NO318075B1 - Forbedret drivsystem for apparat for rekeskrelling - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår anordninger for rekeskrelling, og mer nøyaktig en fremgangsmåte og et apparat for rekeskrelling som innbefatter vekslende ruller med stor diameter og innsatsruller med liten diameter posisjonert side-ved-side og som er drevet ved hjelp av en datastyrt motor med en overføring som kan være av gir- eller beltetypen, motoren er datastyrt og øker effektiviteten, minimaliserer skade på reker, og tilbyr fleksibilitet når reken varierer i størrelse og type og tilstand.

2. Generell bakgrunn for oppfinnelsen

Omkring 1947, stod Fernand S. Papeyre og James M. Lapeyre ovenfor problemet med rekeskrelling med en mekanisk skreller. Rekeskrelleren som de hadde oppfunnet gjorde det ikke lenger nødvendig å basere seg på hardt arbeid for å sortere, skrelle eller rengjøre reker. Tidligere patenter som angår disse Lapeyre rekeskrellerne innbefatter US patenter nr. 2.637.065; 2.537.355; 2.574.044 og 2.429.828.

Et eksempel på disse tidligere patenter er Lapeyre patentet 2.537.355 med tittelen «Machine For Peeling Shrimp». '355 patentet omtaler en maskin for rekeskrelling som innbefatter en kanal gjennom hvilken rekene er tilpasset til å bevege seg omfattende en fundamentrulle og to adskilte kanalruller over og i kontakt med motstående sidepartier av fundamental Ilen for å tilveiebringe en klemme som går langsgående ved hver side av kanalen. Midler er anordnet på maskinen for å gi en oscillerende bevegelse til fundamentrullen for å bevege rekene i kanalen fra en sideklemme til den andre.

Lapeyre patentet 2.778.055 omtaler en maskin for skrelling av reker som innbefatter en bunnrulle på maskinen, parallelle sideruller på maskinen anbrakt på motstående sider av bunnrullen og adskilt derfra, og hevet derfra for å danne en skrellekanal med bunnrullen for rekene. Innsatsruller er operativt forbundet med maskinen og posisjonert mellom bunnen og siderullene. Et nedholdingsarrangement er anordnet for innsatsrullene som er operativt forbundet med bunnen og siderullene som strekker seg flyttbart gjennom rommene mellom bunn og siderullene som har en elastisk forbindelse til maskinen. '055 patentet angir Fernand Lapeyre, James Lapeyre og Emile Lapeyre som oppfinnere.

US patent 3.070.832, med tittelen «Pressure Finger Loading Device For A Shrimp Peeling Machine», i navnet Fernand S. Lapeyre som oppfinner. '832 patentet angår en trykkfingerlasteanordning for en rekeskrellemaskin og har som et mål å tilveiebringe middel for differensiert eller lik lasting og samtidig er alle trykkfingerne holdt i en trykkfingerramme slik som trykkfingerrammen illustrert i US patent 2.778.055.

Et apparat for skrelling av forhåndskokte reker er gjenstanden for US patent 3.383.734 utstedt til James M. Lapeyre. 734 patentet innbefatter en første skrelleseksjon med deler som danner skrelleklemmer posisjonert for å motta varme reker fra en koker. Den første skrelleseksjonen har en trykkinnretning for å presse reken i kontakt med nevnte deler som danner nevnte skrelleklemmer. En andre skrelleseksjon er posisjonert for å motta reker fra utgangsenden av den første skrelleseksjonen. Den andre skrelleseksjonen har skrelleklemmer dannet av deler med forskjellige friksjonskoeffisienter mellom disse og den andre skrelleseksjonen er blottet for enhver trykkinnretning for å presse reken i kontakt med delene som danner rekeklemmene. Den andre skrelleseksjonen er opptil halvparten av lengden til den første skrelleseksjonen.

En drivmekanisme for en rekeskrellemaskin er omtalt i US patent 3.626.551, utstedt til James M. Lapeyre. '551 patentet er rettet mot å drive skrellerullene til en rekeskrellemaskin og trykkfingerrammen montert derover ved en forbindelsesstangarmaktivert vinkelarm, som vugger på en kamaksel eller et par av kamaksler som hever og senker trykkfingerrammen og samtidig driver skrellerullene.

US patent 3.706.113 tilveiebringer en rekeskrellemaskin som er rettet mot nedholdingsanordninger for innføringsruller på rekeskrellingsmaskiner og legemliggjør en vertikal del utsatt for å være fjernbelastet ved sitt fundament og som bærer en bærebjelkedel nær sin topp som er holdt i en løs tilpasning ved et plastfyllemateriale som vil tillate tverrbjelken å vugge i forhold til en vertikal del. Hver ende av tverrbjelken er kroket nedover for å passe gjennom og holde nedholdingsstropper for innsatsrull.

US patent 3.740.795, utstedt til James Cox og med tittelen «Seafood Peller Using Rollers Of An Endless conveyor And A Bank Of Inclined Rollers» omtaler en maskin som skreller sjømat slik som reker. Sjømaten er avlevert til ruller. Når den kontaktende flaten mellom rullene beveger seg nedover, trekker de skallet gjennom og støter ut det glatte kjøttet. På den reverserende bevegelse av overflatene, er det utstøtte kjøttet ført over den andre rullen til den neste.

US patent 3.816.877, utstedt til Kenneth Bullock, omtaler en rekerengjøringsmaskin. '877 patentet er rettet mot rengjøring av marint liv slik som reker ved føring av reker ned mellom adskilte skrelleruller og med en vertikal resiproserende plate derimellom med rullene på bevegbare sentere posisjonert som en funksjon av plateformen og posisjonen, med platen som har utformede sider med et bevegelig belte som beveger seg over toppkanten av platen for å føre bort den rengjorte reken. Rullene har en ytre overflate med en forhåndsbestemt hardhet og materiale som roterer ved en forhåndsbestemt hastighet med platen vertikalt resiproserende ved en forhåndsbestemt hastighet og en spray anordnet for rengjøring av rullene og platen og som tvinger ikke-rengjorte reker inn i klemmene mellom rullene og platen.

US patent 3.971.102, utstedt til Skrmetta, omtaler en rulle for rekeskrellemaskiner som innbefatter et åpent parti langs sin lengde, f.eks. ved sin øvre ende, for effektivt å forkorte den effektive skrelleseksjonen til maskinen uten vesentlig modifikasjon av selve basismaskinen ved å tillate at reken faller gjennom det åpne partiet i steden for å spenne over den fulle lengden av rullen. De åpne rullene er erstattet med standardskrellerullene, som tilveiebringer skrellevirkning langs deres fulle lengde, når en kortere skrelleseksjon er ønskelig. Flere forskjellige ruller med åpning er omtalt, noen reversible ende-for-ende og andre som danner en rekke av vesentlig beslektede ruller, som har en varierende plassering av åpningspartiet langs rullelengden.

US patent 3.975.797, utstedt til Grames m.fl. er rettet mot et rekebearbeidingsapparat. I '797 patentet, er kokte reker som skal skrelles fordelt suksessivt til rekker av sett av skrelleruller og samarbeidende resiproserende stenger. Apparatet er sagt å tillate koordinerte justeringer av klemmeavstand og koningsvinkel i rulle-stangrekkene uavhengig ved tilsvarende ender av settene og i hver rekke uavhengig av den andre for å tillate optimal avskalling i den første rekken og polering i den andre rekken tilpasset type og tilstand av reke. Kammer er engasjert ved kamstøterruller forbundet til skrellerullene for å styre klemmeavstanden mellom stangen og rullene ved begge ender som en funksjon av relativ vertikal posisjonering av hver stang og dens tilhørende skrelleruller.

Dell patentet 4.400.849 omtaler en rekeskrelleenhet som kjennetegnes av et par av leddlagrede generelt horisontale parallelle side-ved-side ruller innbefattende i det minste nær tilstøtende sider som danner et langstrakt oppoveråpnende «klemmeområde» derimellom. Konstruksjonen er fremskaffet for å tilføre suksessive reker som skal skrelles til en ende av «klemmeområdet» og drivkonstruksjonen er operativt forbundet til rullene for omvendt oscillering av den sistnevnte. Drivkonstruksjonen innbefatter justehngsegenskaper operativ for å justere vinkelutstrekningen av oscillasjonen av rullene, faseforandringshastigheten av oscillasjonen til rullene og syklusfrekvensen av oscillasjonen av rullene. Videre er en rekke av fingere montert for justerbar hastighetbevegelse langs «klemmeområdet» og er engasjerbare med reken innen «klemmeområdet» for å presse reken der langs og sprayhoder er anordnet langs «klemmeområdet» for å rette spraystråler av væske inn i «klemmeområdet» for å hjelpe til med fjerningen av skallene til rekkene og også rengjøringen reken som skrelles eller avskalles.

I Griffis patentet 5.005.258 er et flertall av avskallet skalldyr mekanisk tatt innholdet ut av ved å benytte en rekke av langsgående innrettede skråstilte kanaler, hver kanal formet av en kraftdrevet rulle og tilstøtende innsatsruller. Innsatsrullene strekker seg generelt parallelt og langsgående og er innrettet med hverandre. Friksjonsoverflatene til rullene og avstanden mellom de tilstøtende rullene, eller begge, er styrt for effektivt å separere det bløte skalldyret innvoller fra den bløte adduktormuskel til skalldyret uten betydelig skade på musklene.

US patent 5.108.342, utstedt til George Lapeyre, Brent Ledet og James E. Saul, Jr. er gitt tittelen «High Yield Peeling Means And Method For Uncooked Warm-Water Shrimp». '342 patentet omtaler forbedret maskineri og fremgangsmåter for skrelling av råe, varmtvanns-reker for å løse de tidligere kjente problemer med sårdannelse på rekekjøttet og fjerning av for mye av spiselig kjøtt. En kritisk klemmevinkel på mellom omkring 21° og 33° er fremskaffet ved en innsatsklemmeformingsrulle med en mindre diameter enn konvensjonelt benyttet i den tidligere kjente teknikk, for å betydelig forbedre rekeutseende, idet utbyttet av rekekjøttet økes. Oppmerksomhet er også rettet mot lengden og overflateutformingen av innsatsrullene. Med minst tre aksielt innrettede innsatsseksjoner, forhindrer bedre rullestøtte krumning og forlenger levetiden. Utvelgelse av forskjellige aksielt innrettede overflateutforminger tillater spesialformålsbehandling av reker. F.eks. er initiell fjerning av avfall utført ved knudrede overflateseksjoner, og sluttbehandling ved hjelp av glattere seksjoner forhindrer skamfering av det skrellede rekekjøttet.

I Ledet patentet 5.120.265 er det omtalt et apparat og en fremgangsmåte for å forbedre resultatet av skrellet rekekjøtt oppnådd med

rulletypeskrellemaskineri. I '265 patentet, er resultatøkningen oppnådd ved hjelp av kritisk samvirkende operasjonsforhold i skrellevirkningen mellom kraftruller, mellomliggende ruller og innsatsruller, uttrykt i betegnelse av relative rullediametere. Foretrukne sett av ruller er identifisert som betydelig øker resultatet av kaldtvanns Pandalus-arter av reker i størrelse på 90/kg til 350/kg i forhold til konvensjonelle tilgjengelig ruller. Den større gjennomgangsmengden til skrellerne er ikke i stor grad berørt og kan til og med økes ved muligheten til å tilveiebringe flere skrellekanaler i et konvensjonelt dimensjonert skrellebrett ved utskifting med kraftruller med mindre diameter. De foretrukne rullesettene til bruk i nåværende standard kommersielt utstyr, uten andre forandringer, har lavere kraftruller med diameter på 6,4 cm, mellomliggende øvre kanalformingsruller med diameter på 5cm og innsatsruller med diameter på 1,1 cm. Fremgangsmåten for å etablere kritiske rullediametere fremskaffet ved denne oppfinnelsen tillater tilpasning av egenskapen med å oppnå høyest mulig resultat med kritiske rullediametemtvelgelser for forskjellige forhold som påtreffes innen rekeskrellingsindustrien eller ved et spesielt skrellested, innbefattende produktvairasjonerfra forskjellige rekefangster, størrelser, arter etc.

US patent 5.346.424, utstedt til Chiu m.fl., omtaler en automatisk størrelsesgradering og rekeskrellemaskin for reker. Den automatiske graderingsmaskinen innbefatter en plateskilletransportør montert til en skråstilt plattform. Den skråstilte plattformen er montert med minst tre transportørskrueaksler koplet med plateskilletransportøren og et flertall av materør for skrellemaskin. Den automatiske graderingsmaskinen er montert på en maskinstøtteramme for på den måten å ha alle mateporter montert over skrellemaskinen, som innbefatter minst tre skrelleenheter. Hver enhet innbefatter en stor svingskrellerulle og to mindre roterende skrelleruller; en pressrulle og minst et klemmehjul er montert mellom to mindre roterende skrelleruller. Klemmehjulet og trykkrullen er montert parallell til hverandre, men perpendikulær til de små roterende skrellerullene.

KORT SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Et av problemene som alltid påtreffes i forbindelse med rekeskrellingsmaskiner er det med å øke utbytte, idet skade på rekene minimaliseres. Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot et forbedret rekeskrellingsarrangement som kjennetegnes ved ruller med stor diameter og mindre diameter og som er utformet med en forbedret geometri og utforming. Denne forbedrede geometrien og utformingen sikrer mindre tilstedeværelsestid for reken, og derved minimaliserer skade. Den foreliggende oppfinnelse har spesiell nytte ved skrelling av Pandalus Borealis arten av reker.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et forbedret rekeskrellingsapparat med en ramme som støtter et flertall av ruller i en skråstilt orientering. Rullene innbefatter et første flertall av ruller støttet av rammen og som opptar et felles plan. Et andre flertall av innsatsruller er støttet av det første flertallet av ruller. Diameteren til hver av det første flertallet av innsatsruller er mye større enn diameteren til hver av det andre flertallet av ruller. En drivmekanisme er anordnet for å rotere det første flertallet av ruller i vekslende rotasjonsretninger, drivmekanisme innbefatter en sylindrisk utformet metallaksel til hver rulle med stor diameter og en drivdel som engasjerer nevnte aksel til hver rulle med stor diameter.

Drivdelen innbefatter fortrinnsvis en vektordrivmotor, hastighetsreduserer, drivtalje og et fleksibelt belte, og beltet danner et grensesnitt mellom drivdelen og flertallet av ruller med stor diameter. En overføring i formen av flere små belter eller flere girbokser skaper kontakt mellom motordriften, motordrivbeltet og ruller med stor diameter.

I en utførelse innbefatter overføringen flere girbokser. I en annen (foretrukket) utførelse innbefatter overføringen et flertall av mindre belter som forløper mellom tilstøtende par av ruller med stor diameter.

Hver av rullene med stor diameter innbefatter et metallisk og et ikke-metallisk parti, og det ikke-metalliske partiet er fortrinnsvis et polymerisk materiale. Det ikke-metalliske partiet er fortrinnsvis en seksjon med stor diameter til rullen med stor diameter, som er benyttet for i virkeligheten å skrelle reken. Seksjonen med liten diameter til rullen med stor diameter er fortrinnsvis en metallisk aksel og danner det partiet av rullen med stor diameter som er drevet av drivmekanismen.

Drivmotoren er fortrinnsvis en datastyrt vektordrivtypemotor. Dette arrangementet muliggjør at rullene drives gjennom variable vinkelmålinger som varierer noe fra rotasjon i klokkeretningen til rotasjon mot klokkeretningen. På denne måten kan sliteoverflaten som reken møter incrementalt roteres, slik at rullene slites jevnt over en lang tidsperiode.

Motordriften og overføringsutformingen til den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig foren bruker å variere vinkelslaglengden og rotasjonshastigheten for å optimalisere skrelleforholdene når reker varierer i størrelse, arter, alder og tilstand.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For ytterligere å forstå opprinnelsene, målene og fordelene med den foreliggende oppfinnelse skal referanse gjøres til den følgende detaljerte beskrivelse, lest i forbindelse med de følgende tegninger, hvori like referansenummer angir like elementer og hvori: Fig. 1 er et perspektivriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et sideoppriss av den foretrukne utførelse av apparatet til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 er et fragmentarisk tverrgående oppriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer en versjon av en motordrift og et overføringsparti derav; Fig. 4 er et skjematisk enderiss av rullegeometrien som illustrerer de store rullene, de små innsatsrullene, mellomrullene og avdelerne; Fig. 5 er et fragmentarisk endeelevasjonsriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som viser et overføringsparti derav; Fig. 6 er et fragmentarisk perspektivriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer det foretrukne belte og flertrinsetypeoverføringen; Fig. 7 er et fragmentarisk perspektivriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer forbindelsen mellom belte og skiver på en rulleaksel; Fig. 8 er et fragmentarisk perspektivriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer det foretrukne beltet og flerskivetypeoverføringen med en annen belteutforming; Fig. 9 er et snittriss tatt langs linje 9-9 i fig. 8; Fig. 10 er et fragmentarisk enderiss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelsen som illustrerer forbindelsen mellom et belte og en skive; Fig. 11 er et delvis snittoppriss av en drivrulle med stor diameter; Fig. 12 er et perspektivriss av en drivrulle med stor diameter til bruk med den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 13 er et fragmentarisk sideoppriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer de store og små drivrullene, mellom- og nedholdingspartier derav; Fig. 14 er skjematisk enderiss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer rullerotasjon gjennom variable vinkelmålinger under bruk; Fig. 15 er et skjematisk enderiss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som viser rullenedholdingssammenstillingene; Fig. 16 er et skjematisk enderiss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som viser rullegeometrten; Fig. 17 er et fragmentarisk perspektivriss av den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse som illustrerer en alternativ overføring som benytter et strammearrangement; Fig. 18-19 er sideenderiss av en eksentrisk beltestrammer benyttet med overføringen i fig. 17 og vist rotert oppover; og Fig. 20-21 er sideenderiss av en eksentrisk beltestrammer benyttet med overføringen i fig. 17 og vist rotert nedover.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Fig. 1-2 viser generelt den foretrukne utførelsen av apparatet til den foreliggende oppfinnelse angitt generelt ved nummeret 10. Rekeskrelleapparatet 10 innbefatter en ramme 11 med et flertall av bæreføtter 12 festet til diagonalt forløpende bæreben 13,14,15,16. Horisontal bjelke 17,18 strekker seg henholdsvis mellom fremre ben 13,14 og bakre ben 15,16. Horisontal bjelke 19 strekker seg mellom fremre ben 13 og 14, horisontal bjelke 20 forløper mellom bakre ben 15,16.

Ramme 11 innbefatter et øvre rammeparti for å holde et flertall av ruller 25, 26 i generelt parallelt forhold. Ramme 11 kan således ha øvre skråstilte bjelkeseksjoner 21, 22 og tverrgående plateseksjoner 23,24 som er adskilt over det øvre partiet av ramme 11. Tverrgående plateseksjoner 23, 24 støtter et flertall av ruller innbefattende ruller 25 med stor diameter og innsatsruller 26 med liten diameter. Mellomruller 29 festet til rammen støtter rullene 25 med stor diameter over bredden av skrelleren. Innsatsrullene 26 med liten diameter er holdt i posisjon med nedholdingsruller 27. Nedholdingsruller 27 engasjerer bunnen av to tilstøtende ruller 25 med stor diameter som vist i fig. 15.

I fig. 15 kan en nedholdingsrulle 27 være anordnet for å holde rullen 26 med liten diameter tett mot tilstøtende ruller 25 med stor diameter. Nedholdingsrullen 27 innbefatter nedholdingsdel 78 i formen av en stropp 28 som danner en fjernbar forbindelse med gjenget aksel 33. Aksel 33 bærer polymerisk hylse 34 og justeringsmutter 30. Mutteren 30 kan være justerbart rotert i forhold til akselen 33 for å øke eller minske trykket mellom rullene 26 med liten diameter og rullene 25 med stor diameter. Innsatsrullene 26 er holdt med stropp 28 til hvilken strekk kan påføres med polymerisk hylse 34. Ved å benytte justeringsmutter 30 som gjengbart engasjerer gjenget aksel 33. En forbindelse er formet ved 32 mellom stropp 28 og gjenget aksel 33 for å stramme hylse 34 mot en rullesylinder som bærer ruller 27.

I fig. 4 og 16 er en forbedret geometri vist for å definere de relative posisjonene mellom rullene 25 med stor diameter og innsatsrullene 26 med liten diameter. I fig. 16 er rotasjonssenteret til rullene 25 med stor diameter indikert ved nummeret 35.1 fig. 16 er det vist tre ruller 25A, 25B, 25C med stor diameter for illustrasjonsformål og to par av forskjellige innsatsruller 26A, 26C og 26B, 26D med liten diameter. Ethvert par av innsatsrullene 26A, 26C, 26B, 26D kan velges, og klemmevrnkelen varieres med forandringen i diameter mellom ruller 26A, 26C og 26B, 26D. Innsatsrullene 26A, 26C har således større diameter enn innsatsrullene 26B, 26D. Begge par av insatsrullene 26A, 26B, 26C, 26D med liten diameter har mindre diameter enn rullen 25 med stor diameter som vist. Avstandene 75, 76 mellom rullene med stor diameter kan også benyttes for å justere klemmevinklene.

I fig 4 kan det ses avdelere 45, som hver strekker seg langsgående langs toppen av en rulle 25 med stor diameter. Hver avdeler 45 tilveiebringer en konkav overflate som er av en kurvatur som former seg til den ytre overflaten av sine respektive ruller 25 med stor diameter som vist i fig. 4. Avdeler 45 kan være festet (f.eks. boltet) til tverrgående støtter 53 til ramme 11. Et par av tilstøtende avdelere 45 danner en kanal 45A derimellom som holder reke S som skal skrelles i et rom strekker seg fra en rulle med stor diameter slik som 25A i fig. 4 til den tilstøtende rulle med stor diameter slik som rullen 25B i fig. 4.1 en slik situasjon er skrelling av reken S mellom to tilstøtende avdelere 45 utført ved en enkel innsatsrulle 26 med liten diameter og de to tilstøtende rullene 25A, 25B med stor diameter. Avdeleme 45 forhindrer reken fra å bevege seg lateralt fra en rulle slik som 25A til en rulle 25B og så til rulle 25C.

Vann kan tilføres rulle 25, 26 ved en posisjon mellom tilstøtende avdelere 45.1 fig. 1 fører vanntilførselskran 54 vann til et flertall av tverrgående ledninger 55. Hver av ledningene 55 bærer et flertall av sprayhoder 56, fortrinnsvis av det samme antallet som det er ruller 26 med liten diameter. Spraydysen 56 kan også være anordnet i flere rekker som vist i fig. 1, adskilt ved intervaller fra inngangsenden 57 til utgangsenden 58 av apparatet 10. Spraydyse 56 sprayer fortrinnsvis et viftetypespraymønster som strekker seg langsgående i retningen av ruller 26 med liten diameter. Viftesprayen fra hver av dysene 56 kan varieres i intensitet og strømningsmengde for å styre bevegelseshastigheten til reken fra inngangsenden 57 til utgangsenden 58.

Under bruk er reke S ført inn i apparatet 10 ved dets øvre endeparti 57. Reken S beveger seg så nedover i kanaler 45A og på ruller 25, 26 mot utgangsendepartiet 58. Under bruk, roterer ruller 25 i motsatt rotasjonsretning som indikert skjematisk ved buede piler i fig. 4 og 14. Rotasjonen kan datastyres med en vektordrivmotor 61 montert på ramme 11 og med en overføring 62 (se fig. 3) som former et grensesnitt mellom motordrift 61 og flertallet av ruller 25 med stor diameter.

I fig. 4 er den individuelle reken S vist i posisjon over grensesnittet formet ved ruller 26 med liten diameter og ruller 25A, 25B, 25C med stor diameter. Skallet 64 til reken er klemt ved klemmen formet mellom hver rulle 26 med liten diameter og en tilstøtende rulle 25A eller 25B med stor diameter. I fig. 4 er det avskrellede skallet til en reke S indikert ved nummeret 64 som faller under rullen 25 med stor diameter, og bevegelsesbanen til den skrellede reken er indikert skjematisk ved pilen 63 i fig. 4.

I fig. 2 og 11 -13 er den spesielle konstruksjonen av rulle 25 med stor diameter vist. Hver rulle 25 med stor diameter innbefatter en akselseksjon 31 med liten diameter som fortrinnsvis er av metall (f.eks. rustfritt stål) og en seksjon 32 med stor diameter som er belagt med et ikke-metallisk polymerisk materiale. Polymerisk ytre overflate 37 i fig. 11 skreller reken S i kombinasjon med mindre innsatsrulle 26 typisk av rustfritt stål. Den polymeriske ytre overflate 37 kan være i formen av en hylse som dekker en metallisk kjerne 38 som vist i fig. 11 og 12.

Akselen 31 til hver rulle 25 med stor diameter tilveiebringer en metallisk ytre overflate 36 som er grepet ved en overføring 62 drevet ved motordrift 61. Motordriften 61 er datastyrt slik at rullene 25 med stor diameter kan roteres trinnvis gjennom varierende rotasjonsvinkler for gradvis å tilveiebringe en forskjellig sliteoverflate 37 for reken S og således sikre jevne slitasjemønstre på overflate 37 av ruller 25 over en lang tidsperiode. Dette datastyrte variable rotasjonsmønster er illustrert i fig. 14. Rullene 25A, 25B, 25C roterer et rotasjonsmål på utslag i klokkeretningen og et annet rotasjonsmål på utslag mot klokkeretningen. Drivdelen 61 roterer hver rulle gjennom et vinkelmål som varierer fra rotasjon i klokkeretning til mot klokkeretning, som muliggjør at hver rulle går fremover over tid. Motordriften 61 muliggjør således at ruller i rotasjonsretningen kan reverseres under en syklisk rotasjon av rullene. Rotasjonen i klokkeretningen og mot klokkeretningen avviker mellom 1 og 20°.

Ruller 25A roterer først en ønsket gradsverdi (f.eks. omkring 270°), et begynnende referansepunkt angitt som nummer 72, og avslutter rotasjon med referansepunktet når den er ved posisjon 1. Den neste rotasjonen er i den motsatte retningen et valgt mål (f.eks. 260°) til posisjon «2». Den neste rotasjonen er (f.eks. 270°) til posisjon 3. Den følgende rotasjon er et valgt mål (f.eks. 260°) til posisjonen «4». Den siste rotasjonen er et valgt mål (f.eks. 270°) til posisjonen «5». I dette eksemplet avviker rotasjoner i klokkeretningen mot klokkeretningen med 10° (270°-260°), men kan varieres ved å benytte en datamaskin for å styre vektordirvmotoren 61. Et foretrukket område av variasjon for å oppnå effektiv skrelling og jevn rulleslitasje er en forskjell mellom rotasjoner i klokkeretningen og mot klokkeretningen på mellom omkring 0,25° og 20°.

Motordrift 61 kan operere med forskjellige overføringer. Disse kan innbefatte girboksoverføringen 62 i fig. 2 og 5 eller belteoverføringen i fig. 7-10, den sistnevnte er den foretrukne utførelsen. Hastighetsreduserer 91 kan være posisjonert mellom motordrift 61 og overføring 62.1 fig. 5 er overføringen 62 i formen av et flertall av høyre vinkelgirbokser 39. Disse girbokser 39 er drevet ved motordrift 61 ved å benytte belte 40. Et par av aksler 41,42 engasjerer belte 40 og også første og andre flertall av de respektive girboksene 39. For å passe inn i det anviste rommet er girboksene 39 utvekslet som vist i fig. 3 og 5. Belte 40 drevet av motor 61 roterer rullene 24 i vekslende rotasjonsretninger med klokkeretningen og mot klokkeretningen som vist i fig. 4 og 14. Lagre 43 kan være benyttet for å bære akslene 41,42. Trinse 44 er festet til motordrivaksel 48. Skiver 46,47 er anordnet på endene henholdsvis til aksler 41, 42 som vist i fig. 3.

I fig. 6-10 er beltedrivarrangementet vist i to former. Hver form innbefatter end drivaksel 48 til motordrift 61 som driver en trinse. Trinsen driver så et langstrakt, langt belte som er koplet til trinser på de individuelle rulleakslene 31 til rullene 25 med stor diameter. I fig. 6 er en trinse 49 drevet ved aksel 48. Trinsen 49 driver belte 51.1 arrangementet i fig. 6 og 7 har hver av rulleakslene 31 til flertallet av ruller 25 med stor diameter en trinse som mottar et belte. I fig. 6 har noen av rulleakselseksjonene 31 til ruller 25 med stor diameter mer enn en trinse.

I fig. 6 har rulleakslene 31 til ruller 25 med stor diameter blitt merket med 31A-31R. Drivpartiene 31 A, 311, 31J og 31R med liten diameter haren trinse 52. En dobbel trinse 59 er anordnet på rulleakslene 31B, 31C, 31E, 31 F, 31G, 31H, 31K, 31L, 31M, 310, 31P, 31Q. En trippel trinse 60 er anordnet på akselpartier 31D og 31N med liten diameter. Trippeltrinsene 60 er engasjert av drivbelte 51 som også er drevet av trinse 59 til motordrift 61 og dens drivaksel 48.1 utførelsen i fig. 6 er små belter 65 anordnet for å spenne inn mellom to tilstøtende akselendepartier 31. Hvert belte 65 kan være et reguleringsbelte som har tenner 66 som samarbeider med tilhørende utformede tenner 67 til en reguleringsskive 52, 59 eller 60. Alternativt kan belte 65 være et lite v-belte som engasjerer trinser.

I fig. 8-10 er et lignende beltedrivarrangement anordnet med det som vist i fig. 6-7.1 utførelsene fig. 8 er en dobbel trinse 50 drevet av motordrift 61 aksel 48. To belter 68, 69 er drevet av motordrivaksel 48, og hvert belte engasjerer en enkel trinse til et akselendeparti 311, 31J. I fig. 9 og 10 tilveiebringer trinsen 50 tenner 71 som samarbeider med tilsvarende formede tenner 70 på belter 68, 69.

I fig. 17-21 er en alternativ versjon av beltedrivarrangementet vist hvor en separat strekktrinse 80 er benyttet med doble skiver 59 for å påføre strekk på lite belte 65. Motordrivakselen 48 driver dobbeltrinse 50 og belte 68, 69 som med overføringen vist i fig. 8. En monteringsblokk 81 holder flertall av eksentriske beltestrammere 82 som hver har en strekktalje 80. Ved monteringsbokk 81 er oppstrammere 82 holdt ved hjelp av setteskruer 89, 90 som engasjerer ringformede spor 83, 84 ved den indre enden av oppstrammer 82.

Oppstrammer 82 har en indre seksjon 82A med sentrisk langsgående akse 85 og en ytre seksjon med sentrisk langsgående akse 86. Aksen 86 er forskjøvet fra aksen 85, slik at når akselen 82 er rotert i forhold til monteringsblokk 81 roterer aksen 86 omkring akse 85. Likeledes roterer talje 80 fra en lavere posisjon (fig.

21) til en høyere posisjon (fig. 19), slik at belte 65 oppstrammes.

De foregående utførelsene er presentert kun ved hjelp av eksempel; og området av den foreliggende oppfinnelse skal kun begrenses av de følgende krav.

Claims (10)

1. Apparat (10) for rekeskrelling, karakterisert ved at det omfatter: a) en bæreramme (11); b) et første flertall av ruller (25) støttet av rammen (11), hvori den sentrale langsgående aksen til hver av nevnte ruller (25) til nevnte første flertall ligger i et felles skråstilt plan; c) et andre flertall av innsatsruller (26) støttet av det første flertallet av ruller (25); d) hvori diameteren til hver av det første flertall av ruller (25) er mye større enn diameteren til hvert av det andre flertallet innsatsruller (26); e) en drivmekanisme for å rotere det første flertallet av ruller (25) i vekslende rotasjonsretninger; og f) hvori drivmekanismen innbefatter en sylindrisk formet metallisk aksel (31) for hver rulle til nevnte første flertall av ruller (25) og en drivdel (61) som engasjerer nevnte aksel (31), hvori drivmotoren roterer hver rulle (25) gjennom et vinkelmål som varierer fra en rotasjon til en påfølgende rotasjon.

2. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivdelen (61) innbefatter et fleksibelt hoveddrivbelte (40).

3. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivdelen (61) innbefatter et flertall av girbokser (39).

4. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivdelen (61) innbefatter en vektordrivmotor.

5. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmotoren er en motordrift og det er et flertall av belter (65) som forløper mellom tilstøtende par av ruller (26) med stor diameter.

6. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte sylindriske formede aksel (31) og nevnte rulle (25) som er engasjert av nevnte drivdel (61) er av metall.

7. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmekanismen er datastyrt.

8. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 4, karakterisert ved at vektordrivmotoren (61) er datastyrt.

9. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmekanismen muliggjør at rotasjonshastigheten kan varieres.

10. Apparat (10) for rekeskrelling ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmekanismen sekvensielt roterer flertallet av ruller (25) med forskjellig vinkelmessige rotasjonsmål på mellom 0,25° og 20°, slik at rullene (25) er posisjonert for å slites jevnt.