NO314794B1

NO314794B1 - Kombinerte gasslagringsapparater, system for transport av komprimert gass iet fartöy og fremgangsmåter for transportering av gass til engassdistribusjonsfasilitet

Info

Publication number: NO314794B1
Application number: NO19991587A
Authority: NO
Inventors: David G Stenning; James A Cran
Original assignee: Williams Energy Marketing & Trading
Priority date: 1996-10-01
Filing date: 1999-03-31
Publication date: 2003-05-26
Also published as: NO991587L; NZ333669A; EP1495960A3; IL127762A0; PL331606A1; TR199900453T2; JP4494532B2; ES2358727T3; CN1088669C; DE69732137D1; EP1495960A2; DK1495960T3; NO991587D0; PT1495960E; ES2234034T3; CA2259429A1; PT946387E; US6003460A; AU722634B2; TW394735B

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Denne oppfinnelsen angår apparat og fremgangsmåter for transporten og lagringen av fluider, mer nøyaktig angår denne oppfinnelsen transporten og lagringen av komprimerte gasser slik som naturgass.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Dette er en delvis fortsettelse av US patentsøknad 08/550.080 innlevert 30. oktober 1995.

I modersøknaden var et skipsbasert gasstransportsystem hvor et flertall av sylindre er organisert i celler på 3 til 30 sylindre pr. celle også omtalt. En manifold og ventilsystem var beskrevet for å forbinde sylinderne til laste- og losseterminaler på land.

Mengden av utstyr og kompleksiteten av sammenkoplingen av forgreningen og ventilsystemet i det skipsbaserte gasstransportsystemet bærer et direkte forhold til antallet av individuelle sylindre båret ombord på transportskipet. Følgelig, på store skip er det en betydelig kostnad forbundet med forgreningen og ventilfor-binding av gassylinderne. Behovet har således oppstått for å finne et lagersystem for komprimert gass som både kan inneholde store mengder av komprimert gass og forenkling av systemet med komplekse manifolder og ventiler.

EP A2 767338, US A 3432060 og US 4576015 omtaler beholdere forgass, der beholderen er dannet av kveilede rør i forskjellige utførelser. Disse publika-sjoner viser således hvorledes høytrykksrør har blitt benyttet for å lagre komprimert gass.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Et gasslagringssystem, spesielt tilpasset for transport av store mengder av komprimert gass ombord på et skip, innbefatter et stort lagervolum fremskaffet ved kveiler av vesentlig kontinuerlige rør. Bruken av lange lengder av kontinuerlige rør for gasslagring fører til en betydelig redusert kostnad, da mindre sammenkop-lingsutstyr er påkrevet mellom gasslagringsbeholdere.

Det er derfor fremskaffet, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, et komprimert gasslagringsapparat kjennetegnet ved at det omfatter et flertall av rørkveiler, hver av rørkveilene er dannet fra et vesentlig kontinuerlig rør kveilet i flere lag, hver av de mange lag innbefatter flere sløyfer av røret;

ventilinnretning tilpasset for selektiv strømningsforbindelse til en kilde med komprimert gass; og

innretning for strømningsforbinding av hvert av rørkveilene til ventilinnretningen,

hvorved komprimert gass kan være mottatt gjennom ventilinnretningen, lagret i nevnte flertallet av kveiler og påfølgende sluppet ut fra flertallet av kveiler gjennom ventilinnretningen.

Når beholdere, som hver inneholder et kontinuerlig rør, er stablet på hverandre kan vekten av øvre beholdere være båret av veggene til de nedre beholderne, og således forhindre de nedre lagene av rør fra å motstå sammentryknings-kreftene fra vekten av de øvre lagene av rør, med de resulterende induserte spenninger som reduserer de akseptable gasstrykkverdier.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det videre fremskaffet et komprimert gasslagringsapparat, kjennetegnet ved det omfatter: en vesentlig gasstett beholder med topp-, bunn- og sideveggparti;

et vesentlig kontinuerlig rør kveilet innen nevnte beholder i flere lag, hvert av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør,

nevnte vesentlige kontinuerlige kveilede rør opptar en hoveddel av det indre av nevnte beholder;

innretning for strømningsforbinding av nevnte kveilede rør til en kilde av komprimert gass utvendig av nevnte beholder; og

trykkfrigjøringsinnretning forbundet med nevnte beholder for automa-tisk ventilering av nevnte beholder til atmosfære i tilfellet av at trykket på innsiden av nevnte beholder og utvendig av nevnte kveilede rør overskrider en forhånds-valgt grense.

Videre er det i henhold til foreliggende oppfinnelse fremskaffet et system for transport av komprimert gass i et fartøy, kjennetegnet ved et flertall av komprimerte gasslagringsceller konstruert og anordnet for å bli transportert av nevnte fartøy, hver av nevnte komprimerte gasslagringsceller omfatter en rørkveil formet fra et vesentlig kontinuerlig rør kveilet i flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør;

en første manifold, nevnte første manifold innbefatter innretning tilpasset for strømningsforbindelse til en terminal;

strømningsforbindelsesinnretning for å forbinde hver av nevnte komprimerte gasslagringsceller til nevnte første manifold; og

ventilinnretning for selektiv styring av strømmen av komprimert gass mellom nevnte komprimerte gasslagringsceller og nevnte første manifold;

hvorved nevnte komprimerte gasslagringsceller selektivt kan være strøm-ningsforbundet til nevnte første manifold og nevnte første manifold kan være strømningsforbundet til nevnte terminal.

I et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, er det tilveiebrakt et komprimert gasslagringsapparat, kjennetegnet ved at det omfatter: en rørkveil formet fra et vesentlig kontinuerlig rør kveilet i flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør, nevnte rørkveil har en første ende og en andre ende;

ventilinnretning forbundet med en av nevnte første og andre ender av nevnte rørkveil og tilpasset for selektiv strømningsforbindelse til en kilde av komprimert gass;

en beholder tilpasset for å inneholde en væske vesentlig ikke-blandbar med den komprimerte gassen som lagres i nevnte komprimerte gasslagringsapparat;

innretning for strømningsforbinding av den andre av nevnte første og andre ender av nevnte rørkveil til nevnte beholder; og

ventilinnretning for selektiv styring av strømmen av væske mellom nevnte beholder og nevnte rørkveil,

hvorved etter som komprimert gass er evakuert fra en ende av nevnte rør-kveil, kan nevnte væske være tilført til den andre enden av nevnte rørkveil og etter som komprimert gass er tilført til en ende av nevnte rørkveil, kan nevnte væske være fjernet fra nevnte andre ende av nevnte rørkveil, og derved begrense ekspansjonen av nevnte komprimerte gass i nevnte rørkveil etter som komprimert gass er fjernet derfra og tilført dertil.

I henhold til enda et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for transportering av gass til en gassdistribusjonsfasilitet, nevnte fremgangsmåte omfatter trinnene av: oppnåelse av en tilførsel av gass ved et gasstilførselspunkt fjernt fra gass-fordelingsfasiliteten;

injisering av gassen inn i en vesentlig kontinuerlig rørbøy for å forme flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av rør;

transportering av nevnte vesentlige kontinuerlige rør sammen med gassen til gassdistribusjonsfasiliteten; og

utslipping av gassen med gassdistribusjonsfasiliteten.

Det er videre ifølge oppfinnelsen beskrevet en fremgangsmåte for transportering av gass til en gassdistribusjonsfasilitet, kjennetegnet ved at nevnte fremgangsmåte omfatter trinnene av: oppnåelse av en tilførsel av gass ved et gasstilførselspunkt fjernt fra gassdistribusjonsfasiliteten;

transportering av gassen til gassdistribusjonsfasiliteten i kaldgasslagrings-beholdere;

utslipping av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten idet nevnte kulde i nevnte gasslagringsbeholdere konserveres; og

returnering av nevnte kalde gasslagringsbeholder til nevnte gasstilførsels-punkt.

Den transporterte gassen kan være avkjølt under utslipp ved å redusere trykk av gassen adiabatisk, sirkulering av et lagringsbart fluid mot strømmen av gassen i en varmeveksler og så sirkulering av det lagringsbare fluid inn i det kontinuerlige rørgasslagringssystemet.

Kulde i gassen kan preserveres ved å føre den kalde gassen i rør gjennom en varmeveksler mot f.eks. en strøm av sjøvann, og så lagring av det avkjølte sjø-vannet på skipet. Gass som fylles inn i det kontinuerlige rørlagringssystemet ved et gasstilførselspunkt kan så avkjøles ved å benytte det avkjølte sjøvannet.

Gasslagringssystemet til den foreliggende oppfinnelse som benytter kontinuerlige rør viklet for i stor grad å fylle et lukket volum har flere fordeler. For det første kan diameteren lages mindre enn 305 mm, og således øke bruddmotstand og minske sannsynligheten og alvorligheten ved brudd. For det andre er teknolo-gien for den kontinuerlige produksjonen av lengder av rør velkjent, spesielt i olje-industrien, og derved legge tilrette for produksjon av det kontinuerlige røret. For det tredje er kompliserte konstruksjonsegenskaper slik som domer, typisk sveiset til endene av sylinderne ikke påkrevet. For det fjerde er færre styreventiler, trykk-frigjøringsventiler og relatert utstyr påkrevet når kontinuerlige rør er benyttet som sammenlignet med å benytte mange sylindere. Dette fører til en kostnadsreduk-sjon. For det femte kan bruken av kontinuerlige lengder av rør med relativt liten diameter også tillate at mer kulde holdes tilbake i rørstålet etter at gassen er sluppet ut, som sammenlignet med sylindere med større diameter. Denne tilbakehol-delsen av kulde i rørstålet tilrettelegger gjenfylling av det kontinuerlige rørlagrings-systemet med gass til gasstilførselspunktet.

Disse og andre aspekter ved oppfinnelsen er beskrevet i den detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen og kreves i kravene som følger.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Det vil nå beskrives foretrukne utførelser av oppfinnelsen, med referanse til tegningene, ved hjelp av kun illustrasjon og ikke med intensjonen av å begrense området av oppfinnelsen, i hvilke like nummer angir like elementer og i hvilke: Fig. 1 viser et eksemplifiserende kveilet kontinuerlig rørgasslagersystem i henhold til oppfinnelsen tilpasset for transporten av gass ved hjelp av skip; Fig. 2A er et perspektivriss av et kontinuerlig rør kveilet i henhold til den første utførelse av oppfinnelsen; Fig. 2B er et perspektivriss av et kontinuerlig rørgasslagringssystem i henhold til den andre utførelse av oppfinnelsen; Fig. 3 er et perspektivriss, delvis i snitt, som viser kontinuerlige rør viklet i en beholder i henhold til en utførelse av oppfinnelsen, og som demonstrerer både kubisk og heksagonal pakning; Fig. 4 er et planriss av kontinuerlige rør viklet med minimumsradiusviklinger for å fylle en rektangulær beholder; Fig. 5 er et perspektivriss av kontinuerlige rør U-formede løkker som ligger med rygg til rygg for å forme et enkelt lag; Fig. 6 er et planriss av et skip, delvis avkuttet, med spolebeholdere som inneholder kontinuerlige rør, i hvilke beholderne er orientert med vertikale akser og er pakket i et kubisk mønster mellom tverrgående skott; Fig. 7 er et planriss av et skip, delvis avkuttet, med spolebeholdere som inneholder kontinuerlige rør, hvor beholderne er orientert med vertikale akser og er pakket i et heksagonalt (sekskantet mønster) innen semiheksagonale skott; Fig. 8 er et planriss av et skip med heksagonalt pakkede beholdere med tre rekker av beholdere innen semiheksagonale skott; Fig. 9 er et tverrsnitt gjennom fem spolebeholdere stablet ovenpå hverandre med kontinuerlige rør viklet rundt spolen (ikke alle rørene er vist); Fig. 10 er et topplanriss av fundamentet til en beholder i henhold til en utfø-relse av oppfinnelsen; Fig. 10A er et snitt gjennom en beholder for bruk i henhold til oppfinnelsen; Fig. 11A er et radielt snitt gjennom fundamentet av beholderen i fig. 11; Fig. 11B er et snitt gjennom fundamentet av en beholder perpendikulær til snittet i fig. 11 A; Fig. 11C er et radielt riss av fundamentet til beholderen i fig. 10; Fig. 12 er et sideelevasjonsriss av en sidevegg av beholderen i fig. 10; og Fig. 13 er en skisse av et system for konservering av kulde i gass sluppet ut fra f.eks. et skip.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSER

En rørsløyfe er definert heri til å bety en lengde av rør som vender tilbake på seg selv, slik at fluider som beveger seg innen røret vender mer enn 90°. Et lag av rør er definert heri til å bety et sett av rør som er adskilt lateralt fra hverandre og som opptar et bånd hvis tykkelse er omtrent lik med diameteren til et av rørene. Under drift kan et lag være horisontalt, vertikalt eller ved enhver vinkel derimellom.

Det skal forstås at materialet anvendt for å lage det kontinuerlige røret benyttet ved praktisering av oppfinnelsen vil være bøyelig og ikke sprøtt ved drifts-messig fluidtransporttrykk og temperaturer, og at materialet er ugjennomtrengelig for gass lagret innen det kontinuerlige røret. Det skal også forstås at idet meget lange lengder av rør er ideelt, kan det være nødvendig å lage mellomliggende forbindelser mellom lange rørseksjoner for å tilrettelegge fremstilling. Det kontinuerlige røret kan være fremstilt fra enhver normal stålkvalitet, f.eks. X70, men rørstålet kan også være bråkjølet og temperert for økt styrke etter at all sveising er ferdig. Alternativt kan det kontinuerlige røret også være viklet med stålvaier av høy strekkstyrke.

En eksemplifiserende gasslagringsanordning er vist i fig. 3. Flere gasslag-ringsanordninger 11 er vist i fig. 1.

Gasslagringsanordningen 11 til den foreliggende oppfinnelse er laget ved fordeling eller kveiling av et kontinuerlig rør 10 innen en beholder 12 i flere lag, hvert lag er formet av flere rørsløyfer. Enhver åpning i det kontinuerlige røret 10 som tillater strømning av gass inn i eller ut av røret 10, slik som ved endene av røret 17,19 er anordnet med ventiler, f.eks. ventiler 21 i fig. 1. Ventilene tillater at det kontinuerlige røret 10 kan forsegles for lagringen og transporten av gass. Hver lengde av rør 10 bør også være anordnet med en trykksikkerbetsventil {ikke vist) for å tillate frigjøring av gass over et forhåndsinnstilt trykk.

Beholderen 12 har et fundament 10, en ytre oppdemningssidevegg 16, en indre oppdemningssidevegg 18 og en topp 20. Den indre oppdemningssideveg-gen 18 former en senterkjerne, når beholderen er utformet i formen av en spole. Beholderen 12 kan også tilveiebringe en karusellfunksjon, den kan nemlig tilveiebringe en støtte inn i hvilken det kontinuerlige røret 10 kan være viklet og så løftet, og således gjøre røret lettere å håndtere og laste f.eks. i et skip. I tillegg fordeler beholderen 12 lasten til det kontinuerlige røret 10 til de utvendige vegger av underliggende beholdere 12, slik som stabelen av beholdere 12 illustrert i fig. 9, hvor vekten av det kontinuerlige røret 10 er båret av sideveggene 16 og 18.

Ender 17,19 til det kontinuerlige rør 10 strekker seg fortrinnsvis gjennom en gasstett åpning i den indre veggen 18 til beholderen 12. Som vist i fig. 1 kan vertikale rør 23A være forbundet til endene 17 av det kontinuerlige røret 10 for å forbinde dem til høy, middel eller lavtrykksmanifolder, henholdsvis 25A, 25B, 25C for fylling av det kontinuerlige røret 10 med gass ved et gassforsyningspunkt og utslipping av gass fra det kontinuerlige røret 10 ved en gassfordelingsfasilitet. Manifoldene 25A, 25B og 25C er fortrinnsvis på dekket 63 til et skip, idet beholderne 12 er lagret i lasterommet. Ventiler 27 på rørene 23A kan være benyttet for å styre strømmen av gass fra manifoldene 25A-25C til og fra de kontinuerlige rør 10. Vertikale rør 23B kan være forbundet til endene 19 for å forbinde dem til høy- og lav-trykksfluidledninger 29A og 29B. Ventiler 31 på linjer 23B kan være benyttet for å styre fluidstrømning inn og ut av de kontinuerlige rørene 10. Alternativt kan endene 17,19 strekke seg gjennom den ytre veggen 16 av beholderen 12 i steden for gjennom den indre veggen 18.

Fundamentet 14, sideveggene 16 og 18 og toppen 20 til beholderen 12 er fortrinnsvis forseglet for på den måten å være lufttett. Denne lufttette forseglingen tilveiebringer beholderen 12 med en oppdemningsfunksjon i forhold til fluider ført av det kontinuerlige røret 10 eller beholderen 12 eller begge. Beholderen 12 kan også være fylt med et støttematriks av materiale, slik som et tørt uvirksomt pulver, en sement, en væske, slik som vann, eller et konvensjonelt slam slik som benyttet ved boring av brønner. Støttematriksmaterialet kan ha en egenvekt større enn 1, for å hjelpe til med å oppstøtte vekten av det kontinuerlige røret 10. Fylling av beholderen 12 med en støttematriks kan være spesielt fordelaktig hvor egenvekten av røret og den lagrede gasskombinasjonen er omtrent lik egenvekten av støtte-matriksen. I dette tilfelle, kan flere lag av kontinuerlige rør 10 være stablet på hverandre uten å øke risikoen for usedvanlige spenninger på de innvendige veggene av det kontinuerlige røret.

Alternativt, i tilfelle hvor det kontinuerlige røret 10 ikke behøver støtte, kan beholderen 12 være fylt med en tørr nøytralgass, slik som nitrogen, luft eller ek-sosgasser. Fortrinnsvis kan en vifte e.l. innretning (ikke vist) være anordnet for å sirkulere atmosfæren innen beholderen 12 ved hjelp av kanalsystem (ikke vist) som går inn og ut av beholderen 12 via forseglede åpninger (ikke vist). Det er også foretrukket at atmosfæren (luften) i beholderen 12 testes periodisk for tilste-deværelse av avgass.

F.eks. kan akustiske monitorer også være plassert i beholderne 12. Slike akustiske monitorer vil føle enten støyen laget av den lekkende gassen eller lyden av det krystallinske metallet i det kontinuerlige røret 10 hvis en feil oppstår og på-følgende groinger i rørstålet. I tillegg, kan luften innen beholderen og utvendig av det kontinuerlige røret 10 luktes med vanlig tilgjengelig lukteutstyr for å detektere tilstedeværelsen av lekkasjegass.

Det antas at lekkasje i det kontinuerlige røret 10 vil starte i små mengder. Så snart dette detekteres vil den berørte kveilen av det kontinuerlige røret 10 straks tømmes og lekkasjen repareres. Hvis lekkasjen skulle øke hurtig til en betydelig størrelse, vil trykket stige innen beholderen 12. Veggene av beholderen 12, f.eks. den øvre veggen av senterkjernen, bør være anordnet med konvensjonelle bristeskiver eller kollapsbare paneler 33, som er innstilt til å åpne før trykket på innsiden av beholderen 12 når et nivå hvor det kan skade andre deler av veggene til beholderen 12. Gasstrømmen fra en slik hurtig lekkasje vil så være styrt bort ved ventilasjonskanaler 35 og ventilert via en skorstein med godkjent høyde. Det antas at slik dobbeloppdemning av trykksatt gass vil være, også være godkjent av kontrollorganer, som umåtelig sikker, slik at lavere verdier for sikkerhetsfaktoren av røret i forhold til sprengning kan være benyttet med lovmessig godkjenning.

Nå med referanse til fig. 2A, kan det kontinuerlige røret være kveilet på

fundamentet 14 til beholderen 12 i vekslende lag fra utsiden til innsiden og fra innsiden til utsiden. Lag 11A i fig. 2A er kveilet fra innsiden til utsiden, idet lag 11B er kveilet fra utsiden til innsiden på toppen av lag 11 A. På denne måten kan det kon-

tinuerlige røret 10 være installert i beholderen 12 ved vikling av røret rundt senterkjernen dannet av den indre veggen 18, som fortrinnsvis starter med innsiden og som ender opp med utsiden. Mange lag av kontinuerlige lag 10 kan være viklet på kjernen etter som de lavere lagene av rør 10 er i stand til å bære de øvre lagene av rør uten risikoen for at rør 10 lider av betydelig økt spenning i tillegg til det som kommer fra det indre trykket av trykksatt gass. Det maksimale antall av lag med rør som kan være støttet på ethvert gitt lag av rør er lett funnet fra rørstyrkebereg-ninger. Som et eksempel kan et rør med utvendig diameter på 152,4 mm vikles i en 12,2 m bred beholder som er omkring 3,1 m høy, således med omkring 20 lag og omkring 30 sløyfer, (hver sløyfe består i dette tilfelle av en 360° rørsløyfe), som resulterer i en lengde av kontinuerlige rør i størrelsesorden 14,5 km. Senterkjernen kan være i størrelsesorden 3,1 m bred for et 152,4 mm rør. Utvendige rør-diametere på mellom 25,4 mm og 254 mm er foretrukket. Størrelsen på den indre kjernen av beholderen avhenger av den maksimale bøyningen av røret, som igjen avhenger av temperaturen ved hvilken det kontinuerlige røret er bøyd og materialet fra hvilket det kontinuerlige røret er laget. F.eks. resulterer kaldbøying av kontinuerlig rør laget fra X70 sveiset platestål i omkring en 10D (rørdiameter) mini-mumsradius. Varmbøyning kan redusere minimumsradiusen til 3D.

Vikling av kontinuerlige rør på måten vist i fig. 2A resulterer i delvis kubisk og delvis heksagonal pakking som vist i fig. 3, som viser en seksjon gjennom lagene av kontinuerlige rør. I kubisk pakning, støter hver rørseksjon fire andre rør-seksjoner, en over, end under og en på hver side. I kubisk pakning fyller røret 10 omkring 78,5% av rommet i beholderen 12. Ved heksagonal pakking, har hver rørseksjon seks punktkontakter med tilstøtende rør. Dette resulterer i en omkring 90,7% romfylling av beholderen. Heksagonal pakking er overlegen kubisk pakking både når det gjelder romfylling og når det gjelder reduksjon av virkningen av tverrgående knusekrefter på den periferiske spenningen av nedre deler av røret 10.1 tilfelle med kveilen vist i fig. 1 og 3, skjer perfekt kubisk og perfekt heksagonal pakking langs linjer med 90° til hverandre. Hvis aksene for perfekt heksagonal pakking er rotert sakte rundt kveilen, så antas det å være mulig å oppnå en gjen-nomsnittlig pakningstetthet omkring 84,6%.

Som vist i utførelsen i fig. 2A hvis aksen til kveilen er vertikalt orientert under bruk, kan det sikres at fluider i det kontinuerlige røret 10 vil drenere til en ende av røret, f.eks. ende 13 som vist. Fundamentet 14 til beholderen 12 behøver ikke å være plant, men kan være hevet eller senket i senteret, f.eks. for forme enten en pyramidisk eller konisk form for å tilrettelegge drenering av fluider fra det kontinuerlige røret. I tilfelle med et hevet sentralt parti av fundamentet 14 til beholderen 12, bør den ventilerte enden av røret 10 være ved utsiden av beholderen 12.

I utførelsen vist i fig. B er røret 10 viklet på en kjerne 22. Vikling foregår ak-sielt fra endeplate 24 til den andre endeplaten 26. Dette former en vikling av spol-typen. Kjernen 22 og endeplatene 24 og 26 former til sammen en støtte for det kontinuerlige røret 10. De samme viklingsbetraktningene gjelder utførelsen i fig. 2B som for fig. A.

I utførelsen i fig. 4, veksler rette seksjoner 32 med bøyer 34 for å forme i dette tilfelle et kvadrat, men rektangler, heksagonaler eller andre polygonale former kan også være formet. De samme viklingsbetraktninger gjelder som for utfø-relsen i fig. 2A. En slik utførelse kunne være benyttet for å fylle hele lasterommet til et skip. En utforming med rette og bøyde seksjoner er imidlertid harde å vikle, og er således foretrukket når rettferdiggjort av en betydelig forbedret pakking av kveilene i skipets lasterom.

Perfekt heksagonal pakking kan oppnås med rør fordelt innenfor eksempel en rektangulær beholder, slik som lasterommet av et skip, på måten vist i fig. 5. Hvert lag av rør 42 er formet av sløyfer 44 som er U-formet, med rette seksjoner 45 som veksler med bøyer 48. Røret er fortynnet ved bøyene ved valsing av røret på en konvensjonell måte og så bøyning av det til 180° bøyer. Ytterligere lag kan være formet på måten illustrert ved ende 49 av det kontinuerlige røret som ligger over det underliggende laget i et heksagonalt pakningsmønster. Ende 47 er flen-set for å motta en ventil (ikke vist). Idet denne utførelsen har fordelen av heksagonal pakking, vil gasstrøm være begrenset i det kontinuerlige røret ved bøyene, som gir en foretrukket utførelse når inntak og utslipp av gass inn i det kontinuerlige røret er ønskelig for å være ved en relativt lav hastighet.

Kontinuerlig rør viklet i en beholder med en kveil, som f.eks. vist i fig. 2A, hvor kveilen har en vertikal akse, kan være transportert i et lasterom 60 til et skip 62 som vist i fig. 6, 7 og 8. Et skips lasterom kan være f.eks. omkring 30,5 meter bredt og 213,4 meter langt, og er fortrinnsvis forseglet med en kontrollert atmosfære, i likhet med forseglingen av beholderne 12. Beholderne 12 kan være anordnet side ved side i et kubisk mønster som vist i fig. 6. Dette resulterer i romut-nyttelse på omkring 75,4% for 28 beholdere 12 med 15,5 meters diameter. Beholderne 12 kan også være anordnet i to rekkers eller tre rekkers heksagonalt møns-ter som vist i fig. 7 og 8. Lasterommene 60 i fig. 7 og 8 er henholdsvis adskilt ved heksagonale skott 64, 66.1 fig. 7 er plassutnyttelsen for 26,16,3 meters beholdere omkring 81,25% og i fig. 8 for 57 beholdere med 11,157 meters diameter er omkring 79,81%. Beholderne 12 vil fortrinnsvis være stablet i skipets lasterom som vist i fig. 9, f.eks. med en stabel av fem beholdere 12 hver med omkring 3,6 meters høyde til en total høyde på omkring 16,7 meter. Den totale høyden av stabelen av beholdere 12 er begrenset av skipets stabilitetsbetraktninger. Alternativt kan beholderne 12 være orientert med deres akser horisontalt. I et ytterligere al-ternativ, kan skipets lasterom være utformet for å danne et sylindrisk fundament i hvilket en kveil eller kveiler med en horisontal akse parallell til skipets langsgåen-de akser kan hvile. Idet en enkel kveil som strekker seg i lengden av skipet kan være fordelaktig, kan det være vanskelig for noen skipsverft å installere disse. In-stallering av flere mindre kveiler forbundet fortløpende, som hver omfatter flere lag og med en horisontal akse, kan være lettere å håndtere for noen skipsverft uten å skade det kontinuerlige rør 10.

Beholderne 12 er fortrinnsvis stablet, slik at det f.eks. er omkring fem beholdere 12 stablet som illustrert i fig. 9, med vegger 16, 18 til lavere beholdere 12 som støtter de øvre beholderne. Beholderne 12 kan være konstruert på en hvilken som helst måte, så lenge som de er i stand til å støtte og inneholde det kontinuerlige røret 10. Som illustrert i fig. 10-12, kan beholderen 12 være formet av 24 vertikale søyler 52 på innsiden og 24 vertikale søyler 53 på utsiden, og de utvendige vertikale søyler 53 er toppet med en boksringbjelke 54 og adskilt med 914,4 mm senter til senter avstander. Fundamentet eller gulvet 14 til beholderen 12 er båret av 24 l-bjelker 56 belagt med plater 58. l-bjelker 56 forbinder de respektive av de indre søylene 52 og de ytre søylene 53. Som et eksempel kan de ytre søylene 53 være formet av et 12 x 4 steg med 8x6 flenser, med de indre søylene 52 som har noe mindre flenser. Gulv l-bjelkene 56 kan ha et 12 x 3 steg og 8 x 7 flenser. Veggene 16,18 og gulv 14 er belagt med plane plater 58, 59 og forseglet for på den måten å være ugjennomtrengelig for fluid i beholderen. Beholderne 12 som således formet er fortrinnsvis anordnet med lokk 20 som vist i fig. 3, og forseglet under drift. Med unntak av toppbeholderen, kan lokket til den neste lavere beholderen 12 være anordnet ved fundamentet til beholderen 12 ovenfor.

Der hvor flere kontinuerlige rør 10 er transportert sammen, kan de være forbundet sammen påfølgende slik at alle de kontinuerlige rørene 10 i et skips lasterom f.eks. kan være sirkulert med gass samtidig og slik at en pigg kan være ført gjennom dem i en innføring for inspeksjon og rengjøringsbetjening. De kontinuerlige rørene 10 i skipets lasterom kan være anordnet med en styrt atmosfære og med isolerte vegger.

Når transporten er ferdig, kan de kontinuerlige rørene 10 i et skips lasterom så være forbundet til en bøyeterminal på land eller til havs ved høy, mellom- og lavtrykksmanifolder 25A, 25B og 25C (fig. 1) som også beskrevet i søknad 08/550.080 innlevert 30. oktober 1995 og som samtidig er under behandling, og innholdet av denne er heri innlemmet med referanse.

Gass som tilføres rørene 10 kan være avkjølt før den pumpes inn i det kontinuerlige rørene 10. For kald transport, er det foretrukket at beholderne 12 er isolert med isolasjon 41 påført alle de ytre veggene av beholderne 12.

Til bruk ved transportering av gass, f.eks. naturgass, fra et gasstilførsels-punkt, f.eks. en terminal på land eller en bøye til havs, til en fjern gassdistribusjonsfasilitet, f.eks. en annen terminal på land eller en lastebøye til havs, må en gasstilførsel først være anordnet ved gasstilførselspunktet. F.eks. kunne gass transporteres til gasstilførselspunktet på land eller til havs ved en rørledning. Gassen er så komprimert inn i de kontinuerlige rørene 10 og f.eks. stables i et skip 62 som vist i fig. 6, 7 eller 8 gjennom manifolder 25A, 25B og 25C (fig. 1) til et trykk f.eks. på omkring 204 atm. Dette trykket kunne være hevet f.eks. fra 54,4 atm til 102,1 atm og fra 102,1 atm til 204 atm for å gjøre kompresjonen mere effektiv. De kontinuerlige rørene 10 er så transportert f.eks. av skipet 62 til den fjerne gassdistribusjonsfasiliteten, hvor gassen er slått ut gjennom manifoldene 25A, 25B og 25C.

Gassen er så fortrinnsvis sluppet ut ved gassdistribusjonsfasiliteten på en måte som avkjøler det kontinuerlige røret 10. Dette kan f.eks. oppnås ved å tillate at gassen ekspanderer ut av rørene 10, i en valseprosedyre hvor et første rør 10 er tømt, initielt gjennom høytrykksmanifolden 25A, så middeltrykkmanifolden 25B og så lavtrykksmanifolden 25C. Når det første røret 10 er tømt gjennom middeltrykkmanifolden 25B, kan det neste røret 10 være tømt gjennom høytrykksmani-folden 25B, o.s.v. inntil alle rør 10 er tømt. Ekspansjonen av gass i de kontinuerlige rørene 10 avkjøler det kontinuerlige røret, f.eks. ned til -17,8°C, men ikke lavere enn temperaturen ved hvilken selve røret blir sprøtt. Det avkjølte røret kan så være ført tilbake til det fjerne gasstilførselspunktet for å føre gass inn i rørene igjen. Siden rørene allerede er avkjølt, kan en større vekt eller gass være ført inn idet rørene fylles ved gasstilførselspunktet til et gitt trykk. For maksimal fordel fra denne driftsmåten, kan rørene 10, beholderne 12 og skipets lasterom 60 være belagt med isolasjon 41. Avkjøling av det kontinuerlige røret 10 kan så være for-sterket ved å senke trykket i en varmeveksler på dekket av skipet mot enten nøyt-ralgass som kan være sirkulert gjennom beholderne 12, men på utsiden av rørene 10, eller middeltrykkgass som kan være ekspandert og sirkulert gjennom de kontinuerlige rørene 10 som allerede har blitt tømt. I tillegg kan avkjøling være benyttet for å kjøle gassen for injeksjon inn i de kontinuerlige rørene 10.

Gass i de kontinuerlige rørene 10 kan slippes ut ved injisering av ikke-korrosivt ikke-vandig inkompressibelt fluid som ikke er blandbar med gassen, (f.eks. et flytende hydrokarbon med mere enn omkring 7 karbontomater i tilfelle med naturgasslagring og transport) ved en ende av det kontinuerlige rør 10 og tvinging av gass ut av den andre enden. En slik væske kan være lagret i en væs-kelagerbeholder 8 og tvunget inn i rørene 10 gjennom høy- og lavtrykksfluidtilfør-selsledninger 29A og 29B ved å benytte pumpe 82. Lagerbeholderen 80 kan være forbundet via ledning 81 for å øke skipets brenselstilførsel (ikke vist) siden fluidet etter bruk vil inneholde oppløst gass som vil komme ut av oppløsningen på innsiden av beholderen 80.

På en lignende måte kan rørene 10 være fylt ved å fylle røret med en høy-trykksgass ved en ende fra f.eks. manifolden 25A og skyving av den in kompres-sible væsken ut av rørene 10 ved den andre enden ved et konstant trykk. Den skjøvede trykksatte væsken kan så være ført gjennom en energifjerningsenhet 86, slik som en turbin for å generere elektrisitet eller avkjøling på en ledning 88 styrt av ventil 90 som forbinder høy- og lavtrykksfluidtilførselsledningene 29A og 29B, og så benyttet for fylling av den neste i en rekke av kontinuerlige rør ved injisering av denne inn i bunnen av det neste røret. Så snart fylling av de kontinuerlige røre-ne 10 er ferdig, er væsken returnert via ledning 29A og ledning 84 til væskelag-ringsbeholderen 80. Ved fylling av røret 10 er det først fylt med en inkompressibel væske. Den kontinuerlige utstrømningen av den inkompressible væsken bør være regulert med ventiler, f.eks. ventiler 31, og energifjerningsenheten 86 for å holde den innkomne gassen omtrent ved konstant trykk, og således unngå unødvendig varmetilførsel på grunn av ekspansjonen og rekomprimeringen av gassen samtidig med fylling av det kontinuerlige røret 10.

Under utslipp av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten, når gassen først er sluppet ut, kan den slippes ut gjennom høytrykksledningen 25A til lands (i retning A). Endene B av ledningene 25A, 25B og 25C kan være forbundet til andre beholdere 12 i andre lasterom av skipet. En del av høytrykksgassen i ledning 25A kan være styrt gjennom ventil 43 og varmeveksler 72 til middelstrykkledning 25B. Gassen reduserer adiabatisk trykket gjennom varmeveksleren 72 og avkjøles. I tillegg, kan en del av høytrykksgassen fra ledning 25A være resirkulert tilbake til de kontinuerlige rørene 10 gjennom ventil 45, varmeveksleren 72, ledning 51 og ledning 29A uten en reduksjon i trykk. Imidlertid, etter som gassen styrt fra høy-trykksledningen 25A til ledning 25B er redusert i trykk, med et fall f.eks. i størrel-sesorden 102,1 atm, kjøler det gassen styrt tilbake til de kontinuerlige rørene 10 gjennom varmeveksleren 72. Denne avkjølingen kan være vesentlig, og kan av-kjøle gasen til - 46,6°C eller lavere. Etter som trykket faller i rørene, kan ledningene 25A, 25B og 25C være sekvensielt valgt for å slippe ut gassen fra rørene. Etter avkjøling kan skipet 62 returnere til gasstilførselspunktlastefasiliteten for en ny lasting av gass, mens rørene 10 forblir kalde.

Det er antatt at ved avkjøling av de kontinuerlige rørene 10 med kald gass fra varmeveksleren 72, vil de kontinuerlige rørene 10 på returreisen ha en temperatur i størrelsesorden -45,6°C. Etter lasting av rørene 10 med gass, og returnering til utslippspunktet, vil temperaturen av gassen i rørene 10 øke til omkring - 17,8°C. Det er ønskelig å gjenvinne denne kulden fra gassen under utslipp av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten. For dette formålet, med referanse til fig. 13, etter som gassen slippes ut fra de kontinuerlige rørene 10 gjennom ledninger 25A, 25B eller 25C og skip-til-lands forbindelser som benytter kompressorer 90 på land, er gassen ført i rør gjennom en varmeveksler 92 mot en strøm, fortrinnsvis motstrøm, av et passende transporterbart fluid, slik som sjøvann. Sjøvannet er pumpet gjennom varmeveksleren 92 med f.eks. en pumpe 94. Under utslipp av gassen, er sjøvannet pumpet fra sjøen ved 93 gjennom varmeveksler 92 og ledning 95 inn i lagringstanker ombord på skipet, som f.eks. kan være isolerte ballasttanker 96 lokalisert innen det doble skroget eller doble bunnen av skipet. På denne måten er sjøvannet avkjølt, men ikke til det punktet hvor is er dannet, og former et lager med høyt varmekapasitetskaldfluid. Under påfølgende fylling av rørene 10 ved lastefasiliteten, igjen ved å benytte kompressorer på land, kan det kalde sjø-vannet pumpes fra ballasttankene 96 gjennom varmeveksleren 92 og tilbake til sjøen, og således avkjøle enhver gass som strømmer gjennom ledningene 25A, 25B og 25C inn i rørene 10. Et skip kan føre i størrelsesorden 17.000 tonn av gass for den lastførende reisen til gassdistribusjonsfasiliteten, og kan føre i sine ballasttanker 10.000-15.000 tonn av avkjølt sjøvann på returreisen tilbake til gass-tilførselspunktet.

Dette aspektet til oppfinnelsen kan være benyttet spesielt fordelaktig med de kontinuerlige rørkveilene 10, men kan også være benyttet med andre gasslagringsbeholdere, slik som rette sylindre som omtalt i søkerens tidligere patentsøk-nad. En kald gasslagringsbeholder i denne sammenheng betyr en beholder hvis temperatur er under omgivelsestemperaturer (temperaturen til luften gjennom hvilken fartøyet, f.eks. skipet beveger seg), men er fortrinnsvis mye lavere enn omgivelsestemperaturer. I tillegg, der hvor store volumer av gass transporteres på land, kan teknikken i prinsippet også benyttes, selv om det kalde lagringsfluidet kan, i det tilfelle, være et annet fluid, slik som vanlig vann.

Skip benyttet for transporten av gass i henhold til oppfinnelsen bør ha dob-belt skrog og møte alle sikkerhetskrav for transporten av farlig materiale.

Det antas at, for transporten av naturgass, kan omkring 95% av gassen

slippes ut idet, trykket i de kontinuerlige rørene 10 reduseres til omkring 10,2 atm. Denne mengden av gass tilveiebringer en forsyning eller tilførsel av ikke-utsluppet gass som kan være benyttet som brensel for skipets motorer på den neste distan-sen av skipets reise tilbake til gasstilførselspunktet.

Enhver sikker transporterbar gass kan være transportert med gasslagringsanordningen til oppfinnelsen, slik som naturgass, bygass, klorin, hydrogen, oksy-gen, nitrogen, argon, etan og etylen.

I en ytterligere utførelse kan lagringsanordningen til oppfinnelsen være plassert innen en lekter og forankret nær en by sammen med en kompressor og forbundet til en hovedgasstilførselsrørledning for å tilveiebringe gasstilførsel under timer med toppbehov. Under perioder med lavt behov, kan lagringsanordningen være etterfylt. Lagringsanordningen kunne også være plassert i en bygning på land eller under bakken for å tilveiebringe en lignende funksjon, f.eks. for lagringen av naturgass for et elektrisk kraftverk eller bygass for en by. I mindre størrelser, kan lagringsanordninger til oppfinnelsen være benyttet for å lagre komprimert naturgass (CNG) i en CNG brenselstoffstasjon for kjøretøyer.

Ved nå å ha omtalt oppfinnelsen, skal det forstås at en person faglært på området kan gjøre modifikasjoner i den omtalte oppfinnelse uten å avvike fra es-sensen av oppfinnelsen som er dekket av området og betydningen av kravene som følger.

Claims

1. Komprimert gasslagringsapparat, karakterisert ved at det omfatter: et flertall av rørkveiler, hver av rørkveilene er dannet fra et vesentlig kontinuerlig rør kveilet i flere lag (11), hver av de mange lag innbefatter flere sløyfer av røret; ventilinnretning (27) tilpasset for selektiv strømningsforbindelse til en kilde med komprimert gass; og innretning (23A) for strømningsforbinding av hvert av rørkveilene til ventilinnretningen, hvorved komprimert gass kan være mottatt gjennom ventilinnretningen, lagret i nevnte flertallet av kveiler og påfølgende sluppet ut fra flertallet av kveiler gjennom ventilinnretningen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter ytterligere et flertall av bærekonstruksjoner (12) for rørkveilene, hver bærekonstruksjon er tilpasset for å inneholde og støtte minst en rørkveil og å tillate stabling av bærekonstruksjonene (12) og rørkveilene deri.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at hver bærekonstruksjon (12) haren vesentlig sent-ral kjerne (22) og minst en rørkveil inneholdt deri er viklet omkring den vesentlige sentrale kjernen.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at bærekonstruksjonene omfatter gasstette beholdere (12), innbefattende topp- (20), bunn- (14) og sideveggpartier (16,18).

5. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at flertallet av bærekonstruksjoner (12) er ovenpå hverandre.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at rørkveilene er fraktet enten i et fartøy (62) eller et kjøretøy.

7. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at rørkveilene er fraktet i lasterommet (60) til et fartøy (62).

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at lasterommet (60) til fartøyet (62) er tilpasset for å gjøres gasstett og innbefatter i tillegg: innretning for tilføring av nøytralgass til lasterommet for å opprettholde en nøytral atmosfære innen lasterommet i omgivende forhold til nevnte rørkveiler; og trykkfrigjøringsinnretning (33) for ventilering av lasterommet til fartøyet til atmosfære.

9. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte lasterom (60) til nevnte fartøy er i isolert.

10. Komprimert gasslagringsapparat, karakterisert ved at det omfatter: en vesentlig gasstett beholder (12) med topp- (20), bunn- (14) og sideveggparti (16, 18); et vesentlig kontinuerlig rør (10) kveilet innen nevnte beholder i flere lag, hvert av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør, nevnte vesentlige kontinuerlige kveilede rør opptar en hoveddel av det indre av nevnte beholder (12); innretning (23A) for strømningsforbinding av nevnte kveilede rør til en kilde av komprimert gass utvendig av nevnte beholder; og trykkfrigjøringsinnretning (33) forbundet med nevnte beholder for automa-tisk ventilering av nevnte beholder til atmosfære i tilfellet av at trykket på innsiden av nevnte beholder og utvendig av nevnte kveilede rør overskrider en forhånds-valgt grense.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det omfatter ytterligere ventilinnretning (21) forbundet med nevnte kveilede rør for styring av strømningen av komprimert gass mellom nevnte kilde av komprimert gass og nevnte kveilede rør.

12. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det omfatter ytterligere en bærematriks i nevnte beholder (12) tilpasset for i det minste delvis å bære vekten av nevnte rør kveilet innen nevnte beholder.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at nevnte bærematriks er en væske.

14. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det omfatter ytterligere innretning for å tilveiebringe en nøytralgassatmosfære i nevnte beholder.

15. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte beholder er båret av en av et fartøy og et kjøretøy.

16. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte beholder er et (60) lasterom til et fartøy (62).

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte lasterom (60) til nevnte fartøy (62) er isolert.

18. System for transport av komprimert gass i et fartøy (62), karakterisert ved et flertall av komprimerte gasslagringsceller (11) konstruert og anordnet for å bli transportert av nevnte fartøy (62), hver av nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) omfatter en rørkveil formet fra et vesentlig kontinuerlig rør (10) kveilet i flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør; en første manifold (25A), nevnte første manifold innbefatter innretning tilpasset for strømningsforbindelse til en terminal; strømningsforbindelsesinnretning (23A) for å forbinde hver av nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) til nevnte første manifold; og ventilinnretning (27) for selektiv styring av strømmen av komprimert gass mellom nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) og nevnte første manifold; hvorved nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) selektivt kan være strømningsforbundet til nevnte første manifold (25A) og nevnte første manifold kan være strømningsforbundet til nevnte terminal.

19. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at det omfatter ytterligere en andre manifold (25B), nevnte andre manifold innbefatter innretning tilpasset for strømningsforbindelse til nevnte terminal og hvori nevnte strømningsforbindelsesinnretning (27) og nevnte ventilinnretning er tilpasset for å samarbeide i tillegg med nevnte andre manifold (25B), hvorved nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) selektivt kan være strømningsforbundet til hver av nevnte første og andre manifolder (25A, 25B).

20. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at det omfatter ytterligere en kilde (80) av trykksatt væske, innretning (29B) for strømningsforbindelse av hver av nevnte rørkveiler til nevnte kilde av trykksatt væske, og ventilinnretning (31) for selektiv styring av strømmen av trykksatt væske mellom nevnte kilde av trykksatt væske og hver av nevnte rørkveiler, hvorved trykksatt væske kan være benyttet for å fylle nevnte rørkveiler til nevnte komprimerte gasslagringsceller etter som komprimert gass er evakuert derfra og kan være fortrengt fra nevnte rørkveiler etter som trykksatt gass er tilført dertil, og derved begrense ekspansjonen av gass i nevnte rørkveiler etter som komprimert gass er fjernet derfra og tilført dertil.

21. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at det i tillegg omfatter: varmevekslerinnretning (92) med første og andre strømningsbaner der-igjennom; en isolert tank (96) for å inneholde et varmeoverføringsfluid; innretning (94) for selektiv strømningsforbindelse av nevnte insulterte tank til en av nevnte første og andre strømningsbaner gjennom nevnte varmeveksler; og innretning for selektiv strømningsforbinding av nevnte første manifold (25A) til den andre av nevnte første og andre strømningsbaner til nevnte varmeveksler; hvorved komprimert gass evakuert fra nevnte komprimerte gasslagringsceller kan være sirkulert gjennom nevnte varmeveksler (92) for å avkjøle nevnte varmeoverføringsfluid og nevnte avkjølte varmeoverføringsfluid kan så være lagret i nevnte isolerte tank (96) og påfølgende benyttet for å avkjøle komprimert gass som tilføres nevnte komprimerte gasslagringsceller (11).

22. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at nevnte komprimerte gasslagringsceller (11) omfatter ytterligere en gasstett beholder (12) for hver av nevnte rørkveiler.

23. Komprimert gasslagringsapparat, karakterisert ved at det omfatter: en rørkveil formet fra et vesentlig kontinuerlig rør (10) kveilet i flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av nevnte rør, nevnte rørkveil har en første ende og en andre ende; ventilinnretning (21) forbundet med en av nevnte første og andre ender av nevnte rørkveil og tilpasset for selektiv strømningsforbindelse til en kilde av komprimert gass; en beholder (80) tilpasset for å inneholde en væske vesentlig ikke-blandbar med den komprimerte gassen som lagres i nevnte komprimerte gasslagringsapparat; innretning (29B) for strømningsforbinding av den andre av nevnte første og andre ender av nevnte rørkveil til nevnte beholder (80); og ventilinnretning (31) for selektiv styring av strømmen av væske mellom nevnte beholder og nevnte rørkveil, hvorved etter som komprimert gass er evakuert fra en ende av nevnte rør-kveil, kan nevnte væske være tilført til den andre enden av nevnte rørkveil og etter som komprimert gass er tilført til en ende av nevnte rørkveil, kan nevnte væske være fjernet fra nevnte andre ende av nevnte rørkveil, og derved begrense ekspansjonen av nevnte komprimerte gass i nevnte rørkveil etter som komprimert gass er fjernet derfra og tilført dertil.

24. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte gass er naturgass og nevnte væske er et flytende hydrokarbon.

25. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at hver av nevnte lag av rør er formet av en vesentlig kontinuerlig spiral av rør viklet i en vesentlig radiell retning for å forme en kveil av rør.

26. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige rør er orientert anordnet, slik at væske drenerer til en ende derav.

27. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige rør er kveilet i et vesentlig diagonalt tverrsnittsmessig mønster.

28. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige rør er kveilet i et vesentlig kubisk tverrsnittsmessig mønster.

29. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at hver av nevnte sløyfer av rør er formet i en rekke av vesentlige U-formede seksjoner (44), hver av nevnte forbundne vesentlige U-formede seksjoner har en bøy (48) mellom rette seksjoner (49) derav.

30. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige rør (10) har en vesentlig enhetlig innvendig diameter og er tilpasset for å inspiseres innvendig ved hjelp av en pumpbar rørpigg.

31. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige (10) rør har en ytre diameter større enn 25,4 mm og en indre diameter på mindre enn 254 mm.

32. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte lag av rør (10) støter mot hverandre.

33. Apparat ifølge krav 1 eller 10 eller 18 eller 23, karakterisert ved at nevnte sløyfer av rør (10) støter mot hverandre.

34. Apparat ifølge krav 1 eller 23, karakterisert ved at et flertall av nevnte kveiler med vesentlige kontinuerlige rør er forbundet sammen påfølgende.

35. Apparat ifølge krav 1 eller 23, karakterisert ved at et flertall av nevnte kveiler med vesentlige kontinuerlige rør er forbundet til en felles manifold (25A).

36. System ifølge krav 7 eller 16 eller 18, karakterisert ved at i tillegg omfatter en lasteterminal for tilføring av komprimert gass til nevnte fartøy (62) for lagring i nevnte vesentlige kontinuerlige rørkveiler.

37. System ifølge krav 7 eller 16 eller 18, karakterisert ved at det i tillegg omfatter en losseterminal for å motta komprimert gass fra nevnte vesentlige kontinuerlige rørkveiler.

38. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved at nevnte første manifold (25A) omfatter en høy-trykksmanifold og nevnte andre manifold omfatter en lavtrykksmanifold (25C).

39. Fremgangsmåte for transportering av gass til en gassdistribusjonsfasilitet, nevnte fremgangsmåte omfatter trinnene av: oppnåelse av en tilførsel av gass ved et gasstilførselspunkt fjernt fra gass-fordelingsfasiliteten; injisering av gassen inn i en vesentlig kontinuerlig rørbøy (10) for å forme flere lag, hver av nevnte flertall av lag innbefatter flere sløyfer av rør; transportering av nevnte vesentlige kontinuerlige rør sammen med gassen til gassdistribusjonsfasiliteten; og utslipping av gassen med gassdistribusjonsfasiliteten.

40. Fremgangsmåte som angitt i krav 39, karakterisert ved at nevnte vesentlige kontinuerlige rør (10) transporteres i lasterommet til et skip (62).

41. Fremgangsmåte som angitt i krav 39, karakterisert ved at den videre omfatter trinnene av: utslipping av gass ved gassdistribusjonsfasiliteten på en måte som avkjøler nevnte vesentlige kontinuerlige rør (10); og returnering av nevnte avkjølede vesentlige kontinuerlige rør til et gasstilfør-selspunkt.

42. Fremgangsmåte som angitt i krav 41, karakterisert ved at utslipping av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten videre innbefatter trinnene av: adiabatisk redusering av trykk av gassen i en varmeveksler (92); avkjøling av fluid som går gjennom nevnte varmeveksler (92); og sirkulering av nevnte avkjølte fluid inn i nevnte vesentlige kontinuerlige rør.

43. Fremgangsmåte som angitt i krav 40, karakterisert ved at utslippingen av gass ved gassdistribusjonsfasiliteten videre innbefatter trinnene av: avkjøling av et lagerbart fluid med gassen; og lagring av nevnte lagerbare fluid ombord på skip.

44. Fremgangsmåte som angitt i krav 43, karakterisert ved at avkjølingen av nevnte lagerbare fluid videre innbefatter trinnet av: føring av gassen i rør gjennom en varmeveksler (92) mot enn strøm av nevnte lagerbare fluid for å avkjøle nevnte lagerbare fluid.

45. Fremgangsmåte som angitt i krav 43, karakterisert ved at den videre innbefatter trinnene av: returnering av nevnte vesentlige kontinuerlige rør og nevnte avkjølede lagerbare fluid til et gasstilførselspunkt; avkjøling av gassen oppnådd ved gasstilførselspunktet med nevnte avkjø-lede lagerbare fluid; gjenfylling av nevnte vesentlige kontinuerlige rør med gass.

46. Fremgangsmåte for transportering av gass til en gassdistribusjonsfasilitet, karakterisert ved at nevnte fremgangsmåte omfatter trinnene av: oppnåelse av en tilførsel av gass ved et gasstilførselspunkt fjernt fra gassdistribusjonsfasiliteten; transportering av gassen til gassdistribusjonsfasiliteten i kaldgasslagrings-beholdere (11); utslipping av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten idet nevnte kulde i nevnte gasslagringsbeholdere (11) konserveres; og returnering av nevnte kalde gasslagringsbeholder (11) til nevnte gasstilførselspunkt.

47. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at nevnte kalde lagringsbeholdere (11) transporteres i lasterommet (60) til et skip (62).

48. Fremgangsmåte som angitt i krav 47, karakterisert ved at utslipping av gass ved gassdistribusjonsfasiliteten videre innbefatter trinnene av: adiabatisk redusering av trykket til gassen i en varmeveksler (92); avkjøling av et fluid som går gjennom nevnte varmeveksler (92); og sirkulering av nevnte avkjølte fluid inn i nevnte gasslagringsbeholdere (11).

49. Fremgangsmåte som angitt i krav 47, karakterisert ved at utslipping av gassen ved gassdistribusjonsfasiliteten videre innbefatter trinnene av: avkjøling av et lagringsbart fluid ved å benytte gassen; og lagring av nevnte avkjølte lagringsbare fluid ombord på skipet.

50. Fremgangsmåte som angitt i krav 49, karakterisert ved at avkjølingen av nevnte lagringsbare fluid videre innbefatter trinnet av: føring av gassen gjennom en varmeveksler (92) mot en strøm av nevnte lagringsbare fluid for å avkjøle nevnte lagringsbare fluid.

51. Fremgangsmåte som angitt i krav 49, karakterisert ved at den videre omfatter trinnene av: returnering av nevnte gasslagringsbeholdere (11) og nevnte avkjølede lagringsbare fluid til et gasstilførselspunkt; gjenfylling av nevnte gasslagringsbeholdere med gass; og avkjøling av gassen med nevnte avkjølede lagringsbare fluid.