NO151674B - Sylinderlaas, laas/noekkel-kombinasjon, og noekkel til kombinasjonen og fremgangsmaate til fremstilling av noekkelen - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en sylinderlås av den

art som er beskrevet i innledningen til krav 1.

US patentskrift 2 070 333 beskriver en lås av omtrent

denne art med to sperrestenger som er innrettet til å samvirke med en sentralt anordnet rad med låsestifter som har innsnevrede midtpartier, og som er innrettet til å forskyves aksialt ved hjelp av en nøkkel med en sagtannkode.

Sperrestangen er relativt tynn og omfatter partier som

når den riktige nøkkel settes inn i sylinderkjernen og denne dreies, kommer i inngrep med de innsnevrede partier på stiftene.

De innsnevrede partier ligger på forskjellige steder over

lengden av de forskjellige stifter, og de nedre ender av stiftene har konisk buet form for samvirkning med nøkkelskjæret.

Fremstillingen av en slik sylinderlås er komplisert i mange henseender, bl.a. pga. den nøyaktighet som stiftene må fremstilles med. De tilspissede stifter blir også utsatt for slitasje når de samvirker med nøkkelen som et resultat av den punktformede berøring mellom stifter og nøkkel ved innsetting og uttagning av nøkkelen i låsen.

Fordi de overflater som kommer til anlegg mot de buede, koniske overflater av stiftene, er flate i den kjente lås, går en ytterligere ulempe ut på at de krefter som opptrer når sperrestengene presses mot midten av sylinderen ved et forsøk på å

åpne låsen med gal nøkkel, ikke tas opp på tilfredsstillende måte.

US patentskrift 3 080 744 beskriver og viser en annen form

for sylinderlås hvor en sperrestang samvirker med flate sperreplater (lever tumbler means) med et utragende parti som kommer inn i forsenkninger anordnet på forskjellige steder langs sperrestangen. Slike sperreplater er imidlertid sterkt utsatt for slitasje ved inngrep med nøkkelen, hvorved konstruksjonen av slike låser blir utilfredsstillende. Låsen har også den ulempe at den tilgjengelige plass i låsesylinderen ikke utnyttes fullt ut, slik at antallet mulige låskombinasjoner er relativt lite. Dette gjelder også låsen i henhold til US patentskriftet 2 070 233 og av samme grunn.

En ytterligere låskonstruksjon er beskrevet i US patentskrift 3 035 433. Denne sylinderlås er forsynt med en sperrestang som samvirker med sperreplater med en kode i forskjellige stillinger. Denne lås krever anordning av mange innbyrdes forskjellige sperreplater, nærmere bestemt en for hver kodestilling, noe som kompliserte fremstillingen av låsen. Til tross for dette har låsen et lite antall kombinasjonsmuligheter. Forholdene når sperrestangen og sperreplaten (lever tumbler) kommer til inngrep med hinannen gjør at sperrestangen lett kan komme i klemme.

SE patentskrift 385 228 og US patentskrift 3 499 302 beskriver en sylinderlås hvor sperrestangen står i inngrep med sentralt anordnede stifter som løftes og dreies ved hjelp av et nøkkelskjær av spesiell utførelse. I denne forbindelse kommer sperrestangen i inngrep med en fordypning i omkretsflaten av stiften. En ulempe med denne lås er at den må fremstilles meget nøyaktig, noe som gjør låsen meget kostbar.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe

en sylinderlås av den foran beskrevne art, hvor de foran nevnte ulemper ved kjente sylinderlåser er eliminert, samtidig som låsen tillater sperrestangen og låsestiftene å samvirke med hverandre på en mer effektiv måte som forbedrer funksjonen av låsen og gjør det vanskeligere å dirke eller bryte den opp.

En sylinderlås i henhold til oppfinnelsen er hovedsakelig karakterisert ved at sperrestangen eller hver av sperrestengene har et antall knaster som må komme i inngrep med virksomme innsnevrede partier av stiftene i en rad for å tillate tilbakeføringen, idet de innsnevrede partier av stiftene i raden eller hver rad er likt anordnet på hver stift i forhold til endene av stiften i raden og knastene er slik anordnet på sperrestangen eller hver av sperrestengene at de kommer i inngrep med de innsnevrede partier når stiftene i en rad av nøkkelen er innstilt i på forhånd fastlagte stillinger når nøkkelen er i virksom stilling, og at sperrestangen eller hver av sperrestengene omfatter føringspartier som strekker seg mellom stiftene i en rad, i det minste når sperrestangen er ført inn i sylinderkjernen, og samvirker med overflater i sylinderkjernen for å motvirke skjevstilling av sperrestangen.

Oppfinnelsen medfører at fremstillingen av stiftene blir enklere, og at anlegget mellom sperrestangen og stiften blir forbedret, hvorved fremstillingen av låsen som helhet blir vesentlig enklere og en bedret funksjon av låsen er sikret.

Istedenfor å forsyne stiftene med spisse ender for samvirkning med nøkkelen, kan begge ender av stiftene gjøres flate, idet et segment eller et kantparti av en endeflate av de respektive stifter er innrettet til å komme til anlegg mot og samvirke med motsvarende overflater på nøkkelkodepartiet, hvorved der fås berøring over et båndformet eller segmentformet område mellom stift og nøkkel istedenfor en punktberøring som i vanlige låser. Dette tillater bedre utnyttelse av den tilgjengelige plass i sylinderkjernen, idet stiftene ikke behøver å anbringes sentralt i låsen, men kan forskyves sideveis mot sperrestengene og være innrettet til å samvirke med et kodet sideparti av nøkkelen.

Dette sideparti kan anordnes lavere enn skjæret på nøkkelbladet, hvorved der, til tross for at stiftene er forskjøvet mot sperrestengene, oppnås tilstrekkelig plass til at hele stiften kan opptas i sylinderkjernen. På denne måte blir det også mulig, hvis det skulle være ønskelig, å anordne en ytterligere rad med stifter for samvirkning med en tilhørende sperrestang på den motsatte side av sylinderkjernen, idet den ytterligere rad med stifter er innrettet til å samvirke med et kodet sideparti av nøkkelen på mot-satt side av nøkkelbladet i forhold til det førstnevnte kodeparti. Det vil forstås at låsens kombinasjonsmuligheter på denne måte

kan økes betydelig.

Nøkkelbladet kan også være innrettet til på vanlig måte å samvirke med en sentralt anordnet rad av stifter som f.eks. kan omfatte vanlige overstifter og understifter.

I henhold til en foretrukket utførelsesform kan de indre kanter av de deler av knastene som kommer til inngrep med de innsnevrede partier av stiftene, ha en form svarende til den buede overflate av de respektive stifter, slik at de indre kanter i sperrestangens låsestilling står i inngrep med en betydelig del av stiftenes omkretsflate, hvorved inngrepet mellom sperrestangen og stiftene forbedres og den belastning som skyldes et forsøk på

å låse nøkkelen opp med gal nøkkel, fordeles over en større overflate, noe som øker den sikkerhet låsen gir mot oppbryting.

Mellom knastene har sperrestangen fortrinnsvis partier som rager inn mellom stiftene og bidrar til å føre sperrestangen i forsenkningen i sylinderkjernen under bevegelse av sidestangen mot og bort fra frigjøringsstillingen.

Til tross for det forhold at sperrestangen er relativt

tykk, noe som øker påliteligheten av låsen mot oppbryting, er sperrestangen så nøyaktig og pålitelig ført på den angitte måte

at enhver risiko for at sperrestangen skal henge seg opp eller komme i klemme er eliminert. >

For å gjøre det vanskelig å dirke opp låsen kan en eller flere av låsestiftene være forsynt med ytterligere innsnevrede partier som kan være grunnere enn de førstnevnte.

I tillegg til dette kan minst én stift være utført med

en flerhet av dypere innsnevrede partier på forskjellige steder langs stiften, slik at låsen kan åpnes med en hovednøkkel.

Oppfinnelsen går også ut på en sylinderlås/nøkkel-kombinasjon av den foran nevnte art og en nøkkel for en slik kombinasjon.

En nøkkel i henhold til oppfinnelsen medfører de foran nevnte fordeler med hensyn til inngrepet mellom nøkkelkodepartiet og stiftene og skaffer også den viktige fordel at det er vanskelig å kopiere nøkkelen med vanlige nøkkelkopieringsapparater. Nøkkelens blad kan utføres forholdsvis tynt, da sidepartiet eller -partiene gir den ønskede styrke til nøkkelbladet. Kodepartiet, som er fremstilt i henhold til en spesiell fremgangsmåte, letter relativ bevegelse mellom nøkkelen og stiftene og sikrer at stiftene inntar nøyaktig vertikale stillinger for riktig samvirkning med sperrestangen.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte til fremstilling

av en nøkkel for en kombinasjon av den foran nevnte art.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til tegningen.

Fig. la er et perspektivriss av en sylinderlås i henhold

til oppfinnelsen med et parti av låsen skåret bort.

Fig. lb og lc er horisontale snitt som viser hvorledes en sperrestang i en sylinderlås i henhold til fig. 1 samvirker med en rad av stifter med innsnevrede partier. Fig. 2a er et perspektivriss av en nøkkel for en sylinderlås i henhold til fig. la. Fig. 2b er et perspektivriss i større målestokk av stifter som inngår i låsen, og som er innrettet til å samvirke med det kodede sideparti av nøkkelen.

Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom en del av sylinderlåsen

på fig. la.

Fig.. 4 er et tverrsnitt svarende til fig. 3 og viser låsen på fig. la etter at en nøkkel er satt inn i låsen og sylinderkjernen dreid.

Fig. 5 og 6 er snitt svarende til fig. 3 og 4, men viser en alternativ utførelsesform forsynt med to rader av stifter som samvirker med hver sin sperrestang og krever bruk av en nøkkel med to kodede sidepartier.

Fig. 7 og 8 er tilsvarende snitt gjennom en ytterligere utførelsesform hvor planene gjennom de to rader av stifter danner en spiss vinkel med hinannen. Fig. 9 og 10 er perspektivriss som viser utførelsen av et

nøkkelemne til fremstilling av nøkler i henhold til fig. 2a.

Fig. 11 er et sideriss som viser prinsippet for fremstilling

av en nøkkel fra et nøkkelemne som vist på fig. 9 eller 10.

Fig. 12 er et snitt etter linjen XII-XII på fig. 11.

På fig. la-4 er der vist en sylinderlås som omfatter et låsehus 3 med en sylinderkjerne 4 dreibart opplagret i huset. Sylinderkjernen 4 har en nøkkelkanal 5 til å motta en nøkkel 2. Kanalen 5 strekker seg parallelt med sylinderkjernens dreieakse. Sylinderkjernen 4 har en rad av boringer 6 som er forskutt sideveis i forhold til sylinderkjernens dreieakse. Hver boring 6 mottar en låsestift 7 som hver har et innsnevret parti 7a med mindre diameter enn resten av stiften. De innsnevrede partier 7a er alle tildannet på samme sted på de respektive stifter. En fjær 15 er anordnet i hver boring og påvirker den tilhørende stift nedover når låsen er orientert som vist på fig. la. Stiftene kan beveges mot virkningen av fjærene når nøkkelen 2 blir satt inn i nøkkelkanalen 5 slik det vil bli beskrevet senere.

I omkretsflaten av sylinderkjernen 4 er der en langsgående forsenkning 20 som rommer en sperrestang 10. Sperrestangen 10

har et ytre parti 10a med V-tverrsnitt som kan komme i inngrep med en motsvarende V-formet fordypning 21 tildannet i det indre av huset 1 når sylinderkjernen står i riktig vinkelstilling i huset. Fjærer 17 ligger mellom endene av sperrestangen og bunnen av forsenkningen 20 for å presse sperrestangen utover, og sperrestangen kan forskyves innover mot virkningen av disse fjærer ved dreining av sylinderkjernen 4 under forutsetning av at den riktige nøkkel er satt inn som beskrevet nedenfor.

Sperrestangen 10 er langs sin innerside forsynt med en rekke knaster eller skuldre 10b som har bueform slik det vil fremgå

av figurene lb og lc. Disse knaster 10b er plassert i forskjellige vertikale stillinger eller høyder på sperrestangen, og for å tillate sperrestangen å føres tilbake når man forsøker å dreie sylinderkjernen, må knastene føres inn i de innsnevrede partier

7a av de respektive stifter. Da stiftene 7 er like, må de innta forskjellige vertikale stillinger i sine boringer i sylinderkjernen for å tillate tilbaketrekning av sperrestangen. Disse vertikale stillinger av stiftene innstilles av en kodet flate som er tildannet på et sideparti av nøkkelbladet 2b.

Fordi knastene 10b har bueform, vil de stå i inngrep med en relativt stor del av stiftenes omkrets, hvis stiftene ikke står i riktig stilling for å tillate tilbaketrekning av sperrestangen. Dette er en fordel, idet det reduserer slitasje på stiftene og sperrestangen. Mellom knastene 10b på sperrestangen 10 foreligger der føringspartier 10c. Disse ligger mellom stiftene 7 når sperrestangen er trukket tilbake, og ligger an mot øvre og nedre førings-flater i forsenkningen 2 0 mellom skjæringspunktene med boringene 6. Dette bidrar til å føre sperrestangen i forsenkningen slik at sperrestangen hindres i å komme i klemme eller kile seg fast.

Nøkkelen 2 er vist detaljert på fig. 2a. Den har et hode

2a for grep på nøkkelen og et blad 2b. Bladet 2b bærer et kodeskjær 2b' for inngrep med en rad av vanlige sperrestifter (pin tumblers) som er anordnet sentralt i sylinderkjernen. På fig. la er vist et sett av slike vanlige sperrestifter med understifter 8 og overstifter 9 som mottas i boringer 18 og 19 og påvirkes av fjærer 16.

Et sideparti 2c på den ene side av bladet 2b bærer en kode som samvirker med stiftene 7. Koden omfatter kodepartier 2c' som har form av avsatser som undersidene av stiftene ligger an mot når nøkkelen er satt helt inn i sylinderkjernen, for å bestemme stillingen av stiftene, og skrå overgangspartier 2c" mellom kodepartiene for å bevege stiftene når nøkkelen settes inn i og tas ut av sylinderkjernen.

Når en stift ligger an mot et av kodepartiene på nøkkelens kodeflate 2c, er der flateberøring mellom nøkkelen og stiften over et segment av stiftens nedre endeflate 7d. Overgangspartiene 2c" av kodeflaten har en konkavt buet tverrsnittsform sett langs partiene, slik at der er et buet berøringsparti mellom stift og nøkkel når en stift ligger an mot et overgangsparti. Resultatet er at stiftene lett beveges opp og ned i sine respektive boringer og til slutt inntar nøyaktig fastlagte stillinger i disse når nøkkelbladet settes inn i og tas ut av sylinderkjernen. Videre er der liten tilbøyelighet til slitasje, fordi der alltid er en relativt stor berøringsflate mellom nøkkelbladet o.g stiftene.

Geometrisk er kodeflaten på nøkkelen del av en overflate beskrevet av et punkt som roterer på en fast avstand fra og beveger seg parallelt med en akse som er parallell med aksen for stiftene 7 og beveger seg i forhold til nøkkelbladet i dettes lengderetning under bibehold av en konstant avstand fra og orientering i forhold til bladet. Den faste avstand som punktet, roterer på, er fortrinnsvis hovedsakelig lik radien av stiftene 7 eller større enn denne radius. Det beste anlegg mellom stifter og nøkkel oppnås hvis radien er lik stiftradien. I dette tilfelle beveger aksen seg fortrinnsvis i et plan som står i samme forhold til nøkkelen med hensyn til avstand fra denne og innbyrdes orientering som det plan som inneholder stiftaksene.

Bevegelsen i forhold til nøkkelen av det punkt som beskriver nøkkelens kodeflate, er med andre ord hovedsakelig den samme som den relative bevegelse som finner sted mellom stifter og nøkkel når nøkkelen settes inn i og fjernes fra sylinderkjernen.

Kodepartiene 2c' og overgangspartiene 2c" er åpne mot den ene side av bladet og står på avstand fra den andre siden av bladet, slik at der er et område med materiale mellom de nevnte partier og den nevnte andre side.

Når nøkkelen settes inn i og fjernes fra sylinderkjernen, fås der et dreiemoment på stiftene som følge av segmentberøringen mellom undersiden av stiftene og kodepartiene på nøkkelbladet og den bueformede berøring mellom stiftene og overgangspartiene på det kodede nøkkelblad. Dette får stiftene til å dreie seg,

slik at en eventuell slitasje ikke blir konsentrert på et bestemt sted av hver stift.

Som vist er den endeflate 7d av hver stift som samvirker med kodeflaten på nøkkelen, flat. Dette forenkler fremstillingen av stiftene. Endepartiet kan imidlertid også ha form av en rett-avkortet kjegle eller være buet. For slike utførelsesformer av stiftene vil kodeflaten på nøkkelen kunne beskrives geometrisk på hovedsakelig samme måte som ovenfor.

Den stift 7 som er vist på fig. 2b, har ytterligere innsnevrede partier 7b som er grunnere enn det innsnevrede parti 7a. Disse ytterligere innsnevrede partier 7b gjør låsen vanskelig

å dirke opp, idet knastene 10b på sperrestengene kan komme delvis inn i disse innsnevrede partier, men ikke kan føres tilstrekkelig

langt inn til å tillate sperrestangen å trekkes tilbake. Hvis

noen forsøker å dirke opp låsen, vil disse grunnere, innsnevrede partier gi det gale inntrykk at stiften befinner seg i riktig stilling. Minst én av stiftene 7 kan også være forsynt med

et ytterligere innsnevret parti med tilstrekkelig dybde til å tillate tilbaketrekning av sperrestangen. Disse vil være anordnet på innbyrdes forskjellige stillinger langs stiftene og vil tillate låsen å åpnes med en hovednøkkel på kjent måte.

Fig. 5 og 6 viser en lås hvor der på motsatte sider av sylinderkjernen 4 er anordnet to rader med stifter 7 som samvirker med hver sin sperrestang. I dette tilfelle har nøkkelkanalen i sylinderkjernen et midtparti 5b til å motta nøkkelbladets midtsteg (som har et kodet skjær som samvirker med et vanlig sett med sperrestifter) og to sidepartier 5c som kan ta imot nøkkelside-partier 2c for kodeflaten 2c'. Settene av stifter 7 og sperrestengene samvirker på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-4, og like henvisningstall betegner tilsvarende deler.

Denne konstruksjon skaffer en sylinderlås med et særlig

stort antall låskombinasjoner til tross for den lille dimensjon av sylinderkjernen. De koder som betjener de to sett med stifter 7, kan være innbyrdes forskjellige.

Fig. 7 og 8 viser en modifikasjon av låsen på fig. 5 og 6, hvor planene gjennom midtaksene for radene med stifter 7 danner en spiss vinkel med hinannen istedenfor å være parallelle. Dette tillater enda bedre utnyttelse av den tilgjengelige plass i sylinderkjernen. Vinkelen mellom hvert plan og det langsgående midtplan i nøkkelkanalen er høyst 30-35°. Fig. 9 og 10 viser eksempler på nøkkelemner som kan benyttes til fremstilling av nøkler for sylinderlåser. I henhold til fig. 5-8 har hvert nøkkelemne et hode 2a, et blad eller et steg 2b og et sideparti 2c på hver side av bladet, og kodeflatene på sidepartiene og bladet vil bli skåret inn i emnet. Det vil imidlertid være mulig å fremstille nøkler fra emner som ikke har spesielle eller separate sidepartier, idet disse kan dannes samtidig som de kodede overflater skjæres i emnet. For fremstilling av en nøkkel som er egnet for låsen på fig. 1-4, vil et emne med et blad eller steg og et eneste sideparti fortrinnsvis bli benyttet. Fig. 11 viser den fremgangsmåte som anvendes ved fremstilling av en nøkkel fra et nøkkelemne. Som allerede nevnt, er kodeflaten på sidepartiet 2c av nøkkelen geometrisk bestemt som en del av den overflate som beskrives ved rotasjon av et punkt på fast avstand fra en akse som i forhold til nøkkelen ligger parallelt med aksene gjennom stiftene, idet punktet beveger seg parallelt med den akse som det roterer rundt, og aksene beveger seg i forhold til nøkkelen i dennes lengderetning. I praksis oppnås dette ved bruk av et frese- eller boreverktøy 25 som står i inngrep med et kantparti av emnet, og hvis omdreiningsakse innstilles i en stilling i forhold til nøkkelen som både når det gjelder avstand og orientering er den samme som stiftene inntar i forhold til nøkkelen når nøkkelen er satt inn i sylinderkjernen. Mens verktøyet 25 dreies, blir dette og nøkkelemnet forskjøvet i forhold til hinannen i retning langs omdreiningsaksen for verktøyet og i lengderetningen for nøkkel-emnet langs kantpartiet. Disse bevegelser er vist med piler på

fig. 11. Fig. 12 viser arbeidsmåten i grunnriss.

Kodepartiet 2b' på nøkkelsteget kan dannes på vanlig måte enten før eller etter fremstillingen av kodepartiet 2c' på sidepartiet av nøkkelen. Hvis låsen ikke har noen vanlige sperrestifter, kan naturligvis den kodede flate 2b' sløyfes. Som vist ligger den kodede flate 2b' høyere enn den kodede flate 2c' på sidepartiet, og dette vil vanligvis være tilfelle. De to kodeflater kan imidlertid ha partier som går over i hinannen.

I den ovennevnte beskrivelse er der henvist til frem-bringelse av en kodeflate på sidepartiet av nøkkelen ved hjelp av et skjæreverktøy som ligger parallelt med stiftene i forhold til nøkkelen. Et visst avvik fra nøyaktig parallell stilling kan imidlertid tåles uten at det funksjonelle forhold mellom stifter og kodeflate ødelegges.

Claims (10)

1. Sylinderlås omfattende: a) et hus (3) , b) en sylinderkjerne (4) som er dreibart opplagret i huset, c) en nøkkelkanal (5) som strekker seg inn i sylinderkjernen parallelt med dennes dreieakse for å motta en nøkkel (2) , d) minst én rad med låsestifter (7) som er ført i boringer (6) i sylinderkjernen og har innsnevrede partier (7a), og som kan beveges mot fjærorganer (15) ved hjelp av en nøkkel (2) som kommer til anlegg mot endene (7d) av stiftene (7) når nøkkelen settes inn i nøkkelkanalen (5), og e) minst én sperrestang som ligger i en forsenkning (20) som strekker seg aksialt i et omkretsparti av sylinderkjernen (4), idet sperrestangen eller hver av sperrestengene er fjærpåvirket utover fra sylinderkjernen til inngrep med en i huset tildannet forsenkning (21) som er utformet for å føre sperrestangen tilbake inn i sylinderkjernen når denne dreies ved hjelp av en riktig nøkkel, karakterisert vedf) at sperrestangen eller hver av sperrestengene (10) har et antall knaster (10b) som må komme i inngrep med virksomme innsnevrede partier (7a) av stiftene i en rad for å tillate tilbake-føringen, idet de innsnevrede partier av stiftene i raden eller hver rad er likt anordnet på hver stift i forhold til de nevnte ender (7d) av stiftene i raden og knastene (10b) er slik anordnet på sperrestangen eller hv.er av sperrestengene at de kommer i inngrep med de innsnevrede partier (7a) når stiftene i en rad er innstilt av nøkkelen i på forhånd fastlagte stillinger når nøkkelen står i virksom stilling, og g) at sperrestangen eller hver av sperrestengene omfatter føringspartier (10c) som strekker seg mellom stiftene (7) i en rad, i det minste når sperrestangen er ført inn i sylinderkjernen, og samvirker med overflater i sylinderkjernen for å hindre skjev-innstilling av sperrestangen.

2. Sylinderlås som angitt i krav 1, karakterisert ved at knastene (10b) på sperrestangen eller hver av sperrestengene (10) befinner seg mellom føringspartiene (10c) og har bueform for å ligge an mot en vesentlig del av omkretsflaten av stiftene (7) i en rad, bortsett fra når nøkkelen står i virksom stilling.

3. Sylinderlås som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at minst én av låsestiftene (7) har et ytterligere innsnevret parti (7b) som er grunnere enn det nevnte virksomme innsnevrede parti (7a), og som en knast (10b) kan føres inn i.

4. Sylinderlås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at minst én av låsestiftene omfatter en flerhet av virksomme innsnevrede partier (7a) for å tillate åpning av låsen med en hovednøkkel.

5. Sylinderlås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en første og en annen rad av låsestifter (7) og en første og en annen sperrestang (10), idet hver stiftrad og hver stang er anordnet som angitt i et av de foregående krav, slik at den første rad og den første sperrestang resp. den annen rad og den annen sperrestang samvirker, mens stiftene i den første rad kan komme til anlegg mot en kodet flate (2c<1>, 2c") dannet i et langsgående parti (2c) på den ene side av nøkkelens blad (2b) og stiftene (7) i den annen rad kan komme til anlegg mot en kodet flate (2c<1>, 2c") dannet i et langsgående parti på den andre siden av nøkkelbladet.

6. Kombinasjon av en sylinderlås i henhold til krav 1 og en nøkkel for låsen, idet nøkkelen omfatter et blad (2b) med et kantparti (2c), karakterisert ved at et langsgående parti (2c) på den ene side av bladet skaffer en kodet flate til anlegg mot endepartier (7d) av stiftene (7), idet den kodede flate innbefatter kodepartier eller -avsatser (2c') til å holde hver sin stift i på forhånd fastlagte stillinger ved anlegg mot bare et på avstand fra stiftens midtakse liggende segment av endepartiet (7d) av hver stift, når nøkkelen står i virksom stilling i kanalen, for å frigjøre sylinder- .kjernen for dreining, og at overgangspartier (2c") strekker seg i lengderetningen mellom til hverandre grensende kodepartier og ligger an mot og styrer stiftene (7) over hovedsakelig hele strekningen mellom nabo-kodepartier når nøkkelen beveges inn i og ut av sin virksomme stilling, idet hvert overgangsparti (2c") på tvers av sin lengderetning har en konkavt buet tverrsnittsform som er konstant over hele lengden av overgangspartiet, slik at partiet ligger an mot et kantparti av stiftens endeflate på et buet anleggsområde når stiften føres mellom nabo-kodepartier (2c<1>), samtidig som kodepartiene (2c') og overgangspartiene (2c") er åpne utover fra den ene side av bladet i en retning hovedsakelig vinkelrett på stiftens og nøkkelens lengdeakse og står på avstand fra den andre siden av bladet, slik at der foreligger et materialområde mellom de nevnte partier (2c<1>, 2c") og den nevnte andre side.

7. Nøkkel til en kombinasjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at overgangspartiene (2c") er deler av en overflate beskrevet av et punkt som roterer på en fast avstand fra og beveger seg parallelt med en akse som er parallell med et plan som inneholder midtaksene for stiftene (7), mens aksen beveger seg i forhold til bladet (2b) i dettes lengderetning under bibehold av en konstant avstand og orientering i forhold til bladet.

8. Nøkkel som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at et langsgående parti av det nevnte kantparti (2c) av bladet (2b) på den andre siden av dette danner en annen kodet flate i likhet med den førstnevnte for bevegelse av stiftene (7) i en annen rad, idet kodepartiene (2c') og overgangspartiene (2c") av den annen kodede flate åpner mot den andre siden av bladet og der foreligger et materialområde mellom de nevnte kantpartier med de kodede flater.

9. Nøkkel som angitt i et av kravene 6-8, karakterisert ved at bladet (2b) ved kantpartiet (2c) eller mellom kantpartiene har en kodeflate (2b<1>) av en annen type enn kantpartiet eller -partiene (fig. 11).

10. Fremgangsmåte til fremstilling av en nøkkel for en sylinderlås omfattende et hus, en sylinderkjerne (4) dreibart opplagret i huset, en nøkkelkanal (5) som strekker seg inn i sylinderkjernen parallelt med dennes dreieakse, og som kan motta nøkkelen, og en rad med låsestifter (7) med sirkeltverrsnitt ført i boringer (6) i sylinderkjernen, idet boringene over en del av sin lengde faller sammen med kanalen (5), stiftene kan beveges mot fjærorganer (15) når nøkkelen settes inn i kanalen, og midtaksene for stiftene ligger i et plan, karakterisert ved at et nøkkelemne (2) med et blad (2b) spennes slik opp i forhold til et rotererende skjæreverktøy (25) at dreieaksen for skjæreverktøyet ligger hovedsakelig parallelt med det nevnte plan, og at der bevirkes en relativ forskyvning mellom verktøyet (25) og nøkkelemnet (2) langs verktøyets dreieakse og i lengderetningen av nøkkelemnets blad, idet verktøyet med en del av sin skjæreflate momentant bringes til inngrep med et side- eller kantparti (2c) av bladet for å skjære materiale bort fra bladet for på dette å danne en kodeflate som er innrettet til å stå i inngrep med et kantparti på stiftenes ene endeflate og har kodepartier (2c') til å holde hver sin stift i en på forhånd fastlagt stilling når nøkkelen er i virksom stilling i nøkkel-kanalen (5), og overgangspartier (2c") som strekker seg i lengderetningen mellom til hverandre grensende kodepartier (2c') for å ligge an mot og styre stiftene over hovedsakelig hele strekningen mellom nabo-kodepartier når nøkkelen beveges inn i og ut av sin virksomme stilling, idet hvert overgangsparti på tvers av sin lengderetning har en konkavt buet tverrsnittsform som er konstant over hele lengden av overgangspartiet, slik at partiet ligger an mot stiftens ene endeflatekant på et buet anleggsområde når stiften føres av overgangspartiet (fig. 11 og 12).