NO320510B1

NO320510B1 - Syntetisk overflate.

Info

Publication number: NO320510B1
Application number: NO19994368A
Authority: NO
Inventors: Jean Prevost
Original assignee: Fieldturf Ip Inc
Priority date: 1997-03-10
Filing date: 1999-09-09
Publication date: 2005-12-12
Also published as: BR9815897A; GB2329910B; JP2005098104A; GB2329910C; CN1478957A; HK1061052A1; US20020028307A1; IL131902A0; DE69827116T2; CZ322499A3; CN1515745A; HK1064419A1; CN1255176A; JP4686368B2; NO20053603L; ES2234096T3; NO20053605L; CN1190560C; US6723412B2; SG122748A1

Description

TEKNISK OMRÅDE

Denne oppfinnelsen er rettet mot forbedrede syntetiske gressoverflater. Oppfinnelsen er mer spesielt rettet mot forbedrede, syntetiske gressportsovéflater. Oppfinnelsen er også rettet mot en fremgangsmåte for å fremstille en forbedret syntetisk gressportsoverflate, og et apparat for å utføre fremgangsmåten. Oppfinnelsen er videre rettet mot en forbedret syntetisk gressportsoverflate med spillinjer (streker) formet i dens toppoverflate og mot en fremgangsmåte for å lage den oppmerkede overflaten.

BAKGRUNNSTEKNIKK

Syntetiske gressportsoverf later er velkjent. De er benyttet for å erstatte naturlige gressoverf later som ikke godt kan tåle slitasje og som krever en stor del av vedlikehold. Naturlige gressoverflater gror heller ikke godt i delvis eller helt innelukkede sportsstadiumer. De syntetiske gressoverf låtene tåler slitasje mye bedre enn de naturlige gressoverfiatene, og krever ikke så mye vedlikehold, og kan benyttes i lukkede stadiumer. Noen syntetiske gressoverftater omfatter rekker av strimler eller bånd av syntetisk materiale, som forløper vertikalt fra en underlagsmatte med partikkelmateri-aler fylt inn mellom båndene på matten. Båndene av syntetisk materiale strekker seg vanligvis en kori avstand over laget av partikkelmateriale og representerer lameller av gress. Partikkelmaterialet omfatter vanligvis sand, som vist som et eksempel i US patenter 3.995.079,1976, Haas, Jr. og 4.389.435,1983, Haas, Jr., men kan omfatte andre materialer eller en blanding av sand og andre materialer, som vist i US patent 4.337.283,1982, Haas, Jr., som et eksempel. Partikkelmaterialet tilveiebringer elastisitet for de syntetiske gressoverfiatene, og overflatene er også lagt på en elastisk pute for å tilveiebringe ytterligere elastisitet for overflatene.

De kjente sandfilter-syntetiske gressportsoverfiatene har noen ulemper. Overflatene blir vanligvis harde etter lengere bruk, fordi sanden, mellom rekkene av bånd, blir komprimert. Komprimering oppstår delvis fordi rekkene av bånd er ganske nærme hverandre, og sanden kan ikke spre seg ut noe særlig lateralt under bruk. Komprimering skjer også delvis fordi den nære avstanden av båndrekkene fanger rester, sliter og river av båndene, i sanden, selv når partikkelmateriale omfatter avrundede sand-partikler. Med en økning i komprimering, blir overflaten progressivt hardere og mindre elastisk. Ytelsen til overflaten er nedsatt, og den har nedsatte spillekvaliteter. Overflatene blir også hardere etter bruk fordi de elastiske putene, hvis benyttet, sakte bryter sammen under bruk, og blir tettere. Fjerning og erstatning av det komprimerte partikkelmateriale, eller tii og med løsgjøring av dette, er vanskelig på grunn av den lille

avstanden til båndrekkene. Det kan kreve kostbart utstyr for å fjerne og erstatte dét komprimerte partikkelmateriale, eller til og med løfte det, og dette tillegges kostnaden med vedlikehold av overflaten.

Et annet problem med de kjente syntetiske gressportsoverflåtene er problemet med drenering. Vannstrømning gjennom overflaten har generelt vært langsom. Båndene er vanligvis festet til matten ved tutling av disse gjennom matten, og så er bunnen av matten belagt med et bindingslag for å binde endene av båndene til matten. Bindingslaget er ikke porøst. For å tilveiebringe tilstrekkelig porøsitet, er den belagte matten punktert for å tilveiebringe hull. Partikkelmateriale flyter imidlertid ofte inn i disse hullene, plugger dem og således reduserer dreneringskvaliteten av overflaten. Tapet av partikkelmateriale inn i og gjennom hullene krever også at det erstattes på toppen av matten, som er et tillegg i kostnad for vedlikehold av disse overflater. Komprimering av overflaten hemmer også drenering.

De kjente syntetiske overflater har også relativt dårlige spillekvaliteter. Når fylt inn med avrundede sandpartikier mer avrundet enn vinkelmessige, på grunn av at de avrundede partiklene er antatt å komprimere mindre og forårsaker mindre slitasje, kan overflaten bli meget glatt, spesielt når båndene er bare noe lengere enn tykkelsen av laget av partikkelmateriale. De nær adskilte fine båndene, hvis penetrert, kan også tett gripe kilene og slites ikke så lett som gress, og således gjør frigjøring av kilene mer vanskelig og gjør spilling på overflaten mer vanskelig og farlig enn ved spilling på gress. Hvis en spillers fastkiling (klebing) ikke frigjøres lett, kan han skade sitt ben, ankel eller kne. Det har også blitt funnet at hvis utøverens knast (knott) penetrerer et sømområde, er sjansene for at skoen ikke frigjøres eller tillates å dreie seg mye større.

De kjente syntetiske overflater, med nær adskilte rekker av bånd, øker også hastigheten til en rullende ball fra hastigheten som den ruller med på naturlig gress. De nær adskilte båndene skaper en nærmest massiv, lavmotstandsoverflate for en rullende ball, og påvirker i negativ retning spillekvaliteten til overflaten. Hvis overflatene er benyttet med elastisk fundamentpute, spretter baller mer på overflatene enn på gress, og subtilt forandrer naturen av spillet. Overflaten med lav motstand gjør det også glattere for tennisspillere.

De kjente overflater har andre ulemper. Vanligvis er båndene som anvendt ganske smale, og de kan krølle seg og skape et utseende som er ulikt gress. De smale båndene slites opp lettere, og skaper rester (biter) som kan øke kompaktheten av overflaten. Den nære avstanden av båndrekkene bevirker også hudslitasje på spillere som faller eller glir på overflatene.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det er formålet med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret syntetisk gressportsoverflate som er mer elastisk, og forblir mere elastisk for en lengere tidsperiode, enn kjente syntetiske gressoverflater.

Det er et annet mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede syntetisk gressportsoverf later som har forbedrede dreneringsegenskaper og forbedrede spilleegenskaper.

Det er enda et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede syntetisk spilleoverflater som er relativt mindre kostbare å fremstille, og installere, og spesielt for vedlikeholdet.

Det er enda et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe syntetiske spilloverflater som er mindre abrasive, lettere å markere med linjer, og lettere å sammenføye.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåten for å lage en utførelse av den foreliggende oppfinnelse som har forbedrede dreneringsegenskaper og en maskin for å utføre fremgangsmåten.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en syntetisk overflate som angitt i det selvstendige krav 1.

Foretrukne utførelsesformer av overflaten er videre utdypet i kravene 2 til og med 18.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse, er det blitt funnet at en forbedret syntetisk gressoverflate kan være fremskaffet ved å anvende relativt bredt adskilte rekker av bånd. Den bredere adskillingen (avstanden mellom) båndrekkene reduserer kompaktheten av innfyllet som normalt oppstår ved nærmere adskilte rekker, og således forlenger overflatens levetid med hensyn til elastisitet. Redusert kompakthet sikrer også bedre drenering. Bredere rekkeavstand bør også sikre mindre slitasje og abrasjon av båndene, som forlenger levetiden til overflaten og minimaliserer dannel-sen av båndrester som påvirker kompaktheten og drenering. Bredere rekkeavstand tillater også bedre knastpenetrasjon og tillater at knastene frigjøres lettere, og således forbedrer spillekvaliteten og reduserer risikoen for skade. Bredere båndrekkeavstand kan også bevirke at baller på overflaten ruller mer likt de som ruller på gress,. og således forbedrer spillekvaliteter. Bredere båndrekkeavstand gjør det også lettere å løsne partikkelmaterialet hvis det begynner å komprimeres, og å rengjøre og erstatte det. Bredere båndrekkeavstand reduserer også ubehag for spillerne ved kontakt med overflaten. Bredere båndrekkeavstand kan gjøre det lettere å sammenføye overflaten.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det også blitt funnet at en forbedret syntetisk gressoverflate kan være fremskaffet ved å tilveiebringe bånd med en lengde omkring dobbelt så lang som avstanden mellom rekkene av bånd. Den foreliggende oppfinnelse anvender bånd som er ganske lange sammenlignet med bånd som nå anvendes. De lengere båndene tillater et tykkere lag av partikkelmateriale å benyttes hvilket kan eliminere behovet for en elastisk pute å gjøre installasjonen av overflaten enklere og billigere. Et ytterligere lag av partikkelmateriale eller innfyll fremmer bedre drenering på grunn av høyere vanntrykk forårsaket av vannet på det syntetiske gresset. Fortrinnsvis har laget av partikkelmateriale en tykkelse på minst 2/3 av lengden av båndene. De lengere båndene kan også tilveiebringe mer båndma-teriale over innskyllet for visse sportsoverflater, hvilket skaper en mer realistisk gresslignende overflate som, informasjon med bredere avstand mellom båndrekkene, tillater at en spillers knaster både penetrerer overflaten for feste, men også lett frigjø-res. Spillerens knaster kan bevege båndene og innfyllmaterialet sideveis for å tillate lettere frigjøring.

I henhold til en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, er den forbedrede syntetiske gressoverflater) konstruert for å ha forbedrede dreneringskvalite-ter tilveiebrakt ved hjelp av måten og mønsteret som båndene er festet. I henhold til den foreliggende oppfinnelse er rekkene av bånd festet ved strimler av bindingsmaterialet påført på baksiden av matten. Strimlene av bindingsmaterialet er adskilt og etterlater områder av matten ubelagt. Siden matten i denne utførelsen er porøs, sørger de ubelagte områdene for utmerket drenering. Ved å tilveiebringe en overflate med en relativt stor avstand mellom rekkene av bånd tillates det at bånd av bindingsmaterialet tilveiebringes med relativt brede porøse områder av matte mellom dem. Oppfinnelsen er også rettet mot et apparat for enkel og lett påføring av bindingsstrimler til underlaget.

Forbedrede dreneringsegenskaper er også oppnådd ved å ha minst en av un-derlagene som en nålstanset duk, anordnet med loede fibre på en eller begge overflater. De loede fiberne forbedrer dreneringskvalitetene til underlaget, og således til overflaten, siden de loede fiberendene styrer unna fuktigheten.

Også i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er overflaten anordnet med et forbedret innfyllag av partikkelmateriale. Innfyllet omfatter fortrinnsvis en blanding av silikasand og kryogenisk malte gummipartikler. De kryogeniske malte gummipartiklene fuktes lettere enn ikke-kryogeniske malte gummipartikler og tillater således hurti-gere drenering. Den kryogeniske malte gummien er mindre vinkelforme! enn ikke-kryogenisk malt gummi og har mindre tendens til å tillate mikroskopiske luftbobler å feste seg til den. Forholdet mellom sand og gummi kan varieres avhengig av sluttbruken av overflaten; jo mer elastisk overflaten er påkrevet, jo mer gummi anvendes. Således er det en mindre tendens for at gummipartiklene flyter oppover når overflaten er overstrømt hvilket kunne resultere i tap av materiale og en forandring av spillekvalitetene til overflaten.

Overflatene, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er også anordnet med linjedannende innretninger, linjene er benyttet for å markere spilleoverflaten for spor-ten som spilles. Et eksempel på slik linje er yardslinjer som benyttes i spillet med fot-ball hvilke krysser banen med regelmessig intervaller. Disse linjer er vanligvis lagt ned på toppen av banen med kalk eller andre lignende markeringsmateriale. I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan overflaten være anordnet med permanente linjer sammenføyet i overflaten. Linjene er sammenføyet på samme måten som un-derlagene er sammenbundet.

Oppfinnelsen er spesielt rettet mot en syntetisk gressoverflate med et fleksibelt, underlag og parallelle dekker av syntetiske bånd som representerer lameller av gress som stikker frem vertikalt fra underlaget, rekkene av bånd er adskilt fra hverandre fra mellom 5/8 {1,5875 cm) og 2 % tomme (5,715 cm) fra hverandre. Overflaten innbefatter et relativt tykk lag av partikkelmateriale på underlaget mellom båndene og støtteren i en relativt vertikal posisjon i forhold til underlaget.

Oppfinnelsen er også spesielt rettet mot en syntetisk gressoverflate med et fleksibelt porøst underlag og adskilte rekker av bånd, som representerer lameller av gress, som stikker frem gjennom og oppover fra underlaget. Strimler av bindingsmaterialet på underlaget av underlagslaget ligger over de tuftede rekkene av bånd, en strimmel av bindingsmateriale ligger over en rekke bånd, for å binde båndene til underlaget. Rekkene av bindingsrnaterialet er adskilt fra hverandre for å tilveiebringe ikke-belagte områder av underlagsmateriale for å forbedre total drenering.

Oppfinnelsen er videre spesielt rettet mot en syntetisk gressoverflate med et fleksibelt, underlag og parallelle rekker av syntetiske bånd som representerer lameller av gress som stikker oppover fra underlaget. Overflaten innbefatter et relativt tykt lag av partikkelmateriale på underlaget som støtter båndene i en relativt vertikal posisjon i forhold til underlaget, og partikkelmaterialet omfatter en blanding av kryogenisk malt gummi og silikasand.

Kryogenisk malt gummi betyr gummipartikler som har blitt laget fra prosessen med å redusere gummi fra brukte dekk ved en kryogenisk malt gummimetode. Frag-menteringen av gummien når den er frossen resulterer i gummipartikler med glattere overflater mindre tagget enn hva som vil oppstå med ikke kryogenisk malt gummi.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Etter således å ha beskrevet oppfinnelsens opprinnelse, vil referanse nå gjø-res til de vedføyde tegningene, som viser ved hjelp av illustrasjon, en foretrukket utfø-relse derav, og i hvilke:

Fig. 1 er et tverrsnittriss av en overflate av den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et riss i likhet med fig. 1, som viser frie båndender i en naturlig ned-leggingsposisjon; Fig. 3 er et sideriss av beleggingsmaskinen; Fig. 4 er et tverrsnittriss tatt langs linje 4-4 i fig. 3; Fig. 5 er et toppriss av maskinen; Fig. 6 er et detaljtoppriss; Fig. 7 er et perspektivriss av underlagsdelen etter at den har blitt belagt; Fig. 8 er et splittet, enderiss av en søm i overflaten, og sømmen former en markeringslinje; og

Fig. 9 er et sammenstilt riss av sømmen i fig. 8.

METODE FOR Å UTFØRE OPPFINNELSEN

Den syntetiske gressoverflaten 1 til den foreliggende oppfinnelse, som vist i fig. 1, har en tynn, fleksibel, fundamentdel 3 med parallelle rekker 5 av strimler eller bånd 7 som stikker frem oppover fra fundamentdelen 3. Ett relativt tykt lag 9 av innfylt partikkelmateriale er anordnet på fundamentdelen 3 som støtter båndet 7 i en relativt vertikal posisjon på fundamentdelen 3.

Den fleksible, fundamentdelen 3 kan, som vist, omfatte to fundamentlag 11, 13. Bunnlaget 11 kan være en vevet eller nålstanset polypropylenduk. Topplaget 13 kan også være en vevet eller nålstanset polypropylenduk. Plaststrimlene eller båndene 7 er tuftet gjennom fundamentdelen 3 som vist i fig. 2, og går igjennom begge lag.

Idet fundamentlagdeien 3 har blitt vist som omfatter to lag, kan den også være formet fra et lag eller flere, slik som tre lag. En eller flere av lagene i underlagsdelen 3 kan være en målstanset vevet duk for å tilveiebringe bedre drenering, og duken er relativt tykk hvis benyttet kun som et enkelt lag. Minst ett av lagene 11 i underlagsdelen 3 kan være nålstanset med syntetisk, loede fibre (flw) 15 som vist i fig. 2, for å tilveiebringe midler for å suge opp fuktighet gjennom lagene. De loede fiberne forbedrer videre dreneringen av overflaten.

Båndene 7 er laget fra passende syntetisk gassmateriale som er ekstrudert i en strimmel som er relativt bred og tynn. Det foretrukne plastmaterialet er polyetylen som er bløtt og har god slitemotstand. Polypropylen kan imidlertid også være benyttet ved fremstilling av båndene. Strimlene kan ha en bredde som varierer mellom 0,635 cm og 2,54 cm), men er fortrinnsvis rundt 1,27 cm bredt. Tykkelsen av båndet varierer mellom 65 mikron og 150 mikron. Båndet 7 er skåret ra den ekstruderte strimmel og festet ved tufting i fundamentlagdelen 3 i parallelle rekker 5; Mellom 2 til 8 tufter er formet pr. 2,54 cm av rekke (0,7874 tufter pr,, cm til 3,15 tufter pr. cm) med 4 tufter pr. 2,54 cm (1,575 tufter pr. cm) er foretrukket. Strimlene er mekanisk fibrilert eller splittet til omkring 0,3175 cm eller mer.

Fibrileringen, som er gjort mekanisk under fremstillingen av strimmelen, tilveiebringer et bånd som ligner på et hårnett, d.v.s. de resulterende fiberne er sammenbundet.

Avstanden mellom rekkene av bånd er avhengig av aktiviteten som skal utfø-res på banen. For eksempel, har knotter som brukes på skoene til idrettsutøvere for forskjellige sportstyper en avstand i gjennomsnitt på omkring 1,905 cm. Fotballknotter kan være bredere enn baseballknotter. Avstanden er i forhold til typen av sport som spilles på banen og er en konsekvens av avstanden til knottene på skoene til spillerne. Likeledes, i sport slik som hesteløp, er det fastslått at mye bredere avstand vil være påkrevet mellom rekkene for å tilrettelegge for de bredere hovene til hestene. Det er således fastslått at for hesteløp (veddeløp) vil en avstand mellom radene på opptil 5,715 cm være nødvendig med et forholdsmessig lengere bånd på opptil 12,7 cm.

Relativt brede bånd, med minst 1,27 cm bredde, er foretrukket fordi de bredere båndene ikke krøller seg så lett som smale bånd og motstår bruk og slitasje bedre. De bredere båndene 7 dekker også mere av partikkelmaterialet når de ligger over, og fanger innfyllmaterialet som vist i fig. 2.1 det minste er de frie endene av båndene 7, over partikkelmaterialelaget 7, fibrilert for å tilveiebringe en tettere synlig ansamling. Så snart det syntetiske gresset har blitt installert og innfytlet har blitt plassert, kan endene på båndene være ytterligere fibrilert ved å benytte en stålbørste eller annen mekanisk fiberdannende innretning.

Det er også overveiet å blande båndene med hensyn til deres tykkelse. For eksempel, avhengig av den krevede banetypen, d.v.s. en bane hvor ballen vil rulle saktere enn andre, kan stivere og bløtere bånd blandes. Stivere bånd vil ha en tendens til å ha mer hukommelse og, derfor, returnere båndene tilbake til en vertikal posisjon, relativt utrygt. Eksempler på en slik blanding vil være et tykt bånd med en 11 000 denier med mulig 100 til 120 mikron tykkelse. Et bløtere bånd vil ha fra 5 700 denier og en 80 mikron tykkelse. Enhver kombinasjon av disse mer stive eller bløtere bånd vil være bestemt av de spesielle kravene til banen. Forholdet mellom stive og bløte bånd kan være 1:1. Disse stive og bløte båndene kan være vekslende eller del av den samme tuften.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse, er rekkene 5 av båndene 7 adskilt med en avstand «A» som varierer mellom 1,587 cm og 5,715 cm fra hverandre. Rekkeavstanden avhenger av sluttbruken av overflaten, en mindre avstand benyttes for en overflate som er benyttet for mindre fysisk aktivitet, slik som for eksempel «golf green» og en større avstand benyttes hvor mer fysisk aktivitet påtreffes, slik som for eksempel en veddeløspbane for hester.

Den relativt brede avstanden mellom rekkene av bånd har flere fordeler. Den brede avstanden reduserer tendensen for at overflaten komprimeres. Hvis tendensen til å komprimere er redusert, er drenering av overflaten forbedret. Den brede avstanden reduserer også mengden av materiale påkrevet for båndene. Den brede avstanden øker videre spillekvalitetene til overflaten. En spiller som spiller på overflaten er i stand tii å oppnå bedre feste fordi spillerens knotter er bedre i stand til å grave seg inn i partikkelmaterialet mellom båndrekkene. Samtidig frigjøres knottene bedre fordi det er mindre rom mellom rekkene til å bevege partikkelmaterialet under frigjøring. Den brede avstanden gjør det også lettere å løsne, rengjøre og til og med erstatte partikkelmaterialet. Det er rom mellom rekkene for å innføre en luftstav inn i materialet for å forsiktig frigjøre det og heve det opp noe. Det løsgjorte, hevede materialet kan samles opp, rengjøres for skitt og fremmedlegeme, og returneres på underlagsdelen. Levetiden til overflaten er forlenget og således er utbyttingskostnader redusert. Den brede avstanden gjør det også lettere å sy tilstøtende overflateseksjoner sammen uten å skape store sømmer siden mer rom er tilveiebrakt for sømmen.

Lengden av båndene er også en viktig egenskap med oppfinnelsen. Lengden «L» av båndet 7, d.v.s., avstanden fra underlagsdelen 3 til deres fri ender 17, er minst det dobbelte av avstanden «A» mellom rekkene 5 av båndene og er fortrinnsvis mellom tre og seks ganger avstanden «A». Lengden «L» av båndene varierer mellom 3,175 cm men fortrinnsvis 7,62 cm og 12,7 cm, hvor de korteste båndene benyttes med overflaten som har den mindre rekkeavstanden og de større båndene benyttet med den større rekkeavstanden. De relativt lengere båndene, sammenlignet med de som har vær benyttet, tillater bruken av et tykkere innfyllslag 9, og således tilveiebringer en mere elastisk overflate uten å kreve en underpute. Kostnaden med en underpute og kostnaden forbundet med installasjon av denne er således eliminert. Et tykkere innfyllslag 9 fremmer bedre drenering ved å skape et høyere vannivå, og derved skape en høyere trykkhøyde fra vann på toppen av overflaten. De lengere båndene kan også tilveiebringe flere frie bånd over innfyllet selv om innfyllet er tykkere, og det frie båndet tilveiebringer mere beskyttelse fra sand og annet partikkelmateriale for spillere som faller på overflaten og minimaliserer slitasje. Båndene kan stikke frem alt fra 0,635 cm til 3,81 cm over innfyllet. Tykkelsen av innfyllaget kan variere mellom 2,54 cm og 10,16 cm avhengig av sluttbruken av overflaten. Laget har generelt en

tykkelse «T» på omkring 2/3 av lengden «L» av båndene.

Laget 9 av partikkelmaterialet omfatter fortrinnsvis en blanding av en hard sand, slik som silika, og kryogenisk malt oppsmuldret gummi. Kryogenisk malt opp-, smulet gummi er foretrukket fordi partiklene er rundere, hvilket minimaliserer abrasjon og minsker også kompaktheten. De mindre vinkelformede gummipartiklene fuktes også lettere og derved hjelper til med drenering. Videre har partiklene også mindre sannsynlighet for å flyte bort hvis overflaten er oversvømmet siden mikroskopiske luftbobler ikke er så lett klebet til de avrundede partiklene. Partiklene kan variere i størrelse mellom 4 masker (engelsk - mesh) og 70 masker, men er fortrinnsvis mellom 15 og 30 masker for sport, hvor abrasjon av spillerne som kontakter overflaten er en faktor og mellom fire og tretti masker hvor abrasjon ikke er en faktor. Silikasanden kan erstattes av gradert mindre stein, harde og tunge granulerte plastmaterialer, eller annen hard sand. Den kryogeniske malte oppsmuldrede gummien kan erstattes av andre elastiske materialer, slik som krok, styren, epdm gummi, neopren eller annet lignende materialer, hvis partikkelformen er lik formen av kryogenisk malt gummi. I noen tilfeller, kan noe eller alt av det elastiske materialet være byttet ut med andre materialer som yter spesifikke roller. Et eksempel vil være å benytte perlitt for å erstatte det elastiske materialet for på den måten å redusere kompaktheten og mulighe-ten for absorbere fuktighet.

Blandinger av sand og elastisk materiale kan variere avhengig av sluttbruken

til overflaten. Mer gummi er benyttet hvis overflaten krever mer elastisitet. I relativt tykke overflater kan laget 9 av partikkelmateriale være avdelt i underlag med det nedre underlaget 17 tilstøtende fundamentlagdelen 3, som vist i fig. 2, som har mindre partikler og det øvre underlag 19 som har større partikler for å initiere en god drenering. Partiklene i det nedre underlaget 17 kan hovedsakelig være sand med en mas-kestørrelse på omkring 40 til 70 masker. Det øvre underlaget 19 vil omfatte større partikler av sand kombinert med gummipartiklene, slik som 30 masker. Ved å benytte hovedsakelig, eller kun, sand i det nedre laget vil kostnader for overflaten reduseres.

Overflaten 1 er fremstilt ved å feste båndene 7 ved tufting av disse gjennom . fundamentlagdelen 3 i rekke 5 som er adskilt med 1,5875 cm og 6,35 cm fra hverandre, og det er 2 til 8 bånd pr. tomme (2,54 cm) i hver rekke. Når båndene ? er tuftet på plass, kan fundamentlagdelen 3 være belagt på sin bakside for å klebe båndet til fundamentlagdelen. Hele fundamentlagdelen kan være belagt.

I en annen utførelse av denne oppfinnelsen er det imidlertid foretrukket å benytte en porøs fundamentlagdel, og kun partier av fundamentlagdelen er belagt for å tilveiebringe bedre drenering og for å redusere kostnader. I henhold til denne utførel-sen, er fundamentlagdelen 3, etter båndene 7 har blitt tuftet på plass, ført, med over-siden ned, gjennom en annen standard teppebeleggingsmaskin. Beleggingsmaskin 31, som vist skjematisk i fig. 3,4,5 og 6, har en bæreplate 33 for å bære den tuftede fundamentlagdelen 3 til overflaten 1 etter som den føres gjennom maskinen. Midler, ikke vist er anordnet for å bevege delen 3 over bæreplaten 33 fra en side til den andre, som vist ved pilen 34 i fig. 3. Etter som delen 3 beveger seg over bæreplaten 33, går den under en kamlignende anordning 35 med en rekke av parallelle fingere 37 som hviler på toppen av bunnen til fundamentlagdelen 3, mot bæreplaten 33. Fingerne 37 er justerbare med hensyn til avstanden mellom disse, og er justert for å plasse-re en finger mellom hvert par av tilstøtende rekker 5 av bånd på fundamentlagdelen 3. Et doktorblad 39 er lokalisert over fingeme 37 nærmere fronten av fingeme 37 enn deres bakre. Applikatoirnnretning 40 er anordnet for påføring av beleggingsmateriaie «M» på den kamiignende anordningen 35, over dens bredde, like foran doktorblad 39 etter som del 33 er flyttet til høyre, som vist i fig. 3, under anordningen 35, er beleggingsmateriaie «M» ført med denne til doktorbladet 39 hvor det er spredd ut og lagt ned mot de smale områdene 41 til fundamentlagdelen 3 som ikke er belagt av tinger-ne 37. Disse områder 41 inneholder båndrekker 5, og båndendene i disse rekker er belagt med beleggingsmaterialet «M» for å klebe båndene til fundamentlagdelen 3. Fingerne 3 forhindrer beleggingsmateriaie «M» fra å dekke de smale områdene 43 til fundamentlagdelen 3 tilstøtende båndrekkene 5. Etter som delen 3 beveger seg bort fra under fingerne 37, har det bakre av delen 3, som vist i fig. 7, strimler 45 med beleggingsmateriaie «M» som dekker båndrekkene 5, men tilstøtende område 43 til fundamentlagdelen 3 er ubelagt, på grunn av fingerne, for å tilveiebringe en meget porøs overflate som lett drenerer. Beleggingen påført ved beleggingsmaskinen er mye mindre i mengde enn det som påkreves for å belegge hele fundamentlagdelen, og således er ytterligere besparelser i materialet tilveiebrakt hvilket gjør overflaten mindre kostbar.

Idet en form for påføring av beleggingen i bånd. og rekker av bånd har blitt beskrevet, kan beleggingen påføres ved andre midler. For eksempel, kunne en rekke av dyser påføre tynne linjer av belegg på rekkene av bånd og et doktorblad kunne utflate linjene med belegg på det bakre av matten, idet det etterlates relativt brede, lang-strakte områder av fundamentlagdelen ubelagt og således i stand til for hurtig å dre-neres. Beleggingsvalser med forskjellige diametere kunne også benyttes for å påføre beleggingen.

I henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen, kan linjer for å merke opp et spilleområde være formet i overflaten ved forening av de tilstøtende kantene av over-fiateseksjoner med en spesifikk søm. Som vist i fig. 8, er et sømbånd 51 plassert under tilgrensningen bortsett fra med mellomrom adskilte kanter 53,55 av tilstøtende overflateseksjoner henholdsvis 57,57 som skal forenes. Sømbånd 51 har rekker 61 av tuftede bånd 63 i sin senterseksjon 65, men ingen bånd på sin brede sideseksjo-ner 67,69. Senterseksjon 65 er lokalisert mellom kantene 53,55 til overflateseksjoner 57,59, og de tuftede båndene 63 i senterseksjonen 65 kan ha en annen farge og/eller en forskjellig høyde fra båndene T i overf lateseksjonene 57,59 for å forme en linje 71 for å oppmerke en spillebane. De brede sideseksjonene 67,69 til søm-båndet 51 kan være nålstanset for å forme loet duk. Klebemiddel «A» er påført på toppen av de brede sideseksjonene 67,69 for å klebe de overlappende overf lateseksjonene 57,59 til denne. Loduken forsterker forbindingen av sømbåndet 51 til over-flateseksjonene 57,59 ved klebemidlet. Sømbåndet 51 kan være belagt på sin bakside med beleggingsmateriaie «M» like under senterseksjonen 65, men fortrinnsvis også under sideseksjonene 67,69. Dette forhindrer klebemidlet «A» benyttet i søm-men fra å lekke gjennom båndet 51 og kanskje klebe seg til substratet. Når båndet 51 har blitt festet til overflateseskjonene 57,59 som vist i fig. 9, vil sammensying av disse, bånd 63, på grunn av deres forskjellige utseende fra båndet T i overflatesek-sjonene 57,59, danne en spillelinje 71.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan overflaten være benyttet med lange bånd, i det minste 11,43 cm i lengde, og partikkelmateriallaget kan være så tykk som båndene er lange. Denne overflaten kan benyttes som en vekstoverflate. Partikkelmaterialet kan anvende materialer som øker vekstgroing, slik som materiale som hol-der på fuktighet for plantene, og materialet som sørger for sterk planterotutvikling. Forsterkningsmaterialene kan forme en eller flere underlag i partikkelmateriallaget. I noen tilfeller, kan forsterkningsmaterialene ha en egenvekt som er mindre enn vann, og ved å ha dette materialet i bunnunderlagene under topplaget sikrer at det forblir på plass og ikke føres bort av vann. Overflaten vil være spesielt nyttig i områder som er skrinne. Vanningsrør kan legges rett i laget av partikkelmateriale. Porøsiteten til fundamentlaget kan konstrueres for å holde fuktighet i materialet for å fremme plan-tevekst. Båndene vil minimalisere mengden av partikkelmateriale som kan blåse bort i vindfulle områder.

En sportsbane som benytter et høyt byggverk av bånd, et tykt lag av partikkelmateriale innbefattende kryogenisk malt gummi, kan benyttes for å understøtte plantingen av naturgress med røttene til gresset som strekker seg inn i partikkelmaterialet.

Claims

1. Syntetisk overflate (1) med en fleksibel fundamentlagdel (3), parallelle rekker (5) av syntetiske bånd (7), som representerer lameller av gress som stikker oppover fra fundamentlagdelen (3) og et lag av partikkelmateriale på fundamentlagdelen (3) som bærer båndene (7) i en relativt vertikal posisjon i forhold til fundamentlagdelen (3), overflaten er karakterisert ved at rekkene (5) av syntetiske bånd (7) er adskilt fra hverandre fra mellom 3,81 cm og 5,715 cm, ved at lengden av båndene (7), som strekker seg oppover fra fundamentlagdelen (3), er minst to ganger dimensjonen av avstanden mellom rekkene (5) av bånd (7), og ved at partikkellaget (9) har en tykkelse på minst to tredjedeler av lengden av båndene (7).

2. Overflate (1) som angitt i kravl, karakterisert ved at lengden av båndene (7), som strekker seg oppover . fra fundamentlagdelen (3), er fra mellom 7,62 og 12,70 cm.

3. Overflate (1) som angitt i kravl, karakterisert ved at båndene (7) strekker seg mellom 0,635 cm og 2,54 cm over jaget (9) av partikkelmaterialet.

4. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndet (7) har en bredde på omkring 1,27 cm.

5. Overflate (1) som angitt i kravl, karakterisert ved at fundamentlagdelen (3) er et enkelt lag av nålstanset duk.

6. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at fundamentlagdelen (3) er et dobbeltlag av nålstanset duk.

7. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at fundamentlagdelen (3) er et trippellag av nålstanset duk.

8. Overflate (1) som angitt i kravl, karakterisert ved at partikkellaget (9) er en blanding av hard sand og kryogenisk malt gummi.

9. Overflate (1) som angitt i krav 8, karakterisert ved at minst en del av partikkelmaterialet varierer mellom 15 til 30 masker (omkring 0,6 mm til 1,5 mm i diameter) for sportsoverflateanvendelser og mellom 4 til 30 masker (omkring 0,2 mm til 1,5 mm i diameter) for ikke-sportsoverflateanvendelser.

10. Overflate (1) som angitt i kravl, karakterisert ved at partikkellaget (9) har et nedre underlag på omkring 40 til 70 masker (omkring 2,2 mm til 5 mm i diameter) partikler og et øvre underlag på omkring 30 masker (omkring 1,5 mm i diameter) partikler og større.

11. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at fundamentlagdelen (3) omfatter ett eller flere lag av duk, i det minste ett av lagene av duk er nålstanset for å produsere loete fibre på sin overflate.

12. Overflate (1) som angitt i krav 5, karakterisert ved at minst ett av lagene av nålstanset duk er nålstanset for å produsere loete fibre på sin overflate.

13. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en strimmel av belegningsmateriale på det bakre av fundamentlagdelen (3) som ligger over hver rekke av bånd (7) for å feste båndet (7) til fundamentlagdelen (3), fundamentlagdelen (3) er porøs og udek-ket av belegningsmateriale mellom strimlene.

14. Overflate (1) som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndene (7) er blandet med stivere bånd og bløtere bånd for å tilveiebringe en spesifikk overflatetekstur for et forut bestemt banekrav.

15. Overflate (1) som angitt i krav 14, karakterisert ved at andelen av stivere bånd og bløtere bånd er 1:1.

16. Overflate (1) som angitt i krav 15, karakterisert ved at de vekslende bånd (7) er stive og bløte.

17. Overflate (1) som angitt i krav 16, karakterisert ved at tufter av bånd (7) har bløtere og stivere båndpartier.

18. Overflate (1) som angitt i krav 14, karakterisert ved at de stivere bånd har en 11.000 denier (11.000 gl 9000 m av bånd) og en tykkelse på 100 mikron idet de bløtere båndene har minst 5.600 denier (5.600 g/ 9000 m av bånd) og en tykkelse på 80 mikron.