NO313198B1 - Imino-aza-antracyklinonderivater fremgangsmåte for fremstilling, anvendelse samt farmasöytiske sammensetningerinneholdende derivatene - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører imino-aza-antracyklinonderivater, deres anvendelse, fremgangsmåter til fremstilling herav og farmasøytiske sammensetninger inneholdende disse.

Forholdet mellom amyloidosis, celledød og tap av vevsfunksjoner ser ut til å være av relevans for forskjellige typer av forstyrrelser inklusiv noen neurodegenererende forstyrrelser. Derfor kan hindringen av amyloiddannelse og/eller induksjonen av amyloidned-brytning være en viktig terapeutisk strategi for alle patologiske forstyrrelser assosiert med amyloidosis inklusiv perifer amyloidosis og neurodegenerative forstyrrelser av Alzheimer's typen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer imino-aza-antracyklinoner og deres anvendelse for fremstilling av medikamenter til behandlingen av mennesker og dyr. Denne nye klasse av molekyler er avledet fra en stamforbindelse kalt antrazalon som er karakterisert ved tilstedeværelsen av et antraquinonsystem forbundet til en brodannende hete-rocyklisk ring og hvis struktur er avbildet nedenfor:

Antrazalon kan anses som et medlem av en ny klasse av molekyler som er relatert til 8-aza-antracyklinoner og som kan refereres til som antrazalinoner.

Forbindelsene tilveiebragt ved den foreliggende opppfinnelsen er kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en iminofunksjonalitet på den brodannende heterocykliske ringen.

Mer bestemt, tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et antrazalinonderivat av formelen i hvor:

Ri er hydrogen eller

Ci-6-alkoksy;

R.2 er hydrogen,

RB-CH2, hvor Rb representerer Ci-Gj-alkyl, pyridyl, fenyl som eventuelt er substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av trifluormetyl, Ci-4-alkyl, Ci-6-alkoksy, halogen og hydroksy;

Rc-CH=CH-, hvor Rc er hydrogen eller Ci-6-alkyl,

acyl av formelen -C(Rs)=0, hvor R5 er pyridyl-Ci-6-alkyl, og R3 er en gruppe av formelen OR6 hvor R5 representerer

hydrogen,

Ci-6-alkyl,

fenyl-Ci-6-alkyl,

pyridyl-Ci-6-alkyl,

en gruppe av formel NR7R8 hvor R7 og Rg som kan være like eller forskjellige, representerer

hydrogen,

Ci-e-alkyl,

med det forbehold at når R] er en metoksylgruppe og R3 er en hydroksylgruppe, da er R2 ikke 4-pyridinmetyl,

eller et farmasøytisk godtagbart salt herav.

Foretrukne forbindelser av formelen 1 er de hvori:

Ri er valgt fra

hydrogen,

metoksy,

R2 er valgt fra

hydrogen,

metyl,

benzyl,

3- brombenzyl,

4- trifluormetylbenzyl,

4-metoksybenzyl,

3.4- dimetoksybenzyl,

3.5- dit.butyl-4-hydroksybenzyl,

R3 er valgt fra

hydroksy,

metoksy,

etoksy,

benzyloksy,

metylamino,

dimetylamino,

4-metylpiperazinyl.

En "alkyl" gruppe eller del er typisk en Ci-C6-alkylgruppe eller del. En C1-C6-alkylgruppe eller del omfatter både rettkjedede og forgrenede alkylgrupper eller deler. Fortrinnsvis er en Ci-C6-alkylgruppe som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl, isobutyl, pentyl, heksyl eller isoheksyl eller en forgrenet isomer herav.

Alkylgruppene og delene beskrevet ovenfor kan være substituert med en eller flere substituenter valgt fra halogen, CF3, hydroksy, alkoksy, amino, mono- eller di-alkylamino, karboksy, alkyloksykarbonyl.

Betegnelsen "halogen" som anvendt heri betyr fluor, klor, brom eller jod.

Betegnelsen "alkoksy", som anvendt heri omfatter en hvilken som helst av de ovenfor nevnte alkyl forbundet til et oksygenatom.

En acylgruppe er typisk -C(Rs)=0, hvor R5 er pyridyl-Ci-6-alkyl og hvor Ci-6-alkyl er som definert over.

Denne oppfinnelsen omfatter også alle mulige isomerer av forbindelsene av formel (1) og blandinger herav, f.eks. diastereomere blandinger og racemiske blandinger. Således kan stereosentrene ved den 7-posisjon og den 9-posisjon være i R- eller S-konfigurasjonen (eller begge, dvs. en blanding av stereoisomerer er tilstede). Tilsvaren-de kan oksimer og hydrazoner være på syn- eller anti-isomerformene eller en blanding av syn- og anti-isomerer.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også saltene av de forbindelser av formel (1) som har saltdannende grupper, spesielt saltene av forbindelsene med en karboksylsy-regruppe eller en basisk gruppe (f.eks. en aminogruppe).

Saltene er typisk fysiologisk tolererbare, eller farmasøytisk godtagbare salter, f.eks. al-kalimetall- og jordalkalimetallsalter (f.eks. natrium, kalium, litium, kalsium og magne-siumsalter), ammoniumsalter og salter med et passende organisk amin eller en aminosy-re (f.eks. arginin, prokainsalter), og addisjonssaltene dannet med egnede organiske eller uorganiske syrer, f.eks. saltsyre, svovelsyre, mono- og dikarboksylsyrer og sulfonsyrer (f.eks. eddiksyre, trifluoreddiksyre, vinsyre, metansulfonsyre, p-toluensulfonsyre).

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser av formel 1 i hvilke Ri, R2 og R3 er som definert ovenfor, hvor fremgangsmåten omfatter:

(a) reaksjon av en forbindelse av formel 2

hvori Ri og R2 er som definert ovenfor med en forbindelse av formel

hvor R3 er som definert ovenfor, og

(b) hvis ønsket, omdannelse av den resulterende forbindelsen av formel \ til en annen forbindelse av formel 1 ved en passende kjemisk reaksjon, og/eller (c) omdannelse av forbindelsen av formel 1 til et farmasøytisk godtagbart salt herav.

En forbindelse av formel 2 reageres typisk med en forbindelse med formel R3-NH2 eller R3-NH2 • HA, hvor R3 er som definert ovenfor og HA representerer en uorganisk syre, typisk saltsyre eller svovelsyre, i et organisk løsemiddel som generelt er valgt fra metanol, etanol, dioksan eller toluen. Forbindelsen R3-NH2 eller R3-NH2 • HA er typisk tilstede i et overskudd på en 2 til 5 ganger. Når en forbindelse av formel R3-NH2 • HA anvendes, blir reaksjonen utført i nærvær av en ekvimolar mengde av en organisk eller uorganisk base. Basen er typisk valgt fra natriumacetat og natrium- eller kaliumhydro-genkarbonat. Reaksjonen blir typisk utført i en periode på 1 til 24 timer og finner stede fra romtemperatur til omkring 100°C. Løsemiddel er typisk etanol og reaksjonen blir typisk utført ved 80°C i 2 til 4 timer.

Forbindelser av formel R3-NH2 eller R3-NH2 • HA er generelt kommersielt tilgjengelige og de kan fremstilles analogt til kjente fremgangsmåter beskrevet i litteraturen (se f.eks. Houben- Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind E 16a, Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1990).

Forbindelser av formel i i hvilke Ri og R2 er som definert ovenfor og R3 er ORg, hvor Rg er hydrogen, kan omdannes til forbindelser av formel i i hvilke Ri og R2 er som definert ovenfor og R3 er ORs, hvor R$ ikke representerer hydrogen eller aryl, ved å følge kjente fremgangsmåter beskrevet i litteraturen (se f.eks., J. Am. Chem. Soc. 1949, 71, 3021 eller Farmaco, Ed. Sei. 1990,45,1013).

Forbindelser av formel i, i hvilke Ri er som definert ovenfor, R2 er hydrogen og R3 er OR6, hvori R^ ikke representerer hydrogen, kan omdannes til forbindelse av formel i i hvilke Ri er som definert ovenfor, R2 er en acylgruppe av formel -C(Rs)=0, hvori R5 er som definert ovenfor og R3 er OR^, hvor R$ ikke representerer hydrogen, ved å følge kjente acyleringsfremgangsmåter. Omdannelsen blir fortrinnsvis utført ved å reagere en forbindelse av formel \ i hvilke Ri er som definert ovenfor, R2 er hydrogen og R3 er ORé, hvori Ré ikke representerer hydrogen med en syre av formel R5-COOH i nærvær av et kondensasjonsmiddel, slik som diisopropylkarbodiimid, dicykloheksylkarbodiimid eller 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydroquinon (EEDQ). Fortrinnsvis omfatter reak-sjonsbetingelsene anvendelsen av et vannfritt løsemiddel slik diklormetan eller dimetylformamid ved romtemperatur i en periode på fra 4 til 24 timer.

En forbindelse av formel I, i hvilken Ri, R2 og R3 er som definert ovenfor, kan omdannes til et farmasøytisk godtagbart salt ved oppløsning av den frie basen i et passende organisk løsemiddel som diklormetan, metanol, etanol eller dioksan og tilsetning av en oppløsning av en farmasøytisk godtagbar organisk eller uorganiske syre i metanol, etanol eller dioksan. Det resulterende salt av forbindelse l oppnås ved inndamping eller konsentrering av oppløsningen eller saltet utfelles ved tilsetning av dietyleter til saltopp-løsningen.

Når nødvendig, i et hvilket som helst trinn i fremgansmåten kan alle de mulige resulterende diastereomere blandinger eller racemiske blandinger adskilles ved konvensjonelle fremgangsmåter. Oksimene og hydrazonene kan oppnås som blandinger av syn- og anti-isomerer eller som en enkelt isomer, blandingene kan adskilles til enkelt syn- og anti-isomerer ved kjente fremgangsmåter f.eks. ved kromatografi.

Forbindelser av formel 2 i hvilke Ri er som definert ovenfor og R2 representerer en rest RbCH2 som definert ovenfor, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse av formel 3

hvor Ri er som definert ovenfor og W representerer en avspaltbar gruppe med en amin av formel

hvor RB er som definert ovenfor.

Egnede W-grupper omfatter O-sakkarider slik som O-daunosaminylderivater, O-acyl slik som O-trifluoracetyl eller 0-(p-nitrobenzoyl) eller O-etoksy-karbonyl og O-acetal slik som O-tetrahydropyranyl (O-THP). Foretrukne aminer av formelen RBCH2-NH2 omfatter allylamin og alkylarylaminer, f.eks. benzylamin, 3,4-dimetoksybenzylamin eller pyridinmetylarnin.

En forbindelse av formel 3 reageres typisk med et overskudd på 1 til 10 ganger av en amin av formel R.BCH2-NH2 som definert ovenfor. Reaksjonen kan finne sted i et egnet organisk løsemiddel slik som diklormetan eller pyridin. En organisk base slik som pyridin kan være tilstede. Reaksjonen kan finne sted i en periode på 6 til 48 timer, typisk ved fra -10°C til romtemperatur.

Fortrinnsvis anvendes et overskudd på fire ganger av en amin av formel RbCH2-NH2. Løsemidlet er mest typisk pyridin. Foretrukne reaksjonsbetingelser er romtemperatur i 12 til 24 timer.

Forbindelser av formel 2 i hvilke Ri er som definert ovenfor og R2 representerer hydrogen kan fremstilles f.eks. ved avblokkering av en forbindelse av formel 2 i hvilken Ri er som definert ovenfor og R2 er 3,4-dimetoksybenzyl ved hjelp av 2,3-diklor-5,6-dicyano-1,4-benzoquinon (DDQ). Foretrukne betingelser omfatter anvendelsen av en ekvivalent mengde DDQ i en blanding av diklormetan og vann (typisk i et forhold på 20:1 med hensyn til volum). Reaksjonen blir typisk utført ved romtemperatur og i en tid på fra 1 til 6 timer.

Forbindelser av formel 2 i hvilken Ri er som definert ovenfor og R2 representerer en Ci.6-alkyl eller omtalte aralkyl kan fremstilles fra forbindelser av formel 2 hvori Ri er som definert ovenfor og R2 representerer hydrogen ved standard alkyleringsfrem-gangsmåter.

For eksempel blir 8-N-alkyl-, -alkenyl-, -aralkyl- eller -antrazalinoner av formel 2 fortrinnsvis fremstilt ved å reagere en forbindelse av formel 2 i hvilken Ri er som definert ovenfor og R2 er hydrogen med en gruppe R2-X, hvor R2 er Ci-6-alkyl eller omtalte aralkyl og X er en avspaltbar gruppe slik som halogen, O-SO2-CF3, O-SO2-CH3 eller O-SO2-C6H4-CH3. Fortrinnsvis er X halogen, mere foretrukket jod eller brom. Typisk finner reaksjonen sted i nærvær av en egnet organisk eller uorganisk base. Foretrukne betingelser omfatter anvendelsen av fra 2 til 10 ganger overskudd av R2-X i et organisk løsemiddel slik som diklormetan eller dimetylformamid i nærvær av trietylamin, etyldii-sopropylamin eller natriumhydrogenkarbonat ved temperaturer fra 40 til 80°C i 4 til 24 timer.

Forbindelser av formel 2 hvori Ri er som definert ovenfor og R2 er en acylgruppe av formelen -C(Rs)=0 hvor R5 er som definert ovenfor blir fortrinnsvis fremstilt ved å reagere en forbindelse av formel 2 i hvilken R2 er hydrogen med et acylderivat av formelen R5-CO-Hal eller (RsCO^O hvor R5 er som definert ovenfor og Hal er halogen, fortrinnsvis klor. Foretrukne betingelser omfatter anvendelse av fra 2 til 10 ganger overskudd av acylderivat i et organisk løsemiddel slik som diklormetan eller trimetylform-amid ved en temperatur fra -10 til 40°C og tid fra 1 til 24 timer.

I et ytterligere eksempel, kan forbindelser av formel 2 hvor Ri er som definert ovenfor

og R2 er en acylgruppe av formel -C(Rs)=0, hvor R5 er som definert ovenfor fremstilles ved å reagere en antrazalinon av formel 2 i hvilken R2 er hydrogen med et syrederivat av formel R5-COOH i nærvær av et kondenseirngsmiddel slik som dicykloheksylkarbodiimid eller 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydroquinon (EEDQ) i et vannfritt organisk løsemiddel. Foretrukne betingelser omfatter anvendelsen av fra 1 til 4 ganger overskudd av syren i et tørt organisk løsemiddel slik som dimetylformamid. En ekvivalent mengde av EEDQ blir typisk anvendt ved romtemperatur i 15 timer.

Forbindelser av formel 3 er tilgjengelige fra naturlige kilder eller kan fremstilles ved følgende kjente syntetiske fremgangsmåte startende fra kjente antracykliner eller antracyklinoner.

For eksempel, kan 7-O-sakkarid i hvilken sukkeret er daunosaminyl avledes fra en naturlig kilde, slik som daunorubicin eller fremstilles ved hjelp av syntetisk modifikasjon av denne.

Andre aglykoner funksjonalisert på posisjon C-7 kan fremstilles ved hjelp av velkjente fremgangsmåter.

For eksempel kan 7-O-THP-derivater av formel 3 (W = O-THP) fremstilles ved å reage-

re en aglykon av formel 4:

med 3,4-dihydro-2H-pyran i et organisk løsemiddel og i nærvær av en syrekatalysator ved romtemperatur i 1 til 4 timer. Foretrukne betingelser omfatter oppløsning av en aglykon av formel 4 i diklormetan og reagere denne med 4 ekvivalenter av 3,4-dihydro-2H-pyran i nærvær av et katalytisk mengde av kanforsulfon- eller p-toluensulfonsyre ved romtemperatur i 4 timer. 7-O-THP-derivatet utvinnes ved vasking av reaksjons-

blandingen med vandig natriunmydrogenkarbonat, vann og deretter fjernelse av løse-midlet under redusert trykk.

7-O-acylderivater av formel 3 kan fremstilles ved å reagere en aglykon av formel 4 med en egnet karboksylsyre, et syreanhydrid eller et acylklorid i et organisk løsemiddel og i nærvær av en base ved temperaturer fra -10 til romtemperatur og en tid på 1 til 6 timer.

For eksempel kan et 7-O-acetylderivat av formel 3 (W = O-COCH3) fremstilles ved å reagere en aglykon av formel (4) med eddiksyreanhydrid i et organisk løsemiddel slik som diklormetan og i nærvær av en organisk base slik som pyridin. Forbindelsen kan utvinnes ved utfelling av det rå materialet i et apolart løsemiddel slik som heksan.

Noe av utgangsmaterialene for fremstillingen av forbindelser av formel 2 er kjent, andre kan fremstilles startende fra kjente antracykliner eller antracyklinoner ved hjelp av kjente fremgangsmåter.

For eksempel er de følgende antracykliner kjent og kan representeres ved den samme formelen 3: daunorubicin (3a: Rj = OCH3, W = O-daunosaminyl), 4-demetoksydaunorubicin (3_b: Ri = H, W = O-daunosaminyl), 4-aminodaunorubicin (3c: Ri - NH2, W = O-daunosaminyl). Også noen 7-O-derivater av formel 3 er kjent, f.eks. 7-0-etoksykarbonyldaunomycinon (3d: Ri = OCH3, W = 0-COOC2H5), 7-O-THP-daunomycinon (3e: Ri = OCH3, W = O-THP), 7-O-acetyldaunomycinon (3f: Ri = OCH3, W = O-COCH3). Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved høy inhiberingsaktivitet på dannelsen av amyloidavleiringer ved amyloidoge-ne proteiner og er i stand til å bevirke nedbrytningen av eksisterende amyloidavleiringer.

Betegnelsen amyloidosis indikerer en gruppe av sykdommer hvis vanlige kjennetegn er tendensen til spesielt proteiner å danne aggregater og felle ut i form av aggregater av uoppløselige fibriler, i det ekstracellulære området. De aggregerte proteinene kan således forårsake strukturelle og funksjonell skade på organer og vev. Klassifiseringen av amyloid og amyloidosis er nylig blitt beskrevet i Bulletin of the World Health Organisa-tion 1993, 71(1), 105.

Alle de forskjellige typer av amyloid har en felles ultrastrukturelle organisering i anti-parallelle J3-foldede sjikt på tross av det faktum at de inneholder en mangfoldighet av meget forskjellige proteinunderenheter [se: Glenner G.G., New England J. Med. 1980, 302, 1283]. AL amyloidosis forårsakes av underlige monoklonale immunglobulinlette kjeder som danner amyloidfibriler. Disse monoklonale lette kjeder produseres av monoklonale plasmaceller med et lavt mitoseindeks som redegjør for deres velkjente uføl-somhet overfor kjemoterapi. Ondartetheten ved disse celler består i deres protidosynte-tiske aktivitet.

Den kliniske årsak til sykdommen avhenger av selektiviteten til det involverte organet, prognosen kan være ekstremt ufavorabel i tilfelle av hjerteinfiltrasjon (median overlevelse < 12 måneder) eller mere godartet i tilfelle av nyreangrep (median overlevelse omkring 5 år).

Molekyler som kan blokkere eller senke hastigheten av amyloiddannelse og øke opplø-seligheten av eksisterende amyloidavleiringer synes å være det eneste fornuftige håp for pasienter med AL amyloidosis. Videre siden den supramolekylære organisering av amy-loidfibrilene er den samme for alle typer av amyloid, kan tilgjengeligheten av et medikament som interfererer med amyloiddannelse og øker oppløseligheten av eksisterende avleiringer, tillatende rensing ved normale mekanismer være et stort gode for alle typer av amyloidosis, inklusiv amyloidosis på det sentrale nervesystemet slik som Alzhei-mers sykdom og andre patologier.

Faktisk, er en av hovedpatologiske trekk ved Alzheimer's sykdom (AD), Downs Syndrom, Dementia pugilistica og Cerebral amyloid angiopati avleiringen av et 39-43 ami-nosyrepeptid, refereret til som amyloid B-peptidet (AB), i formen av uoppløselige, pro-teasemotstandsdyktige amyloidavleiringer i cerebral parenkym og karvegger. Denne markør er assosiert med neuronal celletap i cerebral cortex, lemområder og subkortikal nuklein. Atskillige studier har vist at selektiv skade på forskjellige neuronsystemer og synapsetap i frontkorteksen korrelerer med kognitiv tilbakegang. Patogenesen og mole-kylærbasisen til neurodegenerative prosesser i AD har man ikke god forståelse for, men avleiringen av AB-peptider på formen av amyloidavleiringer i hjernen kan spille en sent-ral rolle i skapelsen av sykdommen. Faktisk, er in vitro neurotoksiske effekter til AB-peptider på forskjellige cellesystemer, omfattende primært dyrkede neuroner, blitt rap-portert av mange forskere [Yanker et al., Science 1989, 245, 417; Roher et al., Biochem. Biophys. Res. Commun. 1991, 174, 572; Koh et al., Brain Res. 1990, 533, 315; Copani et al., NeuroReport 1991, 2, 763; Mattson et al., J. Neurosci. 1992, 12, 376; Mattson et al., Brain Res. 1993, 621, 35; Pike et al., J. Neurosci. 1993, 13, 1976].

Videre er utskillelsen av familiær AD med mutasjoner i amyloidprecursorprotein (APP)-genet foreslått som en potensiell patogenetisk funksjon av B-amyloidavleiring i AD [Mullan M., et al., TINS 1993, 16, 392]. Faktisk blir de oppløselige former av AB-peptider produsert in vivo og in vitro som et resultat av normal cellulær metabolisme [Haass et al., Nature 1993, 359, 322].

Neurotoksisiteten av AB-peptider er blitt assosiert med deres fibrillogene egenskaper. Studier med syntetiske peptider indikerer at hippokampale neuroner var umottagelige overfor utsettelsen for friske AB 1-40 eller AB 1-42 oppløsninger i 24 timer mens deres levedyktighet minsket når de ble utsatt for AB 1-40 eller AB 1-42 oppløsninger tidligere lagret i saltoppløsning 2-4 dager ved 37°C for å tillate peptidaggregatdannelsen [Loren-zo og Yanker PNAS1994, 91, 12243].

På den andre side, var non-kongofil "preamyloid"-dannelser, inneholdende ikke-aggregerte AB-peptider ikke assosiert med neuronendring [Tagliavini et al., Neurosci. Lett. 1988, 93, 191].

De neurotoksiske og fibrillogene egenskaper av full-lengde AB-peptider er også blitt funnet i et kortere fragment som strekker seg over restene 25-35 (AB25-35) av AB-sekvensen. Kronisk, men ikke akutt utsettelse av hippokampale neuroner for mikromo-lare konsentrasjoner av AB25-35 induserer neurondød ved aktiveringen av en mekanis-me for programmert celledød kjent som apoptose [Forloni et al., NeuroReport 1993, 4, 523]. Her var neurotoksisiteten igjen assosiert med selvaggregatdannelsesegenskaper til AB25-35.

Andre neuronedbrytende forstyrrelser slik som spongiform encefalopati (SE) er kjennetegnet ved neuronal død og ekstracellulær avleiring av amyloid i dette tilfellet stammen-de fra Prion (PrP) protein. Analogt med observasjonen at B-amyloid er neurotoksisk er effektene av syntetiske peptider homologe med forskjellige segmenter til PrP på leve-dyktigheten til primær rottehippokampale neuroner blitt undersøkt. Den kroniske anvendelse av et peptid korresponderende til PrP-fragment 106-126 induserer neurondød ved apoptosis mens under de samme betingelser reduserte den "planløse" (scrambled) sekvensen av PrP 106-126 ikke cellelevedyktigheten [Forloni et al., Nature 1993, 362, 543]. PrP 106-126 ble vist å være høyt flbrillogent in vitro og når farget med Congo rød, viste peptidaggregatene grønn dobbeltbrytning antydende B-sjiktkonformasjonen kjen-netegnende for amyloid.

Evnen til forbindelsene I å hindre dannelsen av amyloidfibriler ble analysert ved lysbrytning og tioflavin T-analyser.

Lysbrytningsanalyse ble utført som beskrevet nedenfor.

AB25-35 (GSNKGAHGLH) og PrP 106-126 (KTNMKHMAGAAAAGAVVGGLG) ble syntetisert ved å anvende fast fasekjemi med en 430A Applied Biosystems Instruments og renset ved motsatt fase HPLC (Beckman Inst. mod. 243) ifølge Forloni et al., Nature 1993, 362, 543.

Lysbrytning av peptidoppløsninger ble evaluert med spektrofluorimetri (Perkin Eimer LS 50B), eksitasjon og emissjon ble overvåket ved 600 nm.

Når AB-fragment 25-35 og Prp 106-126 ble oppløst ved en konsentrasjon på 0,5 til 1 mg/ml (hhv. 0,4-0,8 mM og 0,2-0,4 mM) i en oppløsning av 10 mM fosfatbuffer pH 5, dannet de spontant aggregater i løpet av 1 time.

Når forbindelse i ble tilsatt til oppløsningene av peptidene i ekvimolar konsentrasjon, ble en hindring av aggregatdannelsen observert.

Tioflan T-analysen måler evnen av en testforbindelse til å hindre aggregeringen av et peptid til amyoidfibriler. Amyloiddannelsen blir kvantifisert gjennom tioflavin T-fluorescensen. Tioflavin T binder spesifikt til amyloidfibriler og denne binding produse-rer et skifte i dens absorbsjon og emisjonsspektrum: intensiteten av fluorescenssignalet er direkte proporsjonalt til massen av amyloid dannet.

Analysen ble utført som beskrevet nedenfor.

Lagrede oppløsninger av AB 25-35 peptid ble fremstilt ved oppløsning av det lyofiliserte peptid i dimetylsulfoksid (DMSO) ved en konsentrasjon på 7,07 mg/ml.

Alikvoter av denne løsning ble oppløst i 50 mM fosfatbuffer, pH 5, for således å oppnå en endelig peptidkonsentrasjon på 100 uM og inkubert i 24 timer ved 25°C med eller uten 30 uM testforbindelse i et ferdig volum på 113 ul. Forbindelsene ble innlednings-vis oppløst i DMSO ved en konsentrasjon på 3,39 mM og deretter fortynnet med vann for således å ha en mindre enn 3% DMSO-prosent (v/v) i inkubasjonsblandingene. Fluorescensmålingene ble utført som beskrevet av Naiki et al., Anal. Biochem. 1989, 177, 244 og av H. LeVine HI, Protein Sei. 1993, 2,404. Kort fortalt ble de inkuberte prøvene fortynnet til en peptidkonsentrasjon på 8 mg/ml i 50 mM natriumsitratbuffer, pH 5, inneholdende 47 mM tioflavin T i et ferdig volum på 1,5 ml. Fluorescens ble målt ved eksitering ved 420 nm og emisjon ved 490 nm i et Kontron fluorescensspektrofoto-meter og gjennomsnittet av verdiene minus bakgrunnsfluorescensen på 47 mM ThT ble beregnet.

Resultatene er uttrykt som relativ fluorescens, dvs. prosenten av fluorescensen til AB 25-35 peptidet inkubert alene (kontroll).

Forbindelser i reduserte tioflavin T fluorescens med opp til 90% når koinkubert med peptidoppløsningen, og deres toksisitet ble funnet å være ganske ubetydelig.

Aktiviteten av forbindelsene beskrevet i det foreliggende patentet er også kjent for deres interferering med den kim-utløste aggregering av AB 1-40 peptidet på monomerform. Aktiviteten av de beskrevne forbindelser er analysert ifølge fremgangsmåten beskrevet nedenfor.

En AB 1-40 peptidmonomer lageroppløsning fremstilles ved oppløsning av peptidet i dimetylsulfoksid ved en konsentrasjon på 33,33 mg/ml. Lagerløsningen blir videre fortynnet 1 til 11,5 med dimetylsulfoksid. Denne oppløsning blir deretter fortynnet med 10 mM fosfatbuffer, pH 7,4, inneholdende 150 mM natriumklorid for å fremstille testopp-løsningen.

Til et Eppendorf-rør inneholdende 47 ul AB 1-40 peptidmonomeroppløsning ble tilsatt 3 ul av en 830 uM vannoppløsning av testforbindelsen inneholdende 66,4 uM, basert på AB 1-40 monomerinnholdet av forutdannende lydbehandlede AB 1-40 fibriler: den resulterende oppløsning er 20 uM i AB 1-40 monomer, 50 uM i testforbindelsen og inneholder 4 uM, basert på AB 1-40 monomerinnholdet av forut dannet lydbehandlede AB 1-40 fibriler. Aggregatdannelsen fikk lov å forløpe i 2 timer ved 37°C. Suspensjonen sentri-fugeres deretter ved 15000 rpm i 15 minutter ved +4°C, supernatanten oppsamles og AB 1-40 monomeren kvantifiseres ved HPLC.

Aktiviteten til noen representative forbindelser er beskrevet i tabell 1. Aktiviteten er uttrykt som prosenten av inhiberingen av aggregatdannelsen av en 20 uM AB 1-40 mo-nomeroppløsning stimulert med 4 uM, basert på AB 1-40 monomerirminnholdet, fordan-net lydbehandlede AB 1-40 fibriler.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes til å gjøre medikamenter egnet til å hindre, til å stoppe eller til å senke hastigheten av dannelsen av eller til å indusere nedbrytningen av amyloidavleiringer som er dannet av forskjellige amylo-dogene proteiner. Derfor kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes til hindringen og til behandlingen av forskjellige typer av amyloidosissykdommer. Amyloidosissykdommer omfatter perifer amyloidosis, som AL-amyloidosis av sentralnervesystemet som Alzheimer's sykdom Down's syndrom, spongiform encefalopati eller lignende.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse av formel (1) eller et farmasøytisk godtagbart salt herav, som aktiv bestanddel, i assosiasjon med et farmasøytisk godtagbart bærestoff, bindemiddel eller andre additiver om nødvendig.

Også tilveiebragt er en forbindelse av formel (1) som definert ovenfor, eller et farmasøy-tisk godtagbart salt herav for anvendelse ved behandlingen av den menneskelige kropp eller dyrekropp. Videre tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse av formel (1), eller et farmasøytisk godtagbart salt herav, ved fremstillingen av et medikament for anvendelse i behandlingen av en amyloidosissykdom.

De farmasøytiske sammensetningene inneholdende en forbindelse av formel 1 eller salter herav kan fremstilles på en konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonell ikke-toksisk farmasøytiske bærestoffer og fortynningsmidler i et flertall av doserings-former og administreringsmåter.

Spesielt, kan forbindelsene av formel 1 administreres:

A) oralt, f.eks. som tabletter, pastiller, sugetabletter, vandig eller oljesuspensjon, dispergerbare pulvere eller granulater, emulsjoner, harde eller myke kapsler, eller siruper eller eliksirer. Sammensetninger tiltenkt til oral anvendelse kan fremstilles ifølge en hvilken som helst fremgangsmåte kjent fra teknologien for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger og slike sammensetninger kan inneholde en eller flere midler valgt fra gruppen bestående av søtningsmidler, smaksstoffer, fargestoffer og konserveringsmidler for å tilveiebringe farmasøytiske smaksfulle og tiltalende preparater.

Tabletter inneholder den aktive bestanddelen i blanding med ikke-toksiske farmasøyti-sik godtagbare tilsetningsstoffer som er egnet for fremstillingen av tabletter. Disse tilsetningsstoffer kan f.eks. være, inerte fortynningsmidler slik som kalsiumkarbonat, nat-riumkarbonat, laktose, kalsiumfosfat eller natriumfosfat, granulerings- eller oppløs-ningshjelpemidler, f.eks. maisstivelse eller algininsyre, bindemidler f.eks. maisstivelse, gelatin eller akasia og smøremidler f.eks. magnesiumstearat eller stearinsyre eller tal-kum. Tablettene kan være ubelagte eller de kan være belagt ved kjente teknikker for å forsinke oppløsningen og absorbsjonen i tarmsystemet og derved tilveiebringe en for-sinket virkning over en lengre periode. For eksempel kan et tidsforsinkende materiale slik som glyserylmonostearat eller glyseryldistearat anvendes.

Formuleringer til oral anvendelse kan også tilveiebringes som harde gelatinkapsler hvori den aktive forbindelse er blandet med et inert fast fortynningsmiddel, f.eks. kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat eller kaolin, eller myke gelatinkapsler hvori den aktive bestanddelen er blandet med vann eller et oljemedium, f.eks. peanøttolje, flytende paraffin eller olivenolje. Vandige suspensjoner inneholdende de aktive materialer i blandinger med tilsetningsstoffer egnet til fremstillingen av vandige suspensjoner.

Slike tilsetningsstoffer er suspensjonsmidler, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, me-tylcellulose, hydroksy, propylmetylcellulose, natriumalginat, polyvinylpyrrolidon, tragakantgummi og akasiagummi; dispergerings- eller fuktemidler kan være naturlig forekommende fosfatider, f.eks. lecitin eller kondensasjonsprodukter av et alkylenoksid med fettsyrer, f.eks. polyoksyetylenstearat eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med langkjedede alifatiske alkoholer, f.eks. heptadekaetylenoksycetanol, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med delvise estere avledet fra fettsyrer og en heksitol slik som polyoksyetylensorbitol monooleat eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med delvise estere avledet fra fettsyrer og heksitolsyreanhydrider f.eks. polyoksyetylen-sorbitan monooleat.

De omtalte vandige suspensjoner kan også inneholde en eller flere konserveringsmidler f.eks. etyl eller n-propyl p-hydroksybenzoat, en eller flere fargemidler, en eller flere smaksstoffer, eller en eller flere søtningsmidler, slik som sukrose eller sakkarin. Olje-suspensjoner kan formuleres ved å fremstille en suspensjon av den aktive ingrediensen i en vegetabilsk olje, f.eks. peanøttolje, olivenolje, sesamolje eller kokosnøttolje, eller i en mineralsk olje slik som flytende paraffin. De oljeholdige suspensjoner kan inneholde et fortykningsmiddel, f.eks. bivoks, hard paraffin eller cetylalkohol. Søtningsmidler, slik som de anført ovenfor og smaksstoffer kan tilsettes for å tilveiebringe et velsmakende oralt preparat.

Disse sammensetninger kan preserveres ved tilsetningen av en autoksidant slik som as-korbinsyre. Dispergerbare pulvere og granulater egnet til fremstilling av en vandig suspensjon ved tilsetning av vann tilveiebringer den aktive ingrediensen i blanding med et dispergerings- eller fuktemiddel, et suspendeirngsmiddel og en eller flere konserve-ringsstoffer. Egnede dispergerings- og fuktemidler og suspenderingsmidler er eksempli-fisert ved de allerede nevnt ovenfor. Ytterligere tilsetningsstoffer f.eks. søtningsmidler, smaksstoffer og midler, kan også være tilstede.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan også være i form av olje-i-vannemulsjoner. Oljefasen kan være en vegetabilsk olje, f.eks. olivenolje eller peanøtt-olje eller en mineralsk olje, f.eks. flytende paraffin eller blandinger av disse.

Egnede emulgeringsmidler kan være naturlig forekommende gummier, f.eks. gummia-rabikum eller tragakantgummi, naturlig forekommende fosfatider, f.eks. soyabønne, lecitin og estere eller delvis estere avledet fra fettsyrer og heksitolsyreanhydrider, f.eks. sorbinat monooleat og kondensasjonsprodukter av de omtalte delvise esterene med etylenoksid, f.eks. polyoksyetylen sorbitan monooleat. Emulsjonen kan også inneholde søtningsmidler og smaksstoffer. Siruper og eliksirer kan formuleres med søtningsmidler f.eks. glyserol, sorbitol eller sukrose. Slike formuleringer kan også inneholde et lindren-de middel, et konserveirngsmiddel og smaks- og fargestoffer. B) Parenterale, enten subkutant eller intravenøst eller intramuskulært eller intrasternalt, eller ved infusjonsteknikker, på formen av steril injiserbare vandige eller oljeholdige suspensjoner. De farmasøytiske sammensetningene kan være i form av en steril injiserbar vandig eller oljeaktig suspensjon.

Denne suspensjon kan formuleres ifølge den kjente teknikk ved å anvende den egnede dispergering av fuktemidler og suspenderingsmidler som er blitt nevnt ovenfor. Det sterile injiserbare preparat kan også være en steril injiserbar oppløsning eller suspensjon i et ikke-toksisk parenteralt godtagbart fortynningsmiddel eller oppløsning, f.eks. som en oppløsning i 1,3-butandiol. Blant de godtagbare vehikler og løsemidler som kan anvendes er vann, Ringer's oppløsning og isotonisk natriumkloirdløsning. I tillegg blir sterile, faste oljer konvensjonelt anvendt som et løsemiddel eller suspensjonsmedium.

Til dette formål kan en hvilken som helst mild fast olje konvensjonelt anvendes omfattende syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg finner fettsyrer slik som oleinsyre anvendelse ved fremstillingen av injiserbare midler.

Den foreliggende oppfinnelsen kan videre anvendes i en fremgangsmåte til behandling av et menneske eller dyr, f.eks. et pattedyr lidende av eller mottakelig for en amyloidosissykdom, denne fremgangsmåte omfatter administrering til dette en ikke-toksisk og terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel l eller et farmasøytisk godtagbart salt herav.

En typisk daglig dose er fra omkring 0,1 til omkring 50 mg pr. kg kroppsvekt, ifølge aktiviteten av den spesifikke forbindelsen, alderen, vekten og tilstanden til objektet som behandles, typen og voldsomheten av sykdommen og frekvensen og admi-nistrasjonsveien, fortrinnsvis er daglig dosenivåer i området fra 5 mg til 2 g. Mengden av aktive ingrediens som kan kombineres med bærermaterialene til å fremstille en enkelt doseform vil variere avhengig av verten som behandles og den bestemte fremgangsmåte til administrering. For eksempel, kan en formulering tiltenkt til den orale vei inneholde fra 5 mg til 2 g av det aktive middel sammen med en hensiktsmessig og egnet mengde av bæremateriale som kan variere fra omkring 5 til omkring 95% av den totale sammen-setningen. Doseenhetsformer vil generelt inneholde mellom fra omkring 5 mg til omkring 500 mg av den aktive ingrediensen.

De følgende eksemplene illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1:

8- N-( 3, 4- dimetoksybeiizvl) antxazalonoksim da)

Trinn 1.

Daunorubicin (3_a, 1,58 g, 3 mmol) ble oppløst i tørr pyridin (20 ml), tilsatt sammen med 3,4-dimetoksybenzylamin (2 g, 12 mmol) og holdt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt vandig IN HC1 (400 ml) og ekstrahert med diklormetan (200 ml). Den organiske fasen ble vasket med vann (2 x 200 ml), tørket over vannfri natriumsulfat, konsentrert til lite volum under redusert trykk og "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av toluen-aceton (9:1 i forhold til volum) som elueringssystem for å oppnå 1 g 8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2a (Ri = OCH3, R2 = 3,4-dimetoksybenzyl). TLC på kiselgelplate F254 (Merck), elueringssystem diklormetan-aceton (95:5 med hensyn til volum) Rf = 0+,56

FAB-MS (+): m/z 530 [MH]<+>, 380 [M-CH2(C6H3) (OCH3)2 + 2H]<+>;

<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 6:

1,43 (s, 3H, CH3); 2,54 (d, J=17,5Hz, 1H, CH(H) -12); 2,66, 2,77 (to dubletter, J=19,4Hz, 2H, CH2-IO), 2,81 (dd, J=7,3, 17,5Hz, 1H, CH(H) -12); 3,24, 3,79 (to dubletter, J=12,8Hz, 2H, N-CHj-Ph); 3,85, 3,86 (2xs, 6H, 2xOCHQ; 4,08 (s, 3H, 4-OC<g>j); 4,77 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7), 6,6-6,8 (m, 3H, aromatiske hydrogener); 7,38 (d, J=7,6Hz, 1H, H-3); 7,77 (dd, J=7,6, 7,8Hz, 1H, H-2); 8,03 (d, J=7,8Hz, 1H, H-l); 13,22 (s, 1H, OH-11); 13,50 (s, lH,OH-6).

Trinn 2.

En løsning av 8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2a (1 g, 1,89 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med hydroksylamin hydroklorid (0,2 g, 3,83 mmol) og natriumacetat (0,38 g, 2,83 mmol) og oppvarmet med tilbakeløp i 3 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt ned i diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningen ble konsentrert til et lite volum, dietyleter ble tilsatt og det utfelte oksim (la) ble oppsamlet: 0,55 g (54% utbytte).

FAB-MS: m/z 545 [M+H]<+>, 151 [C9Hn02]<+>

'H NMR (200 MHz, CDC13) 5:

1,55 (s, 3H, CH3); 2,68 (d, J=16,9Hz, 1H, CH(H) -12); 2,77, 2,87 (to dubletter, J=19,3Hz, 2H, CH2-IO), 2,81 (dd, J=5,7, 16,9Hz, 1H, CH(H)-12); 3,15, 3,78 (to dubletter, J=12,7Hz, 2H, N-CH2-Ar); 3,83, 3,85 (to singletter, 6H, to OCH3); 4,07 (s, 3H, 4-OCH3); 4,60 (d, J=5,7Hz, 1H, H-7), 6,6-6,8 (m, 3H, aromatiske hydrogener); 7,04 (s, 1H, C=NOH); 7,37 (dd, J=l,l, 8,6Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,6Hz, 1H, H-2); 8,02 (dd, J=l,l, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,26, 13,51 (to singletter, 2H, fenolisk OH).

Eksempel 2:

8- N- allvlantrazalonoksim ( lb)

Trinn 1.

Daunorubicin (3a, 1,58 g, 3 mmol) ble reagert med allylamin (0,9 g, 12 mmol) som beskrevet ved fremstillingen av 2a i eksempel 1. Råmaterialet ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av diklormetan og aceton (98:2 med hensyn til volum) som elueringssystem for å oppnå 0,85 g 8-N-allylantrazalon 2b (Ri = OCH3, R2 = allyl).

TLC på kiselgelplate F254 (Merck), elueringssystem diklormetan-aceton (95:5 med hensyn til volum) Ri = 0,1.

<!>H NMR (200 MHz, CDC13) 8:

1,37 (s, 3H, CH3); 2,41 (d, J=17,6Hz, 1H, CH(H) -12); 2,64 (m, 2H, CH2-IO); 2,88 (dd, J=7,2, 17,6Hz, 1H, CH(H) -12); 2,8-3,4 (m, 2H, CH?CH=CH^: 4,04 (s, 3H, 4-OCH3); 5,0-5,2 (m, 2H, CH?CH=CH^; 5,90 (m, 1H, CH2CH=CH2); 7,37 (d, J=8,4Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,6, 8,4Hz, 1H, H-2); 8,00 (d, J=7,6Hz, 1H, H-l); 13,0, 13,5 (2xs, 2H, OH-6 + OH-11).

Trinn 2.

En løsning av 8-N-allylantrazalon 2b (1,5 g, 3,58 mmol) i 30 ml metanol ble behandlet med hydroksylamin hydroklorid (0,41 g, 5,8 mmol) og natriumacetat (0,47 g, 5,8 mmol) og oppvarmet med tilbakeløp i 3 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp i diklormetan og vann, den organiske fasen ble adskilt og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningen ble konsentrert til lite volum, n-heksan ble tilsatt og det utfelte oksimet (lb) ble oppsamlet: 1,2 g (77% utbytte).

FAB-MS: m/z 435 [M+H]<+>;

'H NMR (200 MHz, CDCI3) 8:

1,48 (s, 3H, CH3); 2,6-3,0 (m, 5H, CH2-I2 + CH2-IO + CH(H)N); 3,30 (m, 1H, CH(H)N); 4,06 (s, 3H, 4-OCH3); 4,83 (d, J=6,4Hz, 1H, H-7); 5,02 (d, J=17,lHz, 1H, CH=CH(H-trans)); 5,09 (d, J=10,lHz, 1H, CH=CH(H-cis)); 5,90 (m, 1H, NCH2CH=CH2); 7,08 (s, 1H, ON-OH); 7,35 (d, J=8,4Hz, 1H, H-3); 7,74 (dd, J=7,7, 8,4Hz, 1H, H-2); 7,99 (d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 13,20, 13,55 (to singletter, 2H, fenolisk

OH).

Eksempel 3

8- N- allvlantrazalon O- metvl- oksim ( lc)

En oppløsning av 8-N-allylantrazalon 2b, fremstilt som beskrevet i eksempel 2, (0,5 g, 1,19 mmol) i 15 ml etanol ble behandlet med O-metyl-hydroksylamin hydroklorid (0,2 g, 2,38 mmol) og natriumacetat (0,2 g, 2,38mmol) og oppvarmet med tilbakeløp i 4 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp i diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt og tørket over vannfritt natriumsulfat. Reaksjonsblandingen ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av cykloheksan-etylacetat (80:20 med hensyn til volum) for å oppnå 0,15 g (28% utbytte) av forbindelse le. TLC på kiselgelplate F254 (Merck), elueringssystem cykloheksan-etylacetat (50:50 med hensyn til volum) Rf = 0,37. ESI-MS: m/z 499 [M+H]<+>;

'H NMR (400 MHz, CDCI3) 5:

1,50 (s, 3H, CH3); 2,64 (d, J=17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,72, 2,82 (to dubletter, J=19,2Hz, 2H, CH2-IO); 2,84 (dd, J=6,8, 17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,55, 3,30 (to multipletter, 2H, N-CH?CH=CH?): 3,79 (s, 3H, N-OCH3); 4,07 (s, 3H, 4-OCH3); 4,80 (d, J=6,8Hz, 1H, H-7); 5,05 (m, 2H, CH?CH=CH7): 5,89 (m, 1H, CH2CH=CH2); 7,36 (dd, J=0,8, 8,5Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,7, 8,5Hz, 1H, H-2); 8,01 (dd, J=0,8, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,23, 13,56 (to s, 2H, QH-6 + OH-11).

Ved å arbeide som beskrevet i de tidligere anførte eksemplene kan de følgende forbindelser også fremstilles.

Eksempel 4:

8- N-(" 3. 4- dimetoksvbenzvl") antrazalon O- metyloksim ( le)

En oppløsning av 8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2a (1 g, 1,88 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 1, i 30 ml etanol ble behandlet med O-metylhydroksylamin hydroklorid (0,62 g, 7,42 mmol) og natriumacetat (1,01 g, 7,42 mmol) og oppvarmet med tilbakeløp i 24 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og inndampet. Resten ble knust med dietyleter og filtrert for å oppnå 0,69 g (65% utbytte) av forbindelse le. Forbindelse le ble omdannet til hydrokloridsalt ved tilsetning av meta-nolsaltsyre til en oppløsning av forbindelsen i diklormetan og utfelling av hydroklorid-saltet med dietyleter.

ESI-MS: m/z 559 [M+H]<+>;

<!>H NMR (400 MHz, DMSO-d6, T - 55°C) 8:

1,52 (s, 3H, CH3); 2,2-3,8 (m, 6H, CH2-I2 + CH2-IO + NCH7-A1): 3,65, 3,70, 3,71 (tre singletter, 9H, tre OCH3); 3,95 (s, 3H, 4-OCHO: 4,47 (s, 1H, H-7); 6,7-6,9 (m, 3H, C6Hj - (OCH3)2); 7,60 (m, 1H, H-3); 7,88 (m, 1H, H-l + H-2); 13,00,13,41 (to singletter, 2H. OH-6 + OH-iq

Eksempel 5:

8- N-( 3, 4- dimetoksvbenzyl) antrazalon O- benzyloksim ( lf)

En oppløsning av 8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2a (0,5 g, 0,94 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 1, i 30 ml etanol ble behandlet med O-benzylhydroksylamin hydroklorid (0,30 g, 1,88 mmol) og natriumacetat (0,26 g, 1,88 mmol) og oppvarmet med tilbakeløp i 12 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til lite volum. Reaksjonsblandingen ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av diklormetan-aceton (95:5 med hensyn til volum) for å oppnå 0,30 g (50% utbytte) av forbindelse lf.

ESI-MS: m/z 635 [M+H]<+>;

<:>H NMR (200 MHz, CDC13) 8:

1,54 (s, 3H, CH3); 2,64 (d, J=17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 2,76, 2,88 (to dubletter, J=19,3Hz, 2H, CH2-IO); 2,82 (dd, J=5,9, 17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 3,16, 3,77 (to dubletter, J=12,7Hz, 2H, N-CH^-Ar); 3,84, 3,86 (to singletter, 6H, to OCH3); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,57 (d, J=5,9Hz, 1H, H-7); 5,03 (m, 2H, OCH?Ph); 6,74 (m, 3H, QHj-(OCH3)2); 7,26 (m, 5H, Ph); 7,36 (m, 1H, H-3); 7,78 (dd, J=9,0Hz, 1H, H-2); 8,04 (d, J=9,0Hz, 1H, H-l); 13,29,13,50 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 6:

8- N-( 4- pyridylmetyl) antrazalon- 0- metvloksim ( lp)

Trinn 1.

Daunorubicin (3a, 1,58 g, 3 mmol) ble oppløst i tørr pyridin (20 ml), tilsatt 4-aminometylpyridin (1,2 g, 12 mmol) og holdt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt vandig IN HC1 (400 ml) og ekstrahert med diklormetan (200 ml). Den organiske fasen ble vasket med vann (2 x 200 ml), tørket over vannfri natriumsulfat, konsentrert til lite volum under redusert trykk og "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av toluen-aceton (9:1 med hensyn til volum) som elueringssystem for å oppnå 0,95 g (67% utbytte) av 8-N-(4-pyridylmetyl)antrazalon 2c (R] = OCH3, R2 = 4-pyridylmetyl).

FAB-MS (+): m/z 471 [MH]<+>, 380 [M-CH2(C5H4N) + 2H]<+>;

'H NMR (400 MHz, CDC13) 8:

1,39 (s, 3H, CH3), 2,50 (d, J=17,9Hz, 1H, CH(H)-12); 2,78 (s, 2H, CH2-IO); 2,96 (dd, J=7,3, 17,9Hz, 1H, CH(H)-12); 3,70, 4,07 (to dubletter, J=16,7Hz, 2H, N^-CH^Pv); 4,07 (s, 3H, OCHj); 4,76 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7); 7,40 (d, J=7,3Hz, 1H, H-3); 7,79 (dd,

J=7,3Hz, 1H, H-2); 7,89 (d, J=6,0Hz, 2H, C6H5N); 8,02 (d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 8,70 (d, J=6,0Hz, 2H, C6H5N); 13,14 (s, 1H, OH-11); 13,45 (s, 1H, OH-6).

Trinn 2.

En oppløsning av 8-N-(4-pyridylmetyl)antrazalon 2c (0,5 g, 1,06 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med O-metylhydroksylamin hydroklorid (0,18 g, 2,15 mmol) og natriumacetat (0,29 g, 2,15 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 12 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av diklormetan-aceton (80:20 med hensyn til volum) for å oppnå 0,18 g (34% utbytte) av forbindelse lp_.

ESI-MS: m/z 500 [M+H]<+>;

<J>H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 6:

1,41 (s, 3H, CHj); 2,48 (d, J=19,0Hz, 1H, CH(H)-10); 2,54 (d, J=17,lHz, 1H, CH(H)-12); 2,90 (m, 2H, CH(H)-12 + CH(H)-10); 3,51, 4,08 (to dubletter, J=17,5Hz, 2H, N-CH2-Py); 3,72 (s, 3H, N-OCHj); 3,94 (s, 3H, 4-OCHj); 4,48 (d, J=6,3Hz, 1H, H-7); 7,60 (m, 2H, C5H5N); 7,84 (m, 2H, H-l + H-2); 8,67 (m, 2H, C5H5N); 13,03, 13,48 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 7:

8- N-( 4- pyridylmetyl) antrazalon O- benzvloksim ( lq)

En oppløsning av 8-N-(4-pyridylmetyl)antrazalon 2c (0,5 g, 1,06 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med O-benzylhydroksylamin hydroklorid (0,4 g, 2,51 mmol) og natriumacetat (0,34 g, 2,51 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 6 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av diklormetan-aceton (80:20 med hensyn til volum) for å oppnå 0,19 g (31% utbytte) av forbindelse lfl.

ESI-MS: m/z 576 [M+H]<+>;

<!>H NMR (200 MHz, DMSO-de) 5:

1,40 (s, 3H, CH3); 2,47 (d, J=17,0Hz, 1H, CH(H)-12); 2,50, 2,89 (to dubletter, J=18,8Hz, 2H, CH2-IO); 2,85 (dd, J=6,8,17,0Hz, 1H, CH(H)-12); 3,20,3,90 (to dubletter, J=15,0Hz, 2H, N-CHj-Py); 3,93 (s, 3H, 4-OCHO: 4,39 (d, J=6,8Hz, 1H, H-7); 4,96 (s, 2H, OCHbPh); 7,23 (m, 7H, Ph + C5H5N); 7,60 (m, 1H, H-3); 7,87 (m, 2H, H-l + H-2); 8,43 (dd, J=l,7, 4,3Hz, 2H, C5H5N); 13,00,13,40 (brede signaler, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 8:

8- N- allvlantrazalon O- etvloksim ( lw)

En oppløsning av 8-N-allylantrazalon 2b (0,6 g, 1,43 mmol), fremstilt som beskrevet i

eksempel 2, i 15 ml etanol ble behandlet med O-etylhydroksylamin hydroklorid (0,27 g, 2,77mmol) og natriumacetat (0,36 g, 2,77 mmol) og behandlet ved tilbakeløp i 4 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til lite volum. Reaksjonsblandingen ble "flash"-kromatografert på silkagel ved å anvende en blanding av cykloheksan-etylacetat (90:10 med hensyn til volum) for å oppnå 0,43 g (65% utbytte) av forbindelse lw.

ESI-MS: m/z 463 [M+H]<+>;

'H NMR (400 MHz, CDC13) 8:

1,18 (t, J=7,0Hz, 3H, OCH2CH3); 1,50 (s, 3H, CH3); 2,64 (d, J=16,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,70, 2,80 (to dubletter, J=18,0Hz, 2H, CH2-IO); 2,75, 3,30 (to multiplener, 2H, N-CH7CH=CH7); 2,84 (dd, J=6,4,16,5Hz, 1H, CH(H)-12); 4,04 (m, 2H, N-OCH2CH3); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,82 (d, J=6,8Hz, 1H, H-7); 5,10 (m, 2H, CH?CH=CH?); 5,90 (m, 1H, CH2CH=CH2); 7,37 (dd, J=l,l, 8,6Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,9, 8,6Hz, 1H, H-2); 8,02 (dd, J=l,l, 7,9Hz, 1H, H-l); 13,24,13,56 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 9:

8- N- allylantrazalon N- metylhydrazon ( ly)

En oppløsning av 8-N-allylantrazalon 2b (0,5 g, 1,19 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 2, i 15 ml etanol ble behandlet med N-metyl-hydrazin (0,45 g, 9,52 mmol) og behandlet ved tilbakeløp i 24 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til lite volum. Reaksjonsblandingen ble "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av diklormetan-metanol (95:5 med hensyn til volum) for å oppnå 0,31 g (58% utbytte) av forbindelse ly.

ESI-MS: m/z 448 [M+H]<+>.

<*>H NMR (200 MHz, CDC13) 5:

1,45 (s, 3H, CH3), 2,35 (d, J=16,2Hz, 1H, CH(H)-12); 2,68 (dd, J=6,4, 16,2Hz, 1H, CH(H)-12); 2,72 (m, 2H, CHj-10); 2,70, 3,30 (to multipletter, 2H, N-CH?CH=CH7): 2,88 (s, 3H, NHCH3); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,88 (d, J=6,4Hz, 1H, H-7), 5,10 (m, 2H, CH7CH=CH7); 5,90 (m, 1H, CH2CH=CH2); 7,36 (dd, J=0,9, 8,5Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,7, 8,5Hz, 1H, H-2); 8,01 (dd, J=0,9, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,21, 13,59 (to s, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 10:

8- N-( 4- pvridylmetvl) antrazalon O- etyloksim ( lx)

En oppløsning av 8-N-(4-pyridylmetyl)antrazalon 2c (0,5 g, 1,06 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med 0-etylhydroksylamin hydroklorid (0,4 g, 4,1 mmol) og natriumacetat (0,56 g, 4,1 mmol) og og behandlet med tilbakeløp i 16 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og inndampet. Resten ble knust med en blanding av etanol og dietyleter, filtrert og vasket med den samme blandingen for å oppnå 0,5 g (92% utbytte) av tittelforbindelsen lx.

ESI-MS: m/z 514 [M+H]<+>.

<*>H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 8:

1,12 (t, J=7,0Hz, 3H, CH3CH2O); 1,41 (s, 3H, CH3); 2,55, 2,98 (to dubletter, J=19,0 Hz, 2H, CH2-IO); 2,55 (d, J=17,lHz, 1H, CH(H)-12); 2,94 (dd, J=6,4,17,1Hz, 1H, CH(H)-12); 3,62, 4,21 (to dubletter, J=17,3Hz, 2H, N-CH7-Pv); 3,95 (s, 3H, 4-OCHO; 4,00 (m, 2H, CH3CH2O); 4,48 (d, J=6,4Hz, 1H, H-7); 7,63 (m, 1H, H-3); 7,86 (m, 4H, H-l + H-2 + C5H5N); 8,78 (d, J=6,6Hz, 2H, C5H5N); 13,04,13,49 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 11 :

8- N-( 4- pvridylmetvl>) antrazalon 0-( 4- pyridvlmetvl) oksim ( lz)

En oppløsning av 8-N-(4-pyridylmetyl)antrazalon 2c (0,5 g, 1,06 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med 0-(4-pyridylmetyl)hydroksylamin hydroklorid (0,42 g, 2,61 mmol) og natriumacetat (0,36 g, 2,61 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 4 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fasen ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til et lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av kloroform-metanol (20:1 med hensyn til volum) for å oppnå 0,23 g (38% utbytte) av forbindelse lz. Forbindelsen ble omdannet til hydrokloirdsaltet som beskrevet i eksempel 4.

ESI-MS: m/z 577 [M+H]<+>.

<*>H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 8:

1,38 (s, 3H, CH3); 2,57, 3,00 (to dubletter, J=19,0Hz, 2H, CH2-IO); 2,76 (d, J=17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 3,05 (dd, J=6,3, 17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 3,61, 4,16 (to dubletter, J=16,6Hz, 2H, N-CH?-Py): 3,96 (s, 3H, 4-OCHj); 4,56 (d, J=6,3Hz, 1H, H-7), 5,24 (s, 2H, OCH?Pv): 7,60 (m, 3H, H-3 + C5H5N); 7,89 (m, 4H, H-l + H-2 + C5H5N); 8,67, 8,75 (to dubletter, J=6,3Hz, 4H, C5H5N); 13,05, 13,52 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 12:

Antrazalonoksim ( laa)

Trinn 1.

8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)-antrazalon (2a, 1,0 g, 1,89 mmol) ble oppløst i en blanding av metylenklorid (40 ml) og vann (2 ml) og behandlet med 2,3-diklor-5,6-dicyano-l,4-benzoquinon (DDQ, 0,5 g, 1,89 mmol) ved romtemperatur. Etter 4 timer ble reaksjonsblandingen vasket med 5% vandig natriumhydrogenkarbonat (3 x 200 ml), deretter med vann. Den organiske fase ble tørket over vannfri natriumsulfat og løsemiddel ble fjernet

under redusert trykk for å tilveiebringe 0,61 g (85%) av antrazalon 2d (Rj = OCH3, R2 =

H).

FD-MS: 380 [MH]<+>; 362 [M - NH3]+.

<!>H NMR (400 MHz, CDCI3) 5:

1,45 (s, 3H, CH3); 2,43 (d, J=17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,76, 2,84 (to dubletter, J=19,2Hz, 2H, CH2-IO); 2,86 (dd, J=7,3, 17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 4,08 (s, 3H, OCH3); 5,14 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7); 7,37 (d, J=8,5Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,5Hz, 1H, H-2); 8,01 (d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 13,14 (s, 1H, OH-11); 13,60 (s, 1H, OH-6).

Trinn 2.

En oppløsning av antrazalon 2d (0,5 g, 1,32 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med hydroksylamin hydroklorid (0,14 g, 2 mmol) og natriumacetat (0,27 g, 2 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 3 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til et lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved anvendelse av en blanding av kloroform-metanol (48:2 med hensyn til volum) for å oppnå 0,06 g (12% utbytte) av forbindelse laa som en 1:1 blanding av E- og Z-oksimer.

ESI-MS: m/z 395 [M+H]<+>.

<!>H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 5:

1,43, 1,59 (to singletter, 6H, CH3); 2,28, 2,51 (to dubletter, J=14,7Hz, 2H, CH(H)-12 av to oksimer); 2,60, 2,72 (to dubletter, J=18,6Hz, 2H, CH-10 av en isomer); 2,58, 3,13 (to dubletter, J=18,6Hz, 2H, CH2-IO av den andre isomeren); 2,68, 2,90 (to dubletter, J=7,6, 14,7Hz, 1H, CH(H)-12 av to oksimer); 3,96 (s, 3H, OCH3); 4,65, 4,68 (to dubletter, J=7,6Hz, 2H, H-7 av to oksimer); 7,64 (m, 1H, H-3); 7,85 (m, 2H, H-l + H-2); 10,45, 10,52 (to singletter, 2H, NOH av to oksimer); 13,00,13,60 (brede signaler, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 13:

Antrazalon O- metyloksim ( lab)

En oppløsning av antrazalon 2d (0,5 g, 1,32 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med O-metyl-hydroksylamin hydroklorid (0,33 g, 3,9 mmol) og natriumacetat (0,53 g, 3,9 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 12 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til et lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av diklormetan-aceton (90:10 med hensyn til volum) for å oppnå 0,12 g (23% utbytte) av forbindelse lab.

ESI-MS: m/z 409 [M+H]<+>.

'H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 6:

1,71 (to singletter, 6H, CH3); 2,60 (d, J=15,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,74, 3,32 (to dubletter, J=18,5Hz, 2H, CH2-IO); 3,02 (dd, J=6,2, 15,5Hz, 1H, CH(H)-12); 3,80 (s, 3H, NOCH3); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,94 (d, J=6,2Hz, 1H, H-7); 7,37 (dd, J=l,3, 8,6Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,7, 8,6Hz, 1H, H-2); 8,01 (dd, J=l,3, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,22, 13,64 (s, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 14:

Antrazalon O- etyloksim ( Tac) I og II

En oppløsning av antrazalon 2d (0,5 g, 1,32 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med O-etyl-hydroksylamin hydroklorid (0,51 g, 5,2 mmol) og natriumacetat (0,71 g, 5,2 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 24 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann, den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og konsentrert til et lite volum. Resten ble "flash"-kromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av heksan-etylacetat-metanol (50:20:5 med hensyn til volum) for å oppnå 0,085 g (15% utbytte) av den mindre polare isomer av forbindelse lac- L smp. 258-261°C (nedbrytning) og 0,095 g (17% utbytte) av den mere polare isomer av forbindelse lac^n, smp. 147-149°C.

ESI-MS: m/z 423 [M+H]<+>.

<!>H NMR (400 MHz, CDC13) 5, mindre polar isomar:

1,19 (t, J=6,8Hz, 3H, CH3CH2O); 1,60 (s, 3H, CH3); 2,82 (m, 2H, CH2-I2); 2,91 (m, 2H, CH2-IO); 4,05 (m, 2H, CH3CH2O); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,97 (m, 1H, H-7); 7,37 (dd, J=l,3, 8,6Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,6Hz, 1H, H-2); 8,01 (dd, J=l,3, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,19, 13,62 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

<*>H NMR (400 MHz, CDC13) 5, mer polar isomer:

1,23 (t, J=7,3Hz, 3H, CH3CH2O); 1,72 (s, 3H, CH3); 2,60 (d, J=15,8Hz, 1H, CH(H)-12); 2,74, 3,34 (to dubletter, J=18,4Hz, 2H, CH2-IO); 3,02 (dd, J=6,4,15,8Hz, 1H, CH(H)-12); 4,03 (m, 2H, CHaCIfcO); 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,95 (d, J=6,4Hz, 1H, H-7); 7,37 (d, J=8,5Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,5Hz, 1H, H-2); 8,01 (d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 13,23,13,65 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 15:

Antrazalon O- benzvloksim ( lad)

En oppløsning av antrazalon 2d (0,43 g, 1,13 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med

O-benzyl-hydroksylamin hydroklorid (0,36 g, 2,26 mmol) og natriumacetat (0,31 g, 2,26 mmol) og behandlet med tilbakeløp i 16 timer. Løsemidlet ble fordampet. Resten ble tatt opp med diklormetan og vann og den organiske fase ble adskilt, tørket over vannfri natriumsulfat og inndampet. Resten ble knust med dietyleter for å oppnå 0,28 g (51% utbytte) av forbindelse lad.

ESI-MS: m/z 485 [M+H]<+>.

<l>H NMR (200 MHz, DMSO-de) 8:

1,43 (s, 3H, CH3); 2,56 (d, J=16,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,62, 2,76 (to dubletter, J=18,0Hz, 2H, CH2-IO); 2,78 (dd, J=6,l, 16,5Hz, 1H, CH(H)-12); 3,97 (s, 3H, 4-OCH3); 4,68 (d, J=6,lHz, 1H, H-7); 4,97 (s, 2H, CHjPh); 7,25 (m, 5H, Ph); 7,62 (m, 1H, H-3); 7,87 (m, 2H, H-l + H-2); 13,03, 13,62 (s, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 16:

8- N-[ 2-( 4- pvridvl) acetvl] antrazalon O- metvloksim ( lae)

Til en oppløsning av antrazalon O-metyloksim lab (0,117 g, 0,29 mmol) i 5 ml vannfri diklormetan ble det tilsatt 2-(4-pyridyl)eddiksyre (0,05 g, 0,29 mmol), trietylamin (0,04 ml, 0,29 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (0,017 g, 0,145 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og N,N'-diisopropylkarbodiimid (0,051 ml, 0,33 mmol) ble tilsatt under omrøring. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur, heilt i en pH 3 bufferoppløsning og ekstrahert to ganger med diklormetan. Den organiske fase ble vasket med en pH 7 bufferoppløsning og tørket over vannfri natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble knust med dietyleter. Det faste stoffet ble oppsamlet og vasket grundig med dietyleter for å oppnå 0,08 g (52% utbytte) av tittelforbindelsen ( lae).

ESI-MS: m/z 528 [M+H]<+>.

'H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 8:

1,92 (s, 3H, CH3); 2,66 (d, J=17,lHz, 1H, CH(H)-12); 2,97 (dd, J=6,4,17,1Hz, 1H, CH(H)-12); 2,67, 3,35 (to dubletter, J=18,2Hz, 2H, CH2-IO); 3,74 (s, 3H, NOCH3); 3,80 (s, 2H, COCHj-Py); 3,98 (s, 3H, 4-QCHO; 5,69 (d, J=6,4Hz, 1H, H-7); 7,07 (d, J=5,9Hz, 2H, C5H5N); 7,66 (m, 1H, H-3); 7,87 (m, 2H, H-l + H-2); 8,20 (d, J=5,9Hz, 2H, C5H5N); 12,87, 13,40 (s, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 17:

8- N-|" 2-( 4- pvridvl) acetyllantrazalon O- etyloksim ( laf)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 15 ved å starte fra antrazalon O-etyloksim lae (0,15 g, 0,36 mmol), 2-(4-pyridyl)eddiksyre (0,06 g, 0,36 mmol), trietylamin (0,05 ml, 0,36 mmol), 4-dimetylaminopyridin (0,02 g, 0,178 mmol) og N,N'-diisopropylkarbodiimid (0,063 ml, 0,41 mmol): 0,11 g (57% utbytte) av forbindelse laf ble oppnådd.

ESI-MS: m/z 542 [M+H]<+>.

<!>H NMR (200 MHz, DMSO-d6) 8:

1,11 (t, J=7,0Hz, 3H, CH3CH2O); 1,93 (s, 3H, CH3); 2,68 (d, J=16,9Hz, 1H, CH(H)-12); 2,71, 3,35 (to dubletter, J=18,2Hz, 2H, CH2-IO); 2,98 (dd, J=6,6,16,9Hz, 1H, CH(H)-12); 3,79 (s, 2H, COCH?Pv); 3,98 (s, 3H, 4-OCH3); 3,99 (m, 2H, CH3CH2O); 5,68 (d, J=6,6Hz, 1H, H-7); 7,07 (d, J=6,lHz, 2H, C5H5N); 7,67 (m, 1H, H-3); 7,87 (m, 2H, H-l + H-2); 8,21 (d, J=6,lHz, 2H, C5H5N); 13,50 (bredt signal, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 18:

4- demetoksy- 8- N-( 3, 4- dimetoksvbenzyl)- antrazalonoksim ( 1 ag)

Trinn 1.

4-demetoksydaunorubicin (3b, 1,38 g, 3 mmol) og 3,4-dimetoksybenzylamin (2 g, 12 mmol) ble reagert som beskrevet i eksempel 1 for å oppnå 1 g (66% utbytte) av 4-demetoksy-8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2e (Ri = H, R2 = 3,4-dimetoksybenzyl), smp. 112-115°C.

FAB-MS(+): m/z 500 [MH]<+>, 350 [M - CH2(C6H3) (OCH3)2 + 2H]<+.>

Trinn 2.

En oppløsning av 4-demetoksy-8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2e (0,5 g, 1 mmol) i 30 ml etanol ble behandlet med hydroksylamin hydroklorid (0,15 g, 2,16 mmol) og natriumacetat (0,29 g, 2,16 mmol) og behandlet ved tilbakeløp i 8 timer. Det utfelte stoff ble filtrert, vasket med etanol-vann, deretter med etanol og uttørket for å oppnå 0,4 g (77% utbytte) av tittelforbindelsen lag.

ESI-MS: m/z 515 [M+H]<+>.

<!>H NMR (200 MHz, CDC13) 8: 1,55 (s, 3H, CHj); 2,72 (d, J=17,0Hz, 1H, CH(H)-12); 2,80, 2,92 (to dubletter, J=18,4Hz, 2H, CH2-IO); 2,86 (m, 1H, CH(H)-12); 3,19, 3,80 (to dubletter, J=12,7Hz, 2H, NCHjAr); 3,84, 3,86 (to singletter, 6H, OCH3); 4,61 (d, J=5,7Hz, 1H, H-7); 6,70 (m, 3H, C6H3-(OCH3)2); 6,90 (s, 1H, NOH); 7,85 (m, 2H, H-2 + H-3); 8,35 (m, 2H, H-l + H-4); 13,16, 13,30 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 19:

4- demetoksv- 8- N-( 3, 4- dimetoksvbenzylVaritrazalon O- metvloksim (\ ah )

Ved å arbeide som beskrevet i eksempel 18, ble 0,37 g (70% utbytte) av tittelforbindelsen lah oppnådd ved å starte fra 4-demetoksy-8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon 2e (0,5 g, 1 mmol), O-metylhydroksylamin hydroklorid (0,18 g, 2,15 mmol) og natriumacetat (0,29 g,2,15 mmol).

ESI-MS: m/z 529 [M+H]<+>.

<!>H NMR (200 MHz, CDC13) 5:

1,58 (s, 3H, CH3); 2,62 (d, J=17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,80 (dd, J=6,l, 17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 2,80, 2,92 (to dubletter, J=18,5Hz, 2H, CH2-IO); 3,18, 3,80 (to dubletter, J=12,7Hz, 2H, NCH?Ar); 3,81, 3,84, 3,86 (tre singletter, 9H, OCH3); 4,58 (d, J=6,lHz, 1H, H-7); 6,80 (m, 3H, C6Hr(OCH3)2); 7,85 (m, 2H, H-2 + H-3); 8,36 (m, 2H, H-l + H-4); 13,15, 13,30 (to singletter, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 20:

Tabletter inneholdende de følgende ingredienser ble fremstilt på en konvensjonell måte:

Eksempel 21:

Kapsler inneholdende de følgende ingredienser ble fremstilt på en konvensjonell måte:

Eksempel 22

8-N-propylantrazalon O-metyl-oksim

Anvendende fremgangsmåtene beskrevet i de tidligere eksemplene ble tittelforbindelsen oppnådd som hydrokloridsalt, smeltepunkt 226-229°C.

Claims (8)

1. Forbindelse, karakterisert ved å være av formel 1 hvor: Ri er hydrogen eller Ci-6-alkoksy; R2 er hydrogen, RB-CH2, hvor Rb representerer Ci-C4-alkyl, pyridyl, fenyl som eventuelt er substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av trifluormetyl, Ci-4-alkyl, Ci-6-alkoksy, halogen og hydroksy; Rc-CH=CH-, hvor Rc er hydrogen eller Ci.6-alkyl, acyl av formelen -C(T<5)=0, hvor R5 er pyridyl-Ci-6-alkyl, og R3 er en gruppe av formelen ORg hvor Rg representerer hydrogen, Ci-6-alkyl, fenyl-Ci^-alkyl, pyridyl-Ci.6-alkyl, en gruppe av formel NR7R3 hvor R7 og Rg som kan være like eller forskjellige, representerer hydrogen, Ci-s-alkyl, med det forbehold at når Ri er en metoksylgruppe og R3 er en hydroksylgruppe, da er R2 ikke 4-pyridinmetyl, eller et farmasøytisk godtagbart salt herav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri er valgt fra hydrogen, metoksy, R2 er valgt fra hydrogen, metyl, benzyl, 3- brombenzyl, 4- trifluormetylbenzyl, 4-metoksybenzyl, 3.4- dimetoksybenzyl, 3.5- dit.butyl-4-hydroksybenzyl, R3 er valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, benzyloksy, metylamino, dimetylamino, 4-metylpiperazinyl, eller et farmasøytisk godtagbart salt herav.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra 8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalonoksim, 8-N-allylantrazalonoksim, 8-N-allylantrazalon O-metyl-oksim, og antrazalon O-etyloksim eller et farmasøytisk godtagbart salt herav.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel 1, som definert i krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: (a) reaksjon av en forbindelse av formel 2 hvor R] og R2 er som definert i krav 1, med en forbindelse av formel hvor R3 er som definert i krav 1, og (b) hvis ønsket, omdannelse av den således oppnådd forbindelse av formel (1) til en annen forbindelse av formel (1); og/eller (c) hvis ønsket, omdanne forbindelsen av formel (1) til et farmasøytisk godtagbart salt herav.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at i trinn (a) reageres en forbindelse av formel 2 som definert i krav 4 med en forbindelse av formel R3-NH2 • HA, hvor HA representerer en uorganisk syre, i et organisk løsemiddel i nærvær av en organisk eller uorganisk base.

6. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter som aktiv forbindelse en forbindelse av formel 1 som definert i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, eller et farmasøytisk godtagbart salt herav, i blanding med et farmasøytisk godtagbart bærestoff eller fortynningsmiddel.

7. Forbindelse av formel I som definert i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, eller et farmasøytisk godtagbart salt herav, karakterisert ved at den er til anvendelse ved behandlingen av det menneskelige legeme eller dyrekrop-pen.

8. Anvendelse av en forbindelse av formel I som definert i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, eller et farmasøytisk godtagbart salt herav ved fremstillingen av et medikament for anvendelse ved behandlingen av AL amyloidosis, Alzheimer's sykdom eller Down's syndrom.