NO316728B1 - Katalytisk blanding egnet for Fischer-Tropsch prosessen, fremgangsmate for fremstilling derav samt fremgangsmate for syntese av hydrokarboner - Google Patents

Katalytisk blanding egnet for Fischer-Tropsch prosessen, fremgangsmate for fremstilling derav samt fremgangsmate for syntese av hydrokarboner Download PDF

Info

Publication number
NO316728B1
NO316728B1 NO19990985A NO990985A NO316728B1 NO 316728 B1 NO316728 B1 NO 316728B1 NO 19990985 A NO19990985 A NO 19990985A NO 990985 A NO990985 A NO 990985A NO 316728 B1 NO316728 B1 NO 316728B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stated
cobalt
tantalum
catalytic
weight
Prior art date
Application number
NO19990985A
Other languages
English (en)
Other versions
NO990985D0 (no
NO990985L (no
Inventor
Patrick Chaumette
Roberto Zennaro
Andrea Gusso
Magalie Roy
Original Assignee
Agip Petroli
Eni Spa
Inst Francais Du Petrole
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Agip Petroli, Eni Spa, Inst Francais Du Petrole filed Critical Agip Petroli
Publication of NO990985D0 publication Critical patent/NO990985D0/no
Publication of NO990985L publication Critical patent/NO990985L/no
Publication of NO316728B1 publication Critical patent/NO316728B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C1/00Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon
    • C07C1/02Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon from oxides of a carbon
    • C07C1/04Preparation of hydrocarbons from one or more compounds, none of them being a hydrocarbon from oxides of a carbon from carbon monoxide with hydrogen
    • C07C1/0425Catalysts; their physical properties
    • C07C1/043Catalysts; their physical properties characterised by the composition
    • C07C1/0435Catalysts; their physical properties characterised by the composition containing a metal of group 8 or a compound thereof
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/70Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of the iron group metals or copper
    • B01J23/76Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of the iron group metals or copper combined with metals, oxides or hydroxides provided for in groups B01J23/02 - B01J23/36
    • B01J23/84Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of the iron group metals or copper combined with metals, oxides or hydroxides provided for in groups B01J23/02 - B01J23/36 with arsenic, antimony, bismuth, vanadium, niobium, tantalum, polonium, chromium, molybdenum, tungsten, manganese, technetium or rhenium
    • B01J23/847Vanadium, niobium or tantalum or polonium
    • B01J23/8476Tantalum
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/16Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of arsenic, antimony, bismuth, vanadium, niobium, tantalum, polonium, chromium, molybdenum, tungsten, manganese, technetium or rhenium
    • C07C2523/20Vanadium, niobium or tantalum
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/70Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the iron group metals or copper
    • C07C2523/74Iron group metals
    • C07C2523/75Cobalt
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/70Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the iron group metals or copper
    • C07C2523/76Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the iron group metals or copper combined with metals, oxides or hydroxides provided for in groups C07C2523/02 - C07C2523/36
    • C07C2523/84Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the iron group metals or copper combined with metals, oxides or hydroxides provided for in groups C07C2523/02 - C07C2523/36 with arsenic, antimony, bismuth, vanadium, niobium, tantalum, polonium, chromium, molybdenum, tungsten, manganese, technetium or rhenium
    • C07C2523/847Vanadium, niobium or tantalum

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en katalytisk blanding som er egnet for fremstillingsreaksjonen av hydrokarboner ved hjelp av den såkalte Fischer-Tropsch syntesen.
Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av denne katalytiske blanding samt en fremgangsmåte for syntese av hovedsakelig rettkjedede og mettede hydrokarboner fra syntesegass som hovedsakelig omfatter CO og H2, eventuelt fortynnet med nitrogen.
Mere spesielt vedrører den foreliggende oppfinnelse en ny katalytisk blanding for fremstillingen av hydrokarboner ved hjelp av Fischer-Tropsch syntesen inneholdende kobolt og som fremmes ved hjelp av tantal, idet denne blanding er oppnådd ved å reagere derivater av de ovennevnte elementer i nærvær av en passende bærer, som angitt mere spesifikt i det etter-følgende .
Valget av kobolt som hovedbestanddel i den aktive fase
skyldes det faktum at denne favoriserer dannelsen av mettede rettkjedede hydrokarboner med en høy molekylvekt noe som minimaliserer dannelsen av oksygenerte og olefinforbindelser,
i motsetning til de vel kjente katalysesystemer som er basert på jern.
Teknikkens stand nevner en rekke eksempler på katalysatorer som er basert på kobolt og anvendt for syntesen av paraffin-produkter med forskjellige fordelinger.
Siden de første arbeidene av Fischer i 1932 (H.H. Storch, N. Golumbic, R.B. Anderson, "The Fischer Tropsch and Related Synthesis", John Wiley & Son, Inc., New York, 1951) som beskriver utviklingen av et Co/Th02/MgO system understøttet
av kiselgur, er de opp til i dag patenterte systemer basert
på kobolt hovedsakelig de følgende: Co/Mg/Th02 understøttet
av kiselgur (1954, Reinpruessen A.G.), Co/MgO understøttet av bentonitt (1958, M.W. Kellog), Co/Th/Mg (1959, Rurchemie), Co/Th understøttet av silikagel (1960, Esso Res.& Eng.), Co/Mg/Zr/kiselgur (1968, SU-A-660.324, Zelinskii INST.),
Co/Ru/kiselgur (1976, US-A-4.088.671 GULF), Co/Zr/Si02 (1980, GB-A-2.073.237, Shell), Co/Ru understøttet av titan (1988, US-A-4.738.948 Exxon), Co/Re/RE0,K understøttet av alumina (1988, EP-A-313.375, Statoil), Co/Mo,W/K,Na/Si02 (1991, GB-A-2.258.414, IFP), Co/Ru/Cu/K,Sr/Si02 (1993, EP-A-581.619,
IFP) .
Effekten av fremmere (promotere) på systemet basert på kobolt er sammensatt ut fra det som er beskrevet i litteraturen, men kan imidlertid oppdeles i forskjellige grupper i forhold til promoterens funksjon (B. Jager, R. Espinoza i Catalysis Today 23, 1995, 21-22) .
Promotere som f.eks. K, Na, Mg, Sr, Cu, Mo, W og metaller fra gruppe VIII øker hovedsakelig aktiviteten. Ru, Zr, sjeldne jordmetalloksyder (REO) og Ti øker selektiviteten med hensyn til hydrokarboner med en høy molekylvekt. Ru, REO, Re, Hf, Ce, U og Th favoriserer katalysatorens regenereringsevne.
Blant de forskjellige promotere er ruthenium, alene eller sammen med andre elementer, den som er anvendt i størst utstrekning.
Den senere utvikling av katalytiske systemer for syntesen av hydrokarboner har ført til identifikasjonen av forskjellige promotere for deres kobling med kobolt for å øke både aktiviteten til disse systemer med hensyn til omdannelse av reagensene og også for å øke selektiviteten med hensyn til rettkjedede hydrokarboner med en høy molekylvekt. Denne utvikling har hovedsakelig funnet sted de siste tyve år. økningen i råoljeprisen i 1970-årene ga incitamentet for å undersøke andre måter for fremstilling av flytende brennstoff og kjemikalier, deriblant muligheten av å omforme syntese-gasser til hydrokarbonprodukter med en høy molekylvekt ved hjelp av Fischer-Tropsch syntesen.
Med hensyn til Fischer-Tropsch syntesen, vil denne referere til hydrogeneringsprosessen av karbonmonoksyd for å danne høyere hydrokarboner og oksygenerte molekyler med en over-veiende rett kjede. Reaksjonen finner sted i nærvær av en blanding av hydrogen og karbonmonoksyd med eller uten karbon-dioksyd (såkalt syntesegass) ved temperaturer som er lavere enn 350°C og ved trykk på mellom 1 og 100 atmosfærer.
Den store mengde katalysatorer og deres modifikasjoner som er beskrevet innen teknikken og det store omfang av driftsbetingelser for reduksjonsreaksjonen av karbonmonoksyd med hydrogen tillater en betydelig fleksibilitet med hensyn til selektiviteten av produktene, som strekker seg fra metan til tunge vokser med alkoholer og olefiner som biprodukter. Fordelingen av produktene kan forklares ved hjelp av kjente vekstmekanismer oppnådd ved en polymeriseringskinetikk og bearbeidet av Anderson Schultz og Flory (P. Biloen, W.M.H. Sachtler, Advance in Catalysis, Vol. 30, s. 169-171, Academic Press, New York, 1981, R.B. Anderson, Catalysis, Vol. IV, P.H. Emmett ed., Reinhold, New York, 1956). I overensstemmelse med denne modell resulterer forsøket på å begrense området av produkter for å maksimalisere f .eks. C5-C1:L fraksjonen (bensinområde) i selektiviteter m.h.t. metan og C2-C4 fraksjonen på mer enn 40%. I tillegg er de oppnådde produkter hovedsakelig paraffiner med en rett kjede og olefiner med et lavt oktantall. Den eneste mulighet for å avvike fra den natur som er pålagt ved Fischer-Tropsch polymeriseringskinetikkene er å identifisere katalysator-systemer som ikke holder fast ved denne kinetikkmekanisme. Typiske eksempler er systemer utviklet av Mobil som hovedsakelig kobler egenskapene til Fischer-Tropsch katalysatorene med formselektiviteten av zeolitter (US-A-4.157.338).
Muligheten til å maksimere selektiviteten for tunge væsker og vokser (hovedsakelig paraffiniske og uten svovel) gir på den annen side en rekke fordeler. Det er særlig mulig å minimere selektiviteten med hensyn til metan og gassfraksjonen. Den etterfølgende behandling (f.eks. hydrokrakking, hydroisomeri-sering) av denne væske-faststoff fraksjon av en paraffinisk natur gir mediumdestillater med høy kvalitet sammenlignet med de mediumdestillater som oppnås fra petroleum (Ball J., Gas. Matters, 27. april 1989, s. 1-8). I denne forbindelse er den typiske egenskapen hos katalysatorer basert på kobolt hvor de er svært selektive i produksjonen av høyere paraffiner avgjørende fordelaktig. I tillegg vil bruken av katalysatorer med en nedsatt vanngassaktivitet, som katalysatorer basert på kobolt, medføre en lav selektivitet med hensyn til C02 i motsetning til anvendelsen av en tradisjonell katalysator basert på jern.
Når det gjelder produktiviteten til katalysatorer basert på kobolt, definert som vekt av C2+ hydrokarboner/vekt av katalysator/tid, sett ut fra det som er spesifisert i litteraturen, synes denne å variere i stor grad og avhenger direkte av driftstemperaturen. En økning i driftstemperatur er imidlertid ikke en farbar vei for å øke produktiviteten med hensyn til høykvalitetsvæsker og faste hydrokarboner, og dette vil kunne føre til en konsekvent økning i selektiviteten for metan og lette gasser. Det er i motsetning til dette svært viktig sett ut fra et økonomisk synspunkt å maksimere denne produktivitet og samtidig minimere selektiviteten for metan. Det er med andre ord viktig å maksimere produksjonen av høykvalitetsvæske og faste hydrokarboner (C9+, C22+) .
I overensstemmelse med dette viktige formål, er det nødvendig at katalysatoren er istand til å kombinere en høy produktivitet (Prod.C2+) med en lav selektivitet for metan (Sel.CH4) .
Man har nå funnet en katalytisk blanding som, anvendt på Fischer-Tropsch prosessen, muliggjør en høy selektivitet med hensyn til C2+ hydrokarboner og samtidig en lav selektivitet for metan.
I overensstemmelse med dette vedrører den foreliggende oppfinnelse en katalytisk blanding som er basert på kobolt som tillater omdannelse av blandingen av CO og H2, kjent som syntesegass, med eller uten N2 og/eller C02 og/eller lette gasser (C1-C4), til mettede rettkjedede hydrokarboner som inneholder fra 77 til 88 vekt% C5+ og fra 24 til 31 vekt% C9+ og med produktiviteter med hensyn til C2+ på mellom 180 og 33 0 gC2+/<Kg>kat/t, med opprettholdelse av lav selektivitet for metan.
Den katalytiske blanding i henhold til oppfinnelsen omfatter en inert bærer, kobolt i en mengde fra 1 til 50 vekt*, foretrukket fra 5 til 3 5 vekt%, og tantal i en mengde fra 0,05 til 5 vekt%, foretrukket fra 0,1 til 3 vekt%, hvor resten opp til 100 omfatter den inerte bærer, idet kobolt og tantal er tilstede i metallform eller i form av et derivat. ;Prosentandelene av kobolt og tantal er uttrykt som metaller. ;Kobolt og tantal kan være tilstede som metall eller som derivater, i det sistnevnte tilfelle er oksydformen foretrukket. ;Med hensyn til den inerte bærer, er denne foretrukket valgt fra minst ett av oksydene av minst ett av de følgende elementer: silisium, aluminium, sink, magnesium, titan, zirkonium, yttrium, tinn og de innbyrdes blandinger. ;Den inerte bærer som kan anvendes er uavhengig av den krystallografiske struktur av de ovennevnte oksyder. Aluminiumoksyder kan f.eks. anvendes i en hvilken som helst f asesammensetning som t| , y, 6, 9, a og de innbyrdes blandinger. ;På samme måte, når den inerte bærer hovedsakelig omfatter Ti02, kan denne være i form av rutil og/eller anatas. ;I den foretrukne utførelsesform er den inerte bærer valgt fra silika, Y"alumina/ 6-alumina, titanoksyd og de innbyrdes blandinger, foretrukket fra silika, y-alumina og de innbyrdes blandinger. ;Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse ved-rører en fremgangsmåte for fremstilling av den katalytiske blanding i henhold til oppfinnelsen som omfatter: a) en første avsetning på den inerte bærer, foretrukket valgt fra silika og alumina, foretrukket via tørrimpregnering, ;av et koboltsalt, deretter kalsinering til å gi en katalytisk forløper og med påfølgende eventuell reduksjon ;og passivering av det kalsinerte produkt, ;b) avsetning på den således oppnådde katalytiske forløper av et derivat av tantal, foretrukket via våtimpregnering, med ;påfølgende kalsinering, eventuelt etterfulgt av reduksjon og passivering. ;Kobolt og tantal kan avsettes i henhold til forskjellige metoder som er vel kjent innen fagområdet som f.eks. ione-bytting, tørrimpregnering, våtimpregnering, presipitering og kopresipitering, geldannelse og mekanisk blanding. ;I tilfellet av kobolt er imidlertid tørrimpregneringsmetoden foretrukket. I henhold til denne teknikk blir materialet som skal impregneres bragt i kontakt med et volum av oppløsning som er mere eller mindre lik porevolumet. I trinn (a) er det foretrukket å anvende vandige oppløsninger av koboltsalter, som halogenider, nitrat, oksalat, komplekset dannet med melkesyre og laktater, komplekset dannet med vinsyre og tartrater, komplekset dannet med acetylacetonater. I den mest foretrukne utførelsesform anvendes koboltnitrat. ;I tilfellet av tantal blir på den annen side dette foretrukket avsatt ved hjelp av en hvilken som helst impregneringsteknikk, foretrukket ved våtimpregnering. I henhold til denne teknikk blir den inerte bærer hvorpå kobolt først er avsatt, fullstendig dekket med en oppløsning av et derivat av tantal, særlig tantalalkoholater, som etoksyd, propoksyd, isopropoksyd, metoksyd. I den mest foretrukne utførelsesform anvendes tantaletoksyd oppløst i C1-C5 alkoholer. ;Den inerte bærer kan anvendes delvis eller helt i den første fase. I det sistnevnte tilfelle anvendes all den inerte bærer i fremstillingen av den katalytiske forløper i det første trinn. I det sistnevnte tilfelle anvendes den inerte bærer delvis i det første trinn og delvis i det andre trinn. ;I den foretrukne utførelsesform omfatter fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen de ovennevnte trinn a) og b) uten reduksjons- og passiveringsfaser. ;Med hensyn til kalsineringen, er denne et oppvarmingstrinn ved en temperatur på mellom 4 00°C og 750°C for å fjerne flyktige substanser og spalte derivatene av kobolt og tantal til oksyder. Kalsineringen gjennomføres i nærvær av oksygen, luft eller andre gasser som inneholder oksygen. ;Før dette trinn kan materialet underkastes tørking, vanligvis ved nedsatt trykk og ved en temperatur på mellom 80 og 12 0°C med eller uten en inert gass. Denne operasjon har det formål å eliminere (eller i stor grad redusere) de eventuelle løsningsmidler eller vann hvormed materialet er blitt impregnert og gir dispersjonshomogenitet til den aktive fase. ;Med hensyn til reduksjonen, er den et trinn hvor materialet behandles med et reduksjonsmiddel, foretrukket hydrogen eller gass inneholdende hydrogen. Reduksjonen gjennomføres ved en temperatur på mellom omtrent 250°C og omtrent 500°C, foretrukket fra 300°C til 450°C i tidsperioder på mellom 0,5 og 24 timer, ved et trykk som er mellom atmosfæretrykk og 40 bar. ;Med hensyn til passiveringen, blir denne gjennomført ved å behandle materialet med oksygen fortynnet med en inert gass, vanligvis nitrogen. Temperaturen er foretrukket fra 10 til 80°C. Ved anvendelse av f.eks. nitrogen som inneholder 1-2% oksygen med en strøm på 2 l/t/gkat, kan passiveringstrinnet vare fra l til 5 timer ved 25°C. ;Noen av de driftsdetaljer som vedrører fremstillingen av de ovennevnte katalytiske blandinger vil imidlertid fremgå klarere fra forsøkseksemplene i det etterfølgende. ;Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse ved-rører en fremgangsmåte for syntese av hovedsakelig rettkjedede, mettede hydrokarboner fra syntesegass som hovedsakelig omfatter CO og H2, eventuelt fortynnet med nitrogen, (Fischer-Tropsch prosess) i nærvær av den ovennevnte katalytiske blanding. ;Omdannelsen av syntesegassen til hydrokarboner finner sted ved et trykk som normalt er mellom 1 og 100 bar, foretrukket mellom 10 og 75 bar, ved en temperatur på mellom 150°C og 350°C, foretrukket fra 170°C til 300°C, særlig fra 200°C til 240°C. Volumstrømningsmengden pr. time er generelt fra 100 til 20.000, foretrukket fra 400 til 5.000 volumdeler syntesegass pr. volumdel katalysator og pr. time. Forholdet H2/CO i syntesegassen er generelt fra 1:2 til 5:1, foretrukket fra 1,2:1 til 2,5:1. Andre gasser, særlig C02 kan også være tilstede. ;Som kjent for fagkyndige på området kan fremstillingen av blandingen av CO og H2 gjennomføres med utgangspunkt i natur-gass som hovedsakelig omfatter metan. Oksydasjonsmiddelet kan være oksygen eller luft. I det sistnevnte tilfelle er det klart at blandingen av syntesegass også vil inneholde en betydelig mengde nitrogen, som eventuelt kan elimineres av C0/H2 før Fischer-Tropsch reaksjonen. Fordelen med å gjennomføre Fischer-Tropsch reaksjonen på blandinger hvor nitrogen fremdeles er tilstede er klar. ;Katalysatoren kan anvendes i form av fint pulver (omtrent 10-700 mm) eller i form av partikler med en ekvivalent diameter på henholdsvis fra 0,7 til 10 mm i nærvær av en væskefase (under driftsbetingelser) og en gassfase, eller en gassfase. Væskefasen kan omfatte minst ett hydrokarbon med minst 5, foretrukket minst 15, karbonatomer pr. molekyl. I den foretrukne utførelsesform omfatter væskefasen hovedsakelig det samme reaksjonsprodukt. ;For å gi et eksempel, kan katalysatorene i henhold til oppfinnelsen anvendes i en reaktor med stasjonært sjikt, og som kontinuerlig får tilført en blanding av CO og H2 og som drives under de følgende betingelser: ;reaksjonstemperatur: 2 00-24 0°C ;reaksjonstrykk: 2 0 bar ;romhastighet (GHSV): 500-1.500 t"<1>;H2/C0 blanding: 2/1;Reaksjonstemperaturen reguleres for å oppnå en omdannelse som er høyere enn minst 45% av volumet av tilført karbonmonoksyd (omdannelse CO%). ;I overensstemmelse med disse betingelser ble katalysatorene fremstilt som beskrevet i eksempler 1 til 11 evaluert ved anvendelse av forskjellige bærere. Sammensetningene er oppsummert i tabell 1. ;Resultatene fra reaktivitetstestene er indikert i tabeller 2 til 4 . ;Katalysatorer understøttet av Si02;Saitimenligningseksempel 1. ;Sammenligningskatalysator A ;(Co/Ru/Si02, 14% Co, 0,2% Ru). ;En silikabærer (med et overflateareal på 520 m<2>/g, et spesifikt porevolum på 0,8 m<3>/g, en gjennomsnittlig partikkeldiameter på 0,5 mm, en spesifikk vekt på 0,42 g/ml) tørrimpregneres med en nitrogenholdig oppløsning av Co (N03) 2-6H20 ved pH = 2,5 i slike mengder at det oppnås en prosentandel Co som er lik 14% vekt% med hensyn til total-vekten. Det således impregnerte silika tørkes ved 120°C i 16 timer, kalsineres ved 400°C i luft i 4 timer, behandles deretter i en H2 strøm ved en romhastighet (GHSV) på ;1.000 t-<1>, i en rørreaktor ved 400°C i 16 timer. Den således reduserte prøve passiveres i en blanding av (1%)02/(99%)N2 med GHSV lik 1.000 t"<1> i 2 timer ved romtemperatur. ;Til monometallprøven tilsettes en 7,5 x IO"<3> M oppløsning av Ru(N03)3-xH20 oppnådd ved hjelp av følgende prosedyre: presipitering i form av hydroksyd ved pH = 7,2 av RuCl3*xH20, deretter eliminering av kloridene, resolubilisering i konsentrert HN03 og fortynning i CH3COCH3 i et forhold 1:250 volum/volum.
Acetonoppløsningen av ruthenium tilsettes til prøven i en slik mengde at det oppnås 0,2% Ru uttrykt i vekt basert på den totale vekt. Slurryen får stå med omrøring i 2 timer og tørkes deretter under vakuum < 10 mmHg ved 50°C. En kalsineringsfase i luft følger ved 350°C i 4 timer og en reduksjon og passivering som er analog med det som er beskrevet i det foregående gjennomføres deretter.
Sammenligningseksempel 2.
Sammenligningskatalysator B
(Co/Sc/Si02, 14% Co, 0,2% Sc).
For fremstillingen av katalysator B ble en oppløsning av
IO"<3> M Sc(N03)2 i aceton tilsatt til 50 g av monometallkatalysatoren Co/Si02 fremstilt som beskrevet i eksempel 1, i et slikt volum at det oppnås en endelig vekt%-andel av Sc som er lik 0,2%.
Den således oppnådde suspensjon får stå med omrøring i 2 timer og tørkes deretter under vakuum ved 50°C. Prøven kalsineres ved 350°C i 4 timer i luft, den reduseres ved 400°C i H2 i 16 timer med en GHSV på 1.000 t"<1> og passiveres i (1%) 02/{99%)N2 med en GHSV på 1.000 t"<1> i 2 timer ved romtemperatur .
Eksempel 3. Katalysator Cl
(Co/Ta/Si02, 14% Co, 0,5% Ta).
En oppløsning av 0,01 M Ta(EtO)5 i etanol tilsettes til 50 g av monometallkatalysatoren Co/Si02 fremstilt som beskrevet i eksempel l i et slikt volum at det oppnås en endelig vekt%-andel tantal som er lik 0,5%.
Den således oppnådde suspensjon får stå med omrøring i 2 timer og tørkes deretter under vakuum ved 50°C.
Prøven kalsineres ved 350°C i 4 timer i luft, reduseres ved 400°C i H2 i 16 timer med en GHSV lik 1.000 t"<1> og passiveres 1 (1%)02/(99%)N2 med en GHSV lik 1.000 t"<1> i 2 timer ved romtemperatur .
Eksempel 3b. Katalysator C2
(Co/Ta/Si02, 14% Co, 0,2% Ta).
Katalysatoren C2 fremstilles på analog måte med det som er beskrevet i eksempel 3.
Eksempel 4. Katalysator D
(Co/Ta/Si02, 14% Co, 0,5% Ta).
En silikabærer (med et overflateareal på 52 0 m<2>/g, et spesifikt porevolum på 0,8 m<3>/g, en gjennomsnittlig partikkeldiameter på 0,5 mm, en spesifikk vekt på 0,42 g/ml) tørrimpregneres med en nitrogenholdig oppløsning av Co(N03)2-6H20 ved pH = 2,5 i slike mengder at det oppnås en prosentandel Co som er lik 14 vekt% med hensyn på total-vekten. Det således impregnerte silika tørkes ved 12 0°C i 16 timer og kalsineres ved 400°C i luft i 4 timer. En oppløsning av 0,01 M Ta(EtO)5 i etanol tilsettes til monometallprøven Co/Si02 i et slikt volum at det oppnås en endelig vekt%-andel av tantal lik 0,5%.
Den således oppnådde suspensjon får stå med omrøring i
2 timer og tørkes deretter under vakuum ved 50°C.
En kalsineringsfase i luft følger ved 3 50°C i 4 timer.
Katalysator understøttet av Ti02
Sammenligningseksempel 5. Sammenligningskatalysator E (Co/Ru/Ti02, 12% Co, 0,2% Ru).
I overensstemmelse med prosedyren som beskrevet i eksempel 1 fremstilles sammenligningskatalysator E til å være fullstendig lik katalysator A men idet den har Ti02 som bærer i stedet for Si02. I dette tilfelle hadde Ti02 et overflateareal på 25 m<2>/g, et spesifikt porevolum på 0,31 cm<3>/g og et rutilinnhold lik 81%.
Sammenligningseksempel 6. Sammenligningskatalysator F (Co/Sc/Ti02, 12% Co, 0,2% Sc).
Katalysator F fremstilles analogt med det som er beskrevet for fremstillingen av katalysator B.
Eksempel 7. Katalysator G
{Co/Ta/Ti02, 12% Co, 0,5% Ta).
Ifølge prosedyren som beskrevet i eksempel 4 fremstilles katalysator G som omfatter bæreren basert på titanoksyd. I dette tilfelle hadde Ti02 et overflateareal på 25 m<2>/g, et spesifikt porevolum på 0,31 cm<3>/g og et rutilinnhold lik 81%.
Katalysatorer understøttet av Si02-Ti02
Eksempel 8. Katalysator H
(Co/Ta/[Si-Ti], 15% Co, 0,5% Ta).
En silikabærer (med et overflateareal på 480 m<2>/g , et spesifikt porevolum på 0,8 m<3>/g, en partikkelstørrelse mellom 75 og 150 fim, en spesifikk vekt på 0,55 g/ml, en gjennomsnittlig poreradius på 3 5 Å) som først var tørket ved 150°C i 8 timer suspenderes, under en nitrogenatmosfære, i vannfri n-heksan, 6 ml/g Si02. En oppløsning av 0,2 M Ti(i-PrO)4 tilsettes til slurryen i en slik mengde at det oppnås omtrent 7,0% Ti, blandingen får stå med omrøring i 16 timer og tørkes deretter under vakuum ved et trykk på <10 mmHg og en temperatur på 50°C. Den således oppnådde prøve kalsineres i en nitrogenatmosfære ved 400°C i 4 timer og kalsineres deretter i luft ved 600°C i ytterligere 4 timer.
Katalysator H fremstilles med den blandede bærer som således er oppnådd omfattende 7,1% titan hvorav 25% i krystallinsk form (50% rutil, 50% anatas) og med et overflateareal på
440 m<2>/g analogt med det som er beskrevet i eksempel 4.
Katalysatorer understøttet av A1203
Eksempel 9. Katalysator I
(Co/Ta/Al203, 14% Co, 0,5% Ta).
Katalysator I fremstilles analogt med det som er beskrevet i eksempel 4, med en alumina bærer (krystallinsk fase 100% gamma, overflateareal 175 m<2>/g, spesifikt porevolum 0,5 m<3>/g, gjennomsnittlig poreradius 40 Å, partikkelstørrelse mellom 20-150 lim, spesifikk vekt 0,86 g/ml).
Eksempel 10. Katalysator L
(Co/Ta/Al203, 12% CO, 0,5% Ta).
Katalysator L fremstilles analogt med det som er beskrevet i eksempel 4, med en aluminabærer (krystallinsk fase 50% y og 59% 6, overflateareal 137 m<2>/g, spesifikt porevolum 0,46 m<3>/g, gjennomsnittlig poreradius 45 Å, partikkelstørrelse mellom 2 0 og 120^m, spesifikk vekt 0,69 g/ml).
KATALYTISK FORSØK
Eksempel 11. Evaluering av den katalytiske aktiviteten til
katalysatorer understøttet av silika.
Katalysatoren (A, B, C, Di henhold til eksempler 1-4) dannes i form av partikler med en diameter på mellom 0,35 og 0,85 mm og fortynnes deretter med en inert bærer, silisiumkarbid, med den samme partikkelstørrelsen som katalysatoren og i et volumetrisk forhold katalysator/inert bærer lik 1:2. Den således fortynnede katalysator innføres i en rørreaktor og underkastes en aktiveringsprosedyre i en hydrogenstrøm (2.000 Nl/t'lXat) og nitrogen (1.000 Nl/t-lkat) ved en temperatur på mellom 350 og 400°C og ved et trykk på 1 bar i 16 timer. Temperaturen nedsettes deretter til 180°C, volum-strømningsmengden av hydrogen og nitrogen modifiseres (333-1.000 Nl/t-<l>kat) og (5.000-15.000 Nl/t-lkat) , systemet settes under trykk til 2 0 bar og karbonmonoksyd innføres (116,5-500 Nl/t-lkat) for å oppnå et volumforhold H2/C0 lik 2.
Strømningsmengden av nitrogen i utgangsfasen av reaksjonen nedsettes progressivt inntil fullstendig eliminering i henhold til følgende sekvens (de lavere strømningsmengder refererer til tester med GHSV = 500 t"<1>, de høyere strøm-ningsmengder til GHSV = 1.500 t"<1>) :
På slutten av startfasen reguleres reaksjonstemperaturen for å oppnå en omdannelse av karbonmonoksyd med hensyn til volumtilførselen (omdannelse C0%) som er mindre enn 20% i minst 48 timer, idet temperaturen gradvis økes i de etter-følgende 4 8 timer inntil en minimum CO omdannelsesverdi på 45% er oppnådd, uten at man imidlertid overskrider reaksjonstemperaturen på 24 0°C, for å minimalisere dannelsen av metan såvel som de lette gassfraksjoner (C2-C4) .
Som indikert i tabell 2 for sammenligningskatalysator A, for å oppnå CO omdannelser som er høyere enn grensen på 45%, er det nødvendig å øke reaksjonstemperaturen (fra 2 00°C til 24 0°C) med en økning i volumstrømningsmengden av blandingen H2-CO (GHSV fra 500 t"<1> til 1.500 t"1) . Som et resultat favoriseres selektiviteten med hensyn til metan (fra 7,8% til 29,7%), uttrykt som prosentandel med henvisning til totalt karbon tilstede i produktene (C%), i forhold til den totale ufordelaktighet for selektivitetene med hensyn til høyere hydrokarboner (Sel.C22+ fra 15,4% til 3,2%, Sel.C9+ fra 66,9% til 48,8%), uttrykt som prosentandel med henvisning til den totale vekt av hele den dannede hydrokarbonfraksjon (vekt%).
Med hensyn til sammenligningskatalysator B, omfattende scandium, ved anvendelse av en total volumstrømningsmengde som er lik 1.500 t"<1> og en reaksjonstemperatur på 218°C, oppnås en vektproduktivitet pr. time med hensyn til hydrokarboner med mere enn to karbonatomer (C2+) som er lik 273 g/kg/t og selektiviteter med hensyn til C22+ på 14,2%. Generelt kan de katalytiske yteevner til katalysator B betraktes til å være høyere enn dem til katalysator A.
Katalysatorer Cl, C2 og D i henhold til oppfinnelsen som inneholder tantal underkastes en analog katalytisk test. Som indikert i tabell 2, og med en total volumstrømningsmengde (GHSV) som er lik 1.500 t"<1> og en reaksjonstemperatur på 22 0°C, vil man for katalysatorer Cl og C2, fremstilt med den samme prosedyre som katalysatorer A og B, oppnå CO omdannelser på henholdsvis 60,3% og 69,3%, produktiviteter med hensyn til C2+ på mer enn 315 g <C>2+/kgkat/t, selektiviteter med hensyn til metan på mindre enn 10%, selektiviteter med hensyn til C22+ høyere hydrokarboner på omtrent 24%, selektiviteter med hensyn til C9+ hydrokarboner på mellom 65,6% og 71,3% og endelig selektiviteter med hensyn til C5+ på mer enn 81%. Disse yteevner er bedre enn dem oppnådd med sammenlignings-katalysatorer A og B, særlig for de høyere produktiviteter, selektiviteter med hensyn til høyere hydrokarboner og lavere selektiviteter med hensyn til metan og lette gassfraksjoner (c2-c4).
Med hensyn til katalysator D som er syntetisert ved hjelp av prosedyren beskrevet i eksempel 4, er de katalytiske yteevner til Co/Ta systemet ytterligere forbedret sammenlignet med sammenligningskatalysatorene: CO omdannelser på 71,0%, produkt iviteter med hensyn til C2+ på 330 g C2+/k<g>kat/t, selektiviteter med hensyn til metan på 8,4%, selektiviteter med hensyn til C22+ høyere hydrokarboner på 29,1%, selektiviteter med hensyn til C9+ hydrokarboner på 78,4% og endelig selektiviteter med hensyn til C5+ på 83,5%.
Eksempel 12. Evaluering av den katalytiske aktiviteten til
katalysatorer understøttet av titanoksyd
Som indikert i tabell 3 vil også i dette tilfelle sammenligningen mellom referansekatalysatorene som er aktivert med ruthenium (kat. E) eller scandium (kat. F) og katalysatoren oppnådd uten den mellomliggende reduksjons- og passiveringsfase (eksempel 3), vise en økning i CO omdannelsen, total hydrokarbonproduktivitet og selektivitet overfor høyere hydrokarboner, med opprettholdelse av en lav selektivitet overfor metan (CO omdannelse = 70,0%, Prod.C2+ = 172 g/kgkat</t,><C>22+ = 32,9%, CH4= 7,6%).
Eksempel 13. Evaluering av den katalytiske aktiviteten til katalysatorer understøttet av silika/titanoksyd
og alumina.
Kataysatorblandingen Co/Ta som er understøttet av andre materialer slik som den blandede bærer silika-titanoksyd og alumina og med en ulik fasesammensetning viste interessante katalytiske yteevner ved reaksjonstemperaturer mellom 209 og 218°C og totale volumstrømningsmengder på 1.500 t"<1>.
Som indikert i tabell 4 er de oppnådde omdannelser høyere enn 57% (CO omd. = 65,8 - 57,1%), produktiviteter overfor C2+ er høyere enn 180 g/kg/t (Prod.C2+: 183,1 - 260,1 g/kg/t), selektiviteter overfor hydrokarboner C22+ er høyere enn 23%
(Sel.C22+: 23,2 - 28,3) .
Dataene i tabell 5 viser muligheten av anvendelse av syntesegass fortynnet med nitrogen.

Claims (11)

1. Katalytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter en inert bærer, kobolt i en mengde fra 1 til 50 vekt% og tantal i en mengde fra 0,05 til 5 vekt%, hvor resten opp til 100 omfatter den inerte bærer, idet kobolt og tantal er tilstede i metallform eller i form av et derivat.
2. Katalytisk blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at kobolt er tilstede i en mengde fra 5 til 35 vekt% og<*>at tantal er tilstede i en mengde fra 0,1 til 3 vekt%.
3. Katalytisk blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den inerte bærer er valgt fra minst ett av oksydene av minst ett av de følgende elementer: silisium, aluminium, sink, magnesium, titan, zirkonium, yttrium, tinn og de innbyrdes blandinger.
4. Katalytisk blanding som angitt i krav l, karakterisert ved at den inerte bærer er valgt fra silika, Y~alumina- 8-alumina, titanoksyd og de innbyrdes blandinger.
5. Katalytisk blanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at den inerte bærer er valgt fra silika, Y~alumina °9 de innbyrdes blandinger.
6. Fremgangsmåte for fremstilling av den katalytiske blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter: a) en første avsetning på den inerte bærer, foretrukket valgt fra silika og alumina, av et koboltsalt, deretter kalsinering til å gi en katalytisk forløper, deretter eventuell reduksjon og passivering av det kalsinerte produkt, b) avsetning på den således oppnådde katalytiske forløper av et derivat av tantal, deretter kalsinering, eventuelt etterfulgt av reduksjon og passivering.
7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at kobolt avsettes på den inerte bærer etter tørrimpregneringen.
8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at tantal avsettes via våtimpregnering.
9. Fremgangsmåte for syntese av hovedsakelig rettkjedede og mettede hydrokarboner fra syntesegass som hovedsakelig omfatter CO og H2, eventuelt fortynnet med nitrogen, karakterisert ved at den omfatter reaksjon av denne syntesegass i nærvær av den katalytiske blanding ifølge krav 1 ved et trykk på mellom 1 og 100 bar, ved en temperatur på mellom 150°C og 3 50°C, idet molforholdet H2/C0 i syntesegassen er fra 1:2 til 5:1.
10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at reaksjonstemperaturen er mellom 170°C og 300°C, trykket er mellom 10 og 75 bar, forholdet H2/C0 i syntesegassen er fra 1,2:1 til 2,5:1.
11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at temperaturen er fra 200°C til 240°C.
NO19990985A 1997-07-03 1999-03-01 Katalytisk blanding egnet for Fischer-Tropsch prosessen, fremgangsmate for fremstilling derav samt fremgangsmate for syntese av hydrokarboner NO316728B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
IT97MI001574A IT1292462B1 (it) 1997-07-03 1997-07-03 Composizione catalitica utile nel processo di fischer-tropsch
PCT/EP1998/004035 WO1999001218A1 (en) 1997-07-03 1998-06-26 Catalytic composition suitable for the fischer-tropsch process

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO990985D0 NO990985D0 (no) 1999-03-01
NO990985L NO990985L (no) 1999-04-26
NO316728B1 true NO316728B1 (no) 2004-04-19

Family

ID=11377490

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19990985A NO316728B1 (no) 1997-07-03 1999-03-01 Katalytisk blanding egnet for Fischer-Tropsch prosessen, fremgangsmate for fremstilling derav samt fremgangsmate for syntese av hydrokarboner

Country Status (14)

Country Link
US (1) US6075062A (no)
EP (1) EP0935497B1 (no)
JP (1) JP4225584B2 (no)
CN (1) CN1107535C (no)
CA (1) CA2264534C (no)
DE (1) DE69802497T2 (no)
ES (1) ES2164451T3 (no)
ID (1) ID29207A (no)
IT (1) IT1292462B1 (no)
MY (1) MY118556A (no)
NO (1) NO316728B1 (no)
RU (1) RU2207188C2 (no)
SA (1) SA98190948B1 (no)
WO (1) WO1999001218A1 (no)

Families Citing this family (41)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6262132B1 (en) * 1999-05-21 2001-07-17 Energy International Corporation Reducing fischer-tropsch catalyst attrition losses in high agitation reaction systems
US6451864B1 (en) * 1999-08-17 2002-09-17 Battelle Memorial Institute Catalyst structure and method of Fischer-Tropsch synthesis
GB0003961D0 (en) * 2000-02-21 2000-04-12 Ici Plc Catalysts
IT1317868B1 (it) * 2000-03-02 2003-07-15 Eni Spa Catalizzatore a base di cobalto supportato, particolarmente utilenella reazione di fischer-tropsch.
DK1412459T3 (da) 2001-03-05 2007-11-26 Shell Int Research Fremgangsmåde til fremstilling af mellemdestillater
US7452844B2 (en) * 2001-05-08 2008-11-18 Süd-Chemie Inc High surface area, small crystallite size catalyst for Fischer-Tropsch synthesis
US6822008B2 (en) * 2002-09-06 2004-11-23 Conocophillips Company Fischer-Tropsch catalysts using multiple precursors
GB0226514D0 (en) * 2002-11-13 2002-12-18 Statoil Asa Fischer-tropsch catalysts
FR2864532B1 (fr) 2003-12-31 2007-04-13 Total France Procede de transformation d'un gaz de synthese en hydrocarbures en presence de sic beta et effluent de ce procede
GB2410449B (en) * 2004-01-28 2008-05-21 Statoil Asa Fischer-Tropsch catalysts
US9023900B2 (en) 2004-01-28 2015-05-05 Velocys, Inc. Fischer-Tropsch synthesis using microchannel technology and novel catalyst and microchannel reactor
US7084180B2 (en) * 2004-01-28 2006-08-01 Velocys, Inc. Fischer-tropsch synthesis using microchannel technology and novel catalyst and microchannel reactor
US7365040B2 (en) * 2004-04-26 2008-04-29 Sasoltechnology (Proprietary) Limited Catalysts
GB2416715A (en) * 2004-07-30 2006-02-08 Statoil Asa Fischer-Tropsch catalyst
US20070004810A1 (en) * 2005-06-30 2007-01-04 Yong Wang Novel catalyst and fischer-tropsch synthesis process using same
EP1852182A1 (en) * 2006-05-01 2007-11-07 Engelhard Corporation Fischer-Tropsch Catalyst comprising cobalt and zinc oxide
WO2007131082A2 (en) * 2006-05-03 2007-11-15 Syntroleum Corporation Optimized hydrocarbon synthesis process
JP2007307436A (ja) * 2006-05-16 2007-11-29 Ihi Corp フィッシャー・トロプシュ合成触媒とその製造方法
RU2325226C1 (ru) * 2006-12-27 2008-05-27 ООО "Объединенный центр исследований и разработок" Катализатор для синтеза фишера-тропша и способ его получения
RU2326732C1 (ru) * 2006-12-27 2008-06-20 ООО "Объединенный центр исследований и разработок" Катализатор для синтеза фишера-тропша и способ его получения
US7829602B2 (en) 2007-01-19 2010-11-09 Velocys, Inc. Process and apparatus for converting natural gas to higher molecular weight hydrocarbons using microchannel process technology
GB2446127A (en) * 2007-01-30 2008-08-06 Gtl F1 Ag Preparation of Fischer-Tropsch Catalysts
JP2010210118A (ja) * 2009-03-09 2010-09-24 Jamco Corp 漏水防止用安全弁を備えた旅客機搭載用スチームオーブン
GB0910648D0 (en) * 2009-06-22 2009-08-05 Johnson Matthey Plc Shaped catalyst units
GB2473071B (en) * 2009-09-01 2013-09-11 Gtl F1 Ag Fischer-tropsch catalysts
GB2475492B (en) 2009-11-18 2014-12-31 Gtl F1 Ag Fischer-Tropsch synthesis
PL2603316T3 (pl) 2010-08-09 2018-02-28 Gtl. F1 Ag Katalizatory fischer-tropsch
RU2445161C1 (ru) * 2010-08-19 2012-03-20 Общество с ограниченной ответственностью "СинТоп" Способ активации кобальтового катализатора синтеза фишера-тропша
US8168686B2 (en) 2010-12-22 2012-05-01 Rentech, Inc. Integrated biorefinery for production of liquid fuels
US8093306B2 (en) * 2010-12-22 2012-01-10 Rentech, Inc. Integrated biorefinery for production of liquid fuels
US8367741B2 (en) 2011-05-19 2013-02-05 Rentech, Inc. Biomass high efficiency hydrothermal reformer
US9127220B2 (en) 2011-05-19 2015-09-08 Res Usa, Llc Biomass high efficiency hydrothermal reformer
GB201214122D0 (en) 2012-08-07 2012-09-19 Oxford Catalysts Ltd Treating of catalyst support
CN103071481B (zh) * 2012-12-29 2014-05-21 万华化学集团股份有限公司 一种费托合成钴基催化剂及其制备方法
CN105582957B (zh) * 2014-10-22 2020-07-07 中国科学院上海高等研究院 球形载体负载的钴基费托合成催化剂及其制备方法
WO2016201218A2 (en) 2015-06-12 2016-12-15 Velocys, Inc. Synthesis gas conversion process
RU2610526C2 (ru) * 2015-06-18 2017-02-13 Открытое акционерное общество "Нефтяная компания "Роснефть" Катализатор для осуществления процесса Фишера-Тропша в компактном варианте и способ его получения (варианты)
FR3044565B1 (fr) * 2015-12-08 2017-12-01 Ifp Energies Now Chargement d'un catalyseur dans une colonne a bulles pour la synthese fischer-tropsch
BR102016022962B1 (pt) * 2016-10-03 2021-10-26 Petróleo Brasileiro S.A. - Petrobras Processo de preparação de um catalisador de ferro-cromo promovido com platina, e, catalisador composto de ferro-cromo promovido com platina
US10543470B2 (en) 2017-04-28 2020-01-28 Intramicron, Inc. Reactors and methods for processes involving partial oxidation reactions
US10544371B2 (en) 2018-05-11 2020-01-28 Intramicron, Inc. Channel reactors

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4088671A (en) * 1976-03-19 1978-05-09 Gulf Research & Development Company Conversion of synthesis gas using a cobalt-ruthenium catalyst
US4280899A (en) * 1978-05-15 1981-07-28 Uop Inc. Hydrocarbon dehydrocyclization with an acidic multimetallic catalytic composite
US4206135A (en) * 1979-03-12 1980-06-03 Exxon Research & Engineering Co. Catalyst comprising nickel supported on tantalum oxide or niobium oxide and their use as hydrocarbon synthesis catalysts in CO/H2 reactions
US4328158A (en) * 1981-03-19 1982-05-04 Gulf Research & Development Company Production of maleic anhydride
US4738948A (en) * 1986-07-02 1988-04-19 Exxon Research And Engineering Company Cobalt-ruthenium catalysts for Fischer-Tropsch synthesis and process for their preparation
US4801573A (en) * 1987-10-23 1989-01-31 501 Den Norske Stats Oljeslenskap A.S. Catalyst for production of hydrocarbons
US5397806A (en) * 1991-11-14 1995-03-14 Exxon Research & Engineering Co. Method for stabilizing titania supported cobalt catalyst (C-2715)
DE4221011A1 (de) * 1992-06-26 1994-01-05 Basf Ag Schalenkatalysatoren

Also Published As

Publication number Publication date
NO990985D0 (no) 1999-03-01
CA2264534A1 (en) 1999-01-14
EP0935497B1 (en) 2001-11-14
CN1230902A (zh) 1999-10-06
ITMI971574A0 (no) 1997-07-03
DE69802497D1 (de) 2001-12-20
NO990985L (no) 1999-04-26
SA98190948B1 (ar) 2006-09-25
IT1292462B1 (it) 1999-02-08
CN1107535C (zh) 2003-05-07
MY118556A (en) 2004-12-31
ID29207A (id) 2001-08-09
US6075062A (en) 2000-06-13
CA2264534C (en) 2006-09-19
WO1999001218A1 (en) 1999-01-14
RU2207188C2 (ru) 2003-06-27
JP2001500430A (ja) 2001-01-16
JP4225584B2 (ja) 2009-02-18
ITMI971574A1 (it) 1999-01-03
ES2164451T3 (es) 2002-02-16
EP0935497A1 (en) 1999-08-18
DE69802497T2 (de) 2002-05-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO316728B1 (no) Katalytisk blanding egnet for Fischer-Tropsch prosessen, fremgangsmate for fremstilling derav samt fremgangsmate for syntese av hydrokarboner
CA1329190C (en) Catalyst and process for production of hydrocarbon
CA2274688C (en) Process for the preparation of hydrocarbons
Diehl et al. Promotion of cobalt Fischer-Tropsch catalysts with noble metals: a review
JP2573965B2 (ja) 合成ガス転化触媒用組成物及びその使用方法
US5302622A (en) Cobalt-based catalyst and process for converting synthesis gas into hydrocarbons
CA2181273C (en) Process for the preparation of a catalyst useful for the conversion of synthesis gas
US5783607A (en) Process for converting synthesis gas in the presence of a catalyst based on cobalt and titanium
NZ206335A (en) Preparation of a fischer-tropsch catalyst and production of hydrocarbons from synthesis gas
CA2500546A1 (en) Fischer-tropsch processes and catalysts made from a material comprising boehmite
CA2408318A1 (en) Process for the preparation of hydrocarbons
CA2540558A1 (en) A method for forming a fischer-tropsch catalyst using a boehmite support material
CA2396185C (en) Activation of hydrocarbon synthesis catalysts with hydrogen and ammonia
CA2224902C (en) Catalytic composition useful in the fischer tropsch reaction
NZ205099A (en) Catalytic preparation of hydrocarbons from carbon monoxide and hydrogen
WO2000010705A1 (en) Fischer-tropsch processes using xerogel and aerogel catalysts
GB2369369A (en) Catalyst for converting synthesis gas into hydrocarbons
RU2201801C2 (ru) Способ получения катализатора на основе кобальта и скандия
NO159979B (no) Katalysator og fremgangsmaate for omvandling av metanol eller syntesegass til hydrokarboner.
NO301313B1 (no) Katalysator på bærer for hydrokarbonsyntese
ZA200101412B (en) Fischer-Tropsch process using catalysts on mesoporous supports.

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees