn på 8 (med unntak av rammetype 5). I et rammeformat av type 6 angir en maskeindeks (en verdi på 8 biter) hvilket maskeområde den etterfølgende destinasjonsutstyrs-ID-maske dekker. Maske-områdene nummereres i rekkefølge, slik at maskeindeks "0" angir en destinasjonsutstyrs-ID-maske som løper fra utstyrs-ID 1 til 8. En maskeindeks på "1" angir en destinasjonsutstyrs-ID-maske som løper fra 9 til 16. Ved å bruke denne metode kan utstyrsidentifikatorer som løper opp til utstyrs-ID 2040 (255 x 8) adresseres.

-Maskeindeks (8 biter): Maskeindeksen angir hvilke utstyrsidentiifkatorområder destinasjonsutstyrsidentifikatormasken henviser til. -Destinasjonsutstyrs-ID-maske (8 biter): En destinasjonsutstyrsidentifikatormaske på 1 byte, hvor hver bit angir om den mottagende utstyrsenhet skal reagere på kommandoen eller ikke. Den minst signifikante bit (LSB) representerer utstyrsidentifikatoren Maskeindeks x 8 + 1.

En maskerende prosedyre tilsvarende den beskrevet ovenfor kan anvendes på kommandoene som utstedes av de forskjellige utstyrsenheter. Derved kan diverse kommandoer fra et sett av forutbestemte kommandoer utstedes uten å gi kommandoene som sådan, i rammen.

Ved å frembringe tabeller over forutbestemte kommandoer, slik som tabell 3 ifølge protokollen, for både styringer og utstyrsenheter, vil masken være et register av oppføringer, hvor hver oppføring som tilsvarer nummereringen av kommandoer, danner et bitmønster med hver bit innstilt til "1" når en tilsvarende kommando skal velges, og ellers til "0". Kommandoverdiene i tabell 3 kan utsettes for en tilsvarende maskering.

For å redusere rammestørrelsen ytterligere kan data, slik som rekker av målte inngangs-verdier, bilder eller tekststrenger, slik som programstrenger, utsettes for datakomprimering. Protokollen kan anvende typisk programvare for digital datakomprimering med arkivformater slik som Zip, gzip, CAB, ARJ, ARC og LZH.

Bekreftelse

Datatransmisjon ved bruk av høyfrekvente radiobærebølger i et typisk hjemmemiljø skaper muligheten for at overføringer svikter og sporadiske feil innføres. Kildene for innføring av feil innbefatter høyfrekvent støy fra andre høyfrekvente sender/mottagere og elektrisk apparatur generelt. Systemet i henhold til oppfinnelsen utnytter høyfrekvente toveiskomponenter som gjør det mulig å få bekreftelse tilbake fra utstyrsenheter etter at en sendt kommando er blitt mottatt og/eller utført. Denne prosedyre er skissert i flyt-skjemaet vist i fig. 3. Etter at en utstyrsenhet har generert og sendt en ramme venter den på bekreftelse fra den eller de utstyrsenheter som mottar rammen. Dersom den sendte ramme ikke er blitt mottatt og bekreftet innen en spesifisert tid, vil den forsøke dataoverføring på ny, inntil dataene med helt er blitt overført eller et største antall fornyede forsøk er blitt nådd.

Når en ramme er blitt mottatt blir den mottagende part bedt om å bekrefte mottagelsen ved hjelp av kommunikasjonsprotokollen. Destinasjonsenheten som mottok kommandoen sender tilbake rammen med biten D innstilt og den mottakende parts utstyrs-ID som den eneste utstys-ID i rammen. Kommandoverdi-feltet brukes for å overføre kommando-returverdien (vellykket, mislykket, osv.). Når biten D er innstilt leser alle utstyrsenheter rammen, slik at kilde-ID'en betraktes som destinasjonsutstyrs-ID.

Styringen samler inn de bekreftende svar og viser frem meldingen "kommando vellykket utført" dersom alle utstyrsenheter har mottatt og utført den utstedte kommando. Dersom styringen etter et største antall fornyede forsøk ikke har mottatt bekreftende svar fra en eller flere utstyrsenheter eller dersom den mottar returkommandoer forskjellig fra "vellykket", kan den vise frem en feilmelding eller advarsel. Detaljene vedrørende sådanne feilmeldinger avhenger av systemets kapasitet.

Avhengig av styringens kapasitet kan systemet bygge opp et kart over systemnettets topologi. Dette topologikart omfatter en plan over bygningen eller tomten hvor systemet er installert med de enkelte utstyrsenheters posisjon markert på planen. Derved blir det mulig å spesifisere informasjon som gjelder de enkelte utstyrsenheter, slik som hvilke utstyrsenheter som ikke bekrefter en utstedt kommando eller hvilken inngangsenhet som påviste hva, hvor eller når. Dersom styringen ikke har stor kapasitet kan hver utstyrsenhet likevel navngis (f.eks. "kuppellampe i gang") for at brukeren skal kunne lokalisere en utstyrsenhet som har en feilfunksjon.

Videreformidling

5 På grunn av radiosignalers begrensede rekkevidde anvendes det signalgjentagere i systemet for å øke dets fysiske dekning. Reléstasjoner eller signalgjentagere er kjent fra tidligere teknikk, men systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse har flere nye trekk som beskrives i det etterfølgende.

D Uansett hvilken funksjon de utfører er i den første utførelse av foreliggende oppfinnelse alle utstyrsenheter tilpasset for å tjene som signalgjentager dersom den instrueres til det av styringen.

Ved adressering av utstyrsenheter er det viktig å ta med i betraktningen at rammen kan 5 ha blitt gjentatt eller videresendt en eller flere ganger. Den etterfølgende rammetype inneholder kommandoen, destinasjonsidentifikatoren for den adresserte utstyrsenhet og gjentageridentifikatorene som er utstyrsidentifikatorene for utstyrsenhetene benyttet for å gjenta signalet for at det skal nå frem til destinasjonsenheten.

-Antall gjentagere (8 biter): Mengden av gjentager-ID'er i rammen.

-Hopp (4 biter): Et felt på 1 byte som angir hvor mange gjentagere rammen .har passert gjennom. Dette kan utnyttes av gjentagerne som en indeks til gjentageridentifikatorene 5 og for å se om de må videresende denne ramme eller ikke.

-Antall gjentagere (8 biter): Mengden av gjentager-ID'er i rammen.

-Gjentager-ID (8 biter): En gjentageridentifikator på 1 byte som angir hvilke utstyrsenheter rammen skal passere gjennom. Hopp-feltet kan utnyttes som en indeks i listen over gjentager-ID'er.

De gjentagerspesifikke felt (antall gjentagere, hopp og gjentager-IDer) kan anvendes på alle de ovenfor nevnte rammetyper spesifisert i tabell 2 og vil også bli brukt under bekreftelse av mottatte rammer.

Den maskerende prosedyre beskrevet i sammenheng med tabell 5 - 7 kan også anvendes når et stor antall gjentageridentifikatorer inneholdes i en ramme.

Utpeking av gjentagere

For å bli i stand til å overføre signaler ved å bruke reléstasjoner eller signalgjentagere utføres det en automatisert prosess for å peke ut utstyrsenheter som gjentagere. Det er viktig at mengden av gjentagere i et gitt system holdes på et minimum for at responstiden skal bli så kort som mulig. Det er videre ønskelig ikke å utføre den automatiske prosess for gjentagerlokalisering for ofte, ettersom den tar tid og forbruker effekt og derved batterilevetid.

Fig. 4-12 anskueliggjør trinnene i den automatiske prosess for påvisning av gjentagere, som brukes for å peke ut utstyrsenheter som gjentagere i henhold til den første foretrukne utførelse. Fig. 4 viser et kart over hele systemets topologi. Utstyrsenheter innenfor hverandres signalrekkevidde er forbundet med streker. Ellipsen viser styringens rekkevidde.

I fig. 5 spør styringen alle utstyrsenheter innenfor styringens rekkevidde, dvs. enhetene 20, 21, 22,23 og 24, om hvor mange andre utstyrsenheter som ligger innenfor deres rekkevidde. Utstyrsenhetene 20, 21, 22 og 24 kan nå tre andre utstyrsenheter, mens utstyrsenhet 23 kan nå fire. Fig. 6 viser at den utstyrsenhet som kan nå flest nye utstyrsenheter, det vil her si utstyrsenhet 23, blir utpekt som gjentager. Hver enkelt utstyrsenhet innenfor styringens rekkevidde blir så spurt om hvor mange utstyrsenheter som ikke kan nås av hver enkelt ny utstyrsenhet. Utstyrsenhetene 20, 21 og 22 i det øvre venstre hjørne kan ikke nå noen, mens utstyrsenhet 24 kan nå to nye. Fig. 7 viser at to utstyrsenheter, nemlig 23 og 24, er blitt utpekt som gjentagere, mens tre utstyrsenheter, nemlig 20, 21 og 22, er blitt funnet å være uegnet som gjentagere. Den nylig utpekte gjentager 24 kan nå to nye utstyrsenheter 25 og 26. Utstyrsenhet 25 kan nå tre nye utstyrsenheter, mens utstyrsenhet 26 kan nå en ny utstyrsenhet. Fig. 8 viser at utstyrsenhet 25 som kan nå tre nye utstyrsenheter, nå er blitt utpekt som gjentager. To av disse utstyrsenheter, dvs. 27 og 30, kan hver nå tre nye utstyrsenheter, mens én, dvs. 32, kan nå en ny utstyrsenhet. Fig. 9 viser at av de to utstyrsenheter 27 og 30 som kan nå de samme tre nye utstyrsenheter, utpekes én (27) vilkårlig som gjentager. Det kan sees at de fire utstyrsenheter 28, 29, 30 og 31 ikke kan nå noen ny utstyrsenhet, mens de to utstyrsenheter 26 og 32 hver kan nå en ny utstyrsenhet. Fig. 10 viser at utstyrsenhet 26 vilkårlig utpekes som gjentager. Det finnes nå to mulige gjentagere, nemlig en (enhet 32) som ikke kan nå noen ny utstyrsenhet og en (enhet 33) som kan nå to nye utstyrsenheter. Fig. 11 viser at utstyrsenhet 33 som kan nå de to siste utstyrsenheter 34 og 35, utpekes som gjentager.

Det tilsist konfigurerte system som har de 6 nødvendige gjentagere, er vist i fig. 12. Det

er da oppnådd at det blir mulig å nå en hvilken som helst bryter eller vender fra en hvilken som helst gjentager. Det er viktig å forstå at selv om en utstyrsenhet er blitt utpekt, virker den fortsatt som en vanlig inngangs/utgangsenhet når den mottar et signal som har dens identifikator som destinasjonsidentifikator.

Etter å ha utpekt gjentagere i systemet for styringens aktuelle posisjon kan alle utstyrsenheter adresseres ved å bruke prosessen skissert i fig. 13 -18. Systemets topologi er vist i fig. 13 hvor sirkler angir utstyrsenheter som tjener som signalgjentager (repeater) med nummer Rn og trekantene er utstyrsenheter nummerert som angitt. Etter å ha utført denne prosess vil styringen vite hvilke gjentagere som skal brukes for å nå enhver utstyrsenhet i systemet. Fig. 14 viser at først finner styringen ut hvilke av utstyrsenhetene og gjentagerne den kan adressere direkte ved å sende et fleradressetelegram som inneholder en liste over alle utstyrsenheter og gjentagere i systemet. Tidsluker blir så tildelt, slik at alle utstyrsenheter har tid til å bekrefte kommandoen overfor styringen. Hvilken tidsluke hver enkelt utstyrsenhet kan anvende avhenger av utstyrsenhetens plassering på listen. Fig. 15 viser at styringen har mottatt bekreftende svar fra utstyrsenhetene 1 - 7 og gjentager 1 (R1) og derved vet at den kan kommunisere med dem. Oen spør så gjentager R1 om å videresende et fleradressetelegram som inneholder en liste over de manglende utstyrsenheter (8-10) og deres kommando. Den sender også en liste over alle ubenyttede gjentagere (R2 - R4). Den når en utstyrsenhet (8) og gjentagere (R2, R3). Fig. 16 viser at styringen nå vet at den kan kommunisere med gjentager (R2) via gjentager (R1). Den ber så gjentager R2 om å sende et fleradressetelegram som inneholder en liste over manglende utstyrsenheter (9 -10) og deres kommando. Den sender også en liste over ubenyttede gjentagere (R2 - R4). Den finner en utstyrsenhet (9) og gjentager (R4). Fig. 17 viser at gjentager (R1) ber gjentager R3 om å videresende et fleradressetelegram som inneholder den manglende utstyrsenhet (10) og dens kommando. Via gjentager R1 svarer gjentager R3 at den ikke kan "se" utstyrsenheten 10. Fig. 18 viser at styringen vet at den kan kommunisere med gjentager (R4) via gjentagere (R1 og R2). Den ber gjentager R4 om å videresende et fleradressetelegram som inneholder den manglende utstyrsenhet (10) og dens kommando. Via gjentager R2 og R1 svarer gjentager R4 at den kan nå utstyrsenheten 10.

Styringen vil nå vite hvilke gjentagere den skal bruke for å nå enhver utstyrsenhet i systemet og den kan generere en ramme av rammetype 7, slik som vist i tabell 9, som inneholder de riktige gjentageridentifikatorer for gjentagerne for å nå en gitt destinasjonsenhet.

Rutingstabell

Som et alternativ til løsningen ovenfor som brukes for å utpeke og adressere utstyrsenheter som gjentagere, kan den automatiske prosess for påvisning av gjentagere beskrevet i sammenheng med fig. 4-12, brukes for å bygge opp en rutingstabell eller topologitabell som en rute av gjentagere kan trekkes ut fra, for å nå en gitt utstyrsenhet. I tabellen betegner "1" at utstyrsenheten i kolonnen kan brukes for å gjenta et signal adressert til utstyrsenheten i vedkommende rad. En "0" betegner at de tilsvarende utstyrsenheter ikke kan nå hverandre direkte. For systemtopologien vist i fig. 4 -12, er rutingstabellen slik:

Med denne alternative løsning brukes den etterfølgende metode for å bestemme hvilke utstyrsenheter som skal tilordnes som gjentagere i en ramme av rammetype 7, slik som vist i tabell 9.

1 .Send signal direkte til destinasjonsenhet og vent på bekreftelse.

2. Dersom ingen bekreftelse mottas, finn den første utstyrsenhet som har "1" i destinasjonsenhetens rad i rutingstabellen og ta denne utstyrsenhets identifikator inn

som gjentagerindentifikator i signalet og send signalet på ny.

3. Dersom ingen bekreftelse mottas, gjenta trinn 2 for de neste utstyrsenheter som har "1" i destinasjonsenhetens rad i rutingstabellen. 4. Dersom ingen bekreftelse mottas, finn den første utstyrsenhet som har "1" i gjentagerenhetens rad i trinn 2 i rutingstabellen og ta denne utstyrsenhets identifikator og gjentagerenheten fra trinn 2 inn som gjentageridentrfikatorer i

signalet og send signalet på ny.

5. Dersom ingen bekreftelse mottas, gjenta trinn 5 for de neste utstyrsenheter som har "1" i gjentagerenhetens rad fra trinn 2 i rutingstabellen. 6. Dersom ingen bekreftelse mottas, gjenta trinn 5 for den første gjentagerenhet fra trinn 3.

7.osv.

Brukergrensesnittet administrerer brukerens innstilling av systemet og gjør det således mulig for brukeren å utføre funksjoner slik som opplæring om nye utstyrsenheter, opp-rettelse av grupper og stemninger, oppdatering av delt informasjon mellom styringer, osv., idet noe av dette vil bli beskrevet i det etterfølgende. Disse funksjoner utføres ved hjelp av programmer eller rutiner lagret i styringens prosessor.

Kopiering/oppdatering av styringer

Siden en utstyrsenhet skal reagere overfor alle styringer i en husholdning, er alle styringer programmert med hjemme-ID'en (dvs. den entydige identifikator for den første styring som benyttes for å programmere en utstyrsenhet). Videre kan noen funksjoner, grupper, stemninger eller andre tabeller være "universelle" i den betydning at det kan foretrekkes å ha de samme tabeller i alle styringer i systemet skjønt de opprinnelig ble tilegnet av en bestemt styring. Dette er mulig i systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse siden styringene, enten de er nye eller allerede er i bruk, kan lære av hverandre i den hensikt å dele informasjon, slik som ved at informasjon kopieres fra den ene styring til en annen eller ved at endringer gjort i den delte informasjon hos en styring, oppdateres.

Dette gjøres ved å innstille den første styring til "læremodus" (teach mode) og den annen styring til "opplæringsmodus" (leaming mode) og starte overføringen fra den sendende, første styring. Det er mulig å gjøre hukommelsen i styringen under opplæring til en fullstendig kopi/duplikat av den tilsvarende hukommelse i styringen som står for opplæringen. Styringen som er under opplæring kan også oppdateres med data fra den første styring, typisk bare hjemme-ID'en, utstyrstabellen og rutingstabellen, for å gi styringen lærdom om nye utstyrsenheter innført i systemet.

Dataoverføringen utføres som en sekvens av signaler som har rammetype 1 (se tabell 2) siden den adresserer bare en eneste utstyrsenhet, nemlig den styring som er under opplæring. Det første signals kommandotype (se tabell 3) bestemmer hvilken type opplæring, fullstendig kopi (kommando 21) eller oppdatering (kommando 20) som skal finne sted. I de etterfølgende signaler overføres hjemme-ID'en, utstyrs-ID-tabellen, gruppetabellen, osv. ved å bruke kommandotypene 22 - 26 i tabell 3. En typisk ramme med overføring av en utstyrs-ID-tabell med tre utstyrsenheter er slik:

Det er mulig å maskere kommandoverdiene i tilfellet av overføring av større tabeller, slik som rutingstabellen.

Læring om nye utstyrsenheter

Systemet er meget fleksibelt og tilleggsenheter kan lett legges til ettersom tiden går. Når en ny utstyrsenhet legges til systemet, må det vite hvilken hjemme-ID og individuell utstyrs-ID som skal brukes. Denne prosedyre fordrer bare tre tiltak fra brukerens side, idet bare den utstyrsenhet som skal installeres og en hviliken som helst av styringene anvendes. Alt annet tas hånd om av systemet og involverer eller påvirker ingen annen styring eller utstyrsenhet i systemet. I den første foretrukne utførelse får systemet vite om nærværet av den nye utstyrsenhet og tildeler en utstyrs-ID i en automatisert prosess som følger etter behandlingstrinnene: 1 .Brukeren innstiller styringen til en programmerende læretilstand hvor den lytter til alle signaler, ikke bare til dem med riktig hjemme-ID. 2. Brukeren trykker på en knapp på utstyrsenheten og holder den nede. 3. Utstyrsenheten sender en anmodning om hjemme-ID og utstyrs-ID til den lyttende styring nevnt i pkt. 1. 4.Utstyrsenheten avventer en ramme med hjemme-ID og utstyrs-ID fra styringen. S.Styringen slår opp den neste tilgjengelige utstyrs-ID og sender hjemme-ID'en og den

tildelte utstyrs-ID til utstyrsenheten.

6. Utstyrsenheten lagrer den mottatte hjemme-ID og utstyrs-ID i en ikke-flyktig hukommelse. 7. Den nye utstyrsenhet legges til i utstyrstabellen og kan legges inn i gruppetabellen og gis et navn.

Signalet for å tilordne utstyrs-ID (eller styrings-ID) til en ny utstyrsenhet (eller styring) har rammetype 1 (se tabell 2), siden det adresserer bare en eneste utstyrsenhet. Kommandoene som brukes er kommando 27 (tilegne utstyrs-ID) og kommando 28 (tilegne styrings-ID), idet en typisk ramme som tilordner en utstyrs-ID er:

I et alternativ hvor utstyrsenheten er programmert med en entydig utstyrsidentifikator fra fabrikken, vil prosessen bli noe enklere: 1. Brukeren innstiller styringen til en utstyrsprogrammerende tilstand og blir bedt om å spesifisere hvilken gruppe den nye utstyrsenhet skal plasseres i. 2. Brukeren trykker på en knapp på utstyrsenheten og holder den nede, hvorved utstyrsenheten sender sin utstyrsidentifikator til den lyttende styring nevnt i pkt. 1.

3. Utstyrsenheten avventer hjemme-ID'en fra styringen.

4.Styringen sender hjemme-ID'en til utstyrsenheten.

5. Utstyrsenheten lagrer den mottatte hjemme-ID i en ikke-flyktig hukommelse. 6. Gruppetabellen i styringens ikke-flyktige hukommelse oppdateres med den nye utstyrs-ID.

Enkelheten ved denne prosedyre skyldes de entydige adresser for alle utstyrenheter i systemet. Siden alle utstyrsenheter kan adresseres hver for seg og på grunn av protokollens funksjonalitet kan hver utstyrsenhet bli stilt inn og inkludert/ekskludert hver for seg.

Dersom utstyrsenheten allerede finnes i styringens utstyrstabell, men må legges til en ny eller eksisterende gruppe, omfatter prosedyren de etterfølgende trinn: 1 .Brukeren innstiller styringen til en gruppeprogrammerende tilstand og brukeren anmodes om å spesifisere hvilken gruppe den nye utstyrsenhet skal plasseres i. 2. Brukeren trykker på en knapp på utstyrsenheten og holder den nede.

3. Utstyrsenheten sender sin utstyrs-ID til den lyttende styring.

4 Styringen lagrer den mottatte utstyrs-ID i den valgte gruppetabell.

Dersom styringen har stor kapasitet og er istand til å bygge opp og administrere kart-topologier kan prosedyren utføres på en annen måte, f.eks. ved ganske enkelt å installere utstyrsenheten fysisk og deretter posisjonere en ny utstyrsenhet i den tilsvarende posisjon i styringens kart-topologi. Systemet kan nå selv finne hvilke (eksisterende eller nye) gjentagere som skal brukes for å kommunisere med den nye utstyrsenhet og kan selv forberede utstyrsenheten for å motta hjemme- og utstyrs-ID.

Læreprosessene skissert ovenfor kan organiseres på en annen måte, men med hensyn til systemets samlede funksjonalitet er det viktig at selve utstyrsenheten og styringen (angir og) lærer seg hverandres ID'er. Utstyrsenheter kan tilhøre diverse grupper, og en eneste utstyrsenhet settes inn i en gruppe ved å legge til dens utstyrs-ID i den relevante gruppetabell i styringens hukommelse, uten på noe tidspunkt å påvirke noen annen utstyrsenhet.

DATASTRUKTUREN I STYRINGEN

For å holde signalene korte og få, er systemet i henhold til den første foretrukne utførelse optimalisert for å arbeide så enkelt som mulig uten tap av kvalitet med hensyn til pålitelighet, rekkevidde/dekning, anvendelighet og fleksibilitet. I det etterfølgende beskrives styringens datastruktur som åpner for deling av informasjon og utførelse av funksjoner på den mest passende og effektive måte.

Utstyrstabell

Denne tabell inneholder informasjon om alle utstyrsenhetene som for tiden er installert i det komplette system. Denne tabell brukes også for å tildele utstyrsidentifikatorer til nye utstyrsenheter i systemet. Denne tabell kan også inneholde informasjon om de forskjellige utstyrsenheters kjennetegn eller faste innstillilnger.

Gruppetabell

Denne tabell inneholder informasjon om hvilke utstyrsenheter fra utstyrtabellen som er gruppert sammen i vedkommende gruppe. Denne tabell inneholder også informasjon om den spesifikke gruppes gjeldende innstilling.

Stemningstabell

Stemningstabellen inneholder informasjon om hvilke grupper og utstyrsenheter som er medlem av den spesifikke stemning og inneholder også de spesifikke innstillinger for hver utstyrsenhet i stemningen.

Gruppe- og stemningsnavntabeller

Disse to tabeller inneholder brukerdefinerte alfanumeriske navn for de forskjellige grupper og stemninger.

Styringstabell

Denne tabell inneholder informasjon om alle styringer som for tiden er i systemet og valgfritt også datoene og tidspunktet for den siste opplæring fra en annen styring. Denne tabell kan også inneholde informasjon om de forskjellige styringers kjennetegn.

Gjentagertabell

Denne tabell inneholder informasjon om (identifikatorene for) alle utstyrsenheter som virker som gjentagere og informasjon om hvilke utstyrsenheter som kan nås av hver gjentager.

Topologikarttabell

Denne tabell inneholder informasjon om alle kjente utstyrsenheter i systemet og deres plassering i systemet. Denne tabell inneholder også informasjon om de enkelte utstyrsenheter, slik som alfanumeriske navn, kjennetegn og deres aktuelle innstilling.

Med en alternativ løsning som er beskrevet tidligere, kan en rutingstabell, slik som

tabellen 10, erstatte gjentagertabellen og topologikartet.

Tabell over utløsertiltak

Denne tabell inneholder informasjon om hvilke tiltak som skal utføres når et utløsernivå er blitt nådd på en eller flere av inngangsenhetene.

Hendelsestabell

Denne tabell ligner tabellen over utløsertiltak. Den inneholder visse hendelser i form av små programmer som utføres når forutbestemte betingelser er tilfredstilt. Eksempler er å slå på en kaffetrakter eller bilvarmer når en viss tid er blitt avlest fra en tidtager.

Programtabell

Denne tabell inneholder store dataprogrammer, makroer eller rutiner som skal utføres på kommando.

Systemet i henhold til den første foretrukne utførelse kan brukes på en lang rekke forskjellige steder for å styre en mengde forskjellige funksjoner. Systemet kan installeres i private hjem, hoteller, konferansesentre, industrielle kontorer, varehus, ulike institusjoner, slik som barnehager, skoler, aldershjem, hjem for handikappede, osv. I det etterfølgende beskrives eksempler på innebygde funksjoner i systemet i henhold til den første foretrukne utførelse.

Barnesikringsfunksjon

En av disse funksjoner er en barnesikringsfunksjon. Denne tillater brukeren å begrense bruken av en eller flere utstyrsenheter ved å benytte en kode eller aksjon. Begrensningen kan ha diverse virkninger: •Utstyrsenheten eller apparatet forbundet med denne slås av og kan ikke slås på inntil en gyldig kode er blitt lagt inn eller en forutbestemt aksjon er blitt utført. I den første foretrukne utførelse annullerer det å trykke på en aktoator på vedkommende utstyrsenhet tre ganger, beskyttelsen. Dette brukes f.eks. for å beskytte barn mot hushold-ningsapparater, slik som ovner, brødristere og varmeplater. •Utstyrsenheten eller apparatet forbundet med denne kan bare drives til et angitt nivå over en angitt tidsperiode eller innenfor en angitt tidsperiode med mindre en gyldig kode er blitt angitt. Dette brukes f.eks. for å begrense utgangsnivået fra lydutstyr, begrense mengden av barns fjemsynsseing når foreldre ikke er tilstede eller begrense et solariums virksomme perioder til dem som kunden faktisk har betalt for. •Statusen eller operasjonsnivået for utstyrsenheten eller apparatet forbundet med denne kan ikke endres inntil en gyldig kode er blitt angitt. Dette brukes f.eks. for å fastsette varmtvannets temperatur til en konstant verdi eller fastsette termostaten for air-conditioning.

Tidtager

Hver styring kan ha en klokke som gir dato og klokkeslett. Denne klokke brukes for tidtagende funksjoner, slik som for å utføre forhåndsprogrammerte hendelser, og en tidsverdi kan avleses av forskjellige deler av dataprogrammer lagret i styringen.

EFFEKT OG BELYSNING

I en andre foretrukket utførelse som også er betegnet styring av effekt og belysning, omfatter systemet et sett produkter for å styre effektnivået til elektriske apparater forbundet med utstyrsenhetene, slik som lamper, luftkondisjonering og kjøkkenapparater.

Bortsett fra å være et styresystem for effekt og belysning skal systemet i henhold til den andre foretrukne utførelse danne grunnlaget for et komplett styresystem for hjemmet som omfatter andre delsystemer, slik som HVAC-styring, alarmsystemstyring, adgangskontroll, osv.

Automatiseringssystemet i henhold til den andre foretrukne utførelse er bygget på den samme plattform som automatiseringssystemet i henhold til den første foretrukne utførelse. Således er beskrivelsen av den andre foretrukne utførelse en mer detaljert beskrivelse av flere av funksjonene beskrevet i sammenheng med den første foretrukne utførelse og det gås ut fra at særtrekkene beskrevet i sammenheng med den første utførelse, også gjelder den andre utførelse.

Fig. 24 viser en realisering av et system i henhold til den foretrukne utførelse. Fig. 24 viser en planskisse av et hus 18 med flere rom. Huset har et innlagt elektrisk fordelings-nett bestående av elektriske ledninger 40 (tykke streker) som fører til en rekke elektriske stikkontakter 19 (grå firkanter). Dette kan sammenlignes med det elektriske nett for en typisk bygning. Et antall forskjellige elektriske apparater som er elektrisk forbundet med stikkontaktene er plassert omkring huset, idet disse er lamper 11, fjernsynsapparat 12, barbermaskin 13, brødrister 14 og radiatortermostat 15. Hvert apparat er forbundet med en utstyrsenhet 41 som kan fjernstyres fra en styring 17 ved hjelp av høyfrekvente radiosignaler 16.

Utstyrsenhetene 41 kan være koblet mellom et apparat og en elektrisk stikkontakt 19, slik som i tilfellet av brødristeren 14, eller være en integrert del av et apparat slik som i tilfellet av fjernsynsapparatet 12. Ved å styre den tilknyttede utstyrsenhet, kan effektforsyningen til et apparat og/eller apparatets funksjon reguleres. Eksempler på denne regulering er å skru lampene 11 på/av, endre driftsstatusen, slik som fjernsynsapparatets kanal, innstille en annen temperatur på termostaten 15 eller aktivere en innbruddsalarm 39. En utstyrsenhet kan også rapportere et apparats status til styringen, slik som temperaturen i rommet for termostaten 15 eller tilstanden for alarmen 39.

I utførelsen beskrevet i sammenheng med fig. 24 kan en stemning omfatte alle utstyrsenheter forbundet med lamper 11 i stuen og innstillingene kan være den mengde effekt som tilføres vedkommende lampe av hver utstyrsenhet. Ved å velge denne stemning vil alle lamper i stuen bli dempet til et forutbestemt nivå som skaper den ønskede belysning.

I et annet eksempel omfatter stemningen alle termostater 15 i huset og innstillingene er de ønskede romtemperaturer i hvert værelse. Ved å velge denne stemning kan således et forutbestemt temperaturoppsett innstilles omkring huset.

Den etterfølgende beskrivelse av styresystemet for effekt og belysning handler hovedsakelig om sådanne aspekter som ikke er tatt med i høynivåbeskrivelsen av de generelle komponenter i det konseptuelle, skalerbare system gitt ved beskrivelsen av den første foretrukne utførelse av automatiseringssystemet. De detaljer og trekk som beskrives bare i sammenheng med den andre utførelse, gjelder imidlertid også med hensyn til den første foretrukne utførelse.

Styresystemet for effekt og belysning består av de etterfølgende komponenter.

Styringer

I effekt- og belysningsuførelsen er styringen et mobilt styrepanel, slik som en fjernstyring, slik at bruken eller programmeringen av systemet ikke er begrenset til visse steder. Styringene har en fremviser, slik som et LCD-vindu (en fremviser med flytende krystaller). Styringene kan valgfritt ha et grensesnitt til en datamaskin, og dessuten kan en datamaskin tjene som en styring i systemet. Den innledningsvise implementering og også ofte senere innstillinger av en utstyrsenhet utføres i nærheten av utstyrsenheten. Skjønt dataprotokollene gjør bruk av utstyrsadressering ved utnyttelse av utstyrsidentifikatorer kan den person som utfører programmeringen stole på sin visuelle bekreftelse på forbindelse av et apparat med en gitt utstyrsenhet. Programmeringsgrensesnittet er derfor ikke avhengig av brukerens evne til å huske utstyrskoder, tildelte numre eller lignende.

Fig. 19 skisserer en styring i henhold til den andre foretrukne utførelse. Styringen har de etterfølgende knapper: -Hovedbryter som vil slå alle utgangsenheter enten på eller av, bortsett fra sådanne utstyrsenheter som er konfigurert til ikke å bli tatt med. Oppsettet av denne funksjon

spesifiseres senere.

-Atte hurtigtaster for rask tilgang til de oftest brukte grupper eller stemninger.

-En gruppeknapp som innstiller tilstanden for hurtigknappene til å være grupper.

-En stemningsknapp som innstiller tilstanden av hurtigknappene til å være stemninger.

-En OK-knapp som hovedsakelig brukes innenfor et menysystem.

-Venstre- og høyreknapper som blant annet brukes for å manøvrere innen menysystemet.

Blant annet kan de etterfølgende tiltak utføres med styringen:

-Programmering av utstyrsenheter som tilhører systemet (dvs. programmere dem med entydig hjemme-ID-nummer).

-Tildele identifikatorer til nye utstyrsenheter.

-Programmere utstyrsenheter som tilhører en eller flere grupper.

-Utføre på/av-funksjonen for en gitt gruppe.

-Utføre dimmefunksjonen for en gitt gruppe.

-Programmere utstyrsenheter som tilhører en eller flere stemninger.

-Utføre en gitt stemning.

-Navngi en gruppe med alfanumeriske tegn.

-Navngi en gitt stemning med alfanumeriske tegn.

-Innstille barnebeskyttelse på en utstyrsenhet.

-Programmere tidtageren.

-Slå tastlåsefunksjonen på og av.

-osv.

Det kan utnyttes flere styringer innenfor et system og signaler fra en første til en andre styring kan gjelde:

-Meddelelse av hjemme-ID og tildeling av styrings-ID.

-Kopiering eller oppdatering av forskjellige data på styringene.

Utgangsenheter

Utgangsenhetene er operasjonelt forbundet med en effektkilde og et elektrisk apparat typisk i form av en stikkontakt forbundet med effektforsyningsstøpselet. Utgangsenhetene kan utføre svitsjing, dimming og eventuelt måling av effekt eller strøm levert til et elektrisk apparat. Utgangsenhetene er også i stand til å virke som signalgjentagere i systemet.

En rekke forskjellige typer utgangsenheter er mulig, fra lavspente brytere til høyspente vekselstrømsutgangsenheter, osv. Hver utgangsenhet har bare en aktuatorknapp. Denne knapp brukes hver gang utstyrsenheten skal gi en styring beskjed om sin utstyrsidentifikator under programmerende prosedyrer. Knappen kan også brukes til å slå på/av og senke utgangseffekten tilført av utstyrsenheten uten bruk av en styring. Denne funksjon kan imidlertid overstyres av den bamebeskyttende funksjon ved å gjøre knappen uvirksom for effektjusterende formål. Knappens forskjellige funksjoner utnyttes ved å trykke inn knappen over ulike tidsperioder, f.eks. en kort periode for å slå på og av, og dimme opp/ned når knappen holdes inne kontinuerlig.

Blant annet kan utgangsenhetene utføre de etterfølgende tiltak:

•Informere en styring om sitt nærvær og gjøre seg klar for å motta hjemme-ID'en og utstyrs-ID'en.

•Slå strømmen på/av ved bruk av en knapp på utstyrsenheten.

•Senke strømmen ved bruk av en knapp på utstyrsenheten.

•Utføre kommandoer mottatt fra en styring:

-Senke strømmen.

-Gjenta en mottatt kommando for andre utgangsenheter.

-Skru strømmen på/av.

-Bekrefte mottatte og utførte kommandoer.

-Svare med utstyrsstatus.

•Måle effekten eller strømmen som tilføres det elektriske apparat forbundet med utgangsenheten og ta vare på, behandle og sende den målte informasjon.

De etterfølgende avsnitt beskriver noe av funksjonaliteten som finnes i belysningssystemet.

Gruppe- eller stemingssvitsjlng

Ved å trykke på "gruppeknappen" får brukeren tilgang til funksjoner som gjelder ett enkelt eller en gruppe apparater, slik som lamper. Ved å trykke på "stemningsknappen" får brukeren tilgang til funksjoner som gjelder stemninger (f.eks. innstilling av en forutbestemt belysning for et rom).

Innstilling av gruppe av/på

En bruker kan slå et eneste eller en gruppe apparater på eller av ved enten å bruke hurtigknappene 1-8 eller ved å bruke en rulleknapp. Dersom brukeren utnytter knappene 1-8 fordres det bare et kortvarig trykk. Knappen vil virke som en vippebryter. Dersom rulleknappen anvendes, må brukeren rulle til den ønskede gruppe og trykke på OK-knappen.

Innstilling av gruppedimming

En bruker kan senke strømmen til et eneste eller en gruppe apparater, slik som lamper (den samme gruppe som på/av-funksjonen) ved enten å bruke hurtigknappene 1-8 eller ved å bruke rulleknappen. Dersom knappene 1-8 brukes vil dimmingen bli aktivert når knappen trykkes ned kontinuerlig. Når det riktige dimmenivå er nådd, frigjøres knappen. Dersom rulleknappen benyttes, må brukeren rulle til den ønskede gruppe og trykke ned tilteggsknapper for å dimme opp/ned.

Kommandobekreftelse på fremviseren

Hver kommando som brukeren gir, vil bli bekreftet via fremviseren. En typisk bekreftelse kan f.eks. være at "alt lys er nå av". Ved aktivering av en utstyrsenhet forventer styrepanelet en bekreftende kvittering fra den utstyrsenhet som har utført kommandoen. To hendelser kan opptre:

•Utstyrsenheten svarer ikke med en bekreftelse:

-Styringen angir f.eks. "utenfor rekkevidde eller defekt utstyrsenhet".

•Utstyrsenheten svarer med en feilmelding, slik som ingen strøm trukket fra lysnettet:

-Styringen angir f.eks. "pære eller lampe defekt".

•Utstyrsenheten svarer med kommando utført:

-Styringen angir f.eks. "alt OK".

Stemningsprogrammerende funksjon

Stemninger kan programmeres i styrepanelet ved forhåndsinnstilling av forskjellige utstyrsenheter til et ønsket strømnivå for deretter å lagre dette strømnivå i styrepanelet. Stemninger kan lagres under knappene 1-8 eller ved å bruke rulleknappen for tilleggslagring.

Stemningsinnstillende funksjon

En bruker kan aktivere forhåndsinnstilte stemninger (f.eks. fjernsynsseing eller arbeids-stengning) ved å bruke styrepanelets knapper 1-8. Dersom rulleknappen anvendes, må brukeren rulle til den ønskede gruppe og trykke ned OK-knappen.

Innstilling av alt på/av

En bruker kan slå alle brytere på eller av ved å trykke på knappen "alt av/på". En utstyrsenhet vil som standardverdi være programmert tii å reagere på "alt på/av"-knappen, men den kan også være programmert til ikke å gjøre dette.

Programmering av alt på/av

Skulle en bruker fordre at en viss utstyrsenhet ikke skal reagere på "alt på/av", kan dette gjøres ved å innstille dette på styrepanelet. Dette kan være fordelaktig f.eks. med tanke på akvarier eller utendørsbelysning.

Innstilling av vilkårlig på/av

Brukeren kan benytte styrepanelet til å innstille en utstyrsenhet til å skru seg vilkårlig på og av (noe som brukes for å holde innbruddstyver unna). Utstyrsenheten vil fortsette å slå seg på og av med f.eks. 3 timers mellomrom og stanse dette tiltak neste gang den mottar en instruksjon fra styrepanelet. Tidsrommet som styrepanelet skal skrus vilkårlig på og av kan også innstilles (f.eks. fra kl. 18 til kl. 23).

Programmering av vilkårlig på/av

Skulle en bruker fordre at en viss utstyrsenhet ikke skal reagere på "vilkårlig på/av" kan dette gjøres ved å innstille dette på styrepanelet. Dette kan være fordelaktig f.eks. for akvarier eller utendørs belysning.

Tilbakestilling av utstyrsenheter

Alle utstyrsenheter kan tilbakestilles slik at hjemme-ID'en og utstyrs-ID'en som inneholdes av en utstyrsenhet slettes og alle referanser i styringen til utstyrsidentifikatoren slettes. I effekt- og belysningsutførelsen utføres tilbakestillingen ved å innstille styringen til modusen "tilbakestill utstyrsenheter" og trykke på aktiveringsknappen på utstyrsenheten. Dette får utstyrsenheten til å sende informasjon til styringen, som så utfører tilbakestillingen.

PROGRAMMERING OG OPPLÆRING

I det etterfølgende er prosedyrene for å utføre noen av programmerings- og opplærings-funksjonene innenfor systemet skissert med henvisning til fig. 20 - 22. I brukergrensesnittet er valgmulighetene presentert som menyer på styringens LCD-vindu og kan velges ved å bruke knappene under fremviservinduet.

Gruppemeny •

Når gruppemenyen velges i hovedmenyen kan de etterfølgende tre ting gjøres med gruppene etterat de er blitt skapt, slik som under tillegg av nye utstyrsenheter: • Navngi gruppen: Hver gruppe kan navngis med alfanumeriske nummer for å forbedre brukervennligheten. • Fjerne en bryter fra en gruppe: Når de forskjellige utstyrsenheter er blitt lagt til en spesifikk gruppe gjør denne menyfunksjon det mulig for brukeren å fjerne enkeltvise brytere fra en spesifikk gruppe. Prosedyren for hvordan dette gjøres er vist i fig. 20. Først velger brukeren menyvalget "fjern bryter fra gruppe" og blir bedt om å oppgi nummeret på den gruppe hvor den utstyrsenhet som skal fjernes, befinner seg. Brukeren må så trykke på en knapp på utgangsenheten for at styringen skal få den utstyrs-ID som skal fjernes. Når knappen på utgangsenheten er blitt trykket ned, blir vedkommende utstyrsenhet fjernet fra gruppetabellen og menysystemet går tilbake til

hovedmenyen.

• Slette en gruppe: Dette menyvalg gjør det mulig for brukeren å slette en gruppe fullstendig.

Stemningsmeny

Stemninger er grupper av utstyrsenheter hvor innstillingen av hver utstyrsenhet er regulert til et ønsket dimme- eller strømnivå. Når stemningsmenyen velges i hovedmenyen er de følgende muligheter tilgjengelig i stemningsmenyseksjonen: • Skape en stemning: Denne menyoppføring lar brukeren legge til utstyrsenheter i en stemning. Prosedyren er skissert i fig. 21. Først velger brukeren menyoppføringen "skap en stemning" og blir bedt om å velge de utstyrsenheter som skal tas med i stemningen. Brukeren trykker så på en knapp på alle utgangsenheter som skal innlemmes i stemningen og trykker på OK når dette er gjort. Utgangsenhetene sender så sitt strømdempenivå til styringen. Brukeren blir så bedt om å angi et stemningsnummer som de allerede valgte utstyrsenheter skal legges til. Dersom stemningen allerede er i bruk, må da brukeren bestemme seg for om stemningen skal erstattes med de valgte utstyrsenheter eller velge et annet stemningsnummer. Brukeren har da muligheten for å navngi stemningen. Brukeren kan nå velge de alfanumeriske tegn på en tegnmeny ved å bruke venstre/høyre- og OK-knappene. Når navnet er skrevet inn, holder brukeren OK-knappen nede i mer enn 2 sekunder,

hvorved styringen tar vare på stemningsnavnet og går tilbake til hovedmenyen. ' Navngi en stemning: Hver stemning kan navngis med alfanumeriske nummer for å

forbedre brukervennligheten.

• Fjerne brytere fra en stemning: Når de forskjellige utstyrsenheter er blitt lagt til en bestemt stemning, gjør denne menyfunksjon det mulig for brukeren å fjerne enkeltvise brytere fra en bestemt stemning igjen. Metoden tilsvarer metoden som brukes når

brytere fjernes fra grupper.

• Siette en stemning: Denne menyoppføring gjør det mulig for en bruker å slette en stemning fullstendig.

Funksjonaliteten på/av er som normalverdi innstilt til å gjelde alle utstyrsenheter som styringen kjenner til. De enkelte brytere kan gjentatte ganger fjernes eller legges til denne funksjon. Det er også mulig å kundetilpasse om knappen skal veksle mellom på og av, eller bare brukes som en av-bryter.

Styringskopier

For å lette bruken når det er flere styringer som arbeider innenfor den samme hjemme-ID, har produktet muligheten for at de oppdaterer hverandre med forskjellige tabeller og innstillinger. Den oppdaterende prosess er vist i fig. 22. Brukeren blir først bedt om å svare på om den aktuelle styring skal sende data til den annen styring eller motta data fra den annen styring. Dersom brukeren velger å motta data, går styringen inn i en opplærende programmeirngsmodus for så å gå tilbake til hovedmenyen når oppdateringene er blitt mottatt. Dersom brukeren velger muligheten for å sende data, blir brukeren bedt om å svare på om han/hun ønsker å oppdatere den annen styring eller gjøre en identisk kopi/reproduksjon av den aktuelle styring. Dersom oppdatering velges, blir bare spesifikke data overført. Dersom identisk kopiering/erproduksjon velges, overføres hjemme-ID'en og alle tabeller som inneholder grupper, stemninger, osv. Når oppdateringen elter den identiske kopiering/erproduksjon er fullført, går systemet tilbake til hovedmenyen.

MASKINVARE

Effektmåler

Noen av eller alle utgangsenhetene kan ha en innretning for måling av effekten som tilføres et eller flere av apparatene forbundet med hver utstyrsenhet. De effektmålende innretning er innretninger for måling av den strøm som tilføres apparatet ved konstant spenning, for å kunne bestemme den effekt i f.eks. kW/h eller VA/h som er mottatt av en eller flere apparater forbundet med utstyrsenheten. En mulig måte å realisere effekt-målerfunksjonen på i eksisterende brytere, er skissert i fig. 23. Denne realisering fordrer at det forbrukende apparat trekker sin strøm i en sinusform, hvilket vil være tilfellet for ordinære lamper. Effektmåleren vil da være i stand til å måle voltampere, som da vil være identisk med antall watt.

Denne effektmålende funksjon gjør det mulig for styringen å overvåke effektforbruket i de enkelte apparater, alle apparater i en gitt gruppe, alle apparater i en gitt modus og alle apparater tilknyttet systemet. Det er således mulig å utføre en total effektmåling som gir detaljert informasjon om spesifikke apparater eller seksjoner innen en bygning. Utstyrsenhetene er tilpasset for å oppsummere effektforbruket over en gitt tidsperiode og rapportere effektforbruket til en styring enten som reaksjon på en anmodning fra styringen om å gjøre dette eller på eget initiativ, f.eks. på et forutbestemt tidspunkt eller ved et bestemt samlet effektforbruk.

Styringene og utstyrsenhetene i henhold til den første og/eller andre utførelse har en viss felles maskinvare, slik som:

•En radiosender/mottager med de etterfølgende kjennetegn:

-Meget fleksibelt frekvensbånd

-Programmerbar utgangseffekt

-Datahastighet inntil 9600 bit/s

-FSK-modulasjon

-Egnet for frekvenshoppende protokoller

-Lavt effektforbruk

•En.mikroprosessor med de etterfølgende kjennetegn:

-Høyhastighets RISC-arkitektur

-Meget lavt effektforbruk

-Integrert RAM-, EEPROM- og FLASH-hukommelse

I den andre utførelse, dvs. effekt- og belysningssystemet, omfatter styrepanelet og utgangsenhetene også:

Styrepanelet:

•En LCD-fremviser med to linjer

•En knappesats med 13 programmerbare knapper

•En batteriholder for tre batterier av typen AAA

•En tidtagerbrikke som brukes for å vise tiden og innstille tidsinnstillingen for den innbruddsavskrekkende funksjon

Utgangsenhetene:

•Utstyrsenhetens komponenter får effekt fra stikkontakter i veggen på 220/110 V etter at den er blitt transformert ned til 3,3 V. Dimme- og på/av-funksjonen styres av en meget kraftig TRIAC. Utgangsenhetene har en aktiveringsknapp som brukes under programmerende prosedyrer og for å justere effekten som tilføres utstyrsenheten.

Claims (18)

1. Automatiseringssystem for styring og overvåkning av flere utstyrsenheter ved bruk av styringer, idet hver enhet i mengden av utstyrsenheter omfatter: - en mottager for å motta signaler, - en sender for å sende signaler, - en første hukommelse som inneholder en utstyrsidentifikator som identifiserer utstyrsenheten, - en prosessor for å styre mottagning og sending av signaler, og - innretninger for å frembringe en avgivelse til eller motta en tilførsel fra et apparat forbundet med utstyrsenheten som reaksjon på et mottatt signal, idet systemet videre omfatter en første styring som omfatter: - en radiosender for å sende signaler, - en radiomottager for å motta signaler, - en første hukommelse som omfatter en organisert datastruktur som inneholder utstyrsidentifikatorer for utstyrsenhetene som styres av den første styring, - en andre hukommelse som inneholder en styringsidentifikator som identifiserer den første styring og en prosessor for å styre mottagning og sending av signaler og som er tilpasset for å lagre og lese utstyrsidentifikatorer i den første hukommelse, idet prosessoren omfatter innretninger for å generere et signal adressert til en eller flere utstyrsenheter, som omfatter instruksjoner som gjelder driften av apparatet forbundet med utstyrsenheten, og en andre styring som omfatter: - en radiosender for å sende signaler, - en radiomottager for å motta signaler, - en første hukommelse for i en organisert datastruktur tilsvarende den organiserte datastrukturen omfattet av den første styring, å inneholde utstyrsidentifikatorer for utstyrsenheter som skal styres av den andre styring, - en andre hukommelse for å inneholde en styringsidentifikator som identifiserer den andre styring, og - en prosessor for å administrere mottagning og sending av signaler og som er tilpasset for å lagre og lese utstyrsidentifikatorer i den første hukommelse, idet prosessoren omfatter innretninger for å generere et signal adressert til en eller flere utstyrsenheter, som omfatter instruksjoner som gjelder driften av apparatet forbundet med utstyrsenheten, karakterisert ved at den organiserte datastrukturen i den første styrings første hukommelse har en rutingstabell som for hver utstyrsenhet angir andre utstyrsenheter som kan motta og behandle et signal sendt av nevnte utstyrsenhet, prosessoren i den første styring også omfatter innretninger for å generere et eller flere signaler som omfatter utstyrsidentifikatorene og rutingstabellen fra den organiserte datastruktur i den første hukommelse i den første styring, prosessoren i den andre styring har en første, normal arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å sende signaler og motta signaler fra utstyrsenheter styrt av den andre styring og en andre arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å motta nevnte ene eller flere signaler fra den første styring og lagre nevnte utstyrsidentifikatorer og nevnte rutingstabell på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den førete hukommelse i den andre styring, og ved at prosessoren i den andre styring omfatter utstyr for å identifisere utstyrsidentifikatorer i rutingstabellen med utstyrsenheter for å gjenta et overført signal som har en forutbestemt destinasjonsidentifikator og for å innlemme nevnte utstyrsidentifikatorer som gjentageridentifikatorer i signaler til avsendelse.

2. Automatiseringssystem som angitt i krav 1, og hvor den andre hukommelse i den første styring inneholder en entydig systemidentifikator, mens innretningen for å generere et signal omfatter en innretning for å generere et signal som inneholder den entydige systemidentifikator, og hvor prosessoren i den andre styring videre er tilpasset for å lagre nevnte systemidentifikator i den andre hukommelse.

3. Automatiseringssystem som angitt i krav 1 eller 2, og hvor den organiserte datastruktur i den første styrings første hukommelse også inneholder alfanumeriske data som gjelder hver utstyrsidentifikator, så vel som i sammenheng med grupper av utstyrsidentifikatorer, idet det ene eller flere signaler generert av den første styring også omfatter nevnte alfanumeriske data, og hvor prosessoren i den andre styring også er tilpasset for å lagre de alfanumeriske data på tilsvarende måte i den tilsvarende organiserte datastruktur i den andre styrings første hukommelse.

4. Automatiseringssystem som angitt i krav 3, og hvor de alfanumeriske data som inneholdes i sammenheng med hver utstyrsidentifikator omfatter forutbestemte innstillinger som kjennetegner driften av en eller flere tilsvarende utstyrsenheter.

5. Automatiseringssystem som angitt i krav 3, og hvor de alfanumeriske data som inneholdes i sammenheng med hver utstyrsidentifikator omfatter forutbestemte innstillinger som kjennetegner driften av apparatet forbundet med den tilsvarende utstyrsenhet.

6. Automatiseringssystem som angitt i krav 3, og hvor de alfanumeriske data som inneholdes i sammenheng med hver utstyrsidentifikator omfatter forutbestemte rutiner som gjelder den dynamiske virkemåte av en eller flere utstyrsenheter over en tidsperiode.

7. Automatiseringssystem som angitt i et av de foregående krav, og hvor nevnte ene eller flere signaler omfatter en ramme som inneholder en kommando som gjelder hver utstyrsidentifikator og som instruerer prosessoren i den andre styring med hensyn til hvor i den organiserte datastruktur i dens første hukommelse utstyrsidentifikatoren skal lagres.

8. Automatiseirngssystem som angitt i et av de foregående krav, og hvor prosessoren i den første eller andre styring også omfatter utstyr for forut for lagring av nevnte utstyrsidentifikatorer i den andre styrings første hukommelse, å slette all informasjon som gjelder utstyrsidentifikatorer i den andre styrings første hukommelse.

9. Automatiseringssystem som angitt i et av de foregående krav, og hvor prosessoren i den andre styring er tilpasset for å overskrive all informasjon i den første hukommelse som gjelder utstyrsidentifikatorer, når nevnte utstyrsidentifikatorer på tilsvarende måte lagres i den organiserte datastruktur i den andre styrings første hukommelse.

10. Automatiseringssystem som angitt i et av de foregående krav, og hvor prosessorene i den første og andre styring også omfatter utstyr for dynamisk å tilordne styringsidentifikatorer til en styring ved innføring av styringen i systemet, idet nevnte utstyr som tilordner styringsidentifikatorer utnytter en forutbestemt sekvens av styringsidentifikatorer.

11. Automatiseringssystem som angitt i krav 10, og hvor utstyret for å generere et signal omfatter utstyr for å generere et signal som inneholder en angivelse av den aktuelle identifikator i nevnte forutbestemte sekvens av styringsidentifikatorer, mens prosessoren i den andre styring også er tilpasset for å motta nevnte signal og lagre nevnte angivelse for således å gjøre det mulig for prosessoren i den andre styring å tilordne den styringsidentifikator som er en neste i sekvensen etter den siste styringsidentifikator tilordnet av den første styring, til en tredje styring.

12. Automatiseringssystem som angitt i et av de foregående krav, og hvor prosessorene i den første og andre styring også omfatter utstyr for dynamisk å tilordne utstyrsidentifikatorer til en utstyrsenhet ved innføring av utstyrsenheten i systemet, idet nevnte utstyr tildeler utstyrsidentifikatorer ved å utnytte en forutbestemt sekvens av utstyrsidentifikatorer.

13. Automatiseringssystem som angitt i krav 12, og hvor utstyret for å generere et signal omfatter utstyr for å generere et signal som inneholder en angivelse av den aktuelle identifikator i nevnte forutbestemte sekvens av utstyrsidentifikatorer, mens prosessoren i den andre styring også er tilpasset for å motta nevnte signal og lagre nevnte angivelse for således å gjøre det mulig for prosessoren i den andre styring å tilordne den utstyrsidentifikator som er den neste i sekvensen etter den siste utstyrsidentifikator tilordnet av den første styring, til en utstyrsenhet.

14. Fremgangsmåte ved deling av informasjon mellom en første og andre styring i et trådløst automatiseringssystem for styring og overvåkning av flere utstyrsenheter ved bruk av styringer, slik at den andre styring får i det minste den samme funksjonalitet som den første styring med hensyn til å styre utstyrsenhetene i systemet, idet den første styring omfatter en hukommelse som inneholder en organisert datastruktur som omfatter utstyrsidentifikatorer for utstyrsenheter styrt av den første styring, karakterisert ved at den organiserte datastrukturen i den første styrings hukommelse har en rutingstabell som for hver utstyrsenhet angir andre utstyrsenheter som kan motta og behandle et signal sendt av nevnte utstyrsenhet, og ved at fremgangsmåten omfatter trinn - hvor det genereres og overføres en eller flere signaler som omfatter utstyrsidentifikatorene for utstyrsenhetene styrt av den første styring og rutingstabellen fra den første styrings hukommelse, og - hvor nevnte ene eller flere signaler mottas av den andre styring og nevnte utstyrsidentifikatorer og nevnte rutingstabell lagres i en likedan organisert datastruktur i en hukommelse i den andre styring, idet prosessoren i den andre styring omfatter utstyr for å identifisere utstyrsidentifikatorer i rutingstabellen med utstyrsenheter for å gjenta et overført signal som har en forutbestemt destinasjonsidentifikator og for å innlemme nevnte utstyrsidentifikatorer som gjentageridentifikatorer i signaler til avsendelse.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, og hvor den andre styring omfatter en første prosessor som har en første normal arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å sende signaler til og motta signaler fra utstyrsenheter styrt av den andre styring og en andre arbeidsmodus hvor den er tilpasset for å motta nevnte ene eller flere signaler fra den førete styring og lagre nevnte utstyrsidentifikatorer på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den andre styrings hukommelse, idet fremgangsmåten omfatter et trinn hvor den andre styrings prosessor innstilles til sin andre arbeidsmodus.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15, og hvor trinnet hvor nevnte utstyrsidentifikatorer lagres på tilsvarende måte i den organiserte datastruktur i den andre styrings hukommelse, omfatter et trinn hvor tilsvarende utstyrsidentifikatorer som allerede er lagret i den andre styrings hukommelse, overskrives.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15, og som gjør den andre styirng til en kopi av den første styring med hensyn til styring av utstyrsenhetene i systemet, idet fremgangsmåten også omfatter et trinn hvor all informasjon som gjelder utstyrsidentifikatorer i den andre styrings hukommelse, slettes før nevnte utstyrsidentifikatorer lagres i den andre styrings hukommelse.

18. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 14 -17, og som gjør den andre styring til en kopi av den første styring med hensyn til styring av utstyrsenhetene i systemet og med hensyn til konfigurasjon av og opplæring om systemet, idet nevnte signal også omfatter instruksjoner som gjelder systemkonfigurering og -opplæring.