NO318803B1 - Nokkel og sylinderlas - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en nøkkel for sylinderlås som angitt i innledningen i krav 1. Videre angår oppfinnelsen en sylinderlås for denne nøkkel, som angitt i innledningen i krav 9.

Oppfinnelsen utgår fra nøkler og sylinderlåser som er kjent fra AT 392 506, 347 285, 340 802 og 371 879. Fra den kjente teknikk på området skal det videre vises til US 4 723 427, EP 159 494 og EP 237 172, Alle disse kjente konstruksjoner kan imidlertid forbedres ved alle gitte fordeler når det gjelder sikkerhet og antall tilgjengelige variasjoner.

Den kjente langsgående profilering med langsgående ribber og/eller langsgående noter på nøkkelflatsidene kan etterarbeides med forholdsvis enkle midler. Når det gjelder variasjonstall tilstrebes det et stort antall variasjonsmuligheter, særlig fordi mulighetene som faktisk står til disposisjon ved utarbeidelse av stengeanlegg med hierarkisk utformede låser og nøkler ofte må reduseres drastisk, også dersom det teoretisk er gitt et høyt variasjonstall.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne de ovennevnte ulemper, og å tilveiebringe nøkler så vel som låser som vanskeliggjør etterligning av nøkler for misbruk, gir et stort antall variasjonsmuligheter, og likevel oppfyller de nødvendige kvalitetskrav når det gjelder konstruksjon og med hensyn til slitasje.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at nøkkelen har de karakteristiske trekk som angitt i krav 1, og sylinderlåsen har de karakteristiske trekk som angitt i krav 9.

Fordelaktige utførelsesformer av nøkkelen og sylinderlåsen er angitt i de uselv-stendige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et sideriss av nøkkelen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snittriss av et kjent profileringsskjema, fig. 3 er et snittriss etter linjen III-III på fig. 1, fig. 4 og 5 er riss av sylinderkjernen sett fra siden og ovenfra, fig. 6 er et planriss av en låsdetalj, fig. 7 er et riss sett i retningen VII på fig. 6, fig. 8a, 8b og 8c er snittriss etter linjen VIII-VIII på fig. 6 for forskjellige utførelseseksempler ved dette konstruksjonselement, fig. 9 er et snittriss av en sylinderlås etter linjen IX-IX på fig. 4, idet sylinderhuset er anordnet i tillegg, fig. 10 er et sideriss av et ytterligere utførelseseksempel av en nøkkel ifølge oppfinnelsen, fig. 11 er et snittriss etter linjen XI-XI på fig. 10, fig. 12 og 13 er snittriss etter linjen XII-XII på fig. 10, fig. 14 viser fire varianter a) til d) av profilnoten i nøkkelen, fig. 15 er et snittriss av en ytterligere utførelsesvariant, fig. 16-19 viser et låselement i riss som er samordnet med hverandre, fig. 20 er et sideriss av et utførelseseksempel av nøkkelen, fig. 21 - 27 viser et ytterligere foretrukket utførelseseksempel i forskjellige riss og snitt, fig. 28 er et sideriss av en videreutviklet småplate, fig. 29 er et snittriss etter linjen XXIX-XXIX på fig. 28 gjennom den tilhørende låsdel, og fig. 30 viser en foretrukket nøkkelutforming.

Fig. 1 viser skjematisk en nøkkel ifølge oppfinnelsen hvor de inntegnede variasjonselementer også kan beskrive et utførelseseksempel for en praktisk utførelse. Flatnøkkelen omfatter som vanlig nøkkelhåndtaket 1 og nøkkelskaftet 2 som i det vesentlige er helt innskyvbart i innskyvingsretningen 3 inn i nøkkelkanalen i en tilhørende sylinderlås. Nøkkelskaftet 2 omfatter nøkkelringen 4, nøkkelspissen 5 og nøkkelbrystet 6. Stiplet er det inntegnet holdeinnsnitt 7 som utgår fra nøkkelbrystet, hvor holdeinnsnittene på kjent måte kan samvirke med holdestifter i sylinderlåsen.

På nøkkelflatsiden er det som bestanddel av nøkkellengdeprofileringen anordnet to nøkkelnoter 8 og 11 som strekker seg i retning av nøkkelinnskyvingsretningen 3 og således forløper parallelt med nøkkelryggen 4.

Videre er det anordnet ytterligere profilnoter 18, 19 og 20 som har en lengde som er mindre enn lengden av nøkkelskaftet 2, og som er anordnet på skrå i forhold til nøkkelens innskyvingsretning 3. Stiplet er det inntegnet en annerledes profilnot 21 på skrå som eksempel. På ett og samme avfølingssted på nøkkelen kan det også f.eks. være anordnet to slike kryssende profilnoter for å kunne avføle den samme nøkkel innenfor et lukkeanlegg fra forskjellige avfølingselementer i forskjellige låser.

Linjen 22 er profilnotsymmetrilinjen for hver profilnot. Tilsvarende utformingen av det tilhørende avfølingselement i låsen kan profilnoten som faktisk er dannet på nøkkelen enten være anordnet ovenfor eller nedenfor eller på begge sider av denne profilnotsymmetrilinje 22. På fig. 1 er profilnotene dannet på begge sider av profilnotsymmetrilinjen, noe som bare er til eksempel som skal forklares nærmeres.

På fig. 1 er det bare vist den ene nøkkelflatside. Den andre nøkkelfiatside av den samme nøkkel kan på analog måte likeledes ha langsgående profilnoter hhv. profilribber og som har profilnoter (18, 19 eller 20), idet vinkelstillingene for notene kan være anordnet lik eller motsatt eller i en annen stilling.

Utformingen av profileringen i lengderetningen av nøkkelen og analogt til dette nøkkelkanalen i låsen skjer på foretrukket måte etter en profilsystematikk som er beskrevet i AT 340 802 og 371 879. I det følgende skal denne profilsystematikk forklares nærmere i forbindelse med fig. 2.

Profilsystematikken utgår fra en teoretisk grunnprofil 23 som man kan tenke seg sammensatt av siksakformet rekkeoppstilte romboideformede elementer 24. Rommene som dannes mellom de mot hverandre liggende elementer 24 frem til de omhyllende plan 25 enten være dannet som noter eller bli stående som nøkkelmateriale som ribbe for å oppnå den nødvendige profilering og variasjonsmangfold. De langsgående profilelementer har henvisningstall 8-17, idet to etter hverandre liggende ribber er inntegnet skravert med henvisningstall 13 og 14. Det er bemerkelsesverdig at ribbene (f.eks. 13 og/eller 14) ved denne profileringstype forblir innenfor de omhyllende plan 25. Dersom en nøkkel er beregnet for alle ribber har nøkkelen en glatt overflate, noe som i praksis skal unngås.

Ved fremstilling av en slik nøkkel utgås det naturligvis fra et nøkkelemne som tilsvarer det omhyllende plan 25, og ved fjerning eller behold av nøkkelmateriale på stedene 8-17 anordnes enten noter eller ribber.

For utarbeidelse av hierarkier i lukkeanlegg kan det i tillegg trekkes med en ytterligere systematikk. Som det er beskrevet og kjennetegnet i AT 371 879 kan nøkkelen og den tilhørende nøkkelkanal på foretrukket måte omfatte et invariabelt grunnprofil innenfor et lukkeanlegg og et variabelt profil som sammen utgjør totalprofilet, idet såvel grunnprofilet som det variable profil er anordnet fordelt over nøkkelområdet som er virksomt for sperring og åpning. Her er profilene anordnet skjøvet inn i hverandre slik at minst ett profilelement av grunnprofilet på hver side av nøkkelen er anordnet mellom to profilelementer av det variable profil.

Denne profilsystematikk kommer ved utarbeidelse av lukkeanlegg til anvendelse særlig når det må tas hensyn til et stort antall hierarkiske trinn. Ved utarbeidelse av det enkelte profil i dette lukkeanlegg blir f.eks. profilelementene 8, 10 og 15 på nøkkelen alltid anordnet som ribbe, slik at grunnprofilet i dette anlegg består av det teoretiske grunnprofil 23 og de på de tilføyde ribber 8,10 og 15. Alle andre profilelementer 9,11,12,13, 14,16 og 17 står til disposisjon for variasjonene for å danne de nødvendige lukkeforskjeller.

Ved denne profilsystematikk er det av særlig fordel at grunnprofilet i hele anlegget ikke kan gjenkjennes på en enkelt nøkkel, slik at etterligning for misbruk av en nøkkel vanskeliggjøres. Videre fremkommer den fordel at nøkkelen får et mer komplisert utseende jo høyere hierarkiet er. Også dette vanskeliggjør etterligning av overordnede nøkler i et anlegg. Fig. 3 viser tverrsnittet av en nøkkel (analogt til dette også tverrsnittet av en tilhørende nøkkelkanal), med en profilsystematikk skjematisk inntegnet i samsvar med fig. 2, idet den antatte faktiske profilutforming som eksempel er uttrukket med sterke linjer. Figuren viser et snitt etter linjen III-III på fig. 1 og skjærer således gjennom den ytterligere profilnot 18 som ligger på skrå i forhold til nøkkelens langsgående profilnoter. Like elementer har de samme henvisningstall på fig. 1 og 2.

Som man ser er profilelementene 12, 13 og 14 anordnet som ribber. Alle andre profilelementer og blant dem også profilelementene 9 og 10 foreligger som noter som strekker seg over hele nøkkelskaftets lengde.

Profilnotens 18 tverrsnitt som strekker seg på skrå over nøkkelen er trauformet idet profilnoten i dette utførelseseksempel er anordnet på begge sider av profilnotsymmetrilinjen 22.

For utforming av variasjoner er det likeså mulig å anordne profilnoten bare ovenfor profilnotsymmetrilinjen eller nedenfor denne symmetrilinje og Ia bli avfølt av tilsvarende utformede avfølingselementer.

Som det fremgår av fig. 1 skjærer profilnoten 18 inn i såvel den derover liggende langsgående not 8 som den derunder liggende langsgående not 11.

Fig. 4 og 5 viser en sylinderkjerne sett fra siden og ovenfra hvordan den kan finne anvendelse i forbindelse med de tidligere beskrevne nøkler. Sylinderkjemen 26 oppptar den gjennomgående nøkkelkanal 25. Kjerneflensen har henvisningstall 28 og går utenfor det tilhørende hus utover. Sylinderkjerneenden 29 ligger i det indre av låsen og forbinder sylinderkjernens 26 dreiebevegelse på ikke vist måte med en kobling på en lukkenese som igjen aktiviserer dørlåsen. Alle disse elementer er kjent teknikk.

Boringene for stiftholdeme har henvisningstall 30.

Omtrent vinkelrett på nøkkelkanalen 27 er kjerneutsparingene 31 anordnet som frem til nøkkelkanalen 27 avsmalner noe i området 32. Utsparingene 33 som strekker seg oppover fremkommer i praksis ved anvendelse av fingerfresere for utforming av kjerneutsparingene 31. Ved anvendelse av andre verktøy kan denne utsparing også bortfalle.

I kjerneutsparingene 31 blir avfølingselementene anordnet i form av småplater 34 som vist på fig. 6 - 8. På den nøkkelsidige ende har hver småplate en avfølingsende 35 og på den andre side en sperrefortsettelse 36.

Avfølingsenden 35 er som vist sett i retningen av pilen VII og på fig. 7 utformet som skrått fremspring, idet skråningen er anordnet på en slik måte at avfølingsenden 35 kan innføres i den tilpassede skrå anordnede profilnot (18, 19 eller 20) ved en riktig nøkkel. Denne utførelse forbinder således den fremstillingstekniske fordel ved akseparallelle anordnede kjerneutsparinger 31 med de skrå profilnoters skrå avføling.

På fig. 7 er det inntegnet en profilribbesymmetrilinje 37 og med hensyn til denne profilribbesymmetrilinje er det mulig med tre forskjellige utførelser av avfølingsenden som vist på fig. 8a - 8c. Avfølingsenden 35 er anordnet enten ovenfor eller nedenfor eller på begge sider av denne profilribbesymmetrilinje 37. Fremstillingen på fig. 8 viser bare snittflaten etter linjen VIII-VIII på fig. 7 og ikke de øvrige kanter av dette legeme. Sperrefortsettelsen 36 har et rundt kileformet forløp og griper i nullstilling av sylinderkjernen ifølge fig. 9 inn i en sperreutsparing 38 i sylinderhuset 39. Som det ved hjelp av denne fig. 9 lett kan ses, kan nøkkelen 40 skyves uhindret inn i nøkkelkanalen 27 da småplaten 34 har tilstrekkelig rom for unnvikelse inn i sperreutsparingen 38. Ved dreining av sylinderkjernen 26 løper sperrefortsettelsen opp på sperreutsparingens 38 vegger, og småplaten 34 blir skjøvet innover i retning mot nøkkelkanalen 27. Når nøkkelen er riktig utformet og har den riktige profilnot 18 passer avfølingsenden 35 inn i profilnoten 18 og småplaten ligger helt innenfor sylinderkjernen 26 slik at dreiningen av sylinderkjernen muliggjøres. Ved en falsk nøkkel støter avfølingsenden 35 mot nøkkelmaterialet og sperrefortsettelsen 36 frigir ikke sperreutsparingen 38, slik at en dreining av sylinderkjernen forhindres.

Når det gjelder variasjonstall kan det fastslås at det ved hver av de skrå anordnede profilnoter i tillegg kan tilveiebringes fire variasjonsmuligheter. På fig. 8 er tre av disse muligheter vist, og den fjerde variasjon består i at småplaten er uten avfølingsende 35 slik at det på nøkkelen heller ikke er tilpasset noen skrå profilnot. Småplaten 34 forhindrer derved et innspreng av husstiften 41 inn i kjemeutsparingen 31 når denne dreies forbi ved husstiften 41. Kjernestiften har henvisningstall 47. Ved anordningen av de skrå profilnoter blir variasjonstallene ikke påvirket med hensyn til de langsgående profilelementer. Variasjonene av de skrå profilnoter kommer således til fullvirkning. Dersom de skrå profilnoter bare er anordnet på en nøkkelside øker dette antallet av profilelementer til disposisjon for variasjon med seks. Fem langsgående profilelementer på hver nøkkelside gir 1024 variasjonsmuligheter. Tre ytterligere skråstilte profilnoter gir med de langsgående profilelementer omtrent 64.000 variasjonsmuligheter.

Alternativer til de viste utførelseseksempler er mulig i mangfold innenfor oppfinnelsens ramme. På nøkkelen kan de skråstilte profilnoter også være anordnet krysset over hverandre, idet en av de to noter avføles i kjernen. På den måten kan den samme nøkkel sperre i forskjellige kjerner.

Profilnotene 18, 19, 20 blir på foretrukket måte ført maksimalt frem til nøkkelprofiltverrsnittets midtlinje eller noe grunnere for å unngå gjennombrudd av nøkkelveggen. Fig. 10 er et sideriss av en andre utførelsesform av nøkkelen ifølge oppfinnelsen. De skrå profilnoter 18,19,20 er, sammenlignet med utførelsesformen på fig. 1, rykket mer frem til nøkkkelspissen og overlapper hverandre delvis. Profilnotene 18 og 20 er smalere, mens profilnoten 19 derimot har den dobbelte bredde (se også fig. 14). Fig. 11 er et snittriss etter linjen XI-XI og forståelig i seg selv. Snittkantene med de langsgående profilnoter 8, 11 er ikke inntegnet i denne snittfremstilling for å gjøre fremstillingen enklere. Fig. 12,13 er fremstillinger analoge fig. 2 og 3. Inntegnet er alle profilmuligheter og de mulige tverrsnittsformer for den skrå profilnot 42, 43 på den venstre hhv. høyre nøkkel-side. Det er mulig å anordne begge profilnoter 42, 43 på begge sider av en nøkkel. For avføling av en slik nøkkel på alle avfølingspunktene må naturligvis de tilsvarende småplater være anordnet på begge sider av nøkkelkanalen.

De enkelte langsgående profilelementer er inntegnet på fig. 12, 13 med en slik dimensjon som er fordelaktig i praksis. En mulig ribbe 44 er inntegnet skravert. Ved henvisningstall 45 er det anordnet to ribber anordnet ved siden av hverandre som i dette område utfyller nøkkelen frem til omhylningsender 46.

Fig. 14 viser skjematisk de fire variasjonsmuligheter A) - D) for tverrsnittet av de skrå profilnoter 18, 19 eller 20. Profilnoten 19 på fig. 10 tilsvarer varianten B). Profilnotene 18 og 20 som også er inntegnet på fig. 10 tilsvarer enten varianten A) eller varianten D). Varianten inntegnet med C) er en variant hvor det ikke er anordnet noen skrå profilnot, og småplaten 34 behøver derfor heller ingen avfølingsende 35.

Vinkelen mellom profilnotene 18, 19, 20 og nøkkelens innskyvingsretning kan velges vilkårlig og er i utførelsen på fig. 10 omtrent 15°.

Et ytterligere utførelseseksempel av nøkkelen ifølge oppfinnelsen og den tilhørende lås er vist på fig. 15 - 20.

Fig. 15 viser endesiden av sylinderhuset 39 med den skårede sylinderkjerne 26. I nøkkelkanalen er det innskjøvet en nøkkel 52 som i frigivelsesstilling trykker kjemestiften 47 nedover. Kjemestiften 47 er ført inn i kjemestiftboringen 51.

Småplaten 48 er i dette utførelseseksempel forspent i retning mot sperreutsparingen 38 ved hjelp av en fjær 50. Småplten 48 har en tunge 53 ragende nedover som trykkfjæren 50 angriper. For føring av tungen 53 og mottak av fjæren 50 er det i huset anordnet en utsparing 49.

Ved varianten vist på fig. 15 står småplaten 48 med sin avfølingsende 54 an mot nøkkelmaterialet, slik at låsen ikke kan oppsperres. En sperring er først mulig når en riktig nøkkel innstikkes som har profilnoten som tilsvarer avfølingsendens 54 profilnot.

Fig. 16-19 viser en variant av småplaten 48 i riss som er samordnet med hverandre. Ved 17 er et snittriss etter linjen XVII-XVII på fig. 16.

Småplatens 48 avfølingsende 54 viser skråstilt en profilering som er anordnet komplementær med en tilsvarende profilering av skråstilte profilnoter på den tilhørende nøkkel.

Bare som eksempel er det anordnet to noter 55, 56 og tre ribber 57, 58 og 59. Denne skråstilte profilering kan på foretrukket måte skje på lik eller lignende måte som de langsgående noter og langsgående ribber på nøkkelflatsidene, idet så vel grunnprofilet som det variable profil som tidligere beskrevet er anordnet fordelt over nøkkelområdet som er virksomt for sperring og åpning, og disse profiler er skjøvet inn i hverandre. Sperrefortsettelsen har på disse figurer henvisningstall 60.

Fig. 20 er et sideriss av et utførelseseksempel for en nøkkel 52, hvordan den kan anvendes i forbindelse med låsen på fig. 15-19. På nøkkelflatsiden er det i tillegg til de langsgående noter og langsgående ribber anordnet skråstilte profilnotgrupper 61, 62, 63 på tre steder som kan avføles av tilsvarende utformede småplater 48 i låsen.

Profilnotene inntar her omtrent en vinkel på 45° i forhold til nøkkelens innskyvingsretning, noe som bare er vist som eksempel.

Ved de tidligere beskrevne utførelseseksempler er det i låsen på minst en side av nøkkelkanalen anordnet flere småplater, f.eks. tre småplater 54 på fig. 16 -19 tilsvarende de tre skråstilte profilnotgrupper 61,62 og 63 på fig. 20.

I det foretrukne utførelseseksempel på fig. 21 - 27 er det på en nøkkelflatside (fig. 26) anordnet to skråstilte profilnotgrupper 64, 65 som sammen avføles av en eneste småplate 66, som vist på fig. 21 - 23. Småplaten 66 omfatter ved avfølingsenden 67 i to grupper alle skråstilte profilribber 68 som er nødvendig for avføling av nøkkelens to profilnotgrupper 64 og 65 ifølge fig. 6. Langs sperrefortsettelsen 69 strekker det seg en anleggsribbe 70 til en side av småplaten 66.

Fig. 24 er et ufullstendig sideriss av en sylinderkjerne 71 med utsparingen 72 som har opptatt småplaten 66. Fig. 25 er et snittriss etter linjen 25 - 25 på fig. 24. Småplatens 66 anleggsribbe 70 (fig. 21, 22) hindrer i samvirke med kanten 73 en for lang inntrenging av småplaten 66 inn i sylinderkjernen, når den forskyves innenfor utsparingen.

Med hensyn til utførelsen ovenfor til de tidligere beskrevne utførelseseksempler vil funksjonen være klar. Når alle småplatens 66 skråstilte ribber 68 stemmer overens med de skråstilte profilnoter på nøkkelens to profilnotgrupper 64, 65 ifølge fig. 6, kan småplaten 66 skyves inn i sylinderkjernen 71 så langt at sperrefortsettelsen 69 frigir den tilhørende not i sylinderhuset og sylinderkjernen 71 kan dreies. Det fremgår derved en fiinksjonsstilling som er vist analogt på fig. 9. Dersom ikke nøkkelen stemmer overens med låsen forblir sperrefortsettelsen 69 i det minste avsnittsvis i inngrep med sylinderhusets tilhørende sperreutsparing og låsen er blokkert. Fig. 27 er et snittriss etter linjen XXVII-XXVII på fig. 26 og viser at innfresingene for dannelse av den skråstilte profilnot 74 er sirkelbueformet og skjærer ikke nøkkelryggen 75, slik at nøkkelryggen 75 også på sine kanter forblir glatt, noe som letter innskyvingen av nøkkelen og unngår skarpe spisser. Fig. 28 viser en videreutvikling av småplaten på fig. 21 - 23. I midtområdet med reduserte tverrsnittsmål er det anordnet en skyver 76 hvis to ben 77, 78 er noe kortere enn bredden av småplaten 66 med hvilken avfølingsenden 67 med de skråstilte ribber 68 griper inn i nøkkelens skråstilte profilnoter.

Ved en reglementert utformet "riktig" nøkkel støter skyveren 76 med sin avfølingsende mot nøkkelens flatside 79 på en slik måte at dens påløpsende 82 mest mulig avdekker utsparingen 83 og leder husstiftene anordnet i dette dreieplan over utsparingen 83. Ved en falsk nøkkel, som på nøkkelflatsiden 79 i stedet for skråstilte profilnoter og -ribber har en gjennomgående stor langsgående not, innføres skyveren 76 med sin avfølingsende 81 inn i denne not i nøkkelen, slik at husstiften 84 springer inn i utsparingen 83 ved forbidreining av sylinderkjernen 85 og fanger sylinderkjernen. Denne "negative" kontroll øker sikkerheten mot uvedkommen etterligning av nøkkelen og utkobling av kontrollen av de skråstilte profilelementer ved anordning av en enkel bred langsgående not i nøkkelen.

Til fig. 29 skal det i tillegg bemerkes at skyveren 76 ikke har noen anleggsribbe 70. Av husstift 84 er det foretrukket enhver som samarbeider med kjernestiftene på kjent måte.

Utsparingen 83 er noe utvidet (utvidelse 86) for mottak av husstiften 84. På den andre side kan det være anordnet en forløpsflate 87 (inntegnet stiplet) for å muliggjøre tilbakedreining av kjernen.

Fig. 30 viser tverrsnittet av en del av nøkkelen 88 langs en skråstilt profilnot 89.1 området ved den dypeste innskjæring ligger en langsgående ribbe 90 slik at nøkkelens stabilitet økes.

Claims (15)

1. Nøkkel for sylinderlås som på nøkkelflatsidene har langsgående ribber og/eller langsgående noter som forløper i nøkkelens innskyvingsretning i nøkkelkanalen, hvor det på minst én nøkkelflatside i tillegg er anordnet minst én ytterligere profilnot (18, 19,20, 74, 89) som har en lengde som er mindre enn nøkkelbladets (2) lengde, karakterisert ved at profilnoten (18,19,20, 74, 89) har en rett form over hele dens lengde, og er anordnet på skrå i forhold til innskyvingsretningen (3), og skjærer minst én langsgående not (8,11).

2. Nøkkel ifølge krav 1, karakterisert ved at den skråstilte profilnot (74) forløper bueformet i dybden og ender i den tilhørende nøkkelflatside, slik at nøkkelryggens (75) kanter har et glatt forløp.

3. Nøkkel ifølge ett av kravene 1 - 2, karakterisert ved at de langsgående noter (8-17) og profilnotene (18,19,20,74) er anordnet på begge nøkkelflatsidene.

4. Nøkkel ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det i området ved den dypeste innskjæring av de skråstilte profilnoter (89) på nøkkelflatsiden er anordnet en langsgående ribbe (90).

5. Nøkkel ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det på nøkkelen er anordnet profilnoter (21) som har forskjellige vinkelstillinger i forhold til nøkkelens innskyvingsretning (3).

6. Nøkkel ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den for låseanlegg, for utforming av den langsgående profilering på i og for seg kjent måte, omfatter et invariabelt grunnprofil og et variabelt profil innenfor et lukkeanlegg som sammen utgjør totalprofilet, og så vel grunnprofilet som det variable profil er anordnet fordelt over nøkkelområdet som er virksomt for sperring eller åpning, og profilene er anordnet skjøvet i hverandre slik at det på hver side av nøkkelen er anordnet minst ett profilelement av grunnprofilet hhv. det variable profil mellom to profilelementer av det variable profil hhv. grunnprofilet.

7. Nøkkel ifølge ett av kravene 1 - 6, karakterisert ved at det på flere, fortrinnsvis to eller tre avfølingssteder på nøkkelens (52) nøkkelflatside, er anordnet profilnotgrupper (61-65) på skrå i forhold til nøkkelens innskyvingsretning.

8. Nøkkel ifølge krav 7, karakterisert ved at profilnotgruppene (61, 62, 63) hver danner en profilering ved hvilken det på i og for seg kjent måte er anordnet et invariabelt grunnprofil og et variabelt profil innenfor et lukkeanlegg som sammen utgjør totalprofilet, og så vel grunnprofilet som det variable profil er anordnet fordelt over nøkkelområdet som er virksomt for sperring eller åpning, og profilene er anordnet skjøvet i hverandre slik at det er anordnet minst ett profilelement av grunnprofilet hhv. det variable profil mellom to profilelementer av det variable profil hhv. grunnprofilet.

9. Sylinderlås for flatnøkler ifølge ett av kravene 1-8, hvor det er anordnet avfølingselementer som avføler nøkkelflatsidene med en avfølingsende, og ligger med sperrefortsettelser i sylinderkjernens nullstilling overfor sperreutsparinger i sylinderhuset, og blir ved dreining av sylinderkjernen med riktig nøkkel liggende innenfor sylinderkjernen, og forblir med falske nøkler i sperreutsparingen og forhindrer på den måten dreining, karakterisert ved at avfølingselementene er småplater (34, 48, 66) som strekker seg langs nøkkelens innskyvingsretning, og at avfølingsendene (35) på disse småplater er anordnet på skrå i forhold til nøkkelens innskyvingsretning tilsvarende profilnotens vinkel på den tilhørende nøkkel (40).

10. Sylinderlås ifølge krav 9, karakterisert ved at småplatens (34) avfølingsende (35) er anordnet overfor eller nedenfor eller på begge sider av en profilribbesymmetrilinje (37) i småplaten, eller avfølingsenden (35) bortfaller fullstendig slik at hver småplate har fire variasjonsmuligheter.

11. Sylinderlås ifølge krav 10, karakterisert ved at småplaten eller småplatene (48) har profilnoter (55, 56) og profilribber (57, 58, 59) på skrå i forhold til nøkkelens innskyvingsretning og analogt med profilnotgruppens (61,62,63) profilering.

12. Sylinderlås ifølge ett av kravene 9-11, karakterisert ved at småplaten er fjærende forspent i retning mot sylinderhusets (39) sperreutsparing (38).

13. Sylinderlås ifølge krav 12, karakterisert ved at småplaten har en tunge (53) for anlegg mot en trykkfjær (50) som er støttet på sylinderkjernen (26).

14. Sylinderlås ifølge krav 9, karakterisert ved at det på minst én side av nøkkelkanalen i sylinderkjernen (71) i en utsparing (72) er anordnet én eneste småplate (66) som ved avfølingsenden (67) har to grupper skråstilte profilribber (68).

15. Sylinderlås ifølge krav 14, karakterisert ved at småplaten (66) har en skyver (76) som er forskyvbar i forhold til småplaten og som har en lengde som i forskyvningsretningen er mindre enn småplatens bredde, idet skyveren (76) ved en riktig nøkkel støter an mot nøkkelflatsiden (79) med sin avfølingsende (81), og dekker med sin påløpsende (82) utsparingen (83) frem til sylinderhuset, og innføres ved falsk nøkkel med sin avfølingsende inn i en not i nøkkelen og frigir utsparingen (83) med sin påløpsende (82) slik at en fjærende forspent husstift (84) kan komme inn i utsparingen (83) og på den måten blokkere sylinderkjernen (85).