NO310098B1

NO310098B1 - Anvendelse av antracyklinderivater, deres fremstilling og farmasöytiske sammensetninger omfattende det samme

Info

Publication number: NO310098B1
Application number: NO19961860A
Authority: NO
Inventors: Antonino Suarato; Michele Caruso; Alberto Bargiotti; Dario Ballinari; Jacqueline Lansen
Original assignee: Pharmacia & Upjohn Spa
Priority date: 1994-09-09
Filing date: 1996-05-08
Publication date: 2001-05-21
Also published as: IL115184A; TW458954B; JP4060881B2; ATE212996T1; AU691340B2; FI961915A; WO1996007665A1; DK0728138T3; NO961860L; RU2159619C2; ES2173195T3; SI0728138T1; MY114282A; EP0728138A1; HU9601587D0; KR960705577A; AU3563495A; ZA957525B; DE69525327T2; MX9601635A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av antra-cyklinforbindelser ved fremstilling av medikamenter for anvendelse i behandling av amyloidose, nye antracyklin-forbindelser som angitt i krav 4, samt fremgangsmåter ved deres fremstilling og farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem.

Forholdet mellom amyloidose, celledød og tap av vevsfunk-sjoner synes å være relevante for forskjellige typer forstyrrelser inklusive nevrodegenerative forstyrrelser. Der-for kan forhindringen av amyloiddannelse og/eller induk-sjonen av amyloidnedbrytning være et viktig terapeutisk redskap for alle patologiske forstyrrelser forbundet med amyloidose inklusive AL-amyloidose og nevrodegenerative forstyrrelser av type Alzheimer.

Nærmere bestemt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelse av et antracyklin med formel A

hvor Ri representerer:

hydrogen eller hydroksy;

en gruppe méd formel 0R<, hvor R4er Ci-Cj-alkyl,

R2representerer hydroksy;

R3representerer en gruppe med formel YCH2R6>hvor Y

er CO, CHOH;

R6er hydrogen eller hydroksy;

en gruppe med formel NR7 R8 , hvor:

R7 og R8 er hver uavhengig valgt fra:

a) hydrogen

b) en Ci-Cj-alkyl substituert med fenyl eventuelt

substituert med én eller flere substituenter valgt fra

C^-Cg-alkoksy

eller

R7og Re sammen med nitrogen danner:

C) en morfolinoring,

d) en tetrahydropyridinoring,

X representerer en sukkerrest med formel XI

hvor:

Ru °9 Ri2begge er hydrogen

R13representerer amino, NHCOCF3, N=C(C6HS)2eller en gruppe med formel E

R14og R15representerer hydrogen, eller én av

R14og R15er hydrogen og den andre er OH eller I;

og de farmasøytisk akseptable salter derav; med det forbehold at forbindelsen med formel A ikke er 4'-jod-4<1->deoksy-doxorubicin, ved fremstilling av et medikament for anvendelse i behandlingen av amyloidose.

I et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes nye antracykliner med formel A som definert ovenfor, hvor:

Xxikke representerer en rest hvor både R14og R15

er hydrogenatomer, eller én av R14og R1Ser hydroksy og R13er amino når R3er en gruppe med formel CO-CH2NR7<1>R8<1>, eller YCH2OH, hvor Y er som definert ovenfor; R7" og R8' er hver uavhengig hydrogen, eller danner sammen en

morfolinorest eller

Xi ikke representerer en rest hvor R1Xog R12er hydrogenatomer, R13er ammino og R14er jod når Rx er metoksy, R2er hydroksy og R3representerer COCH2OH.

Hver alkyl- eller alkoksy-gruppe kan være en rettkjedet eller forgrenet gruppe.

En Ci-Cs-alkylgruppe er fortrinnsvis en C^-C^-alkylgruppe.

En Ci-Cg-alkylgruppe er fortrinnsvis metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, t-butyl, sek.-butyl eller en n-pentyl. En Ci-C^-alkylgruppe er fortrinnsvis metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, t-butyl eller sek.-butyl.

I en foreliggende oppfinnelse er Rx fortrinnsvis hydrogen eller metoksy. R2er fortrinnsvis hydroksy. R3er fortrinnsvis en gruppe med formel YCH2R6, hvor Y er CO.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer saltene av forbindelsene med formel A, som har saltdannende grupper, spesielt saltene og forbindelsene med en karboksylgruppe, en basisgruppe (f.eks. en aminogruppe) .

Saltene er spesielt fysiologisk akseptable salter, f.eks. alkalimetall- og jordalkalimetallsalter (f.eks. natrium-, kalium-, litium-, kalsium- og magnesiumsalter), ammonium-salter, salter med et egnet organisk amin eller en amino-syre (f.eks. arginin, prokainsalter) og addisjonssalter dannet med egnede organiske eller uorganiske syrer, f.eks. saltsyre, svovelsyre, karboksylsyre og sulfonorganiske syrer (f.eks. eddiksyre, trifluoreddiksyre, p-toluensul-fonsyre).

Foreliggende oppfinnelse omfatter alle mulige stereoiso-merer samt deres racemiske eller optisk aktive blandinger. Spesifikke eksempler på de foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er de som er oppgitt nedenfor: Al: 14-N-(morfolino)-3'-N-trifluoracetyl-41 -joddaunomycin Rx - OCH3 , R2 - OH, R3

Ru - R12 - R1S - H , R13 -NHCOCF3 , R14 -1

A2: 14-N-(3,4-dimetoksybenzylamino)-3<1->N-trifluoracetyl-4'-joddaunomycin

R1=OCH3, R2=OH, R3=COCH2NHCH2[C6H3(OCH3)2] , R11=R12=R15=H, R13=NHCOCF3,<R>14<=>I

A7: 13-dihydro-14-N-(morfolino)-3'-N-trifluoracetyl-41 -

j oddaunomycin

Rn<=>Ri2—<R>^jsH/R^3»NSCOCF3 / Rn=X

A8: 14-N-(morfolino)-3<1->N-ftaloyl-4'-joddaunomycin

A9: 14-N-(3,4-dimetoksybenzylamino) -31-N-ftaloyl-41-joddaunomycin

R^OC<H>j, R2=OH, R3=COCH2NHCH2 [C6H3 (OCH2) 2]

R14<=>I

A15: 3<1->N-difenylmetylen-4'-epidaunorubicin

Rj=OCH3, R2=OH, R3=COCH3,<R>11<=>R12<=R>14=H, R13=NC (C6H5) 2, R15=OH

A16 : 3 ' -N-dif enylmetylen-4 ' -joddoxorubicin

R^OCH,, R2=OH, R3=COCH2OH, R11=R12<=>R15<=>H, R13=NC (C6HS) 2, R14<=>I

A17: 14-N-(morfolino)-3<1->N-difenylmetylen-4'-joddaunomycin

R11sR12=Rls=Hr R13=NC (CCH5) 2,<R>14<=>I

Forbindelsene med formel A kan fremstilles, avhengig av substituentenes natur, utgående fra kjente antracykliner ved egnede kjemiske modifikasjoner av aglykonet eller sukkerdelen eller begge deler av molekylet, eller ved å koble antracyklinoner med sukkere.

Fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med formel A og farmasøytisk akseptable salter derav er som følger: (i) En foretrukken fremgangsmåte for fremstillingen av forbindelser med formel A, hvor R3er en gruppe med formel COCH2NR7R8, hvor R7og R„ er som definert ovenfor, omfatter:

(1) å omdanne en forbindelse med formel G

hvor R6er hydrogen, R1#R2og X er som definert ovenfor til det tilsvarende 14-bromderivat, deretter (2) å omsette det resulterende bromderivat med formel H hvor Rx, R2og X er som definert ovenfor, med det egnede amin med formel NHR7R8, hvor R7og R8er som definert ovenfor; og hvis ønsket, å omdanne den resulterende nevnte forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav. (iv) I et annet eksempel omfatter en foretrukken fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med formel A, hvor R3er CHOHCH2R6, å redusere en forbindelse med formel A hvor R3representerer COCH2R6, hvor R6er som definert ovenfor, med det forbehold at ingen ytterligere ketongrupper er til stede i A, og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende nevnte forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav. (vi) I et annet eksempel omfatter en fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med formel A, hvor RX1og R12begge er hydrogenatomer:

(1) å kondensere et aglykon med formel K

hvor R1#R2og R3er som definert ovenfor, med det forbehold at RlfR2og R3ikke representerer grupper som bærer frie primære eller sekundære hydroksygrupper, med et sukkerderivat med formel LI hvor R18representerer en egnet avgående gruppe, så som et halogenatom, f.eks. et kloratom, eller en aktivert esterrest, så som OCOCF3eller 0C0 (pN02C6Hs) , R19og R20er hydrogenatomer, R21er hydrogen, C1-C4-alkoksy eller en esterrest, så som OCOCF3eller 0C0(pN02C6Hs) , R22og R23er begge hydrogen, eller én av R22og R23er hydrogen, og den andre er en esterrest, så som OCOCF3eller OCO(pN02C6Hs) eller gruppen NHCOCF3, deretter (vi) å avblokkere amino- og hydroksygruppene, og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav. (vii) I et annet eksempel omfatter en foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel A, hvor R13 er E: (1) å omsette et antracyklin med formel A, som definert ovenfor, som bare har en primær aminogruppe, med et halogenacylderivat med formel El.

hvor Hal representerer et halogenatom, og hvis ønsket,

(2) å behandle det resulterende monoaminoacylderivat med base for å danne grupper med formel E, og hvis ønsket, omdanne den resulterende nevnte forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Forbindelsene med formel A, som definert under (i), kan fremstilles som beskrevet i DE-A-2 557 537, f.eks. ved å omsette en forbindelse med formel H som beskrevet ovenfor, fremstilt fra forbindelse G i henhold til beskrivelsen for DE-A-1197 874, med fra 1 til 1,2 ekvivalenter av det egnede amin med formel NHR7R8, hvor R7og R„ er som definert ovenfor, i et tørt, polart løsningsmiddel, så som aceton eller dimetylformamid, ved en temperatur på ca. 0 til 3 0°C, fortrinnsvis ved værelsestemperatur, i fra 4 til 24timer, og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende nevnte forbindelse méd formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis med vannfritt hydrogenklorid i metanol.

Forbindelsene med formel A, som definert under (iv), kan fremstilles ved å redusere antracykl iner med formel A, som definert under (iv), i vann eller i ett eller flere organiske løsningsmidler, avhengig av forbindelsens natur, eller ved hjelp av mikrobiell reduksjon. For eksempel redu-seres vannløselige antracykliner i vann ved en pH-verdi fra 8 til 9, fortrinnsvis pH 8,5, i nærvær av et reduksjons-middel, så som natriumborhydrid, ved en temperatur på fra 0°C til værelsestemperatur og i fra 1 til 10 minutter, som beskrevet i Gaz. Chim. Ital., 114, 185 (1984). Vannuløse-lige antracykliner oppløses med fordel i et vannfritt, aprotisk, organisk løsningsmiddel, så som tørt tetrahydrofuran, avkjøles til -50°C, behandles med 1,5 ekvivalenter magnesiumbromideterat og 1,5 ekvivalenter natriumborhydrid i fra 5 til 30 minutter, deretter tilsettes metanol dråpe-vis. 13-dihydroderivatet med formel A, som definert ovenfor, utvinnes fra reaksjonsblandingen ved ekstraksjon med metylenklorid og vasking med vann. Mikrobiell reduksjon av antracykliner, som definert under (iv), kan utføres f.eks. ved å anvende en blokkert mutant av Streptomyces peucetius, som beskrevet i Gaz. Chim. Ital., 114, 185 (1984).

Forbindelsene med formel A, som definert under (vi), kan fremstilles ved å kondensere et antracyklinon med formel K, som definert ovenfor, ved en Koening-Knorr-reaksjon med et halogensukkerderivat med formel LI, som definert ovenfor, i et tørt, apolart løsningsmiddel, så som tørt metylenklorid, i nærvær av et kondensasjonsmiddel, så som kvikksølv(II)oksid, kvikksølv(II)bromid, og molekylsikter, som beskrevet i DE-A-2 525 633. En alternativ fremgangsmåte omfatter å kondensere et antracyklinon med formel K med et i halogensukkerderivat med formel LI, som definert ovenfor, i et tørt, apolart løsningsmiddel, så som tørt metylenklorid, med sølvtrifluormetansulfonat oppløst i etyleter, ved en temperatur på fra 0 til 25°C i fra 1 til 6 timer, som beskrevet i BE-A-842 930.

Forbindelsene med formel A, som definert under (vii), kan fremstilles ved å omsette et antracyklin som har bare en primær aminogruppe, med et halogenderivat med formel El som definert ovenfor, i et organisk løsningsmiddel, så som tetrahydrofuran eller dimetylformamid, ved fra 0°C til værelsestemperatur i fra 1 til 24 timer. Monoacylderivatet behandles videre med et kondensasjonsmiddel, så som tetrabutylammoniumfluorid, for å erholde det sykliske acylantracyklin.

Andre antracykliner med formel A kan på analog måte fremstilles utgående fra kjente forbindelser ved hjelp av kjente fremgangsmåter.

For eksempel er følgende forbindelser kjent og kan presenteres med samme formel A, hvor X representerer et sukker med formel XI: daunorubicin (A19: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH3, R11=R12=R15=H, R13<=>NH2, R14=OH) , doxorubicin (A20: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH2OH, R11=R12=R1S=H, R13=NH2, R14=OH) , 4-demetoksydaunorubicin (A21:R1=H, R2=OH, R3=COCH3, R^R^^H, R13<=>NH2, R14=OH) , 4-demetoksydoxorubicin (A22: R^H, R2=OH, R3=COCH2OH, R11=R12=R1S=H, R13=NH2, R14=OH) , 4 1-epidaunorubicin (A23 : R1=OCH3, R2=OH, R3=COCH3,<R>11<=R>12<=>R14=H, R13=NH2, R15=OH) , 4'-epidoxorubicin (A24: R1=OCH3, R2=OH, R3=COCH2OH, RX1=R12=R14=H, R13<=>NH2, R15=OH) , 4'-deoksydaunorubicin (A25: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH3, R1i=Ri2=Ri4=Ris=H, R13=NH2) , 4 1-deoksydoxorubicin (A26: R1=OCH3, R2=OH, R3=COCH2OH, R11=R12<=>R14<=>R15<=>H, R13=NH2) , 41 -joddaunorubicin (A27: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH3,<R>11<=R>12<=R>1S<=H,><R>13<=NH>2, R14=I) ,

4' - joddoxorubicin (A28: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH2OH, Rii=Ri2=Ri5=H'Ri3=NH2, R14=I) , 13-dihydrodaunorubicin (A34:R^OCH;,, R2=OH, R3=CHOHCH3,<R>11<=R>12<=>R15=H, R13=NH2, R14=OH) , 13-dihydrodoxorubicin (A35: R^OCHj, R2=0H, R3=CHOHCH2OH, Rii=Ri2=Ri5=H'Ri3=NH2, R14=OH) , 13-dihydro-4-demetoksydaunorubicin (A36: R^H, R2=OH, R3=CHOHCH3, Rii=Ri2=Ri5=H'R13=NH2, R14=OH) , 13-dihydro-4 '-epidaunorubicin (A37: R1=OCH3, R2=OH, R3=CHOHCH3,<R>11<=R>12<=>R14=H, R13<=>NH2, R15-=0H) , 13-dihydro-4 1-epidoxorubicin (A38: R^OCHj, R2=OH, R3=CHOHCH2OH, RX1=R12=R14=H, R13=NH2, Rls=OH) , 13-dihydro-4'-joddoxorubicin (A3 9: R^OCU,, R2=OH, R3=CHOHCH2OH,

r11=r12=R15=H, R13=NH2/ R14=I) , N-trif luoracetyldaunorubicin (A41: Rj-OCHj, R2=OH, R3=COCH3, R1X<=>R12<=R>15=H, R13=NHCOCF3, R14=OH) , N-trifluoracetyldoxorubicin (A42: R^OCI^, R2=OH, R3=COCH2OH, R11<=>R12<=>R15=H, R13=NHCOCF3, R14=OH) , N-trifluoracetyl-4-demetoksydaunorubicin (A43: RX=H, R2=OH, R3=COCH3, R11=R12=R15=H, R13=NHCOCF3, R14=OH) , N-trifluoracetyl-4<1->epidaunorubicin (A44: R^OCH^ R2=OH, R3=COCH3, R13=R12=R14=H, R13=NHCOCF3, Rls=OH) , N-trif luoracetyl-4 1 - joddaunorubicin (A45: R^OCHj, R2=OH, R3=COCH3, R11=R12=R1S=H, R13=NHCOCF3, R14=D (se: F. Arcamone i "Doxorubicin", Medicinal Chemistry, vol. 17, Academic Press 1981). Noen av de ovennevnte antracykliner, spesielt 4<1->epidoxorubicin, er også foretrukne forbindelser innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Også noen aglykoner, anvendt for fremstilling av antracykliner med formel A som beskrevet under (vi), er kjent og kan presenteres med formel K, som definert ovenfor, f.eks.: daunomycinon (Kl: R1=OCH3, R2=OH, R3=COCH3) , adriamycinon (K2: R^OCI^, R2=OH, R3=COCH2OH) , 4-demetoksydaunomycinon (K3: R^H, R2=OH, R3=COCH3) . Også noen sukkere som anvendes for fremstilling av antracykliner med formel A, som beskrevet under (vi) , er kjent og kan angis med formel M:

så som aminosukkerdaunosaminene, 3-amino-2,3,6-trideoksy-L-lyxo-heksopyranose (Ml: R18=OH, R19=R20=R23=H, R21=NH2, R22=OH)

(se: J. Am. Chem. Soc., 86, 5334, 1964) eller akosamin, 3-amino-2 , 3 , 6-trideoksy-L-arabino-heksopyranose (M2 : R18=OH, Ri9=R2o=R22=H, R21=NH2, R23=OH) (se: J. Med. Chem., 18, 703, 1975) eller de tilsvarende l-klor-3,4-ditrifluoracetyl-

daunosaminylderivater (M3: R18=C1, R19=R20=R23=H, R21=NHCOCF3, R22=OCOCF3) eller l-klor-3,4-ditrifluoracet-ylakosaminylderivater (M3: R18=C1, R19=R20=R22=H, R21=NHCOCF3) , R23=OCOCF3) eller deaminosukkere, så som L-fukose (M4:<R>18<=>R19=R21=R22=OH, R20=R23=H) og L-rhamnose (M5: Ri8=R2o=R2i=R23=<-)H, R19=R22=H) .

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse karakteriseres ved høy hemmende aktivitet på amyloidose.

Uttrykket amyloidose indikerer forskjellige sykdommer hvis felles karakteristika er tendensen hos spesielle proteiner til å polymerisere og utfelles, som uløselige fibriller, inn i det ekstracellulære rom, idet de forårsaker struktu-rell og funksjonell skade på organer og vev. Klassifika-sjonen av amyloid og amyloidose er i den senere tid blitt revidert i Bulletin of the World Health Organisation 71 (1) : 105 (1993) .

Alle forskjellige typer av amyloid deler den samme ultra-strukturelle organisasjon i antiparallelle, Ji-foldede lag til tross for det faktum at de inneholder et stort antall vidt forskjellige proteinunderenheter [se: Glenner,G.G., New England J. Med., 302 (23): 1283, 81980)]. AL-amyloidose forårsakes ved uvanlige monoklonale immunglobulinlyskjeder som danner amyloidfibriller. Disse monoklonale lyskjeder produseres av monoklonale plasmaceller med lav mitotisk indeks, hvilket forklarer deres velkjente ufølsomhet overfor kjemoterapi. Disse cellers ondartethet består i deres protidosyntetiske aktivitet.

Sykdommens kliniske forløp avhenger av selektiviteten av organberørthet; prognosen kan være ytterst ugunstig når det gjelder hjerteinfiltrasjon (median overlevelse

< 12 måneder) eller mer godartet når nyrene er berørt (median overlevelse ca. 5 år).

I betraktning av den relative intensitivitet hos de amy- loidogene utskillelser overfor proteolytisk nedbrytning kan et molekyl blokkere eller forsinke amyloiddannelse, og økning av cppløseligheten hos eksisterende amyloidutskil-lelser synes å være det eneste fornuftige håp for pasienter med AL-amyloidose. Videre, siden den supermolekylære organisasjon av amyloidfibrillene er den samme for alle amyloidtyper, kan tilgjengeligheten for en medisin som interfererer med amyloiddannelsen og øker oppløseligheten hos eksisterende utskillelser ved å tillate klarering ved normale mekanismer, være en stor fordel for alle typer amyloidose, spesielt ved behandling av Alzheimers sykdom.

I virkeligheten er det slik at det hovedsakelige patologiske trekk ved Alzheimers sykdom (AS) , Downs syndrom, dementia pugilistica og cerebral amyloidangiopati er amyloidavleiringer i cerebralt parenkym og karveggene. Disse markeringer er forbundet med nevronalt celletap i cerebralkorteks, limbiske områder og de subkortikale kjerner. Flere undersøkelser har vist at selektiv skade på forskjellige nevronale systemer og synapsetapet i den frontale korteks er blitt korrelert med kognitiv forringel-se. Patogenesen og den molekylære basis for nevrodegenerative prosesser i AD er ikke kjent, men ft-amyloidets rolle, når det er avleiret i hjerneparenkym og karvegger, er blitt grundig belyst i nyere rapporter om dets nevrotoksiske aktivitet in vitro og in vivo (Yanker et al., Science, 245: 417, 1990, Kowall et al., PNAS, 88: 7247, 1991). Videre har segregasjonen av kjent AD med mutasjon av amyloidforløper-proteingenet (APP) vakt interesse i den potensielle pato-gene funksjon av ft-amyloid i AD [Mullan, M. et al., TINS, 15(10) : 392 (1993)] .

ft-amyloidets nevrotoksisitet er blitt forbundet med de fibrillogene egenskaper hos protein. Studier med homologe syntetiske peptider indikerer at hippokampale celler var ufølsomme overfor nyfremstilt ftl-42-oppløsning i 24 timer, mens deres levedyktighet ble redusert når nevroner ble ut-

satt for ftl-42 som på forhånd var lagret i saltoppløsning i 2-4dager ved 37°C for å begunstige peptidaggregasjonen.Relasjonen mellom fibriller og nevrotoksisitet understøttes ytterligere ved nyere bevis som viser at den løselige form avft-amyloid produseres in vivo og in vitro under normal cellemetabolisme (Hass et al., Nature, 359, 322, 1993), og bare når det aggregerer i kongofil formasjon var det forbundet med dystrofiske nevritter. På den annen side ble ikke-kongofil, preamyloid formasjon inneholdende ett eneste molekylft-amyloid ikke forbundet med nevronal forandring (Tagliavini et al., Neurosci. Lett., 93: 191, 1988).

ft-amyloidets nevrotoksisitet er også blitt bekreftet under anvendelse av et peptidhomolog-ft-amyloidfragment 25-35 (ft25-35), idet det beholder de selvaggregerende egenskaper hos det fullstendige ft-amyloidfragment ftl42.

Hippokampale nevroners kroniske, men ikke akutte utsettelse for mikromolare konsentrasjoner av JJ25-35 induserte nevronal død ved aktiveringen av en mekanisme for programmert celledød, kjent som apoptose (Forloni et al., NeuroReport,4: 523, 1993). Også her ble nevrotoksisitet forbundet med den selvaggregerende egenskap hos ft25-35.

Andre nevrodegenerative forstyrrelser, så som spongiform encefalopati (SE), karakteriseres ved nevronal død og ekstracellulær avleiring av amyloid, som i dette tilfelle skrev seg fra Prionprotein (Prp). I analogi med observa-sjonen at ft-amyloid er nevrotoksisk, er virkningene av syntetiske peptider homologt med forskjellige segmenter av PrP på levedyktigheten hos primære hippokampale nevroner fra rotte blitt undersøkt. Kronisk anvendelse av peptid tilsvarende PrP 106-126 induserte nevronal død ved apoptose, mens alle andre undersøkte peptider og den kløyvde sekvens av PrP 106-126 ikke reduserte celleleve-dyktigheten under de samme betingelser (Forloni et al., Nature, 362: 543). PrP 106-126 reagerte sterkt fibrillogent in vitro, og farget med kongorødt viste peptidaggregatet grønn biifrangens som er indikativ på fl-sjiktkonformasjon karakteristisk for amyloid.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å fremstille medikamenter som er nyttige for å forebyg-ge eller forhindre utviklingen av sykdommer som forårsakes av amyloidproteiner, så som AL-amyloidose, Alzheimer eller Downs syndrom og lignende.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også innenfor sitt omfang farmasøytiske sammensetninger omfattende én eller flere forbindelser med formel A eller farmasøytisk akseptable salter derav som aktive ingredienser i blanding med farmasøytisk akseptable bærerstoffer, eksipienser og andre additiver, hvis nødvendig.

De farmasøytiske sammensetninger inneholdende en forbindelse med formel A eller salter derav, kan fremstilles på konvensjonell måte ved å anvende konvensjonelle ikke-toksiske, farmasøytiske bærerstoffer eller fortynnings-stoffer i et stort antall doseringsformer og administra-sjonsmåter.

Spesielt kan forbindelsene med formel A administreres:

A) oralt, f.eks. som tabletter, trokeer, sugetabletter, vandige eller oljeaktige suspensjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, emulsjoner, harde eller bløte kapsler eller siruper eller eliksirer. Sammensetninger beregnet på oralt bruk kan fremstilles i henhold til enhver metode som er kjent i faget for fremstilling av farmasøy-tiske sammensetninger, og sådanne sammensetninger kan inneholde ett eller flere midler valgt fra gruppen bestående av søtningsstoffer, aromastoffer, fargestoffer og konserveringsmidler for å tilveiebringe farmasøytisk elegante og smakelige preparater.

Tabletter inneholder den aktive ingrediens i blanding med ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable eksipienser som er egnet for fremstilling av tabletter. Disse eksipienser kan f .eks. være inerte f ortynningsmidler, så som kalsiumkarbonat, natriumkarbonat, laktose, kalsiumfosfat eller natrium-fosfat; granulerende eller desintegrerende midler, f.eks. maisstivelse eller alginsyre; bindemidler, f.eks. maisstivelse, gelatin eller akasie, og smøremidler, f.eks. magnesiumstearat eller stearinsyre eller talkum. Tablettene kan være ubelagt, eller de kan belegges ved kjente teknik-ker for å forsinke desintegrasjon og absorpsjon i den gastrointestinale trakt og derved tilveiebringe en ved-varende virkning over en lengre periode. For eksempel kan tidsforskyvningsmaterialet, så som glyserylmonostearat eller glyseryldistearat, anvendes. En formulering for oral anvendelse kan også gis som hardgelatinkapsler hvor den aktive ingrediens er blandet med et inert, fast løsnings-middel, f.eks. kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat eller kaolin, eller bløtgelatinkapsler hvor den aktive ingrediens er blandet med vann eller et oljemedium, f.eks. jordnøttolje, flytende parafin eller olivenolje. Vandige suspensjoner inneholder de aktive materialer i blanding med eksipienser som er egnet for fremstilling av vandige suspensjoner.

Slike eksipienser er suspenderende midler, f.eks. natrium-karboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksypropyl-metylcellulose, natriumalginat, polyvinylpyrrolidon, gummi tragant og gummi akasie; dispergerende eller fuktende midler kan være naturlig forekommende fosfatider, f.eks. lecitin, eller kondensasjonsprodukter av et alkylenoksid med fettsyrer, f.eks. polyoksyetylenstearat, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med langkjedede, alifatiske alkoholer, f.eks. heptadekaetylenoksycetanol, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med partielle estere avledet fra fettsyrer og en heksitol, så som polyoksyetylen-sorbitolmonooleat, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med partielle estere avledet fra fettsyrer og et heksitolanhydrid, f.eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat. Nevnte vandige suspensjoner kan også inneholde ett eller flere konserveringsmidler, f.eks. etyl eller n-propyl-p-hydroksybenzoat, ett eller flere fargemidler, ett eller flere aromastoffer eller ett eller flere søtningsstoffer, så som sukrose eller sakkarin. Oljesuspensjoner kan formuleres ved å suspendere den aktive ingrediens i en vegetabilsk olje, f.eks. arakisolje, olivenolje, sesamolje eller kokosnøttolje, eller i en mineralolje, så som flytende parafin. Oljesuspensjonene kan inneholde et for-tykningsmiddel, f.eks. bivoks, hard parafin eller cetyl-alkohol. Søtningsstoffer, så som de som er nevnt ovenfor, og aromastoffer kan tilsettes for å tilveiebringe et smake-lig oralt preparat. Disse sammensetninger kan konserveres ved tilsetning av en antioksidant, så som askorbinsyre. Dispergerbare pulvere og granuler som er egnet for fremstilling av en vandig suspensjon ved tilsetning av vann, tilveiebringer den aktive ingrediens i blanding med et dispergerende eller fuktende middel, et dispergerende middel eller ett eller flere konserveringsmidler. Egnede dispergerende eller fuktende midler og suspenderende midler er eksemplifisert ved de som allerede er nevnt ovenfor. Ytterligere eksipienser, f.eks. søtningsstoffer, aromastoffer, kan også være til stede.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan også være i form av olje-i-vann-emulsjoner. Oljefasen kan være en vegetabilsk olje, f.eks. olivenolje eller arakisolje, eller en mineralolje, f.eks. flytende parafin eller blandinger av disse.

Egnede emulgeringsmidler kan være naturlig forekommende gummier, f.eks. gummi akasie eller gummi tragant, naturlig forekommende fosfatider, f.eks. soyabønner, lecitin, og estere eller partielle estere avledet fra fettsyrer og heksitolanhydrider, f.eks. sorbitanmonooleat, og kondensasjonsprodukter av nevnte partielle estere med etylenoksid, f.eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat. Emulsjonen kan også inneholde søtningsstoffer og aromastoffer. Siruper og eliksirer kan formuleres med søtningsstoffer, f.eks. glyserol, sorbitol eller sukrose. Sådanne formuleringer kan også inneholde et lindrende middel, et konserveringsmiddel og aromastoffer og fargestoffer. B) parenteralt, enten subkutant eller intravenøst eller intramuskulaert eller intrasternalt eller ved inf us jons-teknikker, i form av en steril, injiserbar, vandig eller oljeaktig suspensjon.

Disse suspensjoner kan formuleres i henhold til kjent teknikk under anvendelse av de egnede dispergerings- eller fuktemidler og suspensjonsmidler som er blitt nevnt ovenfor. Det sterile, injiserbare preparat kan også være en steril, injiserbar oppløsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabelt fortynningsstoff eller løsningsmiddel, f.eks. som en løsning i 1,3-butandiol. Blant de akseptable vehikler og løsningsmidler som kan anvendes, er vann, Ringers oppløsning og isotonisk natrium-kloridløsning. I tillegg anvendes konvensjonelt sterile, fikserte oljer som løsningsmiddel eller suspensjonsmedium.

For dette formål kan enhver fiksert olje konvensjonelt anvendes, inklulsive syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg finner fettsyrer, så som oleinsyre, anvendelse ved fremstilling av injiserbare midler.

En enda ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en metode for å kontrollere amyloidose-sykdommer ved å administrere en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere av de aktive forbindelser omfattet av formel A til mennesker i behov av sådan behandling.

Daglige doser er i området på ca. 0,1 til ca. 50 mg pr. kg kroppsvekt, i henhold til den spesifikke forbindelses aktivitet, pasientens alder, vekt og tilstand, sykdommens type og alvor og administrasjonens hyppighet og rute; fortrinns vis er de daglige doseringsnivåer i området fra 5 mg til2g. Mengden av den aktive ingrediens som kan kombineres med bærermaterialene for å gi en enkeltdoseringsform, vil variere avhengig av pasienten og den spesielle administra-sjonsmetode, f.eks. kan en formulering som er beregnet for oralt inntak, inneholde fra 5 mg til 2 g aktiv ingrediens i blanding med en passende og bekvem mengde bærermateriale som kan variere fra ca. 5 til ca. 95% av den totale sammensetning. Enhetsdoseformer vil generelt inneholde i mellom fra ca. 5 mg til 500 mg av den aktive ingrediens.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen uten å begrense den.

i Eksempel 1:

Fremstilling av 14- N- ( morfolino)- 3'- N- trifluoracetyl- 4'-joddaunomycin (Al)

4'-joddaunorubicin-hydroklorid (A27, 1,34 g, 2 mmol) ble i oppløst i en blanding av dioksan (30 ml) og metanol (20 ml) og behandlet med en løsning av 10 % brom i kloroform (2ml)

ved 0°C, som beskrevet i US-A-4 438 105. Etter 1 time ble det tilsatt til reaksjonsblandingen etyleter (200 ml), og fellingen ble oppsamlet, vasket med etyleter (100 ml), gjenoppløst i vannfritt tetrahydrofuran (80 ml) og behandlet med morfolin (0,25 ml) over natten ved vaerelsestemperatur. Deretter ble reaksjonsblandingen konsentrert til et lite volum under redusert trykk, fortynnet med metylenklorid, avkjølt ved 0°C og behandlet med en løsning av i trifluoreddiksyreanhydrid (2 ml) i metylenklorid (10 ml). Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen vasket med vandig 5% natriumhydrogenkarbonat og to ganger med vann. Den organiske fase ble konsentrert under redusert trykk og flashkromatografert på kiselgel under anvendelse av en i blanding av metylenklorid/metanol (90:10 v/v) som elueringssystem, hvilket gav tittelforbindelsen Al som ble omdannet til det tilsvarende hydroklorid ved tilsetning av

den støkiometriske mengde hydrogenklorid, etterfulgt av utfelling med etyleter.

Utbytte: 0,9 g.

TLC på Kieselgel F254(Merck) , elueringssystem: metylenklorid/metanol (90:10 v/v), Rf = 0,5.

FD-MS: m/e 816 [M+] .

Smp: 192-195°C.

Eksempel 2

Fremstilling av 13- dihydro- 14- N-( morfolino)- 3'- N- trifluoracetyl- 4 1- joddaunomycin (A7)

14-N-(morfolino)-3'-N-trifluoracetyl-4<1->joddaunomycin (Al, 0,4 g, 0,05 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 1, i form av den frie base, ble oppløst med vannfritt tetrahydrofuran (20 ml), og det ble tilsatt magnesiumbromideterat (0,7 g). Etter 10 minutter ved værelsestemperatur under nitrogen ble blandingen avkjølt til -50°C, det ble tilsatt natriumborhydrid (50 mg) , deretter ble blandingen behandlet med vannfri metanol (2 x 2 ml) i 5 minutter. Deretter ble det tilsatt aceton (5 ml) . Reaksjonsblandingen ble brakt til 0°C og ekstrahert med 0,1 vandig saltsyre.Vannfasen ble brakt til pH 8,5 med 0,1 natriumhydroksid og ekstrahert med metylenklorid, hvilket gav tittelforbindelsenA2 som ble omdannet til det tilsvarende hydroklorid ved å tilsette den støkiometriske mengde hydrogenklorid, etterfulgt av utfelling med etyleter.

Utbytte: 0,3 g.

TLC på Kieselgel F254(Merck) , elueringssystem: metylenklorid og metanol (90:10 v/v), R£= 0,3.

FD-MS: m/e 818 [M+] .

Smp: 194-197°C

Eksempel 3

Fremstilling av 14- N-( 3, 4- dimetoksybenzylamino)- 3'- N- trifluoracetyl- 4'- joddaunomycin (A2)

Tittelforbindelsen A2 ble fremstilt ved å omsette 14-brom-4 ■-joddaunomycin (0,65 g, 1 mmol) med 3,4-dimetoksybenzyl-amin (0,3 g, 2 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (50 ml), som beskrevet i eksempel 1.

Utbytte: 0,3 g.

TLC på Kieselgel F2S4(Merck) , elueringssystem: metylenklorid/metanol (90:10 v/v), Rf = 0,45.

FD-MS: m/e 797 [M+] .

Smp: 200-204°C

Eksempel 4

Fremstilling av 14- N-( morfolino)- 31- N- ftaloyl- 4'- joddaunomycin (A8)

14-N-(morfolino)-4 1-joddaunomycin (0,7 g, 1 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 1, ble omsatt med ftaloyl-klorid (0,4 g, 2 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (50 ml)

ved 0°C i 4 timer. Blandingen ble fortynnet med metylenklorid (100 ml) og vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat og vann, deretter ble den tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og råmaterialet ble flashkromatografert på kiselgel, idet man anvendte en blanding av metylenklorid og aceton (95:5 v/v) som elueringssystem for å gi tittelforbindelsen A8 (0,5 g).

TLC på Kieselgel F254(Merck) , elueringssystem: metylenklorid/metanol (90:10 v/v), Rf = 0,25.

FD-MS: m/e 851 [M+] .

Smp: 198-200°C.

Eksempel 5

Fremstilling av 3 ' - N- difenylmetylen- 4 ' - joddoxorubicin

(A16)

Joddoxorubicin-hydroklorid (A27, 0,65 g, 1 mmol) ble opplø-st i tetrahydrofuran (50 ml) og behandlet med benzofenon-imin (0,36 g, 2 mmol). Blandingen ble holdt ved værelsestemperatur over natten, deretter ble løsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og råmaterialet ble flashkromatografert på kiselgel, hvilket ga tittelforbindelsen A16

(0,6 g).

TLC på Kieselgel F254(Merck) , elueringssystem: metylenklorid/aceton (95:5 v/v), Rf = 0,55.

FD-MS: m/e 816 [M+] .

Smp: 185-190°.C

Eksempel 6

Fremstilling av 14- N-( morfolino)- 3'- N- difenylmetylen- 4'-joddaunomycin (A17)

14-N-(morfolino)-4<1->joddaunomycin (0,7 g, 1 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 1, ble omsatt med benzo-fenonimin (0,36 g, 2 mmol), som beskrevet i eksempel5, hvilket ga tittelforbindelsen A17 (0,65 g) .

TLC på Kieselgel F2S4(Merck) , elueringssystem: metylenklorid/aceton (95:5 v/v), R£= 0,40.

FD-MS: m/e 855 [M+] .

Smp: 205-208°C.

Biologisk test

Antracyklinderivater med formel A interfererer med den selvaggregerende aktivitet hos 15-amyloidfragment 25-35 og PrP-fragment 106-126 ved å anvende lysspredningsanalyse.

ft-25-35 (GSNKGAIIGLH) og PrP 106-126

(KTNMKHMAGAAAAGAWGGLG) ble syntetisert, idet man anvendte

fastfasekjemi med et 43OA Applied Biosystems instrument og renset ved reversfase-HPLC (Beckman Inst., mod. 243) ifølge Forloni et al., Nature, 362: 543, 1993.

Lysspredningen for peptidløsningene ble vurdert ved spektrofluorimetri (Perkin Eimer LS 5OB), eksitasjonen og emisjonen ble overvåket ved 600 nm. B-amyloidfragment 25-35 og Prp 106-126 ble oppløst ved en konsentrasjon på 0,5-1mg/ml (0,4-0,8 mM og 0,2-0,4 mM respektive) i en løsning av fosfatbuffer, pH 5, 10 mM spontant aggregat innen

1 time.

13-dihydro-4<1->joddoxorubicin (A39), oppløst i flere konsentrasjoner (0,2-2 mM) i Tris-buffer, 5 mM, pH 7,4, ble tilsatt til de peptidiske løsninger i det øyeblikk de ble fremstilt for å vurdere fibrillogeneseprosessen.

Forbindelse A39, tilsatt i ekvimolar konsentrasjon med fi-amyloidfragment 25-35 og PrP 106-126 viste fullstendig for-hindring av aggregasjonen.

Tabell 1 viser inhiberingsaktiviteter for eksempel1-6.

Forbindelsene brakt for dagen i den foreliggende oppfinnelse intefererer med aggregeringen av monomerisk Apl-40 peptid stimulert av et kim av Apl-40 amyloid fibriller. Aktiviteten til forbindelsene ble vurdert i henhold til prosedyren rapportert under.

En Apl-40 peptidmonomer-stamløsning ble fremstilt ved å løse peptidet i dimetylsulfoksid (DMSO) ved en konsentrasjon på 33,33 mg/ml. Stamløsningen ble ytterligere fortynnet 11,5 ganger med DMSO. Denne løsningen ble deretter fortynnet med 10 mM med mer fosfatbuffer pH7,4inneholdende 150 mM NaCl for å fremstille testløsningen. Til et eppendorf-rør inneholdende 47^1 Apl-40 peptid monomerløsning ble det tilsatt 3^1 av en 830^M vann-løsning av testforbindelsen inneholdende 66,4^M, basert på Apl-40 monomerinnehold, av på forhånd dannede sonikerte Apl-40 fibriller; den resulterende løsning var 20^M i Apl-40 monomer, 50jjM i testforbindelsen og inneholdt 4^M, basert på Apl-40 monomerinnhold, av på forhånd dannede sonikerte Apl-40 fibriller. Aggregeringen ble tillatt å pågå i to timer ved 37°C. Suspensjonen ble deretter sentri-fugert ved 15000 rpm i 15 minutter ved +4°C, supernatanten ble samlet og Apl-40 monomer ble kvantifisert med HPLC.

Aktiviteten til noen representative forbindelser er rapportert i tabell 2. Aktiviteten uttrykkes som inhi-ber ingsprosent en av aggregeringen av en 20jjM Apl-40 monomerløsning stimulert av 4jjM, basert på Apl-40 monomerinnhold, forhåndsdannede sonikert Apl-40 fibriller.

Tabell 2.

Aktivitet av representative forbindelser i kim-utløst aggregering av Api.4 0 peptidmonomer.

Claims

l. Anvendelse av et antracyklin med formel A

hvor Rx representerer: hydrogen eller hydroksy; en gruppe med formel OR4/hvor R4er C^-Cg-alkyl; R2representerer hydroksy; R3representerer en gruppe med formel YCH2R6#hvor Y er CO, CHOH, og R6er hydrogen eller hydroksy; en gruppe med formel NR7R8, hvor: R7og R8er hver uavhengig valgt fra: a) hydrogen, b) en Ci-Cg-alkyl substituert med fenyl eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra Ci-Cg-alkoksy, eller R7og R8sammen med nitrogen danner: c) en morfolinoring; d) en tetrahydropyridinoring; X representerer en sukkerrest med formel XI hvor: Rn°9 Ri2begge er hydrogen; R13representerer amino, NHCOCF3, N=C(C6H5)2, eller en gruppe med formel E

R14og R15representerer hydrogen, eller én av R14og R15 er hydrogen og den andre er OH eller I; og de farma-søytisk akseptable salter derav; med det forbehold at forbindelsen med formel A ikke er 4'-jod-4'-deoksydoxorubicin, ved fremstilling av et medikament for anvendelse i behandlingen av amyloidose.
2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor medikamentet er for bruk ved behandling av AL-amyloidose, Alzheimers sykdom eller Downs syndrom.
3 . Anvendelse ifølge et av de foregående krav, hvor medikamentet er i enhetsdoseform inneholdende fra 5 til 500 mg av forbindelsen med formel A eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
4. Antracyklin karakterisert vedformel A

hvor Rx representerer: hydrogen eller hydroksy; en gruppe med formel OR4, hvor R4er Ci-Cg-alkyl; R2representerer hydroksy; R3representerer en gruppe med formel YCH2R6, hvor Y er CO, CHOH; R6er hydrogen eller hydroksy; en gruppe med formel NR7R8#hvor: R7og R8er hver uavhengig valgt fra: a) hydrogen, b) en Cj-Cg-alkyl substituert med fenyl eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra Cx-C6-alkoksy, eller R7og R8sammen med nitrogen danner: c) en morfolinoring; d) en tetrahydropyridinoring; X representerer en sukkerrest med formel XI hvor: Rn °9 Ri2begge er hydrogen; R13representerer amino, NHCOCF3, N=C(C6H5)2eller en gruppe med formel E R14og R1Srepresenterer hydrogen, eller én av R14og Rls er hydrogen og den andre er OH eller I; og de farma-søytisk akseptable salter derav; med det forbehold at forbindelsen med formel A ikke er 4'-jod-4'-deoksydoxorubicin, hvor

Xxikke representerer en rest hvor både R14og RIS er hydrogenatomer, eller én av R14og R15er hydroksy og R13er amino når R3er en gruppe med formel COCH2NR<1>7R<1>8eller YCH2OH, hvor Y er som definert i krav 1; R'7og R<1>8er hver uavhengig hydrogen, eller danner sammen en morfolinorest eller X1ikke representerer en rest hvor RX1og R12er hydro genatomer, R13er amino og R14er jod når Rx er metoksy, R2er hydroksy og R3representerer COCH2OH.
5.Fremgangsmåte ved fremstilling av et antracyklin med formel A som definert i krav 4, hvor R3er en gruppe med formel COCH2NR7R8, hvor R7og R8er som definert i krav 4, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: 1) å omdanne en forbindelse med formel G

hvor R6er hydrogen, RlfR2og X er som definert ovenfor til det tilsvarende 14-bromderivat, deretter 2) å omsette det resulterende bromderivat med formel H

hvor RltR2og X er som definert ovenfor, med det egnede amin med formel NHR7R8, hvor R7og RBer som definert ovenfor; og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
6. Fremgangsmåte ved fremstilling av et antracyklin med formel A som definert i krav 4, hvor R3er CHOHCH2R6,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å redusere en forbindelse med formel A, hvor R3representerer COCH2R6, hvor R6er som definert i krav 4, med det forbehold at ingen ytterligere ketongrupper er nærværende i A; og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
7. Fremgangsmåte ved fremstilling av et antracyklin med formel A som definert i krav 4, hvor RX1og R12begge er hydrogenatomer, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: 1) å kondensere et aglykon med formel K

hvor RlfR2og R3er som definert i krav 4, med det forbehold at RltR2og R3ikke representerer grupper som bærer frie primære eller sekundære hydroksygrupper, med et sukkerderivat med formel LI

hvor R18representerer en egnet avgående gruppe eller en aktivert esterrest, R19og R20er hydrogenatomer, R21er hydrogen, C^-C^-alkoksy eller en esterrest, R22og R23er begge hydrogen, eller én av R22og R23er hydrogen, og den andre er en esterrest, eller gruppen NHCOCF3, deretter (vi) å avblokkere amino- og hydroksygruppene, og, hvis ønsket, å omdanne den resulterende forbindelse med formel A til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
8. Fremgangsmåte ved fremstilling av et antracyklin med formel A som definert i krav 4, hvor R13er E,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: 1) å omsette et antracyklin med formel A som har en primær aminogruppe, med et halogenacylderivat med formel El

hvor Hal representerer halogen, og, hvis ønsket, 2) behandle det resulterende monoaminoacylderivat med base for å danne grupper" med formel E, 3) hvis ønsket, å omdanne den resulterende forbindelse til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
9. Farmasøytisk sammensetning karakterisert vedat den omfatter som aktiv ingrediens et antracyklin med formel A som definert i krav 4, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i blanding med et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff eller fortynningsstoff.