NO316215B1 - Dekkslitebane, fremgangsmåte for dennes fremstilling og dekk omfattende denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører slitebaner for produksjon av nye dekk eller for nyprofilering av dekk, og spesielt mønstre for nevnte slitebaner, hvor disse omfatter et stort antall utsparinger i form av spor og/eller innsnitt Den vedrører også en produksjonsfremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille slike slitebaner.

For å kunne tilpasse dekkenes yteevne til nye kjøretøys stadig forbedrede yteevne, blir det etter hvert nødvendig å blant annet forbedre dekkenes adhesjonsegenskaper på vå-te veier uten at dette har en uheldig virkning på dekkenes andre egenskaper. "Adhesjon" forstås å bety både dekkets adhesjonsegenskaper i tverretningen i forhold til kjøre-tøyets forflytning (kurveegenskap), og dekkets adhesjonsegenskaper i lengderetningen i forhold til kjøretøyets forflytning (muligheten for å overføre en bremsekraft eller drivkraft til bakken)

For å øke adhesjonspotensialet til en slitebane på et dekk som beveger seg på en vei dekket av vann, er det kjent at denne slitebane kan forsynes med et mønster dannet av en flerhet av utsparinger som er laget i større eller mindre dybde i nevnte slitebane, idet nevnte utsparinger vender mot den flate av nevnte slitebane som er i kontakt med veien (denne flate kalles rulleflaten)

"Utsparing" betyr selvsagt formet i slitebanen, enten det er ved å fjerne materiale etter at slitebanen er blitt vulkanisert, eller ved profilering i en form for profilering av nevnte strimmel, hvor denne omfatter formingsele-menter som stikker frem på formingsflaten av nevnte form, idet hvert formingselement har en geometri som er lik geo-metrien av den ønskede utsparing Som en alminnelig regel er en utsparing laget i en slitebane avgrenset av minst to gummivegger som vender mot hverandre, idet nevnte vegger er adskilt av en avstand som representerer bredden av utsparingen, idet krysningspunktet mellom nevnte vegger og rulleflaten danner gummikanter. Det kan skilles mellom

flere typer utsparinger, for eksempel

spor eller furer karakterisert ved en bredde større enn

ca 10% av slitebanetykkelsen,

innsnitt med forholdsvis liten bredde sammenlignet med slitebanetykkelsen; ved visse belastningstilstander kan disse innsnitt lukke seg, idet minste delvis, ved kontakt med veien; veggene som vender mot hverandre kommer i kontakt med hverandre, i det minste over en mer eller mindre stor del av overflaten av nevnte vegger (kantene som dannes ved et innsnitt på rulleflaten kommer i kontakt, noe som får innsnittet til å lukke seg

Noen utsparinger kan vende mot minst én annen utsparing Omrisset av en utsparing på rulleflaten på en slitebane følger en gjennomsnittlig geometrisk profil som bestemmes å være den geometriske profil som befinner seg i en gjen-nomsnittsavstand fra kantene som dannes av nevnte utsparing på rulleflaten Midtlinjen gjennom omrisset av en utsparing på rulleflaten svarer til den rette linje av de minste kvadrater av avstanden mellom punktene i gjennom-snittsprofilen og omrisset av nevnte utsparing. Enn videre er det vanlig å definere sporforholdet i et mønster som følgende forhold arealet av utsparingene på rulleflaten delt på det totale kontaktareal mellom dekket og veien.

Ved å skape en flerhet av utsparinger som vender mot rulleflaten, skapes en flerhet av gummikanter som bryter opp vannlaget som kan befinne seg på veien, slik at dekket holdes i kontakt med bakken, og for å skape hulrom som danner kanaler som er ment å skulle samle og fjerne vannet som befinner seg i kontaktsonen mellom dekket og veien, ettersom de er anordnet slik at de åpner seg utenfor kontaktsonen

Et eksempel på et slikt mønster finnes i amerikansk patent

1 452 099, som beskriver en slitebane forsynt med en flerhet av tverrettede utsparinger anbragt med regelmessige mellomrom

En økning i antallet utsparinger resulterer imidlertid i en betydelig minskning av stivheten i slitebanen, noe som har en uheldig virkning på dekkets yteevne, og til og med på adhesjonen "Stivheten i slitebanen" forstås å bety stivheten i slitebanen under sammenvirkningene av trykkbe-lastninger og skjærspenninger i området som påvirkes av kontakten med veien. Sammen med dette resulterer tilstedeværelsen av tallrike utsparinger som danner kanaler for fjerning av vann i et kjørestøynivå som i dag betraktes som en plage som det er ønskelig å redusere så langt som mulig. Denne kjørestøyen forsterkes av utsparingenes syk-liske lukking og åpning, knyttet til friksjonen mellom veggene i nevnte utsparinger i lukket tilstand

I fransk patent 1 028 978 foreslås en løsning på dette problem, hvor denne består i å forsyne slitebanen med en flerhet av rundtgående innsnitt med liten dybde over rulleflaten på den nye slitebane, slik at fleksibiliteten av nevnte slitebane kun økes i området rundt rulleflaten

Imidlertid forventes det at dekket etter montering på et kjøretøy gir en god ytelse gjennom hele nevnte dekks levetid (det vil si til dettes slitebane er blitt slitt ned til et nivå som minst svarer til det lovlig tillate mini-mum) , og det er derfor nødvendig å fremskaffe en slitebane med et mønster som sikrer varig kvalitet på adhesjonsytel-sen på våt vei

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å utvikle en dekkslitebane som klarer å kombinere høy adhesjon både til våt vei og tørr vei med liten støyforurensning ved kjø-ring, både når dekket er nytt og i hvert fall under meste-parten av nevnte slitebanes levetid. Som et supplement til dette er ett av formålene med oppfinnelsen å styre ytel-

sesutviklmgen etter slitasjen på slitebanen

Ifølge oppfinnelsen foreslås en slitebane med tykkelse E i en gummiblanding, tenkt å skulle plasseres radialt på utsiden av et dekk, idet nevnte dekk er forsynt med en rulleflate som er ment å skulle komme i kontakt med veien under dekkets bevegelse. Dekket er forsynt med et stort antall utsparinger, på en slik måte at en flerhet av utsparinger påvirkes av kontaktsonen mellom dekket og veien. Hver utsparing avgrenses av rommet som i hovedsak er lukket inne mellom to motstående vegger, idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten, og hver utsparing har en dybde som høyst er lik tykkelsen E av slitebanen, idet dybden av nevnte utsparing måles som radialavstanden mellom de punkter på konturen av nevnte utsparing som er lengst fra rulleflaten på det nye dekk, og nevnte rulleflate Enn videre er to hovedvegger i minst én utsparing plassert i den delen av slitebanen som er utsatt for dekkbelastningen på bakken under kjøring, forbundet ved hjelp av minst ett forbindelseselement i gummi.

Henvisningen Se er gitt til den total forbindelsesflate på hver av veggene i nevnte utsparing, enten lik forbindelseselementets totale skjæringsflate i tilfellet av et enkelt element, eller lik summen av alle forbmdelseselementenes skjæringsflater i tilfellet av flere elementer, og den totale overflate av hver av hovedveggene i nevnte utsparing henvises til som ST.

i

Slitebanen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at.

- de to hovedvegger i minst én utsparing plassert i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen på bakken under kjøring, er forbundet ved hjelp av minst ett forbindelseselement i gummi, idet forbindelseselementet/-ene med hver av veggene har en forbindelsesflate Sb som svarer til summen av hvert forbindelsesele-

ments skjæringsflate, idet nevnte flate SE på hver av veggene er lik minst 10% av overflaten St av nevnte vegg, - alle punktene på den ytre kontur av skjæringsflaten mellom minst ett forbindelseselement og én av veggene befinner seg i en avstand fra rulleflaten som er strengt mindre enn utsparingsdybden, - og ved at forbindelsesflaten SE på hver av hovedveggene høyst utgjør 80% av flaten SG, idet flaten SG er lik den flate som, målt på nevnte vegg i utsparingen, avgrenses av den geometriske kontur L med minimumslengde, hvor denne er tegnet opp på nevnte vegg og omslutter forbm-delsesflaten Se

For en vegg svarer den geometriske kontur L med minimumslengde, hvor denne omslutter den total forbindelsesflate SE på denne vegg, til konturen som kan tegnes opp på nevnte vegg for å omslutte alle de totale forbindelsesflater dannet av skjæringsflåtene mellom alle forbindelseselementene og nevnte vegg. Ettersom en utsparing defineres som det sammenhengende rom som avgrenses av minst to hovedvegger som vender mot hverandre, bryter ifølge oppfinnelsen ikke tilstedeværelsen av minst ett forbindelseselement mellom nevnte vegger kontinuiteten av dette rom, uansett hvor slitt slitebanen som omfatter en slik utsparing er.

Innvirkningen på adhesjonen og støynivået er med fordel vesentlig større dess høyere antall utsparinger som inngår i et slitebanemønster for et dekk, hvor disse er forsynt med minst ett forbindelseselement i gummi for å oppnå fremragende adhesjonsegenskaper uten at dette har en uheldig virkning på ytelsesnivået når det gjelder kjørestøy.

For å oppnå en optimal forbindelse mellom veggene i utsparingene og en tilstrekkelig lengde av gummikanter, utgjør hver flate Sg avgrenset av den geometriske kontur L som har minimumslengde og omslutter den totale forbindelsesflate Se på én hovedvegg i en utsparing, med fordel minst 15% av overflaten av den tilsvarende vegg ST. Den totale forbindelsesflate SE over minst én hovedvegg i minst én utsparing utgjør fortrinnsvis høyst 80% av overflaten av den tilsvarende vegg St* for å bevare en del av utsparingen, noe som gir slitebanen tilstrekkelige adhesjonsegenskaper ;Slitebanen ifølge oppfinnelsen har flere fordeler: innvirkningen av gummikantene på veien reduseres for utsparinger som i det vesentlige er orientert i en tverrgående retning i forhold til lengderetningen av slitebanen, noe som resulterer i en vesentlig reduksjon av støyen som oppstår under, og dette på tross av et forholdsvis stort antall kanter; - ved utgang fra kontaktområdet vil tilstedeværelsen av forbindelseselementer mellom veggene i de tverrgående innsnitt, og muligens mellom de motstående flater av fremspringene, begrense pendelbevegelsen i gummielementene i dekket ved utgang fra nevnte område, for således å redusere støyen som følger av disse vibrasjoner; reduksjonen av støykomponenten er også et resultat av reduksjonen av den friksjon som oppstår mellom veggene i innsnittene når disse kommer i kontakt, idet forbmdelseselementene både forhindrer at veggene beveger seg sammen, og at de beveger seg i forhold til hverandre; - en markert forbedring av adhesjon, mens det opprettholdes en stor gummiflate for sliting i tilfellet av en flerhet av innsnitt med liten bredde, idet nevnte innsnitt er forsynt med minst ett forbindelseselement. ;Alt i alt er støykildene forbundet med et slikt mønster mye mindre kraftige på grunn av reduksjonen av bevegelse i veggene i utsparingene, som en følge av tilstedeværelsen av forbmdelseselementene mellom nevnte vegger, sammenlignet med et mønster som ville omfatte de samme utsparinger uten noe forbindelseselement ;Det sier seg selv at et slitebanemønster ifølge oppfinnelsen kan kombinere en flerhet av utsparinger forsynt med minst ett forbindelseselement med en flerhet av utsparinger uten et forbindelseselement, idet forholdet mellom nevnte utsparinger eventuelt kan være for eksempel en funksjon av typen dekk omfattende nevnte mønster. ;Nærværende søker har overraskende nok oppnådd meget gode resultater ved bruk av dekk forsynt med en slitebane med tykkelse E, hvor denne er forsynt med en flerhet av utsparinger som er orientert mer eller mindre i samme retning, hvor hver av nevnte utsparinger dannes av rommet som i hovedsak avgrenses mellom to motstående vegger, idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten, og nevnte utsparinger har en dybde h ;"Utsparingsdybden h" forstås å bety den maksimale radialavstand som måles mellom kanten av utsparingen som er nærmest rulleflaten av slitebanen når den er ny, og de(t) punkt(er) på veggene i utsparingen som radialt er lengst fra nevnte rulleflate. Denne dybde h representerer den maksimale radialavstand mellom de punkter på veggene i en utsparing som radialt er lengst vekk fra hverandre, og er høyst lik tykkelsen E av slitebanen. ;Enn videre er slitebanen ifølge én variant av oppfinnelsen slik at: - de to hovedvegger i nevnte utsparing er forbundet ved hjelp av minst ett forbindelseselement i gummi; - forbindelsesforholdet Tp=Se/St, Se for hver utsparing er minst 0,10 og høyst 0,80, idet Se er lik den totale skjæringsflate av forbindelseselementet/-ene på hver av veggene, og ST representerer den totale overflate av hver hovedvegg i nevnte utsparing; ;forholdet p/h, mellom gjennomsnittsmellomrommet p mellom hver av nevnte utsparinger og disses dybde h, er minst 0,2 og høyst 1,9 ;For å unngå at det opptrer ujevn slitasje på slitebanen, og dersom en verdi for forbindelsesforholdet Tp er fast-satt, er det så å foretrekke at det velges et mellomrom p slik at forholdet p/h i ny tilstand oppfyller følgende ligning ;For å utfylle dette, og for å oppnå god adhesjonseffekt, er det klokt å velge mellomrommet p slik at forholdet p/h oppfyller følgende ligning ;Det er også mulig å ta hensyn til gjennomsnittsbredden e av utsparingene (det vil si gjennomsnittsavstanden mellom hovedveggene i nevnte utsparinger) som er ordnet regelmessig ifølge et mellomrom p på en slitebane, for å oppnå forbindelsesforholdet TP som gjør det mulig å oppnå gode resultater under kjøring. Nærværende søker har funnet at gode adhesjons- og slitasjeresultater oppnås når forbindelsesforholdet Tp er minst 0,10 og høyst lik følgende verdi. ;hvor s = (p-e)/h. ;Så snart forbindelsesforholdet TP blir mindre enn ca ;0,10, kan formålet ikke oppnås på grunn av at forbmdelseselementene ikke gir tilstrekkelig stivhet, og derved ikke i tilstrekkelig grad kan blokkere bevegelsene i veggene i utsparingene de er forbundet med; fortrinnsvis er forbindelsesforholdet høyere enn 0,25. ;På den annen side vil stivheten, når dette forhold over-stiger den foreslåtte grenseverdi, bli for stor, og lengden av den aktive kant er for liten til å opprettholde tilfredsstillende adhesjonsytelse. "Lengden av den aktive kant" av slitebanen på et dekk forstås å bety summen av lengdene av alle gummikantene i avtrykket som er i kontakt med veien ved en gitt slitasje på slitebanen. ;Enn videre, og for å opprettholde en tilstrekkelig konstant ytelse etter som slitebanen slites, er det klokt å sørge for at verdien av forbindelsesforholdet TP = Sp/St, beregnet for forskjellige grader av slitasje på slitebanen, i det vesentlige avtar jevnt med slitasjen på dekket, i det minste med utgangspunkt i en forutbestemt, delvis grad av slitasje Sp, som på én av veggene i utsparingen representerer forbindelsesflaten som er igjen etter delvis nedsliting av slitebanen, og ST representerer den totale gjenværende flate av nevnte vegg, tilsvarende samme delvi-se nedsliting av slitebanen. På denne måte er forbindelse-selementenes effekt på stivheten maksimal når slitebanen er ny, men så avtar den gradvis etter som stivheten i nevnte slitebane øker som et resultat av slitasje. ;På den annen side har rulletester med dekk vist at slite- ;banen ifølge oppfinnelsen resulterer i: ;en forbedring når det gjelder slitasje, ved redusering av glidning av gummi mot veien, enten det for tverrgående utsparinger er idet de kommer ut av kontaktsonen, eller ved kurvekjøring for omkretsrettede utsparinger; - en forbedring av utmattingsstyrken i utsparingsunderla-get (det vil si den del av utsparingene som er radialt lengst inn i slitebanen), - mindre oppsamling av stener i utsparingene som er utstyrt med forbmdelseselementer ;Det bemerkes også at dreneringsevnen til dekkmønsteret 1-følge oppfinnelsen, det vil si evnen til å fjerne vannet som befinner seg på veien, er tilstrekkelig uansett graden av slitasje på slitebanen, noe som er en spesielt attrak-tiv fordel for brukeren. ;For å oppnå langvarig yteevne for et slitebanemønster 1-følge oppfinnelsen ved kjøring på våt vei over tid, defineres fortrinnsvis den aktive kantlengde i spormønstret som svarer til hvert slitasjenivå som minst 50% av den aktive kantlengde på slitebanens rulleflate i ny tilstand. ;For at slitebanen skal opprettholde tilstrekkelig skjær-styrke og bøyestivhet når den utsettes for kontaktbelast-ning, og dette til tross for tilstedeværelsen av et meget stort antall utsparinger, er det klokt å anordne forbindelseselementet/-ene i hver av nevnte utsparinger på en slik måte at avstanden mellom kanten nærmest rulleflaten i ny tilstand og punktene i konturen av skjæringsflaten mellom nevnte element og nevnte vegg er høyst 60% av høyden h av utsparingen, og fortrinnsvis mellom 40% og 60%. ;En annen betydelig forbedring av et slitebanemønster iføl-ge oppfinnelsen består i å anordne en flerhet av utspann-ger som er forsynt med et stort antall f orbmdelseselemen-ter, hvor disse er fordelt ganske regelmessig i hver av utsparingene for å sikre en jevn innvirkningen på stivheten av gummielementene som avgrenses av veggene i utsparingen ;En slitebane ifølge denne sistnevnte forbedring omfatter en flerhet av utsparinger, idet hver utsparing avgrenses av rommet som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger, idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten og har en dybde som måles som radialavstanden til de punkter på konturen av nevnte utsparing som er lengst vekk fra rulleflaten på det ny dekk, høyst lik tykkelsen E av slitebanen. Slitebanen karakteriseres ved at - de to hovedvegger i minst én utsparing som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen på bakken under kjøring, er forbundet ved hjelp av en flerhet av forbindelseselementer i gummi, idet nevnte forbindelseselementer har en forbindelsesflate SE med hver av veggene, idet nevnte forbindelsesflate Se på hver av veggene utgjør minst 10% av overflaten St av nevnte vegg, - hvert forbindelseselement har en skjæringsflate SB med hver av veggene, høyst lik (E<*>E/20),

og ved at flaten Sg som avgrenses av den geometriske kontur L, som har minimumslengde og omslutter hele for-bmdelsesflaten SE, utgjør minst 70% av overflaten ST av nevnte vegg

Denne slitebane gir dekket egenskaper som sørger for spesielt homogen og jevn ytelse, uansett graden av slitasje på nevnte slitebane

Et annet formål med oppfinnelsen er å foreslå en fremgangsmåte for fremstillingen av en slitebane forsynt med

en flerhet av utsparinger, idet nevnte utsparinger er forsynt med minst ett forbindelseselement. Det går klart frem at tradisjonelle fremgangsmåter for støping av utsparinger ikke egner seg for å fremstille en slik slitebane på enkelt vis og med tilstrekkelig nøyaktighet, fordi det faktum at det anordnes minst ett forbindelseselement under rulleflaten gjør det umulig å avforme nevnte slitebane når det brukes en tradisjonell støpeprosess som benytter me-tallkniver for å forme innsnitt.

Ett formål med oppfinnelsen er å foreslå en fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane omfattende minst én utsparing hvis hovedvegger er forbundet ved hjelp av minst ett forbindelseselement, for derved å eliminere problemene med avforming Fremgangsmåten for fremstillingen av en slitebane med tykkelse E ifølge oppfinnelsen omfatter føl-gende trinn: a) produksjon av innsatser i et egnet materiale, idet nevnte innsatser generelt har samme form som de utsparinger som ønskes i slitebanen, og en tykkelse lik bredden av nevnte utsparinger, b) fjerning av materiale i hver innsats for å få (en) åpning (er) i en inndeling som er bestemt på forhånd, idet hver åpning har en form lik formen av et forbindelseselement; c) innføring av innsatsene produsert i de foregående trinn i en gummistrimmel, d) støping under trykk i en form med de dimensjoner som ønskes for slitebanen, under hvilken støping gummiblandingen i slitebanen, hvor denne er blitt mer flytende, fyller åpningene i innsatsene, slik at det formes forbindelseselementer mellom gummiveggene grensende til hver innsats; e) vulkamsering av nevnte gummistrimmel, etterfulgt av avforming

Denne slitebane kan selvsagt lages i form av en strimmel med forutbestemt lengde, eller i form av en lukket ring som er tenkt plassert radialt på utsiden av et dekkemne ved produksjon av dette, eller ved nyprofllering av dekk

Én variant av fremgangsmåten som akkurat er blitt beskrevet kan bestå i å bevirke trinn a) til c), for så å plas-sere den ikke-vulkaniserte, ikke-støpte gummistrimmel på et blankt dekk, før det fortsettes med støping og vulkamsering av dekk- og slitebanesammenstillmgen som således er satt sammen

Mer generelt kan denne fremgangsmåte, som består i å føre inn innsatser i en gummiremse, også anvendes i tilfellet av fremstilling av en slitebane som omfatter en flerhet av innsatser uten åpninger, for å forme en flerhet av innsnitt som ikke omfatter forbindelseselementer

For å muliggjøre innføring av innsatsene i gummistrimme-len, foreslås en annen variant av fremgangsmåten, hvor denne består i å lage utsparinger i en ikke-vulkanisert gummistrimmel, hvor disse har mål som i det vesentlige er lik målene på utsparingene som er forsynt med minst ett forbindelseselement mellom veggene i nevnte utsparinger

Materialet som danner innsatsene og fyller utsparingene

som er forsynt med minst ett forbindelseselement, er valgt slik at det i det minste delvis kan elimineres, det vil si i det minste nær rulleflaten når den er ny, og så gradvis ved kjøring for hele tiden å opprettholde en god lengde på kantene

Nærværende søker har funnet at papirmasse er et fyllmateriale som er spesielt godt egnet for dette formål, fordi dette materiale kjennetegnes ved meget lav kohesjon når det er i kontakt med vann over tilstrekkelig tid, og derfor har den fordel at det gradvis kan elimineres ved kjø-ring på dekket, eller alternativt kan det elimineres etter å ha blitt plassert i kontakt med vann før kjøring, noe som er enda enklere når utsparingene som er forsynt med minst ett forbindelseselement har en tykkelse på minst 0,4 mm

En variant av denne fremgangsmåte består i å velge et materiale for innsatsene med et smeltepunkt som ligger tilstrekkelig nær vulkaniseringstemperaturen for nevnte slitebane til at det blir flytende kun mot slutten av nevnte vulkanisermgsprosess, idet det tas hensyn til den gradvise temperaturøkning i gummien som utgjør nevnte slitebane, for å muliggjøre fjerning av nevnte fyllmateriale, for eksempel ved utsuging eller blåsing etter vulkanisering av nevnte slitebane. Fyllmaterialet er fortrinnsvis en legering med en lavt smeltepunkt, med den fordel at det er stivt under slitebaneformingsfasen og under vulkanise-ringsfasen, før det blir flytende ved slutten av vulkaniseringen av slitebanen, for å muliggjøre fjerning av nevnte legering og eventuelt resirkulering av den for en lig-nende anvendelse.

Fremgangsmåten som akkurat er blitt beskrevet kan også et-terfølges av en slipeprosess som mer eller mindre kun har en innvirkning på overflaten av den nye slitebanen, og som er ment å skulle få en flerhet av kanter til å komme meget tydelig 'til syne på nevnte slitebanes rulleflate. En annen måte å oppnå en god overflatetilstand på, rett etter utgang fra formen, kan bestå i å anordne alle utsparingene forsynt med minst ett forbindelseselement under slitebanens rulleflate, og å støpe nevnte slitebane i en form omfattende en flerhet av fremspring som er ment å skulle forme en flerhet av utsparinger på rulleflaten, og hvis dybde er litt større enn den korteste av avstandene mellom rulleflatens utsparinger som er forsynt med minst ett forbindelseselement På denne måte vil slitebanen gradvis vi-se en flerhet av utsparinger under nevnte nye slitebanes rulleflate, etter som slitebanen slites ned.

Oppfinnelsen vil lett forstås ved henvisning til de ved-føyede tegninger, som kun representerer spesielle utførel-ser og ikke kan ses som begrensende,

Figur 1 er en tegning av et snitt gjennom en del av en slitebane ifølge oppfinnelsen; Figur 2 er en tegning av et snitt gjennom slitebanen på figur 1, tatt langs en vegg av en utsparing som er forsynt med forbindelseselementer; Figur 3 er en tegning av et snitt gjennom en slitebane, tatt langs en vegg av en utsparing som er forsynt med et enkelt forbindelseselement ifølge oppfinnelsen, Figur 4 viser en dekkslitebane omfattende innsnitt som er forsynt med forbindelseselementer, idet nevnte innsnitt for det første er orientert i omkretsretningen, og for det andre i den tverrgående retning. Figur 5 viser snittet langs XX på slitebanen på figur 4, og viser en utsparing som er forsynt med forbindelseselementer som er skråstilte i forhold til nevnte slitebanes rulleflate; Figur 6 viser en variant av planen over forbindelseselementene i en utsparing; Figur 7 viser en tegning av et snitt gjennom en slitebane, tatt langs en vegg i en utsparing som er forsynt med et stort antall forbindelseselementer. Figur 8 viser et snitt gjennom en variant av en slitebane omfattende en flerhet av innsnitt forsynt med en flerhet av forbindelseselementer under nevnte nye slitebanes rulleflate, Figur 9 viser to varianter A og B av slitebanemønstre 1-følge oppfinnelsen, hvor disse har gjennomgått en rulle-test; Figur 10 viser en innsats brukt for fremstilling av varianter A og B på figur 9, Figur 11 viser en tegning av en variant av en utsparing hvis hovedvegger og forbindelseselementer er laget av en gummiblanding som er forskjellig fra den gummi som danner slitebanen

Slitebanen 1 som vises delvis i lengderetningen på figur 1 har en tykkelse E og en bredde W. Én av ytterveggene av nevnte strimmel er beregnet å skulle danne rulleflaten 2 på et dekk forsynt med nevnte slitebane, dette dekk kan enten være et nytt dekk eller et renovert dekk, det vil si et dekk som har kjørt så langt at slitebanen er blitt slitt i den grad at anordning av en ny slitebane er blitt nødvendig

En flerhet av utsparinger 3, 4 lages i slitebanen 1 slik at de strekker seg over hele bredden W av nevnte slitebane 1. Utsparingen 3 avgrenses av to flate vegger 5, 6 som er perpendikulære på rulleflaten 2 og er anbragt med et gjennomsnittlig mellomrom e som er likt bredden av utsparingen 3. De to vegger 5, 6 som avgrenser utsparingen 3 er forbundet i det punkt 8 i utsparingen som ligger lengst inne i forhold til rulleflaten 2 Skjæringspunktet mellom veggene 5, 6 og rulleflaten 2 bestemmer henholdsvis gummikanter 51 og 61, én funksjon av hvilke er å bryte opp vann-hinnen som kan være tilstede mellom slitebanen og veien

Utsparingen 3 er forsynt med fem forbindelseselementer 7 i gummi, hvilke forbinder veggene 5 og 6 i nevnte utsparing med hverandre, idet nevnte forbindelseselementer gjør det mulig å holde nevnte vegger mer eller mindre i konstant avstand fra hverandre, for derved å unngå både åpning og lukking av utsparingen 3

Figur 2 viser et tverrsnitt gjennom slitebanen 1 på figur 1, tatt langs veggen 6 i utsparingen 3. Jevnt fordelt langs veggen 6 kan ses skjæringsflåtene 71, 72, 73, 74, 75 mellom forbindelseselementene 7 og veggen 6, idet summen av nevnte flater utgjør den totale skjæringsflate Se I det foreliggende tilfelle befinner alle forbindelsesele-mentenes skjæringsflater 71, 72, 73, 74, 75 seg helt under rulleflaten 2 og i en radialavstand fra nevnte flate som er mindre en utsparingsdybden h Enn videre er den totale forbindelsesflate SE høyst 80% av flaten Sg, som avgrenses av den geometriske kontur L (i stiplede linjer) med minimumslengde, hvor denne er laget på veggen 6 og omslutter alle skjæringsflatene 71, 72, 73, 74, 75 mellom forbindelseselementene 7 og veggen 6. Kombinasjonen av disse tre betingelser gjør det mulig å oppnå et slitebanemønster som omfatter et meget stort antall utsparinger over forholdsvis store dybder sammenlignet med tykkelsen av slitebanen, idet nevnte utsparinger danner et stort antall gummikanter på rulleflaten 2, idet nevnte mønster som således fremstilles beholder tilstrekkelig stivhet til å motstå på-kjenninger som skyldes belastning og kjøring.

På kjent vis kan hovedveggene i utsparingene være flate eller alternativt krumme.

For å oppnå en optimal virkning, omfatter slitebanen med

fordel en flerhet av utsparinger som er forsynt med minst ett forbindelseselement, og hver flate SG som avgrenses av den geometriske kontur L som har en minimumslengde og omslutter den totale forbindelsesflate SE på én vegg i utsparingen, utgjør minst 15% av overflaten av den tilsvarende vegg St.

Den forholdsvise stilling av forbindelseselementene i én

og samme utsparing bestemmes slik at det for nevnte utsparing opprettholdes en god lengde med aktiv kant som kommer i berøring med bakken, og dette uansett graden av slitasje på slitebanen

En annen mulig utførelse er vist på figur 3, som viser en tegning av snittet gjennom en ribbe på en slitebane 1, tatt langs en vegg 9 i en utsparing som er forsynt med et enkelt forbindelseselement 10 som går mellom hovedveggene som avgrenser nevnte utsparing. Dette element 10 består av to grener 101, 102 som er orientert i innsnittets bredde-retning, og som er forbundet ved hjelp av en tredje gren 103 som er orientert i retning av tykkelsen av slitebanen Konturen L vist med stiplet linje svarer til den korteste kontur som omslutter den totale forbindelsesflate for det ene element og går gjennom endene av grenene 101 og 102 Det er underforstått at oppfinnelsens idé bevares når gre-nen 103 som forbinder grenene 101 og 102 strekkes så langt som til rulleflaten 2, siden det skapes et enkelt volum som svarer til utsparingen.

Figur 4 viser delvis en dekkslitebane 11 som omfatter innsnitt orientert i omkretsretningen og innsnitt orientert i den tverrgående retning, hvor hvert av nevnte innsnitt er forsynt med forbindelseselementer og vender mot nevnte slitebanes rulleflate 112 Slitebanen 11 er delt aksielt i tre ringformede områder merket I, II, III, hvor midtområdet II er adskilt fra de to sidekantområdene I og III ved hjelp av spor 12 og 13 orientert i omkretsretningen For å bedre adhesjonsegenskapene ved et dekk forsynt med en slik slitebane, uten å bli hemmet av kjørestøy, er det anordnet en flerhet av innsnitt 14 med liten bredde i midtområdet,

hvor disse i det vesentlige er orientert på tvers, idet nevnte innsnitt 14 på hver side av område II vender mot sporene 12 og 13 Disse innsnitt 14 med dybde h og med bredde e minst 0,1 mm er anordnet med et gjennomsnittsmellomrom p som er slik at forholdet h/(p-e) er mer enn 0,9.

Således er det mulig å ha en høy tetthet av kanter i kon-taktavtrykket uten å svekke de mekaniske egenskaper ved området II.

I sidekantområdene I og III er det anordnet minst ett innsnitt 15 orientert i det vesentlig i omkretsretningen. Al-le tverrgående innsnitt 14 og rundtgående innsnitt 15 er forsynt med en flerhet av henholdsvis forbindelseselementer 141 og 151, hvor disse forbinder hovedveggene som danner nevnte innsnitt.

"Orientert i det vesentlige i tverrgående retning" forstås å bety at midtlinjene gjennom omrissene av innsnittene på rulleflaten 112 danner en vinkel på høyst 45° med den tverrgående retning av slitebanen "Orientert i det vesentlig i omkretsretningen" forstås å bety at midtlinjene gjennom omrissene av innsnittene på rulleflaten danner en vinkel på minst 75° og høyst 90° med den tverrgående retning av slitebanen. Midtlinjen gjennom omrisset av en utsparing på en slitebanes rulleflate svarer til gjennom-snittsretningen beregnet mellom punktene på kantene av nevnte utsparing på rulleflaten, ved bruk av en metode basert på de minste kvadrater av avstandene

På denne måte er det mulig å fremstille et dekk med gode

adhesjonsegenskaper i slitebanens lengderetning, på grunn av tilstedeværelsen av innsnitt som er orientert på tvers i område II, og adhesjonsegenskaper i tverrgående retning på grunn av tilstedeværelsen av minst ett innsnitt orientert mer eller mindre langs omkretsen i områdene I og III, idet nevnte innsnitt er forsynt med forbindelseselementer som forbinder disses vegger.

Som et supplement til dette er det mulig å anordne forbindelseselementer som også forbinder veggene som avgrenser de rundtgående spor som skiller område II fra områder I og

III

Etter delvis nedsliting av slitebanen ifølge oppfinnelsen kommer minst ett forbindelseselement i en utsparing frem på rulleflaten, og reduserer følgelig lengden av kantene 145, 146 som dannes av hver av hovedveggene i nevnte utsparing og rulleflaten 2. For å lette denne effekten, og som vist på figur 5, tilsvarende et snitt langs XX gjennom slitebanen vist på figur 4, er det klokt å anordne hvert forbindelseselement 141 mellom en første hovedvegg 142 og en andre hovedvegg 143 i utsparingen 14 på en slik måte at nevnte element danner en annen vinkel enn 90°, og fortrinnsvis mellom 30°og 70°, med linjen som er perpendikulær på den nye slitebanes rulleflate.

For på en annen måte å overvinne den ulempe som nettopp er nevnt, og også for å unngå at slitasjen konsentreres i visse områder av en slitebane ifølge oppfinnelsen, er det fordelaktig å foreta en radialforskyvning av forbindelse-selementenes stilling mellom hvilke to naboutsparinger som helst med i det vesentlige samme orientering, som i tilfellet av innsnittet 14 som befinner seg i midtområdet II av slitebanen vist på figur 4 Således fordeles gummikantene som dannes av skjæringspunktet for veggene i utsparingene på en tilfeldig måte. Det faktum at forbmdelseselementene kommer opp til rulleflaten etter slitasje på en mer eller mindre forskjøvet måte gjør det mulig på per-manent basis (det vil si under hele dekkets brukstid) å opprettholde en god kantlengde i det område av rulleflaten som påvirkes av kontakt med veien, og gjør det mulig å bevirke en fordelaktig utjevning både av slitasjen (opptre-den av unormal, det vil si konsentrert, slitasje unngås), og av kjørestøyen

I tilfellet av bruk som i alt vesentlig krever adhesjonsegenskaper i lengderetningen, er det mulig kun å anordne en flerhet av utsparingen som er forsynt med minst ett forbindelseselement, hvor midtlinjen gjennom omrisset av nevnte utsparing på slitebanens rulleflate danner en vinkel på høyst 45° med slitebanens tverrgående retning. Og motsatt, i tilfellet av bruk som i alt vesentlig krever adhesjonsegenskaper i tverrgående retning, er det mulig å anordne en flerhet av utsparinger som er forsynt med minst ett forbindelseselement, hvor midtlinjen gjennom omrissene av nevnte utsparinger på nevnte nye slitebanes rulleflate danner en vinkel på minst 75° og høyst 90° med aksialret-ningen av slitebanen. Et sammenlignbart resultat oppnås ved å lage en enkelt sammenhengende utsparing orientert i en vinkel nær 90° med den tverrgående retning, slik at midtlinjen gjennom omrisset av utsparingen på rulleflaten danner en spiral, fordi alt skjer i veikontaktsonen som om slitebanen var forsynt med en flerhet av utsparinger orientert mer eller mindre i omkretsretningen

Utsparingene som er forsynt med minst ett forbindelseselement kan være perpendikulære på rulleflaten eller alternativt kan en del av dem danne en gjennomsnittsvmkel på høyst 20° med retningen som er perpendikulær på den nye slitebanes rulleflate, for å øke effektiviteten av gummikantene for visse anvendelser, slik at de bedre kan over-føre en drivkraft eller bremsekraft ifølge den vinklings-retning som velges for nevnte utsparing

Siden stivheten av et slitebanemønster øker med den reduksjon av dettes tykkelse som følger av slitasje på nevnte slitebane, er det videre klokt å sørge for at forholdet Tp = S<p>/St for minst én utsparing som befinner seg i det område av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen, og som er forsynt med minst ett forbindelseselement, avtar i det vesentlige jevnt med slitasjen på dekket, i det minste med utgangspunkt i en forutbestemt, delvis grad av slitasje, idet SP på én av veggene i nevnte utsparing representerer forbindelsesflaten som gjenstår etter delvis nedsliting av slitebanen, og ST representerer den totale overflate av nevnte vegg ved tilsvarende grad av delvis slitasje på slitebanen. I denne sammenheng viser figur 6, sett i tverrsnitt, en vegg i en utsparing forsynt med forbindelseselementer 7 som er ordnet i rekker som stort sett er parallelle med rulleflaten 2, hvor antallet forbindelseselementer 7 per rekke øker med nærheten til rulleflaten 2

Figur 7 viser et fordelaktig arrangement når det gjelder å forbinde de to hovedvegger i én og samme utsparing i en slitebane. På denne figur kan det ses at en flerhet av skjæringsflater 76 mellom forbindelseselementer og en hovedvegg 66 i en utsparing er jevnt fordelt over nevnte vegg, slik at tettheten av forbindelseselementer er forholdsvis stor (det vil si at det er et stort antall elementer per veggoverflate). I det foreliggende tilfelle ut-gjør flaten Sg, som avgrenses av konturen L med minimal lengde og omslutter alle skjæringsf låtene til forbmdelseselementene, ca. 90% av den totale overflate av veggen 66, mens forbindelsesflaten Se kun representerer 40% av den

totale overflate En optimal virkning på stivheten av slitebanen oppnås når forbmdelseselementene er jevnt fordelt over veggene i hver utsparing.

Enn videre kan det være fordelaktig å anordne ekstra gum-mielementer forbundet kun med én av veggene i en utsparing som er forsynt med forbindelseselementer, for å forhindre at de områder på veggene i nevnte utsparinger som befinner seg mellom nevnte forbindelseselementer beveger seg mot hverandre

Nærværende søker har utført rulletester of rullesimule-ringstester med lastebildekk av størrelsen 215/75 R 17.5, hvor disse omfatter slitebaner ifølge oppfinnelsen. Figur 9 viser en tegning av to typer slitebanemønster som ble testet. Figur 9-A svarer til variant A av en slitebane 18 omfattende en flerhet av innsnitt 21 med bredde 0,1 mm, orientert i tverrgående retning og anbragt med et gjennomsnittsmellomrom p på 15 mm; denne variant omfatter videre tre rundtgående spor med bredde 5 mm, hvor disse deler

slitebanen aksialt i fire deler, idet hver av nevnte deler igjen er delt i to av et rundtgående innsnitt 20 med bred-

de 2 mm Alle utsparingene har samme dybde, 13,5 mm Figur 9-B svarer til variant B av en slitebane 22 omfattende en flerhet av innsnitt 25 med bredde 1 mm, hvor disse er orientert i en retning som danner en gjennomsnittsvinkel på 15° med dekkets tverrgående retning, og er anbragt med et gjennomsnittsmellomrom p på 10 mm, denne variant B omfatter videre to i det vesentlige omkretsrettede, bølgeforme-de spor 23 med bredde 10 mm, hvor disse deler slitebanen aksialt i tre deler, idet hver av nevnte deler igjen er delt i to av et omkretsrettet innsnitt 24 med bredde 2 mm, idet nevnte innsnitt følger samme profil som sporene Alle utsparingene av de to varianter A og B har lik dybde, i gjennomsnitt lik 13,5 mm.

Varianter A og B er blitt produsert på følgende måte Etter å ha skåret ut en ikke-vulkanisert gummistrimmel med

riktig bredde og lengde langs omrissene av de ønskede innsnitt, produseres innsatser i papirark med tykkelse 0,1 mm for variant A og i en papplate med tykkelse 1 mm for variant B, i et antall som er likt antallet tilsvarende innsnitt og mål. Hver innsats skjæres så ut for å lage en flerhet av åpninger hvis form svarer til profilen av forbindelseselementene i innsnittene Figur 10 viser én slik innsats 16 forsynt med en flerhet av åpninger 17 med en stort sett rektangulær form; disse åpninger, med mål 2x5 mm, kan fremstilles for eksempel ved hjelp av en laser-skjæringsmetode eller ved stansing. Deretter plasseres disse innsatser 16 i utsparingene som er laget i den lkke-vulkaniserte slitebane.

Denne slitebane plasseres så på et ikke-vulkanisert dekkemne før den støpes med dekket i en vulkaniseringsform Under vulkaniseringen av nevnte slitebane går gummien i slitebanen gjennom innsatsene der hvor åpningene befinner seg, og danner forbmdelseselementene i utsparingene, idet nevnte utsparinger er fylt med materialet som utgjør innsatsene. For å oppnå variantene A og B må sporene og de rundtgående innsnitt uten forbindelseselementer være laget ved skjæring etter fabrikasjon av dekkene som omfatter slitebanene De ekstra sporene og innsnittene kan selvsagt lages ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

I det individuelle tilfelle var de utvalgte dekk av laste-biltypen, med dimensjoner 215/75 R 17 5, og innsnittene var forsynt med forbindelseselementer hvilke hadde et for-bindelsesf orhold TP likt 45%, og for hvilke forholdene Se/St og SE/SG var lik henholdsvis 45% og 40%. Sporforhol-dene for rulleflatene i ny tilstand, for de to varianter A og B, var henholdsvis 15% og 18% ("sporforhold" forstås å bety forholdet mellom arealet av utsparingene på rulleflaten og den totale overflate av nevnte rulleflate).

Adhesjontester ble utført med en lastebil utstyrt med et ekstra hjul for måling, idet nevnte hjul var påsatt et dekk ifølge variant A eller variant B. I denne testen ble glidning mellom dekket og veien fastslått ved en gitt has-tighet og under påvirkning av en bremsekraft; denne testen ble utført på en forsøksstreknmg med et glatt belegg på hvilket det befinner seg et vannlag med tykkelse ca 1,5 mm. Et dekk av typen XZE, med samme dimensjon og med et sporforhold på 18% ble brukt som referansegrunnlag. Spor-forholdene for variantene A og B er sammenlignbare med det som gjelder for dekket som er valgt som en referanse.

Helt uventet viste resultatene av adhesjonstestene at dekkene av variant A i sammenligning med referansedekket var ca. 15% bedre enn referansedekkene, mens dekkene av variant B i 'høy grad var referansedekkene overlegene, med minst 30% Forskjellen i ytelse mellom variantene A og B kan delvis forklares gjennom forskjellen i mnsnittsbred-de.

På den annen side viste tester som målte støy avgitt ved kjøring under forhold som definert i ISO Standard 362, li-ke overraskende at støynivået forårsaket av et dekk forsynt med en slitebane ifølge oppfinnelsen ble redusert med minst 3 dBA og minst 2 dBA for henholdsvis varianter A og B, sammenlignet med referansedekkene.

Mens det er kjent at det å oppnå en god støyfunksjon for tradisjonelle mønstre for lastebildekk på jevn grunn all-tid følges av en reduksjon av adhesjonsegenskåpene, har derimot disse tester vist at det takket være et slitebane-mønster ifølge oppfinnelsen er mulig å oppnå en betydelig forbedring av ytelsen, både når det gjelder adhesjon og kjørestøy

Slitebanen ifølge oppfinnelsen og fremstillingsfremgangsmåten for en slik slitebane gjør det mulig med et lavt sporforhold, det vil si et forhold mellom overflaten som tilsvarer utsparingene og den totale overflate av nevnte strimmel som skal være i kontakt med bakken, å oppnå en ytelse som minst er lik en tradisjonell slitebane med et høyere sporforhold; idet det store antall gummikanter, sammenlignet med det faktum at stivheten i slitebanen ikke påvirkes i nevneverdig grad, kompenserer for forskjellen i sporforhold.

Det bør bemerkes at tilstedeværelsen av forbindelseselementer i utsparingene gjør det mulig for slitebanen å bevare en stivhet som resulterer i et tap av rullemotstand (energi som forsvinner under kjøring på et dekk forsynt med nevnte slitebane) som er betydelig mindre enn det som oppnås med samme dekk uten forbindelseselementer.

Etter fremstilling av dekkene forsynt med en slitebane i-følge oppfinnelse er det mulig å delvis eliminere innsatsene, det vil si kun i området rundt rulleflaten, for å frigjøre kantene fra innsnittene på rulleflaten Etter dette elimineres materiale som danner innsatsene etter hvert som slitebanen slites ned

For å oppnå en bedre fremtreden av slitebanen nå den kommer ut av vulkaniseringsformen for nevnte slitebane, kan det overveies å sørge for at utsparingene som er forsynt med forbindelseselementer helt anordnes under rulleflaten på den nye slitebane, og for at en flerhet av utsparinger uten forbindelseselementer, med en dybde i det minste litt større enn avstanden mellom rulleflaten av utsparingene som er forsynt med forbindelseselementer, anordnes på nevnte rulleflate En slik konfigurasjon kan ses på figur 8, som viser et skjematisk snitt gjennom en slitebane 26 når den er ny, omfattende en flerhet av innsnitt 27 forsynt med en flerhet av forbindelseselementer 28 Rulleflaten er forsynt med en flerhet av utsparinger 29 med liten dybde, ment å skulle spille en aktiv rolle under den inn-ledningsvise bruk av slitebanen. Etter delvis slitasje på slitebanen forsvinner innsnittene 29 og etterlater de til-støtende, underliggende innsnitt 27.

Én utførelsesvariant av innsatsene består i å bruke et materiale i form av et vevet tekstil omfattende varp- og vefttråder, idet nevnte tekstil har den egenskap at det motstår vulkaniseringen av nevnte strimmel og kan elimineres gradvis under kjøring på dekket, idet rommene som avgrenses av varp- og vefttrådene muliggjør støping av forbindelseselementene i nevnte utsparing. Materialet som danner innsatsene kan også utgjøres av én eller flere tråder som danner et nettverk av tråder, hvor dette kan elimineres fullstendig etter vulkanisering av slitebanen eller alternativ gradvis under kjøring.

Fremstillingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det

videre mulig å lage utsparinger hvis vegger er belagt med en annen gummiblanding enn den blanding som danner resten av slitebanen, som vist på figur 11, i det spesielle tilfelle av et innsnitt som er forsynt med forbindelseselementer, selvsagt kan fremgangsmåten, som beskrives for forming av denne type innsnitt like gjerne anvendes på et innsnitt som ikke er forsynt med forbindelseselementer.

Figur 11-B viser en variant av en utsparing 38 som er forsynt med en flerhet av forbindelseselementer 311 produsert gjennom følgende trinn

- minst én innsats 39 blir produsert omfattende en flerhet av åpninger 31 (synlige på figur 11-A), - det dannes en stabel ved å dekke til de to hovedflater på minst én innsats med to lag rågummi (32, 33), idet hvert lag har en tykkelse nær tykkelsen av innsatsen; - det øves trykk på hver side av stabelen som således er dannet, for å sette hvert lag (32, 33) mer eller mindre hardt til mnsatsveggene, og for å tvinge hvert lag til å trenge inn i åpningene til de kommer i berøring med hverandre; kontaktene som således oppstår gjør det mulig å håndtere den gummibelagte innsats før den plasseres i utsparingen som anordnet i den ubearbeidede slitebane, - hver innsats føres inn i en ikke-vulkanisert gummistrimmel, - strimmelen som således dannes vulkaniseres deretter, og støpes i en egnet form. Denne form kan omfatte fremspring som stikker frem fra formflaten, for støping av utsparinger i form av spor eller innsnitt

Én variant av denne fremgangsmåte består først av alt i å forme en stabel som består av ikke-hullede innsatser og er belagt med rågummi på sine to sider, og deretter i å gjen-nomhulle nevnte stabel ifølge dennes tykkelse før nevnte stakk føres inn i en strimmel med rågummi, og til slutt støping og vulkanisering av nevnte strimmel. På denne måte vil gummien som utgjør slitebanen fylle hver åpning, og danne hvert forbindelseselement i utsparingen som således støpes

Etter vulkanisering kan materialet som danner innsatsen 39 elimineres, i det minst på overflaten, som kan ses på figur 11-B Beleggmgen av innsatsen gjøres med gummiblandinger som kan være av samme type som blandingen som danner slitebanen, eller alternativt av en annen type. En blanding av en annen type vil gi utsparingskantene bedre motstand mot slitasje som følger av kontakt med veien Det kan også tenkes at det brukes to lag med gummiblandinger av forskjellige typer på hver side av innsatsen, for spesielt å ta høyde for en foretrukken bevegelsesretning for dekket. Enn videre kan lagene ha forskjellige tykkelser som er større enn tykkelsen på innsatsen. Hvert gummilag som dekker innsatsen kan dannes av ett eller flere lag med blanding

Det kan være en fordel for i det minste én utsparing som er forsynt med minst ett forbindelseselement å ha minst ett forbindelseselement laget av en gummiblandmg av en annen type og med andre mekaniske egenskaper enn den gummiblandmg som danner slitebanen

Alle varianter beskrevet i den foreliggende søknad kan kombineres alt etter det ønskede formål, uten å avvike fra oppfinnelsens idé. For eksempel kan et dekk omfatte en flerhet av innsnitt, av hvilke noen kan være forsynt med forbindelseselementer og de andre ikke, idet nevnte innsnitt for eksempel er formet ifølge én av fremgangsmåtene som nettopp er beskrevet.

Anvendelsesområdet for den foreliggende oppfinnelse gjelder alle typer dekk, og spesielt dekk av motorvei-typen, enten de er tenkt montert på personbiler, varebiler eller kjøretøyer for tungtransport, og spesielt dekk for tunnel-banetog Mer spesielt har dekk som er tenkt montert på drivakselen i et kjøretøy for tungtransport, vesentlig forbedrede adhesjons- og støyegenskaper når de forsynes med en slitebane ifølge oppfinnelsen Anvendelse av et slitebanemønster ifølge oppfinnelsen på dekk brukt på an-leggsmaskiner, og mer spesielt på kjøretøy av "dumper"-typen, er gunstig fordi den g]ør det mulig å fremstille en slitebane med en flerhet av utsparinger samtidig som det sørges for tilstrekkelig stivhet i nevnte slitebane under belastninger og påvirkning fra driv- eller bremsekrefter

På området som omfatter lastebiler og personbiler oppnås den beste ytelse når minst 80% av innsnittene som er forsynt med forbindelseselementer ifølge oppfinnelsen hvert har en bredde på minst 0,1 mm og høyst 2 mm

En slitebane ifølge oppfinnelsen kan også plasseres på et dekkemne før vulkanisering sammen med nevnte dekkemne i en egnet støpeform

Til slutt kan en slitebane ifølge oppfinnelsen omfatte en flerhet av gummiblokker avgrenset av spor, idet nevnte blokker omfatter minst ett innsnitt som selv er forsynt med minst ett forbindelseselement mellom hovedveggene i nevnte innsnitt, sporene kan videre være forsynt med forbindelseselementer for å gi et høy-effektivt slitebane-mønster.

Claims (46)

1 Dekkslitebane med tykkelse E, utstyrt med en rulleflate (2), hvor nevnte slitebane (1) er forsynt med en flerhet av utsparinger (3,4,27), idet hver utsparing (3) avgrenses av rommet som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger (5,6), idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten (2), og har en dybde h målt som den maksimale radialavstand målt mellom de punkter på veggene i nevnte utsparing som er lengst vekk radialt sett, høyst lik tykkelsen E av slitebanen, karakterisert ved at. de to hovedvegger (5,6) i minst én utsparing (3) som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen på bakken ved kjøring, er forbundet ved hjelp av minst to forbindelseselementer (7) i gummi, idet forbindelseselementene har en forbindelsesflate SE med hver av veggene (5,6), hvor denne forbindelsesflate tilsvarer den totale skjæringsflate, idet nevnte flate SE på hver av veggene utgjør minst 10% av overflaten St av nevnte vegg alle punktene på den ytre kontur av skjæringsflaten mellom minst ett forbindelseselement (7) og én av veggene (5,6) befinner seg i en avstand fra rulleflaten som er absolutt mindre enn utsparingsdybden, og ved at forbindelsesflaten på hver av veggene ut- gjør høyst 80% av flaten SG, idet flaten Sq er lik flaten som, målt på nevnte vegg i utsparingen, avgrenses av en kontur L som har en minimumslengde og omslutter forbindelsesflaten Se.

2. Slitebane som angitt i krav 1, karakterisert ved at flaten Sg for minst én utsparing (3,4,27) omfatter minst to forbindelseselementer (7), hvor denne flate Sg avgrenses av den geometriske kontur L som har minimumslengde og omslutter den totale forbindelsesflate Se på én hovedvegg i utsparingen, utgjør minst 15% av overflaten av tilsvarende vegg.

3. Slitebane som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at alle utsparingene (3,4,27) omfattende minst to forbindelseselementer (7,28) helt befinner seg under rulleflaten (2) på slitebanen når den er ny, og videre ved at det på det nye dekks slitebaneoverflate er anordnet utsparinger (29) hvis dybde er større enn den minste av avstandene mellom utsparingene omfattende minst to forbindelseselementer, og rulleflaten på dekkets slitebane når det er nytt

4. Dekkslitebane som angitt i krav 1 til 3, karakterisert ved at den omfatter en flerhet av utsparinger (3,4,14) forsynt med minst to forbindelseselementer (7,141), idet midtlinjen gjennom omrissene av nevnte utsparinger (3,4,14) på dekkets rulleflate danner en vinkel på høyst 45° med den tverrgående retning av slitebanen

5. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 3, karakterisert ved at den omfatter en flerhet av utsparinger (3,4,15) forsynt med minst to forbindelseselementer (7,151), idet midtlinjen gjennom omrisset av hver av utsparingene (3,4,15) på rulleflaten av nevnte slitebane når den er ny danner en vinkel på minst 75° og høyst 90° med den tverrgående retning av slitebanen.

6. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 3, karakterisert ved at den på minst én av sine kanter (I, III) i tverrgående retning omfatter minst én utsparing (15) forsynt med minst to forbindelseselementer (151), idet nevnte utsparing (15) er orientert slik at midtlinjen gjennom omrisset av denne på rulleflaten danner en vinkel på minst 75° og høyst 90° i forhold til den tverrgående retning av slitebanen, og ved at midtområdet (II) av slitebanen omfatter en flerhet av utsparinger (14) forsynt med minst to forbindelseselementer (141), idet nevnte utsparinger (14) er orientert slik at midtlinjen gjennom disses omriss på rulleflaten danner en vinkel på minst 0° og høyst 45° i forhold til den tverrgående retning av slitebanen

7 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 6, karakterisert ved at minst én av utsparingene (3,4,14,15) som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen, og som er forsynt med minst to forbindelseselementer (7,141,151), på en flate som er parallell med rulleflaten og befinner seg radialt innenfor nevnte flate har et omriss hvor orienteringen av midtlinjen er forskjellig fra orienteringen av midtlinjen gjennom omrisset av nevnte utsparing på rulleflaten av den nye slitebane

8. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved at minst én av utsparingene (3,4,14,15) forsynt med minst to forbindelseselementer (7,141,151) danner en gjennomsnittsvinkel på høyst 20° med den retning som er perpendikulær på slitebanens rullefla'te (2) når den er ny.

9 Dekkslitebane med tykkelse E, utstyrt med en rulleflate (2), idet nevnte slitebane (1) er forsynt med en flerhet av utsparinger (3,4) orientert så godt som i samme retning, idet hver av utsparingene (3) avgrenses av det rom som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger (5,6), idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten (2), idet nevnte utsparinger har en dybde h, målt som radialavstanden mellom de punkter på veggene i nevnte utsparing som er nærmest rulleflate og de punkter på nevnte vegger som er lengst vekk fra rulleflaten på det nye dekk, idet h høyst er lik tykkelsen E av slitebanen, idet nevnte utsparinger er anbragt med et gjennomsnittsmellomrom lik p, idet nevnte slitebane er karakterisert ved at de to hovedvegger (5,6) i utsparingene (3,4) er for bundet ved hjelp av minst ett forbindelseselement (7) i gummi, idet forbmdelseselementet/-ene (7) har en forbindelsesflate SE lik den totale skjæringsflate med hver av veggene (5,6); forbindelsesforholdet TP = Se/St for hver utsparing er minst 0,10 og høyst 0,80, idet SE er lik den totale skjæringsflate mellom forbindelseselementet/-ene (7) og hver av veggene (5,6), og ST representerer den totale overflate av hver av veggene i nevnte utsparing; forholdet p/h, mellom mellomrommet p og dybden h av innsnittene, er minst 0,2 og høyst 1,9, inkludert grenseverdier.

10. Slitebane som angitt i krav 9, karakterisert ved at forholdet p/h oppfyller følgende ligning-

11. Slitebane som angitt i krav 10, karakterisert ved at forholdet p/h oppfyller følgende ligning:

12. Dekkslitebane med tykkelse E, utstyrt med en rulleflate (2), idet nevnte slitebane (1) er forsynt med en flerhet av utsparinger (3,4) orientert så godt som i samme retning, idet hver av utsparingene (3) avgrenses av det rom som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger (5,6), idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten (2), og har en bredde e og en dybde h, målt som radialavstanden mellom de punkter på veggene i nevnte utsparing som er nærmest rulleflaten og de punkter på nevnte vegger som er lengst vekk fra rulleflaten på det nye dekk, høyst lik tykkelsen E av slitebanen, idet nevnte utsparinger er anbragt med et gjennomsnittsmellomrom lik p, idet nevnte slitebane er karakterisert ved at: de to hovedvegger (5,6) i flerheten av utsparinger (3,4) er forbundet ved hjelp av minst to forbindelseselementer (7) i gummi, idet forbmdelseselementene (7) har en forbindelsesflate Se lik den totale skjæringsflate med hver av veggene; og ved at forholdet TP = SE/ST, som for én av hoved veggene (5,6) i nevnte utsparing representerer for-bindelsesf orholdet mellom hovedveggene i én og samme utsparing, er minst 0,10 og høyst lik følgende verdi.

13. Dekkslitebane som angitt i krav 12, karakterisert ved at minst 40% av utsparingene som påvirkes av belastningen har minst ett forbindelseselement, og ved at forbindelsesforholdet TP for nevnte utsparinger minst er 0,25

14 Dekkslitebane som angitt i ett av krav 12 eller 13, karakterisert ved at utsparingene er innsnitt med en bredde på minst 0,1 mm, og ved at forholdet h/(p-e) er større enn 0,9.

15 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 14, karakterisert ved at forholdet TP = SP/ST for minst en utsparing (3,4,14,15) som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen, og som er forsynt med minst ett forbindelseselement (7,141,151), avtar mer eller mindre regelmessig med dekkslitasjen, i det minste med utgangspunkt i en forutbestemt grad av slitasje, idet SP på én av hovedveggene i nevnte utsparing representerer den gjenværende forbindelsesflate etter delvis nedsliting av slitebanen, og St representerer den totale overflate av nevnte vegg ved tilsvarende grad av delvis nedsliting av slitebanen

16 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 15, karakterisert ved at hvert forbindelseselement (7,141) mellom en første hovedvegg og en andre hovedvegg i minst én utsparing (3,4,14,15) danner en annen vinkel enn 90° med retningen som er perpendikulær på overflaten av den nye slitebane, for å opprettholde en god kantlengde på rulleflaten, uansett grad av slitasje på slitebanen

17 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 9 til 14, omfattende en flerhet av utsparinger (3,4,14) forsynt med minst ett forbindelseselement (7,141,151) som forbinder en første hovedvegg med en andre hovedvegg i nevnte utsparing, karakterisert ved at radial- og/eller ak-sialstillingene av forbindelseselementene i hver av to naboutsparinger med praktisk talt samme orientering er forskjellige, slik at det er mulig å bevare en god aktiv kantlengde på rulleflaten uansett graden av slitasje på slitebanen

18. Dekkslitebane med tykkelse E, utstyrt med en rulleflate, hvor nevnte slitebane er forsynt med en flerhet av utsparinger, idet hver utsparing avgrenses av det rom som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger, idet nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten, og har en dybde h målt som radialavstanden mellom de punkter på konturen av nevnte utsparing som er lengst vekk fra rulleflaten på det nye dekk, høyst lik tykkelsen E av slitebanen, karakterisert ved at de to hovedvegger i minst én utsparing som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen på bakken under kjøring er forbundet ved hjelp av en flerhet av forbindelseselementer i gummi, idet nevnte forbindelseselementer har en total forbindelsesflate Se med minst én hovedvegg (66), hvor denne er lik summen av skjæringsflåtene (76) mellom alle forbindelseselementene og nevnte vegg, idet nevnte forbindelsesflate Se på hver av veggene utgjør minst 10% av overflaten St av nevnte vegg, hvert forbindelseselement har en skjæringsflate (7 6) med nevnte vegg, hvor denne høyst er lik (ExE/20), og ved at flaten Sg som avgrenses av den geometriske kontur L, som har en minimumsomkrets og omslutter den totale forbindelsesflate SE, minst er lik 70% av overflaten St av nevnte vegg

19 Dekkslitebane som angitt i krav 18, karakterisert ved at skjæringsflåtene (76) for alle forbindelseselementene er fordelt regelmessig over overflatene av hovedveggen i minst én utsparing.

20 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 19, karakterisert ved at ekstra gummielemen-ter er anordnet i minst én utsparing for å hindre veggene i nevnte utsparing i å bevege seg mot hverandre, idet disse ekstra elementer kun er forbundet med én enkelt av hovedveggene i nevnte utsparing.

21 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 20, karakterisert ved at en flerhet av utsparinger (21,25,38) forsynt med forbindelseselementer (311) i det minste delvis fylles med minst ett fyllmateriale som kan elimineres etter vulkanisering av nevnte strimmel.

22. Dekkslitebane som angitt i krav 21, karakterisert ved at fyllmaterialet har et smeltepunkt som er lavere enn og nær slitebanens vulka-niser ingstemperatur

23. Dekkslitebane som angitt i krav 21 eller krav 22, karakterisert ved at fyllmaterialet er et materiale i det vesentlige basert på fibre, som for eksempel papirmasse.

24. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 21 til 23, karakterisert ved at minst én utsparing forsynt med minst ett forbindelseselement er fylt med et materiale i form av et vevet tekstil omfattende varp- og vefttråder, idet nevnte tekstil har den egenskap at det motstår vulkaniseringen av strimmelen og kan elimineres gradvis under kjøring på dekket, idet rommene som avgrenses av varp- og vefttrådene svarer til gjennomløpene for forbindelseselementene i nevnte utsparing.

25. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 21 til 13, karakterisert ved at en flerhet av utsparinger i det minste delvis er fylt med et materiale som er i form av tråder, idet nevnte materiale kan elimineres etter vulkanisering av slitebanen.

26 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 25, karakterisert ved at minst én hovedvegg i minst en utsparing (38) forsynt med minst ett forbindelseselement (311) er belagt med minst én gummiblandmg (32,33) som er forskjellig fra gummiblandingen (34) som danner slitebanen, og har en forbedret slitasjebestandighet.

27 Dekkslitebane som angitt i krav 26, karakterisert ved at gummiblandingene (32,33) som dekker de to vegger som vender mot hverandre i én og samme utsparing er av forskjellige typer.

28 Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 27, karakterisert ved at lengden av den aktive kant av i spormønstret er lik minst 50% av lengden av den aktive kant på slitebanens rulleflate når den er ny, uansett grad av slitasje på slitebanen.

29. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 28, karakterisert ved at minst 80% av utsparingene forsynt med forbindelseselementer har en bredde på minst 0,1 mm og høyst 2 mm.

30. Dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 29, karakterisert ved at forbindelseselementene i en utsparing som er nærmest rulleflaten i ny tilstand er anordnet slik at avstanden mellom kanten som dannes av én av hovedveggene i nevnte utsparing på rulleflaten i ny tilstand, og punktene på konturen av skjæringsflaten mellom nevnte element og nevnte vegg er lik mellom 40% og 60% av utsparingsdybden h

31. Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane med tykkelse E, idet nevnte slitebane er forsynt med en flerhet av utsparinger forsynt med minst ett forbindelseselement mellom hovedveggene i hver av nevnte utsparinger, omfattende følgende trinn: produksjon av innsatser (16) i et egnet materiale, idet nevnte innsatser generelt har samme form som de ønskede utsparinger i slitebanen og har en tykkelse lik bredden av nevnte utsparinger, fjerning av materiale fra hver innsats (16) for å få (en) åpning(er) (17) fordelt på en forutbestemt måte, idet hver åpning har er form lik tverrsnittet av et forbindelseselement mellom to hovedvegger i en og samme utsparing; innføring av innsatsene (16) i en ikke-vulkanisert gummi st r imme 1 ; formstøping i en form med slitebanens dimensjoner, for forming og vulkanisering av nevnte slitebane og forming av forbindelseselementene i åpningen(e)(17) i innsatsene (16), avforming av slitebanen etter vulkanisering.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av en slitebane, hvor denne er angitt i krav 31, karakterisert ved at utsparinger med en dybde mindre enn eller lik tykkelsen av en lkke-vulkanisert gummistrimmel produseres først, for å gjøre det mulig å føre innsatsene (16) inn i nevnte lkke-vulkaniserte gummistrimmel

33. Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane med tykkelse E, hvor denne er angitt i krav 31 eller 32, karakterisert ved at rulleflaten på den vulkaniserte slitebane etter avforming gjennomgår en slipeprosess i tilstrekkelig dybde til å få en flerhet av gummikanter dannet av veggene i utsparingene som er forsynt med minst ett forbindelseselement til å komme frem på overflaten

34 Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane med tykkelse E, hvor denne er angitt i et hvilket som helst av krav 31 til 33, karakterisert ved at slitebanen som oppnås er i form av en lukket ring.

35. Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane med tykkelse E, hvor denne er angitt i et hvilket som helst av krav 31 til 34, karakterisert ved at materialet som ut-gjør innsatsene har et smeltepunkt som er lavere enn og nært nok til nevnte slitebanes vulkaniseringstemperatur til å bli flytende rett før slutten av vulkaniseringen, idet den gradvise temperaturøkningen i gummien som utgjør nevnte strimmel tas med i beregningen, slik at det er mulig å fjerne nevnte fyllmateriale etter vulkanisering, for eksempel ved utsuging eller blåsing

36. Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane, hvor denne er angitt i et hvilket som helst av krav 31 til 35, karakterisert ved at materialet som ut-gjør innsatsene fortrinnsvis er et cellulosederivat, som for eksempel papirmasse.

37. Fremgangsmåte for fremstilling av en dekkslitebane som angitt i et hvilket som helst av krav 31 til 36, karakterisert ved at utsparingene som er forsynt med minst ett forbindelseselement har en tykkelse på minst 0,4 mm

38 Dekk omfattende en slitebane definert som angitt i et hvilket som helst av krav 1 til 30.

39. Dekk som angitt i krav 38, karakterisert ved at det er tenkt montert på drivaksler i kjøretøyer for tungtransport

40. Dekkslitebane med tykkelse E, utstyrt med en rulleflate (2), hvor nevnte slitebane er forsynt med en flerhet av utsparinger, idet hver utsparing avgrenses av rommet som i hovedsak dannes mellom to motstående vegger (9), i-det nevnte vegger er perpendikulære på eller skråstilte i forhold til rulleflaten (2), og har en dybde h målt som den maksimale radialavstand målt mellom de punkter på veggene i nevnte utsparing som er lengst vekk radialt sett, høyst lik tykkelsen E av slitebanen, karakterisert ved at: de to hovedvegger (9) i minst én utsparing som befin ner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen på bakken under kjøring er forbundet ved hjelp av ett forbindelseselement (10) i gummi, idet dette element (10) har en forbindelsesflate Se med hver av veggene, hvor denne flate svarer til den totale skjæringsf late, idet nevnte flate SE på hver av veggene er lik minst 15% av overflaten ST av nevnte vegg, og høyst 40% av samme overflate St, alle punktene på den ytre kontur av skjæringsflaten mellom forbmdelseselementet (10) og én av veggene (9) befinner seg i en avstand fra rulleflaten (2) som er absolutt mindre en utsparingsdybden, og ved at flaten SG, som er lik flaten som er målt opp på nevnte vegg og avgrenses av den geometriske kontur L, som har en minimumslengde og omslutter for-bindelsesf laten SE/ utgjør minst 90% av overflaten ST av nevnte vegg.

41 Dekkslitebane som angitt i krav 40, karakterisert ved at forholdet Tp = SP/ST for minst én utsparing som befinner seg i den del av slitebanen som påvirkes av dekkbelastningen, og som er forsynt med minst ett forbindelseselement (10), avtar mer eller mindre regelmessig med dekkslitasjen, i det minste med utgangspunkt i en forutbestemt grad av slitasje, idet SP på én av hovedveggene i nevnte utsparing representerer den gjenværende forbindelsesflate etter delvis nedsliting av slitebanen, og St representerer den totale overflate av nevnte vegg ved tilsvarende grad av delvis nedsliting av slitebanen.

42 Dekkslitebane som angitt i krav 40, karakterisert ved at forbindelseselementet mellom en første hovedvegg og en andre hovedvegg i minst én utsparing forsynt med minst ett forbindelseselement (10), danner en annen vinkel enn 90° med retningen som er perpendikulær på overflaten av den nye slitebane, for å opprettholde en god kantlengde på rulleflaten uansett grad av slitasje på slitebanen.

43. Dekkslitebane som angitt i krav 40, omfattende en flerhet av utsparinger forsynt med ett forbindelseselement (10) som forbinder en første hovedvegg med en andre hovedvegg i nevnte utsparinger, karakterisert ved at radial- og/eller ak-sialstillingene av forbindelseselementene i hver av to naboutsparinger med praktisk talt samme orientering er forskjellige, slik at det er mulig å bevare en god aktiv kantlengde på rulleflaten uansett graden av slitasje på slitebanen.

44 Dekkslitebane som angitt i krav 40, karakterisert ved at minst én hovedvegg i minst én utsparing forsynt med ett forbindelseselement (10) er belagt med minst én gummiblanding annen enn gummiblandingen som danner slitebanen, og har en forbedret slitasjebestandighet.

45 Dekkslitebane som angitt i krav 40, karakterisert ved at gummiblandingene som dekker de to vegger som vender mot hverandre i én og samme utsparing er av forskjellige typer

46. Dekkslitebane som angitt i krav 40, karakterisert ved at alle utsparingene omfattende minst ett forbindelseselement (10) helt befinner seg under rulleflaten (2) på slitebanen når den er ny, og videre ved at det på det nye dekks slitebaneoverflate er anordnet utsparinger hvis dybde er større enn den minste av avstandene mellom utsparingene omfattende minst ett forbindelseselement og rulleflaten på dekkslitebanen når den er ny.