NO317622B1 - Sammenfoyning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en forbindelse for byggeelementer, særlig for gulvbord som angitt i innledningen til patentkrav 1.

En slik forbindelse for gulvbord er eksempelvis kjent fra EP 0 098 162 Bl. Ved den kjente, såkalte "limløse" forbindelse blir de mot hverandre liggende omkretskanter på gulvbordene forsynt med en not- og fjærforbindelse. Den nedre, mot underlaget vendte notvange på det ene gulvbord er forlenget ut over det vertikale skilleplan og har et låsefremspring på sitt endeavsnitt. Dette låsefremspring går inn i en tilsvarende utsparing i fjæren på det andre gulvbord. For å lette leggingen av gulvbordene er oppfinnelsen utført med en klaring i inngrepsområdet mellom den forlengede notvange og fjæren, slik at det muliggjøres en forskyvning av gulvbordene langs lengdekantene.

IW097/47834 Al er det vist en lignende sammenføyning, hvor på samme måte som ved den foran beskrevne løsning, den nedre notvange i et gulvbord er forlenget ut over det vertikale skilleplan og er forsynt med et fremspring som griper inn i en tilordnet klemutsparing i fjæren. Til forskjell fra den innledningsvis beskrevne løsning er her inngrepet mellom den forlengede notvange og den tilordnede fjærutsparing utført slik at sammenlåsingen tilveiebringer en kraft som trykker de to gulvbord mot hverandre loddrett på vertikalplanet.

I de to foran beskrevne løsninger har not- og fjærforbindelsen en dobbeltfunksjon. Not-og fjærforbindelsen sikrer for det første en pasningsnøyaktig plassering av de to gulvbord i forhold til hverandre, slik at det ikke dannes spalter og overragende partier og man er sikret den nødvendige leggekvalitet. Den andre funksjon består i at denne forutbestemte relativstilling sikres av den kraft- eller formsluttende låsing mellom den forlengede notvange og fjæren selv når gulvet belastes som følge av temperatur- og fuktighetsvariasj oner.

Et problem ved de kjente løsninger er at den forlengede notvange må deformeres elastisk for tilveiebringelse av inngrepet mellom låseelementene. Under ugunstige forhold, eksempelvis ved for stor belastning av den elastiske nedre notvange eller ved en oppsvelling under påvirkning av fuktighet og temperatur, kan det forekomme at det i anbindingsområdet for den nedre notvange til det tilhørende gulvbord oppstår riss, slik at notvangen ikke lenger tilfredsstiller den foran beskrevne låsefunksjon. Hertil kommer at ved slike rissdannelser i anbindingsområdet for notvangen vil også pasningen i not-og fjærforbindelsen reduseres kvalitativt, slik at man ikke lenger er sikret den for en forskriftsmessig gulvlegging nødvendige nøyaktighet.

Til forskjell herfra er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en sammenføyning for byggeelementer, særlig gulvbord, hvor man er sikret en pasningsnøyaktig relativstilling med små anordningstekniske tiltak.

Denne hensikt oppnås med en sammenføyning for plateformede byggeelementer, eksempelvis gulvbord, med et skilleplan mellom to motliggende byggeelementer med not- og fjærforbindelse, som er tilordnet en låsing for fiksering av den med not- og fjærforbindelsen bestemte relativstilling, kjennetegnet ved at låsingen har en på et byggeelement utformet, funksjonelt fra not- og fjærforbindelsen adskilt låsetapp, som kan bringes til kraft- eller formsluttende inngrep med et inngrepselement på det andre byggeelement, idet låsetappen er utformet i en avstand fra fjæren på et byggeelement og inngrepselementet er utformet i en avstand fra noten på det andre byggeelement og det mellom låsetappen og fjæren er utformet en endeutsparing hvormed låsetappens elastisitet kan innstilles.

Ifølge oppfinnelsen overtas sampassingen og låsingen av to adskilte byggeelementer. Sampassingen skjer på vanlig måte ved hjelp av en not- og fjærforbindelse, mens låsingen skjer ved hjelp av en låsetapp, som er utformet i en avstand relativt not- og fjærforbindelsen og således funksjonelt sett er uavhengig av denne. Låsetappen kan være anordnet på fjær-endesiden eller på not-endesiden til et gulvbord.

I et foretrukket utførelseseksempel er låsetappen utformet i en avstand fra fjæren og går inn i en utsparing på den nedre, mot underlaget liggende notvange, som i motsetning til teknikkens stand ikke er elastisk. Det betyr at i en foretrukken variant vil både fjæren og låsetappen krysse det vertikale skilleplan mellom byggeelementene i horisontalretningen og gå inn i tilsvarende utsparinger i det motliggende byggeelement. En særlig fordel ved denne variant er at materialfjerningen er vesentlig mindre enn i de innledningsvis beskrevne løsninger, slik at fresingen ved bearbeidelsen av endeflatene blir enklere.

En særlig pålitelig låsing, med enkel fremstilling, oppnås når låsetappen utføres med en utsparing hvor et fremspring på undersiden av den nedre notvange kan gripe inn. Anleggsområdet mellom notvange og låsetapp utføres da fortrinnsvis som skråflate, slik at man vil være sikret en forutbestemt forspenningskraft mellom de to byggeelementer selv når det foreligger forholdsmessig store toleranser.

Når byggeelementene ligger plant an mot hverandre, utføres fortrinnsvis ikke bare lengdekantene, men også sidekantene på byggeelementene med sammenføyninger ifølge oppfinnelsen.

I tillegg til den foran beskrevne låsing kan byggeelementene også sammenlimes.

Ytterligere fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Nedenfor skal et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til de skjematiske tegninger, hvor

Fig. 1 viser sammenføyningsområdet mellom to gulvbord,

Fig. 2 viser gulvbordene i fig. I i sammenføyet tilstand, og

Fig. 3 viser en skisse som forklarer leggingen.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares i forbindelse med et laminat-gulv.

Et slikt laminat-gulv består av et antall gulvelementer av hvilke i fig. 1 bare forbindelsesområdet mellom to hosliggende gulvbord 2, 4 er vist. Hvert gulvbord w, 4 i et laminat-gulv har en bæreplate 6 - også ofte benevnt som kjerne -, bestående av høykomprimerte trefibre (EDF, MDF). En slik bæreplate 6 gir god formstabilitet og høy trykkfasthet.

Undersiden av hvert gulvbord 2, 4 utgjøres av et motstrekklaminat 8, som er lagt på den nedre flaten til hvert gulvbord. Ved spesielle anvendelser kan det også forefinnes en her ikke vist fuktighet-isolasjonsfolie. Laminatet 8 øker gulvbeleggets formstabilitet. Som antydet med strekpunkterte linjer i fig. 1, kan det på undersiden av hvert gulvbord 2,4 være anordnet et isolasjonssjikt 11 for lydisolering. Isolasjonssjiktet kan bestå av vanlige isolasjonsmaterialer, eksempelvis PU-skum etc.

Den synlige overflaten til gulvbordene 2,4 dannes av et dekorlaminat 10 og et derpå anordnet dekksjikt 12. Dekorlaminatet 10 påtrykkes og gir gulvet et utseende som medfører at det får en naturlig tregulvstruktur. Dekksjiktet 12 sørger for den nødvendige robusthet og belastbarhet til gulvbelegget.

I den i fig. 1 viste endeflate 14 av gulvbordet 4 er det utformet en firkantnot 16 som begrenses av en øvre notvange 18 og en nedre notvange 20.

Det nedre, fra noten 16 i avstand liggende område av notvangen 20 er forsynt med en utsparing 22, hvis dybde T er større erm notens 16 dybde t. Den gjenblivende veggtykkelse i notvangen 20 er så stor at man ved sammenføyingen av gulvbordene i praksis kan se bort fra notvangens elastiske deformering. På undersiden av notvangen 20 er utformet et fremspring 24. Dette strekker seg i retning mot gulvbordets 4 underside. Sideflatene (loddrett på tegneplanet) til fremspringet 24 dannes av skråflater.

Endeflaten 26 på det hosliggende gulvbord 2 har en tilsvarende oppbygging. Fra endeflaten 26 rager det ut en fjær 28 som er tilpasset noten 16. Den ved hjelp av noten 16 og fjæren 28 dannede not- og fjærforbindelse tilsvarer den sammenføyning som benyttes i vanlige laminatgulv, hvor gulvbordene eksempelvis er sammenføyet ved hjelp av lim. I området ved undersiden av gulvbordet 2 er det utformet en låsetapp 30. Denne låsetapp er adskilt relativt fjæren 28 ved hjelp av en endeutsparing 32. Dvs. at sideveggene i endeutsparingen 32 begrenses på den ene side av låsetappen 30 og på den andre side av fjæren 28. Dybden S i endeutsparingen 32 er større enn tappens lengde s, dvs. at notbunnen er trukket innover i forhold til endeflaten 26. Ved å variere dybden S kan man innstille låsetappens 30 elastisitet, slik at uttrekkingskreftene ved en demontering av gulvet kan bestemmes.

Låsetappen 30 strekker seg ut som en forlengelse av gulvbordets 2 underside. På den mot endeutsparingen 32 vendte sideflate på låsetappen 30 er det utformet et innhakk 34. Dette innhakk kan bringes til inngrep med fremspringet 24 i utsparingen 22, på en måte som vil bli beskrevet nærmere nedenfor, og er utformet omtrent i flukt med fjærens 28 endeflate.

Låsetappens 30 endeflate har en påløpsskråning 36 som letter sammenføyingen av gulvbordene 2,4 i samvirket med den hosliggende skråflate på fremspringet 24.

Ved en sammenføying av gulvbordene 2,4 går fremspringet 24 mot påløpsflaten 36 og fjæren 28 vil gå inn i noten 16.1 denne relativstilling vil den nedre notvange 20 gå inn i endeutsparingen 32.

Ved en videre sammenskyving av gulvbordene 2 og 4 vil låsetappen 30 bøyes elastisk nedover som følge av den tverrkraft som tilveiebringes via den skrå påløpsflate 36 (se strekpunktene linjer i fig. 2). Påløpsflaten 36 glir langs fremspringet 24 helt til fremspringet snepper inn i innhakket 32.1 denne tilstand vil låsetappen 30 ha inngrep bak fremspringet 24, slik at anlegget mellom disse to byggeelementer bare skjer langs de i fig. 2 til høyre utformede skråflater, mens de til venstre anordnede skråflater har en innbyrdes avstand.

Posisjonen til fremspringet 24 og innhakket 32 velges slik at i den sammenlåste tilstand vil de to endeflater 14, 26 ligge an med innbyrdes flatepressing, slik at spalten i endeflateområdet mellom de to gulvbord 2,4 vil være minimal. Endeflaten på låsetappen 30 har en avstand relativt utsparingens 22 hosliggende endeflate. Da endeutsparingens 32 dybde S er større enn fjærens 28 lengde s, vil også bunnen i endeutsparingen 32 ha en avstand relativt skilleplanet 38 (strekpunktert i fig. 2) som bestemmes av gulvbordets 4 endeflate 14.

Innrettingen av gulvbordene 2, 4 i høyderetningen skjer utelukkende ved hjelp av not-og fjærforbindelsen 28,16, mens låsingen og sammenpressingen av gulvbordene 2,4 utelukkende skjer ved hjelp av låsetappen 30 i samvirket med fremspringet 24 og således avhengig av låsetappens 30 elastisitet. Elastisiteten kan endres ved å variere dybden S i endeutsparingen 32 (antydet med stiplede linjer i fig. 1), slik at låsetappens 30 elastiske utbøyning og låsekraften på enkel måte kan tilpasses i avhengighet av materialvalg og gulvets innsatsbetingelser.

Selv om det under ugunstige forhold, eksempelvis ved en overbelastning av låsetappen 30 skulle komme til et riss i det med 40 antydede område, vil dette ikke gi noen høydeforskyvning, fordi sampassingen mellom not 16 og fjær 22 vil være uavhengig av dette, selv om låsekreftene skulle bli redusert.

I de kjente løsninger vil ikke bare sammenlåsingen, men også sampassingen mellom gulvbordene oppheves ved et brudd i den nedre notvange, nettopp som følge av dobbeltfunksjonen til not- og fjærforbindelsen. Oppfinnelsen representerer således en betydelig forbedring av de kjente limløse forbindelser, slik at man vil være sikret en pasningsnøyaktig legging av gulvet også ved de største belastninger og ved leggefeil.

Fremgangsmåten for legging av de ifølge oppfinnelsen utformede gulvbord 4 skal nå forklares nærmere under henvisning til fig. 3. Det er der antatt at man på et med strekpunktert linje antydet underlag 42 allerede har lagt et eller flere gulvbord 2,4.1 fig. 3 er bare gulvbordenes lengdesider med not 48 og låsetapp 30 vist. Det neste gulvbord 4 som skal legges blir lagt plant mot underlaget 42 og så forskjøvet i X-retningen (pilen i fig. 3), helt til skråflaten 36 løper mot fremspringet 24. Deretter legges en slagkloss 44 an mot gulvbordet 4. Slagklossen 44 har et omtrentlig L-formet tverrsnitt og legges med det lengere ben mot oversiden av gulvbordet 4, mens det korte ben i det minste avsnittsvis dekker den i fig. 3 høyre endeflate av gulvbordet, slik at det korte ben ligger an mot fjæren 28.

Med lette slag ved hjelp av en hammer 46 mot slagklossen 44, i retning mot det allerede lagte gulvbord 2, blir så inngrepet mellom låseelementene tilveiebrakt, på samme måte som vist i fig. 2.

Innretningen av gulvbordene i lengderetningen skjer ved at slagklossen 44 legges an mot smalsiden. Ved slagpåvirkninger kan så gulvelementet 4 forskyves langs lengdesiden til det allerede lagte gulvbord, helt til smalsidene er låst sammen.

Det er vesentlig det nye konsept ifølge oppfinnelsen muliggjør at gulvbordene 2,4 kan sammenføyes i plan stilling, dvs. uten innbyrdes dreiebevegelser. En slik dreiebevegelse har hittil vært nødvendig i forbindelse med den kjente teknikk. Med tiltakene ifølge oppfinnelsen kan således leggingen forenkles vesentlig, slik at leggearbeidet også kan utføres av ufaglærte folk.

For å muliggjøre en særlig pålitelig sammenføyning av gulvbordene 2,4 kan det i tillegg til den viste sammenlåsing også benyttes en limforbindelse. Slik sammenliming skjer fortrinnsvis i not- og fjærområdet.

Nok en særlig fordel med konstruksjonen ifølge oppfinnelsen er at låsetappen 30 er utformet i flukt med undersiden av gulvbordene 2, 4, slik at man er sikret et plant anlegg. Da not- og fjærforbindelsen og låsingen er utformet innbyrdes uavhengig, vil de to gulvbord 2,4 alltid ha en nøyaktig styring ved hjelp av not- og fjærforbindelsen under sammenlåsingen. Ved den innledningsvis nevnte teknikkens stand blir den nedre notvange, som samtidig er utformet som låseelement, utbøyet elastisk under sammenlåsingen, slik at man ikke får den nøyaktige styring under sammenlåsingen som oppfinnelsen gir.

Da det ved nye sammenlåsingen ifølge oppfinnelsen ikke er nødvendig med noen dreiebevegelser, vil det være opp til leggeren om lengdesidene eller smalsidene på gulvbordene forbindes først med hverandre. Ved låsinger som tjener en dreiebevegelse må de hosliggende gulvbord først forbindes med hverandre langs smalsidene, hvoretter disse lange, av flere enkeltgulvbord bestående lange bord svinges inn i de allerede lagte gulvbord. Dette er vesentlig mer omstendelig, fordi en innretting av slike lange bord vil være vesentlig vanskeligere enn den på hverandre følgende legging av korte gulvbord.

I det foran beskrevne utførelseseksempel er låsetappen 30 utformet på det samme gulvbord 2 som fjæren 28. Ved en kinematisk reversering vil man også kunne utforme låsetappen 30 på det gulvbord 4 hvor noten 16 er utformet, men en slik løsning vil kreve mer materialfjerning for friskjæring av endeflaten.

I stedet for en sammenlåsing ved hjelp av skråflater kan det også anvendes andre geometrier, eksempelvis avrundede flater, vertikalflater etc. Man kan i prinsippet også tenke seg å fremstille låsetappen 30 av et annet materiale og feste den til gulvbordet.

Foran er det beskrevet en sammenføyning for to flate-byggeelementer, særlig gulvbord, hvor en not- og fjærforbindelse funksjonelt sett er adskilt fra en sammenlåsing. Sammenlåsingen skjer ved hjelp av en låsetapp på et byggeelement, hvilken låsetapp er anordnet i en avstand fra not- og fjærforbindelsen og griper inn i et tilsvarende utformet inngrepselement på det andre byggeelement. Sammenføyningen kan benyttes fortrinnsvis ikke bare langs lengdekantene, men også på endekantene til et rektangulært byggeelement, eksempelvis et gulvbord. Sammenlåsingen muliggjør en sammenføyning av gulvbord i en plan tilstand, dvs. uten dreie- eller svingebevegelser.

Claims (9)

1. Sammenføyning for plateformede byggeelementer, eksempelvis gulvbord, med et skilleplan (38) mellom to motliggende byggeelementer (2,4) med not- og fjærforbindelse (16,28), som er tilordnet en låsing for fiksering av den med not- og fjærforbindelsen (16,28) bestemte relativstilling, karakterisert ved at låsingen har en på et byggeelement (2,4) utformet, funksjonelt fra not- og fjærforbindelsen (16, 28) adskilt låsetapp (30), som kan bringes til kraft- eller formsluttende inngrep med et inngrepselement (24) på det andre byggeelement (2,4), idet låsetappen (30) er utformet i en avstand fra fjæren (28) på et byggeelement (2) og inngrepselementet (24) er utformet i en avstand fra noten (16) på det andre byggeelement (4) og det mellom låsetappen (30) og fjæren (28) er utformet en endeutsparing (32) hvormed låsetappens (30) elastisitet kan innstilles.

2. Sammenføyning ifølge krav 1, karakterisert ved at låsetappen (30) er utformet på undersiden.

3. Sammenføyning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det på låsetappens (30) mot fjæren (28) vendte flate er utformet et innhakk (34) som er tilordnet et tilsvarende utformet fremspring (24) på inngrepselementet.

4, Sammenføyning ifølge krav 3, karakterisert ved at innhakket (34) og fremspringet (24) er begrenset av respektive skråflater.

5. Sammenføyning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at inngrepet mellom låsetappen (30) og inngrepselementet (24) er valgt slik at det vil virke en på gulvelementene (2,4) sammentrykkende spennkraft.

6. Sammenføyning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sammenføyningen er utformet på så vel lengdesidene som endesidene til et gulvbord (2,4).

7. Sammenføyning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at endeutsparingens (32) dybde (S) er valgt i avhengighet av den ønskede utstrekkingskraft for innbyrdes adskillelse av byggeelementene (2,4).

8. Sammenføyning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i tillegg til det kraft- og/eller formsluttende inngrep er tilveiebrakt en limforbindelse mellom byggeelementene (2,4).

9. Sammenføyning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er utformet et i solasjonssj ikt på undersiden.