NO118240B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fjerning av skinn og/eller

uspiselig sjikt fra løk, samt apparat for

gjennomføring av fremgangsmåten.

i

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fjerning av skinn og/eller uspiselig sjikt fra løk. For å forenkle beskrivelsen er begrepet "løk", som er benyttet i det følgende, ment å omfatte andre liknende frukt- og grønnsakvekster.

Vanlige metoder for behandling av løk er:

a) Skraping av løkene fulgt av behandling i en varm oppløsning av kaustisk soda. b) Brenning ved å føre løkene gjennom en ovn oppvarmet til en høy temperatur ved propangass og oksygen og deretter fjerning av de brente skall eller uspiselige sjikt ved å skrubbe dem enten med børster eller ved å føre dem gjennom en skrapende grønnsakskreller av en kontinuerlig type. c) Rotering i en skrapende trommel, i drift lik en potetskreller.

Disse metoder har et flertall ulemper, idet de er relativt

kostbare, ineffektive, er tilbøyelige til å skade løkene og er

som regel sølete eå at de skaper utilfredsstillende arbeidsforhold.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å overvinne de forannevnte ulemper ved de vanlige metoder for løk-behandling.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at skinnene og/eller de uspiselige sjikt til hver løk først snittes opp og at hver løk deretter plasseres enten enkeltvis eller sammen med en eller flere andre i en beholder samt at løken utsettes for en blåst av et flytende medium i form av minst en mediumstrøm som kommer inn i beholderen og som bringer løken til å hvirvle fritt i beholderen og derved fjerner skinnene og/eller de uspiselige sjikt.

Mediet er fortrinnsvis luft, men andre medier kan benyttes, for eksempel damp. Dersom det ønskes, kan løken få sitt ytre skall oppbrutt ved skjæring, skraping eller brenning før den blir matet inn i en beholder hvori den underkastes en blest av et medium og hvirvler rundt med høy hastighet for å fjerne ett eller flere skall og/eller uspiselig sjikt. Et lufttrykk på fra 4f2 til 7kg/cm er vanligvis passende, men en reduseingsventil kan tilsettes, hvor-ved trykket hurtig kan innstilles opp til ethvert gitt maksimum. Trykkluften kan ha omgivelsestemperatur.

Et apparat for gjennomføring av fremgangsmåten omfatter en beholder og tilførselsanordninger for tilførsel av løk til beholderen, som er meget større enn den største løk som kan tilføres ved hjelp av tilførselsanordningene, samt tømmeanordninger for tømming av løker fra beholderen og anordninger for tilførsel av en eller flere mediumstråler til beholderens indre.

Apparatet er kjennetegnet ved at beholderen er innrettet til stadig å holdes åpen for uttømming av medium under behandlingen, og at mediumstrålene har et forløp slik at de holder løken fritt roterende eller vibrerende i mediet i beholderen, og at det finnes anordninger for å påvirke tilførselsanordningene og tømmeanordning-ene med hensyn til bestemte relative hastigheter "henholdsvis for tilførsel av løk: til og tøma.ing av løk fra beholderen, slik at bare en eller iallfall meget få løker oppholder seg i beholderen til enhver tid for å sikre at disse kan fritt understøttes i mediet i beholderen inntil skinnet er fjernet fra løken.

Apparatet kan omfatte en sirkelformet eller omtrent sirkelformet beholder med en dyse anbragt i sin ringformete vegg hvori-gjennom en trykkluftblest kan føres inn i beholderen tangensielt eller langs en korde til den sirkelformete veggen. Dersom det øn skes, kan mer enn ett strålerør anordnes, og/eller strålerøret kan ha to eller flere åpninger. Tilførselen av luft til strålerøret lean skje gjennom en ventil, for eksempel en roterende ventil, som styrer det tidsrom som hver løk utsettes for luftblesten. Beholderen kan være sylindrisk eller ha en større indre diameter mellom sine ender, slik at løkene er tilbøyelige til å forbli i den del som har den største diameter mens de blir skallet av. Løkene vil rotere om beholderens akse og også om sin egen akse, og de er tilbøyelige til å forbli med aksene sine omtrent parallellt til beholderens akse, slik at luftblesten rettes mot skallene mellom topp og spiss. Beholderens generatrise kan være en kurve eller kan bestå av to rette linjer eller to rette linjer med annen form i deres tilstøtende ender. Beholderen kan ha traktform på toppen for å forenkle tilførselen av løkene.Selv om beholderens tverrsnitt fortrinnsvis er en sirkel over det hele, kan den også ha an-en form, for eksempel som et polygon eller en oval.

Løkene kan bli skallet av før eller etter kuttingen av topp og6pi68.

En løk kan snittes på mer enn ett sted langs dens akse (topp til6piss), vinkelrett på aksen og midt mellom toppen og spissen (d.v.s. rundt en del av eller hele omkretsen) eller på skrå i forhold til dens akse ved hjelp av regulerbare skarpe kniver eller deler som har tenner, diameter og/eller slipende materialer, for eksempel karborundum, eller ved å brenne til en dybde på mellom for eksempel 0,13 mm og 0,4 mm (for eksempel 0,2 mm) for derved å sikre at en lak med for eksempel 6 skall med en tykkelse på 0,025 mm vil få alle sine skall opprevet. I det tilfelle man må fjerne det ytterset kjøttlag, kan dybden av oppsnittingen økes til for eksempel 3 mm. Dette kan sk> hos løk som har det innerste skall grodd i ett med det ytterste kjøttsjikt og i tilfeller hvor kjøttet er skadet. I praksis kan skallene fjernes førBt, og løken føres deretter igjen gjennom et nytt apparat som fjerner det eller de uspiselige kjøttsjikt.

I en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen, m.^tes løk kontinuerlig, en om gangen, til en løgriper som er i bevegelse og som fører løkene etter hverandre inn i inngrep med kniver opp-stilt i løkenes bane, for kutting av topp og spiss, og deretter i inngrep med kniver som snitter opp skallene og/eller de uspiselige sjikt, idet løken deretter blir kastet fra dens bevegende løkgriper for å bli tatt opp i en av ett flertall beholdere hvor den blåses med trykkluft for å skille skallene og/eller de uspiselige sjikt fra løken, idet beholderne bringes i rekkefølge i mottakerstilling for løkene.

Dersom det ønskes, kan løkene også utsettes for en medium-stråle ved oppsnittingsstillingen. Ytterligere kan løkene få skallene og/eller de uspiselige sjikt oppspaltet før eller etter avkuttingen av topp og spiss.

Alternativt kan løkene oppspaltes og blåses ved hjelp av en hånddrevet anordning som inneslutter en skarp kniv og en dyse eller et strålerør til å blåse snittet med trykkluft eller annet egnet medium. Deretter kan løkene få kuttet av topp og spiss for hånd eller mekanisk, og de løsgjorte skall kan fjernes i en beholder eller beholdere av den art som er beskrevet hvori løkene igjen utsettes for en luftblest eller annet egnet medium og hvirvles rundt med høy hastighet.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i det følgende ved hjelp av eksempel, under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor

Fig. 1 viser et sideriss av et apparat fremstilt ifølge oppfinnelsen og virkende ifølge denne oppfinnelses fremgangsmåte.

Pig. 2 viser det samme planriss.

Pig. 3 viser et sideriss av den motsatte side i forhold

til det som er vist i fig. 1.

Pig. 4 viser et sideriss fra baksiden.

Pig. 5 viser et sideriss fra forsiden.

Pig. 6 viser i perspektivriss en V-formet hakk og avfasningen på dennes indre hjørnekant.

Pig. 7 viser et planriss av knivene for kutting av topp og spiss og knivene for oppsnitting av skallene og/eller de uspiselige sjikt langsetter.

Pig. 8 viser et enderiss av en kniv og en føler til en kniv-sammenstilling for kutting av topp og spiss på løker vist etter 8-8 i fig. 7.

Pig. 9 viser et enderiss av knivene for kutting av topp og spiss som er vist i fig. 7.

Pig. 10 viser et planriss av knivene og anordningen for oppsnitting av skinnene og/eller de uspiselige sjikt langsetter, idet det vises en normalstilling med heltrukne linjer og den påvirkete stilling med strekpunkterte linjer.

Pig. 11 viser et sideriss av knivanordningen for oppsnitting av skinnene og/eler de uspiselige sjikt langsetter sett i pilens 11 retning på fig. 10.

Pig. 12 viser et tverrsnitt gjennom et skrelleapparat med roterbar luftblest.

Pig. 13 viser et riss gjennom det skrelleapparat med luftblest som er vist i fig. 12 sett i pilens 13 retning.

Pig. 14 viser en dyse for tilførsel av trykkluft til en beholder i skrelleapparatet med luftblest.

Pig. 15 viser et enderiss av et modifisert stjernehjul som tjener til å snitte løkene rundt en del av deres omkrets mens det samtidig blåser snittet med et komprimert medium.

Pig. 16 viser et sideriss lagt etter linjen 1.6-16 i fig. 15.

Idet det henvises til tegningene, omfatter maskinen en ramme 110 fremstilt av for eksempel lengder av vinkeljern, som er skruet og sveiset sammen.I rammen 110 er båret en løkgriper 111, et stjernehjul 112 som er holdt tilbake med friksjon, kniver 113 for kutting av topp og spiss, kniver 114 for snitting av skinnene eller de uspiselige sjikt strot sett fra topp til spiss, et utkastings-hjul 115, et apparat 116 for skrelling av løkene med luftblest, en elektrisk motor 17 og en gearboks 18. Por å starte og å stojpe maskinen er det anbragt en fotbetjent bryter 19.

Løkgriperen 111 omfatter to stort sett sirkelformete plater eller skiver 20,21, som er festet til et sirkelformet avstandsstykke 23 slik at de er parallelle med hverandre og konsentriske med avstandsstykket 23- Avstandsstykket 23, som kan være mellom seks og tolv millimeter tykt, for eksempel 9,5 mm, er festet til en bøssing 24, for eksempel ved hjelp av sveising eller skruer, slik at den er konsentrisk på denne. Avstandsstykket 23 og bøssingen 24 har et aksialt forløpende hull anbragt i sentrum, i hvilket en drivaksel 25 kan anbringes og til hvilken bøssingen 24 er festet, for eksempel ved hjelp av settskruer, slik at de roterer sammen.

Omkretsen til hver plate 20,21 er utskåret med intervaller for å danne løkgripende hakk 26. Disse hakkene 26 er formet slik at bunnene til alle hakkene 26 faller på en felles sirkel, (delesirkel). Hakkene 26 er fordelt jevnt rundt deleirkelen, for eksempel tyve hakk på en plate eller skive med fra 61 til 76 cm diameter. Hvert hakk 26 viser en V-formet sett aksialt på skiven og tangenten til delesirkelen ved hakkets bunn deler hakket i to slik at hakkets kanter ligger på motsatte sider av bevegelseslinjen som beskrives av delesirkelen, idet en kant er nærmere skivenes 20,21 akser enn den andre. Resultatet av dette er at løkene, uavhegig av størrelse, alltid vil ha aksene sine på, men på tvers av dele sirkelen. V-hakkenes 26 vinkel kan være mellom 30° og 90°, for eksempel 45° • Rotasjonsretningen er slik at den vidåpne ende går forut for spissen.

Løkgriperen 111 er montert vertikalt om akselen 24 som er horisontalt båret i lågere 27,28. Lagrene 27,28 er festet til stålplater 29,30 og festet, for eksempel ved sveising, til stående deler av rammen 10.

De innerste hjørnekanter til de V-formete innskjæringer kan være avfaset for å frembringe V-formete seter for løkene (fig. 6). Por store løker kan de sirkelformete plater 20,21 plasseres med etørre avstand, for eksempel på 38 til 51 mm og kan ha mindre antall gripere.

Løkgriperen 111 dreies ved hjelp av en kjede og et kjede-drev fra den elektriske motor 17, hvilket skal beskrives mer de-taljert senere.

Løker kan tilføres, en ad gangen, inn på hvert par hakk 26

på den side hvor den åpne ende er vertikalt over bunnen. En oper-atør passer på at toppen og spissen til hver løk plasseres horisontalt. Apparatet kan være forsynt med en anordning for tilføring av løker til hakkene, for eksempel en tilførselsanordning med kjede som transporterer løkene frem til hakkene ved hjelp av tyngdekraften fra en trakt eller ved hjelp av en vibrerende tilførsels-anordning.

Hver løk transporteres av de sirkelformete skiver 20,21 over en dreievinkel på ca. 60 til en arm på stjernehjulet 112. Armene (for eksempel fem armer) 31 til stjernehjulet 112 gå suksessivt inn mellom skivene 20,21 og kan tjene en dobbelt funksjon ved at de utgjør en anordning til å holde løkene fast i hakkene 26 mens de får kuttet av topp og spiss og de kan dessuten drives som teller.

Stjernehjulet 112 er festet til en horisontalt anordnet aksel som er båret i lagerblokker 32,33, idet lagerblokkene 32,33 er festet, for eksempel ved hjelp av skruer, til maskinens ramme 110. Stjernehjulet 112 hindres med friksjon i å rotere fritt ved hjelp av to blokker 34, for eksempel fremstilt av et harpiksbundet laminert materiale. En blokk som er festet til maskinens ramme 110, har en grunn rille utformet i sin bunnflate, i hvilken stjernehjulets aksel er anbragt, og den annen blokk som har en tilsvarende rille anordnet i en av sine flater, er plassert over stjernehjulete 112 aksel slik at den frembragte rille hviler på akselen og er fast-spent til denne ved hjelp av skruer som løper gjennom blokkene og muttere. Ved å innstille mutternes stilling på skruene kan gra-den av fastspenning innstilles som ønsket.

Hakkene 26 trykker løken mot en arm 31 og dreier stjernehjulet 112, som er hindret av friksjon i å rotere fritt som beskrevet foran slik at løken presses fast inn i sitt respektive hakk 26. Løken føres nesten øyeblikkelig av de roterende skivene 20,21 til knivene 113 som skjærer av topp og spiss.

Knivene 113 for avskjæring av topp og spi6s (fig. 7,8,9) er båret på L-formete støtter 36,37 anbragt på hver sin side av maskinen. Støttene er festet, for eksempel ved hjelp av skruer, til forlengelser av platene 29,30 (fig. 1 og 3) slik at de strekker seg radikalt fra løkgriperens 111 akse med en vinkel på for eksempel 30° til perpendikulæren gjennom aksen. Hver støtte 36,37 omfatter en opstående del og en skråttstående del med rett vinkel til hverandre. Den8krått-stående del ligger i et plan med en vinkel på for eksempel 30° til horisontalplanet.

Knivholderanordninger 38,39 som er identiske med hverandre, bæres på de skråttstående deler av støttene 36,37. For å lette beskrivelsen vil knivmontasjen 38 bli beskrevet i detalj, men det må oppfattes slik at beskrivelsen gjelder i samme grad for knivmontasjen 39.

Knivmontasjen 38 omfatter to lagerblokker 40,41 festet med for eksempel skruer og muttere til den skråttstående del av støtten 36. En spindel 42 er plassert i lagrene 43,44 på blokkene 40,41, slik at de kan vris frem og tilbake om sin akse. Lagrene 43,44 er utstyrt med settskruer som støter mot spindelen 42 for å hindre en aksial bevegelse av spindelen 42. En rektangulær plate 45 er festet, for eksempel ved sveising, tangentielt til spindelen 42. Fire par ruller 46,47,48 og 49 er festet, for eksempel ved hjelp av skrue og mutter, til platen 45 slik at de er istand til å rotere i motsatt retning om en midtstilling. De sammenstøtende om-kretskanter til hvert par ruller er avfattet slik at når hvert par ruller er samlet, dannes en ringformet rille med V-formet tverrsnitt. En glideskinne 50 , fremstilt av et metall eller et plastmateriale med rektangulært tverrsnitt har en del 51 festet på sin underside, for eksempel ved hjelp av6kruer. Delen 51, som er fremstilt av metall, for eksempel stål, har en rektangulær profil med en lengde omtrent lik glide skinnen 50. De langsgående kantene til delen 51 er slipt for å danne knivkanter med V-form, idet kniv-kantenes tilspissingsvinkel tilsvarer vinkelen til den V-formete, ringformete rille i de todelte ruller 46,47,48 og 49» Por å sikre at delen 51 bæres korrekt av rullene når den festes til glideskinnen 50, det vil si for å sikre at det ikke er noe spill mellom knivkantene og rullenes ringformete riller, er to av rullene 46, 47 eller 48,49 eksentrisk montert slik at dette spesielle rullepar kan dreies om sine akser inntil det ikke finnes spill mellom knivkantene og de ringformete riller. Rullene settes deretter i fast stilling.

En støtte 52(fig.9) i form av en rektangulær stang er festet

i rett vinkel til glideskinnens 50 ende. En stort sett rektangulær plate 53 som er festet med bolter henholdsvis 54,55 og 56,57 til støtten 52, er anbragt for å bære øvre og nedre styreblokker 62, 63 og et knivblad 64-Den nedre styreblokk 63 er festet langs over-siden av platens 53 frie kant og den øvre styreblokk 62 er festet til en plates 65 underside. Platen 65 og styreblokken 62 har mindre lengde enn platen 53 henholdsvis styreblokken 63. Platen 65 med styreblokken 62 holdes på platen 53 ved hjelp av skruer 54,55 og mutters 58,59 og 60,61 henholdsvis. Styreblokkene 62,63 er montert parallellt med hverandre slik at de er anbragt over og under en tangent til delesirkelen og danner en føler hvis inngangsflater er avfaset i to retninger for å danne en avsmalnende innløpsåpning mellom dem slik at løkenes topper og spisser løper mellom styreblokkene Avstanden mellom styreblokkene 62,63 kan innstilles ved å dreie mutterne 58,60 på skrue 54 og mutterne 59,61 på skrue 55 den ønskete retning. Knivbladet 64 er festet, for eksempel ved hjelp av skruer 66,67 til en rektangulær blokk 68. Blokken 68 har tre tapper 69,70,71 festet til seg som forløper i rette vinkler til denne. Tappene 69,70 har glatte skaft mens tappen 71 er gjenget langs en del av sin lengde.

Knivbladet 64 er montert med en vinkel over delesirkelen, det vil si med en vinkel på for eksempel 30 til platens 53 plan, som er parallell med en korde til delesirkelen, og er båret av en oppstående bæredel festet med rette vinkler til støtten 52. Den frie ende til en bæredel 72 er avskåret med en vinkel som tilsvarer den vinkel som knivbladet 64 er montert under med hensyn på platens 53 plan, for eksempel 30 o. Bæredelen 72 er forsynt med tre hull i seg i posisjoner som tilsvarer tappene 69,70,71 slik at når toppene er innsatt i hullene, er baksiden eller den ikke-skjærende side til knivbladet 64 på linje med delens 72 frie ende. Hullene som tilsvarer tappene 69,70 danner glidepasning med tappene, mens hullet som tilsvarer tappen 71 er et hull med klaring.

Por å holde avstanden mellom knivbladet 64 og bæredelen 72 konstant, er tappene 69,70 forsynt med trykkfjærere henholdsvis 73»74, slik at når tappene 69, 70, 71 er innsatt i sine respektive hull i bæredelen 72, presser fjærene 73,74 når de trykkes sammen, blokken 68 med knivbladet 64 bort fra delen 72. En mutter 75 er anbragt på den gjengete del av tappen 71, og denne tjener til å begrense blokkens 68 bevegelse bort fra bæredelen 72 og frembringer også en anordning for innstilling av avstanden mellom knivbladet 64 og føleren som dannes av styreblokkene 62,63, og tillater derved en mindre eller større mengde å bli kuttet av løkenes ender.

Posisjonen til glideskinnen 50 sammen med styreblokkene 62,63, og knivbladet 64 kan innstilles under ett i forhold til løkgriper-en 111 ved hjelp av en skrue 76. Skruen 76 går gjennom et gjenget hull anbragt i en støttedel 77 som er festet for eksempel ved hjelp av skruer til enden av glideskinnen 50, og støtter seg mot kanten i

på platen 45. Ved å dreie skruen 76, for eksempel i urretningen beveges glideskinnen 50 sammen med styreblokkene 62,63 og kniven 64 bort fra løkgriperen 111, mens man ved dreining av skruen 76 i den motsatte retning, beveger glideskinnen 50 mot løkgriperen 111. Innstillingen av knivbladets relative stilling ved hjelp av mut-teren 75 foretas vanligvis ved en tilsvarende innstilling av glideskinnens relative stilling ved hjelp av skruen 76.

En fjæranordning 78, for eksempel en strekkfjær eller et elastisk bånd er anordnet for å presse glideskinnen 50 mot løkgripe-ren 111. Fjæranordningen 78 er utspent mellom støttedelen 77 og en støtte 79 festet til undersiden av platen 45.

Glideskinnen 50 er fjærbelastet ved hjelp av en fjærånrodning 80, for eksempel en strekkfjær eller et elastisk bånd utspent mellom en støttedel 81 festet til enden av platen 45 og en støttedel 82 festet til den oppstående del av støtten 36, mot en stoppeanrdning (ikke vist) slik at en topp eller spiss som ligger utenfor sentrum kan forskyve føleren og knivbladet opp eller ned radialt til skivene 20,21, det vil si på tvers av innskjæringene.

Innstillingen av styreblokkene 62,63, fra deres motstående stillinger, for eksempel for å tillate en økende eller minskende åpning og la en topp eller spiss stikke mere eller mindre frem, og innstillingen av knivene, tillater gjennomførelsen av praktisk talt ethvert ønsket kutt.

De forrestliggende hjørnene til knivbladene kan krummes bort fra knivbladenes plan for å sikre en glatt inngang av skivene 20, 21 mellom knivbladene eller å tillate litt feil innretting.

I drift bærer løkgriperen 111 løken til styreblokkene eller følerne. Toppene og spissene løper mellom følerblokkene og de siste berører løkens "skuldre". Parene av blokker er skjøvet bort fra løken for å innstille posisjonen til knivene for kutting av topp og spiss i samsvar med den aksiale lengde av løken mellom dens "skuldre". På samme tid innstiller løken hvert par av følerblokker i høyden i forhold til løken i samsvar med formen for hver av løkens ender dersom den er for-skjøvet fra dens hovedakse. Topp og spiss kuttes av løken.

Etterat løken har fått kuttet av topp og spiss, føres den av løkgriperen 111 inn i banen til to armer 84,85 som bærer kniver 86,87 båret på hver side av de roterende plater slik at de beveger seg i motsatt retning inn og ut av banen til de løkbærende innskjæringer 26 (figurene 7,10,11). Armene er slik innstilt at knivene ligger fortrinnsvis på løkgrip-erens 111 delesirkel. Alternativt kan de innstilles over eller under delesirkelen avhengig av den type av longitudinal slitt-ing som ønskes. I den foreliggende utførelsesform for oppfinnelsen har hver arm to kniver anbragt parallellt til hverandre og med en avstand på for eksempel 0,38 mm fra hverandre. Idet en løk berører armene 84,85 snitterknivene 86,87 skinnen og/ eller de uspiselige sjikt av løken i en longitudinal retning fra midten utover mens på samme tid armene selv beveges utover for å unngå berøring med løkgriperne.

En form for påvirkende anordning omfatter to identiske ringer 88,87 med kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt, en festet på utsiden av hver roterende plate 20,21 og anordnet koaksialt på den. Hver ring har en ytterdiameter som er mindre enn diameteren til løkgriperens 111 delesirkel, for eksempel<*>ca. 10cm mindre. På hver ring er det anbragt, for eksempel tyve rundhodete tapper 90, det vil si en pr. hakk, som rager utad med rette vinkler fra hver ring. Tappene er anbragt med like avstander fra hverandre og hver ligger på en radial linje som strekker seg midt mellom de vidåpne ender til tilstøtende V-formete hakk. Kår platene 20,21 dreier tappene, støter disse i sin tur mot to kammer 92,93 som er dreibart båret på hver side av platene. Hver kam 92,93 som har en vesentlig avstumpet, V-formet profil og er fremstilt av materialer som stål eller et harpikssammenføyet laminatmateriale, er festet til en bæredel, idet hver bæredel har L-form med en skråttløpende del 94,95 og en stående del 96,97 anordnet med rette vinkler.Til den frie ende til hver skråttstående del 92,93 er festet spindler 98,99 bort fra de stående deler 96,97 og parallellt med disse. Armene 84,85 bærer knivene 86,87 festet til toppen av den stående del av hver bæredel slik at de kan dreies om sin egen ftsteanordning 100,101, for eksempel ved hjelp av tapp eller skrue. Kammene 92,93 er festet ved hjelp av for eksempel skruer henholdsvis 102,103 og 104,105,

til den skråttstående del av hver bæredel slik at tappene glir over dens avstumpete V-formete flate, beveges bæredelen og armen i motsatt retning inn i og ut av de roterende løkgriperende hakks bane.

Spindelen 98,99 til hver bæredel er tatt opp i lagerblokker 106,107 fremstilt av, for eksempel et harpikssammenføyet laminatmateriale eller et metall, og har huller boret i seg for fastgjø-ring til rammen eller de faste deler, for eksempel støttene 36,37 på maskinene slik at bæredelens skråttstående del peker i løkgrip-erens 111 rotasjonsretning og knivene ligger på dennes delesirkel. Armene er slik anordnet at knivene 86,87 er vendt mot de motkommende løker. I drift beveges knivene 86,87 i et plan som faller sammen med eller er parallellt med en tangent til delesirkelen på det punkt hvor knivene berører løken. Por å sikre at kniven eller knivene på hver arm kan utøve en skjærekraft på køkens skall, er en strekkanordning 108,109, for eksempel en fjær eller et gummibånd festet mellom den frie ende til hver arm 84,85 og en fast del av maskinen, som tvinger armen i retning mot bunnen av de V-formete innskjæringer. Dette tillater anordningen å kompensere for varia-sjonen i løkens størrelser. Por å begrense bevegelsen av hver arm mot innskjæringenes bunn, er innstillbare stoppeanordninger 210,

211 båret på støtter, festet til de frie ender av stående del 96,

97 på bæredelen. Armene støter mot disse stoppeanordningere ved et punkt mellom dreietappene 100,101 og sine respektive kniver 86,87. Ved innstilling av hver stoppeanordning 210,211,kan den riktige vinkel på kuttearmene innstilles, det vil si når armene er i en utøvende stilling danner de en<W>V", hvis ben danner en vinkel på mellom 145°-175°, for eksempel 165°. Strekkanordningen 108,109

kan også tjene en annen funksjon som er å presse armene mot hverandre for å føre dem tilbake til normalstilling etterat de er blitt presset fra hverandre av kammene 92,93 som er blitt berørt av tappene 90 idet platene 20,21 roterer.

Por å sikre at bæredelene ikke støter mot de roterbare plater 20,21, er L-formete, innstillbare stoppeanordninger 212,213 an bragt på hver side av maskinen. Endel av hver stoppeanordning 212,213 er gjenget og løper gjennom et hull anordnet i maskinens ramme, og den annen del til hver stoppeanordning er anordnet

for å rage stort sett horisontalt inn i rommet mellom den stående del av bæredelen og de roterende plater. Den relative stilling til hver stoppeanordning 212,213 innstilles ved hjelp av låsemuttre anbragt på den gjengete del slik at armene tillates å anta deres ønskete stilling med nøyaktig berøring av hverandre og på samme tid kan bæredelene ikke støte mot de roterbare plater.

Idet løkgriperen 111 roterer,Btøter knivene 86,87 på armene 84,85 mot løkene og idet løkgriperen fortsetter å dreie skjærer knivene 86,87 inn i løken. Knivene og armene skyves bort fra banen til den bevegende løk for derved å øke strekket på strekkanordningen. Kort etter griper bladene inn i løken, tappene 90 griper inn i kammene 92,93 for å tvinge armene 84,85 bort fra løkgriperen, det vil si ved å dreie hver bæredel utover i sin opp-lagring, og derved trekkes knivene tversover løken fra midten til endene, lappene skyver deretter armene fri av platene som danner løkgriperen. Idet dreiningen av platene 20,21 fortsetter glir tappene langs den annen skrå flate til hver av de avstumpete V-formete kammer 92,93, hvilket tillater armene 84,85 å bevege seg mot hverandre under innvirkning av deres respektive strekkanord-ninger 108,109 til hver bæredel støter mot sin respektive innstillbare L-formete stoppeanordning 212,213.

Mange innstillinger kan foretas på snittmekanismene for & oppnå den ønskete ytelse ved snitting av løkene. Disse omfatter de forannevnte innstillbare stoppeanordninger 210,211 for armene og de innstillbare L-formete stoppeanordninger 212,213 som av-grenser bevegelsen til armene mot hverandre. Antallet kuttekniver kan varieres og kuttdybden kan innstilles. Kammene 92,93 er gjort innstillbare langs den skråttstående del av hver bæredel og dersom det er nødvendig kan de lett utbyttes med kammer med samme profil dersom de første kammer slites, eller med forskjellig profil for å stemme overens med eventuelle forandringer som foretas i formen og størrelsen på de V-formete innskjæringer, alternativt kan tappene være gjenget slik at størrelsen på deres fremraging fra ringen kan varieres.

Det er forståelig at selv om bare et eksempel på mekanismen for å snitte løken fra topp til spiss er blitt spesielt beskrevet, er det innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse at en per-son med erfaring fra faget kan tenke ut alternative anordninger for påvirkning av knivene, for eksempel ved hjelp av en påvirk- ningsanordning drevet fra de roterende platers hovedaksel eller fra akselen til det utkastende stjernehjul 115.

Etterat skallene og/eller de uspiselige sjikt av løken er

blitt snittet, bringes den med rundt til en stilling hvor den ka-

stes ut fra løkgriperen enten under påvirkning av tyngdekraften eller ved en utkastingsanordning dannet av et stjernehjul 115 som har et flertall gafler, for eksempel fem. Aksen til stjernehjulet 115 er anordnet i avstand fra platene 20,21 som forsynt med innskjæringer danner løkgriperen 111, men er parallell med løkgrip-

erens 111 akse. Ekene til stjernehjulet er anordnet for å gå inn mellom platene 20,21 som er forsynt med innskjæringer og danner løkgriperen og er tidsinnstilt ved hjelp av en egnet drivanord-

ning, for eksempel en kjede og et kjedehjul drevet fra en elek-

trisk motor 17 som skal beskrives i detalj senere, for å kaste løken ut fra løkgriperen 111, og derved tillate den å falle inn i en av et flertall beholdere 114 som omfatter deler av et appa-

rat 116 for fjerning av skall og/eller uspiselige sjikt av løken under innvirkning av komprimert luft, vanndamp eller et annet gassaktig eller flytende medium under trykk.

I en foretrukket konstruksjon (figurene 12,15) omfatter

apparatet 116 fem beholdere 214 anordnet med aksene sine pekende radialt utover rundt en horisontalt anordnet aksel 215, idet akselen 215 dreies rundt sin akse ved hjelp av, for eksempel en kjede og en kjededrivanordning, av den elektriske motor 17. Hver beholder 214 er sylinderformet med et sirkelformet tverrsnitt og med en rett sidevegg og buet bunn. Por behandling av løker på mellom 20 og 45 mm diameter, kan hver beholder ha en diameter på fra 60 til 70 mm (for eksempel 66,7 mm) og en dybde på fra 58 til 68 mm (for eksempel 63,5 mm). Veggen til hver beholder kan enten være ru eller glatt. To hull 119 er boret i diametralt mot-

satte stillinger i hver beholders vegg parallellt til beholderens akse, idet hullenes diameter gir løs pasning for dyser 216 som er innsatt i den. Beholderne 214 er festet til en femkantet hylse 117 for eksempel ved hjelp av skruer, (ikke vist), slik at et plan gjennom hullene 119 i hver beholder står radialt på hylsen og parallellt med beholdernes akse. Hylsen 117 med femkantform, som er festet til en aksel 215 ved hjelp av settskruer 118, har en tykkelse mindre enn avstanden mellom et hvilket som helst hull-

par 119.

En ende av akselen 215 har fem aksialt forløpende boringer

i sirkelformet anordning, hvorav hver enkelt kommuniserer med to utadløpende radiale boringer som går gjennom akselens 215 sirkel-forme te flate i posisjoner som tilsvarer hullene 119 i hver beholder 214. Hver utadløpende radiale boring er forsynt med gjenger i hvilke dysene 216, som er forsynt med tilsvarende gjenger, kan skrues.

Hver dyse 216 omfatter et rørformet legeme med et hull 120

boret eksentrisk, men parallellt med det rørformete legemets akse. Hullet 120 ender i en rektangulær, sliss 121 med narallelle sider, som strekker seg radialt over aksen på det rørformete legemet frem til dettes sylindriske flate. Hver dyses 216 ikkegjengete ende er utstyrt med en sliss for skrutrekker for å lette innstillingen av dysens stilling (d.v.s. høyde og retning). Ytterligere er delene av veggen opptil dysen 216 utstyrt med gjennomgående, longitudi-nelle slisser ved hjelp av hvilken innstillingen av dysenes stilling kan lettes. Por å låse dysen i den ønskete stilling er en låsemutter 122 anbragt på hver dyses gjengete ende.

Den ene ende til akselen 215 er plan og på den er det festet en dreieventil 123 som forsynes med luft (med et trykk på fra 146 til 292 kg pr cm ) eller et annet egnet flytende medium og inneholder en plan skive 124 som presses av en fjær (ikke vist) mot akselens plane ende. Skiven 124 er imidlertid skåret ut slik at det dannes en åpning som strekker seg over 72° av banen til aksialt forløpende hull i akselen 215. Når akselen roterer slip-pes således trykkluft suksessivt til boringene under 72°av dreiebevegelsen og stenges av under den øvrige del av dreiningen. Skiven kan ha åpningene sine innstillbare eller skiven kan byttes ut med en åpning med en forskjellig størrelse, som tillater at trykkluftstråler blir utstrålt fra dy ene 216 over enhver spesi-fisert vinkel av en omdreining.

I drift blir løkene som er blitt avskåret topp og spiss og fått skinnene og/eller de uspiselige sjikt snittet opp fra topp til spiss, styrt ved hjelp av en anordning som skal beskrives senere at de mates enkeltvis opp i de roterende beholdere 214 når disse er ca. 45° fra vertikalen. Idet hver beholder passerer ver-tikalstillingen, blir løken i den blåst med trykkluft utstøtt fra dysen 216 over en dreievinkel på 72°, hvilket bevirker at løken hvirvler fritt, vibreres eller bringes til å bevege seg uregelmes- eig avhengig av retningen på luftstrålene fra dysene, for å skille skinnene og/eller de uspiselige sjikt fra løkens spiselige deler. Skinnene og/eller de uspiselige sjikt og løken faller fra beholderen etterat den har dreiet seg over en vinkel på mellom 150° og 180° fra vertikalen, mot en anordning for fraskilling av løkskin-nene.

Por å sikre riktig synkronisering mellom løkene som utstøtes fra de løkgripende hakk og de roterende beholdere og for å styre løkene over i de respektive beholdere er et stasjonært, todelt bu-et spor 126 anordnet for å lukke inn endel av omkretsen til platene som danner løkgriperne.

Hver del av sporet 126 omfatter en bueformet sidevegg fremstilt av egnet platemateriale, for eksempel aluminium eller plast og en lengde vinkelmateriale festet til sideveggen, idet dette strekker seg rundt den ytre kanten av sideveggen (d.v.s. den kant som har største krumningsradius). De to deler av sporet er festet til maskinens ramme 110 slik at det dannes en åpning på for eksempel fra 9,5 til 12,7 mm bredde mellom motliggende flater til vinkelmaterialet. Åpningen tjener to funksjoner, en er å tillate ekene til det utkastende stjernehjul 115 å gå inn mellom de løk-gripende hakk for å kaste løkene ut og den andre er å gjøre det mulig å iaktta maskinens drift. På innsiden av sideveggene til banen er det anbragt styringer eller støtter som strekker seg langs banen for å hindre små løker i å stenges inne eller falle fra rommet mellom sideveggene og platene som danner løkgriperen 111. Pøringene er festet til sideveggene en stilling som tilsvarer løk-griperens delsirkel og hver har en side som heller innover, for eksempel med en vinkel på 45° til denne og som etterlater en li-ten klaringsåpning for eksempel på 3 mm mellom dem. Når løken er kastet ut av sitt hakk 26 holdes den i rommet som avgrenses av etterfølgende par hakk til det er ønskelig å løsgjøre løken slik at den kan gå over i skrellemaskinen. Den ønskete posisjon for løs-gjøring av løken fra avkuttingsmaskinen er når løken er medført til like under horisontalplanet.

Sporet 126 strekker seg fra en posisjon etter skjæreanord-ningen 114 i dreieretningen, til forbi det punkt hvor løken fri-gjøres for å gå over i skrelleapparatet. I tillegg er en tilform-et dekkdel 128 anbragt for å lukke inne deler av den sirkelformete banen til beholderne 214, idet dekkdelen strekker seg fra sporet 126 rundt den sirkelformete bane og ender på et punkt ca. 60°

under horisontalplanet gjennom akselens 215 sentrum.

Den del av sporet som strekker seg fra frigjøringspunktet

for løken er fortrinnsvis formet med en separat endedel (ikke vist) som omfatter en lengde med materiale med kanalformet tverrsnitt eller V-formet tverrsnitt med en plan grunndel med tilstrekkelig bredde til å strekke seg tvers over det todelte sporet og to parallelle sidevegger som strekker seg fra det kanalformete material-ets grunndel. Hver sidevegg er utstyrt med en langstrakt sliss gjennom hvilken en skrue kan få for å feste den separate endedel til enden av det totale spor 126. De langstrakte slisser tjener til å tillate den separate endedel å bli fullstendig innstilt eller dreiet om en midtstilling.

Den separate endedel tjener til å sikre riktig synkronisering mellom løkene som forlater løkgriperen 21 og beholderne til skrelleapparatet. Synkroniseringen oppnåes ved å bevege den separate endedel om dens midtstilling slik at en løk som er i ferd med å bli frigjort ikke tillates å forlate kuttemaskinen før det nøy-aktige tidspunkt, det vil si platen er anbragt i en forutbestemt stilling slik at før det er tilstrekkelig stor åpning kan ikke løken passere fra rommet som avgrenses av tilstøtende løkgripende hakk 26 og sporet 126.

Por å føre løkene sikkert opp i beholderene er en føring

129 anordnet (fig.3). Føringen 129 er V-formet med ett ben 130 lenger enn det andre 131 og med egnet tverrsnitt, for eksempel rektangulært og er festet til rammen 110 slik at den går mellom platene 20,21 som danner løkgriperen. En lengde med rør 132 er festet til føringen 129 slik at den strekker seg langs benet 130,idet røret da går forbi bunnen på<«>v<n->en og ender ca. 1/3 utpå benet 131, hvorunder rørets 132 ende er utformet som en dyse. Rørets andre ende er forbundet med en ventil 133 som er koblet inn i hoved-trykklufttilførselen 134.

Føringen 129 er slik anordnet at idet løken frigjøres fra løkgriperen 111 vil den istedenfor å falle vertikalt ned i behold- . erne føres langs benet 131 på føringen 129, mens den samtidig blåses med trykkluft fra røret 132, hvilket fører løken opp i beholderen 214.

Drivanordningen for maskinen omfatter en elktrisk motor 17 festet til maskinens ramme 110. Den elektriske motors 17 aksel har en remskive 136 påmontert som ved hjelp av en kile-rem 138

er operativt forbundet med en remskive 137 på gearboksens 118

inngående aksel. Kjedehjul 139 (for eksempel med 19 tenner), 140 (for eksempel med 76 tenner), 141 (for eksempel med 19 tenner)

er anbragt på henholdsvis gearboksens 18 utgående aksel, løkgrip-erens 111 aksel 25 og skrelleapparatets 16 aksel 215, hvilke er forbundet ved hjelp av en kjede 142. De inngående og utgående ak-seler står i rette vinkler til hverandre. Et kjedehjul 143 som er innstlllbart langs lengden av en vertikal sliss 144 anbragt i en stående rammedel, er anbragt for kjedestramming.

En sekundær drift som tjener til å drive det utkastende stjernehjul 115 er tatt fra kjeden 142. Sekundærdriften er tatt fra kjeden 142 ved hjelp av et kjedehjul 145 (for eksempel med 19 tenner) som er festet til en felles aksel 146 med kjedehjul 147 (for eksempel med 25 tenner), idet akselen 146 er roterbar i lagerblokker festet til maskinens ramme 110. Et kjedehjul 148 (for eksempel med 25 tenner) er anbragt på akselen til det utkastende stjernehjul 115 og dette er operativt forbundet med kjedehjulet 137 ved hjelp av en kjede 149. Et kjedehjul 150 som er innstill-bart langs lengden av en sliss 151 anbragt i en horisontal rammedel er anbragt for kjedestramming.

Por å frembringe en variabel utveksling mellom den elektriske motor 17 og gearkassen 18 er remskiven 136 av en delt V-type og den elektriske motor er montert på en sokkel 152 som er festet til maskinens ramme 110 slik at den er bevegelig mot og bort fra gearkassen 18. Bevegelsen av motoren 17 bevirkes av en skrue 153 som griper inn i gjenger anbragt i den elektriske motors 17 sokkel. Ved å dreie skruen for eksempel i urretningen beveges den elektriske motor 17 bort fra gearkassen 18 og ved at dette gjøres, tvinger kileremmen 138 sidene i den delte 7-remskive 136 fra hverandre slik at dets effektive diameter blir mindre og utvekslingsforholdet derved gjøres mindre. Alternativt økes remskivens 136 effektive diameter og derved utvekslingsforholdet dersom den elektriske motor 17 beveges mot gearkassen 18, for eksempel ved å dreie skruen 153 mot urretningen.

Maskinen som er vist i fig. 1 til 5 kan tilpasses til å fjerne skinnene og/eller de uspiselige sjikt rundt alle deler av omkretsen til løken ved å skjære mens snittet samtidig blåses med et flytende medium for å løse skinnene og/eller de uspiselige sjikt.

Por å kunne gjennomføre dette utbyttes stjernehjulet 112 med et modifisert stjernehjul 154 (flg. 15,16) og knivene 114 kan bortfalle.

Armene 155 (for eksempel 6 armer) til stjernehjulet 154 går suksessivt inn mellom skivene og er utstyrt med skjæreanordninger 156, for eksempel skarpe kniver, skjæretenner, diamanter eller andre anordninger som forløper radialt og rager inn i løkens bane til en innstillbar dybde, for eksempel noen tiendedels millimeter. Hakkene 26 skyver j øken mot en arm 155 og dreier stjernehjulet om en aksel 160 som er båret i lagerblokker 161 festet til maskinens ramme, og hindret av friksjon i å rotere fritt ved hjelp av to blokker 162,163 fremstilt av for eksempel et harpikssammenføyet laminert materiale fastklemt på akselen 160 ved hjelp av skruer 164 og muttere 165, idet blokken 163 er festet til maskinens ramme slik at løken her presses fast inn i hakkene. Idet løken skyver armen 155 rundt rider knivbladet 156 først i en retning og deretter i den andre retning over en betydelig del av løkens omkrets og snitter eller skjærer derved skinnene eller de uspiselige sjikt på løken. Snittet gis samtidig eller nesten samtidig en blåst med trykkluft eller annet egnet medium for å løse skinnene eller de uspiselige sjikt, fra en åpning eller dyse 157 i armen, som kan ligge på en større radius enn knivbladet 156 og er for eksempel fra ca. 4,8 til 6,4 mm langt radialt og fra 0,38 til 0,5 mm bredt. Alternativt kan åpningen ha tilstrekkelig lengde og bredde til at knivbladet 156 kan festes til armene ved enden av åpningen og luften kan avgis fra begge sider av knivbladet 156. Luft ledes tii åpningene fra stjernehjulets nav 158, hvilket er forsynt med 6 boringer 159 for å ta opp trykkluft fra en roterende ventil (ikke vist) og som fører luften suksessivt til åpningene i armene. Et lufttrykk på fra 4,2 til 7 kg/cm er vanligvis passende, men en reduksjonsventil kan være anordnet, hvormed trykket hurtig kan innstilles fra et hvert gitt maksimum. Den roterende ventil inneholder en plan skive (ikke vist) som presses mot stjernehjulets nav 158 ved hjelp av en fjær (ikke vist). Skiven er imidlertid skåret ut slik at den danner en åpning som strekker seg mellom 10° og 315°, for eksempel 60° over banen til de åpne ender til boringene i stjernehjulets nav. Idet navet dreies ledes trykkluft således til boringene suksessivt under 60° av dreiebevegelsen og stenges av under resten av omdreiningen. Skiven kan da ha innstillbar åpning eller den kan byttes ut med en skive med en åpning med annen størrelse.

En alternativ utførelsesform av apparatet 116 omfatter en vertikal aksel montert i lager og rotert ved hjelp av den egnete drivanordning koblet til den elektriske motor 17 og synkronisert med den forannevnte drivanordning til løkgriperen 111. Den øverste del av denne aksel er utstyrt med et flertall vertikale boringer, for eksempel 5 med sirkelformet oppstilling hvor hver boring er forbundet med en utad-rettet radial boring som går gjennom akselens sirkelformete flate. Hver radiale boring er utstyrt med en dyse eller munnstykke med en eller flere stråleåpninger. Om denne øverste ende av akselen og festet til denne finnes en dreieanord-ning eller dreieskive utformet med for eksempel 5 sirkelformete kopper eller beholdere. Akselen roterer kontinuerlig, men kan etter ønske bringes til å rotere skrittvis. En dyse rager gjennom veggen til hver beholder. Beholderen er stor nok til å oppta en løk og tillater den å hvirvle fritt rundt. Por sylteløker (mellom 20 og 45 mm diameter) kan hver beholder ha en diameter på fra 61 til 71 mm (for eksempel 67 mm) og en dybde på fra 58 til 68 mm (for eksempel 63,5 mm). Beholderen kan være sylindrisk eller kan ha en større indre diameter mellom dets ender slik at løkene er tilbøyelige til å forbli i den del som har størst diameter mens de blir skrellet. Løkene vil rotere om beholderens akse og også

om sine egne akser og de vil være tilbøyelige til å forbli med aksene sine omtrent parallelle til beholderens akse slik at luft-blåst rettes mot de løsgjorte skinn og/eller uspiselige sjikt mellom toppen og spissen. Beholderens generatrise kan være en kurve eller kan bestå av to rette linjer med annen form ved deres til-støtende ender. Beholderne kan ha traktformet topp for å lette innføringen av løkene. Selv om tverrsnittet til beholderen fort-rinn, vis er en sirkel i alle stillinger kan den ha annen form, for eksempel et polygon eller en oval.

Akselens topp er plan og over akselens toppende er festet en dreieventil som tilføres trykkluft og inneholder en flat skive som presses mot akselens toppende ved hjelp av en fjær. Denne skiven er imidlertid skåret ut slik at det er dannet en åpning som strekker seg over 72° av banen med de øverste åpne ender til de vertikale hull i akselen. Idet akselen roterer tilføres trykkluft således suksessivt til hullene under 72° av dreiebevegelsen og stenges av under resten av dreiebevegelsen. Skiven kan ha innstillbar åpning eller kan byttes ut med en skive med annen størrelse på åpningen (d.v.e. luftstrålen kan tilføres over enhver angitt vinkel)

Beholderne går suksessivt gjennom et tilførselssted for løk hvor en renne tilfører løkene som er blitt behandlet som beskrevet foran.

Bunnen av beholderne er en fast plate som dekker bare fire beholdere slik at beholderene suksessivt når et sted som er åpent i bunnen for å tillate løkene å falle ut inn i en renne eller på

en transportør.

Således vil de fem beholderne til ethvert tidspunkt suksessivt tjene følgende formål (1) ta opp en løk (2) utsette løken for en luftstrøm og derved bringe den til å hvirvle og således fjerne de løsgjorte skinn eller uspiselige sjikt (3) og (4-) tillate løken å holde opp å hvirvle rundt, idet luftstrømmen stenges av eller alternativt foreta ytterligere blåsing samt (5) tillate løken sammen med skinnene eller de uspiselige sjikt å falle ut. Hver beholder beveger seg suksessivt gjennom disse fem stedene.

Således muliggjør apparatet forskjellige innstillinger for

å behandle forskjellige størrelser av løk, nemlig (1) innstilling av tidsfaktoren ved å innstille bevegelseshastifheten for koppene gjennom driftsperiodene, (2) tidsfaktor for perioden med trykkluft-tilførsel til beholderen, (3) lufttrykket, (4) luftvolumet innstilt med antall og størrelse på strålene samt (5) form og retning på strålene. Dersom det ønskes kan to eller flere stråler anordnes til å veksele hastighet eller rotasjonsretning på løken under skrelle-operasjonen.

Dersom det ønskes kan beholderne monteres for bevegelsen på forskjellige måter ved hjelp av forskjellige operasjoner, for eksempel på et endeløst belte eller på et hjul slik at aksen til hver beholder står radialt på hjulet. Ved den siste anordningen kan skjold anbringes for å styre tilførselen og utførselen av løkene fra beholderne. Et flertall slike belter eller hjul kan monteres side om side.

Alternativt er det mulig å ha en enkel beholder med en bevegelig bunn slik at beholderen er lukket for opptaksoperasjonen og blåseoperasjonen og åpen for fjerning av løken og skinnene eller de uspiselige sjikt.

I en modifikasjon kan beholderen ha form av et rør, for eksempel et spiralrør med stråler plasert på egnete steder langs det.

Hens det foretrekkes å behandle hver løk i en beholder separat, er det også mulig & behandle et antall løk samtig.

Veggene i beholderen eller beholderne kan enten vere glatte eller ru.

En fordel ved å skrelle løker ifølge den foreliggende oppfinnelse er at løkene ikke trenger noen forutgående behandling slik som tørking eller sortering. Likevel er det merket at det beskrevne apparats effektivitet kan forbedres ved å tørke og å sortere på forhånd. Med hensyn til det siste, har man den ekstra fordel at løkene behandles og sorteres med skinnene på istedenfor etterat skinnene er blitt fjernet, idet man derved reduserer risikoen for at løkene blir sølet til.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for fjerning av skinn og/eller uspiselig sjikt fra løk karakterisert ved at skinnnene og/eller de uspiselige sjikt til hver løk først snittes opp at hver løk deretter plasseres enten enkeltvis eller sammen med en eller flere andre i en beholder samt at løken utsettes for en blåst av et flytende medium i form av minst en mediumstrøm som kommer inn i beholderen og som bringer løken til å hvirvle fritt i beholderen og derved fjerner skinnene og/eller de uspiselige sjikt.

2. fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skinnene og/eller de uspiselige sjikt til hver løk snittes opp ved skjering før de plasseres i beholderen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, eller 18, karakterisert ved at skinnene og/eller de uspiselige sjikt snittes opp stort sett fra topp til spiss.

4. fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skinnene og/eller de uspiselige sjikt snittes opp rundt deler av eller rundt hele den største omkrets til løkens legeme.

5. Fremgangsmåte i samsvar ned krav 4, karakterisert ved at en mediumstrøm rettes mot snittet i skinnene og/eller de uspiselige sjikt på løken for å løsne skinnene og/eller de uspiselige aj ikt før tilførselen til beholderen . QW)

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver løk blir skåret av topp og spiss før den blir plassert i beholderen.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det flytende medium er trykkluft.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det flytende medium er vanndamp.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at løkene tilføres suksessivt til en rekke av beholdere. (214).

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at mediumstrømmen for løsning av skinnene og/eller de uspiselige sjikt tilføres fra samme kilde som mediet som benyttes til å fjerne skinnene og/eller de uspiselige sjikt.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at trykkluften har omgivelsestemperaturen.

12. Appajajj gjennomføring ifølge et av kravene 1-11, omfattende en beholder og tilførselsanordninger (20,21) for tilførsel av løk til beholderen, som er meget større enn den største løk aov kan tilføres ved hjelp av tilførselsanordningene, sant tømmeanordning-er for tømming av løker fra beholderen og anordninger (216) for tilførsel av en eller flere mediumstråler til beholderens indre, karakterisert ved at (a) beholderen er innrettet til stadig , holdes åpen (ved 125) for uttømming av medium under behandlingen, og (b) at mediumstrålene har et forløp slik at de holder løken (-e) fritt roterende eller vibrerende i mediet i beholderen, og (o) at det finnes anordninger (18,18,136,152,110) for å påvirke tilførselsanordningene og tømmeanordningene med hensyn til bestemte relative hastigheter henholdsvis for tilførsel av løk til og tømming av løk fra beholderen, slik at bare en eller iallfall meget få løker oppholder seg i beholderen til enhver tid for å sikre at disse kan fritt understøttes i aediet i beholderen inntil skinnet er fjernet fra løken.

13. Apparat i samsvar med krav 12, karakterisert ved at den omfatter en understøttelse (117,215), en beholder (214) båret på understøttelsen og i det minste en åpning (125) 1 beholderens vegg som munner ut i beholderens Indre, Idet åpningen er koblet til medlumtllførselen (216).

14. Apparat i samsvar med krav 12 eller 13, karakterisert ved at den omfatter en løkgrlper (111) for tilførsel av løk enten enkeltvis eller sammen med en eller flere andre til beholderen (214).

15. Apparat i samsvar med krav 12,13 eller 14, karakterisert ved at beholderen (214) er sylinderformet.

16. Apparat i samsvar med en av påstandene 12, til 15, karakterisert ved at beholderen er forsynt med to åpninger (119), hvilke åpninger er anbragt diametralt overfor hverandre.

17. Apparat i samsvar med et av kravene 12 til 16, karakterisert ved at den,omfatter et flertall slike beholdere (214) og en drivanordning (17,18,136) for å bevege beholderne suksessivt til et sted for løktilførsel.

18. Apparat i samsvar med krav 17, karakterisert ved at den omfatter en ventilanordning (123,124) koblet mellom åpningen og mediumtilførselen, idet ventilanordningen tjener til å regulere tilførselen av medium til åpningene slik at det tilføres medium til åpningen bare i en forutbestemt del av beholderens bevegelse.

19. Apparat i samsvar med krav 17 eller 18, karakterisert ved at beholderne (214) er anbragt rundt en aksel (215).

20. Apparat i samsvar med krav 19, karakterisert ved at akselen (215) er anbragt horisontalt og at beholdernes (214) akser peker radialt utover.

21. Apparat i samsvar med krav 19, karakterisert ved at akselen er anordnet vertikalt og at beholderne er anbragt i sirkelformet oppstilling rundt akselen med aksene sine parallelt til akselen.

22. Apparat i samsvar med et av kravene 17, til 21 , karakterisert ved at den omfatter en skjsreanordning (114) for oppsnitting av løkens skinn og/eller uspiselige sjikt.

23. Apparat i samsvar med et av kravene 17 til 22, karakterisert ved at den omfatter kniver (113) for avskjæring av topp og spiss.

24. Apparat i samsvar med krav 23, karakterisert ved at den omfatter en løkgriper (111) som transporterer løkene suksessivt gjennom et sted (ved 113) for avskjæring av topp og spiss og et sted (114) for oppsnitting av skinnene og deretter forbi et sted hvor løkene støtes suksessivt opp i beholderne (214) hvor løkene utsettes for en medium mens beholderne er innrettet til å bevege seg en forutbestemt bevegelseslengde innen løkene <*> faller ut av beholderne.

25. Apparat i samsvar med krav 24, karakterisert ved at løkgriperen (111) har løkopptakende hakk (26) og at et friksjonsbremset stjernehjul (112) med et flertall armer (31) som tjener til å holde løken er anbragt i hakket (26) mens den får topp og spiss avskåret.

26. Apparat i samsvar med krav 24, karakterisert ved at den omfatter et friksjonsbremset stjernehjul (154) med et flertall armer (155), hvor hver arm har en skjæreanordning (156) som rager frem til en side av den og en anordning for å lede flytende medium til åpninger (157) som er anbragt på denne ene siden, idet det flytende medium tjener til å løsne skinnene og/eller de uspiselige sjikt etterat skinnene og/eller de uspiselige sjikt er blitt skåret opp.

27. Apparat i samsvar med krav 25 eller 26, karakterisert ved at den omfatter et annet stjernehjul (115), hvis armer tjener til å kaste løkene ut av løkgriperen.