NO310655B1 - Forbindelse, preparat omfattende denne, fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen samt anvendelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører semikarbazonforbindelser med sentralnervesystem (CNS) aktivitet og vedrører farma-søytiske preparater som inneholder slike forbindelser. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fremstilling av de nevnte forbindelser samt anvendelse derav for fremstilling av et medikament. Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene. Mere spesielt vedrører oppfinnelsen semikarbazoner med antikonvulsjonsegenskaper og anvendelsen av slike semikarbazoner for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av konvulsjoner og anfall i mennesker og dyr.

Det har i en rekke år vært stor interesse for identifikasjon av medikamenter som utviser sentralnervesystemaktivitet i mennesker og dyr og dette vedrører spesielt antikonvulsjonsmidler anvendt for behandling eller forebygging av epileptiske anfall og andre lidelser i sentralnervesystemet.

Et tidligere studium gjennomført av en av de foreliggende oppfinnere (Dimmock et al., J. Med. Chem., 1993, 36, side 2243-2252) viste at en rekke arylsemikarbazoner med den generelle formel A

utviser antikonvulsjonsaktivitet i undersøkelsen med maksimalt elektrosjokk (MES) og undersøkelsen med subkutan pentylentetrazol (scPTZ) ved intraperitoneal administrering til mus. Disse undersøkelser er testsystemer som er utviklet for å detektere forbindelser som vil gi beskyttelse overfor henholdsvis generaliserte toniske-kloniske anfall og generaliserte absens-konvulsjoner. MES undersøkelsen og scPTZ undersøkelsen er blitt omtalt av Krall, et al. i "Antiepileptic drug development:II. Anticonvulsant drug screening", Epilepsia, 1978, 19, side 409-428.

Likevel utviste forbindelsene med formel A neurotoksisitet ved administrering via denne rute og beskyttelsesindeksene (PI, nemlig forholdet T<D>50/E<D>50) for ti representative forbindelser var lave.

Der er følgelig et behov for forbindelser med svært forbedret antikonvulsjonseffekter og med redusert toksisitet.

Et formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser med sentralnervesystemaktivitet.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe farmasøytiske preparater med god antikonvulsjonsaktivitet og aksepterbar neurotoksisitet.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er anvendelse av de ovennevnte forbindelser for fremstilling av medikamenter for å behandle konvulsjoner i mennesker og dyr uten at det dannes uakseptable bivirkninger.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er der tilveiebragt en forbindelse med generell formel I

hvor R1 og R<2> kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C1_g-alkyl, cyano, C^g-alkoksy eller fenoksy,

R5 representerer hydrogen eller C1_9-alkyl, og

X er oksygen eller svovel,

med de betingelser at:

a) dersom X er svovel, da er minst en av R<1> og R<2> annet enn hydrogen, og b) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R<1> og R<2> er klor, da er den andre av R<1> og R<2>

annet enn hydrogen eller klor, og

c) dersom X er oksygen, og R5 er hydrogen, metyl eller etyl og en av R1 og R<2> er metoksy, da er den andre av R1 og R<2>

annet enn hydrogen eller metoksy, og

d) dersom X er oksygen, og R5 er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R1 og R<2> er metyl, da er den andre av R<1> og R<2>

annet enn hydrogen, og

e) dersom X er oksygen, og R5 er hydrogen, metyl eller etyl, da er minst en av R1 og R2 annet enn hydrogen,

eller et farmasøytisk tålbart salt derav.

Det bør imidlertid bemerkes at forbindelsen med den ovennevnte formel I hvor R<1>, R<2> og R<5> alle er hydrogen er kjent fra Tomita et al., "Synthesis of Aldehyde Derivatives Containing a Diphenyl Ether Nucleus", J. Pharm. Soc. Japan, 1955, 75, 1021-1023, men denne referanse omhandler ikke for-bindelsens antikonvulsjonsegenskap.

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen er der tilveiebragt et preparat for behandling av sykdommer i sentralnervesystemet som er kjennetegnet ved at det nevnte preparat omfatter en forbindelse med generell formel I:

hvor R<1> og R2 kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C^.g-alkyl, C1_9-alkoksy eller fenoksy,

R<5> representerer hydrogen eller C1_g-alkyl, og

X er oksygen eller svovel,

med den betingelse at:

a) minst en av R1 og R<2> er annet enn hydrogen, eller

b) R<5> er annet enn hydrogen, metyl og etyl,

eller et farmasøytisk tålbart salt derav,

og en farmasøytisk tålbar eksipiens.

I henhold til et ytterligere aspekt vedrører oppfinnelsen også anvendelse av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk tålbart salt derav for fremstilling av et medikament for å behandle sykdommer i sentralnervesystemet hos et menneske eller et dyr.

Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fremstilling av en forbindelse med formel (I) hvor R<1>, R<2>, R<5> og X er som angitt i det foregående, som er kjennetegnet ved at et mellomprodukt som aryloksy- eller aryltio-arylaldehyder eller ketoner dannes ved å reagere en tilsvarende (tio)fenol med fluorbenzaldehyd eller et fluorarylketon i et løsningsmiddel i nærvær av kaliumkarbonat ved temperaturer i området fra 100 til 200°C under en ikke-oksyderende gass, mellomproduktet ekstraheres og mellomproduktet reageres deretter med semikarbazid og det oppnådde presipitat av den ønskede forbindelse samles; eller som er kjennetegnet ved at mellomprodukt-aldehyder fremstilles ved å tilsette benzoylklorid eller 4-klorbenzoylklorid til en oppløsning av 4-hydroksybenzaldehyd i pyridin, reaksjonsblandingen helles deretter inn i eddiksyre, presipitatet samles og rekrystalliseres til å gi 4-benzoyloksybenzaldehyd eller 4-(4 -klorbenzoyloksy)benzaldehyd.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan administreres oralt og kan utvise svært høye potenser mot CNS konvulsjoner, f. eks. kan de ha ED50 verdier (for undersøkelsen med maksimalt elektrosjokk i rotter) i området fra 1-5 mg/kg (mere vanlig i området fra 2-3 mg/kg) mens et fravær av neurotoksisitet utvises ved den maksimalt anvendte dose (f.eks. 500 mg/kg), noe som fører til ekstremt gunstige beskyttelsesindeksverdier (PI).

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen viser seg å virke ved hjelp av en eller flere mekanismer som er forskjellige fra dem hos konvensjonelle antikonvulsjonsmedikamenter. Dessuten kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen være uten noen av de ufordelaktigheter forbundet med konvensjo-nelle antikonvulsjonsmedikamenter da prokonvulsjons-egenskaper og effekter på aktivitetene til visse leverenzymer er fraværende i minst noen av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen .

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en forenklet fremstilling av det postulerte reseptorsete som viser forskjellige bindingsregioner for forbindelsene i henhold til den foreliggende

oppfinnelse,

fig. 2 viser de grunnleggende skjelettstrukturer for å indikere forbindelsene som angitt i tabellene 1 til 3,

og

fig. 3 viser de grunnleggende kjemiske strukturer for å

indikere forbindelsene angitt i tabellene 4 til 6.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen og forbindelser med relaterte strukturer kan syntetiseres ved hjelp av en rekke forskjellige kjemiske metoder, f.eks. ved en modifisering av en metode som angitt av Yeager et al. ("A Convenient Method for the Preparation of 4-Aryloxyphenols", Synthesis, 1991, side 61-68, og som er innlemmet heri som referanse). Yeager et al. beskriver en fremgangsmåte for å fremstille aryloksy-benzaldehyder eller aryloksyarylketoner. Disse mellomprodukter reageres deretter med semikarbazider. Denne syntese-rute er illustrert ved hjelp av det etterfølgende reaksjons-skj erna:

Reaksjonsskjemaet som vist i det foregående krever dannelse av mellomprodukt aryloksy- eller aryltiobenzaldehyder eller ketoner ved å reagere passende fenoler eller tiofenoler med fluorbenzaldehyd eller fluorarylketoner i et passende løsningsmiddel (f.eks. dimetylacetamid) i nærvær av vannfritt kaliumkarbonat med temperaturer i området fra 100 til 200°C under atmosfæretrykk i en ikke-oksyderende gass (f.eks. nitrogen) og med oppvarming med tilbakeløp i en periode fra 5-10 timer. Etter avkjøling og tilsetning av vann kan mellomproduktforbindelsen ekstraheres med et organisk løsn-ingsmiddel (f.eks. kloroform) og tørkes. Mellomproduktet som aryloksy(tio)benzaldehyder/aryloksy(tio)arylketoner omdannes deretter til de ønskede semikarbazoner ved reaksjon med semikarbazid i en vandig etanolisk oppløsning i en periode fra en til flere timer og ved omgivelsestemperatur, og det oppnådde presipitat av sluttproduktet samles deretter og rekrystalliseres. Utgangsmaterialene, som generelt reageres i omtrent støkiometriske mengder er i seg selv kommersielt tilgjenge-lige produkter og kan særlig oppnås fra Aldrich Chemical Company, Milwaukee, USA.

Uten at man ønsker å begrense seg til noen spesiell teori, mener man at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen utøver deres antikonvulsjonsaktivitet ved at deres molekyler ordnes/stilles opp i et postulert reseptor-sted i menneske-eller dyrehjernen, og det er teoretisert at slike interaksjoner finner sted i tre av reseptorens områder, nemlig et arylbindingssted, et hydrogenbindingsområde og et distalt bindingssted som vist i fig. 1.

Disse steder antas å reagere med henholdsvis den proksimale arylring (ringen ved siden av semikarbazongruppen), selve semicarbazongruppen (H2NC0NHN=) og den distale arylring til forbindelsene. Tilstedeværelsen av den distale arylring og bestemte substituentgrupper på den distale arylring og i mindre grad den proksimale arylring i forbindelsene i henhold til oppfinnelsen synes å styrke festingen av molekylet i reseptoren og således øke forbindelsenes potens.

En systematisk syntese og evaluering av forbindelser med formel I og forbindelser med nær beslektede strukturer har åpenbart de følgende generelle prinsipper: (i) substitusjonen av metin-hydrogenet festet til karbimino-karbontomet med større grupper vil ikke signifikant påvirke forbindelsenes antikonvulsjonsaktivitet, (ii) plassering av aryloksy- eller aryltiogrupppen i orto- eller meta-still-ingene i den proksimale ring fører til en nedsettelse eller opphevelse av antikonvulsjonsaktivitet, (iii) substitusjonen av eteroksygenet med svovel- eller sulfonyloksygrupper fører til forbindelser med tilsvarende antikonvulsjonsaktiviteter, mens andre spacer-molekyler nedsetter antikonvulsjons-potensen, (iv) en nedgang i størrelsen av substituentene på den distale arylring øker antikonvulsjonsaktiviteten, og (v) antikonvulsjonsaktiviteten er høy når minst en av substituentene på den distale alkylgruppen er i para-stillingen.

Forbindelser i henhold til oppfinnelsen som er særlig foretrukne er følgelig dem hvor R<1> og R2 er hydrogen eller halogen (mest foretrukket fluor) og R5 er hydrogen eller Cx_3-alkyl, og X er 0 eller S (og mest foretrukket 0).

Særlig foretrukne forbindelser i henhold til oppfinnelsen er 4-(41-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon og 4-(tiofenoksy)-benzaldehydsemikarbazon. Disse forbindelser utviser høy aktivitet i MES undersøkelsen, de utviser lav toksisitet og gir beskyttelse i den korneal-induserte ("kindled") rotteundersøkelsen uten negative trekk, som prokonvulsive egenskaper. Den induserte ("kindled") rotteundersøkelsen er forøvrig beskrevet av R.J. Racine i "Modification of Seizure Activity by Electrical Stimulation. II. Motor Seizure", Electroencephalogr. Clin. Neurophysiol., 1972, 32, 281-294, og av G. Skeen et al. i "Development of Kindled Seizures Following Electrical Stimulation via the Cornea", Soc. Neurosci., 1990, 16(1), 307, og som er innlemmet heri som referanse.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan i noen tilfeller ha ganske høy neurotoksisitet ved intraperitoneal injeksjon i mus. Neurotoksisitet ble for eksempel funnet å være til stede i omtrent 65% av de testede forbindelser og kvantifisering av bioaktivitetene til forbindelsene i henhold til oppfinnelsen har vist PI'er i områder fra 2-14 i MES under-søkelsen og 1-3 i scPTZ undersøkelsen. Det er imidlertid funnet at slik neurotoksisitet forsvinner eller reduseres til et akseptabelt nivå når forbindelsene administreres oralt til rotter. Dessuten, mens forbindelsene utviser høy aktivitet i både MES undersøkelsen og scPTZ undersøkelsen ved intraperitoneal administrering, forblir aktiviteten i MES under-søkelsen høy når forbindelsen administreres oralt, men aktiviteten i scPTZ undersøkelsen kan avta. For forbindelsen 4-(4 1-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon ga for eksempel oral dosering i rotter en ED50 verdi i den orale rotteunder-søkelse på 1,59 mg/kg og en PI som var større enn 315. Forbindelsen ga imidlertid ikke beskyttelse i scPTZ under-søkelsen ved en dose på 12 5 mg/kg og kun 10% av rottene ble beskyttet ved en dose på 2 50 mg/kg. Fravær av neurotoksisitet ved den maksimalt anvendte dose (500 mg/kg) førte til eksepsjonelt høye beskyttelsesindekser.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan administreres oralt til mennesker, foretrukket i doser fra 50-75 mg/kg, generelt i form av preparatet med inerte farmasøytisk tålbare substanser, for eksempel fortynningsmidler (f.eks. kalsium-fosfatdihydrat, kalsiumsulfatdihydrat, cellulose, dekstrose, laktose, mannitol, stivelse, sorbitol, sukrose og sukrose-., baserte materialer), bindemidler og adhesiver (f.eks. akasie, cellulosederivater, gelatin, glukose, polyvinylpyrrolidon (PVP), alginater, sorbitol, pregelatinert stivelse eller stivelsespasta og tragant), desintegrerende midler (f.eks. alginater, cellulose og cellulosederivater, leirer, tverr-bundet PVP, stivelse og stivelsesderivater), smøremidler (f.eks. polyetylenglykoler, stearinsyrer, salter og deri-vater, surfaktanter, talkum og vokser), glidemidler (mais-stivelse, silikaderivater og talkum), og fargestoffer, smaks-stoffer og søtningsmidler (f.eks. FD&C og D&C fargestoffer og lakkfarger, aromaoljer og forstøvningstørkede aromastoffer, kunstige søtningsmidler og naturlige søtningsmidler) . Preparatene kan fremstilles i hvilken som helst av de vanlige former for oral administrering, f.eks. i form av pulvere, kapsler, tabletter, kapseltabletter, dragéer, oppløsninger, siruper osv.

Oppfinnelsen er beskrevet mer detaljert ved hjelp av de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

Forbindelsene 2a til 5v som vist i tabell 1 i det etterfølg-ende ble syntetisert ved den ovennevnte metode. Strukturene til de angitte forbindelser svarer til dem som er vist i fig.

2 og er identifisert ved det samme første tall (2, 3, 4 eller 5), og hvor kun substituentene er identifisert i tabell 1.

Detaljer i syntesen av de forskjellige forbindelser er indikert i det etterfølgende.

Syntese av mellomprodukter

3- fenoksybenzaldehyd anvendt som et utgangsmaterial i syntesen av forbindelse 3. ble oppnådd fra Aldrich Chemical Company, Milwaukee, WI. Mellomprodukt aryloksyaryl- og aryltioarylaldehydene som kreves i syntesen av de andre forbindelser ble fremstilt som følger.

Vannfritt kaliumkarbonat (0,12M) ble tilsatt til en opp-løsning av den passende fenol eller tiofenol (0,15M) og 4- fluorbenzaldehyd, 4-fluoracetofenon eller 4-fluorpropio-fenon (0,14M) i dimetylacetamid (lOOml). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp ved 155°C og under nitrogen og utviklingen ble målt ved tynnsjiktkromatografi (TLC) ved anvendelse av et løsningsmiddelsystem av benzen:metanol (9:1, uttrykt i volum). Etter omtrent 5-10 timer, ble blandingen avkjølt og vann (lOOml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med kloroform (2xl00ml) og de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en vandig natriumhydroksydopp-løsning (4% vekt/volum) og vann. Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat ble løsningsmiddelet fjernet i vakuum og den oppnådde olje ble destillert under redusert trykk til å gi det passende aryloksyaryl-, aryltioaryl-aldehyd eller keton. Renheten av destillatet ble undersøkt ved tynnsjiktkromatografi (TLC) ved anvendelse av benzen:metanol (9:1, uttrykt i volum) som løsningsmiddel. """H NMR spektrum av ét representativt mellomprodukt, nemlig 4-fenoksybenzaldehyd var som følger: 6(CDC13): 9,94 (s,1H,CHO) , 7,82-7,88 (2t,2H,orto H av proksimal arylring), 7,38-7,46 (3t,2H,meta H av proksimal arylring), 7,20-7,27 (3t,lH,para H av distal arylring), 7,03-7,12 (3t,4H,orto og meta H av distal arylring).

Syntese av sluttforbindelser

En blanding av semikarbazidhydroklorid (0,01M), natriumacetat (0,01M) og vann (lOml) ble sakte tilsatt til en oppløsning, under omrøring, av aryloksyaryl- eller aryltioaryl-aldehydet (0,01M) i etanol (95%, 30ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1-2 timer, presipitatet ble samlet, vasket med eter, tørket og rekrystallisert fra 95% etanol (forbindelser 3_, 4b, 4e, 4h, 5b- 3, 5k- e, 5v) , absolutt etanol (forbindelser 4a, 4c, 4d, 4a:, 4i, 5a, 5f- i, 5u) eller metanol (forbindelse 4_f) . Smeltepunktet (°C) for forbindelse 4a angitt i litteraturen var 219-220°C.

Smeltepunktene som indikert for de forskjellige forbindelser er ukorrigerte. Elmentanalyser (C,H,N) er innenfor 0,4% av de beregnede verdier unntatt for forbindelse 5n (beregnet for C15<H>15<N>3O2:N,15,60. Funnet: N, 14,80). ^ NMR spektroskop i ble gjennomført ved anvendelse av et BRUKER AM 3 00 FT (handelsnavn) NMR instrument. Tynnsjiktkromatografi (TLC) ble utført ved anvendelse av silikagelplater med en fluore-scerende indikator.

Syntese av forbindelser av type 15 i figur 3

3- benzyloksybenzaldehyd som kreves i syntesen av den usubsti-tuerte forbindelse ble oppnådd fra Aldrich Chemical Company, Milwaukee, WI. De andre mellomprodukt-aldehyder ble fremstilt som følger.

Benzoylklorid eller 4-klorbenzoylklorid (0,05M) ble tilsatt til en oppløsning av 4-hydroksybenzaldehyd (0,04M) i pyridin (lOOml). Etter henstand over natten ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt på eddiksyre (2N, lOOml). Presipitatet ble samlet, vasket med vann og rekrystallisert fra vann-metanol til å gi 4-benzoyloksybenzaldehyd og 4-(4-kl6r-benzoyloksy)benzaldehyd som kreves i syntesen av henholdsvis 68 og 69. 4-fenylsulfonylbenzaldehyd anvendt i syntesen av

70 ble fremstilt som følger. En blanding av natriumbenzen-sulfinat (0,11M) og 4-fluorbenzaldehyd (0,1M) i tørr dimetyl-sulfoksyd (75ml) ble omrørt ved 10 0°C i 18 timer under nitrogen og ble deretter helt over på is (~200g). Presipitatet ble samlet, vasket med vann og rekrystallisert fra etanol (95% v/v). Til slutt ble benzensulfonylklorid eller 4- metylbenzensulfonylklorid (0,20M) tilsatt dråpevis til en omrørt oppløsning av 4-hydroksybenzaldehyd (0,16M) i diklormetan (90ml) og trietylamin (3-5ml) ved 0 til 10°C over en periode på 10 minutter. Etter ytterligere 15 minutter ble-reaksjonsblandingen fortynnet med diklormetan og ekstrahert påfølgende med vann, saltsyre (10% vekt/volum), en mettet natriumbikarbonatoppløsning og en mettet natriumkloridopp-løsning. Etter tørking av det organiske ekstrakt ble løsningsmiddelet fjernet og ga mellomproduktene som er nødvendige for videre synteser. Forbindelsene var homogene ved TLC ved anvendelse av et løsningsmiddelsystem av benzen:metanol (7:3) og smeltepunktene var i overensstemmelse med de i litteraturen angitte verdier.

Disse mellomproduktaldehyder ble reagert med semikarbazid som beskrevet i det foregående.

Syntese av forbindelser av typer 17 og 18 i figur 3

Disse forbindelser ble fremstilt fra de passende aryloksyaryl- og aryltioaryl-aldehyder ved anvendelse av metoder ifølge litteraturen (Dimmock, J.R., McColl, J.M., Wonko, S.L., Thayer, R.S., Hancock, D.S. Evaluation of the thiosemicarbazones of some aryl alkyl ketones and related compounds for anticonvulsant activities. Eur. J. Med. Chem. 1991, 26, 529-534, og Dimmock, J.R., Puthucode, R.N., Lo., M.S., Quail, J.W., Yang, J., Stables, J.P. Structural modifi-cations of the primary amino group of anticonvulsant aryl semicarbazones. Pharmazie, 1996, 51, 83-88). Tiden anvendt for oppvarming av reaktantene under tilbakeløp var 6 timer, mens tiden anvendt for omrøring av reaktantene ved romtemperatur var 8, 10 og 14 timer. I ett tilfelle ble reaksjonsblandingen oppvarmet ved 60°C i 0,5 timer. Alle forbindelser av denne type ble rekrystallisert fra etanol (95% v/v).

Bestemmelse av log P verdier

Log P verdiene ble bestemt ved en tidligere angitt prosedyre (Dimmock, J.R., Phillips, O.A., Wonko, S.L., Hickie, R.A., Tuer, R.G., Ambrose, S.J., Reid, R.S., Mutus, B., Talpas, C.J. "Evaluation of some Mannich bases of conjugated styryl ketones and related compounds versus the WiDr colon cancer in vitro". Eur. J. Med. Chem. 1989, 24, 217-226), med unntak av at oppløsninger ble dannet ved anvendelse av l-oktanol hvortil buffer ble tilsatt. Xmax og e verdier for forbindelsene ble oppnådd i 1-oktanol og ikke i fosfatbufret saltoppløsning, pH 7,4, på grunn av den lave vandige oppløselighet til forbindelsene.

Eksempel 2

En initial antikonvulsjonsevaluering av forbindelsene fremstilt i henhold til eksempel 1 ble gjennomført ved å admini-strere forbindelsene intraperitonealt til mus. Beskyttelse og/eller neurotoksisitet ble notert 0,5 og 4 timer etter administrering av doser på 30, 100 og 300 mg/kg av hvert semikarbazon til dyrene. Disse resultater er angitt i ovennevnte tabell 1.

Alle forbindelsene var aktive i MES undersøkelsen unntatt forbindelser 2a, b, 5t, v og beskyttelse ble oppnådd med 60% av forbindelsene i scPTZ testen. Neurotoksisitet ble utvist av omtrent 70% av semikarbazonene. Bioaktivitet ble kvantifi-sert for utvalgte forbindelser og .disse data er gitt den etterfølgende tabell 2: Flertallet av forbindelsene ble undersøkt for oral aktivitet i rotter. Initiale doser på 5 0 mg/kg av semikarbazonene ble administrert. Som dataene i tabell 1 imidlertid viser, unntatt forbindelse 3, utviste alle de undersøkte forbindelser ved denne dose aktivitet i MES undersøkelsen. I et forsøk på å skjelne de forbindelser som har markert oral aktivitet, ble dosen redusert fire ganger til 12,5 mg/kg, noe som viste at beskyttelse i MES undersøkelsen ble bibeholdt i alle til-fellene. Ved anvendelse av de doser som er indikert i tabell 1, var neurotoksisitet fraværende under tidsperioden fra 0,25-4 timer med unntak av forbindelse 51 hvor 1/4 av rottene fikk neurologisk deficit 1,2 og 4 timer etter oral administrering. Forbindelser 4e, 5b, d, g- i, n- q, r ble evaluert i scPTZ undersøkelsen i doser som indikert i tabell 1 men de var enten inaktive (forbindelser 5b, d, g, i, g) eller utviste kun marginal aktivitet, og detaljer på dette er gitt i det etterfølgende. Kvantifisering av valgte forbindelser ble foretatt og de oppnådde verdier er angitt i tabell 3. Ytterligere bioevalueringer av forbindelse 4b ble gjennom-ført. Etter intraperitoneal injeksjon i rotter var ED50 og TD50 verdier i MES og neurotoksisitets-undersøkelsene for 4b henholdsvis 2,37 og 80,09 mg/kg noe som viste en PI på 3 3,8. Ved anvendelse av en indusert rotteundersøkelse, var ED50 verdien for denne forbindelse 3,93 mg/kg. En daglig dose på 100 mg/kg av 4b ble administrert oralt i tre dager til rotter. Deretter ble leverene fjernet og sammenligninger ble gjennomført mellom levervev fra behandlede dyr og kontrolldyr, nemlig levervekter og mikrosomale proteinutbytter i tillegg til enzymaktiviteter av cytokrom P450, p-nitroanisol-O-demetylase, UDP-glukuronosyltransferase, sulfotransferase, etoksyresorfin-O-deetylase, pentoksyresorfin-O-dealkylase, glutation-S-transferase og kinonreduktase. Ingen forskjeller i egenskapene mellom leverene fra behandlede levere og kontrollevere ble detektert (p> 0,05).

Både 4b og 5_g ble undersøkt for prokonvulsive egenskaper i den intravenøse pentylentetrazoltesten i mus, og de administrerte doser var MES ED50 og TD50 verdiene for 4b og 5g_ som indikert i tabell 2. Ingen forbindelse hadde dette uønskede trekk og ved anvendelse av en dose på 108 mg/kg økte 4b tiden til klonus. Forbindelser 4b og 5g ble også evaluert for deres evne til å forebygge konvulsjoner indusert ved den subkutane administrering av bicucullin og picrotoxin i mus. Semikarbazonet 4b ga delvis beskyttelse i disse to undersøk-elser mens 5g_ var inaktiv. I tillegg ga 4b ingen beskyttelse i den subkutane stryknintesten i mus.

Inngående detaljer vedrørende disse tester er tilveiebragt i det etterfølgende.

Intraperitoneal injeksjon i mus

I tillegg til den informasjon som er oppsummert i tabell 1, frembragte intraperitoneal injeksjon av en rekke forbindelser i mus de følgende bivirkninger ved forskjellige doser (mg/kg) og tidsintervaller. Først, i scPTZ undersøkelsen, ble myo-kloniske rykk notert med følgende forbindelser, nemlig 4c:30,100, 0,5 timer og 5f:l00,300, 0,5 timer. En andre kontinuerlig anfallsaktivitet ble observert i scPTZ undersøkelsen som følger: 4c:300, 0,5 timer, 100,300, 4 timer, 4d:100,300, 0,5 og 4 timer, 4j_:100,300, 0,5 og 4 timer, 5_i:300, 0,5 timer, 51:300, 0,5 og 4 timer, 50:100,300, 0,5 timer og 5s_:300, 4 timer. På slutten av de 4 timene ble den kontinuerlige anfallsaktivitet etterfulgt av død i scPTZ undersøkelsen når mus mottok 30 0 mg/kg av 5o.

Oral administrering til rotter

Ved anvendelse av de doser som er indikert i tabell 1 viste flere forbindelser marginal aktivitet i scPTZ undersøkelsen. Disse forbindelser så vel som antallet rotter som var beskyttet ved forskjellige tidsperioder er som følger: 4e:l/4 etter 0,5, 1, 4 timer, 5h:l/4 etter 4 timer, 5n:1/4 etter 0,5, 1, 2 timer og 5r:l/4 etter 1, 4 timer og 2/4 etter 2 timer.

Intraperitoneal injeksjon av forbindelse 4b i rotter

ED50 verdiene, 95% CI verdiene og "slope" (SE) for 4b i MES undersøkelsen oppnådd 4 timer etter intraperitoneal injeksjon i rotter var som følger: 2,37, 1,39-3,57 og 2,65(0,76) mens de tilsvarende TD50 data var 80,09, 66,14-87,27 og 17,02(6,41). Beskyttelsen som ble gitt etter intraperitoneal administrering av 12 5 og 250 mg/kg av 4b i scPTZ undersøk-elsen ble vist i 0/2 og 1/10 rotter.

Indusert rottetest ved anvendelse av forbindelse 4b

Den induserte rottetest ble gjennomført ved hjelp av de an-, gitte prosedyrer (som indikert i det foregående). Forbindelse 4b ble administrert oralt og dyrene ble eksponert for elektriske stimuli 2 timer senere. ED50 er den dose som kreves for å redusere anfall fra stadium 5 til stadium 3 eller lavere og disse stadier er beskrevet som følger, nemlig stadium 1 er klonus i munn og ansikt, stadium 2 er lik stadium 1 pluss hodenikking, stadium 3 er lik stadium 2 pluss klonus i forlem, stadium 4 er lik stadium 3 pluss at dyret reiste seg opp på bakbena og stadium 5 er lik stadium 4 pluss gjentatt oppreising på bakbena og nedfalling. ED50 (mg/kg), 95% CI og "slope" (SE) verdier for 4b var som følger: 3,93, 2,40-6,09 og 3,62(1,10). ED50 data (mg/kg, 95% CI i paren-teser) og tider for testen for tre referansemedikamenter var som følger: fenytoin: >100, 0,25 timer, karbamazepin: 28,90 (7,72-75,59), 1 time og valproat: 117,41(67,98-189,02), 0,25 timer.

Effekt av kronisk oral administrering av 4b på rottelever Rotter fikk administrert 100 mg/kg 4b daglig i 3 døgn. Leverene ble fjernet, veid og effekten av 4b på levermikro-somsystemet ble sammenlignet med kontrolldyr som mottok kun vehikkel (lydbehandlet 0,5% metylcellulose) .21-23

(VI) Evaluering av 4b og 5g i den tidsrelaterte intravenøse pentylentetrazoltest

Forbindelser 4b og 5_g i metylcelluloseoppløsning (0,5%) ble

injisert intraperitonealt i mus. De to doser som ble anvendt var de omtrentlige ED50 verdier i MES testen og TD50 verdiene. Etter en 1 time ble en oppløsning av pentylentetrazol (0,5%), natriumklorid og natriumheparin (10 USP enheter/ml) i vann

infusert inn i halevenen til musen i en takt på 0,3 7 ml/min.

(4b) og 0,34 ml/min. (5g). Tiden fra begynnelsen av infu-sjonen inntil tilsynekomst av den første vridning og også inntreden av klonus ble målt for testdyrene og for kontroll-dyrene. Ut fra disse data ble mengdene av innført pentylentetrazol oppnådd. 10 dyr ble anvendt som kontroller og for hver administrerte dose unntatt for 13 mg/kg dosen av 4b hvor 9 dyr ble anvendt. Tallene for tiden i sekunder inntil den første vridning, mengden av administrert pentylentetrazol i, mg/kg, (SE) og p verdier var som følger: 4b (dose på 13 mg/kg): 32,2, 32,3(1,4), >0,05, 4b (dose på 108 mg/kg): 32,2, 32,6(0,8), >0,05, 5g (dose på 15 mg/kg): 32,8, 32,9(1,4), >0,05, 5a (dose på 95 mg/kg): 34,6, 34,6(1,5), >0,05. De relevante data for tiden inntil klonus i sekunder, mengden pentylentetrazol administrert i mg/kg, (SE) og p verdier var som følger: 4b (dose på 13 mg/kg): 3 7,6, 37,6(1,5), >0,05, 4b (dose på 108 mg/kg): 41,5, 42,1(1,4), <0,01, 5g (15 mg/kg): 41,2, 41,2(2,6), 0,05, 5g (dose på 95 mg/kg): 44,4, 44,4(2,5), >0,05.

(VII) Evaluering av 4b og 5g ved anvendelse av andre kjemisk induserte anfallsmodeller

Forskjellige doser 4b og 5g ble administrert til mus 1 time ( 4b) eller 0,5 timer (5g) før kjemokonvulsive doser av bicucullin og picrotoxin ble gitt subkutant til mus. Forbindelse 4b ble også undersøkt vedrørende beskyttende effekter etter subkutan administrering av stryknin. I tilfellet med 4b var antallet dyr som var beskyttet i den subkutane bicucullintest ved forskjellige doser (mg/kg) som følger: 0/8(54), 3/8(108), 3/8(216). I den subkutane picrotoxintest var beskyttelsen ved forskjellige doser (mg/kg) som følger: 1/8(27), 5/16 (108), 2/8(216). Forbindelse 5q_ viste ingen effekt i 12-96 mg/kg doseområdet i disse to tester. Semikarbazonet 4b ga ingen beskyttelse i den subkutane stryknintest ved anvendelse av et doseområde fra 13,5 til 108 mg/kg. To dyr pr. dose ble anvendt unntatt i bicucullin- og picrotoxintestene for 4b idet man i disse tilfeller anvendte 8 eller 16 dyr pr. dose.

Eksempel 3

Forbindelsene med de strukturer som er vist i tabell 4 ble fremstilt. Strukturene av de angitte forbindelser svarer til dem som er vist i fig. 3 og er identifisert ved det samme første tall (12, 13, 14, 15, 16, 17 eller 18), idet kun substituentene er identifisert i tabell 4.

Disse forbindelser ble syntetisert som følger, skjønt forsøk på å isolere 2 - fenoksypropiofenon, som kreves i syntesen av forbindelse 4 (R1=C2H5,R2=H) , var ikke vellykket, idet reak-sjonene konstant førte til dannelsen av en rekke forbindelser. Mellomprodukt-aldehyder og ketoner ble reagert med semikarbazid ( 13- 16), tiosemikarbazid ( 17a, c), aminoguanidin ( 17b, d), maursyrehydrazid ( 18a, e), eddiksyrehydrazid ( 18b), karbohydrazid ( 18c) eller oksamsyrehydrazid ( 18d).

Initial antikonvulsiv evaluering for forbindelser 13- 18 ble utført som følger. Doser på 30, 100 og 300 mg/kg ble injisert intraperitonealt inn i mus og evaluert i MES, scPTZ og neurotoksisitets-undersøkelsene en halv og fire timer etter administrering. Resultatene er gitt i tabell 4 i det foregående i tillegg til dataene for 12a- e som er inkludert for sammenlignende formål.

Kvantifisering av aktiviteten av valgte forbindelser ble utført og disse resultater er indikert i tabell 5. Evaluering av de fleste av semikarbazonene og analogene i MES og neurotoksisitets-testene etter oral administrering til rotter ble utført. I de doser som er indikert i tabell 4 var neurotoksisitet fraværende og noen av forbindelsene som ble undersøkt i scPTZ undersøkelsen var enten inaktive eller ga kun minimal beskyttelse. Følgelig er kun MES data angitt i tabell 4. ED50 verdiene for flere forbindelser i oral MES undersøkelse hos rotter er gitt i tabell 6. Den siste farmakologiske evaluering av representative forbindelser ble gjennomført ved anvendelse av en epileptisk kyllingmodell 6. I dette tilfellet er konvulsjoner som er indusert ved intermitterende lysstimuleringer blitt vist til å forebygges ved hjelp av en rekke antikonvulsjonsmidler ved blodnivåer som er lik dem som anvendes i mennesker. To serier av forbindelser ble undersøkt med det formål å observere om oksygen eller svovel er et foretrukket spacer-atom mellom de to arylringer og også for å sammenligne ED50 verdiene med dem oppnådd i undersøkelsen med oral tilførsel til rotter og intraperitoneal tilførsel til mus. ED50 verdiene for eterne 12a-d var henholdsvis 1,5, 2,5, 1,0 og 2,0 mg/kg og for tioeterne som bærer det samme arylsubstitu-sjonsmønster, nemlig 16, a, 15a, 16b,c, var verdiene henholdsvis 1,5, 2,5, 1,0 og 1,5 mg/kg. Følgelig er styrkene upåvirket av om oksygen eller svovel anvendes som spacergruppe. ED50 verdiene for 12a, 15a, 16a i den orale rotteundersøkelse er i området 1-5 mg/kg mens for 12a, 15a, 16b,c er verdiene i den intraperitoneale musetest omtrent 15-25 mg/kg. Følgelig er resultatene fra den epileptiske kyllingmodell sammenlignbare med dataene tilveiebragt i den orale rotteundersøkelse.

Claims (17)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har den generelle formel I: hvor R1 og R<2> kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C1_g-alkyl, cyano, C1_g-alkoksy eller fenoksy, R<5> representerer hydrogen eller C1_g-alkyl, og X er oksygen eller svovel, med de betingelser at: a) dersom X er svovel, da er minst en av R<1> og R<2> annet enn hydrogen, ogb) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R1 og R<2> er klor, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen eller klor, ogc) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl og en av R<1> og R<2> er metoksy, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen eller metoksy, og d) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R1 og R<2> er metyl, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen, og e) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, da er minst en av R<1> og R<2> annet enn hydrogen, eller et farmasøytisk tålbart salt derav.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en av R<1> og R<2 >representerer hydrogen eller halogen, R<5> er hydrogen eller <C>1_3-alkyl og X er 0.

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en av R<1> og R<2 >representerer fluor, R<5> er hydrogen og X er oksygen.

4. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er 4-(4'-fluor-fenoksy)benzaldehydsemikarbazon eller et farmasøytisk tålbart salt derav.

5. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte forbindelse er hvilken som helst valgt blant de følgende:

4 -(4-bromfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-jodfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-cyanofenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(3-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2,3-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2,4-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2,5-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2,6-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(3,4-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(4-klor-2-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2-klor-4-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(2-brom-4-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-etylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(4-n-propylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(4 -s-butylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(4-t-butylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-fluorfenoksy)acetofenonsemikarbazon, 4-(4-bromfenoksy)acetofenonsemikarbazon, 4-(4-fluorfenoksy)propiofenonsemikarbazon, 4-(4-bromfenoksy)propiofenonsemikarbazon,

4 -(4-fluorfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-klorfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-bromfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-metylfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, og 4-(4-fluorfenylmerkapto)acetofenonsemikarbazon.

6. Forbindelse, karakterisert ved at den er 4-(3,4-diklorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon eller et farmasøytisk tålbart salt derav.

7. Forbindelse, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen som omfatter 4-(2-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(3-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon og 4-(4-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, eller et farmasøytisk tålbart salt derav.

8. Preparat for behandling av sykdommer i sentralnervesystemet , karakterisert ved at det nevnte preparat omfatter en forbindelse med generell formel I: hvor R1 og R<2> kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C1_g-alkyl, C1_g-alkoksy eller fenoksy, R5 representerer hydrogen eller C1_g-alkyl, og X er oksygen eller svovel, med den betingelse at: a) minst en av R<1> og R<2> er annet enn hydrogen, ellerb) R<5> er annet enn hydrogen, metyl og etyl, eller et farmasøytisk tålbart salt derav, og en farmasøytisk tålbar eksipiens.

9. Preparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at minst en av R<1> og R<2 >representerer hydrogen eller halogen, R<5> er hydrogen eller C1_3-alkyl og X er 0.

10. Preparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at minst en av R<1> og R<2 >representerer fluor, R<5> er hydrogen og X er 0.

11. Preparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nevnte forbindelse er 4 -(41 - fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon eller et farma-søytisk tålbart salt derav.

12. Preparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nevnte forbindelse er hvilken som helst valgt blant de følgende:

4 -(4-bromfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-jodfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(4-cyanofenoksy) benzaldehydsemikarbazon, 4-(2-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(3-fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(3,4-diklorfenoksy)benzaldehyd, 4-(2,3-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2, 4-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(2,5-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(2,6-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(3,4-difluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(4-klor-2 - fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(2-klor-4- fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(2-brom-4 -fluorfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(2-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(3-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-metylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon,

4 -(4-n-propylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-s-butylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-t-butylfenoksy)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-fluorfenoksy)acetofenonsemikarbazon, 4-(4-bromfenoksy)acetofenonsemikarbazon, 4-(4-fluorfenoksy)propiofenonsemikarbazon, 4-(4-bromfenoksy)propiofenonsemikarbazon,

4 -(4-f luorfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(4-klorfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4 -(4-bromfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, 4-(4-metylfenylmerkapto)benzaldehydsemikarbazon, og 4-(4-fluorfenylmerkapto)acetofenonsemikarbazon.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med generell formel I: hvor R<1> og R<2> kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C^.g-alkyl, cyano, C1_g-alkoksy eller fenoksy, R5 representerer hydrogen eller C1_<g->alkyl, og X er oksygen eller svovel, med de betingelser at: a) dersom X er svovel, da er minst en av R<1> og R<2> annet enn hydrogen, og b) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R<1> og R<2> er klor, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen eller klor, og c) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl og en av R<1> og R<2> er metoksy, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen eller metoksy, og d) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R1 og R<2> er metyl, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen, og e) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, da er minst en av R1 og R<2> annet enn hydrogen, eller et farmasøytisk tålbart salt derav, karakterisert ved at et mellomprodukt som aryloksy- eller aryltio-arylaldehyder eller ketoner dannes ved å reagere en tilsvarende (tio)fenol med fluorbenzaldehyd eller et fluorarylketon i et løsningsmiddel i nærvær av kaliumkarbonat ved temperaturer i området fra 100 til 200°C under en ikke-oksyderende gass, mellomproduktet ekstraheres og mellomproduktet reageres deretter med semikarbazid og det oppnådde presipitat av den ønskede forbindelse samles.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med generell formel I: hvor R<1> og R2 kan være like eller forskjellige og representerer hver hydrogen, halo, C1_9-alkyl, cyano, C1_9-alkoksy eller fenoksy, R5 representerer hydrogen eller C1_9-alkyl, og X er oksygen eller svovel, med de betingelser at: a) dersom X er svovel, da er minst en av R<1> og R2 annet enn hydrogen, og b) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R<1> og R<2> er klor, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen eller klor, og c) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl og en av R<1> og R<2> er metoksy, da er den andre av R1 og R<2 >annet enn hydrogen eller metoksy, og d) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, og en av R1 og R<2> er metyl, da er den andre av R<1> og R<2 >annet enn hydrogen, og e) dersom X er oksygen, og R<5> er hydrogen, metyl eller etyl, da er minst en av R<1> og R<2> annet enn hydrogen, eller et farmasøytisk tålbart salt derav, karakterisert ved at mellomprodukt-aldehyder fremstilles ved å tilsette benzoylklorid eller 4-klorbenzoylklorid til en oppløsning av 4-hydroksybenzaldehyd i pyridin, reaksjonsblandingen helles deretter inn i eddiksyre, presipitatet samles og rekrystalliseres til å gi 4-benzoyloksybenzaldehyd eller 4-(4-klorbenzoyloksy)benz-aldehyd.

15. Anvendelse av en forbindelse som angitt i krav 1 eller et farmasøytisk tålbart salt derav for fremstilling av et medikament for behandling av en lidelse i sentralnervesystemet hos et menneske eller et dyr.

16. Anvendelse som angitt i krav 15 hvor det nevnte medikament er for behandlingen av konvulsjoner eller anfall.

17. Anvendelse som angitt i krav 15 hvor det nevnte medikament er for behandlingen av epileptiske anfall.