NO316777B1

NO316777B1 - Fresevalse omfattende et valsebasislegeme drevet av en drivanordning, samt anleggsmaskin omfattende en slik fresevalse

Info

Publication number: NO316777B1
Application number: NO20020048A
Authority: NO
Inventors: Olaf Gaertner; Guenter Haehn; Bernd Holl
Original assignee: Wirtgen Gmbh
Priority date: 1999-07-14
Filing date: 2002-01-07
Publication date: 2004-05-03
Also published as: JP4679015B2; JP2003504537A; EP1194651B2; KR20020025190A; CN1360653A; CA2378118A1; KR100740559B1; DE50000427D1; AU770129B2; US6877818B1; ES2181660T5; ES2181660T3; PL206825B1; NO20020048L; CA2378118C; PL352152A1; MXPA02000352A; WO2001004422A1; EP1194651B1; NO20020048D0

Description

Oppfinnelsen angår henholdsvis en fresevalse ifølge innledningen av krav 1 og en anleggsmaskin ifølge krav 28.

Forskjellige situasjoner på anleggssteder og forskjellige freseprosesser gjør det ofte nødvendig å tilpasse frese-maskinen til de spesielle oppgaver. Når for eksempel en spesiell overflateruhet skal oppnås, vil det for eksempel være nødvendig med en fresevalse med et spesielt linje-intervall mellom freseverktøyene eller forskjellig utstyr. I en annen anvendelse skal det bare anlegges veier eller kjøre-felt med spesielle bredder, noe som dermed krever en fresevalse med en spesiell arbeidsbredde.

I slike situasjoner må det vanligvis benyttes en spesiell fresemaskin, eller maskinen må være utstyrt med en fresevalse tilpasset oppgaven. For tiden er imidlertid utskifting av valsene meget brysom og gjør det nødvendig med spesielle hjelpeverktøy for montering og demontering av fresevalsen.

Tilpasningen av fresevalser til forskjellige behov er kjent på området.

DE 40 37 448 A beskriver en veifresemaskin hvor valse-legemet er fastspent mellom et fast lager som bærer driv-huset, og et bevegelig lager anordnet på motsatt side av det faste lager. Det bevegelige lager er forsynt med en mottakende sentreringskonus, og understøttelsen av det bevegelige lager kan forskyves hydraulisk. Det bevegelige lager er videre forbundet med det faste lager via et tverrstag.

Den løsning som er kjent fra DE 40 37 448 A krever en kompleks spennmekanisme med et tverrstag og en arbeids-sylinder over fresevalsen.

I US-patent nr. 4,704,045 er det beskrevet et frese-aggregat hvis bredde kan varieres ved bruk av forskjellige valsesegmenter. Ifølge denne løsningen er valsesegmentene forbundet med hverandre ved hjelp av en pluggforbindelse. På en viss måte kan denne løsningen betraktes som et system for hurtig utskifting av fresevalser, men er beheftet med følgende ulemper: Ved denne løsningen er det ufordelaktig at fresevalsene er drevet hydraulisk ved hjelp av hydrauliske motorer anordnet på begge sider av fresevalsen. Forbindelsen mellom segmentene er videre en enkel pluggforbindelse som bare muliggjør en utilstrekkelig sentrering av fresemotoren.

DE 31 45 713 A beskriver en fresevalse for en veifresemaskin som er understøttet og drevet av et valselager og en drivanordning som holdes av en bæreramme, hvor fresevalsen omfatter et sylindrisk basislegeme. Anordnet på en ende av den ensidige fresevalse, er drivenheten for valse-lageret og drivanordningen samt en ringformet skulder som understøtter det .freserøret som er montert fra den annen ende. På den motsatte side av drivenheten er det anordnet en holdeflens for å feste freserøret. Ifølge dette konseptet er fresevalsén forsynt med en hydrostatisk drivanordning som på grunn av dens systemiboende ulemper, for eksempel lav effek-tivitet, nå til dags knapt blir brukt mer i forbindelse med veifresing. En ytterligere-ulempe ved denne løsningen består i at.freserørene må være aksialt festet ved hjelp av ringformede skuldre slik at festeelementene befinner seg i området med den sterkeste forurensning.

US-patent 4,720,207 beskriver freserørsegmenter montert på et valsebasislegeme. I dette konseptet er et hjørnering-segment først påført på en side. Så er freserørsegmentene festet på dette ved hjelp av skrupasning, hvor gjenge-forbindelsen er anordnet inne i segmentene. Ulempene består i de betydelige kostnadene for skruforbindelsene og ved at fresedybden, på grunn av den konstante diameteren til basislegemet, er begrenset når et planetgir er integrert i basislegemet.

I en annen løsning hvor spesielt fresedybden ikke er

■begrenset, er beskrevet i US-patent 5,505,598. Ifølge"denne løsningen har fresevalserøret som har segmentene med frese-verktøyene påmontert, en avtrappet form. Grunnen til dette er

at den overføring som kreves for et mekanisk fresevalsedriv-verk er integrert i rotoren. Planetgiret er anordnet på den side som er motsatt av remdriftskiven, blir drevet av en drivaksel, ført gjennom freseakselen.

Dette overføringsarrangementet er nødvendig for å muliggjøre en plan fresing. I området ved valseoverføringen er"diameteren av freseakselen tilpasset det konstruksjons-messige omfanget av overføringen. Resten av området vil så være tilgjengelig for montering av segmenter med frese-verktøy.

Ved denne løsningen er det ufordelaktig at forskjellige freseprosesser, slik som vanlig og fin fresing, ikke kan utføres uten å skifte freserotoren.

Nåværende fresevalser og oppfinnelser for å tilpasse freseverktøyene til forskjellige anvendelser, er bare rettet mot tilpasningen av freserotoren til den respektive situasjon på anleggsstedet.

Et problem ved den ovennevnte teknikkens stand, beror på at festeelementene for å feste freseelementene til basislegemet er anordnet i overflateområdet til det sylindriske freseverktøyet. Akkurat dette området er imidlertid utsatt for massive forurensninger slik at utskiftingen av freserøret blir gjort spesielt vanskelig.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fresevalse og en anleggsmaskin som muliggjør hurtig utskifting av fresevalser og en forenklet håndtering av de demonterte fresevalser, og som minimaliserer den tid og det arbeid som er nødvendig for utskifting av en fresevalse.

For å oppnå dette formålet er det tilveiebragt en fresevalse og en anleggsmaskin med de trekk som er angitt i henholdsvis krav 1 og krav 28.

Ved løsningen i henhold til oppfinnelsen er det fortrinnsvis forutsatt at freserøret som er i et stykke,

■omfatter festeelementer som rager radielt frem fra deri indre overflate, ved hjelp av hvilke freserøret kan monteres på en rotasjonsmessig fast måte til valsens basislegeme eller til

et organ forbundet med valsens basislegeme. Denne løsningen gir følgende fordeler: o For utskifting av freseverktøyet, må bare freserøret

skiftes ut.

o Festeelementene er anordnet i området med minst

forurensning.

o Valsedrivverket med de mekaniske drivelementene for fresevalsen forblir justert i forhold til maskineris fullstendige kraftoverføring,

o Anordningen er spesielt godt egnet for forskjellige

fresevalsekonsepter.

o Ingen justering av drivverket er nødvendig,

o Sentrering av freserøret i forhold til fresevalsens

drivelementer.

o Enkel løsbar forbindelse mellom freserøret og frese-rørets drivelement.

o Mindre utgifter til løfteutstyr.

o Ubalanse unngås på grunn av akseforskyvning eller vinkelforskyvning.

Festeelementene er fortrinnsvis anordnet på minst en endeside av freserøret. På denne måten kan for eksempel freserøret forskyves på valsens basislegeme og føres og sentreres ved hjelp av føringselementer på den aksiale ende av valsebasislegemet på motsatt side av festeelementene.

Freserøret kan være anordnet i en radiell avstand fra valsebasislegemet. Det dermed gjenværende sylindriske hulrom kan for eksempel benyttes til ifylling av vann for å kjøle fresevalsen.

Freserøret er fortrinnsvis radielt understøttet ved to aksialt adskilte posisjoner på valsebasislegemet. Under-støttelsen kan være anordnet i form av radielle førings-elementer som er festet enten radielt på utsiden av valsebasislegemet eller radielt inne i freserøret. Førings-elémentene omfatter bæreringer eller føringselementer<1 >segmentert i omkretsretningen, idet føringsringer kan være anordnet for eksempel i innbyrdes vinkelmessige avstander på 120°. Føringselementene kan ha en konisk (f.eks. trapesformet) form, en sfærisk form eller en sylindrisk form sett i aksialt tverrsnitt.

Alternativt kan understøttelsen omfatte radielle føringselementer som er forbundet i et stykke med det minst ene festeelement slik at festeelementet samtidig vil bevirke den rotasjonsmessig fikserte aksialforbindelse mellom frese-røret og valsebasislegemet, og føringen og sentreringen av freserøret på valsebasislegemet på en aksial ende.

De radielle føringselementer kan omfatte radielt virkende spennelementer.

Freserøret er fortrinnsvis utformet i et stykke.

Mellom freserøret og valsebasislegemet kan det være anordnet minst en bærering som omfatter for eksempel minst to radielt strukkede segmentringer.

Denne bæreringen kan være anordnet for aksial forskyvning i forhold til valsebasislegemet og freserøret.

Segmentringene til bæreringen kan være kileformet i tverrsnitt.

Den minst ene bærering kan omfatte en sentral ring som har en trapesform i tverrsnitt og som er anordnet for å bli aksialt strammet mot en radiell ytre ring og en radiell indre ring som har en motsatt trapesform i tverrsnitt, og for å presse den ytre ring mot freserøret og den indre ring mot valsebasislegemet.

Den minst ene bærering kan være inndelt i en eller et antall deler sett i omkretsretningen. Dette letter monteringen av bæreringen; for eksempel kan bæreringen omfatte to halvringer eller segmenter på 120°.

I en utførelsesform er det sørget for at overførings-enheten er anordnet ved den ende av valsebasislegemet som vender mot drivanordningen for fresevalsen. I denne utførel-sesformen er overføringsenheten fortrinnsvis integrert i valsens basislegeme.

I en annen utførelsesform er det sørget for at over-føringsenheten er anordnet ved den ende av valsens basislegeme som vender bort fra drivanordningen til fresevalsen, idet overføringsenheten er forbundet med drivanordningen for fresevalsen ved hjelp av en aksel som er ført gjennom valsens basislegeme. I dette tilfellet er også overføringsenheten integrert i valsens basislegeme. En slik konstruksjon gjør det mulig å benytte freserør med små fresebredder.

Valsens basislegeme blir understøttet i to sidevegger i en valseboks, hvor den sidevegg som vender bort fra valsens drivanordning kan forskyves ved hjelp av en svingning eller akseparallell bevegelse. I den lukkede tilstand mottar den svingbare eller aksialt forskyvbare sidevegg det bevegelige lageret til valsens basislegeme.

For dette formål kan det bevegelige lager omfatte et føringsorgan som smalner i retning utover, som er opptatt og sentrert i en tilsvarende skrånende fordypning i sideveggen.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen blir nevnt i de vedføyde patentkrav.

Eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen vil bli forklart mer detaljert nedenfor under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er en skisse av en veifresemaskin,

Fig. 2 er en skjematisk skisse av drivanordningen for

fresevalsen,

Fig. 3 er en skisse av en første utførelsesform av en fresevalse understøttet i en valseboks og som har et uskiftbart freserør, Fig. 4 er en skisse av en annen utførelsesform av en

fresevalse understøttet i en valseboks,

Fig. 5 er en skisse av en svingbar sidevegg i valseboksen, Fig. 6 og 7 er skisser av en alternativ utførelsesform av den

radielle understøttelse av freserøret,

Fig. 8 er en skisse av en tredje utførelsesform av et freserør, og - Fig: 9 er en skisse i tverrsnitt tatt langs linjen-IX-IX på fig. 8.

Fig. 1 illustrerer en veifresemaskin 1 i hvilken den oppfinnelse som beskrives nedenfor, hovedsakelig blir brukt. Veifresemaskiner omfatter vanligvis et understell eller chassis 2 med en forbrenningsmotor 11 montert i dette. Understellet til maskinen omfatter vanligvis løftesylindere eller løftesøyler 3, 4, som er justerbare i høyde og som er påmontert bærehjul eller larveføtter 5, 6.

Freseaggregatet 7 med fresevalsen 18 er anordnet under understellet 2 og er stivt forbundet med dette. Det materialet som løsnes av fresevalsen, blir transportert på et første transportbånd 9 som fører materialet videre til et annet transportbånd 10 som har justerbar høyde og eir sving-bart. Fig. 2 illustrerer konseptet med drivanordningen for fresevalsen. En forbrenningsmotor 11 driver direkte en remskive 13. Inne i denne kraftoverføringen er det vanligvis anordnet eri pumpefordelingsoverføring 12 på hvilken de hydrauliske pumper for de forskjellige hydrostatiske driv-anordninger er montert. Motorkraften blir overført via en sammensatt V-rem 14 til en annen remskive 15. Denne remskiven er forbundet med en aksel som overfører kraften til et planetgir anordnet inne i fresevalsen 18 for å redusere motorens rotasjonshastighet til den nødvendige valsehastig-het. Fresevalsen er understøttet i sideveggene 16 og 17. Fig. 3 viser en første utførelsesform av en fresevalse 18 understøttet i en valseboks 31. Fresevalsen 18 omfatter et valsebasislegeme 19 som ved begge sine aksiale ender er understøttet for rotasjon i sideveggene 16, 17 i valseboksen 31, og et freserør 25. For dette formål mottar valsens basislegeme 19 på en aksial ende av dette, overføringsenheten 32 som omfatter et planetgir og er forbundet med dette på en rotasjonsmessig fiksert måte. Den fikserte overføringsdel 22 av planetgiret 32 er festet til sideveggen 16 ved hjelp av en skrueforbindelse 20. En ytre beskyttelsesvegg 21 kan være

-anordnet ved høydenivået til skrueforbindelsene 20, med • åpninger 23 for å skaffe tilgang til skrueforbindelsene 20

fra utsiden.. På den aksiale ende av valsens basislegeme 19, motsatte drivsiden, er det anordnet et bevegelig lager 24 som ved hjelp av et føringsorgan 40 er sentralt understøttet i en fordypning 41 i sideveggen 17. Føringsorganet 40 og fordyp-ningen 41 kan ha koniske former tilpasset hverandre slik at valsens basislegeme 19 med det bevegelige lager 24 er sentrert understøttet på en enkel måte.

For å montere freserøret 25 på'valsens basislegeme'19, blir freserøret 25 forskjøvet på valsens basislegeme 19. På drivsiden av valsens basislegeme 19 er det anordnet et radielt føringselement 26 som på den ene side er festet til basislegemet 19 og på den annen side tjener som en skrue-forbindelsesflens for planetgiret 32. Føringselementene 26 kan omfatte en ringformet flens eller ringsegmenter som fyller bare en del av omkretsområdet. Føringselementene 26 har et svakt konisk, sfærisk eller sylindrisk tverrsnitt og kan være'sveiset til valsens basislegeme 19. Generelt kan den radielle understøttelse av freserøret på valsens basislegeme 19 være tilveiebragt ved hjelp av positivt inngrep eller friksjonsinngrep. Alternativt kan føringselementene 26 omfatte en kileakselprofil.

Føringselementene 26 er anordnet for sentrering av det utskiftbare freserør 25. Fortrinnsvis blir det gjort bruk av en konisk eller sfærisk tverrsnittsform for å unngå skjevsits under montering av freserøret 25.

På den ende av valsens basislegeme 19 som vender mot det bevegelige lager 24, er en radiell understøttelse av frese-røret 25 ved hjelp av et festeelement 28 for freserøret 25. Dette festeelementet 28 omfatter for eksempel en ringformet flens som rager radielt innover fra freserøret 25 og er festet til den indre overflate 44' av freserøret 25. Deri ringformede flens, som vist på fig. 3, kan ha et L-formet tverrsnitt, med et aksialt ragende ringsegment eller en ring 42 som' radielt understøtter freserøret 25 på valsens basislegeme 19 som en testpasning.

Den radielt innover ragende del av festeelementet 28, er skrudd fast ved hjelp av aksiale festeskruer til den fremre ende 3 av valsens basislegeme 19 slik at freserøret 25 er forbundet med basislegemet 19 på en rotasjonsmessig fiksert måte. Valsens basislegeme 19 kan ved sin fremre ende 43 som vender mot det bevegelige lager 24, ligge an mot festeelementet 28 som omfatter den ringformede flensen, uten at det dannes et gap 27.

På den ytre overflate 4 6 av freserøret 25 er det montert freseverktøy (ikke vist).

For å tilpasse veianleggsmaskinen til forskjellige behov på et anleggssted, behøver bare freserøret 25 å bli skiftet ut. På denne måten kan freserør 25 med forskjellige arbeids-bredder eller med forskjellige linjeintervaller av frese-verktøy for å fremskaffe forskjellig overflateruhet på vei-belegget, benyttes og hurtig skiftes med andre freserør 25.

For å montere freserøret 25, blir sideveggen 17 som er anordnet på det bevegelige lager 24 demontert eller blir svinget gjennom et hengsel eller en utveksling 30, som vist på fig. 5. Hengselet 30 'eller utvekslingen er festet til valseboksen 31. Etter svingning av sideveggen 17 kan feste-skruene til festeelementet 28 løsnes, og freserøret 25 kan skiftes ut ved hjelp av enkle verktøy.

Fig. 4 viser en ytterligere utførelsesform av freserøret 25, hvor spesielt planetgiret 32 er anordnet på den side av valsens basislegeme 19 som vender bort fra drivanordningen. Planetgiret 32 er forbundet med fresevalsens drivinnretning 11 til 15 via en aksel 56 som er ført gjennom valsens basislegeme 19. Arrangementet av planetgiret 32 på den side som vender bort fra drivanordningen, gjør det mulig å få frese-rørets 25 ender til nesten å være i flukt med maskinens ytre kant (null-side). Ved utskifting av freserøret 25 er det mulig, etter fjerning av sideveggen 17, å forskyve freserøret 25 over planetgiret 32 inntil festeelementet 28 støter mot planetgiret 32.

På den ende av freserøret 25 som vender bort fra planetgiret 32, er det anordnet en radiell understøttelse for freserøret i form av en bærering 33 anordnet mellom frese-røret og valsens basislegeme 19 og bestående av et antall • segment ringer 60, 62, 64.. Bæreringen 33 er aksialt forskyvbar både i forhold til freserøret 25 og i forhold til valsens basislegeme 19. De ytre segmentringer 62, 64 er konisk avskrådd på den side som vender radielt mot den sentrale segmentring 60, og helningen av deres koniske flater er tilpasset den sentrale segmentring 60 som har et kileformet tverrsnitt. Den sentrale segmentring 60 er forsynt med festeskruer 35 som samvirker med en ringformet eller ringformet segmentert mottrykksplate 34 for derved å spenne de ytre segmentringer 62, 64 mot den sentrale segmentring 60. Ved ekspansjon av de ytre segmentringer 62, 64, blir frese-røret 25 fastspent til valsens basislegeme 19 og blir samtidig sentrert.

De brutte linjer indikerer den maksimale sirkulære tverrsnittsdiameter og den minste fresebredde.

Figurene 6 og 7 illustrerer en alternativ radiell under-støttelse av freserøret 25 på valsens basislegeme 19. I denne utførelsesformen, som vist på fig. 6, er festeelementet 28 i aksialt anslag mot og i flukt med endesiden 43 av valsens basislegeme 19 uten noe gap.

Den frie ende av valsens basislegeme 19 har et sylindrisk føringselement 26 påsveiset, som på en tett måte ligger an mot den indre overflate 44 av freserøret 25. Den indre overflate 44 av freserøret 25, er videre på den frie ende av røret beskyttet ved hjelp av en beskyttelseshylse 39 slik at det materialet som løsnes av fresevalsen 25, ikke kan skade den indre overflate 44 av freserøret 25. Den beskyttende hylse 39 er fortrinnsvis festet til planetgiret 32 ved hjelp av en flens.

Fig. 8 viser en alternativ utf ørelsesf orm av arrangementet som er vist på fig. 4, hvor festeelementet 26 hviler på en flensdel av planetgiret 32 uten noen tett pasning. En bærering 33 er skrudd fast til valsens basislegeme 19, og valsens basislegeme 19 kan monteres ved forskjellige aksiale posisjoner avhengig av lengden av freserøret 25. For dette formål omfatter valsens basislegeme 19 et beskyttende rør 38 som er utskiftbart montert på valsens basislegeme 19 på en rotasjonsmessig fiksert måte. Det beskyttende rør 38 tjener til å beskytte valsens basislegeme 19 mot skade fra det oppfreste materiale. I det beskyttende rør 28 er det anordnet fordypninger 37 i en jevn fordeling ved forutbestemte aksiale avstander på omkretsen, i hvilke fordypninger bæreringen 33 kan monteres til valsens basislegeme. De aksiale avstandene mellom fordypningene 37 er tilpasset lengdene av forskjellige freserør 25. Hvis ingen bærering 33 er blitt montert, blir fordypningene 37 lukket av et lokk 36 slik at ingen skade i området ved fordypningene 37 heller kan påføres valsens basislegeme 19. Det er fortrinnsvis sørget for at bæreringen 33 er kombinert med en beskyttende hylse 39 anordnet for å beskytte den indre overflate 44 på den frie ende av frese-røret 25.

Fig. 9 er et tverrsnitt- tatt langs linjen IX-IX på fig.

8. Bæreringen 33 består av to halvdeler som kan være skrudd tett i forhold til hverandre på valsens basislegeme 19 ved hjelp av skruer. I dette arrangementet er fremspringene 35 på bæreringen 33 i inngrep med fordypningene 37 i det beskyttende rør 38. Bæreringhalvdelene kan være skrudd til valsens basislegeme 19 på fremspringene 35. For aksial forskyvning av bæreringen 33 blir skruene 47 løsnet etter fjerning av frese-røret 25, slik at de to halvdelene av bæreringen 33 kan trekkes fra hverandre, i det minste så langt at bæreringen 33 kan forskyves over det beskyttende rør 38. For å spre de to halvdelene av bæreringen 33 fra hverandre, blir det gjort bruk av trykkskruer 48 slik at bæreringen 33 kan monteres uten stor kraft og stort tidsforbruk ved en annen aksial posisjon på valsens basislegeme 19 uten å ta skruene 47 fullstendig ut. Fordypningene 37 er aksialt anordnet i det beskyttende rør 38 på en slik måte at det beskyttende skall 39, som er koblet til bæreringen 33, for den indre overflate 44 av freserørendene er i flukt med den frie ende av det respektive innsatte freserør 25.

Claims

1. Fresevalse omfattende et valsebasislegeme (19) drevet av en drivanordning (11 til 15) for fresevalsen via en over-føringsenhet (32), og et freserør (25) i ett stykke som kan monteres aksialt fra en side på valsens basislegeme (19) og bli festet på en måte som muliggjør utskifting av dette, idet freserøret (25) bærer skjæreverktøy på sin ytre overflate (46), karakterisert ved at freserøret (25) omfatter festeelementer (28) som rager radielt ut fra den indre overflate (44) av freserøret (25), ved hjelp av hvilke freserøret (25) kan monteres på en rotasjonsmessig fiksert måte til valsens basislegeme (19) eller til et organ som er forbundet med valsens basislegeme (19).

2. Fresevalse ifølge krav 1, karakterisert ved at festeelementene (28) er anordnet på minst en endeside av freserøret (25).

3. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at freserøret (25) er festet til en endeside av valsens basislegeme (19) og blir radielt understøttet på den annen endeside.

4. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 3, karakterisert ved at festeelementene (28) omfatter flensorganer som rager radielt innover fra freserøret (25).

5. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 4, karakterisert ved at fresesrøret (25) er anordnet i en radiell avstand fra valsens basislegeme (19).

6. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 5, karakterisert ved at freserøret (25) rager aksialt ut i forhold til valsens basislegeme (19).

7. - Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det organ som er forbundet med valsens basislegeme (19) omfatter den overføringsenheten (32) som er integrert i valsens basislegeme (19).

8. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 7, karakterisert ved at freserøret (25) er radielt understøttet ved to aksialt adskilte posisjoner på valsens basislegeme (19).

9. Fresevalse ifølge krav 8, karakterisert ved at understøttelsen omfatter radielle føringselementer (26; 33; 42) festet enten radielt på utsiden av valsens basislegeme (19) eller radielt på innsiden av freserøret (25)'eller er anordnet mellom valsens basislegeme (19) og freserøret (25).

10. Fresevalse ifølge krav 8, karakterisert ved at understøttelsen omfatter radielle føringselementer (42), hvor føringselement-ene (42) er forbundet i et stykke med det minst ene festeelement (28).

11. Fresevalse ifølge krav 9, karakterisert ved at understøttelsen omfatter radielle føringselementer (26), hvor føringselement-ene (26) er anordnet på den frie endeside av valsens basislegeme (19).

12. Fresevalse ifølge et av kravene 9 eller 11, karakterisert ved at de radielle førings-elementer kan omfatte radielt virkende spennelementer (60, 62, 64).

13. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 12, karakterisert ved at mellom freserøret (25) og valsens basislegeme (19), er det anordnet minst en bærering (33) som et radielt føringselement.

14. Fresevalse ifølge krav 15, karakterisert ved at den minst ene bærering (33) omfatter minst to radielt utspente segmentringer (60, 62, 64).

15. Fresevalse ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at den minst ene bærering (33) er innrettet for aksial forskyvning i forhold til valsens basislegeme (19) og freserøret (25).

16. Fresevalse ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at segmentringene (60, 62, 64) har et kileformet tverrsnitt.

17. Fresevalse ifølge noen av kravene 13 til 16, karakterisert ved at den minst ene bærering (33) omfatter en sentral ring (60) med et trapesformet tverrsnitt og anordnet for å bli aksialt spent mot en radiell ytre ring (62) og en radiell indre ring (64) med motsatt trapesform i tverrsnitt, og innrettet for å presse den ytre ring (62) mot freserøret (25) og den indre ring (64) mot valsens basislegeme (19).

18. Fresevalse ifølge noen av kravene 13 til 17, karakterisert ved at den minst ene bærering (33) er delt i to eller flere deler i omkretsretningen.

19. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 28, karakterisert ved at overføringsenheten eller drivenheten (32) er anordnet ved den ende av valsens basislegeme (19) som vender mot drivanordningen (11 til 15) for fresevalsen.

20. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 18, karakterisert ved at overføringsenheten (32) er anordnet ved den ende av valsens basislegeme (19) som vender bort fra fresevalsens drivanordning (11 til 15), idet overføringsenheten (32) er forbundet med fresevalsens drivanordning (11 til 15) ved hjelp av en aksel (56) som er ført gjennom valsens basislegeme (19).

21. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 20, karakterisert ved at valsens basislegeme (19) er understøttet i to sidevegger (16, 17) i en valseboks (31), at sideveggen (17) som vender bort fra fresevalsens drivanordning (11 til 15) kan forskyves ved hjelp av en svingende bevegelse eller en akseparallell bevegelse, og at den svingbare sidevegg (17) i den lukkede tilstand mottar.det bevegelige lager (34) for valsens basislegeme (19).

22. Fresevalse ifølge krav 21, karakterisert ved at det bevegelige lager (24) omfatter et utad skrånende føringsorgan (40), og at sideveggen (17) omfatter en tilsvarende skrånende fordypning (41) som mottar føringsorganet (40).

23. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 22, karakterisert ved at valsens basislegeme (19) er understøttet i to sidevegger (16, 17) i en valseboks (31), at et maskindeksel (21) som er anordnet på fresevalsens ■ drivanordning (11 til 15) er forsynt med åpninger (23) som muliggjør tilgang til festeelementer (20) mellom sideveggen (16) som vender mot fresevalsens drivanordning (11 til 15) og overføringsenheten (32) uten demontering av maskindeler.

24. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 23, karakterisert ved at den frie ende av freserøret (25) er forsynt med en beskyttende hylse (39) for' den indre overflate (44).

25. Fresevalse ifølge krav 13 og 24, karakterisert ved at den beskyttende hylse (39) rager ut fra bæreringen (33).

26. Fresevalse ifølge noen av kravene 1 til 25, karakterisert ved at valsens basislegeme (19) er omgitt av et beskyttende rør (38).

27. Fresevalse ifølge krav 13 og 26, karakterisert ved at det beskyttende rør (28) omfatter fordypninger (37) anordnet i en jevn fordeling ved forutbestemte aksiale avstander på omkretsen, for å motta bæreringen (33).

28. Anleggsmaskin som omfatter en maskinramme (2), karakterisert ved at maskinrammen (2) har en fresevalse (18) ifølge et av krav 1-27, som er anordnet eller understøttet i maskinrammen (2)..