NO315491B1 - Plantebeholder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innvendig konstruksjonsanordning for sammenstilling av en stor plante av mindre planter slik dette går frem fra innledningen i krav 1.

Det er fra US-A-3.293.798 kjent en planteanordning med vertikalt anbrakte seksjoner eller rader, som omfatter et rundt, flatt brettformet fundament eller fot anbrakt i en tilsvarende fordypning i bakken. En rund, brettformet bunnseksjon er satt inn i fundamentet og hviler med sin bunnvegg på en horisontal skjerm (screen) festet til fundamentseksjonens sidevegg. En stående, vertikalt utstrakt støtte er festet inne i fundamentet. Inne i fundamentet er det satt inn en brettformet bunnseksjon. Bunnseksjonen inneholder en bunnvegg med en åpning som opptar støtten og er festet til støttens sidevegg. Et flertall brettformede seksjoner, lik bunnseksjonen, er festet på samme måte rundt støtten. Den nedre delen av sideveggen på hver av seksjonene er perforert slik at fuktighet kan unnslippe på en kontrollert måte gjennom sideveggenes perforeringer og falle på de perifere delene av bedet nedenunder. Den nedre delen av hver seksjon er fylt med et porøst materiale, oppe på hvilket det legges jord. Seksjonenes dimensjoner er valgt slik at sideveggene på etterfølgende seksjoner er anbrakt med radielle mellomrom, slik at det mellom den nedre seksjonens øvre kant og de etterfølgende seksjonenes sidevegger dannes et bed for å motta skudd.

Den vertikalt seksjonerte radplanteanordningen i US-A-3.293.79S er designet som antydet over for å gi maksimal tilgang til bedene, mens den samtidig gir maksimal eksponering av skuddene for sollys og regn og at den opptar et minimalt areal på bakken.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ny, fullstendig annerledes anordning med hvilket en fullt utvokst plante eller tre eller busk eller lignende kan settes sammen av mindre planter på en enkel måte, og spesielt i løpet av en forholdsvis kort tid.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som er angitt i den karakteriserende delen av krav 1.

Plantekonstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen er en anordning som omfatter et flertall beholdere som anvendes over hverandre, og som settes inn i hverandre i anordningens høyderetning.

Hver beholder omfatter en sidevegg for omslutning av et sentralt oppbevaringsrom for mottak av jord, og en toppflate og en bunn som i det alt vesentlige er åpne. Bunnen på en påfølgende beholder har et mindre overflateareal enn den øvre flaten på den beholderen som står under, for på den måten å danne rom i sistnevntes øvre flate, mellom begge beholdernes sidevegger, for mottak av planter.

Man har funnet at anordningen ifølge oppfinnelsen er særskilt egnet for å konstruere en fullvokst plante eller busk eller en trelignende plante av en hvilken som helst ønsket form, der man begynner med et flertall mindre busker eller treplanter, hvorved etter en forholdsvis kort tid anordningen som sådan ikke lenger er synlig fra utsiden.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan beskrives som en konstruksjonsanordning der et flertall av mindre planter kan settes sammen eller huses for å danne et tre eller en busklignende plante eller en stor plante eller lignende. Anordningen ifølge oppfinnelsen utgjør dermed i realiteten en ramme for oppbevaring av jorden, fra hvilken ramme plantene kan strekke seg i alle retninger for derved å danne en busk eller et tre, hvorved rammen ikke lenger er synlig fra utsiden. På den måten er jorden på et spesifikt nivå ikke kun tilgjengelig for røttene på de plantene som huses der, men også for røttene til de plantene som befinner seg på høyere nivåer. Den antatt fullvokste planten som kan oppnås med anordningen ifølge oppfinnelsen har en ramme som kan sammenlignes med det indre i et fullvokst tre, som består av et flertall avgrenede innvendige grener, som ofte ikke bærer blader og som danner et rammeverk for de ytre, bladbærende grenene. Rammen ifølge den foreliggende oppfinnelse er laget for å være gjemt av de plantene som den bærer. Verken rammeverket som sådant, eller det resultatet som kan oppnås med en slik ramme kan utledes av den kjente teknikk, verken direkte eller indirekte.

Man har overraskende funnet at med anordningen ifølge oppfinnelsen, kan plantene som plantes i denne vokse for å oppnå en større størrelse og oppnå en lengere levetid sammenlignet med konvensjonelle planteanordninger, der plantenes maksimale størrelse og levetid er begrenset. Dette er overraskende, da plater med busker og trær i de fleste tilfeller kun viser god vekst og en lang levetid når de er plantet i bakken. En analyse av problemet har avslørt at dette mest sannsynlig må tilskrives det faktum at i anordningen ifølge oppfinnelsen, har plantenes røtter adgang til et mye større volum med vekstmedium, som har en tendens til å nærme seg de forholdene som jorden i en hage eller lignende kan fremby. Dette resultatet kan ikke oppnås med en konvensjonell planteanordning. Nettopp på grunn av den lukkede bunnen i en konvensjonell planteanordning, er det rommet som kan opptas av røttene begrenset, og på den måten begrenses plantens vekst. I anordningen ifølge oppfinnelsen derimot, er de sentrale oppbevaringsvolumene i de etterfølgende beholderne, og dermed også den jorden som er i disse, forbundet med hverandre og fører inn i hverandre på en sømløs måte. De sentrale oppbevaringsrommene i de etterfølgende beholderne danner tilsynelatende et stort vekstvolum for røttene. Som en konsekvens av dette, kan røttene og dermed plantene vokse i en mye større utstrekning, fra den beholderen der planten står, mot det indre av de underliggende beholderne.

Man har også overraskende funnet at det økte rotrommet har en positiv effekt på plantens levetid. Observasjonen av at planter i anordningen ifølge oppfinnelsen kan oppnå lengere levetider sammenlignet med planter i konvensjonelle planteanordninger, må tilskrives det faktum at røttene kan disponere et større volum med jord, og dermed forbedre næringsgrunnlaget som plantene kan anvende. Også, da hver plante har adgang til et større volum med jord, kan det oppnås en jevnere fordeling av fuktighet, næringsstoffer og gjødsel, som tilføres fra utsiden av anordningen, for dermed å forbedre plantens vekst. Jorden som befinner seg i etterfølgende beholdere danner i realiteten et stort vekstmedium, der plantenes røtter har en stor frihetsgrad for å vokse og utvikle seg, hvilket har en positiv innflytelse på plantenes vekst og levetid.

I anordningen ifølge oppfinnelsen er hver beholder koblet til en støttestang, for derved å utgjøre en robust konstruksjon, og der størrelsen kan varieres innenfor vide områder, ved å variere størrelsen eller formen på en eller flere av beholderne eller antallet beholdere i anordningen, uten dermed å risikere at konstruksjonen lett faller som følge av et tilfeldig støt. Ettersom størrelsen av de individuelle beholderne og antallet beholdere stablet i høyden øker, øker nemlig også anordningens vekt, og tyngepunktet beveges mot anordningens topp. Da de individuelle beholderne er forbundet med støttestangen gjennom deres sidevegg, kan beholderens bunnvegg utelates uten dermed å affisere anordningens stabilitet på en negativ måte.

Ifølge en første foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, omfatter anordningen en bunnbeholder, som er frembrakt for å bli plassert på en bunnplate. På den måten omfatter bunnplaten et hjelpemiddel som lar anordningen forflyttes. Det er på måten mulig å frembringe en anordning som kan flyttes fra et sted til den andre som en enhet, uten at man behøver å demontere de enkelte beholderne, og uten på den måten på en uheldig måte å influere plantenes levetid og vekst.

Ifølge en tredje foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, er det frembrakt foretrukne hjelpemidler for avtagbart å sammenkoble beholderen til støttestangen. Dette gjør at beholderne kan kommersialiseres som sådan og lar beholderne bli festet til støttestangen når anordningen settes sammen. Den avtagbare monteringen muliggjør også en demontering av beholderne fra støttestangen, dersom det for eksempel er ønskelig å demontere anordningen og flytte beholderne individuelt.

Anordningen for frigjørbart å tilkoble beholderen til støttestangen omfatter fortrinnsvis minst en støttebjelke, der endene er utstyrt slik at de samvirker med hull i motstående sider av beholderens sidevegg, der støttestangen omfatter minst et hull for mottak av nevnte støttebjelke. Det er også mulig å sammenkoble støttebjelkens ender til bærerens øvre kant, for derved å henge beholderen på støttestangen. 1 publikasjon FR-A-2.733.177 er det redegjort for et kulturtårn som omfatter et flertall beholdere som etterfølger hverandre i tårnets høyderetning og er montert på en stiv bærer. Den stive bæreren eller støtten består av tre rettlinjede stenger som strekker seg vertikalt, og som er regelmessig fordelt langs strukturens vegg. Hver stang består av et likt antall profiler som griper tak i hverandre i strukturens høyderetning, der hver profil omfatter en sideveis sperre, for mottak av en kulturstruktur og for å holde etterfølgende kulturstrukturer i en ønsket avstand fra hverandre. Det kulturtårnet som er vist i FR-A-2.733.117 har til hensikt å muliggjøre virkningen av et stort antall mindre grønnsaker, mindre planter og krydder på et begrenset bakkeareal.

I publikasjon US-A-5.438.797 er det vist en vertikal planteanordning, med et flertall av blomsterpotter anbrakt på rader og med mellomrom mellom, sentrert rundt en segmentert stang. Hver blomsterpotte har en bunnvegg der det er et stort senterhull slik at vann kan dryppe ned fra en blomsterpotte til den blomsterpotten som står under. Blomsterpottene bæres på to måter. En første bæreranordning er laget av jorden i potten. Som en andre bæreranordning, hviler hver potte med sin bunn på en bjelke som strekker seg gjennom den segmenterte stangen. Blomsterpottene har et stort sentralt hull slik at vann kan sige ned fra en blomsterpotte til potten under. Planteanordningen med vertikale rader vist i US-A-5.438.797 tar sikte på å øke beplantningsområdet, uten dermed å øke den gulvplassen som planteanordningen opptar. Den muliggjør dyrkning av polykulturer, grønnsaker, blomster, jordbær og til og med poteter. US-A-5.438.797 redegjør ikke for de tekniske trekkene med hvilke planter kan oppnå lengere levetid og vokse til større størrelser. I stedet er plantenes levetid, så vel som dimensjonene på den vertikale planteanordningen i US-A-5.438.797 begrenset.

Publikasjon FR-A-2.545.313 vedrører en anordning for intensiv kultivering av vekstplanter. For det formål benyttes en anordning med form som en pyramide. Veggene i de vertikale gulvene i pyramiden er formet av sideveis avskrådde plater. Helningen er frembrakt for å danne en fysisk hindring med en tendens mot en føringseffekt for utviklingen av røttene mot pyramidens sentrale sone.

Anvendelsesmulighetene som frembys av de anordningene som er kjent, er begrenset og avgrenset til å fremby en planteanordning der (1) beplantningsområdet kan økes uten derved å øke det bakkearealet som opptas av planteanordningen, (2) det legges til rette for hagearbeid da planteanordningene befinner seg en avstand fra gulvet, og (3) ulike plantetyper kan dyrkes i et lite område. Det er ingen redegjørelse i den kjente teknikk som går på en planteanordning som et rammeverk som omslutter jord som opptar planter, der rammen eller rammeverket er frembrakt for å bli skjult av plantene og for å være nesten usynlig fra utsiden. Det finnes heller ingen redegjørelse i den kjente teknikk for bruken av en slik ramme for å konstruere busker eller trær, hvis dyrkning ellers ville kreve flere år. Ei heller finnes det noen redegjørelse for bruken av denne rammen for å konstruere busker eller trær av små planter som ellers ikke ville vokse opp som et tre, så som for eksempel krypere eller slyngplanter, roseplanter etc. Som beskrevet over, tilskrives denne observasjonen til det faktum at konvensjonelle planteanordninger omfatter en bunnvegg.

Fagmannen er nemlig av den formening at tilstedeværelsen av en bunnvegg er nødvendig for på den måten å forhindre at den jorden som oppbevares i planteanordningen synker for mye ut. Oppfinneren har nå funnet at enhver sammensynkning eller nedsynkning som kan opptre ikke på en negativ måte innvirker på platekonstruksjonen og kan etterfylles ved å tilføre ytterligere jord eller ethvert annet vekstmedium. I planteanordninger med vertikal radinndeling, som er kjent teknikk, er nærværet av en bunnvegg nødvendig for å gi planteanordningen tilstrekkelig stabilitet. Da beholderne i anordningen ifølge oppfinnelsen henges på en støttestang, som så kan være festet i bakken eller på en bæreplate, gis det tilstrekkelig stabilitet uten behov for nærværet av en bunnvegg i hver beholder.

Konstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen for sammensetning av fullvokste planter løser problemet for mange gartnere, som ønsker å ha i deres hage et eller flere iøyenfallende store trær, busker eller planter, som et ornamentalt eller skilleelement i hagen. Hovedsakelig unge, forholdsvis små planter kjøpes og plantes, som deretter kan kultiveres til fullvokste planter, da fullvokste planter er forholdsvis dyre i innkjøp. Som et ytterliger aspekt, når en fullvokst plante flyttes, er der en risiko for at planten ikke vil tilpasse seg de nye forholdene og dermed dør. Dersom anordningen er utstyrt med en bunnplate, kan anordningen ifølge oppfinnelsen flyttes uten at plantenes røtter berøres, slik at risikoen for at plantene dør når anordningen flyttes da røttene ikke kan tilpasse seg den nye jorden eller de nye omgivelsene, kan minimaliseres. Anordningen ifølge oppfinnelsen lar også planter, som ellers krever en bestemt type jord eller vekstmedium, å bli dyrket på en bakke som ellers ville være uforenelig med planten. I tillegg kan vekstmediet som er i beholderne, og forholdene hva angår fuktighet og næringsstoffer i en bestemt beholder, tilpasses egenskapene og behovene til de plantene som er i beholderne.

Avhengig av plantetypen, kan det videre ta en del eller mange år før de små plantene er utviklet til en stor fullvoksen plante. Med konstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen kan en fullvoksen plante settes sammen, med utgangspunkt i et flertall av mindre planter. Dette kan være av særskilt viktighet, for eksempel for å lage en stor blomstrende plante med den ønskede form.

Oppfinnelse er ytterligere forklart i de vedlagte figurene og beskrivelsen av figurene. Fig. la og lb viser en beholder i plantekonstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen, hengt på støttestangen.

Fig. 2 viser plantekonstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen i tverrsnitt.

Fig. 3 viser en plantekonstruksjonsanordning ifølge oppfinnelsen der alle beholderne har hovedsakelig tilsvarende dimensjoner. Fig. 4 viser en plantekonstruksjonsanordning der beholdernes dimensjoner avtar i anordningens høyderetning. Fig. 5 og 6 viser den innvendige plantekonstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen, skjult av planter.

Plantekonstruksjonsanordningen vist i fig. 2 omfatter minst en beholder 1, 10 med en sidevegg 2, 12 som omslutter et sentralt oppbevaringsrom 8 for mottak av jord eller annet fast vekstmedium.

Beholderen 1 vist i fig. la og lb, omfatter en øvre flate 3 og en bunn 4, der nevnte øvre flate 3 og bunn 4 i det alt vesentlige er åpne. På den måten har den øvre flaten 3 et flateareal som er om lag likt eller større enn bunnens 4 flateareal. Dersom den øvre flatens 3 flateareal er større enn bunnens 4 flateareal, heller sideveggen 2 fra den øvre flaten 3 mot bunnen 4.

Beholderen 1 kan ha en hvilken som helst ønsket form. I en

plantekonstruksjonsanordning kan det kombineres et flertall av beholdere med svært varierende størrelse og former, for på den måten å oppnå en ramme eller rammeverk av ønsket form. Den øvre siden 3 og bunnen 4 kan ha en tilsvarende eller ulik form. Den øvre siden 3 og bunnen 4 kan for eksempel være ovale, eller ha form som en sirkel, et kvadrat, eller et rektangel, eller enhver annen ønsket form. Beholderen 1 vist i fig. 1 har for eksempel form som en omvendt avkappet kjegle. Beholderen 1 ifølge oppfinnelsen kan tilvirkes fra ulike, hovedsakelig kjente materialer, som for eksempel metall, aluminium, sink, plastmateriale, betong, tre.

Dimensjonene på beholderen 1, særskilt høyden på veggen 2 og dimensjonene på den øvre flaten 3 og bunnen 4 kan varieres innenfor store områder, for eksempel avhengig av den ønskede størrelsen av den endelige planten som skal monteres og egenskapene og størrelsen av de plantene som benyttes i denne.

Plantekonstruksjonsanordningen vist i fig. 2 omfatter en første nedre beholder 1 og en andre øvre beholder 10. Den andre beholderen 10 kan være omsluttet av eller satt delvis inn i det sentrale oppbevaringsrommet 8 i den første beholderen 1. Det er imidlertid også mulig, som vist i fig. 2, at bunnen 14 på den øvre beholderen 10 og den øvre flaten 3 på den nedre beholderen 1 sammenfaller. Dersom dette er ønskelig, kan den øvre beholderens 10 bunn 14 beveges mot det sentrale oppbevaringsrommet i den nedre beholderen 1.

Da den øvre flaten 3 på den nedre beholderen og bunnen 14 på den øvre beholderen i det alt vesentlige er åpne, kan det sentrale oppbevaringsrommet 8 i den øvre andre beholderen 10 gå inn i det sentrale oppbevaringsrommet 8 i den nedre første beholderen 1 på en kontinuerlig måte. Dette lar de planterøttene som befinner seg i den andre beholderen 10 gro mot og inn i den første beholderen 1, for på den måte å la røttene vokse på en omfattende måte og dermed gi mulighet for å oppnå sterkere, sunnere og større planter med økt levetid. Samtidig kan næringsstoffer som tilsettes via den andre beholderen 10, strømme gjennom bunnen 14 på den andre øvre beholderen 10 mot den første beholderen 1 nedenfor, slik at det i prinsippet er tilstrekkelig å avlevere næringsstoffene gjennom en beholder.

Som vist i fig. 3 og 4, kan et flertall beholdere 1, 10 kombineres for å oppnå en konstruksjonsanordning av de ønskede størrelser. I de utfør el sesfor mene som er vist i fig. 3 og 4, er det der tilpasset henholdsvis seks og fire beholdere, dermed tre og to sammenstillinger, opp på hverandre. På den måten løper i utførelsesformene vist i fig. 2, 3 og 4, veggene 2, 12 i beholderne 1,10 anbrakt opp på hverandre, i det alt vesentlige parallelt med hverandre. Det er også mulig at veggene i en øvre beholder er mer eller mindre avskrådd enn veggene i en beholder nedenunder, for eksempel dersom det er ønskelig å lage en sammenstilling med en bestemt form, eller å ha planter med ulike størrelser i de påfølgende beholderne, og mer eller mindre rom kreves til dette.

Beholderen 1 omfatter fortrinnsvis også anordning 27 for avtagbart å feste beholderen til en støttestang 22. Disse anordningene 27 kan for eksempel omfatte en bjelke 28 som er avtagbar tilkoblbar til beholderens 1 sidevegg 2. For det formål kan anordninger vanligvis kjent for fagmannen benyttes. Støttestangen 22 omfatter fortrinnsvis i høyderetningen, et flertall hull 29 for mottak av støttebjelker 28 derigjennom. Sideveggen 2, 12 omfatter fortrinnsvis på motsatte sider hull for mottak av støttebjelken 28 derigjennom.

Hver beholder 1 kan omfatte en eller flere skillevegger 17, 18, som kan (men ikke må) være tilkoblet støttestangen 22. Dette muliggjør en ytterligere økning av konstruksjonens styrke. Støttestangen 22 kan være anbrakt sentralt i beholderen 1, eller i en hvilken som helst annen ønsket posisjon. Støttestangens 22 posisjon vil for det meste være avhengig av størrelsen og formen på den endelige konstruksjonen. Støttestangen 22 kan for eksempel tilpasses aksialt eller eksentrisk. Skilleveggene 17, 18 kan være permanent forbundet med støttestangen 22, eller frigjørbart, for på den måten å muliggjøre transport og oppbevaring av beholderne og konstruksjonen. Derfor er støttestangen 22 og skilleveggene 17, 18 utstyrt med anordninger vanligvis kjent for fagmannen, for eksempel samvirkende og tilkoblende fordypninger og fremspring. Støttestangen 22 er fortrinnsvis hul. Støttestangens 22 vegg 26 er fortrinnsvis utstyrt med perforeringer 11 for å la beholderne 1, 10 bli vannet fra innsiden.

Konstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen kan videre omfatte en bunnplate 23, med et hull for mottak av støttestangen 22, for på den måten å la anordningen, samt de inkluderte plantene, å bli flyttet som en enheet. Bunnplaten 23 kan plasseres i bakken eller på bakken. Bunnplatens 23 kanter er fortrinnsvis utstyrt med kroker 24 eller tilsvarende anordninger for å la anordningen kunne bli løftet. Bunnplaten 23 gjør også at anordningen har mulighet for plassering på mange ulike steder, så som for eksempel på betonggulv eller gater eller takterrasser.

Konstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen kan monteres ved å posisjonere bunnplaten 23. En første beholder 1 settes til bunnplaten 23 og henges på støttestangen 22. Beholderen fylles med jord, en andre beholder 10 anbringes på den første beholderen 1, og henges til støttestangen 22. Deretter plantes plantene, langs den første beholderens 1 øvre kant 5 og mellom den øvre beholderens 10 sidevegg og beholderen nedenfor 1 (se fig. 5 og 6). Om ønskelig, kan ytterligere beholdere legges til. Plantene settes fortrinnsvis ned på en slik måte at de fyller det rommet som er igjen mellom den første beholderens øvre kant S og den andre beholderens 10 vegg 12, og slik at de i det alt vesentlige fullstendig omslutter den andre beholderens 10 sidevegg, slik at etter noen tid denne veggen 12 knapt vil være synlig fra utsiden. På samme måte kan ytterligere beholdere legges til for på den måten å konstruere en ramme eller rammeverk med ønsket form og størrelse. På denne måten kan en ramme konstrueres for på den måten å oppnå et tre eller en busk av en hvilken som helst ønsket form og størrelse. Det er for eksempel også mulig å frembringe en ramme for å konstruere en vegg dekket med planter eller en hekk. I plantekonstruksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen plantes utvalgte unge planter progressivt på en trinnlignende måte, og trimmes for på den måten å oppnå en imitasjon av en fullvoksen plante eller å skape en fullvoksen plante med en ønsket form. Anordningen ifølge oppfinnelsen er særskilt egnet for planter som er egnet for å trimmes og ikke fremviser en for stor busk eller trevekst, som for eksempel krypere, mindre roser, blomster, taksis, einerbærbusk, mispel, lavendel, krossved etc. På den måten kan lavtvoksende planter vokse til å oppnå store, høye planteformer.

Det er også mulig å først henge det ønskede antall beholdere 1, 10 på støttestangen 22, opp på hverandre, for deretter å fylle beholderne med vekstmedium, og deretter å sette ned plantene. Fagmannen vil vanligvis velge den fremgangsmåten som gir de beste utsiktene for å lykkes for å oppå det ønskede resultat, alt avhengig av egenskapene til de plantene som skal settes inn i sammenstillingen.

I den sammenstillingen av to beholdere vist i fig. 3, har de første og andre beholderne hovedsakelig den samme form, og størrelsen på beholderne som er satt opp på hverandre avtar i tverretningen med økende høyde. Dette muliggjør en imitasjon av en plante hvis størrelse avtar som en funksjon av høyden, for dermed å imitere en avsmalnende plante.

Som vist i fig. 4, er det mulig å tilpasse beholdere med hovedsakelig samme størrelse opp på hverandre, dersom beholdernes øvre sider er større enn bunnen. Dette muliggjør blant annet en imitasjon av en plante der størrelsen i tverretningen forblir konstant som en funksjon av høyden.

Det er også mulig å la diameteren eller bredden på planten øke med økende høyde.

Dette kan gjennomføres ved å sette beholderne opp på hverandre, der diameteren eller bredden øker med økende høyde på konstruksjonen. Dermed tas det alltid hensyn til at den nedre beholderens øvre flate har et større flateareal enn den øvre beholderens bunn, slik at det mellom den øvre beholderens sidevegger og beholderen nedenunder er et åpent rom tilgjengelig for mottak av planter.

Claims (6)

1. Innvendig konstruksjonsanordning for sammenstilling av en plante av et flertall av mindre planter, der anordningen omfatter - en støttestang (22) som strekker seg i anordningens høyderetning, - et flertall ovenpåhverandre anbrakte oppbevaringsanordninger (1, 11) anvendt rundt støttestangen (22) og satt inn i hverandre, der oppbevaringsanordningene (1, 11) har et sentralt oppbevaringsvolum for mottak av jord og planter, og med en i det alt vesentlige åpen toppflate (3, 13), - bæreranordninger (27) for hver oppbevaringsanordning (1, 11), i hvilken anordning en oppbevaringsanordning (1) nedenfor omfatter en sidevegg (2) og en toppflate (3) med et overflateareal, og en påfølgende oppbevaringsanordning (11) omfatter en sidevegg (12) og en bunnflate (14) med et overflateareal, der overflatearealet på toppflaten (3) på oppbevaringsanordningen (1) nedenfor er større enn flatearealet på bunnflaten (14) på den påfølgende oppbevaringsanordningen (11) for på den måten mellom sideveggene (2, 12) i begge oppbevaringsanordningene å tømme et rom for mottak av planter, karakterisert ved at oppbevaringsanordningen er en beholder (1, 11) med en sidevegg (2, 12) og en åpen bunnflate (4, 14), ved at anordninger eller hjelpemidler for å bære hver oppbevaringsanordning omfatter tilkoblingsanordninger (17, 18, 25, 27, 28, 29) for tilkobling av beholderens (1, 11) sidevegg (2, 12) til støttestangen (22), og ved at de sentrale oppbevaringsvolumene i påfølgende beholdere er forbundet med hverandre.

2. Innvendig konstruksjonsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen omfatter en bunnbeholder (1) frembrakt for å bli plassert på en bunnflate (23).

3. Innvendig konstruksjonsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at bunnplaten (23) omfatter innretninger (24) for å la anordningen kunne bli flyttet.

4. Innvendig konstruksjonsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at tilkoblingsanordningene (17, 18, 25, 27, 28, 29) er frigjørbart tilkoblbare med støttestangen (22).

5. Innvendig konstruksjonsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at tilkoblingsanordningene omfatter minst en støttebjelke (28) som strekker seg gjennom minst et hull (29) frembrakt i støttestangen (22), der støttebjelkens (28) ender er tilkoblet motsatte sider av beholderens sidevegg (2, 12).

6. Innvendig konstruksjonsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at oppbevaringsanordningen (1, 11) er opphengt i støttestangen (22).