NO319328B1 - Anordning for sortering av gjenstander sa som fisk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for sortering av artikler, så som fisk, innbefattende mateorgan, ribbebelter, skinneføringer, sorteringskammere, drivorgan og justeringsmekanismer. Artiklene mates på mateorganene og derfra over på ribbebeltene. Ribbebeltene er bygget opp av en rekke enheter med trekantet tverrsnitt, festet til hverandre i kontinuerlige bånd. Beltene trekkes over føringsskinner som bestemmer avstanden mellom ribbebeltene, slik at deres avstand er større ved utmatningsenden enn ved innmatningsenden.

Sortering av artikler så som fisk og marine arter så som lodde og sild kan være et problem. Årsaken er deres (ille størrelse og volum som skal behandles til enhver tid kombinert med at kvaliteten til fisken raskt reduseres dersom den ikke lagres ved temperaturer under frysepunktet. Sorteringen må derfor være meget effektiv. Hensikten med sorteringen er primært å separere hver enkelt enhet etter størrelse og/eller kjønn. En slik sortering kan medføre en betydelig verdiøkning, siden loddehunner med egg er mye mer verdifulle enn hannlodder. Det har hittil ikke vært kjent anvendelige metoder for en slik sortering.

Det er kjent maskiner som er i stand til å sortere fisk og andre artikler etter størrelse, spesielt tykkelse. Disse innbefatter bånd og valsemaskiner av forskjellige typer og ristesorteringsanordninger. Det best kjente er båndmaskiner, som trekker artiklene mellom to skråstilte belter som danner en transportkanal. Disse maskinene har ofte mange kanaler. Det er også kjent valsemaskiner hvor to eller flere parallelle valser danner smale ganger i artiklenes bevegelsesretning. Valsene roterer og artiklene beveges fremover. Avstanden mellom valsene er større ved utmatningsenden enn ved innmatningsenden slik at de minste artiklene først faller mellom valsene, mens større artikler faller ned senere. På denne måten vil tykkelsesgraderingen tilsvare den økte avstanden mellom transportbåndene eller valsene. Dette gjelder generelt for maskiner basert på utforminger hvor avstanden mellom gangene er større ved utmatningsenden enn ved innmatningsenden.

Det er kjent en lang rekke patenter som på en eller annen måte har forsøkt å løse dette vanskelige problemet. US patent nr. 1.373.812 fra 1921, beskriver en roterende matemekanisme for sortering av sardiner. US patent nr. 2.314.479 fra 1943 vedrører sortering av fisk etter størrelse og dens håndtering under behandlingen. Norsk patent nr. 132.917 fra 1974 vedrører transport og håndtering, spesielt av reker. Britisk patent nr. 2.140.712A fra 1983 beskriver sortering av plommer. Internasjonal patentsøknad WO88/06495 fra 1988 beskriver sortering av reker og lignende materialer. US patent nr. 4.723.660 fra 1988 vedrører anordninger for transport og sortering av materiale. US patent nr. 2.547.473 fra 1951 vedrører størrelsessortering av frukt. Et annet US patent nr. 1.251.093 fra 1917 vedrører sortering av frukt og grønnsaker. US patent nr. 1.204.685 vedrører sortering av frukt og en pakkebenk. Et annet US patent nr. 1.178.006 vedrører sortering av frukt og grønnsaker. Til slutt vedrører en PCT-søknad fra foreliggende søker en fremgangsmåte og anordning for sortering av fisk og andre materialer etter størrelse.

På grunn av mengden av materiale som skal behandles til enhver tid, slik tilfelle er ved behandling av lodde, har et problem vært en jevn mating til sorteringsanordningen. Hovedproblemet har vært å anordne materialet i et enkelt lag i optimal posisjon på sorteringsanordningen. Dersom dette ikke skjer, vil småfisk kunne bli liggende på større fisk og føres til feil sorteringskammer. Fordelene ved å bruke ribbebelter til fordel for sortering etter vekt har ikke blitt fullt ut utnyttet. Forskjellige fiskearter har forskjellige karakteristiske trekk. Hann lodden har f.eks. under eggleggingsperioden hårtuster på sidene. Øynene til visse typer rødfisk buler ut når de tas opp fra store havdyp og høyt trykk, for å nevne noen karakteristika som kan brukes som andre sorteringskriterier enn vekt. Ved å anvende slike karakteristiske trekk ved den angjeldende arten, kan sorteringen av disse forenkles og deres verdi kan derved øke betydelig. Ingen av de ovenfor omtalte patentene berører disse karakteriske trekken elter viser hvordan de kan utnyttes.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe an anordning for sortering av materiale, spesielt sart materiale så som fisk. Anordningen består av en matemekanisme, ribbebelter og skinneføringer for transport og sortering av materiale, sorteringskammere, drivmekanismer og justeringsmekanismer. Materialet som ska) sortere mates inn i matemekanismen slik at materialet kan mates inn på ribbebeltene i optimal posisjon og ved samme hastighet som transporthastigheten til ribbebeltene, som transporterer og sorterer materialet etter tykkelse inn i de respektive sorteringskamrene. Ribbebeltene består av et mangfold enheter med et trekantet tverrsnitt og som er forbundet til et kontinuerlig bånd som trekkes over føringsskinnene. Orienteringen til føringsskinnene, og derved ribbebeltene, er bestemt slik at avstanden mellom dem er større ved den ytre enden enn ved den indre enden. I tillegg kan ribbebeltene brukes ti) å sortere materiale med spesifikke trekke eller form som kan anvende i tillegg til sorteringen etter tykkelse.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av anordningens enestående trekk ved at mateorganene, innbefattende en eller flere sammenkoblede og justerbare trinn, hvor hvert trinn er forsynt med ledeplater og/eller dreietapper, idet ledeplatene oppdeler hvert trinn i en eller flere kanaler gjennom hvilke artiklene transporteres og derved regulerer strømningsretningen og hastigheten til artiklene ved hvert trinn og over på ribbebånd som transporterer og sorterer artiklene i henhold til tykkelse inn i tilhørende sorteringskammere.

Anordningen er også enestående ved at føringene eller ledeplatene er rettvinklet til bunnområdet til individuelle matetrinn og parallelle med materialets strømningsretning. Antallet ledeplater er minst ved innmatningstrinnet og størst ved utmatningstrinnet.

Videre er helningen til matetrinnene regulert slik at

strømningshastigheten av artiklene ved utmatningstrinnet er i det vesentlige den

samme som hastigheten til ribbebeltene. Helningen til individuelle matetrinn er regulert slik at artiklene mates på ribbebeltene i et tilnærmet enkelt lag i en optimal posisjon.

I tillegg strekker dreietappene seg fra den nedre kanten til matetrinnene og er buet oppover og danner opptil 90° vinkel til bunnområde til matetrinnene. Det maksimale antallet dreietapper er lik antallet ribbebelter. Videre er dreietappene anbragt enten ved bunnen eller toppen av furene.

I tillegg er ribbebeltene forsynt med ledeplater som er anbragt over og parallelt med ribbebeltene. Også avstanden mellom ribbebeltene er regulert slik at den øker tilnærmet med en elliptisk kurve fra utmatningsenden til innmatningsenden til ribbebeltene. Videre har platesidene til ribbebelte-enhetene opphøyde furer som strekker seg tilnærmet rettvinklet til ribbebeltenes bevegelsesretning. Ribbebeltene er også skråstilt oppover i beltets bevegelsesretning.

Videre er helningen til ribbebeltene ca. - 3° til 25° i bevegelsesretningen. Til slutt er helningen til ribbebeltene ca. 4 - 8", mer spesielt 5 - 7° i bevegelsesretningen.

Oppfinnelsen vil bli mer detaljert beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor:

Figur 1 viser sorteringsanordningen sett fra siden,

Figur 2 viser sorteringsanordningen sett ovenfra,

Figur 3 viser detaljer ved ribbebeltene,

Figur 4 viser detaljer ved innmatningstrakten,

Figur 5 viser en ny versjon av ribbebeltene sett fra siden,

Figur 6 viser utformingen av ribbebeltene i et tverrsnitt B-B i figur 5, Figur 7 viser plasseringen av dreietappene i innmatningsanordningen, Figur 8 viser en ny versjon av arrangementet av ribbebelter med gradvis økende avstand mellom dem. Figur 1 viser sorteringsanordningen sett fra siden. Figur 2 viser den samme anordningen sett ovenfra. Materialet som skal sortere transporteres til anordningen for eksempel ved hjelp av et transportbånd (74) som vist i figuren. Fra transportbåndet faller materialet ned i det første innmatningstrinnet (4c) til sorteringsanordningen (4). Illustrasjonen viser tre innmatningstrinn (4c, 4b, 4a) som hver følger hverandre. Det kan være flere eller færre trinn. Helningen (76) til trinnene kan variere og er regulerbar for hvert trinn. Trinnene kan reguleres og understøttes av et spesielt rammeverk (56, 58, 59, 60). Rammeverket kan stå uavhengig av rammeverket (1) til selve sorteringsanordningen. Når materialet faller den fra det siste trinnet, faller det ned på ribbebeltene (3) til sorteringsanordningen. Ribbebeltene (3) trekkes av en trommelformet drivmekanisme (6,7) ved hver ende av anordningen. Ved den fremre enden (innmatningsenden) til anordningen er det en spesiell stablemekanisme (64) bestående av vertikale plater som strekker seg fra overkantene til ribbebeltene. Hensikten med stablemekanismen er å sikre et ytterligere arrangement av materialet til et enkelt lag på ribbebeltene. For å forbedre sorteringen, er det mulig å helle ribbebeltene med - 5 ° til + 25 ° avhengig av materialet som skal sorteres. Figur 3 viser arrangementet av ribbebeltene (3). Ribbebeltene (3) er anbragt og glir i såkalte føringsskinner (2) for ribbebeltet. Aspektet til ribbebeltene (3) og ledeskinnene (2) er bestemt av orienteringen av justeringstappene (12) og justeringsstangen (9). Justeringsstangen strekker seg over anordningen, og tre slike stenger understøtter ribbebelteføringene og ribbebeltene. Hver stang (9) er forsynt med opptil fire rader justeringstapper (12). Hver rad med justeringstapper har en forutbestemt avstand mellom individuelle tapper. Ved å dreie tappen (9) 90° og feste en ny rad justeringstapper til ribbebelteføringene, kan avstanden (42) mellom ribbebeltene (3) økes. Figur 4 viser en utførelsesform av matemekanismen. Det er vist tre trinn (4a, 4b og 4c). Det høyeste trinnet har to sideplater (67) som danner en enkelt trakt. Det neste trinnet (5) har sideplater (67) som danner 4 trakter (70). Det laveste trinnet (4a) har 7 sideplater som danner 6 trakter. Trinnene kan skråstilles i forskjellige retninger avhengig av materialet som skal sorteres. Når en fisk som ligger på tvers av bevegelsesretningen faller fra det første trinnet (4c) og lander på platene (67) til det andre trinnet (4b), vil den tyngste enden prøve å komme inn i trakten først, og fisken vil bli snudd. Dette gjentas mellom trinn to og trinn tre slik at en fisk som kommer ut fra det siste trinnet alltid vil vende i riktig retning. Fra den glatte overflaten til det øverste trinnet (75) som kan være fuktet ved hjelp av overrisling med vann, vil materialet skli til det neste trinnet. Sideplatene danner bokslignende trakter eller kanaler (70). Deres bredde er litt mindre enn lengden av materialet, noe som fremtvinger en snuing av materialet slik at dets lengste akse alltid vil snus i samme retning som sorteringsbettenes bevegelsesretning. Antallet trinn kan økes så vel som antallet plater som innsnevrer hver trakt (70). Figurene 5 og 6 viser en utførelsesform av ribbebeltene (3). Sideplatene (71) er delvis hevet. De glatte sideplatene er dekket med et bølgeformet mønster. Dette gjør det mulig å sortere materialet etter tykkelse selv om enkelte deler av materialet stikker ut. Dette gjelder f.eks. rødfisk, som har ekstremt utstikkende øyne når den kommer ut av fiskeredskapet eller fiskefartøyet. Dette trekket gjør det mulig å sortere rødfisk etter tykkelse (størrelse) uten at sorteringen blir påvirket av de utstikkende øynene. Øynene passer inn i åpningene mellom bølgene (72) mens fiskens kropp er i flukt med bølgene (72).

Det er faktisk avstanden mellom toppene tii åsene parallelle med ribbebeltene som bestemmer sorteringen. Figur 7 viser matetrinnene (4) med dreietapper (55) ved den ytre enden av matetrinnene. Trinnene i denne utførelsesformen har en korrugert bunn. Dreietappene (55) er enten ved toppen eller bunnen av hver korrugering. Når en fisk som lander på tvers av bevegelsesretningen treffer tappene, vil den snus og den blir innrettet i en av korrugeringene til det neste trinnet. Figur 8 viser en utførelsesform hvor avstanden (42) mellom to nærliggende ribbebelter (3) øker i en elliptisk kurve slik at avstanden er mye større ved den ytre enden (69) enn ved den indre enden (68). Ved å anvende tre støttestenger (9) som vist i figur 7, er det mulig med justering av sorteringsslissen. Med korrekt fordeling av hver støttestang, kan retningen til føringsskinnen være buet slik at den innledende de) av sorteringsslissen kan være trang med økende avstand for hver lengdeenhet.

Claims (14)

1. Anordning for sortering av artikler, så som fisk, innbefattende mateorgan (4), ribbebelter (3), ledeskinner (2), sorteringsrom (78), drivorgan (6, 7) og justeringsmekanismer (9,12), hvor artiklene mates på mateorganene og derfra over på ribbebeltene, hvilke ribbebelter er bygget opp av et mangfold enheter med trekantet tverrsnitt festet til hverandre i kontinuerlige belter, hvilke belter trekkes over ledeskinner (2) som bestemmer avstanden mellom ribbebeltene, slik at avstanden er større ved utmatningsenden (68) enn ved innmatningsenden (69), karakterisert ved at mateorganene (4) består av en eller flere sammenkoblede og regulerbare trinn (4a, 4b, 4c), hvor hvert trinn er forsynt med ledeplater (67) og/eller dreietapper (55), hvilke ledeplater (67) oppdeler hvert trinn i en eller flere kanaler (70) gjennom hvilke artiklene transporteres og derved regulerer strømningsretningen (77) og hastigheten til artiklene ved hvert trinn og på ribbebeltene (3) som transporterer og sorterer artiklene i henhold til tykkelse inn i de passende sorteringskamrene.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at føringene eller ledeplatene (67) er rettvinklet til bunnområdet (75) til individuelle matetrinn (4) og parallelle med materialets strømningsretning (77)

3. Anordning i henhold til krav 1-2, karakterisert ved at antallet ledeplater er minst i innmatningstrinnet (4c) og størst i utmatningstrinnet (4a).

4. Anordning i henhold til krav 1-3, karakterisert ved at helningen (76) til matetrinnene (4) er regulert slik at strømningshastigheten til artiklene i utmatningstrinnet (4c) i det vesentlige er den samme som hastigheten til ribbebeltene (3).

5. Anordning i henhold til ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at helningen (76) til individuelle matetrinn (4) er regulert slik at artiklene mates over på ribbebeltene i et tilnærmet enkelt lag i en optimal posisjon.

6. Anordning i henhold til ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at dreietappene (55) strekker seg fra den nedre kanten til matetrinnene (4) og er buet oppover og danner opptil en 90 ° vinkel til matetrinnenes bunnområde.

7. Anordning i henhold til ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at det maksimale antallet dreietapper (55) er lik antallet ribbebelter.

8. Anordning i henhold til ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at dreietappene (55) er anbragt enten ved bunnen (63) etler toppen (62) av furene.

9. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at ribbebeltene er forsynt med ledeplater (64) som er anbragt over og parallelt med ribbebeltene.

10. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom ribbebeltene er regulert slik at den øker tilnærmet med en elliptisk kurve fra utmatningsenden (68) til innmatningsenden (69) til ribbebeltene.

11. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at platesidene (71) til ribbebelte-enhetene (3) oppviser langstrakte furer (72) som strekker seg tilnærmet rettvinklet il ribbebeltenes bevegelsesretning (79).

12. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at ribbebeltene (3) er skråstilt oppover i beltets bevegelsesretning (79).

13. Anordning i henhold til krav 12, karakterisert ved at skråstillingen til ribbebeltene (3) er tilnærmet-3° til 25 i bevegelsesretningen (79).

14. Anordning i henhold til krav 12 eller 13, karakterisert ved at skråstillingen til ribbebeltene (3) er tilnærmet 4 - 8°, mer spesielt 5 - 7° i bevegelsesretningen.