NO315620B1 - Nökkelemne, flat nökkel fremstilt av nökkelemnet, samt låssylinder med nökkelemnet eller den flate nökkel - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et nøkkelemne med blad og grep for fremstilling av en flat nøkkel for en låssylinder som omfatter en rotor og en stator med radielle, kodende flater og fordypninger på bladets flate sider.

Oppfinnelsen vedrører også en flat nøkkel fremstilt av nøkkelemnet og en låssylinder med nøkkelen eller nøkke-lemnet.

Mot forfalskning av nøkler anvendes legale beskyttelsesforholdsregler som gjør nøkkelkopiering ulovlig og praktiske beskyttelsesforholdsregler som gjør kopiering meget vanskelig. I forbindelse med de praktiske forholdsregler kan det skjelnes mellom dem som er basert på forti-else eller hemmeligholdelse og dem som gjør tilvirkning vanskelig. I sistnevnte tilfelle er fremstillingen så vanskeliggjort som følge av de mekaniske betingelser, at bare fullstendig utstyrte nøkkelkopierere eller -forfalsk-ere kan tilvirke nøklene. For å oppnå praktisk beskyttelse kan kombinasjoner av disse grupper benyttes.

Formålet ved oppfinnelsen er å frembringe en kon-struksjon som kan anvendes i låssylinderen og på nøkkelen og som vil vanskeliggjøre både fremstillingen av nøkkel-kopier og av et motsvarende nøkkelemne.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd som angitt i karakteristikken i de selvstendige krav, henholdsvis krav 1, krav 6 og krav 10.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etter-følgende under henvisning til de medfølgende tegninger,

hvori:

Fig. l viser en nøkkel med en forsenkning i smalsiden for en styretapp og en vanlig tilholdertapp på flatsiden. Fig. -2 viser et snitt av en første låssylinder med to tilholderrader og innført nøkkel, samt en styretapp på flatsiden, som samvirker med styreflater på nøkkelemnet. Fig. 3 viser et snitt av en andre låssylinder med fire tilholderrekker, og en styretapp på flatsiden, som samvirker med styreflater på nøkkelemnet. Fig. 4A viser et nøkkelemne av en type hvor styreflatene for én eller flere styretapper i spissen fortsetter langs nøkkelbladet. Fig. 4B, 4C og 4D viser en utførelse av et nøkkel-emne av en type hvor styreflatene for én eller flere styretapper i spissen fortsetter langs nøkkelbladet og strekker seg over et kodespor. Fig. 5A, 5B og 5C viser et andre nøkkelemne av en type hvor styreflatene for én eller flere styretapper strekker seg langs nøkkelbladet og gjennom kodesporene. Fig. 6A, 6B og 6C viser et tredje nøkkelemne av en type hvor styreflatene for flere styretapper strekker seg langs nøkkelbladet og hvor styreflatene avføles av to styretapper i forskjellige punkter. Fig. 7A, 7B, 7C og 7D viser et fjerde nøkkelemne som er avledet av varianten ifølge fig. 6.

Hensikten er at ikke et hvilket som helst nøkkelemne lenger skal kunne brukes, fordi sikkerhetsanordningene i låssylinderen bare samvirker med spesielle nøkkelemner. Som følge av denne forholdsregel blir kopieringsprosessen ved anvendelse av en kopieringsmaskin vanskeligere, og det må benyttes et spesielt emne som ikke uten videre kan skaffes. Utsmiing av en nøkkel fra et emne som "passer" med hensyn til nøkkelkanalen er ikke lenger mulig, fordi emnet som skal samvirke med sikkerhetsanordningene, har spesielle styreflater som er opprettet under tilvirkningen og som bare kan samvirke med spesielle styretapper. Vedrø-rende sikkerhetsanordningene i låssylinderen henvises til sveitsisk patentskrift 675.894.

Ved den for tiden anvendte kopi-tilskjæringsmetode må det, for fremstilling av en hovednøkkel under et etter-følgende trinn eller en scanningsprosess, anvendes et skjærehode eller en fres for utskjering av sporene i "hul-lmønstre".

Ved hjelp av skjærehodet eller fresen opprettes sporene i emnet på slik måte at de etterfølges av kopier-ingsmaskindetektoren på nøkkelen som skal kopieres. Ved de fleste låssystemer er det bare nødvendig at nøkkelen har et spor av slik dybde at tilholdertappen vil holdes i åpningsstilling. Derfor kan forskjellige nøkkelmerker kopieres ved bruk av ett og samme skjærehode, noe som er en stor fordel for tilvirkeren av nøkkelkopier, fordi det ikke er nødvendig å omstille og justere kopieringsmaskinen for hvert enkelt nøkkelfabrikat. For tilvirkeren er det også mulig å fremstille nøkkelkopier av høy kvalitet ved bruk av relativt ukvalifisert personale. En ustandardisert nøkkel kan bare kopieres med stor kostnad, og det vil derfor ikke være lønnsomt med omstilling og justering for én enkelt eller noen få nøkler. Av den grunn er det åpen-bart at nøkler med et slikt sikkerhetssystem vil gi større beskyttelse mot uolvlig kopiering enn nøkler uten dette system.

I systemet inngår én eller flere ekstra tilholdertapper som tjener som styretapper samt styreflater på nøk-kelemnet, som samvirker med styretappene og som ikke behø-ver å opprettes i tilknytning til kodingstilskjæring, men istedet kan fremstilles under tilvirkningen av emnet og er tilstede i nøkkelemnet.

Vedrørende fremstillingen av slike spor i motsvarighet til styretappene henvises til CH-patentskrift 591.618.

Det er nødvendig at kopieringsdetektoren kan følge sporet slik det kreves for kopiering, eller at skjærehodet må kunne frembringe sporet på den måte som kreves for et fullstendig tilfredsstillende resultat. Det er et minste-krav at kopieringsmaskinen må tilpasses for de nye oppga-ver.

I forbindelse med det foreslåtte, konstruksjonsmessige tiltak er det ikke lenger avgjørende at spordybden følges, men istedet at sporsiden følges. Sidefølging eller scanning innebærer at strekningen mellom to endesider av et spor følges. For slik sidefølging er ikke bare dybden, men også bredden av et spor avgjørende. Tilholdertappen som gjennomfører sidesporingen (som i det etterfølgende er benevnt kontrolltapp K for å skjelnes fra en tilholdertapp Z som ikke kontrollerer sideavstanden) må dimensjonsmessig motsvare en konvensjonell tilholdertapp og må nær skjærelinjen ha nødvendig skjæremotstand eller diameter. Side-kodingen utføres ved hjelp av en knast på tilholdertappen som gir en diametervariabel, kodet flatefølging eller - scanning. Det opprettes derved en todimensjonal koding, nemlig dybdetrinn TQ, T-p T2, T3 osv. i tilknytning til sidetrinnene Fq, Fj_, F2 osv., som er meget følsom overfor den hittil anvendte "mengdeutfresing", hvorved et spor opprettes med et skjærehode av tilfeldig diameter og for-lenges i emnet til endelig overensstemmelse med høyde-trinnene. En tilholdertapp som bare er kodet endimen-sjonalt vil, ved omhyggelig styring fra dens egen kanal, synke i det usammenpassende spor, og i riktig dybde fri-gjøre skjærelinjen. Ved todimensjonal koding vil imidlertid den riktige innstilling i tilholderens forskyvings-retning, dvs. den ene dimensjon, på slik måte at skjærelinjen kan frigjøres, ikke lenger være mulig med mindre samtidig tilpasning eksisterer i forhold til sideavstanden, dvs. den annen dimensjon. Kontrolltappene samvirker med spesielle styreflater på nøkkelen, som er uten direkte tilknytning til nøkkelkodingen, men bare med kontrolltapp-funksjonen. Dette innebærer at en nøkkel ikke kan innskyves i en nøkkelkanal i en sylinder med kontrolltapper, uten styreflater som samvirker med sistnevnte, selv om nøkkelen har den riktige åpningskode. Nøkkelemnet må ha disse styreflater innen nøkkelen kan tilskjæres. Hvis et annet "passende" emne benyttes, vil nøkkelen likevel ikke fungere på tross av den korrekte kodefresing.

Dette konstruksjonsmessige trekk, nemlig anvendelsen av en kontrolltapp i tilknytning til kodefresingen som skal foretas på nøkkelemnet som på forhånd er forsynt med kontrollflater som er frembrakt i en helt annen prosess, kan kopieringen, som tidligere nevnt, gjøres mer vanskelig. Koden eller kodefresingen for fremstilling av nøkke-len kan eksempelvis gjennomtrenge slike kontrollflater hvorved tilholdertappene, men uten en kontrolltapp følger kodesporene på vanlig måte idet kontrolltappen som samtidig kontrollerer kontrollflatene, fungerer uavhengig av koden.

For en lite kvalifisert nøkkelkopierer hvis maskin antas å ha en konstant kopieringskapasitet, vil en nøkkel som er forsynt med et spor for én eller flere kontrolltapper, representere en vesentlig hindring på to måter som har forbindelse med konstateringen av et slikt spor og gjennomføringen av de riktige forholdsregler for frembringelse av en funksjonsdyktig kopi. Dette krever nemlig omstilling og justering av maskinen, som oftest for bare én enkelt nøkkel, og dette må ikke medføre en større pris enn ved en annen metode som ikke krever slike ekstra forholdsregler. Dessuten er alle anstrengelsene forgjeves, dersom den frembrakte nøkkel ikke har de originale kontrollflater.

For den legale kopierer eller nøkkelfabrikant som allerede har tilvirket originalnøkkelen fra nøkkelemnet med de tilhørende kontrollflater og som alltid har tilgang til de nødvendige kopieringsremedier (f.eks. et kopier-ingsanlegg for gjennomføring av flere trinn i samme prosess) og som, organisasjonsmessig sett, kan fordele eks-trakostnadene på et stort antall nøkler som skal kopieres, vil denne ekstra sikkerhet for brukeren ikke representere en tilleggskostnad.

Etterfølgende beskrivelse omfatter anvendelsen av kontrolltappen (fig. 1) og anvendelsen av kontrolltappen i samvirkning med kontrollflatene på nøkkelemnet (fig. 2-4).

I fig. 1 er det skjematisk vist en nøkkel S som i smalsiden er utstyrt med et spor for en kontrolltapp K og i flatsiden med et spor for en konvensjonell tilholdertapp Z. I hvert av disse to spor er det vist en tilhørende tapp. For kontrolltappen er sonen for den todimensjonale koding vist som en sidekoding med bokstaven E. Som det fremgår av det etterfølgende, kan det på flatsiden også være anordnet spor for én eller flere kontrolltapper K. Det kan selvsagt også velges blandede former, hvor kon-troll tappene er plassert på smal- og flatsiden og hvor nøkkelemnet har motsvarende kontrollflater.

Det vesentlige sikkerhetselement dannes av det forhold mellom kontrolltappen og kontrollflatene som i alle tilfeller må eksistere hos nøkkelemnet som en ikke senere tilpasset komponent av sistnevnte og som oppfyller samme, nøyaktige krav under emnetilvirkningen. Fremstil-lingsprosessen for en nøkkel kan følgelig deles i to helt adskilte prosesstrinn, selv om de bare medvirker til ett enkelt, konstruksjonsmessig trekk, nemlig fremstillingen av en kontrolltapp. Dette kontrollflate/ nøkkelemnetorhold er nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 2-5.

Fig. 2 og 3 viser begge et snitt av en låssylinder med forskjellige tilholderdeler med tilholdertapper 2.1 fig. 2 er det vist en sylinder med to tilholderrekker og i fig. 3 en sylinder med fire tilholderrekker. Begge lås-sylindre har en kontrolltapp. Disse er vist til høyre og betegnet med K. En nøkkel som er innført i én av nøkkelka-nalene, har et hullmønster for den kodede låsfunksjon, og nøkkelemnet er utstyrt med ikke viste kontrollflater. Tilholdertappen er slik kondisjonert at den reagerer på kontrollflatene og låsingskoden (kombinasjon), og på grunn av kontrollflatene kan koden bare registreres under spesielle forhold. I tilfelle av usammenpassende eller ikke-eksisterende kontrollflater vil tilholdertappen blokkere sylinderen eller hindre innføring av nøkkelen eller et emnet uten kontrollflater. Denne virkning av kontrollflatene samt visse utførelseseksempler er beskrevet i forbindelse med fig. 4-7.

Fig. 4A viser et nøkkelemne R for en reverserings-nøkkel, og fig. 4B, 4C og 4D viser en nøkkeldel av en kon-struksjon hvor kontrollflatene SF på spissen av nøkkel-skaftet fortsetter inn i nøkkelbladet hvor kontrollflaten for den spesielle kontrolltapp K ifølge fig. 2 og 3 er anordnet. Ved en reverseringsnøkkel er den annen kontrollflate ikke synlig ovenfra. Plasseringen av ytterligere kontrollflater SFX fremgår av fig. 5-7 som bare viser nøkkelemnedelen med kontrollflatene. Fig. 4B viser spissen av emnet, med flatsiden 0, smalsiden F (side) og nøkkelspissen S. I forenden er det anordnet en skrånende kontrollflate SF som fortsetter til kontrollflaten SFQ dersom flatsiden 0 har en kontrollfunk-sjon, eller med en litt annen helning til kontrollflaten SFp, hvis smalsiden F (side) har kontrollfunksjonen. På en reverseringsnøkkel løper kontrollflatene symmetrisk, som vist med pilen SF. Kontrollflatene er selvsagt ikke bare anvendelige på én enkelt reverseringsnøkkel. Fig. 4C viser et snitt B-B av et emne ifølge fig. 4B, hvor et kodespor C med en sporside c er synlig. Fig. 4D viser et perspektivriss av kontrollflatene på nevnte emne. En kontrollflate SFa med en sideflate SF^ går over i en kontrollflate SFQ som opptar siden c av et tilholderspor C for en låsekode eller -kombinasjon. Hvis krumningen av kontrollflaten SFa er for stor i retning av nøkkelspissen S, kan nøkkelen ikke innføres. Hvis krumningen er for liten vil imidlertid funksjonen på den motsatte side (nøkkelreversering) forstyrres eller blokkeres. Et-hvert forsøk på å opprette kontrollflaten på et falskt emne ved hjelp av fresen for kombinasjonen eller med en kodingsfres vil gjøre siden SF^ for smal mot innførings-senterlinjen M for kombinasjonssporet ved siden C, slik at innføring av nøkkelen hindres av kontrolltappen fordi hellingen på yttersiden av kontrollflatens SFa krumning er for bratt. Dersom kombinasjonsutfresingen er for bred, vil kontrolltappen falle ned i blokkeringsstillingen.

Fig. 5A og 5B viser et annet eksempel på kontrollflater på et nøkkelemne. Kontroilkurven eller -flaten SF er vist i form av et kontrollspor SF/SFN som en sliss som har bredde n, og hvis sidevegger tjener som kontrollflater. I motsetning til forlengelsen av kontrollflatene ifølge fig. 4, er slissen smalere enn kombinasjonsutfresingen og dypere enn kombinasjonsposisjonene (posisjo-nene for nøkkelkodesporene), noe som innebærer at kodesporene C gjennomtrenges av kontrollflateslissene. Nevnte kontrollflate fungerer i tilknytning til en kontrolltapp Kl hvis diameter er noe mindre enn bredden n. Kontrollsporet eller -slissen med kontrollflatene er vist perspektivisk i fig. 5C. Proporsjonene er imidlertid noe over-drevet. I virkeligheten er det bare en smal sliss som passerer sentralt gjennom nøkkelkodesporene. En del av bunnen er synlig i de viste perspektivriss. Nøkkelemnet har en sliss som er slik dimensjonert at nøkkelkoden er utfrest ved hjelp av slissen.

Snittet A-A viser hvordan kontrollflateslissen strekker seg langs nøkkelemnet. En tilholder Z med kontrolltappen Kl løftes ved Zf ved nøkkelåpningen og innføres i kodesporet C. Kontrolltappen Kl løftes samtidig og innskyves i kontrollflateslissen. Kontrolltappen Kl vil ikke nå bunnen av kontrollflateslissen i kodesporet C. Kontrollflateslissen har slik dybde at selv i det dypeste kodespor kan kontrolltappen ikke berøre bunnen. Dette innebærer at bare slissebredden er avgjørende og at kontrolltappen registrerer slissens side som kontrollflaten SFN. Slissebredden er slik dimensjonert at kodesporet ihvertfall delvis vil ødelegges av en utvidelse med henblikk på omgåing av sikkerhetselementet.

Hvis det ikke er anordnet en slik slisseformet kontrollflate eller hvis den er for smal eller har for liten dybde, kan nøkkelen ikke innføres, eller kontrolltappen vil hindre avføling av kombinasjonen i riktig høyde. Hvis kontrollsporet er for bredt, vil det fysisk ødelegge kombinasjonen eller kodingsplanet, slik at planet hverken kan brukes eller fremstilles. Et kontrollspor med for stor dybde kan forstyrre funksjonen på den motsatte side eller forhindre innføring av nøkkelen grunnet blokkering fra de tilstedeværende tilholdere. Fig. 6A og 6B viser en variant som er avledet fra utformingen ifølge fig. 5A og 5B, hvor en kontrolltapp Kl avføler kontrollflaten SF og deretter beveges langs de slisseformede kontrollflater SFN. En ytterligere kontrollflate KF på forsiden av emneskaftet skal hindre inn-føring av et emne eller en nøkkel, dersom kontrolltappen mangler i sylinderen. Denne kontrollflate dannes av siden KF av et spor med samme diameter som en tilholdertapp og eksempelvis to dybdetrinn dypere. Kontrollsporet SFN eller slissen med kontrollflatene og kontrollflaten KF er vist perspektivisk i fig. 6C. Ved innføring av nøkkelen i nøkkelkanalen, vil en tilholder uten kontrolltapp bringes i anlegg mot kontrollflaten KF. Dersom det er anordnet en kontrolltapp, vil tilholderen løftes over kontrollflaten KF og kontrolltappen gli inn i slissen, hvor den avføler kontrollflatene SFN, som nevnt i tilknytning til fig. 5C. Fig. 7A, 7B og 7C viser et ytterligere eksempel på kontrollflater på et nøkkelemne. Ved en kombinasjon av kontroilkurver eller -flater som vist i fig. 5 og 6, opp-står nye, sikkerhetsmessige trekk i samvirkning med kontrollflaten eller -flatene og kontrolltappen eller -tappene, f.eks. hvor kontrollsporet SF har en helning, dvs. stiger og/eller atter synker og eksempelvis en ekstra kontrollside danner en vinkel av 90° med inngångsåpningen, og kontrollflatene avføles samtidig av eksempelvis to kontrolltapper for oppfylling av en betingelse, eller at eksempelvis kontrolltappen Kl først forflyttes på et første plan og deretter på et andre plan i kombina-sjonssonen.

Ifølge fig. 7C har kontroilkurven SF en nedre skråflate som stiger og/eller synker og hvor helningen overvåkes eller kontrolleres ved hjelp av minst to kontrolltapper Kl. I tillegg til disse utførelsesformers funksjonsbetingelser vil kontrolltappen eller -tappene eller kontratilholderne låses fordi de ikke befinner seg i skjærlinjen SL, dersom konstrollkurven ikke skråner, skråner feil eller mangler. Dette fremgår av fig. 7B og 7C. Fig. 7D viser en kontrollflatesliss hvor kontrollflatene SF løper gjennom to kodespor C-^ og C2. Kontrolltappene Kl avføler kontrollflatene SFjj men ikke kontrollflaten SF. I tilfelle av at begge kontrolltapper samtidig må avføle kontrollflaten SF, for å frigi skjærlinjen, fremgår det av fig. 7B at ingen av kontrolltappene kan oppfylle denne betingelse. Tilholdertappene Z er riktig innført i kodesporene, men tappen Kl nærmest nøkkel-spissen ligger for dypt, og skjærlinjen er følgelig ikke fri. Nøkkelemnet ifølge fig. 7B er derfor ikke riktig. Det riktige emne for det viste par av kontrolltapper er vist i fig. 7C, hvor en kontrollflate SF stiger mot nøkkelspissen og holder kontrolltappen Kl nær kodesporet C-^ i riktig stilling. Det er ikke kodesporet som frigjør skjærlinjen, men kontrolltappen Kl som inntar korrekt stilling på kontrollflaten. En annen kontrolltapp Kl nær kodesporet C2 avføler kontrollflaten SFjj. Derved øker sikkerheten ved et nøkkelemne som må benyttes sammen den riktige låsekode, for å kunne åpne sylinderen. Kjennskap til låsekoden er i seg selv ikke tilstrekkelig for frembringelse av en korrekt virkende nøkkel, og det kreves også det riktige nøkkelemne. Kontrollsporet SFN eller slissen med kontrollflatene og den skrånende kontrollflate SF er vist perspektivisk i fig. 7D. Den skrånende kontrollflate SF som avføles av en av de to kontrolltapper Kl, er synlig. Sam-virkningen mellom de to kontrolltapper er beskrevet tidligere. Det fremgår at kontrollflatens og kontrolltappens funksjon er et funksjonspar som ikke er avhengig av låsekoden eller dens kombinasjon, men istedet danner et uavhengig sikkerhetselement. Sammen med låssylinderen danner nøkkelemnet et sikkerhetselement på samme måte som låssylinderen og nøkkelen. I tillegg kan de to sikkerhet-elementer sylinder/nøkkel i forhold til låsekoden og sylinder/emne i forhold til kontrollflatene sammenkoples funksjonsmessig slik at bare de to i forening vil mulig-gjøre åpning. Hvis det riktige emne ikke anvendes ved fremstilling av en nøkkel, kan sylinderen ikke åpnes av en nøkkel, selv om denne har den korrekte låsekode. For visse av de angitte funksjoner kan dette også forekomme, selv om nøkkelen kan innføres fullstendig i sylinderen. Det er meget vanskelig ved utførelsesformen ifølge fig. 4 og 5 og umulig ved utførelsesformen ifølge fig. 6 og 7 å fastlegge det nødvendige nøkkelemne ved betrakting eller måling av nøkkelkanalen, med henblikk på kopiering. Det er derfor ikke spørsmål om en profil, men om virkningen av kontrollflatene på et nøkkelemne i forening med kontrolltappene i låssylinderen.

Claims (11)

1. Nøkkelemne med blad og grep for fremstilling av en flat nøkkel for en låssylinder som omfatter en rotor og en stator med radielle, kodende tilholdertapper (Z) for inngrep med kodende flater og fordypninger (C) på bladets flate sider, karakterisert ved at nøkkelemnet (R) også omfatter minst én kontrollflate (SF,SFN) som er utformet i det minste i nøkkelemnets avskrådde tupp og rager derfra inn i nøkkelemnets flate side og som har en vinkel i forhold til nøkkelemnets akse, samt som er innrettet til å samvirke med en kontrolltapp (K) som befinner seg i låssylinderen og som er innrettet til å oppspore kontrollflaten (SF, SFN) og derved bevege kontrolltappen (K) i en retning vinkelrett på nøkkelemnets akse og muliggjøre atkomst for et riktig nøkkelemne respektivt utelukke et uriktig nøkkelemne fra låssylinderen.

2 . Nøkkelemne i samsvar med krav 1, karakterisert ved at emnets kontrollflater (SF, SFN) danner en dybde- og sidekontroll for den samvirkende kontrolltapp (K).

3. Nøkkelemne i samsvar med krav 1, karakterisert ved at én kontrollflate (SFN) på emnet bare rager over bladets tupp, og at en andre kontrollflate (SFQ) fortsetter på bladets flate som et spor stort sett parallelt med nøkkelemnets akse mot grepet.

4. Nøkkelemne i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det er utstyrt med ytterligere kontrollflater (KF) som avbryter nevnte kontrollflater (SF,SFN).

5. Nøkkelemne i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at det på to motstående sider av bladet er utstyrt med kontrollflater (SF, SFjj, KF) som tilsvarer hverandre, slik at det kan bli anvendt til fremstilling av en reversibel flat nøkkel.

6. Flat nøkkel fremstilt av et nøkkelemne ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at den er utstyrt med kodeflater og -fordypninger (C) ifølge en kombinasjon som er uavhengig av nøkkelemnets (R) kontrollflater. (SF).

7. Flat nøkkel i samsvar med krav 6, karakterisert ved at nøkkelemnets kontrollflater (SF) blir gjennomtrengt av kodefordypningene (C).

8. Flat nøkkel i samsvar med krav 6, karakterisert ved at nøkkelemnets (R) kontrollflate (SF) er bredere enn kodefordypningene (C).

9. Flat nøkkel i samsvar med krav 6, karakterisert ved at nøkkelemnets (R) kontrollflate (SF) er smalere enn kodefordypningene (C).

10. Låssylinder med flat nøkkel ifølge et av kravene 6-9, eller med et nøkkelemne (R) ifølge et av kravene 1-5, hvor sylinderen har en rotor og en stator med radiale tilholdertapper,(Z) , karakterisert ved at sylinderen omfatter minst én kontrolltapp (K) som er uavhengig av kombinasjonen av kodeflater og -fordypninger (C) .

11. Låssylinder i samsvar med krav 10, karakterisert ved at kontrolltappen (K) i sin bortre ende (E) er utformet med et område med en skulder som gjør det mulig for kontrolltappen å oppspore dybde og sider.