NO314583B1

NO314583B1 - Substituerte purinderivater, fremgangsmåter for fremstilling og farmasöytiske preparater inneholdende disse

Info

Publication number: NO314583B1
Application number: NO19975977A
Authority: NO
Inventors: Anuschirwan Peyman; Jochen Knolle; Volkmar Wehner; Gerhard Breipohl; Jean-Francois Gourvest; Denis Carniato; Thomas Richard Gadek
Original assignee: Genentech Inc
Priority date: 1996-12-20
Filing date: 1997-12-19
Publication date: 2003-04-14
Also published as: ID19254A; AU4846697A; JPH10182645A; TW523515B; BR9706387A; EP0853084A3; AR010700A1; TR199701647A2; KR19980064655A; CZ294437B6; MX9710277A; RU2228335C2; EP0853084B1; ATE404562T1; AU728865B2; TR199701647A3; CN1193623A; IL122642A0; CA2225366A1; CZ411497A3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med formel I

hvor X, Y, W og G har angitte betydninger, samt deres fysiologiske tålbare salter, fremstilling derav og farmasøytiske preparater som inneholder disse.

Forbindelser med formel I er verdifulle legemiddelvirkestofTer. Det er spesielt vitronektinreseptorantagonister og egner seg for terapi og profylakse av sykdommer som beror på vekselvirkningen mellom vitronektinreseptorer og ligander derav ved celle-

celle- eller celle-matriseinfarktprosesser eller som ved hjelp av innvirkningen av denne vekselvirkningen kan bli forhindret, lindret eller leget. Oppfinnelsen vedrøre blant annet anvendelse av forbindelser med formel I samt deres fysiologiske tålbare salter og farmasøytiske preparater derav, som inneholder slike forbindelser, som legemiddel for unngåelse, lindring eller legjng av sykdommer, som i det minste delvis er betinget av et uønsket mål på benresorpsjon, angiogense eller proliferasjon av celler i glatt karmuskulatur, eller for terapi eller profylakse når det gjelder innvirkning på disse prosessene. Spesielt egnet er forbindelser med formel I eksempelvis som inhibitorer av benresorpsjon, som inhibitorer av tumorveksten og tumormetastasering, som betennsels-hemmer, for behandling eller profylakse av kardiovaskulære sykdommer, som eksempelvis arteriosklerose eller restenose, eller for behandling eller profylakse av nefropatier og retinopatier, som eksempelvis diabetiske retinopatier.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I inhiberer benresorpsjon gjennom osteoklaster. Bensykdommer, som forbindelsen med formel I kan anvendes mot, er fremfor alt osteoporose, hyperkalsemi, osteopeni, som eksempelvis fremhevet ved metastaser, tannsykdommer, hyperparatyroidismus, periartikulære erosjoner ved reumatoid artritt og Paget-sykdom. Videre kan forbindelsen av formel I anvendes for lindring, unngåelse eller terapi av bensykdommer, som blir nødvendig ved glukokortikoid-, steroid- eller kortikosteroid-terapi eller ved mangel på kjønnshormoner. Alle disse sykdommene er kjennetegnet ved bentap som beror på manglende likevekt mellom benoppbygning og bennedbrytning.

Menneskelige ben er underlagt en stadig dynamisk ombygningsprosess som innbefatter benresorpsjon og benoppbygning. Disse prosessene blir styrt av dertil spesialiserte celletyper. Benoppbyning beror på avlagring av benmatrisen gjennom osteoblaster, benresorpsjon beror på nedbrytning av benmatrise gjennom osteoklaster. Flertallet av bensykdommene beror på en forstyrret likevekt mellom bendannelse og benresorpsjon. Osteoporose er karakterisert ved et tap av benmatrise. Aktiverte osteoklaster er flerkjemede celler med et gjennomsnitt opptil 400 um som fjerner benmatrisen. Aktiverte osteoklaster lagrer seg på overflaten til benmatrisen og sesernerer det proteolytiske enzymet og syrer i den såkalte "forseglingssonen", området mellom deres cellemembran og benmatrisen. De sure omgivelsene og proteasen bevirker nedbrytning av ben.

Studier har vist at avleiring av osteoklaster på ben gjennom integrinresptorer blir styrt på celleoverflaten av osteoklaster. Integrin er en superfamilie av reseptorer hvor blant annet fibrinogenreseptor ambp3 på blodplater og vitronektinreseptor ayp3 tilhører.

Vitronektinreseptoren avp3 er et membraninneholdende glykoprotein som blir uttrykt på celleoverflaten til en rekke celler som endotelceller, celler på glatt karmuskulatur, osteoklaster og tumorceller. Vitronektinreseptoren avp3, som blir uttrykt på osteoklast-membranen, styrer prosessen med avleiring på ben og benresorpsjon og fører til osteoporose. ayp3 bindes følgelig til benmatriseproteiner som osteopontin, bensialo-protein og trombospontin som inneholder tripeptidmotivet Arg-Gly-Asp (eller RGD).

Horton og medarbeidere har beskrevet RGD-peptider og antivitronektinreseptorantistoff (23C6) som inhiberer tannoppbygningen til osteoklaster og vandring av osteoklaster (Horton et al, Exp. Cell. Rest. 1991,195,368). Sato et al beskriver i J. Cell Biol. 1990, 111,1713 Echistatin et RGD peptid fra slangegift, som potente inhibitorer av benresorpsjon i en vevskultur og som hemmingsstoff av osteoklasttilkobling på ben. Fischer et al (Endocrinology 1993,132,1411) har vist i rotter at echistatin hemmer benresorpsjonen også in vivo. Wayne et al (J. Clin. Invest. 1997, 99, 2284) har vist i rotter in vivo-virksomheten ved inhibering av benresorpsjon gjennom en vitronektin-reseptorantagonist.

Vitronektinreseptor avPj på humane celler i glatt karmuskulatur i aorta stimulerer vandring av disse cellene i neointima, som til slutt fører til arteriosklerose og restenose etter angioplasti (Brown et al, Cardiovascular Res. 1994,28, 1815).

Brooks et al (Cell 1994,79,1157; J. Clin. Invest. 96 (1995) 1815) samt Mitjans et al, J. Cell Science 1995,108,2825) viser at antistoffer mot avfb eller avP3 antagonister bevirker en krymping av tumorer, idet de induserer apoptosen av blodkarceller i løpet av angiogenesen. Cheresh et al (Science 1995,270,1500) beskriver anti-avP3-antistoffer avp3-antagonister som inhiberer bFGF-induserte angiogeneseprosesser i rotteøyner, og dette lar seg utnytte terapeutisk ved behandling av retinopatier.

Fra EP-A-0 528 586 og EP-A-0 528 587 er aminoalkyl- eller hetercyklylsubstituerte fenylalaninderivater, fra EO 95/32710 arylderivater som hemmestoffer av benresorpsjonen gjennom osteoklaster kjent. IWO 95/28426 blir RGD-peptider beskrevet som inhibitorer av benresorpsjon, angiogense og restenose. I WO 96/00574 og WO 96/26190 blir det beskrevet benzodiazepiner blant annet som vitronektinreseptorantagonister henholdsvis integrinreseptorantagonister. I EO 96/ 00730 blir det beskrevet fibrinogenreseptorantagonisttemplater, spesielt benzodiazepiner, som er koblet til ren nitrogenbærende 5-ring, som vitronektinreseptorantagonister. I EP-A-0 531 883 blir kondenserte 5-leddete heterocykler beskrevet og disse hemmer fibrinogen-bindingen til trombozyttene.

Gjenstand ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formlene I

hvor: G betyr en rest med formel II

W betyr en rest med formel III

A betyr-CH2-eller hvor X betyr fenyl eller adamantyl; R<4> betyr NHR<3> hvor R<3> betyr eller dihydroimidazolyl; eller CO2R<2> hvor D betyr -A-, -C3-C7-cykloalkylen-, -fenylen-,

E betyr hydrogen, Ci-C6-alkyl, fenyl-Ci-C6-alkyl, dihydroimidazolyl,

benzimidazolyl eller tetrahydropyrimidyl;

n betyr 0,1,2,3, 4 eller 5;

m betyr 0,1,2,3, 4 eller 5;

og deres fysiologiske tålbare salter.

Alle rester og indekser, som kan forekomme flere ganger i forbindelsene med formelen I kan uavhengig av hverandre ha de angitte betydningene. De kan være like eller forskjellige. Likeledes kan substituenter i rester, som kan være tilstede flere ganger, uavhengig av hverandre ha de angitte betydningene og være like eller forskjellige.

De i substituentene tilstedeværende alkylrestene kan være lineære eller forgrenede, mettede eller en eller flere ganger umettede. Dette gjelder også når de bærer substituenter eller opptrer som substituenter av andre rester. Tilsvarende gjelder for toverdige alkylrester.

Eksempler på egnede (Ci-CéJ-alkylrester er: metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, n-isomerene av disse restene, isopropyl, isobutyl, isopentyl, neopentyl, isoheksyl, 3-metylpentyl, sek-butyl, tert-butyl, tert-pentyl. Foretrukne alkylrester er metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl og tert-butyl.

Umettede alkylrester er eksempelvis alkenylrester som vinyl, 1-propenyl, allyl, butenyl, 3-metyl-2-butenyl eller alkynylrester som etynyl, 1-propynyl eller propargyl. Alkylen samt alkylenrester kan være lineære og forgrenede. Eksempel på alkylenrester er vinylen eller propylen, for alkynylrester etynylen eller propynylen.

Cykloalkylrestene kan være monocykliske, bicykliske eller tricykliske. Monocykliske cykloalkylrester er eksempelvis cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og cykloheptyl.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formelen I foreligger eventuelt som E/Z isoomerer. Både rene E-isomerer og rene Z-isomerer og også E/Z isomerblandinger i alle forhold er gjenstand ifølge foreliggende oppfinnelse. Forbindelsene med formel I kan inneholde optiske aktive karbonatomer, som kan uavhengig av hverandre R- eller S-konfigurasjon. De kan foreligge i form av rene enantiomerer eller rene diastereomerer eller i form av enantiomerblandinger, eksempelvis i form av racemater, eller diastereomerblandinger. Både rene enantiomerer og enantiomerblandinger i alle forhold og også diastereomerer og diastereomerblandinger i alle forhold er gjenstand ifølge foreliggende oppfinnelse. Diastereomerer, inkludert E/Z isomerer kan eksempelvis bli separert ved kromatografi til enkelt isomerer. Racemater kan f.eks bli separert ved kromatografi i chirale faser eller ved racematspaltning i begge enantiomerene. Ved forekomst av bevegelige hydrogenatomer omfatter foreliggende opprinnelse også alle tautomere former av forbindelser med formel I.

Fysiologiske tålbare salter av forbindelser med formel I er spesielt farmasøytisk anvendbare eller ikke-toksiske fysiologiske anvendbare salter.

Av forbindelser med formel I, som inneholder syregrupper, eksempelvis karboksy, er slike salter eksempelvis alkalimetallsalter eller jordalkalimetallsalter som f.eks natriumsalter, kaliumsalter, magnesiumsalter og kalsiumsalter samt salter med fysiologiske tålbare kvarternære ammoniumioner og syreaddisjonssalter med ammoniakk og fysiologiske tålbare organiske aminer, som eksempelvis trietylamin, etanolamin eller tris-(2-hydroksyetyl)-amin.

Forbindelser med formel I, som inneholder basiske grupper, eksempelvis en eller flere aminogrupper, amidinogrupper eller guanidinogrupper, danner syreaddisjonssalter, eksempelvis med uorganiske syrer som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med organiske karboksylsyrer og sulfonsyrer som eddiksyre, sitronsyre, benzosyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, metansulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.

Salter kan bli oppnådd ifølge fremgangsmåter kjent for fagfolk fra forbindelser med

formel I, eksempelvis ved forening av forbindelser med formel I med en uorganisk eller organisk syre eller base i et oppløsningsmiddel eller dispergeringsmiddel, eller også ved kationbytte eller anionbytte fra andre salter. Foreliggende oppfinnelse omfatter også alle salter av forbindelser med formel I, som på grunn av dårlig fysiologisk tålbarhet ikke

egner seg direkte for anvendelse i legemidler, men som eksempelvis mellomprodukter for gjennomføring av ytterligere kjemiske modifikasjoner av forbindelser med formel I eller som utgangsmaterialer for fremstilling av fysiologiske tålbare salter.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan forefinnes som alle mulige solvater av forbindelsene med formel I, eksempelvis hydrater eller addukter med alkoholer, samt derivater av forbindelsene med formel I, eksempelvis ester, promedikamenter og metabolitter som virker som forbindelsene med formel I. Gjenstand ifølge oppfinnelsen er spesielt promedikamenter av noen forbindelser med formel I som blir omdannet under fysiologiske betingelser til forbindelser med formel I. Egnede promedikamenter for forbindelser med formel I, dvs kjemiske modifiserte derivater av forbindelsene med formel I med på ønsket måte forbedrete egenskaper, er kjent for fagmannen. Nærmere angivelser angående promedikamenter er f.eks beskrevet av Fleisher et al, Advanced Drug Delivery Reviews 10 (1996) 115-130; Design of Prodrugs, H. Bundgaaard, Ed Elsevieer, 1985; H. Bundgaard, Drugs of the Future 16 (1991) 443; Saulnier et al, Bioorg. Med. Chem. Lett. 4 (1994) 1985; Safadi et al, Pharmaceutical Res. 10 (1993) 1350. Som promedikamenter for forbindelsene med formlene I og Ia kommer spesielt i betrakning esterpromedikamenter av syregrupper, eksempelvis karboksylsyregrupper, spesielt den for R4 stående COOH-gruppen, samt acylpromedikamenter og karbamatpromedikamenter av acylerbare nitrogenholdige grupper som aminogrupper, amidinogrupper eller guanidinogrupper. I acylpromedikamenter eller karbamatpromedikamenter er en eller flere ganger, eksempelvis to ganger, i denne gruppen ett ved nitrogenatomforekommende hydrogenatom erstattet med en acylgruppe eller karbamatgruppe. Som acylgrupper og karbamatgrupper for acylpromedikamentene og karbamatpromedikamentene kommer eksempelvis gruppene R<6->CO og R<6>0-CO i betrakning, hvor R6 har betydningen hydrogen, (Ci-CigJ-alkyl, (C3-C!4)-cykloalkyl, (C3-Ci4)-cykloalkyl-(Ci-Cg)-alkyl, (Cs-CuJ-aryl, hvor 1 til 5 karbonatomerie kan bli erstattet med heteroatomer som N, O, S, eller (C5-Ci4)-aryl-(C|-Cg)-alkyl, hvorjaryldelen kan bli erstattet med 1 til 5 karbonatomer med heteroatomer som N, O, S, idet kombinasjoner av substituentbetydningene som i enkelttilfeller fører til ikke-stabile forbindelser, eksempelvis til ikke-stabile frie karbaminsyrer, kommer ikke i betrakning. Fremstilling av disse promedikamentene kan foregå ifølge vanlige fremgangsmåter for fremstilling av acylaminer og karbamater kjent for fagfolk.

En foretrukket gruppe av forbindelser ifølge oppfinnelsen blir dannet av forbindelser med formel I, hvor:

G betyr en rest med formel II

W betyr en rest med formel III

hvor X betyr fenyl eller adametyl

R<4> betyr C02R2, hvor R2 betyr H eller C|-C6-alkyl,

B betyr -S-, -NH-, en direkte binding eller en piperidyl- eller imidazolylgruppe;

D betyr-A-, -C3-C7-cykIoalkyIen-, -fenylen-, -1

-C02-, -CO-NH-(CH2)„-NH-, -NHCO- eller-Ph-NH-CO-NH-; E betyr hydrogen eller en rest fra rekken

n betyr 0,1,2, 3 eller 4;

m betyr 0 eller 1;

og fysiologiske tålbare salter.

En ytterligere gruppe av foretrukne forbindelser blir dannet av forbindelser med formel I, hvor:

G betyr en rest med formel II

W betyr en rest med formel HI A betyr-CH2-eller

hvor X betyr fenyl eller adamantyl;

R<4> betyr CO2R2, hvor R2 betyr H eller Ci-C6-alkyl,

D betyr en -NH-,-C(0)-NH- eller -NH-C(O)-;

E betyr hydrogen eller en rest fra rekken

n betyr 1,2,3 eller 4;

m betyr 0 eller 1;

og fysiologiske tålbare salter derav.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I, hvori:

G betyr en rest med formel II

W betyr en rest med formel ni

A betyr -CH2-;

R<4> betyr C02R<2>, hvor R2 betyr H eller Ci-C4-alkyl,

B betyr 1,4-piperidinyl hvor nitrogenatomet til piperidinet er bundet til

puringitteret;

D betyr -NH-,-C(0)-NH- eller -NH-C(O)-;

E betyr hydrogen eller en rest fra rekken

n betyr 1, 2,3 eller 4;

m betyr 0 eller 1;

og fysiologiske tålbare salter derav.

Spesielt foretrukket er videre forbindelser med formel I hvor:

G betyr en rest med formel II

W betyr en rest med formel ni

A betyr - CH2-\

R<4> betyr C02R<2>, hvor R2 betyr H eller Ci-C4-alkyl,

B betyr 1,4-piperidinyl, idet nitrogenatomet til piperidinet er bundet til puringitteret;

D betyr -NH-, -C(0)-NH-, idet gruppen -C(0)-NH- er nitrogenatomet bundet til

gruppen E;

E betyr en rest fra rekken

n betyr 0 eller 1;

m betyr 0;

og fysiologiske tålbare salter derav.

Spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er forbindelser med formel Ih, hvor R<3> -NH-C(0)-0-CH2X hvor X betyr fenyl eller adamantyl, Rh betyr karboksylsyregruppen COOH eller betyr et karboksylsyrederivat; i alle deres stereo-isomeriske former og blandinger derav i alle forhold, og deres fysiologiske tålbare salter samt deres promedikamenter derav.

Forbindelser med formel I kan generelt, eksempelvis i løpet av en konvergent syntese, bli fremstilt gjennom kobling av to eller flere fragmenter som retrosyntetisk lar seg avlede fra formel I. Ved fremstilling av forbindelsene med formel I kan det generelt i løpet av syntesen være fordelaktig eller nødvendig og innsette funksjonelle grupper som i løpet av syntesetrinnet kan føre til uønskede reaksjoner eller bireaksjoner, i form av fortrinn, som senere kan bli overført til ønskede funksjonelle grupper, eller funksjonelle grupper som gjennom en i synteseproblemet tilpasset beskyttelsesgruppestrategi temporært bli blokkert, som kjent for fagmennen (Greene, Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, Wiley, 1991).

Oppfinnelsen angår følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel I ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at man kobler eller flere fragmenter som retrosyntetisk lar seg avlede fra formelen I.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I som er kjennetegnet ved at en eller flere av følgende trinn for oppbygning av forbindelser med formel I blir gjennomført.

al) En forbindelse med formellV,

hvor

LI betyr en vanlig, for fagmannen kjent avspaltbar gruppe, eksempelvis klor, brom,

iod, OTos eller OMes, fortrinnsvis klor eller brom, og

blir omsatt med en forbindelse av formel V,

hvor

A, n og m er definert som ovenfor,

R<10> er definert som gruppen R4 ovenfor, men er eventuelt beskyttet med en beskyttelsesgruppe, eksempelvis R<4> = COOH med en tert-butyl- eller en metyl-eller etylbeskyttelsesgruppe,

L2 betyr en avspaltbar gruppe kjent for fagmannen, eksempelvis klor, brom, iod,

OTos, OMes eller OTf,

til en forbindelse med formel VI

hvori

R<11> betyr -(CH2)n-A-(CH2)m-R<10> og ellers gjelder ovennevnte betydninger,

idet omsetningen foregår ifølge en fremgangsmåte kjent for fagfolk (se Quellenlitaratur i J. March, Advanced Organic Chemistry, Fourth Edition, Wiley, 1992). Det arbeides

fortrinnsvis i et egnet organisk opp løsningsmiddel eller fortynningsmiddel, eksempelvis DCM, CHCh, THF, dietyleter, n-heptan, n-heksan, n-pentan, cykloheksan, diisopropyleter, metyl-tert-butyleter, acetonitril, DMF, DMSO, dioksan, toluen, benzen, eddiksyreetylester eller en blanding av dette oppløsningsmidlet, eventuelt under tilsetning av en base som ekempelvis butyllitium, litiumdiisopropylamid (LDA), natriumhydrid, natriumamid, kalium-tetr-butylat, CaCC>3, CS2CO3, trietylamin, diisopropyletylamin eller komplekse baseer (Natriumamid7R1<2>ONa, idet R<12> betyr (C2-Ce)-alkyl eller CH3CH2OCH2CH2). For L2 = OH kan omsetningen eksempelvis foregå ifølge betingelsene beskrevet for Mitsunobu-reaksjonen (Hughes, Organic Reactions 42 (1992) 335-656), eksempelvis ved omsetning med trifenylfosfin og DEAD i THF.

a2) Forbindelsen med formel VI blir omsatt med en forbindelse med formel VII

hvori R<13> betyr -D-E eller en gruppe R<14>, som lar seg omdanne til D-E og som eventuelt er utstyrt med egnede beskyttelsesgrupper og som ellers gjelder for de ovennevnte betydningene. R<14> betyr eksempelvis en eventuelt beskyttet aminogruppe -NHR<6>, idet som beskyttelsesgruppe det eksempelvis anvendes Boc-beskyttelsesgrupper, en beskyttet karboksylsyreester, et aldehyd -C(0)H, en ketogruppe -C(0)R<6> eller en beskyttet merkaptogruppe.

Dermed blir det oppnådd en forbindelse med formel Vin

hvor

R15 betyr-B-(CH2)n-D-(CH2)m-R<13> og ellers har ovenfor angitte betydninger.

Omsetningen foregår ved fremgangsmåter kjent for fagfolk (se Quellenliteratur i J.March, Advanced Organic Chemistry, Fourt Edition, Wiley, 1992) fortrinnsvis i et egnet organisk oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel, eksempelvis DCM, CHCI3, THF, dietyleter, n-heptan, n-heksan, n-pentan, cykloheksan, diisopropyleter, metyl-tert-butyleter, acetonitril, DMF, DMSO, dioksan, toluen, benzen, eddiksyreetylester eller blandinger av dette oppløsningsmidlet, eventuelt under tilsetning av en base som eksempelvis butyllitium, litiumdiisopropylamid (LDA), natriumhydrid, natriumamid, kalium-tert-butylat, CaC03, CS2CO3, trietylamin, diisopropyletylamin eller komplekse baser (natriumamid/R<12>ONa, idet R<12> betyr (C2-C6)-alkyl eller CH3CH2OCH2CH2), idet for B = NH et overskudd av VE kan tjene som baser.

a3) Eventuelt blir beskyttelsesgruppene i forbindelse med formel VHI ifølge kjente metoder (Greene, Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, Wiley, 1991) avspaltet ved R<13> og/eller R<10>. Står eksempelvis R13 for en med Boc-beskyttet aminogruppe kan Boc-gruppen eksempelvis avspaltes med omsetning med trifluoreddiksyre.

a4) Deretter blir eventuelt R<13> i forbindelse med formel VIII omsatt ifølge kjente fremgangsmåter til gruppen D-E, eksempelvis ifølge en av følgende fremgangsmåter.

a4.1) Ved omsetning av forbindelser hvor R<13> = NHR<6> med 1 H-pyrazol-1 -karboks-amidin eller cyanamid blir det oppnådd en guanidin (se Bernatowicz et al, J. Org. Chem. 57 (1992) 2497). Hvor R<6> har betydningen til E eller en gruppe som kan omdannes til E.

a4.3) Ved omsetning av forbindelser hvor R = NHR med forbindelser av type

hvor L3 er en nukleofil substituerbar avspaltbar gruppe som eksempelvis halogen eller SH, SCH3s SOCH3, SO2CH3 eller HN-N02 oppnås forbindelser med endegruppe (for fremgangsmåte se f.eks Miller, Synthesis 1986, 777; eller Brimble, J. Chem. Soc, Perkin Trans. 1 (1990)311). a4.9) Forbindelser som i seg selv ikke er en del av oppfinnelsen, hvor -D-E betyr R6R6 N-C(=NR6)-NR6-C(0)- eller resten av en cyklisk acylguanidin av typen kan eksempelvis bli fremstilt, idet man omsetter en forbindelse, hvor R<1J> betyr -C(0)-L4 og IA betyr en lett nukleofil substituerbar avspaltbar gruppe, med tilsvarende guanidin(derivat) av typen eller cyklisk guanidin(derivat) av typen

Ovenfor angitte aktiverte syrederivater med gruppen L4(0)C- hvor L4 eksempelvis kan bety en alkoksygruppe, fortrinnsvis en metoksygruppe, en fenoksygruppe, fenyltio-gruppe, metyltiogruppe, 2-pyridyltiogruppe eller en nitrogenheterocyklis, fortrinnsvis 1-imidazolyl, blir fortrinnsvis oppnådd på kjent måte fra de tilgrunnliggende karboksyl-syrekloridene (L4 = Cl), som kan bli fremstilt på i seg selv kjent måte fra de tilgrunnliggende karboksylsyrene, eksempelvis med tionylklorid. Ved siden av karboksylsyre-kloridene (L4 = Cl) er det også mulig å fremstille ytterligere aktiverte syrederivater med gruppen av typen 1A( 0) C-, på i seg selv kjent måte direkte fra de tilgrunnliggende karboksylsyrene (L4 = OH), som eksempelvis metylester (L4 = OCH3) ved behandling med gassformig HC1 i metanol, imidazolider (L4 = 1-imidazolyl) ved behandling med karbonyldiimidazol (jfr Staab, Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 1, 351-367 (1962)) eller blandede anhydrider (L4 = C2H5OC(0)O henholdsvis TosO) hvor Cl-COOC2H5 henholdsvis tosylklorid i nærvær av trietylamin i et inert oppløsningsmiddel. Aktivering av karboksylsyren kan også foregå med karbodiimider som dicykloheksylkarbodiimid (DCCI) eller med 0-((cyano(etoksykarbonyl)metylen)amino)-l,l,3,3-tetrametyl-uroniumtetrafluorborat ("TOTU") (Kflnig et al, Proe. 2Ist Europ. Peptide Symp.1990 (Eds. Giralt, Andreu), Scom, Leiden, 1991, S. 143) og andre innen peptidkjemien anvnedbare aktiveringsreagenser (en rekke egnede metoder for fremstilling av aktiverte karboksylsyrederivater er angitt i angivelsen i Quellenliteratur i J. March, Advanced Organic Chemistry, Thrid Edition (John Wiley & Sons, 1985) S. 350). Omsetning av et aktivert karboksylsyrederivat med gruppen av typen L4(0)C- med gjeldende guanidin (derivat) foregår fortrinnsvis på en i seg selv kjent måte i et protisk eller aprotisk polart, inert organisk oppløsningsmiddel, idet omsetningen av metylester (L4 = OMe) foregår med gjeldende guanidiner fortrinnsvis i metanol, isopropanol eller THF ved temperaturer på fra 20°C til koketemperaturen av dette oppløsningsmidlet. Ved de fleste omsetningene av forbindelser med gruppen L4(0)C- med saltfrie guanidiner blir det fortrinnsvis arbeidet i aprotiske inerte oppløsningsmidler som THF, dimetoksyetan, dioksan, idet det derimot også kan anvendes vann ved anvendelse av en base som eksempelvis NaOH som oppløsningsmiddel ved omsetning av forbindelser med gruppen L4(0)C- med guanidiner. Når L4 = Cl arbeider man fortrinnsvis under tilsetning av syreoppfangere, eksempelvis i form av guanidin(derivat) i overskudd, for avspaltning av halogenhydrogensyre.

a4.10) Forbindelser hvor -D-E betyr R<6->C(=NR<6>)-NR<6->C(0)- eller en monocyklus eller polycyklus-holdig rest av typen

kan oppnås analogt a4.9).

a4.13) Forbindelser hvor -D- betyr -NH-C(O)- kan eksempelvis bli fremstilt idet man omsetter en forbindelse hvor R<13> = -NHH med et egnet karboksylsyrederivat, fortrinnsvis fosgen, difosgen (klormaursyretriklormetylester), trifosgen (karboksylsyre-bis-triklormetylester), klormaursyreetylester, klormaursyre-i-butylester, bis-(l-hydroksy-l-H-benzotriazolyl)-karbonat eller N,N'-karbonyldiirnidazol, i et i forhold til anvendte reagenser inert oppløsningsmiddel, fortrinnsvis DMF, THF eller toluen, ved temperaturer mellom -20°C og kokepunktet til oppløsningsmidlet, fortrinnsvis mellom 0°C og 60°C, først til en forbindelse hvor R<13> betyr

hvor L6 altetter anvendt karboksylsyrederivat eksempelvis betyr en hydroksygruppe, halogen som eksempelvis klor, etoksy, isobutoksy, benzotriazol-l-oksy eller 1-imidazolyl. Tilhørende omsetning av dette derivatet med R R N-C(=NR )-NR H eller R<6->C(=NR<6>)-NHR<6> eller med en monocyklisk eller polycyklisk oppnådd forbindelse av typen

foregår som ovenfor for fremstilling av acylguanidin(derivat)er som beskrevet i a4.9).

a4.15) Forbindelser med formel I hvor -D-E er en urinstoffgruppe kan bli fremstilt ifølge kjente fremgangsmåter, som eksempelvis sammenfattet i C. Ferri, Reaktionen der organizchen Synthese, Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1978, eksempelvis ved omsetning av tilsvarende aminer med isocyanater henholdsvis isotiocyanater.

a5) Etter omsetning av R<13> i forbindelsen med formel VIU til gruppen D-E blir eventuelt ytterligere avspaltet ytterligere beskyttelsesgruppe som kan fjernes ifølge kjente fremgangsmåter (se Greene, Wuts, s.o.).

a6) Eventuelt blir de oppnådde forbindelsene med formel I overført til salter derav, spesielt i farmasøytiske anvendbare eller ikke-toksiske fysiologiske tålbare salter og/eller til promedikamenter derav.

I fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel I kan trinn a2) også bli gjennført før al).

Innføring av karbonsubstituenten i 6-posisjonen av puringitteret kan eksempelvis bli gjennomført ved Stille-kobling, som eksempvis beskrevet i Langli et al, Tetrahedron 52

(1996) 56225; Gundersen, Tetrahedron Lett. 35 (1994) 3152 eller gjennom Heck-kobling, som eksempvis beskrevet i Koyama et al, Nucleic Acid Res., Symp. Ser. 11

(1982)41.

En substituent X i posisjonen 2 til puringitteret er også mulig å innføre i enden av syntesen av forbindelser med formlene I og Ia ifølge kjente fremgangsmåter, som eksempelvis beskrevet i D.A. Nugiel, J. Org. Chem. 62 (1997) 201-203; N.S. Gray, Tetrahedron Lett. 38 (1997) 1161 og også litteraturen sitert deri.

En for Y stående substituent i 8-posisjonen er det mulig å innføre ifølge kjente fremgangsmåter, som eksempelvis beskrevet i E.J. REist et al, J. Org. Chem. 33 (1968) 1600; J.L. Kelley et al, J. Med. Chem. 33 (1990) 196; eller E. Vanotti et al, Eur. J. Chem. 29(1994)287.

Forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen og deres fysiologiske tålbare salter kan bli administrert til dyr, fortrinnsvis pattedyr, og spesielt mennesker som legemiddel alene, i blandinger med hverandre eller i form av farmasøytiske preparater, som erstatter en enteral eller parenteral anvendelse og som inneholder som aktiv bestanddel en virksom dose av minst en forbindelse med formel I eller et salt derav eller et promedikament derav ved siden av vanlige farmasøytiske inhvendelsesfrie bærestoffer og/eller tilsetningsstoffer. De farmasøytiske preparatene inneholder normalt omtrent 0,5 til 90 vekt-% av terapeutiske virksomme forbindelser.

Legemidlet kan bli administrert oralt, eksempelvis i form av piller, tabletter, lakk-tabletter, dragéer, granulater, hard- og løse gelatinkapsler, oppløsninger, siruper, emulsjoner, suspensjoner eller aerosolblandinger. Administreringen kan også foregå rektalt, eksempelvis i form av suppositorier, eller parenteralt, eksempelvis i form av injeksjonsoppløsninger eller infusjonsoppløsninger, mikrokapsler eller staver, perkutant, eksempelvis i form salver eller tinkturer, eller nasalt, eksempelvis i form av nasalspray.

Fremstilling av de farmasøytiske preparatene foregår på i seg selv kjent måte, idet farmasøytiske inerte uorganiske eller organiske bærestoffer anvendes. For fremstilling av piller, tabletter, dragéer og hardgelatinkapsler kan man eksempelvis anvende laktose, maisstivelse eller derivater derav, talk, stearinsyre eller salter derav osv. Bærestoffer for bløtgelatinkapsler og suppositorier betyr eksempelvis fett, voks, halvfaste og flytende polyoler, naturlige eller herdede oljer osv. Som bærestoffer for fremstilling av opp-løsninger av siruper egner seg eksempelvis vann, sakkarose, invertsukker, glukose, polyoler, osv. Som bærestoffer for fremstilling av injeksjonsoppløsninger egner det seg vann, alkoholer, glyserin, polyoler, planteholdige oljer osv. Som bærestoffer for mikrokapsler, implantater eller staver egner det seg blandingspolymerisater fra glykolsyre og melkesyre.

De farmasøytiske preparatene kan ved siden av virkestoffer og bærestoffer også inneholde tilsetningsstoffer, som eksempvis fyllstoffer, strekk-, spreng-, binde-, glide-, nett-, stabiliserings-, emulgering-, konserverings-, søtnings-, farge-, smaks-, eller aromatisering-, fortykning-, fortynningsmiddel, bufferforbindelser, videre oppløsings-middel og/eller oppløsningsformidler eller middel for oppnåelse av en depoteffekt, samt salter for forandring av osmotisk trykk, overtrekksmiddel eller antioksydanter. De kan også inneholde to eller flere forbindelser med formlene I og/eller fysiologiske tålbare salter derav, videre ved siden av minst en forbindelse med formlene I eller Ia eller et salt derav ytterligere en eller flere andre terapeutiske virksomme stoffer.

Dosene kan varieres meget og er i hvert enkelt tilfelle tilpasses individuelle omstendig-heter. Ved oral administrering utgjør dagsdosen generelt omtrent 0,01 til 100 mg/kg, fortrinnsvis 0,1 til 5 mg/kg, spesielt 0,3 til 0,5 mg/kg kroppsvekt for oppnåelse av virksomme resultater. Også ved intravenøs applikasjon utgjør dagsdosen generelt omtrent 0,01 til 100 mg/kg, fortrinnsvis 0,05 til 10 mg/kg kroppsvekt. Dagsdosen kan spesielt ved applikasjon av større mengder bli delt inn i flere, eksempelvis to, tre eller fire deladministreringer. Eventuelt kan det alt etter individuelle forhold være nødvendig å avvike fra ovenfor eller nedenfor angitte dagsdoser.

Bortsett fra som legemiddelvirkestoffer kan forbindelsene med formel I og Ia også anvendes for diagnostiske formål, eksempelvis in vitro-diagnostikk, og som hjelpe-middel ved biokjemiske undersøkelser, hvor en hensikt er inhibering av vitronektinreseptoren eller en innvirkning på celle-celle- eller celle-matriseinteraksjoner. Videre kan de tjene som mellomprodukter for fremstilling av andre forbindelser, spesielt andre legemiddelstoffer som kan oppnås fra forbindelsene med formel I eksempelvis ved omdanning eller innføring av rester eller grupper.

Følgelig angår oppfinnelsen videre forbindelser med formelen I og/eller fysiologisk tålbare salter for anvendelse som legemiddel.

Videre omfatter oppfinnelsen forbindelser med formel I og/eller fysiologisk tålbare salter derav for anvendelse som inhibitorer av benresorpsjon eller osteoklaster, som inhibitorer av tumorvekstløp eller tumormetastasering, som betennelseshemmer, for terapi eller profylakse av kardiovaskulære sykdommer, for terapi eller profylakse av nefropatier eller retinopatier, eller som vitronektinreseptor-antagonister for terapi eller profylakse av sykdommer, som beror på vekselvirkningen mellom vitronektinreseptorer og deres ligander ved celle-celle- eller celle-matrise-interaksjonsprosesser.

I tillegg angår oppfinnelsen et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at inneholder minst en forbindelse med formelen I ifølge oppfinnelsen og/eller et fysiologisk tålbart salt derav ved siden av farmasøytiske tålbare bærestoffer og/eller tilsetningsstoffer.

Anvendte forkortelser:

EKSEMPLER

Forbindelser med formel I, som i 6-posisjonen til puringitteret inneholder en aminogruppe, som ikke er en bestanddel av ringen, kan også bli ansett som avledete fra adeniner (=6 aminopurin) og ved benevnelse av forbindelsene bli betegnet som slike. Substituenter som bundet til nitrogenatomet i aminogruppen i 6-posisjonen av adeninet blir ved denne benevnelsen utstyrt med tilføyelsen N<6>. Substituenter som er bundet til ringnitrogenatomet i 9-posisjonen blir utstyrt med tillegget N9. Ved substitentangivelsen blir det i begynnelsen angitt over hvilken posisjon i substituenten substituenten er bundet i den valgte betegnelsesmåten til nitrogenatomet N6 eller N<9>. Tilsvarende gjelder for forbindelser som blir betegnet som N<9->substituent avledet fra purin.

Eksempel 1

Ne<->(l-(5-guanidinopentyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin la) ^--(S-CZS-CbenzyloksykarbonylaminoJ-tert-butylpropionaOJ-e-klorpurin.

2,63 g (17 mmol) 6-klorpuriri og 4,46 g (16,5 mmol) trifenylfosin ble suspendert under argon i 50 ml absol. THF. Til denne blandingen ble det ved RT tilsatt 2,56 ml (16,3 mmol) DEAD og omrørt i 15 minutter ved RT, idet det ble dannet en klar oppløsning. Til denne oppløsningen ble det tilsatt 3,78 g (12,8 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-serin-tert-butylester (fremstilt ifølge M. Schultz, H. Kunz, Tetrahedron: Asymmetry 4

(1993) 1205-1220), oppløst i 50 ml absol. THF iløpet av 1,5 timer. Deretter ble det omrørt i ytterligere 2 timer ved RT. Oppløsningsmidlet bie avdampet, resten behandlet med eter og kromatografert over kiselgel (toluen:EE 98:2 til 7:3) idet det ble oppnådd 2,85 g (51 %) rent produkt.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,30 (s, )H, C(CH3)3); 4,48-4,73 (m, 3H, N<9->CH2-CHfNHZ)); 4,98 (s, 2H, CH2-aryl); 7,19-7,40 (m, 5H, aryl-H); 7,87 (d, 1H, NH); 8,61 + 8,77 (2 s, 2H,C6-H + C<8->H).

MS (FAB): m/e = 432,1 (100 %; (M+H)<*>); 376,0 (60).

1 b) N6-( 1 -(5-(tert-butyoksykarbonylamino)pentyl))-N9-(3-(2S-(tenzyloksykarbonyl-amino)-tert-butylpropionat))-adenin

Til en oppløsning av 431 mg (1 mmol) N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butyl-propionat))-6-klorpurin (eksempel la) og 404 mg (2 mmol) 5-(tert-butyloksy-karbonylamino)-l-pentylamin i 5 ml absol. DMF ble det tilsatt 0,170 ml (1 mmol) DIPEA og 5 mg kaliumiodid og blandingen omrørt ved i 72 timer ved 40°C. Oppløsningsmidlet ble avdampet og resten kromatografert over kiselgel (toluen:EE 7:3 til 1:2), idet det ble oppnådd 190 mg (32 %) av et rent produkt.

1 c) N*-( 1 -(5-aminopentyl))-N9-(3-(2-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin 190 mg (0,32 mmol) N<6->(l-(5-(tert-butyloksykarbonylamino)pentyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-adenin (eksempel lb) ble oppløst i 2 ml 90 % trifluoreddiksyre og omrørt i 2 timer ved RT. Det ble inndampet til tørrhet og resten ble koavdampet to ganger med eddiksyre. Deretter ble det oppløst i vann og frysetørket. Utbytte: 134 mg (95 %). 1 d) N6-( 1 -(5-guanidinopentyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin 34 mg (0,077 mmol) N<6->(l-(5-aminopentyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-propionsyre))-adenin (eksempel lc) ble oppløst i 1,5 ml vann og 0,5 ml DMF og omsatt med 0,033 ml (0,193 mmol) DIPEA og 13,5 mg (0,092 mmol) lH-pyrazol-1-karboksamidin-hydroklorid og omrørt i 40 timer ved RT. Deretter ble oppløsningsmidlet avdampet, resten tatt opp i vann og frysetørket. For ytterligere rensing ble det kromatografert over kiselgel (DCM:metanol:eddiksyre:vann 15:5:1:1). Utybytte: 70 %.

Eksempel 2

^-(l-(4-guanidinobutyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbony

2a) N6^ 1 -(4-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)-tert-butylpropionat))-adenin

Syntese analogt lb fra 431 mg (1 mmol) N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butyl-propionat))-6-klorpurin (eksempel la) og 376 mg (2 mmol) 4-(tert-butyloksy-karbonylamino)-l-butylamin. Utbytte: 214 mg (37 %).

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,30 (s, 9H, C(CH3)3); 1,38 (s, 9H, C(CH3)3); 1,41 (m, 2H, CH2); 1,57 (m, 2H, CH2); 3,46 (m, 2H, CH2-NH-Boc); 2,92 (t, 2H, C<2->NH-CH2); 4,31-4,58 (m, 3H, N'-CH2-CH(NHZ)); 5,01 (s, 2H, CH2-aryl); 6,99 (t, 1H, C<2->NH); 7,10-7,38 (m, 5H, aryl-H); 7,75 (m, 1H, NH-Boc); 7,91 (d, 1H, NH-Z); 8,02 + 8,20 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

2b) N6-( 1 -(4-aminobutyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel lc fraN<6->(l-(4-tert-butyloksykarbonylamino)butyl)-N<9->(3-(2S-(benzzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-adenin (eksempel 2a). Utbytte: 96 %.

2c) N6-( 1 -(4-guanidinobutyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(l-(4~aminobutyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksy-karbonylamino)propionsyre))-adenin (eksempel 2b). Utbytte: 76 %.

Eksempel 3

N6-(l-(3-guanidinoporpyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adeni

3a) N€-(l-(3-(tert-butoksykarbonylamino)porpyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)-tert-butylpropionat))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fra 60 mg (0,14 mmol) N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)-tert-butyl-propionat))-6-klorpurin (eksempel la) og 30 mg (0,17 mmol) 3-(tert-butyloksykarbonylamino)-l-propylamin. Utbytte: 30 mg (38 %).

■H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,28 (s, 9H, C(CH3)3); 1,36 (s, 9H, C(CH3)3); 1,68 (m, 2H, CH2-CH2-CH2); 1,41 (m, 2H, CH2); 2,98 (t, 2H, C<2->NH-CH2), 3,46 (5,2H, CH2NH-B0C); 4,29-4,59 (m, 3H, I^-C^-CHfNHZ)); 5,00 (s, 2H, CH2-aryl); 6,82 (t, 1H, C<2->NH); 7,21-7,40 (m, 5H, aryl-H); 7,72 (m, 1H, NH-Boc); 7,91 (d, 1H, NH-ZZ); 8,03 + 8,20 (2s, 2H, C<6->H + C<8->H).

3b) N<6->(l-(3-aminopropyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin

Syntese analogt lc fraN<6->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-adenin (eksempel 3a). Utbytte: 100%.

3c) N6-( 1 -(3-guanidinopropyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fra N<6->(l-(3-aminopropyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksy-karbonylamino)propionsyre))-adenin (eksempel 3b). Utbytte 66 %.

Eksempel 4

^-(l-(4-(4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylamino)butyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksy amino)propionsyre))-adenin

153 mg (0,36 mmol) N<5-(l-(4-aminobutyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino) propionsyre))-adenin (eksempel 2b) og 88 mg (0,36 mmol) 2-(metylmerkapto)-2-imidazolin-hydroiodid ble oppløst i 2 ml vann og innstilt med 1 N NaOH til pH 9,0. Det ble rørt i 100 timer ved 50°C. Deretter ble oppløsningen bragt til pH 1,5 med 1 N HC1, oppløsningsmidlet ble avdampet og resten ble kromatografert flere ganger over kiselgel (DCMMeOH 9:1 til 1:2, hver gang med 0,1 % AcOH, 0,1 % H2), deretter (DCM:MeOH:H20:AcOH 8:2:0,4:0,4.

Utbytte: 7 mg (4 %).

Eksempel 5

N<6->(l-(3-guanidinopropyl))-N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-adenin 5a) N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørs<y>re-tert-but<y>lester))-6-klorpurin

Syntese analogt eksempel 1 a fra 6-klorpurin og N-benzyloksykarbonyl-L-homoserin-tert-butylester. Utbytte: 24 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,34 (s, 9H, C(CH3)3); 2,08-2,43 (m, 2H, N-CH2-CH2-CH); 3,81-3,93 (m, 1H, CH-NHZ); 4,39 (t, 2H, N9-^); 5,02 (s, 2H, CH2-aryl); 7,26-7,42 (m, 5H, aryl-H); 7,87 (d, 1H, NH); 8,63 + 8,75 (2s, 2H, C<6->H + C<8->H).

5b) N<6->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)smørsyre-tert-butyIester))-adenin.

Syntese analogt eksempel lb fra 50 mg (0,11 mmol) N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonyI-amino)smørsyre-tert-butylester))-6-klorpurin (eksempel 5a) og 38 mg (0,22 mmol) 3-(tert-butyloksykarbonylamino)-l-propylamin. Ubytte: 26 mg (41 %).

5c) N6-( 1 -(3-aminopropyl))-N9-(4-(2-(benzyloksykarbonylamino)smørsy^

Syntese analogt eksempel le fraN<6->(l-(3-tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre-tert-butylester))-adenin (eksempel 5b). Utbytte: 94 %.

5d) N+6?-(l -(3-guanidinopropyl))-N9-(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(l-(3-aminopropyl))-N<9->(3-(2S-(benzyloksy-karbonylamino)smørsyre))-adenin (eksempel 5c). Utbytte: 71 %.

5e) N-benzyloksykarbonyl-L-homoserin

6 g (50,4 mmol) L-homoserin ble langtgående oppløst i 50 ml DMF og porsjonsvis omsatt ved 0°C med 12,56 g (50,4 mmol) N-(benzyloksykarbonyloksy)-suksinimid. Det ble omrørt i 1 time ved 0°C, deretter i 48 timer ved RT. Oppløsningsmidlet ble destillert av og resten fordelt mellom EE og mettet NaCl-oppløsning. Den organiske fasen ble tørket med mettet NaCl-oppløsning, med 5 % sitronsyre og enda en gang med mettet NaCl-oppløsning, filtrert og inndampet. Den krystallinske resten ble omrørt i eter, sugd av, vasket med eter og pentan. Utbytte: 9,55 g (75 %). 'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,61-1,95 (m, 2H, CH2-CH2-OH); 3,42 (m, 2H, CH2-OH); 4,08 (m, 1H, CH-NH-Z); 4,57 (s, bred, 1H, OH); 5,02 (s, 2H, CH2-Ph); 7,32 (m, 5H, aryl-H), 7,49 (d, 1H, NH-Z). 5 f) N-benzyloksykarbonyl-L-homoserin-tert-butylester 3,8 g (15 mmol) Z-L-homoserin og 3,42 g (15 mmol) benzyltrietylamoniumklorid ble oppløst under argon i 110 ml N-metyl-2-pyrrolidon og etter hverandre omsatt med 53,9 g (390 mmol) K2C03 og 98,7 g (720 mmol) tert-butylbromid. Dette ble rørt i 22 timer ved 55°C. Reaksjonsblandingen ble helt inn i 1,5 ml isvann, ekstrahert to ganger med toluen, den organiske fasen blir vasket to ganger med mettet NaCl-oppløsning, tørket, filtrert og inndampet. Produktet ble for videre rensing kromatografert over kiselgel (N-heptan:EE 7:3 til 1:1). Utbytte: 2,0 g (43,1 %). 'H-NMR (200 MHz, CDC13): 5 = 1,45 (s, 9H, tBu); 1,51 -3,74 + 2,03-2,26 (m, 2H, CH2-CH2-OH); 3,01 (s, bred, 1H, OH); 3,70 (m, 2H, CH2OH); 4,41 (m, 1H, CH-NH-Z); 5,12 (s, 2H, CH2-Ph), 5,60 (d, 1H, NH-Z); 7,36 (m, 5H, aryl-H).

Eksempel 6

N<6->(l-(4-guanidmobutyl))-N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-adenin

6a) N6-( 1 -(4-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl)-N9-(4-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)smørsyre-tert-butylester))-adenin

Syntese analogt lb fra 50 mg (0,11 mmol) N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smør-syre-tert-butylester))-6-klorpurin (eksempel 5a) og 41 mg (0,22 mmol) 4-(tert-butyl-oksykarbonylamino)-l-butylamin. Utbytte: 38 mg (58 %).

6b) N*-( 1 -(4-aminobutyl))-N9-(4-(2-(benzyloksykarbonyl-amino)smørsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel lc fraN<6->(l-(4-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-N<9->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 6a). Utbytte: 100%.

6c) N6-( 1 -(4-guanidinobutyl))-N9-(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN6-(l-(4-arninobutyl))-N9-(3-(2S-(benzyloksykarbonyl-amino)smørsyre))-adenin (eksempel 6b). Utbytte: 65 %.

Eksempel 7

N<6->(l-(3-guanidinopropyl))-N<9->(3-propionsyre)-adenin

7a) N<9->(3-propionsyre-tert-butylester)-6-klorpurin

15,45 g (0,1 mol) 6-klorpurin, 43,5 ml (0,3 mol) tert-butylakrylat og 1,34 ml (7 mmol) 5,22 N natriummetanolat (i MeOH) ble oppløst i 400 ml absol. MeOH og under flere ganger tilsetning av 2,6 ml (14 mmol) 5,22 N natriummetanolat (i MeOH) kokt i 4,5 timer under tilbakeløp. For opparbeidning ble det sugd av, oppløsningsmidlet avdampet og resten kromatografert over kiselgel (+ 10 % H20) (toluen:EE 3:1). Utbytte: 1,35 g (5 %).

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,29 (s, 9H, C(CH3)3; 2,95 (t, 2H, CH2C(0)); 4,50 (t, 2H, N-CH2); 8,70 + 8,79 (2 s, 2H, C<6->H + C<8>-H).

7b) N*-( 1 -(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-N9-(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin

Syntese analogt lb fra 282 mg (1,0 mmol) N<9->(3-propionsyre-tert-butylester)-6-klorpurin (eksempel 7a) og 209 mg (1,2 mmol) 3-(tert-butyloksykarbonylamino)-l-propylamin. Utbytte: 160 mg (38 %).

7c) N<6->(l-(3-aminopropyl))-N<9->(3-propionsyre)-adenin

Syntese analogt eksempel lc fraN6-(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-N9-(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 7b). Utbytte: 100 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,88 (t, 2H, CH2-CH2-CH2-); 2,80-2,93 (m, 4H, NH-CH2 + CH2-C(0)); 3,56 (m, 2H, CH2-NH2); 4,38 (t, 2H, N<9->CH2); 7,72 (s, bred, 2H, NH2); 7,95 (t, 1H, NH); 8,15 + 8,23 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

7d) N<6->(l-(3-guanidinopropyl))-N<9->(3-propionsyre)-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN6-(l-(3-aminopropyl))-N9-(3-propionsyre)-adenin (eksempel 7c). Utbytte: 41 %.

'H-NMR (200 MHz, D20); 8 = 1,95 (t, 2H, CH2-CH2-CH2-); 2,71 (t, 2H, CH2-C(0)); 3,24 (5,2H, Gua-CH2); 3,65 (m, 2H, CH2-NH2); 4,40 (5,2H, N<9->CH2); 8,00 + 8,15 (2s, 2H, C<6->H + C<8->H).

Eksempel 8

N6-(l-(4-guanidinobutyl))-N9-(3-propionsyre)-adenin

8a) N<6->(l-(4-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-N<9->(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin

Syntese analogt lb fra 141 mg (0,5 mmol) N<9->(3-propionsyre-tert-butylester)-6-klorpurin (eksempel 7a) og 104 mg (0,55 mmol) 4-(tert-butyloksykarbonylamino)-l-butylarnin. Utbytte: 130 mg (60 %).

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,32 (s, 9H, C(CH3)3); 1,35 (s, 9H, C(CH3)3); 1,40 (t, 2H, CH2); 1,57 (t, 2H, CH2), 2,84 (t, 2H, -CH2-C(0)); 2,95 (t, 2H, C2-NH-CH2), 3,45 (m, 2H, CH2-NH-Boc); 4,34 (t, 2H, N<9->CH2); 6,78 (t, 1H, C<2->NH); 7,70 (m, 1H, NH-Boc); 8,08 + 8,19 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

8b) N*-( 1 -(4-aminobutyl))-N9-(3-propionsyre)-adenin

Syntese analogt eksempel lc fTaN<6->(l-(4-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl)-N<9->(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 8a). Utbytte 100 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,50-1,70 (m, 4H, -CH2-CH2-); 2,74-2,91 (m, 4H, NH-CH2 + CH2-C(0)); 3,50 (m, 2H, CH2-NH2), 4,36 (t, 2H, N<9->CH2), 7,64 (s, bred, 2H, NH2); 7,90 (t, 1H, NH); 8,11 +8,21 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

8c) N*-( 1 -(4-guanidinobutyl))-N9-(3-propionsyre)-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(l-(4-aminobut<y>l))-N<9->(3-propionsyre)adenin (eksempel 8b). Utbytte 65 %.

Eksempel 9

hf6-(l-(5-(tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-N9-(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin

Syntese analogt lb fra 282 mg (1,0 mmol) N^S-propionsyre-tert-butylester)^-klorpurin (eksempel 7a) og 243 mg (1,2 mmol) 5-(tert-butyloksykarbonylamino)-l-pentylamin. Utbytte: 219 mg (41 %).

9b) N6-(l -(5-amionpentyl))-N9-(3-propionsyre)-adenin

Syntese analogt eksempel Ic fra N6-(l-(5-(tert-butyIoksykarbonyIamino)pentyl))-N9-(3-propionsyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 9a). Utbytte: 100 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 1,39 (m, 2H, CH2); 1,50-1,67 (m, 4H, 2 x CH2); 2,79 (dt, 2H, NH-CH2); 2,89 (m, 2H, CH2-C(0)); 3,48 (m, 2H, CH2-NH2), 4,37 (t, 2H, N<9->CH2); 7,67 (s, bred, 2H, NH2); 8,04 (t, 1H, NH); 8,13 + 8,25 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

9c) N6-( 1 -(S-guanidinopentyOJ-N^-fS-propionsyreJ-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(l-(5-aminopentyl))-N<9->(3-propionsyre)-adenin (eksempel 9b). Utbytte: 37 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 6 = 1,38-1,79 (m, 6H, 3 x CH2); 2,80 (t, 2H, NH-CH2); 3,12 (m, 2H, CH2-C(0)); 3,58 (m, 2H, CH2-Gua); 4,43 (t, 2H, N^-CH;), 8,07 + 8,21 (2 s, 2H, C<6->H + <C8-H>).

Eksempel 10

N<6->(2-eddiksyre)-N<9->(l-(5-aminopentyl))-adenin

10a) N<6->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin

155 mg (1 mmol) 6-klorpurin og 420 mg (2 mmol) glysin-tert-butylesterhydroklorid (80 %) ble oppløst i 5 ml absol. DMF og omsatt med 0,17 ml DIPEA og en spatelspiss kaliumiodid og omrørt i 6 timer ved 50°C. Oppløsningsmidlet ble avdampet og resten kromatografert over kiselgel (toluen:EE 1:1 til 1:2). Utbytte: 76 mg (31 %).

10b) N6-(2-eddiksyre)-N9-(l -(5-(tert-butyloksykarbonylaamino)pentyl))-adenin

75 mg (0,3 mmol) N<6->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 10a), 214 mg (0,6 mmol) 4-toluensulfonsyre-(5-tert-butyloksykarbonylamino)pentyl)ester og 42 mg (0,3 mmol) K2C03 ble oppløst i 6 ml absol. DMF og omrørt i 5 dager ved RT. Oppløsnings-midlet ble avdampet og resten kromatografert over kiselgel (toluen.EE 7:3 til 1:2). Utbytte: 92 mg (71 %).

10c) N6-(2-eddiksyre)-N9-( 1 -(5-aminopentyl))-adenin

Syntese analogt eksempel lc fraN<6->(2-eddiksyre)-N<9->(l-(5-(tert-butyloksykarbonyl-amino)pentyl))-adenin (eksempel 10b). Utbytte: 93 %.

Eksempel 11

N<6->(2-(N-(2-aminoetyl)-acetamid))-N<9->(2-eddiksyre)-adenin

1 la) N<9->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin

6,76 g (0,05 mol) adenin ble suspendert i 300 ml absol. DMF under N2, deretter ble det tilsatt 2,4 g (0,06 mol) NaH-dispersjon og omrørt 2 timer ved RT. I løpet av 30 min ble det tilsatt 14,7 ml (0,1 mol) bromeddiksyre-tert-butylester og en klar oppløsning ble dannet. Det videre omrørt i 5 timer ved RT. Oppløsningsmidlet ble avdampet, resten omrørt med 500 ml vann, sugd av og krystallisert fra etanol. Utbytte: 5,1 g (41 %).

1 H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,42 (s, 9H, tBu); 4,95 (s, 2H, N<9->CH2); 7,22 (s, bred, 2H, N<*>H2); 8,10 + 8,15 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

11 b) N<6->(2-eddiksyreetylester)-N<9->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin

978 mg (3 mmol) NaH og 250 mg (1 mmol) N<9->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 1 la) ble suspendert i 10 ml absol. DMF og 0,12 ml kloreddiksyreetylester ble dråpevis tilsatt i løpet av 10 min. Deretter ble det rørt i 6 timer ved 50°C, og deretter ble det ytterligere tilsatt like mengder CSCO3 og omrørt i 6 timer ved 50°C. Oppløsnings-midlet ble avdampet og resten ble fordelt mellom vann og EE. Den organiske fasen ble tørket og inndampet. Utbytte: 16 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,20 (t, 3H, CH2-CH3); 1,41 (s, 9H, tBu); 4,00-4,28 (m, 4H, CH2-CH3 + N<*->CH2); 4,98 (s, 2H, N<9->CH2); 8,09 (s, bred, 1H, N<*>H); 8,15 + 8,21 (2 s, 2H, C6-H + C<8>-H).

1 lc) N<6->(2-eddiksyre)-N<9->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin

249 mg (0,74 mmol) N<6->(2-eddiksyreetylester)-N<9->(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin (eksempel 11b) ble løst i 6 ml dioksan: vann:trietylamin og omrørt i 4 dager ved RT. Oppløsningsmidlet ble avdampet og resten ble kromatografert over kiselgel (DCM:MeOH 95:5 til 90:10). Utbytte: 36 %.

11 d) N6-(2-(N-(2-tert--butyloksykarbonylaminoetyl)-acetamid))-N9-(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin 80 mg (0,26 mmol) N<6->(2-eddiksyre)-N<9->(2-eddiksyretert-butylester)-adenin (eksempel lic), 42 mg (0,26 mmol) 2-tert-butyloksykarbonylaminoetylamin ble oppløst under argon i 5 ml absol. DMF og omsatt ved 0°C med 85 mg (0,26 mmol) TOTU og 0,13 ml (0,78 mmol) DIPEA og 10 min ved 0°C og omrørt ved 2,5 timer ved RT. Det ble fortynnet med EE til 100 ml, deretter vasket med mettet kaliumhydrogenkarbonat-oppløsning, tørket og inndampet. Dette ble kromatografert over kiselgel (DCM:MeOH 98:2 til 90:10). Utbytte: 5 %

lie) N<6->(2-(N-(2-aminoetyl)-acetamid))-N<9->(2-eddiksyre)-adenin

Syntese analogt eksempel lc fraN<6->(2-(N-(2-tert-butyloksykarbonylaminoetyl)-acetamid))-N9-(2-eddiksyre-tert-butylester)-adenin(eksempel lid).

Utbytte: 80 %.

Eksempel 12

N<6->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-N<9->(l-(3-guanidinylpropyl))-adenin 12a) -(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-6-klorpurin 156 mg (1 mmol) 6-klorpurin ble oppløst i 2,5 ml absol. DMF og omsatt under omrøring med 331,7 mg (2,4 mmol) K2CO3 og 285,8 mg (1,2 mmol) N-(3-brompropyl) karbamidsyre-tert-butylester. Dette ble rørt i 11 timer ved RT, oppløsningsmidlet ble avdampet, resten ble tatt opp i EE og vasket to ganger med mettet NaHCOyoppløsning, deretter med NaCl-oppløsning, tørket, filtrert og irmdampet. Resten ble kromatografert over kiselgel (EE:n-heptan 8:2). Utbytte: 267 mg (86 %).

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,37 (s, 9H, tBu); 2,00 (tt, 2H, CH2-CH2-CH2); 2,95 (dt, 2H, CH2-NH); 4,30 (t, 2H, N<9->CH2); 6,91 (t, bred, 1H, NH); 8,70 + 8,78 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

12b) N<6->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-N<9->(l-(3-(tert-butyloksy-karbonylamino)propyl))-adenin 370 mg (1,19 mmol) N<9->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-6-klorpurin (eksempel 12a) ble oppløst i 10 ml absol. DMF og 5 ml DIPEA. Ved RT ble det tilsatt 449 mg (1,8 mmol) 2S-benzyloksykarbonylamino-4-aminosmørsyre og omrørt i 50 timer ved 65°C. Oppløsningsmidlet ble avdampet og resten ble fordelt mellom EE og mettet NaCl-oppløsning (20 % KHSO<4>). Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket, filtrert og inndampet. Resten ble kromatografert over kiselgel (EE:MeOH 8:2). Utbytte: 331 mg (53%). 'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,39 (s, 9H, tBu); 1,73-2,21 (m, 2H, CH2-CH(NH-Z)); 1,90 (m, 2H, CH2-CH2-CH2); 2,92 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 3,15 (dt, 2H, N<6>H-CH2); 3,88-4,10 (m, 1H, CH-NHZ); 4,14 (t, 2H, N^CH<2>), 5,03 (s, 2H, CH2-Ph); 6,91 (t, bred 1H, NH-Boc); 7,37 (s, 5H, Ar-H); 7,55-7,81 (m, 2H, NH-Z + N<6>H-CH2); 8,13 + 8,19 (2s, 2H, C<6->H + C<8>-H). 12c) N6-(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-N9-(l -(3-aminopropyl))-anedin 30 mg (0,06 mmol) N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-adenin (eksempel 12b) ble oppløst i 2 ml 90 % trifluoreddiksyre, rørt i 70 min ved RT, inndampet og resten ble flere ganger omrørt med eter. Resten ble oppløst i vann og frysetørket. Utbytte: 100 %.

12d) N<6->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-N<9->(l-(3-guanidinopropyl))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN6-(3-(2S~(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(3-aminopropyl)-adenin (eksempel 12c). Utbytte: 77 %.

Eksempel 13

N<6->(4-(2S-(benzyloksykarbonylamino)smørsyre))-N<9->(l-(3-(4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylamino)propyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 4 fra N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->

(l-(3-aminopropyl))-adenin (eksempel 12c). Utbytte: 63 %.

Eksempel 14

N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(5-guanidinylpentyl))-adenin 14a) N9-( 1 -(5-(tert-butyloksykarbonylamino)pentyl))-6-klorpurin.

Syntese analogt eksempel 12a fra 6-klorpurin og N-(5-(tosyloksypentyl)karbamidsyre-tert-butylester. Utbytte: 66 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 =1,11-1,48 (m, 4H, 2 x CH2); 1,35 (s, 9H, tBu); 1,87 (tt, 2H, CH2); 2,97 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 4,28 (t, 2H, N<9->CH2); 6,72 (t, bred, 1H, NH); 8,71 + 8,78 (2 s, 2H, C<6->H + C<8>-H).

14b) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(5-(tert-butyloksy-karbonylamino)pentyl))-adenin

Syntese analogt eksmepel 12b rraN<9->(l-(5-(tert-butyloksykarbonylamino)pentyl))-6-klorpurin og 2S-benzyIoksykarbonylamino-3-aminopropionsyre. Utbytte: 23 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,10-1,49 (m, 4H, 2 x CH2; 1,36 (s, 9H, tBu); 1,62-1,88 (m, 2H, CH2), 2,87 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 3,68-4,98 (m, 5H, N<9->CH2 + CH2-CH-NHZ); 5,00 (s, 2H, CH2-Ph); 6,75 (t, bred, 1H, NH); 8,02 + 8,20 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->

H).

14c N S -(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N 0-(l-(5-aminopentyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 12c fra N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(5-(tert-butyloksykarbonylamino)pentyl))-adenin (eksempel 14b). Ubytte: 100%.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 1,18-1,40 + 1,44-1,65 + 1,71-1,93 (2m, 6H, 3 x CH2), 2,77 (dt(2H, CH2-NHBoc); 3,64-4,35 (m, 5H, N<9->CH2 + CH2CH-NHZ); 5,00 (s, 2H, CH2-Ph); 7,66 (m, 3H, NH3<4>); 8,20 + 8,24 (2s, 2H, C<6->H + C<8->H).

14d) N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(5-guanidinyl-pentyl))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(5-aminopentyl))-adenin (eksempel 14c). Utbytte: 90 %.

Eksempel 15

^-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l-(5-(4,5-djh imidazol-2-ylamino)pentyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 4 fra N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre)-N<9->

(l-(5-aminopentyl))-adenin (eksempel 14c). Utbytte: 75 %.

Eksempel 16

N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(3-(guanidinylpropyl))-adenin

16a) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(3-(tert-butyloksy-karbonylamino)propyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 12b fraN<9->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-6-klorpurin (eksempel 12a) og 2S-benzyloksykarbonylamino-3-aminopropionsyre. Utbytte: 27 %.

1 H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,37 (s, 9H, tBu); 1,90 (m, 2H, CH2-CH2-CH2); 2,92 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 3,86 (m, bred, 2H, CH2CH(NH-Z)); 4,13 (t, 2H, N<9->CH2); 4,40 (m, 1H, CH-NHZ); 501 (s, 2H, CH2-Ph); 6,92 (t, bred, 1H, NH-Boc); 7,33 (s, 5H, Ar-H); 7,55-7,75 (m, 2H, NH-Z + N^H-CHa), 8,16 + 8,22 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

16b) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))N9-(l -(3-aminopropyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 12c fra N<6->(3-(2S-benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(3-(tert-butyloksykarbonylamino)propyl))-adenin (eksempel 16a). Utbytte: 100 %

16c) N6-(3-(2S-(benzyloksykaroo^ adenin

Syntese analogt eksempel ld fra N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(3-aminopropyl))-adenin (eksempel 16b). Utbytte 98 %.

MS (ES+): m/e * 456,3 (40 %; (M+H)<+>); 322,2 (100).

Eksempel 17

N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(4-guanidinylbutyl))-adenin 17a) N9-(l -(4-tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-6-klorpurin

Syntese analogt eksempel 12a fra 6-klorpurin og N-(4-tosyloksybutyl)karbamidsyre-tert-butylester. Utbytte: 66 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 6 = 1,30 (m, 2H, CH2); 1,35 (s, 9H, tBu); 1,86 (tt, 2H, CH2); 2,93 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 4,31 (t, 2H, N<2->CH2); 6,79 (t, bred, 1H, NH); 8,72 + 8,78 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

MS (ES+): m/e = 326,2 (80 %; (M+H)<*>); 270,1 (100).

17b) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(4-(tert-butoksy-karbonylamino)butyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 12b fraN<9->(l-(4-tert-butyloksykarbonylamino)butyl))-6-klorpurin (eksempel 17a) og 2S-benzyloksykarbonylamino-3-aminopropionsyre. Utbytte: 33 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = lm30 (m, 2H, CH2); 1,35 (s, 9H, tBu); 1,75 (m, 2H, CH2); 2,91 (dt(2H, CH2-NHBoc); 3,71-4,34 (m, 5H, CH2-CH(NH-Z) + N<9->^); 5,01 (s, 2H, CH2-Ph); 6,89 (t, bred, 1H, NH-Boc); 7,35 (s, 5H, Ar-H); 7,46-7,73 (m, 2H, NH-Z + N^H-CHO; 8,10 (bred) + 8,20 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

MS (FAB): m/e = 528,4 (100 %; (M+H)<+>).

17c) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(4-aminobutyl))-adenin

Syntese analogt eksempel 12c fra N<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-^-(l-(4-tert-butyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l-(4-tert-butyloksykarbonyl-aminobutyl))-adenin (eksempel 17b). Utbytte: 100 %.

1 H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,48 (m, 2H, CH2); 1,87 (m, 2H, CH2); 2,80 (dt, 2H, CH2-NH2); 3,69-4,02 (m, 2H, CH2-CH(NH-Z)); 4,20 (t, 2H, N<9->CH2); 4,36 (m, 1H, CH(NH-Z)); 5,01 (s, 2H, CH2-Ph); 7,33 (s, 5H, Ar-H); 7,64 (s, bred, 4H, NH3<+> + N^H-CH2); 8,10 (bred) + 8,20 (2 s, 2H, C<6->H + C<8->H).

17d) N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(4-guanidinylbutyl))-adenin

Syntese analogt eksempel ld fraN<6->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N<9->(l-(4-aminobutyl))-adenin (eksempel 17c). Utbytte: 78 %.

Eksempel 18

N6-(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)propionsyre))-N9-(l -(4-(4,5-dihydro-1H-imidazol-2-yl)amino)butyl))-adenin

(l-(4-aminobutyl))-adenin (eksempel 17c). Utbytte: 41 %.

Eksempel 19

2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

19a) 2S-benzyloksykarbony]amino-3-(6-(4-(karboksypiperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester.

260 mg (0,6 mmol) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-klorpurin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel la), 116,3 mg (0,9 mmol) piperidin-4-karbonsyre og 310 mg (2,4 mmol) DIPEA i 4 ml absol. DMF ble omrørt i 16 timer ved 60°C. Deretter ble det ytterligere tilsatt 310 mg DIPEA og ytterligere omrørt i 24 timer ved 60°C. Oppløsningsmidlet ble avdampet og resten fordelt mellom EE og vann. Den organiske fasen ble vasket enda en gang med en KHS04/K2S04-oppløsning, deretter med NaCl-oppløsning, tørket, filtrert og inndampet. Resten ble kromatografert over kiselgel (EE). Utbytte: 219 mg (69%).

19b) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-( 1,4,5,6-tetrahydropyirmidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester 126 mg (0,24 mmol) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-karboksypiperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 19a), 39,3 mg (0,29 mmol) 2-amino-1,4,5,6-tetrahydropyirmidin-hydroklorid, 86,6 mg (0,264 mmol) TOTU (O-((etolcsykarbonyOcyanometylenaminoJ-N^.N^N-tetrametyluroniumtetralfluorborat (W. Konig et al, Proceedings of the 2 Ist European Peptide Symposium, 1990, E. Giralt, D. Andreu, Eds. ESCOM, Leiden, S. 143) og 124 mg DIPEA ble tilsatt etter hverandre til 3 ml absol. DMF. Dette ble rørt i 3 timer ved RT, deretter ble ytterligere 28 mg DIPEA tilsatt og rørt i 12 timer ved RT. Reaksjonsblandingen ble innstilt med iseddik/toluen (1:1) til pH 6, reaksjonsoppløsningen ble inndampet, resten ble fordelt mellom EE og mettet NaHC03-oppløsning, den organiske fasen ble vasket med NaCl, tørket og inndampet. Resten ble kromatografert over kiselgel (EE:MeOH:TEA 85:15:1,5). Utbytte: 70 mg 19c) 2S-benzyloksykarbonyIamino-3-(6-(4-(l ,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre 80 mg 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l ,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 19b) ble oppløst i 16 ml forkjølt 95 % trifluoreddiksyre og først rørt i 30 min ved 0°C, deretter 30 min ved RT. Trifluoreddiksyre ble sortert av, resten koavdampet tre ganger med toluen, omrørt i etanol/eter (1:2), vasket med eter og tørket i vakuum. Utbytte: 59 mg.

Eksempel 20

2S-benzyloksykarbonylamino-3-(l-(9-(2-guanidinoetyl)-9H-purin-6-yl)-lH-imidazol-4-yl)-propionsyre

20a) N9-( 1 -(2-(tert~butyloksykarbonylamino)etyl))-6-klorpurin

Syntesen foregår analogt eksempel 12a fra 6-klorpurin og N-(2-tosyloksyetyl)karbamidsyre-tert-butylester. Utbytte: 36 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 5 = 1,24 (s, 9H, tBu); 3,40 (dt, 2H, CH2-NHBoc); 4,35 (t, 2H, N<9->CH2); 6,91 (t, bred, 1H, NH); 8,60 + 8,78 (2 s, 2H, C6-H + C8-H).

20b) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(l-(9-(2-tert-butyloksykarbonylamino)etyl)-9H-purin-6-yl)-1 H-imidazol-4-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 12b ftaN^O-^-ftert-butyloksykarbonyl-amino)etyl))-6-klorpurin (eksempel 21 a) og N„-Z-L-hisitin. Utbytte: 33 %.

20c) 3-( 1 -(9-(2-aminoetyl)-9H-purin-6-yl)-1 H-imidazol-4-yl)-2S-benzoksykarbonyl-aminopropionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 12c fra 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(l-(9-(2-(tert-butyloksykarbonylamino)etyl)-9H-purin-6-yl)-lH-imidazol-4-yl)-propionsyre (eksempel 20b). Utbytte: 100 %.

'H-NMR (200 MHz, DMSO): 8 = 2,87-3,15 (m, 2H, Im-CH2); 3,38-3,51 (m, 2H, CH2-

NH2); 4,36 (m, 1H, CH-NHZ); 4,60 (t, 2H, N<9->CH2); 5,00 (s, 2H, CH2-Ph); 7,28 (2, 5H, Aryl-H); 7,62 (d, 1H, NH-Z); 8,23 + 9,05 (2 s, 2H, Im-H); 8,71 + 8,88 (2 s, 2H, C6-H +

C8-H).

20d) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(l-(9-(2-guanidinoetyl)-9H-purin-6-yl)-lH-imidazol-4-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel ld fra 3-(l-(9-(2-aminoetyl)-9H-purin-6-yI)-lH-imidazol-4-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre (eksempel 20c).

Utbytte: 38 %

Eksempel 21

2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(4-guanidinocykloheksyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre

21a) N<9->(3-(2R-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-6-klorpurin

Syntesen foregår analogt eksempel la fra 6-klorpurin og N-benzyloksykarbonyl-D-serin-tert-butylester.

21 b) 2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(4-(tert-butyloksykarbonylamino) cykloheksyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksmpel lb fra4-amino-l-(tert-butyloksykarbonylamino)-cykloheksan ogN9-(3-(2R-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-6-klorpurin (eksempel 21a). Utbytte: 55 %.

21 c) 3-(6-(N-(4-aminocykloheksyl)am propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel lc fra 2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(4-(tert-butyIoksykarbonylamino)cykloheksyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 21b). Utbytte: 100 %.

21d) 2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(4-guanidinocykloheksyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 1 d fra 3-(6-(N-(4-aminocykloheksyl)amino)-purin-9-yl)-2R-benzyloksykarbonylamino-propionsyre (eksempel 21c). Utbytte: 80 %.

Eksempel 22

2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(3-guanidinometylbenzyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre

22a) 2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(3-tert-butyloksykarbonylaminometyl-benzyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksempel lb fra 3-aminometyl-l-(tert-butyloksykarbonyl-aminometyl)-benzoyl og N9-(3-(2R-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butyl-propionat)-6-klorpurin (eksempel 21a). Utbytte: 51 %.

22b) 3-(6-(N-(3-aminometylbenzyl)amino)-purin-9-yl)-2R-benzyloksykarbonylamino-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel lc fra 2R-benzzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(3-tert-butyloksykarbonylarmnometylbenzyl)amino)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 22a). Utbytte: 100 %.

22c) 2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(N-(3-guanidinometylbenzyl)amino)-puri 9-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel ld fra 3-(6-(N-(3-aminometyIbenzyl)amino)-purin-9-yl)-2R-benzyloksykarbonylamino-propionsyre (eksempel 22b). Utbytte: 30 %.

Eksempel 23

3-(6-((4-(benzimidazol-2-ylamino)-butyl)-amino)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonyl-amino-propionsyre

23a) l-(4-tetr-butyloksykarbonylamino-butyl)-3-(2-nitrofenyl)-tiourinstoff

Til 0,97 g (5,15 mmol) 4-(tert-butyloksykarbonylaminobutyl)-l-amin i 25 ml absol. DMF ble det dråpevis tilsatt ved 0°C 0,928 g (5,15 mmol) 2-nitrofenylisotocyanat i 5 ml absol. DMF. Deretter ble det rørt i 1 time ved 0°C. Oppløsningsmidlet ble destillert av og resten kromatografert over kiselgel (EE:n-heptan 1:2 til 1:1). Utbytte: 1,8 g (95 %).

23b) 3-(2-aminofenyl)-l-(4-tert-butyloksykarbonylamino-butyl)-tiourinstoff

1,78 g (4,8 mmol) l-(4-tert-butyloksykarbonylamino-butyl)-3-(2-nitrofenyl)-tiourinstoff (eksempel 23a) ble oppløst i 120 ml metanol og hydrert ved RT i 3 timer over 1 g Pd/C (1 bar). Katalysatoren ble filtrert av, filtratet inndampet og kromatografert over kiselgel (EE:n-heptan 1:1). Ubytte: 1,4 g.

23c) 4-(benzimidazol-2-ylamino)-l -(tert-butyloksykarbonylamino)-butan

Til 1,4 g (4,14 mmol) 3-(2-aminofenyl)-l-(4-tert-butyloksykarbonylaminobutyl)-tiouranstoff (eksempel 23 b) i 30 ml etanol ble det tilsatt 1,79 g (8,28 mmol) gult kvikksølvoksyd og 27 mg svovelblomst og reaksjonsblandingen oppvarmet i 3 timer til 50-55°C. Det ble avsugd og vasket med etanol. Filtratet ble inndampet og produktet kromatografert over kiselgel (DCM:metanol 9:5, deretter 9:1). Ubytte: 43 %.

23d) 4-(benzimidazol-2-ylamino)-1 -aminobutan

198 mg (0,65 mmol) 4-(benzimidazol-2-ylamino)-l-(tert-butyloksykarbonylamino)-butan (eksempel 23c) ble oppløst ved 0°C i 20 ml 95 % trifluoreddiksyre og omrørt i 2 timer ved 0°C, deretter inndampet ved RT i løpet av 30 min. Resten ble koavdampet tre ganger med toluen, deretter omrørt med eter og vasket med pentan og tørket i vakuum. Utbytte: 100%.

23e) 3-(6-((-(benzimidazol-2-ylamino)-butyl)-amino)-purin-9-yl)-2S-benzyloksy-karbonylamino-propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksempel lb fra 4-(benzimidazol-2-ylamino)-l-aminobutan (eksempel 23d) og N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butyloropionat))-6-klorpurin (eksempel la). Utbytte: 32 %.

23f) 3-(6-((4-(benzimidazol-2-ylamino)-butyl)-amino)-purin-9-yl)-2S-benzyloksy-karbonylamino-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel lc fra 3-(6-((4-(benzimidazol-2-ylamino)-butyl)-amino)-puirn-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre-tert-butylester (eksempel 23e). Utbytte: 100%.

Eksempel 24

2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-((4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylamino)-metyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

24a) 3-(6-(4-(aminometyl)-pipeirdin-l-yl)-puirn-9-yl)-2S^ propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksempel lb fra 4-(aminometyl)-piperidin og N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butylpropionat))-6-klorpurin (eksempel 1 a).

Utbytte: 96,4 %.

24b) 3-(6-(4-(aminometyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel lc fra 3-(6-(4-(aminometyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre-tert-butylester (eksempel 24a)

Utbytte: 100 %.

24c) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-((4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylamino)-metyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 4 fra 3-(6-(4-(aminometyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre (eksempel 24 b). Utbytte: 95 %.

Eksempel 25

2R-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-((4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylamino)-metyl)-piperidin-l-y])-puirn-9-yl)-propionsvre

Syntesen foregår analogt eksempel 24 utgående fra N<9->(3-(2R-(benzyloksykarbonyl-amino)-tert-butylpropionat))-6-klorpurin (eksempel 21a).

Eksempel 26

2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(guanidinometyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl) propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel ld fra 3-(6-(4-(aminometyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre (eksempel 24b). Utbytte: 74 %.

Eksempel 27 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(3-(3-benzylureido)-fenylsulfanyl)-purin-9-yl)-propionsyre 27a) 3-(6-(3-(amino-fenylsulfanyl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre-tert-butylester 0,602 mmol-3-merkaptoanilin ble rørt sammen med 0,602 mmol N<9->(3-(2S-(benzyloksykarbonylamino)-tert-butyl-propionat)-6-klorpurin (eksempel la) i DMF og DIPEA i løpet av 12 timer. Reaksjonsoppløsningen ble inndampet, resten fordelt mellom EE og mettet NaHCCb-oppløsning, fasene ble separert, de organisken fasene ble vasket med halvmettet NaHC03-oppløsning og NaCl-oppløsning, tørket, inndampet og produktet kromatografert over kiselgel (EE:heptan 1:1). Utbytte: 190 mg.

27b) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(3-(3-benzylureido)-fenylsulfanyl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

Til 180 mg (3-(6-(3-amino-fenylsulfanyl)-purin-9-yl)-2S-benzyloksykarbonylamino-propionsyre-tert-butylester (eksempel 27a) i 30 ml absol. acetonitril ble det tilsatt 46,1 mg benzylisocyanat i 1 ml acetonitril ved hjelp av en sprøyte. Blandingen ble omrørt i 48 timer ved RT, inndampet og resten kromatografert over kiselgel (DCM:EE 7:3 til 1.1). Utbytte: 205 mg.

27c) 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(3-(3-benzylureido)-fenylsulfanyl)-puri yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel lc fra 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(3-(3-benzylureido)-fenylsulfanyl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 27b). Utbytte: 100 %.

Eksempel 28 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre 28a) 2S-amino-3-(6-(4-karboksy-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester 1,7 g 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-karboksypiperidin-l-yl)-puirn-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 10a) ble oppløst i 200 ml AcOH og avfiltrert over Pd/C ved 1 atm H2-trykk. Katalysatoren ble filtrert av, oppløsningsmidlet filtrert fra og resten lyofilisert. Utbytte 100 %.

28b) 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-karboksy-piperidin-1 -yl)-puirn-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

390 mg (1 mmol) 2S-amino-3-(6-(4-karboksy-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 20a) i 4 ml DMF ble omsatt ved 0°C med 230 mg (1 mmol) N-(neopentyloksykarbonyloksy)-suksinimid og 0,17 ml DIPEA og etter langsom oppvarming omrørt i 12 timer ved RT. Reaksjonsblandingen ble inndampet og resten kromatografert (Lobar-C, DCM:MeOH:AcOH:H20 90:10:1:1).

Utbytte: 540 mg.

28c) 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l,4,5,6-tetrahydropyrim ylkarbamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester 505 mg (1 mmol) 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-karboksypiperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 20b) ble oppløst i 10 ml acetonitril, omsatt med 250 mg DCCI og 184 g pentafluorfenol og deretter omrørt i 30 minutter ved RT. Dette ble filtrert, inndampet i morlut, tatt opp i 5 ml DMF, omsatt med 200 mg 2-amino-l,4,5,6-tetrahydropyrimidin og omrørt i 12 timer ved RT. Oppløsningsmidlet ble avdestillert i vakuum og resten kromatografert (Lobar-C, DCM:MeOH:AcOH:H2= 98:8:0,8:0.8). Utbytte: 270 mg.

28d) 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 19c fra 2S-neopentyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(1,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbamoyl)-piperidin-l -yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 28c). Utbytte: 94 %.

Eksempel 29

2S-(1 -adamantylmetyloksykarbonylamino)-3-(-6-(4-( 1,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-ylkarbaamoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

29a) 2S-(l-adamantylmetyloksykarbonylamino)-3-(6-(4-karboksy-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksempel 28b fra N-(l-adamantylmetyloksykarbonyloksy)-suksinimid og 2S-amino-3-(6-(4-karboksypiperidin-l -yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 28a). Utbytte: 85 %.

29b) 2S-(1 -adamantylmetyloksykarbonylamino)-3-(6-(4-( 1,4,5,6-tetrahydropyrirnidin-2- <y>lkarbamoyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester

Syntesen foregår analogt eksempel 28c fra 2S-(l-adamantylmetyloksykarbonylamino)-3- (6-(4-karboksy-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 29a). Utbytte: 75 %.

29c) 2S-(1 -adamantylmetyloksykarbonylamino)-3-(6-(4-(l ,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2- ylkarbaoyl)-piperidin-1 -yl)-purin-9-yl)-propionsyre

Syntesen foregår analogt eksempel 19c fra 2S-(l-adamantylmetyloksykarbonylamino)-3- (6-(4-(l,4,5,6-terfahydropyrimidin-2-yIkarbamoyI)-piperidin-l-yI)-puirn-9-yI)-propionsyre-tert-butylester (eksempel 29b). Utbytte: 100 %.

Farmakologisk undersøkelse

Som testmetode blir den antagonistiske virkningen til de oppfinneriske forbindelsene bestemt på vitronektinreseptoren ccvP3 og nedenfor blir inhibering av bindingen av kistrin på human vitronektinreseptor (VnR) beskrevet (avp3-ELISA-test; testmetoden blir ved opplisting av forsøksresultatene forkortet med "K/VnR").

Rensing av kistrin

Kistrin blir renset som beskrevet i metoden til Dennis et al, som beskrevet i Proe. Nati. Acad. Sei. USA 1989, 87,2471-2475 und PROTEINS; Structure, Functions and Genetics 1993,15,312-321.

Rensing av human vitronectinreseptor (avp3)

Human vitronektinreseptor blir isolert fra human placenta ifølge metoden til Pytela et al, Methods Enzymol. 1987,144,475. Human vitronektinreseptor avp3 kan også bli isolert fra enkelte cellelinjer (eksempelvis fra 293 celler, fra en human embryonal nyrecellelinje), som er blitt kotransfisert med DNA sekvenser for begge underenhetene ccv og p3 av vitronektinreseptoren. Underenhetene ble ekstrahert med oktylglykosid og til slutt kromatografert over concanavalin A, heparin-sefarose og S-300.

Monoklonale antistoffer

Murine monoklonale antistoffer, spesfikke for P3 underenheten til vitronektinreseptoren, blir fremstilt ifølge fremgangsmåten til Newman et al, Blood, 1985,227-232, eller ifølge lignende fremgangsmåter. Kanin Fab 2 anti-mus Fc konjugat til meerrettich-peroksydase (anti-mus Fc HRP) ble oppnådd fra Pel Freeze (Katalog nr 715 305-1).

ELISA test

Evnen som forbindelser har til å inhibere bindingen av kistrin til vitronektinreseptoren kan bli bestemt med ELISA-testen. For dette formålet blir Nunc 96 brønn-mikrotiter-plater belagt med en oppløsning av kistrin (0,002 mg/ml) ifølge metoden til Dennis et al, som beskrevet i PROTEINS: Structure, Function and Genetics 1993,15, 312, 321. Skålene blir deretter vasket to ganger med PBS/0,05 % Tween-20 og blokket ved inkubering (60 min) med okseserumalbumin (BSA, 0,5 %, RIA kvalitet eller bedre) i Tris-HCl (50 mM), NaCl (100 mM), MgCl2 (1 mm) CaCli (1 mm), MnCl2 (1 mm),

pH 7. Man innstiller oppløsninger av kjente inhibitorer og testforbindelser i konsentra-sjoner fra 2 x 10"12 til 2 x IO"6 mol/l i analysebuffer (BSA (0,5 %, RIA kvalitet eller bedre) i Tris-HCl (50 mm), NaCl, (100 mm), MgCl2 (1 mm), CaCl2 (1 mm), MnCl2 (1 mm), pH 7). Blokkerte skåler blir tømt og hver av 0,025 ml av denne oppløsningen som inneholder en definert konsentrasjon (2 x IO"12 til 2 x IO"<6> mol/l) enten på en kjent inhibitor eller en testforbindelse blir tilsatt i hver brønn. 0,025 ml av en oppløsning av vitronektinreseptoren i testbuffer (0,03 mg/ml) ble pipettert i hver brønn i skålen og skålen blir inkubert i en rører i 60-180 min ved romtemperatur. I mellomtiden blir en oppløsning (6 ml/skål) av en for P3-urenhet av vitronektinreseptoren spesifikke murin-monoklonalt antistoff fremstilt i analysebuffer (0,0015 mg/ml). Til en oppløsning tilsetter man et andre kanin-antistoff (0,001 ml stammeoppløsning/6 ml av murin monoklonalt anti-p3 antistoff-oppløsning, som utgjør et anti-muse Fc HRP amtistoff, og denne blandingen av murint anti-p3 antistoff og kanin anti-muse Fc HRP antistoff-konjugat inkuberes i løpet av tiden for reseptor-inhibitor-inkubasjon. Testskålen blir vasket fire ganger med PBS-oppløsning som inneholder 0,05 % Tween-20, og man pipetterer 0,05 ml/brønn av antistoffblandingen i hver brønn i skålen og inkuberer i 60-180 min. Skålen blir vasket fire ganger med PBS/0,05 % Tween-20 og til slutt med 0,05 ml/brønn av en PBS-oppløsning som inneholder 0,67 mg/ml o-fenylendiamin og

0,012 % H2O2. Alternativt kan det anvendes o-fenylendiamin i en buffer (pH 5) som inneholder Na3P04 og sitronsyre. Fargeutviklingen blir stoppet med 1 N H2SO4 (0,05 ml/brønn). Absorpsjon blir målt i hver brønn ved 492-405 nm og dataene blir vurdert ifølge standardmetoder.

Følgende testresultater ble oppnådd:

Claims

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen I hvor: G betyr en rest med formel II W betyr en rest med formel III A betyr-CH2-eller hvor X betyr fenyl eller adamantyl; R<4> betyr NHR<3> hvor R<3> betyr siler dihydroimidazolyl; eller C02R<2> hvor R2 betyr H eller C,-C6-alkyl B betyr -S-, -NH-, en direkte binding eller en piperidyl eller imidazolylgruppe; D betyr -A-, -C3-C7-cykloalkylen-, -fenylen-, -CONH-, -C02-, -CO-NH-(CH2)n-NH-, -NHCO- eller-Ph-NH-CO-NH-; E betyr hydrogen, Q-Ce-alkyl, fenyl-Ci-C6-alkyl, dihydroimidazolyl, benzimidazolyl eller tetrahydropyrimidyl; n betyr 0,1,2, 3,4 eller 5; m betyr 0,1,2, 3,4 eller 5; og deres fysiologiske tålbare salter.

2. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen I ifølge krav 1, hvori G betyr en rest med formel II W betyr en rest med formel Hl A betyr-CH2-eller hvor X betyr fenyl eller adametyl R<4> betyr C02R2, hvor R2 betyr H eller Ci-C6-alkyl, B betyr -S-, -NH-, en direkte binding eller en piperidyl- eller imidazolylgruppe; D betyr -A-, -C3-C7-cykloalkylen-, -fenylen-, -CONH-, -NH-, -C02-, -CO-NH-(CH2)n-NH-, -NHCO- eller -Ph-NH-CO-NH-; E betyr hydrogen eller en rest fra rekken n betyr 0, 1,2,3 eller 4; m betyr 0 eller 1; og fysiologiske tålbare salter.

3. Forbindelser med formel I ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at: G betyr en rest med formel II W betyr en rest med formel III A betyr -CH2- eller hvor X betyr fenyl eller adamantyl; R<4> betyr CChR^ hvor R<2> betyr H eller Cj-Cé-alkyl, B betyr -S-, -NH-, en direkte binding eller en piperidyl- eller imidazolylgruppe; D betyr en -NH-, -C(0)-NH- eller -NH-C(O)-; E betyr hydrogen eller en rest fra rekken n betyr 1,2,3 eller 4; m betyr 0 eller 1; og fysiologiske tålbare salter derav.

4. Forbindelser med formel I ifølge krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at G betyr en rest med formel II W betyr en rest med formel IA A betyr-CHr; R<4> betyr C02R<2>, hvor R<2> betyr H eller d -C4-alkyl, B betyr 1,4-piperidinyl hvor nitrogenatomet til piperidinet er bundet til puringitteret; D betyr -NH-, -C(0)-NH- eller -NH-C(O)-; E betyr hydrogen eller en rest fra rekken n betyr 1,2,3 eller 4; m betyr 0 eller 1; og fysiologiske tålbare salter derav.

5. Forbindelser med formel I ifølge ett eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at G betyr en rest med formel II W betyr en rest med formel HI A betyr -CH2-; R<4> betyr C02R<2>, hvor R<2> betyr H eller Ci-C4-alkyl, B betyr 1,4-piperidinyl, idet nitrogenatomet til piperidinet er bundet til puringitteret; D betyr -NH-, -C(0)-NH-, idet gruppen -C(0)-NH- er nitrogenatomet bundet til gruppen E; E betyr en rest fra rekken n betyr 0 eller 1; m betyr 0; og fysiologiske tålbare salter derav.

6. Forbindelser, karakterisert ved at de har formel Bi hvor R<3> -NH-C(0)-0-CH2X hvor X betyr fenyl eller adamantyl, Rh betyr karboksylsyregruppen COOH eller betyr et karboksylsyrederivat; i alle deres stereo-isomeriske former og blandinger derav i alle forhold, og deres fysiologiske tålbare salter samt deres promedikamenter derav.

7. Forbindelse, karakterisert ved. at den er 2S-benzyloksykarbonylamino-3-(6-(4-(l,4,5,6-tetrahydropyrimidin-2-yl-karbamoyl)-piperidin-l-yl)-purin-9-yl)-propionsyre og deres fysiologiske tålbare salter samt promedikamenter derav.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen I ifølge ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at man kobler to eller flere fragmenter som retrosyntetisk lar seg avlede fra formelen I.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man for fremstilling av en forbindelse av formel I omsetter en forbindelse med formel rv hvor LI betyr en avspaltbar gruppe, trinnvis med en forbindelse med formel V, og med en forbindelse av formel VII til en forbindelse med formel VIII idet i formlene V, VU og VHl kan L2 bety en avspaltbar gruppe; resten Rn betyr -(CH2)n-A-(CH2)m-R<10 > resten R<15> betyr-B-(CH2)„-D-(CH2)m-R<13 > R<10> har betydningene angitt i kravene 1 til 7 til gruppen R<4>, idet de for R<4> stående gruppene også kan foreligge i beskyttet form; R<13> har de i kravene 1 til 7 angitte betydningene til gruppene D-E, idet D-E inneholdende grupper også kan foreligge i beskyttet form, eller R<13> betyr en gruppe, som kan bli omdannet til gruppen D-E; A, n og m har de i kravene 1 til 7 angitte betydninger; og deretter overføres eventuelt gruppene R<10> og R13 til gruppen R<4> og E.

10. Forbindelser med formelen I ifølge ett eller flere av kravene 1-7 og/eller fysiologiske tålbare salter for anvendelse som legemiddel.

11. Forbindelser med formelen I ifølge ett eller flere av kravene 1-7 og/eller fysiologisk tålbare salter derav for anvendelse som inhibitorer av benresorpsjon eller osteoklaster, som inhibitorer av tumorvekstløp eller rumormetastasering, som betennelseshemmer, for terapi eller profylakse av kardiovaskulære sykdommer, for terapi eller profylakse av nefropatier eller retinopatier, eller som vitronektinreseptor-antagonister for terapi eller profylakse av sykdommer, som beror på vekselvirkningen mellom vitronektinreseptorer og deres ligander ved celle-celle- eller celle-matrise-interaksjonsprosesser.

12. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det inneholder minst en forbindelse med formelen I ifølge ett eller flere av kravene 1 til 7 og/eller et fysiologisk tålbart salt derav ved siden av farmasøytiske tålbare bærestoffer og/eller tilsetningsstoffer.