NO313983B1 - Farmasöytiske sammensetninger av tizoksanid og nitazoksanid - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en farmasøytisk sammensetning som inneholder som aktivt middel minst en forbindelse selektert fra gruppen bestående ved formel (I)

og formel (H)

Det aktive midlet er fortrinnsvis i form av partikler som har en partikkelstørTelse som er mindre enn 200 um og en gjennomsnittpartikkelstørrelse som er større enn 5 um.

De farmasøytiske sammensetningene er spesielt nyttige for behandlingen av opportunistiske infeksjoner hos personer med kompromitterende eller undertrykte immunsystemer.

Det er et akutt behov for utvikling av metoder for behandling av et antall av parasittiske og bakterielle infeksjoner hos mennesker med kompromitterende immunsystemer (AIDS, cancerpasienter, eldre, ved aldring, organ transplanterte pasienter og immunosuppressive medikamenter). Det er et behov for en farmasøytisk sammensetning som kan bli tolerert av også irnmunokompromitterte mennesker, og som er stabil ved lagring selv i tropiske miljøer.

Toxoplasma gondii er en protozo og blant de mest vanlige årsakene til latente infeksjoner av sentralnervessystemet i verden. Mange friske mennesker blir infisert med parasitten, men vanligvis greier immunsystemet å holde organismen under kontroll. T. gondii er det mest vanlige opportunistiske patogenet i hjernen hos AIDS-pasienter. For tiden, er toksoplasmose blitt et økende problem, ikke bare på grunn av AIDS, men også på grunn av en større bruk av immunosuppressive medikamenter (ved f.eks. som administrert til organtransplanterte pasienter). Toksoplasmose blir vanligvis behandlet med en kombi-nasjon av pyrimetamin og sulfadiazin. Medikamentene er effektive, men de dreper ikke cystene til parasittene, slik at behandlingen må fortsette som en opprettholdelsesdose. Pga. toksisteten tvinges ofte pasienten til et avbrekk i medikamenteringen, spesielt hos immunsuppresseite, dette resulterer i tilbakefall. Statistikkene er ikke gode, det rappor-teres om dødsrater på omtrent 70% i immunsvekkede pasienter og gjennomsnittlig overlevelse på 4 måneder.

Kryptospoirndiosis er forårsaket av den mikroskopiske protozoparasitten Cryptosporidium parvum. Hos personer med normale immunfunksjoner, kan diareen som forårsakes av C. parvum være intens og vare lenge, men er selvbegrensende. Hos AIDS-pasienter, er kryptosporidal diaré ofte livstruende. Det er estimert at 15-20% av AIDS-pasienter lider av denne tilstanden. Opp til nå, har det ikke vært tilstrekkelig effektiv eller god-kjent terapi for kryptosporidiosis.

Det mest hyppigste identifiserte patogenet hos AIDS-pasienter er Enterocytozoon bieneusi, en mikrosporeparasitt, som ble funnet i nesten en fjerdedel av pasientene. Det ser ut til at denne lille parasitten kan være årsaken til en stor del av mange uforklarlige til-feller av dårlig absorbsjon, diaré og vekttap som ses hos HIV-syke pasienter. Det er ingen kjent effektiv behandling for dette enda.

Flere andre arter av mikrosporidia infiserer HlV-positive pasienter, inklusiv Encephalitozoon hellent og cuniculi, og nye arter kalt Septata intestinalis. En ny rapport foreslår at utbredt rmkrosporidiainfeksjoner er signifikant økende.

Infeksjoner med parasitten Isospora belli er klinisk ikke til å sjeldne fra kryptosporido-sis. Mer vanlig i tropiske klimaer, har / belli blitt rapportert i mindre enn 1% av pasientene i U.S.A., skjønt den aktuelle insidensen er muligens høyere.

Pneumocytis carinii har generelt blitt klassifisert som en protozoparasitt; noen studier indikerer at det kan være en fungus, som den deler visse genetiske sekvenser med. P. carinii infiserer vanligvis lungene (Pneumocytis Carinii Pneumonia (PCP)). Terapi rap-porteres å være vellykke i omtrent 40 til 60% av pasientene, med problemer som inklu-derer medikamenttoksisitet spesielt i immunokompromitterende pasienter. Blant de mange alvorlige manifesteringene av human immunsviktvirus (HIV) infeksjon hos barn, står PCP frem på grunn av dens høye insidens, unike aldersdistribuering, og hyppig mortalitet. PCP er den mest vanlige alvorlige, opportunistiske infeksjonen hos barn med HIV-infeksjon; insidensen av PCP blant HIV-infiserte barn som ikke mottar profylakse er estimert til omtrent 12% i de første leveårene. Mange barn dør kort etter PCP-utvikling.

Mycobakterium avium kompleks (MAC) refererer seg til infeksjoner av en familie av

svært like mykobakterielle organismer, Mycobacterium avium og M. intracellulare. Når MAC forekommer i ikke-immunokompromitterende mennesker, er den vanligvis i form av en infeksjon i respirasjonsveien. Hos pasienter med AIDS, er MAC ofte utbredt (utbredt MAC eller DMAC), og nesten alle organsystemer kan bli involvert. I en nylig ut-ført studie, ble MAC-bakterier funnet i 43% av pasientene som overlevde i 2 år etter AIDS-diagnosen. Ingen standardterapi har blitt utviklet for utbredt MAC. Kombinasjo-ner av medikamenter er vanligvis foreskrevet og, hvis den er vellykket, krever det at behandlingen fortsetter gjennom hele livet. Det er et stort behov for en mer effektiv behandling.

HIV-infiserte er spesielt følsomme for infeksjon av Mycobacterium tuberculosis, og forløpet av sykdommen aksellereres. Mens ekstrapulmonær tuberkulose er uvanlig i ikke-HTV-infiserte pasienter, oppstår den hyppig hos HIV-positive mennesker. CDS har utgitt retningslinjer for behandling av TB som retter seg mot den voksende hyppigheten av multimedikamentresistent TB (MDR-TB). Mortaliteten blant AIDS-pasienter med MDR-TB er svært høy (omtrent 80%) og sykdomsprogressjonen er ekstrem rask.

Det er et behov for et bredt virkende medikament for å forenkle behandlingen av trema-todeinfeksjoner. For tiden, er det nødvendig å diagnostisere et spesifikt trematodepato-gen, og deretter foreskrive medikamentterapi som er spesifikk for den trematoden. Mange U-land er ikke utstyrt for å diagnostisere den spesifikke trematode. Utviklingen av et bredt virkende medikament ville eliminere kravet til diagnose.

Schistosoma mansoni, blodikten, er det agenset som forårsaker Schistosomiasis, den andre mest viktige tropiske parasittsykdommen hos mennesket (etter Malaria) og den mest viktige trematodeinfeksjonen i mennesket. Schistosoma haematobium er en annen viktig art som infiserer mennesker. Over 200 millioner individer lider av schistosomiasis verden over, inklusiv flere hundre tusen mennesker i U.S.A.

Fasciola hepatica, den vanlige leverikte, er fortrinnsvis en sykdom hos sau, men mennesker kan også være en vert. Parasitten overlever ved tilstedeværelse av en kraftig vertsirnmunrespons. Bitionol har blitt foreslått for behandling, men er ikke tillatt for anvendelse i U.S.A.

Det er derfor et behov for en farmsøytisk sammensetning som er stabil ved lagring også i tropiske miljøer, og som er bredt virkende mot trematoder.

Det har nå blitt observert i dyrestudier og i kliniske studier med mennesker at effektiviteten av en behandling, som bruker forbindelsen ved formel (I) og (IT) er avhengig par-tikkelstørrelsen på den aktive medikamentsubstansen og stabiliteten til forbindelsene.

De farmasøytiske sammensetningene som er beskrevet er egnet for å behandle mennes-ke- og dyretrematodeinfeksjoner forårsaket av Schistosoma slik som Schistosoma man-sorti, Schistosoma haematobium, Schistosoma mekongi, Schistosoma japonicum, Schistosoma intercalatum; Fasciola slik som Fasciola hepatica og Fasciola gigantica, Fasciohpsis biskt; og Dicrocoelium dendriticum, Heteraphyes heteropkyes ogMetago-nimus yokogawa.

De farmasøytiske sammensetningene er også effektive i behandlingen av immuno-kompromittert av opportunistiske infeksjoner av Cryptosproidium parvum, Isospora belli, Enterocytzoon bieneusi, Encephalitozoon iniestinalis, Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium avium intracellulare, Pneumocystis carinii og Toxoplasma gondii.

Den farmasøytiske sammensetningen kan være i en form som er egnet for oral administrering, som en fast doseform, en flytende suspensjon eller en pasta.

Foreliggende oppfinnelse vedrører farmasøytisk sammensetning for oral administrering som inneholder som aktivt middel minst én forbindelse valgt fra grupende bestående av:

forbindelse med formel (I)

og forbindelse med formel (H)

kjennetegnet ved at nevnte aktive middel er i form av aktive partikler som har en partik-kelstørrelse mindre enn 200 um og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er større enn 5 um.

Videre omfatter foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk pasta for topisk adrninistrering, kjennetegnet ved at nevnte pasta omfatter: Som aktivt middel, faste partikler av minst én forbindelse selektert fra gruppen bestående av:

forbindelse med formel (I)

og forbindelse med formel (IT)

hvor nevnte partikler har en partikkelstørrelse mindre enn 200 um og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse større enn 5 um;

minst ett tykningsmiddel;

minst ett fuktingsmiddel; og

minst én farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH til pastaen er mellom 2 og 6.

Kort beskrivelse av tegningene

For å få en bedre forståelse av innholdet og formålet til den foreliggende oppfinnelse bør denne ses i sammenheng med den detaljerte beskrivelsen sammen med tegningene, hvor: Fig. 1 viser prosent inhibering og vertscelleviabilitet av nitazoksanid mot E. intestinalis. Fig. 2 viser prosent inhibering og vertscelleviabilitet av nitazoksanid mot V. corneae. Fig. 3 viser prosent inhibering og vertscelleviabilitet av albendazol mot E. intestinalis. Fig. 4 viser prosent inhibering og vertscelleviabilitet av albendazol mot V. corneae. Fig. 5 og 6 viser et plot av OD-verdier ervervet for hver T. gønÆ/-kulturbrønn, vs konsentrasjon av medikamentet i kulturen. Fig. 7 er en kurve basert på analysen av effektiviteten til nitazoksanid mot mycobakterium som vokser i et flytende næringsmedium. Fig. 8 viser prosent av aktive partikler som har en størrelse som er mindre enn 0 um.

Den farmasøytiske sammensetning ifølge oppfinnelsen kan anvendes for behandling av infeksjoner og omfatter, som et aktivt middel, minst en forbindelse selektert fra gruppen bestående av desacetyl-nitazoksanid ved formel (I): og nitazoksanid ved formel (IT):

Nitazoksanid (NTZ), forbindelsen ved formel (U), er det generiske navnet for 2-(acetolyloksy)-N-(5-nitro 2-tiazolyl)benzamid, en forbindelse først syntetisert av Ros-signol og Cavier i 1975. 2 mg av nitazoksanid kan bli løst i 1 ml DMSO. Nitazoksanid kan lett absorberes oralt.

Fremstillingen og visse anvendelser av nitazoksanid blir beskrevet i U.S. patent 3,950,351 såvel som i publikasjoner av oppfinneren. Desacetyl-nitazoksanid, forbindelsen ved formel (I), blir noen ganger referert til som tizoksanid eller d-NTZ, og er en metabolitt av nitazoksanid.

IWO 95/28393, beskriver oppfinneren en metode for fremstillingen av ren forbindelse ved formel (II), såvel som anvendelse av sammensetningen som inneholder en blanding av forbindelsene ved formel (I) og (H).

Det er nå blitt observert at faste partikler fra forbindelsen ved formel (I), forbindelse ved formel (H), eller blandinger derav som har en partikkelstørrelse mellom 170 og 520 um (gjennomsnittspartikkelstørrelse = 352 um) har svært begrenset effektivitet når den blir administrert oralt til dyr eller mennesker. Effektiviteten hos slike partikler er dårligere i forhold til eksisterende farmasøytiske produkter og er derfor uakseptable for regulato-riske eller kommersielle formål.

Det er også blitt observert i hunder at oral administrering av en enkel dose på 50 mg pr. kg av faste partikler av forbindelsen ved formel (I) og forbindelsen ved formel (IT) som har en partikkelstørrelse som er mindre enn 5 um, forårsaket alvorlige bivirkningsreak-sjoner i dyrene.

Det har nå blitt oppdaget at for å ha en effektiv og sikker behandling av infeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier, sopp og virus i mennesker og dyr, må den farmasøytiske sammensetningen, enten i en fast doseform eller en vandig suspensjon, inneholde den effektive dosen av det aktive midlet i form av faste partikler som har partikkelstørrelse som er mindre enn 200 um og som inneholder forbindelsen ved formel (I) og/eller forbindelsen ved formel (IT), gjennomsnittspartikkelstørrelsen til de aktive faste partiklene er større enn 10 um.

Tilstedeværelse av et høyt innhold av partikler av aktivt middel som har en størrelse som er større enn 200 um når det gjelder innholdet av partikler som har en størrelse på mellom 5 og 200 um reduserer signifikant den kjemoterapeutiske aktiviteten av forbindelsene. Fortrinnsvis inneholder de farmasøytiske sammensetningene fra oppfinnelsen ikke mer enn 5 vektprosent av aktive faste partikler som har en størrelse som er større enn 200 um. Mest foretrukket, inneholder den farmasøytiske sammensetningen fra oppfinnelsen i det vesentlige ikke aktive faste partikler som har en størrelse som er større enn 200 um.

Tilstedeværelse av et høyt innhold av partikler av aktive midler som har en størrelse som er mindre enn 5 um med hensyn på innholdet av partikler som har en størrelse mellom 5 og 200 um, kan produsere bivirkninger i dyr eller i mennesker. I tillegg, har det blitt observert at partikler som har en størrelse som er mindre enn 5 um raskere blir ab-sorbert fra magetarmkanalen og inn i blodstrømmen, og er derfor ikke så effektive mot parasitter, bakterier, sopp og virus som vanligvis lever inne i magetarmkanalen hos dyr og mennesker.

En forsker som kjenner fagfeltet kan ikke forutsi at partikkelstørrelsen av forbindelsen ved formel (I) og forbindelsen ved formel (II) ville ha en slik signifikant innvirkning på dets antimikrobielle aktivitet i dyr og i mennesker. For eksempel, i studier utført av oppfinneren, har anti-parasittiske forbindelser slik som albendazol, mebendazol, niklosa-mid, praziquantel og metronidazol ikke vist en slik markert forskjell i anti-parasittisk aktivitet i dyr eller mennesker som var avhengig av deres partikkelstørrelse. I tillegg, kan en som kjenner fagfeltet ikke forutsi at partikkelstørrelsene av forbindelsen ved formel (I) og forbindelsen ved formel (U) ville ha en slik tilleggseffekt på evnen til dyrene eller menneskene i å tolerere administreringen av nevnte aktive middel.

Forbindelsen(ene) ved formel (I) og (II) kan bli administrert i enten en fast doseform eller i en vandig suspensjon, og det er foretrukket at den farmasøytiske sammensetningen inneholder den effektive dosen til det aktive midlet i form av faste partikler ved formel (I) og/eller (H) som har en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 um, gjennom-snittspartikkelstørrelsen til nevnte aktive faste partikler er større enn 10 fim bestemt av en Coulter Counter LS 100. Dette utstyret bruker laserlys ved 750 nm på størrelsespar-tikler fra 0,4 til 900 um i diameter ved lysdiffraksjon. Prøvene blir målt i vann med en liten mengde av Triton X-100 for å øke vetningsevnen og deflokkulere pulveret.

Gjennomsnittspartikkelstørrelsen av nevnte aktive faste partikler er mellom 10 og 100 um, fortrinnsvis mellom 20 og 50 um. Eksempler på foretrukne sammensetninger er: en sammensetning hvor mindre enn 10 vektprosent av nevnte aktive partikler har

en partikkelstørrelse som er større enn 100 pm;

en sammensetning hvor minst 50 vektprosent av nevnte aktive faste partikler har en partikkelstørrelse som er mindre enn 50 (im.

Det er en fordel at gjennomsnittspartikkelstørrelsen av nevnte aktive faste partikler er mellom 10 og 100 fim, fortrinnsvis mellom 20 og 50 fim. I samsvar med en foretrukket utførelsesform av sammensetningen, har mindre enn 10% av nevnte aktive faste partikler en partikkelstørrelse som er mindre enn 5 fim.

Det aktive midlet eller midlene brukt i den faste doseformen eller suspensjonen er med fordel en blanding av faste partikler av forbindelsene ved formel (I) og ved formel (Tl) med en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 fim, vektinnholdet av forbindelsen ved formel (I) med hensyn på vekt av forbindelsene ved formel (I) og ved formel (IT) av nevnte blanding omfatter mellom 0,5 og 20%, fortrinnsvis mellom 0,5 og 10%.

Forholdet av vekten til den farmasøytiske akseptable syren/vekten av nevnte aktive faste partikler er fordelaktig vist mellom 0,01 og 0,5, fortrinnsvis mellom 0,03 og 0,2. Mengden av syre er tilstrekkelig for å justere pH til suspensjonen mellom 2 og 6, fortrinnsvis mellom 3 og 5 og mest foretrukket mellom 3,5 og 4,5.

Teknikker for fremstilling av, og foretrukne eksempler av, faste og flytende doseformer av den farmasøytiske sammensetningen er beskrevet i WO/95/28393, beskrivelsen er herved inkorporert ved referanse. Sammensetningene som inneholder et fordelaktig fuktighetsmiddel og muligens et stivelsesderivat slik som de beskrevet i US patent nr. 5,578,621, inneholdet som er inkorporert heri ved referanse for beskrivelsen av mulige fuktighetsmidler og stivelsesderivater. Fuktighetsmidlet som beskrevet i US 5,578,621 tjener som et disperserende middel.

Slike farmasøytiske sammensetninger, enten faste eller flytende doseformer, pastaer eller salver kan eventuelt inneholde ytterligere aktive midler slik som antibiotika, antivira-le midler eller protonpumpeinhibitorer. Selv om det ikke er fordelaktig, er det også mulig at slike farmasøytiske formuleringer inneholder aktive faste partikler fra forbindelsen ved formel (f) og/eller forbindelsen ved formel (H) som er større enn 200 um.

Sammensetningene kan inneholde eksipienter som er kjent for å være egnet for oral administrering.

For å få en svært god effektivitet mot et bredt spekter av parasitter, bakterier, sopp og virus, er distribusjonsfaktoren av nevnte aktive faste partikler mellom 0,8 og 2, fortrinnsvis mellom 1,1 og 1,9, mest foretrukket større enn 1,5, hvor nevnte distribusjonsfaktor er beregnet ved følgende formel:

hvor

Fgo% er distribusjonsfaktor av 90%;

090% er maksimum partikkelstørrelse av fraksjonen av partiklene korresponderende til 90% av nevnte aktive faste partikler, og

Øio% er den maksimale partikkelstørrelse av fraksjonen av partikler korresponderende til 10% av nevnte aktive faste partikler.

Ifølge en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen, blir partikler fra en forbindelse ved formel (I) og/eller (H) fremstilt ved metoder beskrevet ovenfor og blir deretter malt slik at mindre enn 10% av nevnte aktive partikler er større enn 100 um, mindre enn 50% av nevnte partikler er større enn 50 um og mindre enn 10% av nevnte aktive partikler er mindre enn 5 fim i størrelse, gjennomsnittspartikkelstørrelsen er mellom 20 og 50 fim. Nevnte aktive partikler blir deretter granulert ved å bruke en blanding som inneholder aktive faste partikler og minst et granuleringsmiddel. Eksempler på granulerende midler er: polyvinylpyrrolidon, vann, alkohol, sukrosehydroksylcellulose og blanding derav. Minst en farmasøytiske akseptabel syre blir tilsatt under granuleringsprosessen.

Oppfinnelsen vedrører faste doseformer som inneholder en sammensetning av oppfinnelsen slik som tabletter, dispersible tabletter, dekkede tabletter, matrikser, etc. Doseformen av oppfinnelsen inneholder, f.eks.: faste aktive partikler med en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 um, mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er større enn 100 um, mindre enn 50% av nevnte partikler som har en størrelse som er større enn 50 um, og mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er

mindre enn 5 fim, gjennomsnittspartikkelstørrelsen er mellom 20 og 50 um. minst et granulert middel;

minst et fuktighetsmiddel;

minst et stivelsesderivat, og

minst en farmasøytisk akseptabel syre som fortrinnsvis blir tilsatt under granuleringsprosessen.

Flytende doseformer slik som vandige suspensjoner av den foreliggende oppfinnelse, f. eks.: som aktivt middel, faste partikler som inneholder en forbindelse ved formel (I)

og/eller en forbindelse ved formel (H) som har en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 fim, mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er større enn 100 um, mindre enn 50% av nevnte partikler som har en stør-relse som er større enn 50 fim, og mindre enn 10% av nevnte partikler som har

en størrelse som er mindre enn 5 fim, og

minst et granulerende middel;

minst et fuktighetsmiddel;

minst en farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH på suspensjonen er mellom 2 og

6, fortrinnsvis mellom 3 og 5, mest foretrukket mellom 3,5 og 4,5;

minst en fortykner, f.eks. xantangummi, agargummi, krystallinsk cellulose, karrubagummi, karboksymetylcellulose eller en blanding derav.

Pasta eller smøreformer av oppfinnelsen som er egnet for oral administrering inneholder, f.eks.: som aktivt middel, faste partikler som inneholder en forbindelse ved formel (I) og/eller en forbindelse ved formel (IT) som har en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 um, mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er større enn 100 fim, mindre enn 50% av nevnte partikler som har en stør-relse som er større enn 50 fim og mindre enn 10% av nevnte partikler som har en

størrelse som er mindre enn 5 fim, og

minst et fuktighetsmiddel;

minst en farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH til suspensjonen er mellom 2 og

6, fortrinnsvis mellom 3 og 5, mest foretrukket mellom 3,5 og 4,5;

minst en fortykner, f.eks. en xantangummi, agargummi, krystallinsk cellulose,

karrubagummi, karboksymetylcellulose eller en blanding derav.

Pastaer eller smøremiddelformer for topisk eller intravaginal applikasjon inneholder, f.eks.: som et aktivt middel, faste partikler som inneholder en forbindelse ved formel (I) og/eller en forbindelse ved formel (II) som har en partikkelstørrelse som er mindre enn 200 fim, mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er større enn 100 fim, mindre enn 50% av nevnte partikler som har en stør-relse som er større enn 50 fim og mindre enn 10% av nevnte partikler som har en størrelse som er mindre enn 5 fim, og

minst et fuktighetsmiddel;

minst en farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH til suspensjonen er mellom 2 og

6, fortrinnsvis mellom 3 og 5, mest foretrukket mellom 3,5 og 4,5; cetylalkohol og/eller glyseridderivater og/eller propylenglykol;

minst en fortykner, f.eks. en xantangummi, agargummi, krystallinsk cellulose,

karrubagummi, karboksymetylcellulose eller en blanding derav.

Beskrivelse av fremstilling av farmasøytiske sammensetninger

Tørr ren forbindelse ved formel (I) og tørr ren forbindelse ved formel (II) ble utsatt for knusing og størrelsesmåling ved hjelp av sikt.

Etter knusingen, hadde partiklene fra forbindelsen ved formel (I), ved formel (H) og blandinger derav en partikkelstørrelsesdistribusjon som gitt i fig. 8. Fig. 8 viser prosen-ten av partiklene som har en størrelse som er mindre enn 0 fim.

Fra nevnte figur, går det tydelig frem at:

mindre enn 10 vektprosent av partiklene har en partikkelstørrelse som er mindre enn omtrent 5 um; mindre enn 10 vektprosent av partiklene har en partikkelstørrelse som er større enn omtrent 70 um; gjennomsnittspartikkelstørrelsen er omtrent 40 um; distribueirngsfaktor av partiklene er omtrent 1,73, hvor nevnte distribusjonsfak tor blir kalkulert ved følgende formel:

hvor

Fgo% er distribusjonsfaktor ved 90%;

090% er maksimal partikkelstørrelse av fraksjonen av partikler korresponderende

til 90% av nevnte aktive faste partikler, og

Øio% er den maksimale partikkelstørrelse fra fraksjonen fra partikler korresponderende til 10% av nevnte aktive faste partikler.

Spesifikke eksempler på slike sammensetninger er beskrevet i følgende tabeller.

Tabell 1. Eksempel på sammensetning av dispersible tabletter for oral administrering som inneholder forbindelsen ved formel (II) og forbindelsen ved formel (I) som aktive midler.

Tabell 2. Eksempel på sammensetning av overtrukne tabletter for oral administrering som inneholder forbindelsen ved formel (II) og forbindelsen ved formel (I) som aktive midler.

Overtrekningsmidler:

Varm sukkerløsning eller et filmovertrekk som blir sprayet på tablettene eller granulene som inneholder 500 mg aktivt middel. Tabell 3. Eksempel på en vandig suspensjon for oral administrering som in neholder forbindelsen ved formel (II) og forbindelsen ved formel (I) som aktive midler. pH i suspensjonen var omtrent 4,1. Tabell 4. Eksempel på en pasta for oral administrering som inneholder for bindelsen ved formel (II) og forbindelsen ved formel (I) som aktive midler. Tabell 5. Eksempel på en pasta eller smøreformulering for intravaginal eller topisk anvendelse hvor nevnte pasta eller smøring inneholder forbindelsen ved formel (II) og forbindelsen ved formel (I) som aktive midler.

Farmasøytiske sammensetninger fra oppfinnelsen er sammensetninger som har et bredt spekter av virkning på parasitter, bakterier, sopp og virus, spesielt når de blir administrert oralt.

Effektiviteten og sikkerheten til de farmasøytiske sammensetningene beskrevet ovenfor var utmerket i dyr og i mennesker. Spesielt, i humane kliniske studier har det blitt observert at effektiviteten av den farmasøytiske sammensetningen beskrevet ovenfor er signifikant mer effektiv i behandling av parasittinfeksjoner enn samme formuleringer som bruke aktive forbindelser som har en partikkelstørrelse mellom 170 og 520 um (gjennomsnittspartikkelstørrelse = 352 um), selv når større partikler ble administrert til pasientene ved doser opp til tre ganger høyere og for lengre tidsperioder. Eksempler på kureringsrater ervervet er vist under i tabell 6.

Tabell 6. Sammenligning av resultater fra humane kliniske studier ved å bruke forbindelser ved formel (I) og formel (II) som har en partik-kelstørrelse i området fra 170 pm til 520 pm (gjennomsnitt = 352 pm) med resultater ervervet ved å bruke formel (I) og formel (II) som har partikkelstørrelser i området fra 5 fim til 200 pm (gjennomsnitt = 34 fim).

Forbindelse ved formel ff) ( 98 %) + forbindelse ved formel CS ) ( 2 %)

Partikkelstørrelser 170 til 520 Partikkelstørrelser 5 til 200 um nm um

Dose = 15 til 50 mg/kg/dag i 3 Dose =15 mg/kg/dag i 3 dager dager til 7 dager

Antall helbredede/totalen = Antall helbredede/totalen =

% helbredelsesrate % helbredelsesrate

Parasitt

For hver av parasittene som er listet opp i tabell 6, var de proporsjonale helbredelsesra-tene signifikant bedre for pasienter behandlet med aktive partikler mellom 5 og 200 fim enn for de som ble behandlet med aktive partikler fra 170 til 520 fim i størrelse, med en statistisk signifikans i hvert tilfelle som er p < 0,02 (ved å bruke en standard X<2->test). Dette var tilfellet selv om dosene til det større partikkelaktive midlet vanligvis var høy-ere og perioden for behandling ofte var lengre enn den som ble administrert til pasienter som mottok farmasøytiske sammensetninger av aktivt middel som hadde en partikkel-størrelse som var mindre enn 200 fim. Det ble ikke rapportert alvorlige bivirkninger fra noen av pasientgruppene.

Resultatene som ligner de som er beskrevet over for humane studier har også blitt observert i dyreutprøvning.

I tillegg, har bivirkningene som ble observert hos hunder etter oral administrering av en enkel dose av 50 mg pr. kg av forbindelsen ved formel (I) og forbindelsen ved formel (fl) ikke blitt observert i utvidede studier i dyr ved å bruke forbindelsen ved formel (I) og forbindelsen ved formel (H) som har en partikkelstørrelse mellom 5 og 200 fim (gjennomsnitt > 10 fim), selv når samme dose eller en høyere dose av forbindelsene ble administrert daglig i 90 dager eller lenger.

Dessuten, var nevnte sammensetninger stabile (selv når den ble utsatt for temperaturer på 40°C og 65% relativ fuktighet i 6 måneder eller, i tilfelle av flytende suspensjoner, når den var suspendert i vann under disse betingelsene i 3 måneder) som derved viser at den aktive ingrediensen ikke degraderer og at sammensetningene opprettholder deres effektivitet i en tidsperiode etter fremstillingen som er egnet for medisinske og kommersielle formål.

I det følgende, vil effektiviteten av de farmasøytiske sammensetningene bli demonstrert.

EKSEMPEL I

CRYPTOSPORIDIUM PARVUM

I en preliminær klinisk utprøvning, ble 30 AIDS-pasienter med kronisk kryptosporidial diaré behandlet med oral nitazoksanid fra 500 til 2000 mg daglig. Hvis diaréen fortsatte, mottok pasientene nitazoksanid i ytterligere 4 uker opp til 2000 mg pr. dag. 28 pasienter fullførte to eller flere ukers terapi og 16 av disse ble evaluert for en terapeutisk respons etter 8 uker med behandling. I den siste gruppen, hadde 12% en 50% eller større reduksjon i daglig tarmtømmingssekvens og 10 individer hadde en markert reduksjon eller fravær av parasitten i avføringen, hvor organismen ikke kunne detekteres hos 4 av pasientene. 6 pasienter hadde fordelaktig kliniske og parasitologisk responskriteri-er.

Pasienter som mottok høyere daglig dose av medikament i en lengre periode hadde stør-re sannsynlighet for å få en positiv respons.

En "open-label" studie med nitazoksanid for AIDS-relatert kryptosporidial diaré doku-menterte forminsket tarmtømming blant personer som tok 500,1000,1500 eller 2000 mg av medikamentet daglig. Forsøksdeltakerne hadde en gjennomsnitt CD4+ telling på 42 celler pr. mm<3> (i området 0-303 celler/mm<3>), et gjennomsnitt på 6,7 tarmtømminger daglig på et gjennomsnitt på 15 måneder, Cryptosporidium parvum oocyster i avføring-en og ingen annen synlige enteriske patogener. Nesten alle deltakerne hadde bak seg en mislykket terapi med azitromycin eller paromomycin.

Etter 23 uker, hadde 9 av 13 en fullstendig klinisk respons (en av tre hadde fortrinnvis tarmtømminger daglig), og 4 av 13 hadde en partiell klinisk respons (minst en 50% nedgang i daglige tarmtømminger eller en endring i avføringskonsistens slik at minst 75% var dannet). På slutten av studien, hadde 8 av 11 fullstendig utslettet parasitten og de andre tre hadde vesentlige reduksjoner i oocystnivåene. Det var en tendens for bedre respons med doser på 1000 mg daglig eller høyere og med lenger terapi. To forsøksdel-takere hadde urtikariale hudutslett; mer enn 90% fulgte studieopplegget i mer enn 4 uker.

EKSEMPEL II

CRYPTOSPORIDIUM PAR VUM

In vitro doseinformasion:

Nitazoksanid ble løst i steril dimetylsulfoksid (DMSO) og testet mot intakt C. parvum oocyster infiserte cellemonolag ved konsentrasjoner på 100 ug/ml, 10 ug/ml/l ug/ml og 0,1 ug/ml. En annen utprøvning ble utført som testet nitazoksanid ved ytterligere konsentrasjoner på 20,2,0,2 og 0,02 ug/ml. Disse konsentrasjonene ble oppnådd ved seriefortynninger med fullstendig DMEM-medium for å gi en slutt-DMSO-konsentrasjon på 0,5%. Mediumkontrollen inneholdt også 0,5% DMSO.

Eksperimentet brukte en cellekultur av MDBKF5D2-celler dyrket i 7 mm kammere, og som Cryptosporidium parvum: GCH1 oocyster, 5 x 10<4> pr. brønn, og ble utført for å sammenligne paromomycin (positiv kontroll) mot nitrazoksanid (eksperimentelt medikament). Materialene inkluderte immun anti- Cryptosporidium parvum sporozoit kaninserum (0,1%) og fluorescein-konjugert geite anti-kanin-antistoff (1%).

Toksisitetstestingsanalvse:

200 ul av medium som inneholder nitazoksanid ved konsentrasjoner på 100,10 og 1 og 0,1 fig/ml og passende kontroller ble introdusert i to brønner på en 96 brønners plate inneholdende konfluente MDBKF5D2-cellemonolag og to brønner uten monolag. Medikamentet ble inkubert på monolagene ved 37°C og 8% CO2. Ved 24 timer (forsøk 1) og 48 timer (forsøk 2), ble MTS (Owen's løsning) PMS tilsatt til hver brønn ved konst-ruksjoner på 333 ug/ml og 25 uM respektivt. Platen ble returnert til inkubatoren hvor det var mørkt, for fremkalling i 2 timer. Ved 2 timer, ble 100 ul av hver supematant

overført til en ny mikrotiterplate og var lest i ELISA-leseren ved 490 nm. Resultatene ble notert og analysert. Prosent toksisitet ble beregnet ved å subtrahere gjennomsnitts optisk tetthet (OD) til medikamentsupernatantene fra gjennomsnitt optisk tetthet (OD) fra mediumkontrollsupernatantene (ingen medikament), dividert på OD fra mediumkontrollen og multiplisert med 100.

Intakt C . parvum oocvstanalvse:

5 x 104 C. parvum oocyster pr. brønn ble inkubert i nitazoksanid (100,20,10,2,1,0,2, 0,1 og 0,02 ug/ml) ved 37°C (8% C02) på konfluente MDBKF5D2-cellemonolag. Nivået av infeksjon i hver brønn ble bestemt og analysert med immunofluorescensanalyse ved 24 til 48 timer. Prosent inhibering ble beregnet ved å subtrahere gjennomsnitt spar a-sittelling/10 områder i medikamenttestbrønnene fra gjennomsnittsparasittelling/10 områder i mediumkontrollen (ingen medikament), dividert med mediumkontrolltelling, og deretter multiplisert med 100.

Resultater:

Forsøk 1: 24 timer Forsøk 2: 48 timer

Innvirkning av nitazoksanid på intakt C . parvum ooc<y>ster:

I forsøk I, resulterte nitazoksanid ved konsentrasjoner på 10,1 og 0,1 i parasittinhibe-ringsnivåer på 94,4,77,2 og 51,8% respektivt, og celletoksisitetsnivåer på 65,1,8,3 og 19,3% respektivt. Skjønt nesten fullstendig inhibering av parasittinfeksjonen forekom i 10 ug/ml, var en høy toksisitetsvurdering åpenbar. Ved 1 ug/ml av nitazoksanid, ble parasittinhibering og cellulær toksisitet sammenlignet med paromomycin ved en konsentrasjon på 2 mg/ml (77,2% parasittinhibering og 8,3% toksisitet for nitazoksanid ved 1 ug/ml sammenlignet med 51% parasittinhibering og 23,8% celletoksisitet for paromomycin ved 2 mg/ml).

I forsøk 2, ble medikamentet modifisert for å erverve bedre dosedistribuering med mi-nimums toksisitet. Som en konsekvens, forble kulturene viable i 48 timer isteden for 24 timer som i forsøk 1. Inkubering i 48 timer resulterte klart i en høyere relativ celletoksisitet som var åpenbar fra undersøkelse av paromomycin i begge forsøkene. 20 ug/ml konsentrasjonen av nitazoksanid var fortsatt for toksisk ved 48 timers inkubering skjønt cellemonolaget fortsatt var intakt. Det er mulig at høy toksisitet som må innvirke på cellefunksjonen også innvirker på parasittinfeksjon/urvikling. Ved 2 ug/ml nitazoksanid, var det en betraktelig inhibering av den parasittiske infeksjonen med relativ lav cellulær toksisitet. Ytterligere fortynninger resulterte også i signifikant inhibering og lav toksisitet. Ved en medikamentkonsentrasjon på 2 ug/ml, moderat celletoksisitet og inhibitorisk aktivitet på 94,90%, indikerer at nitazoksanid ved 2 ug/ml er overlegen paromomycin for in vitro C. parvM/M-infeksjon ved 2 mg/ml (f.eks. 1000 ganger høyere konsentrasjon).

EKSEMPEL III

CRYPTOSPORIDIUM PARVUM

ln vitro dose oe lagringsinformasion:

Beholdninger av nitazoksanid og desacetyl-nitazoksanid (NTZ og NTZdes) ble testet mot intakt C. parvum oocyster og "excysted sporozoite" infiserte cellemonolag ved konsentrasjonene 10, 1, 0,1 og 0,01 fig/ml. Hver forbindelse ble løst i 100% dimetylsulfoksid (DMSO) og fortynnet til ønskede konsentrasjoner på steril DMEM. Hver konsentrasjon nitazoksanid og mediumkontrollene inneholdt 0,025% DMSO som en konstant.

Eksperimentet brukte en cellekultur av MDBKF5D2-celler dyrket i 7 mm kammere, og som Cryptosporidium parvum: GCH1 oocyster, 5 x IO<4> pr. brønn, og ble utført for å sammenligne paromomycin (positiv kontroll) mot nitazoksanid (eksperimentelt medikament). Materialer som inkluderte immune anti- Cryptosporidium parvum sporozoit kaninserum (0,1%) og fluorescein-konjugert geite anti-kanin-antistoff (1%).

Toksisitetstestingsanalyse:

200 fil av medium som inneholdt nitazoksanidløsning ved de på forhånd nevnte konsentrasjonene og de riktige kontrollene ble introdusert i to brønner på en 96 brønners plate som inneholdt konfluent MDBKFD2-cellemonolag og 2 brønner uten monolag. Medikamentet ble inkubert på monolagene ved 37°C og 8% CO2. Ved 48 timer, ble MTS (Owens løsning) og PMS tilsatt til hver brønn ved konsentrasjonene på 333 ug/ml og 25 uM respektivt. Platen ble returnert til inkubatoren i mørke for fremkalling i 2 timer. Etter 2 timer, ble 100 ul av hver supernatant overført til en ny mikrotiterplate og avlest i en ELISA-avleser ved 490 nm. Resultatene ble nedtegnet og analysert. Prosent toksisitet ble beregnet ved å subtrahere gjennomsnitts optisk tetthet (OD) fra medika-mentsupematantene fra gjennomsnitts OD av mediumkontrollsupernatantene (ingen medikament), dividert med OD av mediumkontrollen og ganget med 100.

Cytotoksisitetsscorene ble bestemt som følger: 0,5% toksisitet = 0', 6-25% toksisitet = 1,26-50% toksisitet = 2, 51-75% toksisitet = 3 og 76-100% toksisitet = -4. Som en standard, er cytotoksisitetsscoringene på 0 eller 1 å betrakte som akseptable nivåer for toksisiteten. Toksisitetsscorene på 2,3 eller 4 er å betrakte som et høyt nivå eller toksisitet til cellemonolaget.

Intakt C . parvum oocystanalvse:

5 x 104 C. parvum oocyster pr. brønn ble inkubert i de før nevnte konsentrasjonene av nitazoksanid ved 37°C (8% C02) på konfluente MDBKF5D2-cellemonolag. Nivået av infeksjon i hver brønn ble bestemt og dataanalyser! av en immunofluorescensanalyse ved 48 timer. Prosent inhibering ble beregnet ved å subtrahere gjennomsnittparasittel-ling/område i medikamenttestbrønnene fra gjermomsnittsparasittelling/område i me-diumkontroll (ingen medikament), dividert med mediumkontroUtelling og multiplisert med 100.

Resultater:

C. parvum oocystanalyse (48 timer).

Konsentrasjon - ug/ml; parasitt - gjennomsnittsparasittelling/område (12 områder analysert); % Inhibering - prosent inhibering av parasittinfeksjon; % toksisitet - prosent toksisitet til cellene ved medikamentet.

Det kan utledes fra det ovenfor nevnte at inhibitorisk aktivitet av NTZdes var den samme som NTZ i eksempel 2.

Både nitazoksanid og desacetylnitazoksanid var like effektive i in vitro mot Cryptosporidium parvum når den ble testet i parallell med 98 og 94% inhibering ervervet med 10 og 1 fig/ml for hver forbindelse respektivt. For nitazoksanid var 1 ug/ml den laveste konsentrasjonen som gir mer enn 90% inhibering, mens 50% inhibering kunne erverves med lavere konsentrasjoner av nitazoksanid slik som 0,2, 0,1 og 0,02 ug/ml. I samme eksperimentelle betingelse var paromomycin brukt som positiv kontroll 2000 ganger mindre efektiv med inhibitoriske konsentrasjoner i området fra 51 til 83% ved en konsentrasjon på 2000 ug/ml.

EKSEMPEL IV

E. INTESTINALIS og V. CORNEA

2RK-13 celler (kaninnyrecellelinje) ble tilsatt til 24-brønners kulturplater med en konsentrasjon på 2,6 x 105 celler pr. brønn (1,0 ml medium RPMI1640 med 2 mM L-glutamin og 5% varmeinaktivert fetalt bovint serum). Platene ble inkubert ved 37°C i en C02-inkubator over natt hvoretter brønnene var konfluente (med en bobling, ville estimeres til 5 x 10<5> celler pr. brønn).

Septata intestinalis (vevskulturavledet) organismer ble tilsatt til vertsceller med et forhold på 3:1 sammenlignet med estimerte vertsceller eller ved 15 x IO<6> organismer pr. brønn. Dette forhold resulterte i at omtrent 50% av vertscellene ble infisert.

Medikamentene ble løst i DMSO, vann eller metanol (avhengig av løselighet) for å danne beholdninger på 1,0 mg/ml. Beholdningene ble lagret ved -70°C. Fortynninger brukt i eksperimentene er fremstilt i fullstendig vevskulturmedium. Alle løsninger er testet i triplettbrønn.

Mediumet blir erstattet hver 3 til 4 dager (som inneholder ferskt fortynnede medikamenter).

På dag seks (etter tilsetning av parasitter og medikamenter), blir cellene undersøkt for toksisitet. Kontrollcellene som blir gitt medikamenter, men ingen parasitter, blir under-søkt for konfluensitet, morfologi av cellene, og tilstedeværelse av døde eller flytende celler. Cellene som blir inkubert med kun parasitter, blir undersøkt for å bekrefte at parasittene er infektiøse (dvs. tilstedeværelse av parasittoforøse vakuoler). Cellene som er inkubert med parasittene og medikamentene blir evaluert for vertscelletoksisitet og det relative antallet av parasittoførse vakuoler (dvs. nøy, medium, eller lav).

På dag ti, ble 100 ul av 10% SDS (0,5% sluttkonsentrasjon) tilsatt til kulturbrønnene for å ødelegge vertscellemembranene og forårsake frigivelse av mikrosporidia. Det totale antallet av parasitter tilstede i hver brønn ble bestemt ved å telle en alikvot på et hema-cytometer. Resultatene er uttrykt som prosent inhibering (relativt til infiserte celler som ikke har mottatt medikament).

Resultatene er vist i figurene 1-4.

EKSEMPEL V

TOKSOPLASMÅ GONDII

Nitazoksanid og desacetyl nitazoksanid ble testet mot parasitter, og mer spesifikt, RH-stamme av Toxoplasma gondii, opprettholdt ved seriepassasje i mus. Cellekulturer av MRC5-fibroblaster (Bio-Merieux, Frankrike) dyrket i 96-brønners mikroplater ble inok-kulert med T. gondii. 200 ferske høstede tachyozoiter ble tilsatt i hver kulturbrønn, med unntak av 8 kontroUbrønner (negative kontroller). Etter 4 timers inkubering, ble medikamentfortynninger tilsatt i kulturene.

Natazoksanid (NTZ) og desacetyl nitazoksanid (dNTZ) ble testet ved konsentrasjoner i området mellom 8X10"<4> og 40 mg/l. Medikamentene ble initielt oppløst i DMSO, ved en konsentrasjon på 2 mg/ml, deretter ble seriefortynninger fremstilt i kulturmediumet. Ingen presipitat ble observert.

Medikamentfortynninger ble tilsatt til kulturene (8 brønner for hver fortynning) deretter ble kulturplatene inkubert i 72 timer. Kulturene ble deretter fiksert med kald metanol. Vurdering av vekst av T. gondii ble utført ved ELISA ved å bruke et peroksydasemerket kanin anti T. gondii- artfistoff. Optiske tetthetsverdier ble nedtegnet for hver brønn.

Resultatene er presentert ved å plotte OD-verdier ervervet for hver kulturbrønn, vs konsentrasjonen av medikamentet i kulturen. Statistisk analyse besto av regressjonsanalyse med 95% konfidensintervall og bestemmelse av doseresponskurver, fra OD-verdiene dannet for hvert medikament.

En plate ble farget med Giemsa for å undersøke den cytopatiske effekten i kulturene.

Tre separate eksperimenter ble realisert. I hvert eksperiment, ble to kulturplater brukt for hver forbindelse; i hver kulturplate ble 8 replikabrønner brukt for hver medikamentkonsentrasjon.

Resultater:

Lignende resultater ble ervervet i tre sett av eksperiementer. Grafiske fremstillinger av resultatene av et representativt eksperiment for hvert medikament er vist i fig. 5 a, b, c og 6 a, b, c.

Nitazoksanid ( fig. 5 a. b, c) :

Ingen inhibitorisk effekt ble sett for konsentrasjonene i området mellom 10^ mg/l og 0,3 mg/l. En signifikant effekt ble notert for konsentrasjonen >0,6 mg/l, med en fullstendig inhibering av Toxoplasma- vekst for konsentrasjonene £2,5 mg/l. Imidlertid, en markert toksisitet ble totert på cellemonolaget for konsentrasjonene >2,5 mg/l.

Mikroskopisk eksaminering av monolaget vist at NTZ, ved en konsentrasjon på 1,25 mg/l induserte cytopatisk effekt på cellene angrepet av parasitter, med forstørring av den parasittoforøse vakuole og reduksjon av antallet av intra-cellulære parasitter. Fra re-gressjonsanalysen, kunne 50% inhibitorisk konsentrasjon bli estimert ved 1,2 mg/l.

Deacetyl nitazoksanid ( fig. 7 a, b, c ) :

Lignende resultater ble ervervet med deacetyl nitazoksanid: ingen effekt for konsentrasjonene i området mellom IO"<4> mg/l og 0,3 mg/l, inhibering for konsentrasjon >0,6 mg/l, og markert toksisitet for konsentrasjonen £2,5 mg/l. 50% inhibitorisk konsentrasjon kunne estimeres ved 1,2 mg/l.

Resultatene ervervet var reproduserbare og tre separate eksperimenter, med vurdering av medikamentinhibitorisk effekt på repeterte kulturer for hver medikamentkonsentrasjon.

For både NTZ og deacetyl NTZ, kunne en markert inhibering av Toxoplasma- vékst observeres ved konsentrasjoner på omtrent 1,2 mg/l, med endring av den parasittoforøse vakuole men ingen markert endring av parsitten i seg selv.

Disse resultatene indikerer at disse medikamentene har god aktivitet mot T. gondii, og at en terapeutisk effekt kan forventes in vivo basert på ervervelse av en konsentrasjon på omtrent 1 mg/l i serum eller vev.

EKSEMPEL VI

MYCOBACTERIA

Nitazoksanid ble funnet å ha antimikrobiell aktivitet mot TB-organismen. Følgende tabell viser en analyse for MIC av nitazoksanid og tizoksanid mot Mycobacterium intracellular ved agarfortynningsteknikk. Disse resultatene er basert på flere eksperimenter, hvor hvert eksperiment tok omtrent 3 uker for agarfortynningsmetoden med Midd-lebrook-agar. Dataene ervervet indikerer at nitazoksanid har en MIC mot mykobakterier ved 2 fig/ml og tizoksanid har en MIC på 4 ug/ml, ved å bruke en standardstamme av Mycobacterium intracellular fra ATCC, ved å bruke standard agarfortynningsanalyser.

MIC av nitazoksanid og tizoksanid til Mycobacterium intracellular

Fig. 7 er et kart basert på analysen av nitazoksanideffektivitet mot mykobakterier som vokser i et flytende næringsmedium. Vi brukte MTZ-koloirmetrisk analyse som tillater oss å bestemme vekst i 4 timers rater enn 3 uker som er tilfellet ved agartellingsmeto-den. Som det kan ses fra dataene i figur 7, at når nitazoksanid ble tilsatt ved 72 timer etter kulturen var initiert, var det en umiddelbar effekt på kontinuerlig vekst sammenlignet med veksten i kontrollmediumet alene. 3 ug/ml dose av nitazoksanid stopper veksten i de neste 24 timene og deretter er det en langsom vekst i de neste 2 dagene. 50 ug/ml dose var fullstendig bakeriostatisk i de 144 timene som dyrkningen foregikk.

EKSEMPEL VII

CRYPTOSPORIDIUM PARVUM

Effekten av nitazoksanid ble testet mot Cryptosporidiwn parvum i eksperimentelt infiserte mus. Nitazoksanid ble levert av Romark Laboratories, L.C., i Tampa, Florida.

Den totale humane dose (1 g/dag i 7 dager, f.eks. 7 g) ble modifisert for anvendelse for bruk i mus ifølge Paget og Barnes. Den humane dosen ble multiplisert med 0,0026 for mus (som veide omtrent 20 g) for å erverve den totale mengden av medikament som trengs for hver morgen og kveld i 7 etterfølgende dager. Hver mus mottok 2,6 mg/dag (7000 mg x 0,0026/7). Dosene ble administrert gjennom munnen ved å bruke en plas-tikksprøyte utstyrt med en avrundet toppnål.

Tyve (20) 2 dagers gamle nyfødte mus ble infisert ved oral administrering av 100000 oocyster fra Cryptosporidium parvum ervervet fra infiserte kalver. Før administrering til musene, ble oocystene konsentrert ved å bruke en sukkerløsning ifølge teknikken beskrevet av Fayer & Ellis. Rektale vattpinner fra hver mus ble ervervet og undersøkt daglig ved å bruke modifisert Niehl-Neelsen-fargingsteknikk beskrevet av Graczyk et al. Oocystene kunne ses i feces 2 dager etter oral infeksjon av dyrene. På den tredje dagen etter infeksjonen av dyrene, mottok tre mus 1,3 mg nitazoksanid, morgen og kveld, i 7 etterfølgende dager, mens de 10 gjenværende musene var ubehandlede kontroller. Rektale vattpinner ble ervervet daglig for hver av de syv behandlingsdagene og på hver av de syv følgende dagene etter behandlingen. Oocystene ble suspendert i olje og talt pr. 100 felter under et mikroskop.

Resultater:

Resultatene vist i den følgende tabell viser klart at nitazoksanid administrert med en daglig dose på 2,6 mg/dag i 7 etterfølgende dager var effektivt mot Cryptosporidium parvum i å redusere antallet oocyster i feces fra infiserte mus når en sammenligner med kontrolldyrene. Testmedikamentet forminsket oocystenes avkastning i 6 ut av 10 behandlede mus på slutten av den 3. dagen av behandlingen. På slutten av behandlingen på dag 7., var det en fullstendig reduksjon av oocystavkastning, alle behandlingsdyrene hadde negativ fecal eksaminering sammenlignet med ubehandlede kontrollmus. Denne effekten varte minst i 7 dager etter behandlingen som vist ved negative undersøkelser observert på dagene 3 og 7 etter slutten på behandlingen.

EKSEMPEL Vin

MYCOBACTERIUM

Nitazoksanid ble sammenlignet med izoniazidantibiotika. Protokollen brukte BCG (Ba-cille de Calmette et Guerin) som en mycobakteriumstamme. Sensitiviteten til denne stammen var den samme som den av M. tuberculosis, men denne stammen er mer ufar-lig og krever derfor ikke høyt nivå av inneslutningsgrad.

4 mg/mus pr. dag i 0,2 ml solsikkeolje ble administrert til musene. Resultatet fra musene behandlet med nitazoksanid, var sammenlignbar med gruppen som mottok izoniazid.

EKSEMPEL IX

FASCIOLA HEPATICA

bi vitro effektiviteten av nitazoksanid og desacetyl nitazoksanid ble testet mot Fasciola hepatica.

Moden F. hepatica ble gjenvunnet fra gallegangene fra tre kalvelevere kondemnert på grunn av fasciolosis ved Louisiana Veterinary Medical Diagnostic Laboratory ved Har-dy^ Meat Packers, Bunkie, LA. Iktene ble vasket i sterilt saltvann i 1 time og overført til sterilt saltvann eller RPMI (pH 7,4) for ytterligere 3 timer. Hetene ble deretter holdt i sterilt RPMI kaninserum (50:50 v/v) eller sterilt RPMI (pH 7,4) over natt ved 37°C med 5% C02.

In vitro kultur (37°C, 5% C02) ble utført ifølge modifiseringen av metoden til Ibarra og Jenkins (Z. Parasitenkd. 70:655-661,1984). Ved å bruke steril teknikk, ble iktene vasket to ganger i 2-3 minutter i Hanks balanserte saltløsning (pH 7,2) og plassert individuelt i brønner i seks-brønners Linbro kulturplater som inneholdt 10 ml alikvoter av den be-stemte fortynningen av medikamentet i kulturmediumet. Den siste besto av sterilt 50:50 v/v RPMI-kaninserum med 2% kaninblod pluss 100 ppm penicillin og 100 ppm strep-tomycin. Bare iktene som hadde normal aktivitet og morfologi ble brukt.

Beholdningsløsningene av NTZ eller dets metabolitt D-NTZ tilveiebragt ved Romark ble løst i DMSO (2000 ug/ml) og fortynnet i kulturmedium, ved å bruke 100 ml volu-metriske flasker, for å produsere de spesifiserte medikamentkonsentrasjonene (100,50, 25,10, 5,3,1 ug/ml). To kontrollikter ble inkludert i hver replika, en i umedisinert kulturmedium med RBC og en i umedisinert kulturmedium med RBC.

Iktene ble undersøkt for effektene på medikamentbehandlingen som bevis på død, moti-litetsforstyrrelser eller morfologiske endringer sammenlignet med ubehandlede kontrollikter, ved å bruke et bakopplyst panel som ble opplyst bakfra, og en opplyst 3x forstør-rende linse.

Resultater:

Eksperiment 1: For D-NTZ, iktene i 50 og 100 ug behandlingene var døende eller døde innen en time. 4 av 7 ikter i 25 ug behandlingene var døende, to var aktive og en var treg innenfor den første timen; alle var døde med unntak av to trege ikter ved 3 timer og kun en treg ikte forble levende etter 4 timer. AT 10 ug, redusert aktivitet ble notert ved 1, 3 og 4 timer og alle var døende eller døde etter 7 timer. Redusert aktivitet i noen individer kunne observeres ved 24 timer i 5 fi og 3 ug grupper med et noe lavere angrep ved 3 fig; alle var døde i 3 og 5 fig behandlingsbrønner ved 50 timer med unntak av en treg ikte i hver gruppe. Noe nedgang av aktiviteten kunne noteres i 1 fig gruppen ved 42-74 timer og bare 3 aktive og en døende ikte forble levende etter 91 timer; ved 115 timer var bare en treg ikte igjen i 1 fig gruppe. Mortaliteten i kontrollgruppen med RBC gruppe ble observert ved 66 timer (en ikte), 91 timer (en ikte) og 115 timer (fire ikter). I kontrollen uten RBC-gruppen, var alle levende etter 91 timer og en var død etter 115 timer. Eksperiment 2: For NTZ, ble en noe større aktivitet notert ved tidligere effekter på mo-tilitetsscore og mortalitet i 8 replika sammenlignet med resultatene for D-NTZ. 1100,50 og 25 ug gruppene var alle iktene døde eller døende med unntak av én ikte ved 1 time i 25 ug gruppen den døde etter 3 timer. Doserelatert reduksjon i motilitet ble sett i hver av de andre medisinerte gruppene etter 1 time. Ved 10 ug, overlevde bare en ikte 16 timer. 15 ug gruppen, var bare 3 ikter aktive etter 6 timer og ingen var aktive etter 16 timer. Ved 23 timer, var bare 3 trege ikter i 3 ug gruppen fortsatt levende; disse døde etter 41 timer. 11 ug gruppen, døde en ikte etter 16 timer, 3 etter 41 timer og 5 etter 74; 3 ikter forble aktive etter 91 timer og en ikte hadde aktivitet etter 115 timer. I kontrollen med RBC-gruppen, var 7 av 8 ikter levende etter 74 timer, 3 var levende etter 91 timer og 2 overlevde etter 115 timer. I kontrollen uten RBC-gruppen, hadde 6 av 8 ikter aktivitet ved 74 timer, 4 var aktive etter 91 timer og 2 forble aktive ved 115 timer.

Iktedød i høydosegruppene (25, 50,100 ug) var rask og assosiert med kontraksjon og ventral "krølling". Ved lavere medisineringsnivåer, ble iktene for det meste litt lang-somme i en periode og var mer avslappede og utflatede; enn når de var døende eller døde.

Kontamineringen ble begrensende på eksperimentelle resultater i noen replika med start fra 91 timer. For D-NTZ-eksperimentet, oppsto det bakteriell eller soppvekst og assosiert mortalitet i to replikaplater, dette oppsto ved time 115.1 NTZ-ekspeirmentet, oppsto overvekst og iktemortalitet i hele replikaplatene ved 91 timer (to replika), og 115 timer (5 replika). Observasjoner ved 139 timer ble ikke betraktet som gyldige på grunn av generell kontaminering av de fleste platene.

Konklusjoner:

Sterk iktedrepende effekt ved bruk av nitazoksanid antydes ved eksperimenter hvor begge medikamentene ble testet. Noe sterkere iktedrepende aktivitet mot F. hepatica ble observert for nitazoksanid enn for desacetyl-nitazoksanid, hovedmetabolitten, som man tror er aktiv på levernivået.

Rask iktedød forekommer i 1 time ved in vitro D-NTZ medisineirngsrater på >50 fig, innen 4 timer ved 25 fig og ved 6-7 timer ved 10 ug. 10 fig kan være en passende egnet behandlingsmålavleveringsrate hvis farmakokinetiske data indikerte vevsnivåer blir opprettholdt i >6-8 timer etter en enkel behandling.

Sterk iktedrepende aktivitet ved 74 timer (3 dager) ble observert for begge forbindelsene ved 3 og 5 ug doserater. Forlenget overlevelse, ble observert ved 1 ug dosenivå, denne var ikke den samme som hos kontroll-iktene som ikke mottok medisin; avlevering av dette nivået av medikamenter til ikter i heptatisk vev i 3 til 4 dager kan derfor ha en ikke-adekvat terapeutisk effekt på parasitter.

EKSEMPEL X

FASCIOLA GIGANTICA

Nitazoksanid ble testet mot umodne og modne Fasciola gagantica i eksperimentelt infiserte kaniner.

Fasciola gigantica "encysted metacercariae" (EMC) ble samlet sammen på cellofanark etter 28-35 dager etter infeksjonen av L. calludi snegler av Fasciola gigantica miraci-dium ved å bruke teknikker beskrevet av Abdel-Ghany hvor sneglene ble eksponert daglig for kunstig lys, i 30 minutter, i rent avkloret vann fra kranen. Den resulterende "encysted metacercariae" ble konservert ved 4°C i et kjøleskap i 5 til 8 dager under vann inntil de ble brukt for å infisere eksperimentelle dyr.

Førti (40) Boscat-kaniner, som veide fra 1,5 til 2 kg hver, ble inkludert i studien og allokert til to behandlingsgrupper på 20 dyr.

Dyrene fra gruppe 1 ble oralt infisert med 35-40 "encysted metacercariae" pakket inn i blad fra salat og lagt inn på roten av tungen på dyrene. Munnen på dyrene ble holdt luk-ket med en hånd inntil "encysted metacercariae" var svelget. Gruppe 1-dyrene ble brukt for å teste effektiviteten av nitazoksanid mot umodne stadier (4-5 uker gamle) av Fasciola gigantica.

Dyrene fra gruppe 2 ble oralt infisert som indikert over med 10-15 "encysted metacercariae" og ble brukt for å teste effektiviteten av nitazoksanid mot tidlig modne ikter (>10 uker gamle). 10 dyr fra gruppe 1 mottok 35 mg av nitazoksanid, morgen og kveld, i de 7 etterfølgen-de dagene 4 uker etter infeksjon av det umodne stadiet av parasittsyklusen. De 10 gjenværende dyrene i gruppe 1 ble holdt som ubehandlede kontroller. 10 dyr fra gruppe 2 mottok 35 mg nitazoksanid, morgen og kveld, i 7 etterfølgende dager 10 uker etter infeksjon av det modne stadiet av parasitten. De 10 gjenværende dyrene i gruppe 2 ble holdt som ubehandlede kontroller.

Alle dyrene ble foret med tørr-rasjoner inntil slutten av eksperimentet.

7 dager etter administrering av siste dose av nitazoksanid, ble alle kaninene fra hver gruppe avlivet. Overflaten av leveren ble undersøkt for tilstedeværelse av nekrotiske migreringsfurer spesielt i den umodne delen av parasittsyklusen. Disse nekrotiske områ-dene ble undersøkt ved å bruke to kirurgnåler for å ekstrahere juvenil migrerende ikter ifølge teknikken beskrevet av El-Bahy. Leveren ble kuttet i små biter, spesielt rundt de migrerende furene og bløtgjort under et mikroskop for å ekstrahere de eksisterende iktene. Det abdominale hulrommet og de innvollsoverflatene ble vasket med varmt vann. Vannet ble deretter oppsamlet, silt og undersøkt for identifisering av juvenile ikter. Alle de innsamlede parasittene, såvel som deler av dem, ble talt i både behandlede og ubehandlede dyr i begge gruppene 1 og 2. Levende ikter fremsto som "pin" i farge, gjen-nomskinnelige som viste intakte hud, som lett kunne ekstraheres fra vevet i leveren ved å bruke varmt vann, mens døde ikter var grålig på farge, løse og viste en ødelagt nekro-tisk overflate. Effektiviteten av nitazoksanid ble beregnet ved å bruke formelen som vist under:

Hvor: a = antallet av ikter gjenvunnet fira feces i kontrolldyrene,

b = antallet av ikter gjenvunnet fra feces i de behandlede dyrene.

Resultater

Resultatene fra studien som indikert i tabell 7 viser en markert nedgang i antallet av umodne ikter gjenvunnet fra leveren til kaninene i den behandlede gruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Gjennomsnittprosenten av reduksjonen var beregnet til 46,77% (i området: 40-60%).

På det tidlige modne stadiet av deres infeksjon, viste nitazoksanid en fullstendig effekt (100% reduksjon) og ingen ormer kunne ses etter eksamineringen av leveren til de behandlede kaninene sammenlignet med ubehandlede kontrolldyr som vist i tabell 8. Nitazoksanid administrert som en 70 mg/dag dose i 7 etterfølgende dager er moderat effektiv mot umodent stadie av Fasciola gigantica og fullstendig effektiv mot tidlig modningsstadie av parasitten.

EKSEMPEL XIII

SCHISTOSOMA

Nitazoksanid ble testet mot Schistosoma mansoni og Schistosoma hematobium i eksperimentelt infiserte mus.

Førti (40) hvite mus, som veide fra 30 til 50 g ble allokert til to behandlingsgrupper på 20 dyr pr. gruppe. Den første gruppen ble infisert med 300-500 Schistosoma mansoni frie aktive cercariae suspendert i 0,25 ml destillert vann og administrert til hver mus ved intraperitoneal injeksjon. Den andre gruppen ble infisert på samme måte, men med Schistosoma hematobium cercariae. Disse to gruppene ble deretter holdt i 70 dager i laboratorie.

70 dager etter infeksjon av dyrene, ble 10 mus fra hver gruppe behandlet med nitazoksanid med en 1,3 mg oral dose morgen og kveld, i 7 dager. 7 dager etter avsluttningen

på behandlingen ble store mus avlivet og ormene ble ekstrahert fra leveren fra hvert dyr ved å bruke lunkent vann (37°C). Ekstraherte schistosomer ble talt i alle behandlings- og kontrolldyrene. Effektiviteten av nitazoksanid ble beregnet ved å bruke formelen som er vist under:

Hvor: a = antallet av schistosomer som er gjenvunnet fra feces i kontrolldyrene.

b = antallet schistosomer som er gjenvunnet fra feces i behandlede dyr.

Resultater

Resultatene vist i tabell 9 og 10 viser klart at nitazoksanid administrert på en daglig dose på 2,6 mg/dag i 7 etterfølgende dager var mer effektive mot Schistosoma hematobium hvor en ormreduksjon på 82,85% ble observert sammenlignet med kontrolldyrene, mens mot Schistosoma mansoni, var ormreduksjonen som ble oppnådd bare 59,91% vs kont-rollmusene. Disse resultater er i samsvar med de som er rapportert av Abaza et al. i pasienter hvor nitazoksanid ikke var effektive mot S. mansoni som vist ved nitazoksanid-postbehandlingspositive eggtellinger.

Claims (22)

1. Farmasøytisk sammensetning for oral administrering som inneholder som aktivt middel minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av: forbindelse med formel (I) og forbindelse med formel (II)karakterisert ved at nevnte aktive middel er i form av aktive partikler som har en partikkelstørrelse mindre enn 200 um og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er større enn 5 um.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen av nevnte aktive faste partikler er mellom 10 og 100 um.

3. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen av nevnte aktive faste partikler er mellom 20 og 50 um.

4. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at mindre enn 10 vekt-% av nevnte aktive faste partikler har en partikkelstørrelse som er større enn 100 um.

5. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 50 vekt-% av nevnte aktive faste partikler har en partikkelstørrelse som er mindre enn 50 jim.

6. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at mindre enn 10 vekt-% av nevnte aktive faste partikler har en partikkelstørrelse som er mindre enn 5 fim.

7. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved atdis-tribusjonsfaktoren av nevnte aktive faste partikler er mellom 0,8 og 2, hvor nevnte distribusjonsfaktor er beregnet ved følgende formel: hvor F 90% er distribusjonsfaktoren ved 90%; <X> 90% er den maksimale partikkelstørrelse av fraksjonen av partikler korresponderende til 90% av de nevnte aktive faste partikler, og O 10% er den maksimale partikkelstørrelse av fraksjonen av partikler korresponderende til 10% av de nevnte faste partikler.

8. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved atdis-tribusjonsfaktoren av de nevnte aktive faste partikler er mellom 1,1 og 1,9, hvor nevnte distribusjonsfaktor blir beregnet ved den følgende formel hvor F 90% er distribusjonsfaktoren ved 90%; O 90% er den maksimale partikkelstørrelsen av fraksjonen av partikler korresponderende til 90% av de nevnte aktive faste partikler, og G> io% er den maksimale partikkelstørrelsen av fraksjonen av partikler korresponderende til 10% av nevnte aktive faste partikler.

9. Farmasøytisk pasta for topisk adrninistrering, karakterisert ved at nevnte pasta omfatter: Som aktivt middel, faste partikler av minst én forbindelse selektert fra gruppen bestående av: forbindelse med formel (I) og forbindelse med formel (D) hvor nevnte partikler har en partikkelstørrelse mindre enn 200 um og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse større enn S um; minst ett tykningsmiddel; minst ett fuktingsmiddel; og minst én farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH til pastaen er mellom 2 og 6.

10. Farmasøytisk pasta ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte pasta ytterligere omfatter minst én tilsetning selektert fra gruppen bestående av cetylisk alkohol, glyserid-derivater, propylenglykol og blandinger derav.

11. Farmasøytisk sammensetning for oral administrering ifølge krav 1, karakterisert ved at det aktive midlet blir granulert ved tilstedeværelse av et granuleringsmiddel.

12. Sammensetning ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte granuleringsmiddel blir selektert fra gruppen bestående av polyvinylpyrrolidon, vann, alkohol, sukrose, hydroksylcellulose og blanding derav.

13. Sammensenting ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte granulerte aktive faste partikler inneholder minst én farmasøytisk akseptabel syre.

14. Sammensetning ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte farmasøytisk akseptable syre blir selektert fra gruppen bestående av sitronsyre, glutaminsyre, ravsyre, etansulfonsyre, eddiksyre, vinsyre, askorbinsyre, metansulfonsy-re, fumarsyre, adipinsyre, eplesyre og blandinger derav.

15. Sammensenting ifølge krav 13, karakterisert ved atra-tioen av vekten av farmasøytisk akseptabel syre/vekten av nevnte aktive middel er mellom 0,01 og 0,5.

16. Farmasøytisk sammensetning for oral administrering ifølge krav 1, karakterisert ved at sammensetningen ytterligere inneholder et fuktingsmiddel og et stivelsesderivat.

17. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 16, karakterisert ved at den ytterligere omfatter minst en farmasøytisk akseptabel syre.

18. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 16, karakterisert ved at de aktive partiklene blir granulert ved tilstedeværelse av et granuleringsmiddel for å danne granulert aktivt middel inneholdende fra 2 til 99,97 vekt-% av nevnte aktive forbindelse og fra 0,03 til 10 vekt-% av et granuleringsmiddel.

19. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 18, karakterisert ved at nevnte granuleringsmiddel blir selektert blant gruppen bestående av polyvinylpyrrolidon, vann, alkohol, sukrose, hydroksylcellulose og blandinger derav.

20. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav l,karakterisert ved at sammensetningen er en flytende suspensjon, og nevnte suspensjon inneholder minst én farmasøytisk akseptabel syre, hvor pH til suspensjonen er mellom 2 og 6.

21. Suspensjon ifølge krav 20, karakterisert ved atpHtil suspensjonen er mellom 3 og 5.

22. Suspensjon ifølge krav 20, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et granuleringsmiddel.