NO311599B1 - Mottager med tilpassbar datautjevning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en mottager som kan anvendes i omgivelser som er utsatt for frekvensselektiv fading, idet mottageren omfatter utstyr for kvasi-koherent deteksjon av et mottatt signal og blant annet en tilpassbar datautjevner. En sådan tilpassbar datautjevner kan anvendes for å nedsette graden av degradering ved dataoverføring i høy bithastighet ved digital mobil kommunikasjon, når transmisjons-egenskapene i vesentlig grad forverres ved bølgeformforvrengning på grunn av frekvensselektiv fading.

Det har hittil foreligget basisbåndutjevnere for bølgeformtilpasning, som er istand til å sporfølge en hurtig tidsvarierende kanal, slik som ved mobil kommunikasjon, og hvis startinnstilling kan påvirkes av en innlæringsprosess i en kort tidsperiode. Et eksempel på kjente tilpassbare utjevnere av denne type er en tilpassbar utjevner med tilbakeført beslutning og som er omtalt av Nakajima og Sampei i artikkelen "Performance of a Decision Feedback Equalizer under Frequency Selective Fading in Land Mobile . Communications" i publikasjonen "Transaction of the Institute of Electronics, Information and Communication Engineers" (B-ll), J72-B-II, nr. 10, side 513 - 523 (oktober 1989).

Vanlige mottagere som anvendes for tidsdelt multiplekset (TDM) kommunikasjon eller kommunikasjon med tidsdelt multiplekset tilgang (TDMA) omfatter f.eks. den mottager som omtalt av Yamamoto og Kato i "TDMA Communications", The Institute of Electronics, Information and Communication Engineers (1989).

Med hensyn til den vanlige kjente mottager er det i fig. 19 på de vedføyde tegninger vist et blokkskjema av en demodulatordel som omfatter et rammesynkroniseringssystem i en sådan mottager som er omtalt i den ovenfor angitte litteratur. I denne figur angir henvisningstallet 101 en inngangsport for et mottatt mellomfrekvenssignal. En demodulator

102 tar ut et tidsstyrende klokkesignal og data fra det mottatte mellomfrekvenssignal og avgir dem på sin utgangsside. En UW-detektor 103 utfører UW-deteksjon på grunnlag av utgangsdata fra demodulatoren 102 og avgir på sin utgangsside enten et UW-deteksjonssignal eller et signal som angir tapt UW-deteksjon. En styrekrets 104 for rammesynkronisering utfører rammesynkroniseringsstyring på det mottatte UW-deteksjonssignal.

Fig. 20 er et blokkskjema som gir et eksempel på det indre arrangement i UW-detektoren 103 vist i fig. 19. I denne figur angir henvisningstallene 121 og 122 inngangsporter for data fra to kanaler i innbyrdes kvadratur på utgangssiden av demodulatoren 102, mens 123 angir en inngangsport for gjenvunnet klokkeavgivelse fra demodulatoren 120. En korrelator 124 mottar l-kanaldata som inngangssignal og arbeider på grunnlag av den gjenvunnede klokketakt som tilføres gjennom inngangsporten 123, mens en korrelator 125 mottar Q-kanaldata som inngangssignal og arbeider på grunnlag av den gjenvunnede klokketakt som tilføres gjennom inngangsporten 123. Et addisjonsledd 126 adderer utgangsdataene fra de to korrelatorer 124 og 125. En komparator 127 utfører en sammenligning mellom avgivelsen fra addisjonsleddet 126 og en forut bestemt terskelverdi, og avgir på sin utgangsside et UW-seksjonssignal i samsvar med resultatet av denne sammenligning. Henvisningstallet 128 angir utgangsporten for komparatoren 127.

Fig. 21 er et blokkskjema som viser et utførelseseksempel på det indre arrangement av korrelatoren 124 vist i fig. 20. I denne figur tilsvarer korrelator-inngangsporten 130 nevnte inngangsport 121 for UW-detektoren 103. Henvisningstallet 131 angir en inngangsport for den gjenopprettede klokketakt. Et skiftregister 132 har et antall trinn som tilsvarer UW-lengden (symbolenheter) for å ta inn inngangssignalet og arbeider i samsvar med den gjenopprettede klokketakt. Et register 133 har et antall trinn som tilsvarer UW-lengden (symbolenheter) for lagring av UW-mønsteret for l-kanalen. En multiplekserdel 134 omfatter multipleksere som hver er innrettet for å multiplisere sammen et par tilsvarende bitverdier av data som er lagret i skiftregisteret 132 og registeret 133. Et addisjonsledd 135 adderer sammen utgangsdataene fra multiplekser-ene som utgjør multiplekserdelen 134. Henvisningstallet 136 angir utgangsporten for addisjonsleddet 135.

Det skal bemerkes at korrelatoren 125 (i fig. 20) er innrettet på samme måte som korrelatoren 124 (i fig. 20), bortsett fra at registeret 133 i korrelatoren 125 lagrer UW-mønsteret for Q-kanalen.

Virkemåten for UW-detektoren 103 vil nå bli forklart med henvisning til fig. 19, 20 og 21. I korrelatoren 124 utgjør l-kanaldata i avgivelsen fra demodulatoren 102 inngangsdata til skiftregisteret 132, og innholdet i skiftregisteret 132 blir forskjøvet til venstre i samsvar med den gjenopprettede klokketakt. Databitenheter som blir forskjøvet til høyre i skiftregisteret 132 multipliseres i de respektive multipleksere med de tilsvarende bitverdier i det kjente UW-mønster (r1 - rN) for l-kanalen, som er lagret i registeret 133, og de resulterende utgangsdata fra multiplekserne utgjør da inngangsdata til addisjonsleddet 135. Dette addisjonsledd 135 adderer sammen utgangsverdiene fra multiplekserne og avgir på sin utgangsside en korrelasjonsverdi mellom de lagrede data i hhv. skiftregisteret 132 og nevnte register 133.

På lignende måte bestemmer korrelatoren 125 en korrelasjon mellom Q-kanaldata og det kjente UW-mønster for Q-kanalen og avgir på sin utgangsside en korrelasjonsverdi.

De respektive utgangsverdier fra korrelatorene 124 og 125 adderes sammen i addisjonsleddet 126. Som en følge av dette blir den totale korrelasjonsverdi mellom inngangs-dataene og UW-mønstrene for I- og Q-kanalene inngangsdata til komparatoren 127.

Komparatoren 127 gjør en sammenligning mellom utgangsverdien fra addisjonsleddet 126 og en forut bestemt terskelverdi A. Når addisjonsleddets utgangsverdi er > A, sender komparatoren 127 ut et UW-deteksjonssignal til styrekretsen 104 for rammesynkroniseringen, mens i det tilfelle addisjonsleddets utgangsverdi er < A, sender komparatoren 127 ut et signal som angir tapt UW-deteksjon til kretsen 104. Etter mottagelse av UW-deteksjonssignalet eller signalet om tapt UW-deteksjon, vil styrekretsen 104 for rammesynkronisering erkjenne rammeposisjonen og synkroniserings-tilstanden og derpå regulere rammesynkroniseringen tilsvarende.

Det skal bemerkes at UW-detektoren er beskrevet i detalj i den ovenfor omtalte artikkel "TDMA communications", side 48.

Ved mobil kommunikasjon hvor frekvensselektiv fading foreligger i kanalen vil imidlertid det vanlige kjente mottagerarrangement som er vist i fig. 19 lide av nedsatte transmi-sjonsegenskaper, og det er derfor et behov for en mottager som er utstyrt med en tilpassbar datautjevner som et tiltak for å løse dette problem.

De vanlige kjente tilpassbare datautjevnere, som er utført slik som beskrevet ovenfor, lider av følgende ulemper: Når det mottatte signal er et Tt/4-forskjøvet QPSK-modulasjonssignal, har beslutningskretsen i den tilpassbare datautjevner behov for å sortere utgangsdataene fra addisjonsleddet når den skal foreta en beslutning samt utføre en aritmetisk operasjon for fase-dreiningen på 7i/4, slik at antallet aritmetiske operasjoner som er påkrevet i beslutningskretsen blir stort, hvilket fører til et komplisert arrangement.

Hvis i tillegg flere databeslutningsfeil opptrer etter hverandre på grunn av raskt tidsvarierende kanalegenskaper etter at tappe-koeffisientene er blitt bragt til å konvergere til de optimale verdier ved vurdering av kanalegenskapene under bruk av UW ved begynnelsen av en signalskur i nærvær av frekvensselektiv fading, vil oppdatering av tappe-koeffisientene ikke kunne bli utført i den retning hvor tappe-koeffisientene konvergerer til optimale verdier, slik at bitfeilhyppigheten for data i den senere halvdel av signalskuren vil øke.

Da bitfeilhyppigheten forblir høy inntil tappe-koeffisientene er bragt til å konvergere til optimale verdier ved å anslå kanalegenskapene ved anvendelse av vedkommende UW ved begynnelsen av en signalskur i nærvær av frekvensselektiv fading, vil UW-detek-sjonssannsynligheten for den UW-detektor som utnytter utgangsdataene fra beslutningskretsen i den tilpassbare datautjevner være lav.

Når det mottatte inngangssignal til den tilpassbare datautjevner har en frekvensforskyvning på grunn av en forskjell mellom det mottatte signals bærefrekvens og lokaloscillator-frekvens i mottageren som inngår i den tilpassbare datautjevner, vil i tillegg datautligning ikke kunne utføres på en slik måte at de faseforandringer i det mottatte signal som frembringes av frekvensforskyvningen blir fulgt opp, slik at datautligningsmulighetene forringes vesentlig.

Den konvensjonelle mottager med den ovenfor beskrevne utførelse lider da av følgende problemer: For ved mottagning å oppnå synkronisering i form av en synkroniseringsstyrende prosess i en sådan kjent mottager, utledes et UW-deteksjonssignal fra demodulatorens utgangsdata, for derved å utføre synkroniseringsstyring.

Hvis imidlertid en tilpassbar datautjevner er anordnet i demodulatoren for å ta seg av den raske variasjon i kanalegenskapene i nærværet av frekvensselektiv fading, vil det være nødvendig på forhånd å kjenne til UW-posisjonen ved begynnelsen av signalskuren (hvilket innebærer at rammesynkroniseringen må opprettes på forhånd). Da imidlertid UW-posisjonen ennå ikke er kjent på tidspunktet for den innledende opprettelse av en forbindelse eller dens avhending, vil den tilpassbare datautjevner ikke kunne arbeide, slik at mottageren ikke kan begynne å virke (dvs. at rammesynkronisering ikke kan oppnås).

Når en demodulator som omfatter en datautjevner anvendes mens det forekommer frekvensselektiv fading, kan det i tillegg være umulig å påvise UW-posisjonen nøyaktig fordi utgangsverdien for en inkoherent korrelator som inngår i demodulatoren, ikke bare vil være avhengig av inngangsdatamønsteret, men også av andre faktorer på grunn av den raske nivåvariasjon som forårsakes av fadingen.

Når en demodulator med en tilpassbar datautjevner anvendes, vil heller ikke den tilpassbare datautjevner kunne arbeide på grunn av en frekvensforskyvning av det mottatte signal på tidspunktet for den innledende opprettelse av en forbindelse eller dens avhending, slik at UW-posisjonen ikke kan detekteres i UW-detektoren og således heller ikke rammesynkroniseringsstyring kan finne sted.

I betraktning av de ovenfor beskrevne forhold, er det et formål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en mottager hvor UW-posisjonen påvises før rammesynkronisering er opprettet, slik at det blir mulig å opprette rammesynkroniseringsstyring selv på tidspunktet for den innledende opprettelse av en forbindelse eller dens avhending, i nærvær av frekvensselektiv fading.

Videre er det et formål for oppfinnelsen å fremskaffe en mottager som kan utføres slik at selv i det tilfelle det foreligger rask nivåforandring i nærvær av frekvensselektiv fading, kan UW-deteksjon finne sted på normal måte og rammesynkroniseringsstyring opprettes normalt.

Det er også et formål for oppfinnelsen å fremskaffe en mottager som kan utføres slik at selv når det foreligger en frekvensforskyvnig på grunn av en forskjell mellom bærefre-kvensen for det mottatte signal og lokaloscillatorfrekvensen i mottageren, kan UW-deteksjon utføres på vanlig måte på tidspunktet for den innledende opprettelse av en forbindelse eller dens avhending, slik at styringen av rammesynkroniseringen kan finne sted på vanlig måte.

For å oppnå de ovenfor omtalte formål gjelder oppfinnelsen en mottager som omfatter utstyr for kvasi-koherent deteksjon av ét mottatt signal, en hukommelse for midlertidig lagring av mottatte utgangsdata fra det kvasi-koherente detektorutstyr, en adresseteller som angir en skriveadresse for hukommelsen, en inkoherent korrelator som bestemmer korrelasjonen mellom et mottatt utgangsdatamønster fra det kvasi-koherente detektorutstyr og et kjent, særegent dataord-mønster (UW-mønster), og en tilpassbar datautjevner med et transversalfilter, en beslutningsdel og en oppdateringsdel innrettet for å oppdatere transversalfilterets tappe-koeffisienter i samsvar med en oppdaterings-algoritme for sådanne koeffisienter.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra artikkelen "Design of an Adaptive Kalman Equalizer and Its Performance Over Fading Multipath Channels" av

K. Murakami m.fl. og artikkelen "Performance of Equalizers Employing a Re-training RLS Algorithm for Digital Mobile Radio Communications" av T. Ueda m.fl., på hhv. side 564 - 570 og 553 - 558 i publikasjonen fra "40th IEEE Vehicular Technology Conference", 6. - 9. mai 1990, Orlando, U.S.A., og offentliggjort GB patentsøknad nr. 2 240 674, har da mottageren i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at den også omfatter: - utstyr for tentativ påvisning av posisjonen for det særegne dataord (en UW-posisjon) på grunnlag av utgangsdata fra adressetelleren og utgangsdata fra den inkoherente

korrelator,

- en UW-detektor innrettet for å påvise det særegne dataord (UW) ved å anvende det indre produkt av de sist oppdaterte tappe-koeffisienter for det særegne dataord (UW) i det mottatte signal lagret i nevnte hukommelse, for derved å utligne de mottatte data i hukommelsen på grunnlag av utgangsdata fra det tentative UW-posisjonsbestemmende utstyr, og - utstyr for å utføre rammesynkroniserende styring på grunnlag av utgangsdata fra det tentative UW-posisjonspåvisende utstyr og utgangsdata for UW-detektoren.

I mottageren i henhold til oppfinnelsen blir da UW-posisjonen tentativt påvist av den inkoherente korrelator, og demodulatoren aktiveres ved å anvende den tentativt påviste UW-posisjon, slik at demodulatoren derved settes igang, innbefattet den tilpassbare datautjevner, for å aktiveres før styrekretsen for rammesynkronisering innleder sin arbeidsfunksjon. I tillegg er det mulig å oppnå UW-deteksjon med høy nøyaktighet ved å utføre endelig UW-deteksjon med hensyn til utgangsdata fra demodulatoren, og som da har vært gjenstand for tilpassbar datautjevning.

I en foretrukket utførelse omfatter mottageren i henhold til oppfinnelsen også utstyr for å velge enten en hård beslutningsverdi eller en myk beslutningsverdi, som utledes fra utgangsdata fra det kvasi-koherente detektorutstyr, som en signalinngang til den inkoherente korrelator.

I mottageren blir da inngangssignalet til den inkoherente korrelator gjenstand for en hård beslutning i det tilfelle UW-deteksjon utføres i et område hvor nivåvariasjonene ikke kan ignoreres, slik at det blir mulig å eliminere innflytelsen av nivåvariasjonen, mens i det tilfelle UW-påvisningen finner sted i et område hvor nivåvariasjonen faktisk kan sees bort fra, blir inngangssignalet til den inkoherente korrelator utsatt for en myk beslutning, slik at den ønskede arbeidsprosess kan finne sted.

I dette tilfelle kan mottageren også omfatte utstyr for å utføre grov, automatisk frekvensregulering på forhånd ved å utnytte utgangsdata fra den inkoherente korrelator når UW-data skal avgis til en tilpassbar datautjevner, samt utstyr for å overføre flere UW-data som er blitt fasedreiet i små trinn omkring frekvensen oppnådd ved den grove, automatiske frekvensregulering, til den tilpassbare datautjevner for å utføre UW-deteksjon for hvert UW-datasett.

I mottageren utføres det da en grov AFC på forhånd, og flere UW-data som er blitt fasedreiet ved forskjellige frekvenser blir overført til den tilpassbare datautjevner for å frembringe UW-deteksjon, slik at en sådan UW-deteksjon kan finne sted med høy nøyaktighet selv når det mottatte signal har en frekvensforskyvning.

Videre kan en sådan mottager i henhold til oppfinnelsen også omfatte en blander som er innrettet for å utføre frekvensomvandling av et mottatt signal, en spenningsstyrt oscillator som avgir et lokaloscillator-signal til blanderen, og utstyr for å påvise en frekvensforskyvning i den tilpassbare datautjevner samt for å føre denne tilbake til den spenningsstyrte oscillator, for derved å kompensere for frekvensforskyvningen.

I mottageren blir da en frekvensforskyvning som er anslått i den tilpassbare datautjevner matet tilbake til den spenningsstyrte oscillator for å gi kompensasjon for frekvensforskyvningen, slik at stabil demodulasjon kan finne sted selv i det tilfelle det mottatte signal har en frekvensforskyvning.

I henhold til oppfinnelsen kan mottageren også omfatte utstyr for å anslå en frekvensforskyvningsretning for hver signalskur i den tilpassbare datautjevner ved å utnytte de sist oppdaterte tappe-koeffisienter for det særegne dataord og det mottatte signal lagret i hukommelsen, utstyr for å påvise en frekvensforskyvningsretning ved å beregne middelverdien av de anslåtte frekvensforskyvningsretninger, og utstyr for å utføre kompensasjon for en påvist frekvensforskyvning ved å forandre styrespenningen som påtrykkes den spenningsstyrte oscillator i en retning som gjør at frekvensforskyvningen oppheves.

I tillegg til at en frekvensforskyvning som er anslått i den tilpassbare datautjevner føres tilbake til den spenningsstyrte oscillator i mottageren, avføles da frekvensforskyvningsretningen for hver signalskur i den tilpassbare datautjevner, og de således påviste frekvensforskyvninger gjøres til gjenstand for middelverdiberegning for å fastslå frekvensforskyvningsretningen for det mottatte signal, og som således mates tilbake til den spenningsstyrte oscillator for å kompensere for vedkommende frekvensforskyvning, slik at stabil demodulasjon kan finne sted selv når det mottatte signal har en frekvensforskyvning.

De ovenfor angitte og andre formål, fordeler og særtrekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av den etterfølgende beskrivelse av fortrukne utførelser sett i sammen-heng med de vedføyde tegninger, hvor samme henvisningstall angir tilsvarende elementer, og på hvilke: Fig. 1 er et blokkskjema som viser en første utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et blokkskjema som viser som eksempel det indre arrangement av den

inkoherente korrelator vist i fig. 1,

fig. 3 er et blokkskjema som viser som eksempel det indre arrangement av den

tentative UW-detektorkrets vist i fig. 1,

fig. 4 er et blokkskjema som viser som eksempel det indre arrangement av den

tilpassede datautjevner vist i fig. 1,

fig. 5 er et blokkskjema som viser en andre utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 6 er et blokkskjema som viser som eksempel den indre oppbygning av den

tentative UW-detektorkrets vist i fig. 5,

fig. 7 er et blokkskjema som viser en tredje utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 8 er et blokkskjema som viser en fjerde utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 9 er et skjema som viser hvordan tidsstyringen for omkoblingen mellom hårde beslutningsdata og myke beslutningsdata, og omvendt, finner sted for å frembringe en utvalgt tilførsel til den inkoherent korrelator vist i fig. 8,

fig. 10 er et blokkskjema som viser en femte utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 11 er et blokkskjema som viser en sjette utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 12 er et blokkskjema som viser som eksempel den indre oppbygning av den

tilpassbare datautjevner vist i fig. 11,

fig. 13 er et flytskjema som viser arbeidsoperasjonen for mottageren vist i fig. 11,

fig. 14 er et blokkskjema som viser en syvende utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 15 er en tabell som viser resultatet av en UW-deteksjon utført av UW-detektoren

vist i fig. 14,

fig. 16 viser et flytskjema for å opprette rammesynkronisering i mottageren,

fig. 17 er et blokkskjema som viser en åttende utførelse av mottageren i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 18 er et blokkskjema som viser som eksempel den indre oppbygning av den

tilpassbare datautjevner vist i fig. 17,

fig. 19 er et blokkskjema av en demodulatordel som omfatter et rammesynkroniseringssystem i en vanlig kjent mottager,

fig. 20 er et blokkskjema som viser som eksempel den indre oppbygning av UW-detektoren vist i fig. 19, og

fig. 21 er et blokkskjema som viser som eksempel den indre oppbygning av korrelatoren

vist i fig. 20.

Foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse vil nå bli nærmere beskrevet.

Utførelseseksempel 1

En utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarerer patentkrav 1, vil nå bli beskrevet.

Fig. 1 er et blokkskjema som viser utførelse 1 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I figuren er de samme elementer som omfattes av tidligere kjent teknikk angitt med samme henvisningstall, og detaljert beskrivelse av disse er utelatt.

Av fig. 1 fremgår det at en halv-koherent detektor 140 utfører en kvasi-koherent deteksjon av et mottatt mellomfrekvenssignal. En inngangsport 141 anvendes for å føre inn et stikkprøveklokkesignal som anvendes når avgivelsen fra den kvasi-koherente detektor 140 blir konvertert fra analog til digital form. Et par A/D-omformere 142 og 143 omformer de kvasi-koherent detekterte l-kanal- og Q-kanalsignaler til hvert sitt digitale datasignal. En hukommelse 144 lagrer utgangsdata fra A/D-omformerne 142 og 143. En adresseteller 145 drives av de klokkesignaler som føres inn gjennom porten 141, for å avgi adresser til hukommelsen 144. En inkoherent korrelator 146 fastlegger korrelasjonen mellom de mottatte utgangsdata fra A/D-omformerne 142 og 143 og den kjente transmisjonsdatasekvens UW 13 og avgir en korrelasjonsverdi. En tentativ UW-detektorkrets 147 påviser en forsøksvis UW-posisjon på grunnlag av utgangsdata fra den inkoherente korrelator 146 og avgivelsen fra adressetelleren 145, og avgir på utgangssiden den således påviste tentative UW-posisjon. En tilpassbar datautjevjer 148 erkjenner posisjonen for UW 13 ut fra utgangsdata fra den tentative UW-detektorkrets 147 og datautligner de data som leses ut fra hukommelsen 144, for på sin utgangsside å avgi datautlignede l-kanal- og Q-kanaldata, sammen med klokkepulser. En UW-detektor 103 tilføres utgangsdata fra den tilpassbare datautjevner 148 med det formål å utføre endelig UW-deteksjon samt avgi på sin utgangsside et UW-deteksjonssignal. En styrekrets 150 for rammesynkronisering tilføres UW-deteksjonssignalet og den tentative UW-deteksjons-adresse, for derved å utføre rammesynkroniseringsstyring.

Fig. 2 er et blokkskjema som viser den indre oppbygning av den inkoherente korrelator 146 vist i fig. 1.

I fig. 2 angir henvisningstallene 160 og 161 inngangsporter for hhv. l-kanal- og Q-kanaldata. En korrelator 162 fastlegger en korrelasjon mellom inngangsdata gjennom inngangsporten 160 og UW-referansedata for l-kanalen. En annen korrelator 163 bestemmer en korrelasjon mellom inngangsdata gjennom inngangsporten 160 og UW-referansedata for Q-kanalen. En ytterligere korrelator 164 bestemmer en korrelasjon mellom inngangsdata gjennom inngangsporten 161 og UW-referansedata for Q-kanalen. Nok en korrelator 165 fastlegger en korrelasjon mellom inngangsdata gjennom inngangsporten 161 og UW-referansedata for l-kanalen. Et addisjonsledd 166 adderer sammen utgangsdata fra korrelatorene 162 og 164. Et subtraksjonsledd 167 subtraherer utgangsdata fra korrelatoren 163 fra utgangsdata fra korrelatoren 165. En kvadreringskrets 168 kvadrerer utgangsdata fra addisjonsleddet 166. En annen kvadreringskrets 169 kvadrerer utgangsdata fra subtraksjonsleddet 167. Et addisjonsledd 170 adderer sammen utgangsdata fra kvadreringskretsene 168 og 169. En utgangsport 171 anvendes for å avgi utgangsdata fra addisjonsleddet 170 (dvs. en korrelasjonsverdi). En inngangsport 173 anvendes for å føre inn klokkepulser for aktivering av de fire korrelatorer.

Fig. 3 er et blokkskjema som viser den indre oppbygning av den tentative UW-detektorkrets 147 vist i fig. 1.

Av fig. 3 fremgår det at en inngangsport 180 anvendes for innføring av utgangsverdien fra adressetelleren 145. En inngangsport 181 anvendes for å føre inn utgangsdata fra den inkoherente korrelator 146. En komparator 182 utfører en sammenligning mellom utgangsverdien (korrelasjonsverdi) fra den inkoherente korrelator 146 og en forut bestemt terskelverdi B, og i det tilfelle korrelasjonsverdien er < B, vil komparatoren 182 avgi på sin utgangsside et tentativt UW-detektorsignal. En bistabil vippe 183 sperrer utgangsverdien fra adressetelleren 145 på grunnlag av utgangssignalet fra komparatoren 182. En utgangsport 184 anvendes for å avgi utgangsverdien (dvs. den tentative UW-posisjon) fra vippen 183 til utsiden.

Fig. 4 er et blokkskjema som viser som eksempel det indre arrangement av den tilpassbare datautjevner 148 vist i fig. 1.

Av fig. 4 fremgår det at en UW-adresseinngangsport 55 anvendes for å føre inn en adresse i hukommelsen 144, hvor begynnelsen av UW-data er blitt skrevet inn. En leseadresseteller 56 angir en leseadresse i hukommelsen 144. Henvisningstallet 57 angir en utgangsport for å avgi utlignede UW-data, mens 62 er en adresseutgangsport.

Virkemåten for mottageren vist i fig. 1 vil nå bli forklart.

Det mottatte mellomfrekvenssignal omformes til to innbyrdes ortogonale kvasi-koherente signaler i den kvasi-koherente detektor 140. De kvasi-koherente signaler antas da å kunne angis med følgende komplekse ligning:

hvor K er amplituden, Aco er forskjellen mellom det mottatte signals senterfrekvens og en lokaloscillators svingefrekvens for kvasi-koherent deteksjon, AØ er den innledende faseforskjell mellom det mottatte signal og utgangssignalet fra lokaloscillatoren, 0(t) er modulasjonskomponenten, og a(t) og b(t) er basisbåndsignalene for hhv. I- og Q-kanalen.

Hvis det for enkelthetens skyld antas at Aco = 0 og at A/D-omformerne er innrettet for intervallsampling av symboler i Nyquist-punktet, vil avgivelsen fra en A/D-omformer være bestemt ved:

I ligningen ovenfor er V(nT) en datastikkprøve lagret i hukommelsen 144 og som også utgjør datainngangen til den inkoherente korrelator 146. Videre gir stikkprøve-klokken et inngangssignal til adressetelleren 145 for å utpeke en adresse i hukommelsen 144.

Den reelle del (l-kanalkomponenten) av V(nT) som utgjør inngangssignalet til den inkoherente korrelator 146, utgjør også inngangssignalet til korrelatorene 162 og 163 gjennom inngangsporten 160, mens den imaginære del (Q-kanalkomponenten) utgjør inngangssignalet til korrelatorene 164 og 165. Hver korrelator arbeider på grunnlag av det stikkprøve-klokkesignal som tilføres gjennom inngangsporten 173.

Et UW-referansemønster som omfatter en kjent innlæringssekvens inne i den inkoherente korrelator 146, er representert ved

hvor i = 1 - N, idet N er UW-(symbol)lengde.

I ligningen ovenfor er R(i) UW-referansemønsteret for l-kanalen, mens lm(i) er UW-referansemønsteret for Q-kanalen.

Data som er lagret i de i-te skiftregistre i korrelatorene 162, 163, 164 og 165 på tidspunktet nT er da representert ved:

Den inkoherente korrelator 146 summerer de komplekse produkter av de respektive deler av ligningene 3 og 4 på følgende måte:

Her er X(nT) og Y(nT) representert ved:

Forutsatt at UW 13 føres inn i den inkoherente korrelator 146 uten støy, får man:

anT(i) = R(i), bnT(i) = lm(i)

Hvis det f.eks. antas at R(i) = ±1 og lm(i) = ±1, vil C(nT) være representert ved:

Når intet UW 13 kommer inn, er sannsynligheten for at anT(i) = R(i) og bnT(i) = lm(i) vil være gyldig, lik 1/2 for hver, og C(nT) som tilfredsstiller betingelsen | Cuw(nT) j > | C(nT) | vil da være utgangssignal.

Den reelle og imaginære del av C(nT) tilsvarer forøvrig de respektive utgangsdata fra addisjonsleddet 166 og subtraksjonsleddet 167. Den reelle og imaginære del av C(nT) kvadreres i kvadreringskretsene hhv. 168 og 169, og adderes deretter sammen i addisjonsleddet 170 på følgende måte:

Hvis nå C(nT) = Cuw(nT), så er:

Addisjonsleddet 170 avgir derfor som utgangssignal 4K<2>N<2> når C(nT) = Cuw(nT), mens den ellers avgir meget små verdier på utgangssiden. Den således beregnede korrelasjonsverdi avgis således som utgangssignal fra den inkoherente korrelator 146 gjennom utgangsporten 171, for så å utgjøre inngangsdata til den tentative UW-detektorkrets 147. Skjønt det antas at R(i) = ±1 og lm(i) = ±1 som forenkling i det som er angitt ovenfor, skal det bemerkes at R(i) og lm(i) nødvendigvis ikke behøver å være binære verdier, men også kan utgjøres av analoge verdier.

Virkemåten for den tentative UW-detektorkrets 147 vist i fig. 3 vil nå bli forklart.

I den tentative UW-krets 147 sammenlignes korrelasjonsverdiavgivelsen fra den inkoherente korrelator 146 med en forut bestemt terskelverdi B.

Her innstilles på forhånd en verdi for den terskelverdi B som UW 13 forsøksvis detekteres med, under den forutsetning at korrelasjonsverdien er > terskelverdien B. Hvis det da antas at korrelasjonsverdien er > terskelen B, vil komparatoren 182 avgi som utgangssignal et tentativt UW-deteksjonssignal, slik at den bistabile vippe 183 som utløses av det tentative UW-deteksjonssignal, låser den adresse i hukommelsen 144 hvor UW-data er skrevet inn og avgir den gjennom porten 184.

Den tilpassbare datautjevner 148 vil nå bli forklart med henvisning til fig. 4.

Den tilpassbare datautjevner 148 gjenkjenner den adresse i hukommelsen 144 hvor de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 er skrevet inn, ut fra adresseinformasjonsavgiv-elsen fra den tentative UW-detektorkrets 147, og som da utgjør inngangssignal til datautjevneren gjennom inngangsporten 55 for UW-adresse og bringer leseadressetelleren 56 til å hente inn fra hukommelsen 144 de mottatte signaldata som tilsvarer UW 13.

Det datautjevneravsnitt som omfatter FF-delen 1 (dvs. et fremovermatet transversalfilter), FB-delen 2 (dvs. et tilbakekoblet transversalfilter), addisjonsleddet 3, beslutningskretsen 4, oppdateringskretsen 34 for tappe-koeffisienter og omkoblerkretsen 6 gjør de utleste data til gjenstand for en operasjon som utføres i innlæringsmodus, for derved å oppdatere tappe-koeffisientene i rekkefølge.

Etter å ha oppdatert tappe-koeffisientene for de siste data i det mottatte signal tilsvarende den kjente transmisjonsdatasekvens UW 13, fastlegger oppdateringskretsen 34 for tappe-koeffisientene disse koeffisienter for FF-delen 1 og FB-delen 2 til de sist oppdaterte verdier, og avgir videre et signal om fullført innlæring til leseadressetelleren 56.

Ved mottagelse av dette signal bringer leseadressetelleren 56 de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 til å bli lest ut fra hukommelsen 144, for å avgis til FF-delen 1 symbol for symbol. Den datasekvens som på dette tidspunkt utgjør inngangssignalet til FB-delen 2 er den kjente innlæringssekvens UW 13, som da føres inn gjennom referanse-sekvensinngangen 8.

De data som utgjør inngangssignalet til FF-delen 1 og FB-delen 2 utsettes for en produkt/sum-operasjon sammen med de fastlagte tappe-koeffisienter, og resultatet av denne operasjon gjøres til gjenstand for en hård beslutning i beslutningskretsen 4, for å avgis til UW-detektoren 103 gjennom utgangsporten 57 for UW-data.

UW-detektoren 103 mottar de koherent påviste UW-data, som er blitt datautlignet i den tilpassbare datautjevner 148, fastlegger en korrelasjon mellom disse UW-data og UW-referansemønsteret med en fremgangsmåte som ligner den tidligere kjente prosess i UW-detektoren vist i fig. 20, og avgir deretter enten et UW-detektorsignal eller et signal om tapt UW-deteksjon.

Utgangsdata fra hhv. UW-detektoren 103 og den tentative UW-detektorkrets 147 utgjør da inngangsdata til styrekretsen 150 for rammesynkronisering. Når denne mottar et UW-deteksjonssignal, vil styrekretsen 150 for rammesynkroniseringen erkjenne posisjonen av UW ut fra utgangsdata fra den tentative UW-detektorkrets 147 og starte en rammesynkroniseringsstyring, slik som åpningsstyring. Når den på den annen side mottar et signal om tapt UW-deteksjon, vil styrekretsen 150 for rammesynkronisering ignorere utgangsverdien fra den tentative UW-detektorkrets 147 og utføre den innhentende operasjon på nytt.

Skjønt stikkprøveklokken for A/D-omforming i henhold til beskrivelsen ovenfor er anordnet for å utføre symbolintervallsampling i Nyquist-punktet, skal det bemerkes at den samme fordelaktige virkning også kan oppnås ved å utføre oversampling, hvor hver stikkprøve finner sted to eller flere ganger pr. symbol.

Utførelseseksempel 2

Utførelse 2 av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 1, vil nå bli beskrevet.

I den forutgående utførelse 1 bestemmes en forsøksvis UW-posisjon ved å utføre en sammenligning mellom en korrelasjonsverdi og en forut bestemt terskelverdi inne i den tentative UW-detektorkrets 147. Det er imidlertid også mulig å oppnå den samme fordelaktige virkning ved å påvise maksimalverdien i dataavgivelsen fra den inkoherente korrelator 146 innenfor et vindu (innenfor en ramme, når det ikke foreligger noe vindu), idet adressen for maksimalverdien fastlegges som en forsøksvis UW-posisjon.

Fig. 5 er et blokkskjema som viser utførese 2 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I figuren er de samme elementer som er angitt i fig. 1, som viser utførelse 1, forsynt med samme henvisningstall, og beskrivelse av disse elementer er utelatt.

Av fig. 5 fremgår det at en inngangsport 190 anvendes for å føre inn et portsignal for vindusporten, rammeporten, e.l. En tentativ UW-detektorkrets 191 tilføres utgangssignalet fra adressetelleren 145, avgivelsen fra den inkoherente korrelator 146 og portsignalet for å påvise en forsøksvis UW-posisjon.

Fig. 6 er et blokkskjema som viser den indre oppbygning av den tentative UW-detektorkrets 191 vist i fig. 5.

I fig. 6 angir henvisningstallet 192 en inngangsport for utgangsverdien fra adressetelleren 145, 193 en inngangsport for utgangsverdien fra den inkoherente korrelator 146, og 194 en inngangsport for portsignalet. Portkretsen 195 fremmer eller hindrer komparator-utgangspulsen i samsvar med portsignalet. En bistabil vippe 196 låser utgangsverdien fra den inkoherente korrelator 146 i samsvar med utgangspulsen fra portkretsen 195. En komparator 197 utfører en sammenligning mellom utgangsverdien fra den inkoherente korrelator 146 og utgangsverdien fra den bistabile vippe 196, og avgir på utgangssiden en puls når utgangsverdien for den inkoherente korrelator 146 er > utgangsverdien for vippen 197. En bistabil vippe 198 låser utgangsverdien for adressetelleren 145 i samsvar med utgangspulsen fra portkretsen 195. En utgangsport 199 anvendes for å avgi utgangssignalet fra den bistabile vippe 198 til utsiden.

I fig. 5 avgir den inkoherente korrelator 146 en korrelasjonsverdi for hver tidsstyrt stikkprøve, og denne korrelasjonsverdi utgjør da inngangssignalet til komparatoren 197 gjennom inngangsporten 193.

Når inngangskorrelasjonsverdien er mindre enn utgangsverdien fra den bistabile vippe 196, vil ikke komparatoren 197 gi noen avgivelse, mens i det tilfelle korrelasjonsverdien er større enn utgangsverdien for vippen 196, vil komparatoren 197 avgi en utgangspuls. Hvis det signal som tilføres gjennom inngangsporten 194 er PÅ, vil på dette tidspunkt utgangspulsen fra komparatoren 197 passere gjennom portkretsen 195 for å låse korrelasjonsverdien i vippen 196. Den maksimale korrelasjonsverdi innenfor portområdet er således låst i vippen 196. Samtidig utgjør utgangspulsen fra porten 195 inngangssignalet til den bistabile vippe 198, slik at denne vippe 198 lagrer den hukommelses-adresse hvor den maksimale korrelasjonsverdi er lagret.

Den tilpassbare datautjevner 148 erkjenner en tentativ UW-posisjon ut fra den maksimale korrelasjonsverdi gjennom utgangsporten 199, og vil da starte innlæring.

Utførelseseksempel 3

Utførelse 3 av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 1, vil nå bli beskrevet.

Fig. 7 er et blokkskjema som viser utførelse 3 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I figuren er de samme elementer som er angitt i fig. 5, som viser hhv. utførelsene 1 og 2, angitt med de samme henvisningstall, og beskrivelse av disse elementer er utelatt.

I den forutgående utførelse 1, er utgangsdata fra A/D-omformerne 142 og 143 direkte inngangssignaler til den inkoherente korrelator 146 og hukommelsen 144. I det tilfelle det mottatte signal er et n/4-forskjøvet QPSK-modulasjonssignal, kan en eliminasjons-krets for 7i/4-fasedreiningskomponenter være lagt til på baksiden av A/D-omformerne 142 og 143. Med dette alternative arrangement oppnås også de samme gunstige virkninger.

Utførelseseksempel 4

En utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 2, vil nå bli beskrevet.

Fig. 8 er et blokkskjema som viser utførelse 4 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne figur er de samme elementer som er angitt i fig. 1, som viser utførelse 1, angitt med de samme henvisningstall, og beskrivelse av disse er utelatt.

Av fig. 8 fremgår det at hård-beslutningskretser 200 og 201 utfører en hård beslutning på utgangsverdien fra A/D-omformerne, hhv. 142 og 143. En velger 202 velger enten utgangene for A/D-omformerne 142 og 143 eller utgangene fra hård-beslutningskretsene 200 og 201. En inngangsport 203 anvendes for å føre inn et velgersignal for velgeren 202.

Virkemåten for mottageren vist i fig. 8 vil nå bli forklart.

I det tilfelle den variasjon av inngangssignalnivået som skriver seg fra fading ikke kan ignoreres i tidsområdet for søkning, når mottageren utfører UW-deteksjon (f.eks. i et tilfelle hvor det ikke foreligger noe vindu og UW påvises i en lang tidsperiode, nemlig på tidspunktet for avhendning eller innledende oppfangning), vil den komplekse representa-sjon av utgangssignalene fra A/D-omformerne 142 og 143 være som følger:

hvor K(nT) er amplituden, A(nT) er basisbåndsignalet for l-kanalen, b(nT) basisbåndsignalet for Q-kanalen, og AØ den innledende faseforskjell mellom inngangssignalet og det lokale oscillatorutgangssignal for kvasi-koherent deteksjon.

Hvis det nå antas at inngangsnivået er konstant innenfor et tidsavsnitt som tilsvarer UW-lengden, vil utgangssignalet fra den inkoherente korrelator 146 være representert ved:

Ut fra denne ligning vil det forstås at, idet amplitudeleddet er tidsvarierende, kan utgangssignalet fra den inkoherente korrelator 146 ikke kunne bestemmes av datamønsteret alene. Det er således vanskelig å oppnå UW-deteksjon.

På tidspunktet for avhendning velges derfor f.eks. utgangssignalet fra hård-beslutningskretsene 200 og 201 som inngangssignal til den inkoherente korrelator 146 ved å anvende et velgersignal som inngangssignal gjennom porten 203.

Den komplekse fremstilling av utgangsdata fra hård-beslutningskretsene 200 og 201 er da som følger:

hvor Øm = 0, ±ti/2, n

I den ovenfor angitte ligning tilsvarer aH(nT) og bH(nT), hhv. a(nT) og b(nT) i ligning 2, og hård-beslutningsverdien Øm representerer da fase-tvetydigheten.

Utgangsverdien fra den inkoherente korrelator 146 er på dette tidspunkt representert ved:

Den avgivelse som oppnås når UW-mønsteret utgjør inngangssignalet, er da representert ved den følgende ligning og er uavhengig av amplituden av inngangsignalet:

Den tentative UW-detektorkrets 191 mottar utgangssignalet fra den inkoherente korrelator 146, som da er blitt kvitt variasjonen i inngangssignalnivå og påviser en forsøksvis UW-posisjon ved hjelp av terskelmetoden eller ved deteksjon av maksimalverdien.

Den tilpassbare datautjevner 148 erkjenner den adresse i hukommelsen 144 hvor for de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 er blitt skrevet inn, ut fra avgivelsen fra den tentative UW-detektorkrets 191, og henter inn data tilsvarende UW 13 fra hukommelsen 144.

Den tilpassbare datautjevner 148 datautligner de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 og avgir de utlignede data som utgangssignal til UW-detektoren 103, slik som beskrevet for utførelse 1.

UW-detektoren 103 mottar de UW-data som er blitt gjenstand for koherent deteksjon og datautlignet av den tilpassbare datautjevner 148, og bestemmer en korrelasjon mellom de utlignede UW-data og UW-referansemønsteret ved hjelp av samme fremgangsmåte som ifølge kjent teknikk, og avgir enten et UW-deteksjonssignal eller et signal som angir tapt UW-deteksjon.

Avgivelsen fra UW-detektoren 103 og avgivelsen fra den tentative UW-detektorkrets 191 utgjør da inngangsdata til styrekretsen 150 for rammesynkronisering. Når denne krets mottar et UW-deteksjonssignal, vil styrekretsen 150 for rammesynkronisering erkjenne UW-posisjonen ut fra utgangsdata fra den tentative UW-detektorkrets 191 og starte sin rammesynkroniseringsstyring, slik som en åpningsstyring. Når den imidlertid mottar et signal om tapt UW-deteksjon, vil på den annen side styrekretsen 150 for rammesynkronisering ignorere utgangsverdien fra den tentative UW-detektorkrets 191 og utføre oppfangningsoperasjonen på nytt.

I stasjonær tilstand vil normalt inngangssignalnivået ikke forandres vesentlig, all den stund avgivelsen fra den inkoherente korrelator 146 sees gjennom vinduet eller åpning-en. Velgeren 202 kobles derfor om ved å anvende et velgersignal som tilføres gjennom inngangsporten 203, slik at inngangssignalene til den inkoherente korrelator 146 veksles over til myk-beslutningsverdiene, hvilket vil gjøre systemet istand til å arbeide normalt selv i nærvær av frekvensselektiv fading.

Fig. 9 viser et eksempel på det velgersignal som anvendes for veksling av velgeren 202.

Dette velgersignal er utformet slik at det under den innledende oppfangning velges hårde beslutningsverdier som vedkommende inngangsdata til den inkoherente korrelator, mens det under stasjonær tilstand heller velges myke beslutningsverdier.

Utførelseseksempel 5

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 2, vil nå bli beskrevet.

Fig. 10 er et blokkskjema som viser utførelse 5 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne figur er de samme elementer som angitt i fig. 8, som viser utførelse 4, angitt med de samme henvisningstall og beskrivelse av disse elementer er da utelatt.

I den forut omtalte utførelse 4, vil inngangssignalene til den inkoherente korrelator 146 på tidspunktet for begynnelsen av signaloppfangningen bli vekslet over til hård-beslut-ningssignaler, for derved å eliminere påvirkningen fra variasjonene i inngangssignalnivå grunnet fading. En automatisk forsterkningsregulering (heretter betegnet "AGC") kan være anordnet i mellomfrekvensdelen (eller høyfrekvensdelen) eller inngangspartiet av den inkoherente korrelator 146 for å bevirke vekslingsstyring slik at reaksjonshastigheten (tidskonstanten) for AGC under den innledende signaloppfangning vil variere fra den som foreligger i stasjonær tilstand. Med dette arrangement oppnås de samme fordeler.

I fig. 10 angir henvisningstallet 210 en AGC-forsterker. En AGC-detektor 211 avføler utgangsnivået fra AGC-forsterkeren 210. Et sløyfefilter (LFa) 212 utleder middelverdien av utgangsverdiene fra AGC-detektoren 211. Et sløyfefilter (FLb) 213 tar også middelverdien av utgangsverdiene fra AGC-detektoren 211. En velger 114 velger utgangen for LFa 212 eller utgangen for LFb 213. Utgangen fra velgeren 114 er forbundet med en styreklemme for AGC-forsterkeren 210.

Virkemåten vil nå bli forklart. Av fig. 10 fremgår det at det mottatte signal går inn på inngangssiden av AGC-forsterkeren 210 gjennom inngangsporten 101. Utgangen fra AGC-forsterkeren 210 er forgrenet i to deler. Den ene av disse gir tilførsel til den kvasi-koherente detektor 140, mens den annen gir tilførsel til AGC-detektoren 211.

AGC-detektoren 211 avgir på utgangssiden en spenningsverdi i samsvar med den elektriske inngangseffekt, og utgangsspenningsverdien utgjør inngangssignal til både LFa 212 og LFb 213. Det antas at tidskonstanten for LFa 212 er hovedsakelig lik UW-lengden, og at tidskonstanten for LFb 213 er tilstrekkelig større enn tidskonstanten for LFa 212.

På tidspunktet for den innledende signaloppfangning vil velgeren 214 velge utgangssignalet fra LFa 212 som reaksjon på det valgte signal som tilføres gjennom inngangsporten 203. Da tidskonstanten for LFa 212 er hovedsakelig lik UW-lengden, slik som

angitt ovenfor, vil utgangsnivået for AGC-forsterkeren 210 være hovedsakelig konstant, hvis inngangssignalnivået når en konstant verdi innenfor det tidsrom som tilsvarer UW-lengden. Følgelig vil reaksjonene på inngangssignalnivået forårsaket av fading allerede være eliminert i vesentlig grad fra det mottatte signal når dette går inn i den kvasi-koherente detektor 140, slik at det vil være mulig å utføre tentativ UW-deteksjon med høy nøyaktighet.

Under den stasjonære tilstand vil påvirkningen fra inngangssignalnivåets variasjon være eliminiert av åpningsvirkningen, og en større tidskonstant for AGC vil derfor være å foretrekke med hensyn til å redusere påvirkningen fra støy.

Under den stasjonære tilstand vil følgelig velgeren 214 velge utgangen fra LFb 213 som reaksjon på det velgersignal som tilføres gjennom inngangsporten 203.

Utførelseseksempel 6

En utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 3, vil nå bli beskrevet.

Fig. 11 er et blokkskjema som viser utførelse 6 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne figur er de samme elementer som også er angitt i fig. 8, som viser utførelse 4, angitt med de samme henvisningstall, og beskrivelse av disse er utelatt.

Av fig. 11 fremgår det at en hukommelse 220 lagrer utgangsdata fra A/D-omformerne 142 og 143. En kompleks multiplekser 221 fasedreier utgangsverdien fra hukommelsen 220. En COS/SIN-generator 222 avgir til den komplekse multikomplekser 221 en COS/SIN-verdi i samsvar med den grad av fasedreining som skal utføres. En frekvenssveiper 223 avgir fasedreiningsdata til COS/SIN-generatoren 222 ved sveipefrekvensen og lagrer den frekvens hvorved den inkoherente korrelator 146 avgir sin maksimalverdi. En toppdetektorkrets 224 avgir en maksimalverdipuls til frekvenssveiperen 223 når den inkoherente korrelator 146 avgir sin maksimalverdi, og avgir på utgangssiden også en angivelse av den tid hvorved utgangssignalet fra den inkoherente korrelator 146 når en maksimalverdi. En hukommelse 225 lagrer UW-data som er fasedreiet ved flere forskjellige frekvenser av den komplekse multiplekser 221. En tilpassbare datautjevner 226 utligner utgangsdata fra hukommelsen 225. En regulator 227 tilføres adressen for maksimalverdien for utgangssignalet fra toppdetektorkretsen 224, og den angir en leseadresse i hukommelsen 220 samt også en skriveadresse i hukommelsen 225, og avgir videre et styresignal til frekvenssveiperen 223, et tilbakestillingssignal og en portåpning til toppdetektorkretsen 224, et velgersignal til velgeren 202 samt en startpuls til den tilpassbare datautjevner 226. En styrekrets for rammesynkronisering tilføres utgangsdata fra UW-detektoren 103 samt utgangssignalet fra toppdetektorkretsen 224, og avgir et styresignal til regulatoren 227.

Fig. 12 er et blokkskjema som viser et eksempel på den indre oppbygning av den tilpassbare datautjevner 226 vist fig. 11 og som er den samme som angitt i fig. 4, som viser den tilpassbare datautjevner 148 som er omtalt for utførelse 1. En beskrivelse av denne er derfor utelatt.

Virkemåten for den viste mottager i fig. 11 vil nå bli forklart.

Fig. 13 er et flytskjema som viser arbeidsfunksjonen for mottageren vist i fig. 11, idet det antas at det i hukommelsen 220 er lagret data bestående av 1 signalskur + a lengde (eller 1 dataramme + a lengde), slik at UW-data inneholdes der uten feil.

De data som er lagret i hukommelsen 220 leses ut i samsvar med leseadresseangiv-elsen fra regulatoren 227, og fasedreies ved den frekvens som er angitt i frekvenssveiperen 223. Utgangsdata fra den komplekse multiplekser 221 utgjør inngangssignal til den inkoherente korrelator 146. På dette tidspunkt velges hård beslutning for velgeren 202 av regulatoren 227.

Utgangsdata fra den inkoherente korrelator 146 utgjør sammen med den leste adresse i hukommelsen 220 inngangssignal til toppdetektorkretsen 224. Når utgangsverdien fra den inkoherente korrelator 146 er den største av inngangsverdiene til toppdetektorkretsen 224, vil denne toppdetektorkrets 224 lagre det tidspunkt hvorved den mottar maksimalverdien som inngangssignal, samt avgi videre en maksimalverdi-deteksjonspuls til frekvenssveiperen 223.

Ved mottagelse av denne deteksjonspuls for maksimalverdien vil frekvenssveiperen 223 lagre den frekvens hvorved maksimalverdien avgis som utgangssignal. Den ovenfor angitte arbeidsoperasjon utføres innenfor det frekvensområde som skal tas i betraktning, ved utnyttelse av det første frekvenstrinn (AF).

Som en følge av den ovenfor angitte arbeidsoperasjon utført for flere forskjellige frekvenser, vil det i toppdetektorkretsen 124 være lagret det tidspunkt Imax (dvs. adressen skrevet inn i hukommelsen 220), hvorved maksimalverdien avgis på utgangssiden av den inkoherente korrelator 146, mens frekvensen Fmax er lagret i frekvenssveiperen 223. På dette tidspunkt tilføres regulatoren 227 tidspunktet for maksimalverdiavgivelsen, som er fastlagt til å være den tenative UW-posisjon for vedkommende signalskur (eller dataramme).

Regulatoren 227 vil da bare trekke ut UW-data fra hukommelsen 220 ved å anvende den tentative UW-posisjon Imax, og fasedreier så UW-dataene omkring frekvensen Fmax ved å utnytte et annet frekvenstrinn (Af). De fasedreide UW-data utgjør inngangssignal til den inkoherente korrelator 146. På dette tidspunkt vil velgeren 202 velge myke beslutningsavgivelser, for derved å eliminere påvirkningen fra den innledende fase.

Avgivelsen fra den inkoherente korrelator 146 vil da utgjøre inngangssignal til toppdetektorkretsen 224. På dette tidspunkt vil tidsbestemmelsen av maksimalverdideteksjon være begrenset til bare Imax av den åpningsverdi som avgis fra regulatoren 227. Toppdetektorkretsen 224 vil således bare utføre frekvenssøkning.

Når den maksimale korrelasjonsverdi basert på myke UW-beslutningsdata utgjør inngangssignal til toppdetektorkretsen 224, vil denne krets sende ut en deteksjonspuls for maksimalverdien til frekvenssveiperen 223. Som reaksjon på denne maksimalverdi-deteksjonspuls, vil frekvenssveiperen 223 lagre den frekvens hvorved maksimalverdien ble avgitt.

Det skal bemerkes at den maksimalkorrelasjonsverdi som er lagret i toppdetektorkretsen 224, blir tilbakestilt av et tilbakestillingssignal fra regulatoren 227 før en hård beslutning veksles til en myk beslutning.

Denne arbeidsfunksjon utføres i et annet frekvensområde som skal betraktes. Etter fullførelse av frekvenssveipet er det i frekvenssveiperen 223 lagret den frekvens (fmax) hvorved den maksimale korrelasjonsverdi for myk beslutning utgjør utgangssignal ved Imax.

De forutgående prosesser utgjør den tentative UW-posisjonspåvisning samt den grove frekvensforskyvningsdeteksjon.

Regulatoren 227 vil så bare trekke ut UW-data ved å anvende Imax, og fasedreie UW-dataene omkring frekvensen fmax ved å anvende det tredje frekvenstrinn (Adf), og vedkommende data skrives inn i hukommelsen 225. Det skal bemerkes at skrive-adressen i hukommelsen 225 blir angitt av regulatoren 227. I tillegg innstilles frekvens-trinnet (Adf) slik at alle de avsøkte frekvenser faller innenfor det område hvor den tilpassbare datautjevner 226 kan fungere.

Denne arbeidsoperasjon utføres innenfor et tredje frekvensområde som skal betraktes, og som en følge av dette lagres det i hukommelsen 225 UW-mønsteret fasedreiet ved flere forskjellige frekvenser.

Den tilpassbare datautjevner 226 aktiverer leseadressetelleren 59 som reaksjon på en svarpuls som tilføres fra regulatoren 227, for å hente inn fra hukommelsen 225 de mottatte signaldata tilsvarende UW 13, som er blitt fasedreiet ved en viss frekvens. Datautjevneren 226 som omfatter FF-delen 1, FB-delen 2, addisjonsleddet 3, beslutningskretsen 4, oppdateringskretsen 34 for tappe-koeffisienter samt omkoblerkretsen 6, utfører da datautligning på de data som er hentet inn fra hukommelsen 225.

Etter oppdatering av tappe-koeffisienter for de siste UW-data i det mottatte signal, fastlegger oppdateringskretsen 34 for tappe-koeffisienter sådanne koeffisienter for FF-delen 1 og FB-delen 2 til de sist oppdaterte verdier, og sender et signal om avsluttet innlæring til leseadressetelleren 59.

Ved mottagelse av dette signal bringer leseadressetelleren 59 de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 til å bli lest ut fra hukommelsen 144, for å avgis til FF-delen 1 på nytt, symbol for symbol. Den datasekvens som på dette tidspunkt utgjør inngangsdata til FB-delen 2 er den kjente innlæringsfrekvens UW 13, som da føres inn gjennom referanse-sekvensinngangen 8. De data som utgjør inngangsdata til FF-delen 1 og FB-delen 2 gjøres til gjenstand for en produkt/sum-operasjon sammen med de fastlagte tappe-koeffisienter. Resultatet av denne operasjon gjøres til gjenstand for en hård beslutning i beslutningskretsen 4 og avgis så på utgangssiden til UW-datautgangsporten 57.

UW-detektoren 103 mottar de UW-data som allerede er blitt gjenstand for koherent

deteksjon samt datautlignet i den tilpassbare datautjevner 126, fastlegger en korrelasjon mellom disse UW-data og UW-referansemønsteret ved hjelp av samme fremgangsmåte som med tidligere kjent teknikk, og avgir enten et UW-deteksjonssignal eller et signal om tapt UW-deteksjon.

Utgangssignalet fra UW-detektoren 103 og utgangssignalet fra toppdetektorkretsen 224 tilføres så inngangssiden av styrekretsen 228 for rammesynkronisering. Når et UW-deteksjonssignal utgjør inngangssignal til styrekretsen 228 for rammesynkronisering vil denne krets erkjenne UW-posisjonen ut fra utgangsdata fra toppdetektorkretsen 224, og vil så innlede rammesynkroniseringsstyring, slik som åpningsstyring.

Samtidig sender styrekretsen 228 for rammesynkronisering et styresignal til regulatoren 227 for derved å utelukke den innledende oppfangningsmodus. Når et signal om tapt UW-deteksjon utgjør utgangssignalet fra UW-detektoren 103, vil den tilpassbare datautjevner 226 lese ut fra hukommelsen 225 UW-data som fasedreiet ved en annen frekvens og gjenta den ovenfor beskrevne arbeidsoperasjon.

Hvis intet UW-deteksjonssignal er påvist selv når den ovenfor beskrevne operasjon er utført for alle de UW-data som er lagret i hukommelsen 225, vil falsk UW-deteksjon bli erklært for vedkommende signalskur (eller dataramme), og den innledende oppfang-ningsoperasjon blir da utført for den påfølgende signalskur (eller dataramme) ut fra den fastlagte hård-beslutningskorrelasjon.

Utførelseseksempel 7

En utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 4, vil nå bli beskrevet.

Fig. 14 er et blokkskjema som viser utførelse 7 av mottageren i henhold til oppfinnelsen. I denne figur er de samme elementer som forekommer i fig. 11, som viser utførelse 6, angitt med de samme henvisningstall, og detaljert beskrivelse av disse er utelatt.

I fig. 14 angir henvisningstall 230 en inngangsport for et mottatt mellomfrekvenssignal (eller høyfrekvent radiosignal), og 231 er en blander for frekvensomforming av det mottatte signal. En VCO 232 avgir et lokaloscillatorsignal som utgjør inngangssignal til blanderen 231. Et båndpassfilter (betegnet "BPF") 233 fjerner en unødvendig frekvens-komponent fra utgangssignalet fra blanderen 231. En frekvenssveiper 234 avgir fasedreiningsdata til COS/SIN-generatoren 222 samt lagrer og avgir på sin utgangsside den frekvens hvor den inkoherente korrelator 146 avgir sin maksimalverdi.

En styrekrets 235 for rammesynkronisering tilføres utgangssignalene fra UW-detektoren 103, toppdetektorkretsen 224 og frekvenssveiperen 234, og avgir et styresignal til regulatoren 227 som utfører rammesynkroniseringsstyring og lokal regulering. En D/A-omformer 236 omformer fra digital til analog form et signal som avgis fra styrekretsen 235 for rammesynkronsering for å styre VCO 232.

Virkemåten for mottageren vist i fig. 14 vil nå bli forklart.

Det antas at den grove frekvensforskyvningsdeteksjon og den tentative UW-posisjonspåvisning allerede er blitt fullført i den innledende signaloppfangningsoperasjon, samt at visse avsnitt av UW-data som er fasedreiet ved flere frekvenser, allerede er beskrevet i hukommelsen 225.

Den grove frekvensforskyvningsinformasjon (fmax) som er lagret i frekvenssveiperen 234 og avgivelsen (Imax) fra toppdetektorkretsen 224 avgis som inngangssignal til styrekretsen 235 for rammesynkronisering. Regulatoren 227 avgir så en startpuls til den tilpassbare datautjevner 226. Den tilpassbare datautjevner 226 henter ut fasedreide UW-data fra hukommelsen 225. Den tilpassbare datautjevner 226 datautligner de uttatte data og avgir de utlignede data til UW-detektoren 103, slik som beskrevet for utførelse 6.

UW-detektoren 103 mottar de UW-data som har vært gjenstand for koherent deteksjon

samt datautlignet i den tilpassbare datautjevner 226, fastlegger en korrelasjon mellom de utlignede UW-data og UW-referansemønsteret på samme måte som ifølge tidligere kjent teknikk, og avgir enten et UW-deteksjonssignal eller et signal om tapt UW-deteksjon.

Den ovenfor angitte databehandling utføres for alle UW-data som er lagret i hukommelsen 225. Hvis den tredje startfrekvens, det tredje frekvenstrinn (Adf) samt antall sveip er kjent på forhånd (disse forhold kan gjøres kjent ved på forhånd å avgi frekvensdreinings-informasjon som er utnyttet i frekvenssveiperen 237, til styrekretsen 235 for rammesynkronisering), kan styrekretsen 235 for rammesynkronisering finne frekvensforskyvningen av hvert UW-datasett som er behandlet av den tilpassbare datautjevner 226 på grunnlag av den sekvens hvor UW-data skrives inn i hukommelsen 225 og den grove frekvensforskyvningsinformasjon (fmax).

På denne måte avgjøres UW-deteksjon eller tapt sådan deteksjon for hver frekvensforskyvning, og en tabell av den art som er vist i fig. 15 frembringes i styrekretsen 235 for rammesynkronisering.

Styrekretsen 235 for rammesynkronisering utleder middelverdien av de frekvenser hvorved UW er blitt detektert, og fastlegger den midlere frekvensforskyvning å være den faktiske frekvensforskyvning for vedkommende signalskur (eller dataramme). Styrekretsen 235 for rammesynkroniseringsstyring avgir så et signal ekvivalent med denne frekvens til D/A-omformeren 236. D/A-omformeren 236 omformer frekvenssignalet tii en analog spenning og styrer derved oscillasjonsfrekvensen for VCO 232, som derved holder en konstant frekvens ved den påfølgende signalinngang til den kvasi-koherente detektor 140.

Hvis intet UW detekteres blant alle de UW-data som er lagret i hukommelsen 225 (dvs. hvis tapt UW-deteksjon er fastlagt for samtlige UW-data), erklæres falsk UW-deteksjon for vedkommende signalskur (eller dataramme), og den innledende signaloppfangnings-prosess utføres for den påfølgende signalskur (eller dataramme).

Utførelseseksempel 8

Utførelse 8 av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 4, vil nå bli beskrevet.

I det tilfelle hvor VCO 232 styres som i utførelse 7, er det ikke mulig å oppnå tilfredsstill-ende nøyaktighet ut fra en enkelt styreprosess når mottageren veksler fra den innledende oppfangningsmodus til statisk modus, på grunn av følgende styrefeilfaktorer:

(a) Feil på grunn av nøyaktighetsvariasjoner i V/F-karakteristikken for VCO 232.

(b) Feil på grunn av nøyaktigheten av Adf-trinnet.

(c) Feil som skriver seg fra Doppler-virkningen i den fadende kanal eller tilfeldig FM.

(d) Målefeil på grunn av gaussisk støy.

Det vil følgelig være nødvendig å forbedre nøyaktigheten ved å utføre styreprosessen flere ganger.

Når en mottager utfører rammesynkroniseringsstyring veksler vanligvis ikke den innledende oppfangningsmodus direkte til statisk modus, idet en "ryggbeskyttelsemodus" er innskutt mellom disse to modi.

Fig. 16 er en grafisk fremstilling av tilstandsoverganger, som er angitt i den ovenfor nevnte litteratur, dvs. i Yamamoto og Kato: "TDMA Communications", The Institute of Electronics, Information and Communication Engineers (1989), side 21.

Det følgende er en beskrivelse av hvordan nøyaktigheten av frekvensstyringen forbedres før mottageren veksler til statisk modus ved å utnytte den ryggbeskyttelsemodus som anvendes i rammesynkroniseringsstyringen.

Rammesynkroniseringsstyringen og frekvensreguleringen i utførelse 7 tilsvarer den

innledende signaloppfangningsmodus som er vist i fig. 16. Mottageren veksler følgelig tii ryggbeskyttelsemodus og utfører derpå lignende databehandling med hensyn til de data som er lagret i hukommelsen 220. Da UW-posisjonen er kjent på dette tidspunkt, er det imidlertid mulig å anvende en åpning og myke beslutningsdata anvendes da som inngangsdata til den inkoherente korrelator 146.

Toppdetektorkretsen 224 utleder så det tidspunkt hvorved den inkoherente korrelator 146 avgir maksimalverdien innenfor vedkommende åpning med hensyn til nærliggende UW-data som er fasedreiet ved flere forskjellige frekvenser, for derved å påvise en forsøksvis UW-posisjon (Imax2) for den annen signalskur (eller dataramme). Samtidig utledes den grove frekvensforskyvningsinformasjon (fmax2) fra den frekvens hvorved maksimalverdien avgis.

UW-data som er utledet fra den forsøksvise UW-posisjon (Imax2) fasedreies ved flere forskjellige frekvenser omkring den grove frekvensforskyvningsinformasjon (fmax2), og de fasedreide UW-data avgis så til hukommelsen 225, på samme måte for utførelse 7.

Det skal bemerkes at det søkeområde og frekvenstrinn som anvendes i denne ryggbeskyttelsemodus er finere enn de som benyttes i den innledende oppfangningsmodus. Den tilpassbare datautjevner 226 utligner de UW-data som leses ut fra hukommelsen 225, utfører UW-deteksjon ved å benytte de utlignede data, og oppretter igjen en tabell av den art som er vist i fig. 15, slik det er blitt beskrevet med hensyn til utførelse 7 av foreliggende oppfinnelse.

Styrekretsen 235 for rammesynkronisering utleder så middelverdien av de frekvenser hvorved UW er blitt detektert, og avgir et frekvensstyresignal til D/A-omformeren 236.

Den ovenfor angitte prosess gjentas et antall ganger som er lik antallet ryggbeskyttelse-trinn, slik at frekvensforskyvningen gjøres så liten som mulig når mottageren veksler til statisk modus.

Utførelseseksempel 9

En utførelse av foreliggende oppfinnelse, som tilsvarer patentkrav 5, vil nå bli beskrevet.

Fig. 17 er et blokkskjema som viser utførelse 9 av mottageren i henhold til foreliggende oppfinnelse. I figuren er de samme elementer som erangitt i fig. 14, som viser utførelse 7, angitt med de samme henvisningstall og detaljert beskrivelse er utelatt.

Det skal nå henvises til fig. 17, hvor det er vist at en tilpassbar datautjevner 237 som er utstyrt med en en krets 49 for å anslå frekvensforskyvningsretning. En styrekrets 238 for rammesynkronisering er utstyrt med en krets 50 for deteksjon av frekvensforskyvningsretningen samt forsynt med forskjellige utgangssignaler fra den tilpassbare datautjevner 237, UW-detektoren 103, toppdetektorkretsen 224 og frekvenssveiperen 234. Styrekretsen 238 for rammesynkronisering avgir et styresignal til regulatoren 227 og utfører rammesynkroniseringsstyring samt lokal regulering.

Fig. 18 er et blokkskjema som viser som eksempel oppbygningen av den tilpassbare datautjevner 237. I fig. 18 anvendses en utgangsport for å angi forskyvningsretning, til å avgi resultatet av en anslått frekvensforskyvningsretning, til styrekretsen 238 for rammesynkronisering. En leseadresseteller 61 angir en leseadresse for hukommelsen 225.

Det er en mulighet for at frekvensforskyvningen fremdeles kan skrive seg fra en feil i reguleringen av VCO 232, slik som forklart i utførelse 8, selv om mottageren veksler til statisk modus etter å ha utført kompensasjon for frekvensforskyvningen i den innledende signaloppfangningsmodus og/eller ryggbeskyttelsemodusen, slik som beskrevet for utførelsene 7 og 8.

Videre er det en mulighet for at en frekvensforskyvning opptrer på nytt på grunn av en forandring i spennings/frekvens-karakteristikken for VCO 232, frembragt ved en temperaturforandring inne i mottageren.

Følgelig utøves frekvenskontroll i denne utførelse selv etter at mottageren har vekslet til statisk modus.

Virkemåten for mottageren vist i fig. 17 vil nå bli forklart.

I den innledende oppfangningsmodus og ryggbeskyttelsemodus vil mottageren med den ovenfor beskrevne oppbygning arbeide på den måte som er beskrevet for utførelsene 7 og 8. I statisk modus bringer den tilpassbare datautjevner 237 leseadressetelleren 61 til å lese ut de mottatte signaldata som tilsvarer UW 13 fra hukommelsen 225. På disse utleste data utfører datautjevneren 237, som omfatter FF-delen 1, FB-delen 2, addisjonsleddet 3, beslutningskretsen 4, oppdateringskretsen 34 for tappe-koeffisienter og omkoblingskretsen 6, den operasjon som utføres i innlæringsmodus, for derved å oppdatere tappe-koeffisientene i rekkefølge.

Etter å ha oppdatert tappe-koefifsientene for de siste UW-data i det mottatte signal, fastlegger oppdateringskretsen 34 tappe-koeffisientene for FF-delen 1 og FB-delen 2 til de sist oppdaterte verdier og avgir et signal om fullført innlæring til leseadressetelleren 61. Ved mottagelse av dette signal, bringer leseadressetelleren 61 de mottatte signaldata tilsvarende UW 13 til å bli lest ut fra hukommelsen 225, for atter å avgis som utgangssignal til FF-delen 1, symbol for symbol.

Datasekvenstilførselen til FB-delen 2 utgjøres på dette tidspunkt av den kjente innlæringssekvens UW 13 som tilføres gjennom inngangsporten 8 for referansesekvensen.

Datainngangen til FF-delen 1 og FB-delen 2 utsettes sammen med de fastlagte tappe-koeffisienter for en produkt/sum-operasjon og resultatet av denne operasjon avgis til anslagskretsen 49 som er innrettet for å anslå frekvensforskyvningsretningen. I tillegg blir resultatet av denne operasjon gjenstand for en hård beslutning i beslutningskretsen 4 og resultatet av denne hårde beslutning avgis som utgangssignal til UW-detektoren 103 fra utgangsporten 57 for UW-data.

Anslagskretsen 49 for å anslå frekvensforskyvningsretningen utleder en forskjell mellom det indre produkt som utledes for hvert symbol samt verdien av UW 13, som er kjent, for derved å regne ut en feilvektor for hvert symbol, hvorpå de således oppnådde feilvektor-verdier summeres.

Hvis det mottatte signal har en frekvensforskyvning, blir resultatet av produkt/sum-opera-sjonen reflektert på hver vektor, og det vil derfor være mulig å anslå frekvensforskyvningsretningen (+ eller -) for det mottatte signal ut fra fortegnet for resultatet av denne summering. Det resultat som fremkommer når frekvensforskyvningsretningen anslås, avgis som utgangssignal til styrekretsen 238 for rammesynkronisering, ut fra utgangsporten 60 for forskyvningsretningen.

Detektorkretsen 50 for påvisning av frekvensforskyvningsretning i styrekretsen 238 for rammesynkronisering lagrer den anslåtte frekvensforskyvningsretning for hver signalskur, og etter at de anslåtte resultater for et forut fastlagt antall signalskurer er blitt lagret, vil kretsen 50 beregne andelen av anslåtte frekvensretninger som viser samme frekvensforskyvningsretning for hvert forut bestemt antall signalskurer. Hvis den beregnede andel overskrider et forut bestemt nivå, vil detektorkretsen for å fastslå frekvensforskyvningsretningen avgjøre at frekvensforskyvningen foreligger i denne retning, og avgir til D/A-omformeren 236 et signal som frembringer en forutbestemt frekvensforandring i den retning som frekvensforskyvningen er kompensert for. D/A-omformeren 236 omformer så frekvensforandringssignalet til en analog spenning, for derved å styre oscillasjonsfrekvensen for VCO 232 og således opprette en konstant frekvens for de påfølgende signalskurer som tilføres den kvasi-koherente detektor.

Claims (5)

1. Mottager som omfatter utstyr (140) for kvasi-koherent deteksjon av et mottatt signal, en hukommelse (144) for midlertidig lagring av mottatte utgangsdata fra det kvasi-koherente detektorutstyr (140), en adresseteller (145) som angir en skriveadresse for hukommelsen, en inkoherent korrelator (146) som bestemmer korrelasjonen mellom et mottatt utgangsdatamønster fra det kvasi-koherente detektorutstyr (140) og et kjent, særegent dataord-mønster (UW-mønster), og en tilpassbar datautjevner (148) med et transversalfilter (1), en beslutningsdel (4) og en oppdateringsdel (34) innrettet for å oppdatere transversalfilterets tappe-koeffisienter i samsvar med en oppdaterings-algoritme for sådanne koeffisienter, karakterisert ved at mottageren også omfatter: - utstyr (147) for tentativ påvisning av posisjonen for det særegne dataord (en UW-posisjon) på grunnlag av utgangsdata fra adressetelleren (145) og utgangsdata fra den inkoherente korrelator (146), - en UW-detektor (103) innrettet for å påvise det særegne dataord (UW) ved å anvende det indre produkt av de sist oppdaterte tappe-koeffisienter for det særegne dataord (UW) i det mottatte signal lagret i nevnte hukommelse (144), for derved å utligne de mottatte data i hukommelsen (144) på grunnlag av utgangsdata fra nevnte tentative UW-posisjonsbestemmende utstyr (147), og - utstyr (150) for å utføre rammesynkroniserende styring på grunnlag av utgangsdata fra det tentative UW-posisjonspåvisende utstyr (147) og utgangsdata for nevnte UW-detektor (103).

2. Mottager som angitt i krav 1, og som også omfatter utstyr (202) for å velge enten en hård beslutningsverdi eller en myk beslutningsverdi, som utledes fra utgangsdata fra nevnte kvasi-koherente detektorutstyr (140), som en signalinngang til den inkoherente korrelator (146).

3. Mottager som angitt i krav 2, og som også omfatter utstyr (223) for å utføre grov, automatisk frekvensregulering på forhånd ved å utnytte utgangsdata fra nevnte inkoherente korrelator (146) når UW-data skal avgis til en tilpassbar datautjevner (226), samt utstyr (225) for å overføre flere UW-data som er blitt fasedreiet i små trinn omkring frekvensen oppnådd ved den grove, automatiske frekvensregulering, til den tilpassbare datautjevner for å utføre UW-deteksjon for hvert UW-datasett.

4. Mottager som angitt i krav 3, og som også en blander (231) som er innrettet for å utføre frekvensomvandling av et mottatt signal, en spenningsstyrt oscillator (232) som avgir et lokaloscillator-signal til nevnte blander, og utstyr (235) for å påvise en frekvensforskyvning i nevnte tilpassbare datautjevner (226) samt for å føre denne tilbake til den spenningsstyrte oscillator (232), for derved å kompensere for frekvensforskyvningen.

5. Mottager som angitt i krav 4, og som også omfatter utstyr (49) for å anslå en frekvensforskyvningsretning for hver signalskur i nevnte tilpassbare datautjevner (237) ved å utnytte de sist oppdaterte tappe-koeffisienter for det særegne dataord (UW) og det mottatte signal lagret i nevnte hukommelse (225), utstyr (50) for å påvise en frekvensforskyvningsretning ved å beregne middelverdien av de anslåtte frekvensforskyvningsretninger, og utstyr (238) for å utføre kompensasjon for en påvist frekvensforskyvning ved å forandre styrespenningen som påtrykkes den spenningsstyrte oscillator (232) i en retning som gjør at nevnte frekvensforskyvning oppheves.