NO309108B1 - Murblokk, forstøtningsmurkonstruksjon omfattende murblokker, og form for fremstilling av blokkene - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en murblokk, omfattende en forside, en bakside, en toppflate og en bunnflate, en første side og en annen side. Oppfinnelsen vedrører også en forstøtningskonstruksjon, omfattende et eller flere skift, hvor hvert skift omfatter en eller flere murblokker. Oppfinnelsen vedrører også en form for fremstilling av murblokker.

Forhindring av jordforflytning, beskyttelse av naturlige og kunstige konstruksjoner, og økt bruk av landområder er kun noen få grunner til å benytte landskapskonstruksjoner. F.eks. holdes jorden ofte på plass på en åsside ved å opprettholde løvtrevegetasjonen på flaten. Rotsystemene til trærne, busker, gress og andre naturlig forekommende planter holder jorden på plass mot krefter fra vind og vann. Når det ikke er mulig eller praktisk å stole på naturlige mekanismer, må man imidlertid ofte ty til bruk av kunstige mekanismer, som f.eks. forstøtningsmurer.

Mange forskjellige materialer kan benyttes til å bygge forstøtningsmurer, avhengig av den gitte anvendelse. Hvis en forstøtningsmur er beregnet på å bli benyttet til å støtte opp byggingen av en vei, kan det være passende å benytte en stålmur eller en mur av betong og stål. Dersom forstøtningsmuren er beregnet på å forme landskapet og holde jorden på plass rundt en bolig eller et forretningsbygg, kan man imidlertid benytte et materiale som utfyller bygningens arkitektoniske stil, såsom trevirke eller betongblokker.

Blant alle disse materialene har betongblokker blitt populære og har oppnådd vid anerkjennelse i bruk ved bygging av forstøtningsmurer o.l. Blokker som benyttes til disse formål omfatter de som er beskrevet av Forsberg i US-patent nr. 4 802 320 og mønster nr. 296 007, blant andre.

Tidligere har blokker blitt konstruert slik at de kan "forskyves bakover" i en vinkel for å motvirke trykket fra muren bak muren. Forskyvning bakover defineres vanligvis som avstanden et skift av blokker i en mur går utenfor den fremre flate til det neste høyere skift i samme mur. Gitt blokker av samme størrelse, kan forskyvning bakover også defineres som avstanden med hvilken den bakre flate til et ovenforliggende skift av blokker strekker seg bakover i forhold til den bakre flate til et nedenforliggende skift i muren.

Ved bygging av konstruksjoner såsom veier, brohoder, og bruer, er det ofte et behov for å utnytte områdene maksimalt og tilveiebringe en klar definisjon av eiendomsgrensene. En slik definisjon er ofte ikke mulig ved anvendelse av murblokker som gir en mur som er forskjøvet bakover. En mur som er forskjøvet bakover vil f.eks. av naturlige årsaker krysse en eiendomsgrense og kan også forhindre maksimering av nyttbart landområde på den ovenforliggende eller nedenforligggende eiendom. Følgelig er en hovedsakelig vertikal mur mer hensiktsmessig og ønskelig.

I slike tilfeller kan vertikale murer imidlertid generelt holdes på plass ved anvendelse av velkjente mekanismer såsom stenger, fundamentklosser (engelsk: dead-heads), forankringer eller andre forankringsanordninger for opprettholdelse av murens vertikale profil. Ved siden av at de er kompliserte, er forankringssystemer såsom stangsystemer ofte avhengig av kun én kordel eller del av en forank-ringsstøtte, som ved brudd fullstendig kan ødelegge murens konstruksjonsstyrke. Avhengighet av slike kompliserte festeinnretninger tar ofte motet fra den vanlige huseier og får ham til å avstå fra å bruke forstøtningsmurer. Profesjonelle landskapsformere kan også unngå kompliserte forstøtningsmursystemer ettersom tiden og kostnadene involvert i byggingen av disse systemene ikke er forsvarlig, prisen for landskapsformingen tatt i betraktning.

Videre er forsøtningskonstruksjoner ofte ansett som ønskelige i områder som krever vertikale murer, men hvor det ikke kan benyttes forankringsmatriser eller andre forankringsmekanismer. F.eks., ved bygging av en forstøtningsmur tilstøtende en bygning eller annen konstruksjon, kan det være umulig å tilveiebringe forankringsmekanismer såsom matriseduker, fundamentklosser eller forankringer langt nok inn i jorden som skal holdes tilbake til at muren faktisk støttes opp. Uten en mekanisme som holder muren tilbake, såsom en matriseduk, forankring eller fundamentkloss, vil mange blokker ikke gi den høye masse pr. m<2>som er nødvendig ved anvendelse i forstøtningkonstruksjoner som har et hovedsakelig vertikalt profil.

Fremstillingsprosessene kan også vanskeliggjøre konstruksjoner med tilstrekkelig integritet og styrke. Tilveiebringelse av blokker som ikke krever arbeidskrevende stangsystemer eller annen sekundær fastholding og opprettingsanordninger og som fremdeles er egnet til bygging av konstruksjoner med optimal styrke er ofte vanskelig. To eksempler på blokkstøpesystemer er beskrevet i den til samme søker overdratte Woolford et al, US-patent nr. 5 062 610 og Woolford, US-patent nr. 5 249 950 som det her skal vises til. Ved begge systemer benyttes avansert utforming og ingeniørarbeid til å tilveiebringe blokker med optimal styrke, og i sin tur konstruksjoner med optimal styrke, uten krav om andre sekundærsystemer såsom stenger eller lignende. Patentet til Woolford et al beskriver en form som gjennom varierende fyllkapasitet tilveiebringer ensartet trykk gjennom fyllmassen. Woolfords søknad beskriver en anordning til dannelse av blokker hvor det benyttes anvendelse av varme i forskjellige partier av fyllmassen.

Janopaul Jr.'s US-patent nr. 5 044 834 beskriver en forstøtningsmur som har blokker som er innbyrdes forbundet til hverandre ved Z-formede forankrings- elementer. Blokkene omfatter ben som strekker seg fra det bakre av blokkens sideflater. Tysk patentsøknad nr. 90 15 196 beskriver en blokk med et par generelt koniske fremspring på en toppflate og en tverrgående kanal på en bunnflate tilpasset til å parres med fremspringene på andre blokker.

Som man kan se er det et behov for en murblokk som kan stables for dannelse av murer med høy konstruksjonsstyrke, uten bruk av kompliserte stangsystemer og forbindelsessystemer, og uten behov for festemekanismer såsom stenger eller forankringer.

Oppfinnelsens hensikt er å tilveiebringe en murblokk hvor de ovennevnte ulemper er eliminert eller redusert. Oppfinnelsens hensikt er videre å tilveiebringe en forstøtningsmurkonstruksjon hvor de ovennevnte ulemper er eliminert eller redusert. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en form for fremstilling av blokkene ifølge oppfinnelsen.

Den første hensikt oppnås med en murblokk av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i krav 1-18. Den annen hensikt oppnås med en forstøtningsmurkonstruksjon som angitt i krav 19-24. Den tredje hensikt oppnås med en form for fremstilling av blokker som angitt i krav 25.

I samsvar med et første trekk ved oppfinnelsen, tilveiebringes en stangløs murblokk med høy enhetsmasse pr. m<2>frontflate. Blokken omfatter en fremre flate og en bakre flate sammenbundet av første og andre sideflater, en toppflate og en bunnflate som begge støter opp mot den fremre, bakre og første og andre sideflate. I bruk kan blokken benyttes til å danne vertikale eller bakover-forskjøvne murer uten stenger eller andre festemekanismer, hvilket er et resultat av den høye masse pr. m<2>frontflate.

I samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes konstruksjoner som er et resultat av blokkene ifølge oppfinnelsen. I samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en form som frembringer blokken ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere med henvisning til de ledsagende tegninger, som viser: Fig. 1 er et perspektivriss av en foretrukket utførelse av blokken i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideriss av blokken på fig. 1.

Fig. 3 er et grunnriss av blokken på fig. 1.

Fig. 4 er et perspektivriss av en alternativ foretrukket utførelse av blokken i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 5 er et sideriss av blokken på fig 4.

Fig. 6 er et grunnriss av blokken på fig. 4.

Fig. 7 er et perspektivriss av en forstøtningskonstruksjon bygget med en utførelsesform av murblokken ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et tverrsnitt av muren vist på fig. 7, hvor det vises en vertikal mur langs linjen 8-8. Fig. 9 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ utførelse av blokken i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 10 er et perspektivriss av en annen ytterligere alternativ utførelse av blokken i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 11 er et grunnriss av blokken avbildet på fig. 10.

Fig. 12 er et tverrsnitt av en forstøtningskonstruksjon bygget med blokkene avbildet på fig. 9 og 10. Fig. 13 er et grunnriss av en blokk i samsvar med et foretrukket alternativt trekk ved oppfinnelsen. Fig. 14 er et grunnriss av en blokk i samsvar med et ytterligere foretrukket alternativt trekk ved oppfinnelsen.

Fig. 15 er et sideriss av blokken vist på fig. 13.

Fig. 16 er et forstørret sideriss av blokken avbildet på fig. 15, hvor det i detalj vises trekk ved fremspringet 26. Fig. 17a er et utspilt perspektivriss av pressplaten og hodemontasjen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 17b er et perspektivriss av formmontasjen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 18 er en skjematisk avbildning av støpeprosessen ifølge oppfinnelsen.

Med en henvisning til figurene hvor like deler er angitt med like henvisning stall i de forskjellige riss, vises en murblokk på fig. 1. Blokken omfatter generelt en fremre flate 12 og en bakre plate 18 sammenbundet av første og andre sideflater 14 og 16, såvel som en toppflate 10 og en bunnflate 8 som begge befinner seg tilstøtende den fremre flate 12, bakre flate 18, og første sideflate 14 og andre sideflate 16. Hver av de nevnte sideflater har en utsparing 22A og 22B, med utstrekning fra blokkens toppflate 10 til blokkens bunnflate 8. Blokkens toppflate 10 kan også omfatte ett eller flere fremspring 26. Hvert fremspring er fortrinnsvis anordnet tilstøtende en utsparing 22A eller 22B på blokkens toppflate 10.

Blokkens bakre flate 18 omfatter generelt første og andre ben 24A og 24B. Det første ben 24A strekker seg fra den bakre flate 18 forbi planet til blokkens første side 14. Det andre ben 24B strekker seg fra den bakre flate 18 forbi planet til blokkens andre side 16.

Murblokken ifølge oppfinnelsen omfatter generelt et blokklegeme. Blokklegemet 5 funksjonerer slik at det holder jord tilbake uten å benytte sekundærmekanismer såsom stenger, fundamentklosser, duk eller lignende. Fortrinnsvis omfatter blokklegemet en forstøtningskonstruksjon som kan være manuelt satt på plass av arbeidere, mens den samtidig tilveiebringer en høy relativ masse pr. m<2>av murens fremre flate eller frontflate. For dette formål kan blokken generelt omfatte en gjenstand med seks flater.

Blokkens mest synlige flate er generelt den fremre flate 12, som har som funksjon å tilveiebringe et ornamentalt eller dekorativt utseende på

forstøtningskonstruksjonen, se figurene 1-3. Den fremre flate av blokken kan være flat, ru, oppdelt, konveks, konkav eller radiell. Den fremre flate kan gis et utall utforminger. To foretrukne fremre flater fremgår av figurene 1-3 og 4-6. I tillegg ses to alternative utforminger av blokkene ifølge oppfinnelsen på figurene 9-11. Blokken ifølge oppfinnelsen kan omfatte en flat eller plan fremre flate eller en ru fremre flate 12 som er dannet ved å splitte et parti av materialet fra blokkens front, se figurene 1-3.1 samsvar med en annen utførelse av oppfinnelsen, kan blokken omfatte en splittet eller oppdelt fremre flate med tre sider, se figurene 4-6.

Blokken ifølge oppfinnelsen omfatter generelt to sideflater 14 og 16, se figurene 1-6. Disse sideflater bidrar til å definere blokkens form såvel som at de bidrar ved opprettingen under stablingen av blokken. Generelt kan blokken ifølge oppfinnelsen omfatte sideflater som kan anta et hvilket som helst antall former inkludert flate eller plane sideflater, skråstilte sideflater eller krumme sideflater. Sideflatene kan også ha innskjæringer, spor, eller være mønstret på annen måte slik at de kan ta imot en hvilken som helst ønsket anordning for videre oppretting eller festing av blokken under plassering.

En foretrukket utforming av sideflatene fremgår av figurene 1-6. Som man kan se er sideflatene 14 og 16 skrå slik at de avgrenser en blokk som har en større bredde ved den fremre flate 12 enn ved den bakre flate 18. Generelt kan sideflatenes vinkel (se figurene 3 og 6) i forhold til den bakre flate, angitt med a°, variere fra ca. 70°-90°, med en vinkel på ca. 75°-85° som foretrukket.

Sideflatene kan også omfatte utsparinger 22A og 22B som brukes til å motta andre anordninger som fester og retter opp blokkene under plassering. I samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, kan utsparingene ha sin utstrekning fra blokkens toppflate 10 til blokkens bunnflate 8. Videre kan disse utsparinger være skrå over høyden av blokken slik at det tilveiebringes en konstruksjon som gradvis er forskjøvet bakover over murens høyde. Når de parres med fremspringene 26, kan utsparingene også være skrå slik at det tilveiebringes en forstøtningsmur som hovedsakelig er vertikal.

Vinkelen og størrelsen til utsparingene kan varieres i samsvar med oppfinnelsen. Imidlertid bør arealet til utsparingen tilstøtende blokkens bunnflate 8 tilnærmet være det samme eller noe større enn arealet til fremspring 26 som det skal parres med. Arealet til utsparingene tilstøtende blokkens toppflate 10 er fortrinnsvis 5% eller mer, og foretrukket ca. 1-2% eller mer, større enn fremspringet 26. Dette vil tillate passende bevegelse ved innpassing av blokkene i en hvilken som helst konstruksjon, såvel som at det tillater blokkene i de høyere etterfølgende skift å blir forskjøvet noe bakover i forstøtningskonstruksjonen. Videre, ved å variere størrelsen og plasseringen av utsparingen i forhold til fremspringet 26, kan murens forskyvning bakover varieres. Videre, ved å variere plasseringen av fremspringet innenfor en utsparing med større relativ størrelse, kan forskyvningen bakover til fortøyningskonstruksjonen varieres innenfor konstruksjonen. Ved f.eks. å trekke blokkene så langt frem som mulig, kan det oppnås en forskyvning bakover av muren på ca. 3,2 mm. Ved å skyve blokkene bakover så langt som mulig, kan det oppnås en forskyvning bakover på opptil 19 mm. Igjen er bevegelsen forover og bakover den samme som bevegelsen av fremspringet 26 innenfor grensene til utsparingene 22A og 22B.

Generelt har blokkens toppflate 10 og bunnflate 8 samme funksjon som blokkens sideflater. Blokkens toppflate 10 og bunnflate 8 tjener til å avgrense blokkens konstruksjon såvel som at de bidrar ved opprettingen under plasseringen av blokkene i en gitt forstøtningskonstruksjon. For dette formål er blokkens toppflate og bunnflate generelt flate eller plane flater.

Fortrinnsvis, som det fremgår av figurene 1-6, omfatter enten toppflaten eller bunnflaten et fremspring 26. Fremspringet funksjonerer sammen med sideveggenes utsparinger 22A og 22B slik at blokkene holdes på plass når de plasseres i serier eller sammen i en forstøtningskonstruksjon, ved at fremspringene 26 innrettes med de gitte utsparinger. Mens fremspringene kan anta et hvilket som helst antall former, har de fortrinnsvis en nyreform eller hundebensform. Som det fremgår av figurene 1-6 såvel som figurene 9-11, kan fremspringene omfatte to sirkulære eller avlange seksjoner 27A, 27B som over midten er sammenbundet av et smalere parti 29 med samme høyde. Det midtplasserte smalere parti i fremspringet 26 (se figur 1-6) tillater orientering av blokkene slik at det ved hjelp av det opprettede anlegg og den relative rotasjon av fremspringene 26 inne i og i forhold til en hvilken som helst blokkutsparing 22A eller 22B tilveiebringes utoverkrummende eller innover-krummende murer. I sin tur gir det større overflateareal til hundebenet naturligvis dette fremspringet større styrke mot krefter som ellers kunne skape bevegelse mellom individuelle murblokker eller brekke av dette elementet på blokken.

Fremspringene kan generelt omfatte formede klumper eller stenger med en høyde som varierer fra ca. 9,5 mm til 19 mm, og fortrinnsvis fra ca. 12,7 mm til 15,9 mm. Bredden eller diameteren til fremspringene kan variere fra ca. 25,4 mm til 76 mm, og fortrinnsvis fra ca. 38 mm til 63,5 mm. Under transport kan fremspringene beskyttes ved at blokkene stables annenhver en i snudd stilling, slik at fremspringene anordnes inne i åpningene 30.

Generelt kan fremspringene 26 og utsparingene 22A og 22B benyttes sammen med et hvilket som helst antall av andre anordninger som har som funksjon å bidra til å sikre forstøtningsmuren mot fyllmassene. Slike innretninger omfatter forankringer, fundamentklosser, såvel som dukmatriser såsom GEOGRID™ tilgjengelig fra

Mirafi Corp. eller GEOMET™ tilgjengelig fra Amoco.

Den bakre flate 18 av blokkene har generelt til oppgave å avgrense blokkens form, rette opp blokken som et element i en fastholdingskonstruksjon, såvel som å holde jorden eller fyllmassene tilbake. For dette formål kan blokkens bakre flate anta en hvilken som helst form som tilfredsstiller disse funksjoner.

En foretrukket utførelse av blokkens bakre flate fremgår av figurene 1-6. I samsvar med oppfinnelsen kan den bakre flate fortrinnsvis være plan og ha flater 28A og 28B som strekker seg forbi blokkens sideflater. For å gjøre blokken mer transporterbar og enklere å håndtere, kan blokken støpes med et hvilket som helst antall åpninger inkludert den midtplasserte åpning 30. Denne midtplasserte åpningen 30 i blokken gir en vektreduksjon under støping. Videre tillater disse åpninger at blokken fylles med jord eller andre produktere såsom småstein, grus, større steiner o.l. som tillater en økning av blokkens effektive masse pr. m<2>frontflate. Åpninger kan også dannes i blokkenes frontparti som vist med åpningene 34 og 36. Ekstra fyllmasse kan tilføres i åpningene 30, 34 og 36 såvel som i åpningene dannet mellom flatene 28A og 28B og de tilstøtende sidevegger 14 og 16.

Ved bruk plasseres fortrinnsvis en rekke blokker tilstøtende hverandre, slik at det dannes en rekke med hulrom som kan fylles. Hver blokk vil fortrinnsvis ha et midtre hulrom 30 til fylling, såvel som et andre hulrom dannet mellom to tilstøtende blokker. Dette andre hulrom er dannet av motstående sidevegger 14 og 16, og tilstøtende bakre flater 28A og 28B. Det andre hulrom, dannet i forstøtningskonstruksjonen av de to tilstøtende blokker, holder fyllmasse på plass og øker videre massen eller faktisk tetthet pr. m<2>frontflate til en gitt blokkon-struksjon.

Generelt kan en ikke-fylt blokk veie fra ca. 562 til 757, fortrinnsvis fra ca. 562 til 611 kg pr. m<2>frontflate. Når de er fylt vil blokkmassen variere avhengig av den benyttede fyllmasse, men fortrinnsvis vil blokken inneholde en masse på ca. 782 til 880, og fortrinnsvis ca. 806 til 855 kg pr. m<2>frontflate når det benyttes steinfyll såsom grus eller klasse 5 veiunderlag.

To alternative foretrukne utførelser av oppfinnelsen ses på figurene 9-11. Først, som vist på fig. 9, er det avbildet en blokk med hulrom 34 og 36 for mottak av fyllmasse. Videre har denne blokken også sideveggutsparinger 22A og 22B og et fremspring for utfyllende stabling med blokkene vist på figurene 1-6 eller figurene 10-11. I overensstemmelse med de andre utførelser av blokken som her er beskrevet, tillater denne blokken ferdige murer hvor de første skift består av større, tyngre blokker, med mindre og lettere blokker som er enklere å stable i de øvre eller høyeste skift. Selv om det ikke er påkrevet, kan blokkene avbildet på figurene 1-6 og 10-11 ha en større dimensjon enn blokkene på fig. 9, målt fra den fremre flate til den bakre flate, hvilket tillater bygging av en konstruksjon som vist på fig. 12. Videre tillatere anvendelsen av hundebensformede fremspring 26 at disse blokkene holdes på plass i fastlåst stilling med blokkene i de lavere skift, slik at det dannes en mur med høy konstruksjonsstyrke (se fig. 12).

Blokkene avbildet på fig. 9 kan veie fra ca. 293 til 489, fortrinnsvis fra ca. 367 til 464, og mest foretrukket fra ca. 391 til 440 kg/m<2>frontflate, med den ifylte blokkmasse varierende fra ca. 440 til 635, fortrinnsvis fra 464 til 611, og mest foretrukket fra ca. 513 til 562 kg/m<2>frontflate ved anvendelse av stein-fyllmasse, såsom grus eller klasse 5 veiunderlag.

En annen alternativ utførelse av blokken ifølge oppfinnelsen er vist på figurene 10 og 11. Som det kan ses, har blokken avbildet på figurene 10 og 11 skrå første og andre ben 24A og 24B, såvel som en skrå bakre veggseksjon 18, 18A og 18B.

De resulterende bakre flater 28A og 28B, (se fig. 11) har en redusert vinkel a som øker murens konstruksjonsstyrke ved å øke murens bestandighet mot utblåsing. De skrå bakre flater 28A og 28B tilveiebringer en naturlig statisk kraft som motstår trykket utøvet av friksjons vinkelen til fyllmassen på enhver gitt forstøtningskonstruksjon. De skrå, bakre flater 28A og 28B kan være forankret i fyllmassen plassert mellom tilstøtende blokker. Enhver kraft som forsøker å flytte denne blokken forover vil også bli konfrontert med motstanden dannet av de forovervinklede bakre ben som beveger seg inn i tilstøtende plassert fyllmasse, eller dersom det dreier seg om det nederste skift, grunnen under muren.

Bruken av skråttstilte bakvegger letter også fremstillingen av blokkene ifølge oppfinnelsen. Mer spesifikt bidrar de vinklede baksider 28A og 28B til å tillate transport av blokker så snart de er presset og formet og skal transporteres til herdeanlegget. Generelt kan blokkenes nærhet til hverandre på transport-anordningen lede til fysisk kontakt. Hvis denne kontakten skjer i høy hastighet kan blokkene bli fysisk skadet. Bruken av en transportanordning som dreier seg i svingene under transporten kan også naturligvis føre til kontakt mellom blokkene og dermed skade. Skråstilling av baksidebenene 24A og 24B tillater enklere og mer allsidig transport ved hjelp av en transportanordning, og styrker baksidebenene.

Skråstilling av blokkens baksider bidrar også til dannelsen av en celle når to blokker plasseres ved siden av hverandre i samme plan. Denne cellen kan benyttes til å inneholde en hvilken som helst type fyllmasse inkludert grus, sand eller til og med betong. Utformingen av blokken ifølge oppfinnelsen tillater forskjøvet, inntrukket eller fremspringende plassering av blokkene ved bygging av en forstøtnings-murkonstruksjon. De indre åpninger 30 i blokkene avbildet på figurene 1-6 og 10-11 kan benyttes sammen med cellene dannet av de tilstøtende blokker, slik at det dannes et nettverk av kanaler for anbringelse av fyllmasse. Mer bestemt, med den forskjøvne plassering av blokkene fra et skift til neste, kan åpningen 30 i et andre blokkskift plasseres over en celle dannet av to blokker plassert tilstøtende hverandre i det første skift. Åpningen 30 i det andre blokkskift anbringes således ovenfor en celle i det nedenforliggende skift, og denne cellen kan fylles med grus, sand osv. i åpningen i det andre blokkskift. Tilføyelsen av ytterligere skift tillater dannelse av en serie av vertikale kanaler gjennom forstøtningskonstruksjonen (se fig. 7).

Fra aksen dannet av bakveggen 18, kan de bakre ben 24A og 24B ha en vinkel mot blokkens frontflate varierende fra ca. 5° til 20°, fortrinnsvis ca. 7° til 15°, og mest foretrukket ca. 10° til 12°. Vinkelen p kan generelt variere fra ca. 60 til 80°, fortrinnsvis ca. 60 til 75°, og mest foretrukket ca. 65 til 70°. Videre kan denne blokken (se figurene 10 og 11) ha en vekt som varierer fra ca. 489 til 753, fortrinnsvis ca. 538 til 684, og mest foretrukket fra ca. 562 til 611 kg/m<2>frontflate, med den ifylte blokkmasse varierende fra ca. 1026 til 1295, fortrinnsvis fra ca.

1075 til 1246 og mest foretrukket fra ca. 1100 til 1173 kg/m<2>frontflate ved anvendelse av steinfylling som grus eller klasse 5 veiunderlag.

En ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan ses av figurene 13-16. Vi har oppdaget at ved bygging av konstruksjoner såsom de som er vist på figurene 7 og 8, såvel som fig. 12, (f.eks. en forstøtningsmur), kan flere betraktninger gjøres angående blokkens dimensjoner, lengde og høyde av konstruksjonen, omgivelsesforhold inkludert typen av fyllmasse som benyttes bak muren, såvel som de omgivelser muren er plassert i, inkludert landskapets beskaffenhet, vær, osv. I tillegg, avhengig av prosessen som er benyttet til fremstilling av blokkene, kan det også fremkomme visse synspunkter på blokkenes dimensjon såvel som de forskjellige fremspring, åpninger og tilknyttede trekk ved blokkene. Mer bestemt, ved bygging av landskapskonstruksjonen såsom den vist på fig. 8, bygges konstruksjonen generelt et skift om gangen mens passende fyllmasse anbringes bak muren. Så snart den er fullført, vil trykket på muren ha en tilbøyelighet til å presse blokkene i hvert etterfølgende ovenforliggende sjikt utover mot murens forside. Den innbyrdes låsende egenskap til fremspringene 26 og utsparingene 22A og 22B vil generelt yte motstand mot bevegelsen mellom blokkene i to vilkårlig valgte skift.

Vi har funnet at konstruksjonsstyrken til en konstruksjon av murblokker generelt bygger på friksjonskoeffisienten mellom blokkene i tilstøtende skift, fotavtrykket til blokkene som benyttes i konstruksjonen, såvel som utformingen av fremspringene 26. Generelt funksjonerer fremspringene slik at de fester blokkene de er plassert på eller blokkene i det neste tilstøtende skift ved at de passer inn i utsparingene 22A og 22B. Ved å benytte et fremspring med sidevegger med varierende vinkler, blir blokkenes tilbøyelighet til å bli presset forover, ut av muren, p.g.a. fysiske påkjenninger hovedsakelig redusert. Videre har vi også funnet at ved å benytte et fremspring med sidevegger med varierende vinkler, kan fremstillingen strømlinjeformes og effektiviteten økes.

Som man kan se av figurene 13 og 14, svarer murblokkene ifølge dette trekk ved oppfinnelsen generelt til de som er vist på figurene 9-11. Disse blokkene omfatter åpninger 30 og 35, såvel som en frontflate 12 som kan være oppdelt i flater (se figur 13 ved 12A og 12B), eller ikke oppdelt i flater (se fig. 14). Disse blokkene tilveiebringer utsparinger, 22A og 22B, såvel som et fremspring 26 som kan strekke seg over et parti av blokkens øvre flate 10, og kan grense opp mot utsparingene 22A og 22B.

Generelt, som det fremgår av figurene 13 og 14, kan fremspringet ha fire sider. Vinkelen til hver av disse fire sider kan variere i samsvar med oppfinnelsen slik at det tilveiebringes en fastere plassering av blokkene såvel som enkelthet ved fremstillingen. Siden 26A representert av lengden A kan generelt befinne seg tilstøtende åpning 35. Fremspringets side 26B som strekker seg over lengden B kan generelt befinne seg tilstøtende åpningen 30. Videre kan sidene 26C som generelt spenner over lengden C befinne seg tilstøtende utsparingene 22A og 22B.

Med den forståelse at blokkene ifølge oppfinnelsen kan benyttes i et hvilket som helst antall av konstruktive utforminger, kan ytterligere et riss av fremspringet ifølge oppfinnelsen ses på figur 15, i samsvar med et foretrukket trekk ved oppfinnelsen. Som det fremgår av figuren, har fremspringet 26 i dette riss generelt tre synlige sidevegger, 26A og 26B som er sammenbundet av 26C. I dette eksemplet vender sideveggen 26B av fremspringet 26 mot blokkens bakside 18, og er skråstilt slik at det tilveiebringes en passende stopp- eller innfestingsmekanisme for å forhindre at en blokk, plassert umiddelbart tilstøtende denne, beveger seg forover når den stables på en låsende måte, dvs. at fremspringet på en blokk griper inn i utsparingen på en umiddelbart tilstøtende andre blokk.

Videre, ved å endre hellingen til fremspringets flate 26A slik at vinkelen mellom blokkens øvre flate 10 og fremspringets flate 26A blir redusert, (eller slik at flaten 26A beveger seg bort fra vertikalen) kan fremspringet enklere dannes under støping av blokkene. Reduksjon av hellingen til flaten 26A fra vertikalen tillater påføring og løsning av den oppvarmede pressplate på en måte som reduserer sann-synligheten for at det blir liggende tilbake fyllmasse inne i fordypningen i den oppvarmede pressplate (se fig. 17A ved 79). Igjen kan plasseringen av fremspringets flater 26A og 26B avhenge av hvordan blokken skal benyttes, med fremspringets flate 26B posisjonert slik at den yter motstand mot den fremoverrettede bevegelse til påfølgende skift av blokker, og flaten 26A posisjonert slik at den letter fremstillingen av blokken, men ikke setter konstruksjonsstyrken til f.eks. den ferdige mur i fare.

Fremspringet 26 kan fortrinnsvis også spenne over det parti av toppflaten 10 på blokken som befinner seg mellom utsparingene 22A og 22B. I dette tilfellet har fremspringets vegger 26C en lengde C, som det fremgår av figurene 13 og 14. Igjen kan sideveggene 26C av fremspringet 26 ha enhver vinkel i forhold til vertikalen, hvilket forenkler fremstillingen og forbedrer konstruksjonsstyrken til enhver konstruksjon laget av blokkene ifølge oppfinnelsen.

Forlengelse av fremspringet 26 over toppflaten 10 på et parti av blokken letter også fremstillingen. Generelt vil formen, under støping av blokken ifølge oppfinnelsen, fylles med komposittblanding i tilsiktet mengde. Den oppvarmede pressplate vil deretter bli senket ned på fyllmassen, presse sammen fyllmassen, og danne blokken ifølge oppfinnelsen. Samtidig vil den oppvarmede pressplate danne fremspringet 26 ved å danne et tilsvarende mønster i utsparingen 79 på undersiden av den oppvarmede pressplate (se fig. 17A) for å danne fremspringet 26.

Ved å forlenge fremspringet 26 fra utsparingen 22A gjennom utsparingen 22B, dannes en åpning på hver side av skoen, ved ytterkanten av den oppvarmede pressplate, hvilken åpning spenner over skoens bredde. Når fyllmasse leilighetsvis blir igjen inne i fordypningen 79 som benyttes til å forme fremspringet 26, kan den effektivt fjernes ved hjelp av automatiserte anordninger såsom en børste, skrape eller lignende. Eksponering av fordypningen 79 overfor ytterkanten av den oppvarmede pressplate, tillater en børste å bli ført over undersiden av den oppvarmede pressplate for å fjerne eventuell fyllmasse som ved en feiltagelse er kommet inn dit.

I samsvar med en mer foretrukket utførelse av oppfinnelsen, viser fig. 16 et forstørret tverrsnitt av fremspringet 26. Som det fremgår av fig. 16, har fremspringets flate 26B generelt en vinkel 5 i forhold til vertikalen vist med aksen x-x'. For å tilveiebringe den største motstand mot forskyvning av en blokk i et tilstøtende skift, ligger vinkelen 5 mellom ca. 0-10° i forhold til vertikalen, fortrinnsvis ca. 2-7° i forhold til vertikalen, og mest foretrukket er den ca. 5° i forhold til vertikalen.

Videre, for å lette fremstillingen, vil fremspringets flate 26A generelt ha en vinkel 6 som tillater enkel fremstilling, hvilket forhindrer fyllmasse i å feste seg fra undersiden av den oppvarmede pressplate. Vinkelen 0 kan generelt variere mellom 10 og 25° i forhold til vertikalen, fortrinnsvis fra ca. 15 til 22° i forhold til vertikalen, og fortrinnsvis være ca. 20° i forhold til vertikalen, vist med aksen z-z', fig. 16.

Igjen, som en fagmann på området vil forstå etter å ha lest denne søknaden, kan orienteringen av fremspringets flater 26A og 26B variere avhengig av blokkens konstruksjon, hvordan blokken brukes, og samlet landskapskonstruksjon. Generelt vil flaten 26B fortrinnsvis bli benyttet til å holde blokker i tilstøtende skift på plass, og mot fremoverrettet bevegelse p.g.a. det fysiske trykk som er dannet av fyllmasse som er fylt bak konstruksjonen. Videre vil fremspringets flate 26A generelt plasseres i et område av fremspringet som ikke deltar i tilbakeholdelsen, for å lette og forenkle fremstillingen. Som tidligere bemerket, kan fremspringets flate 26C ha en vinkel i forhold til vertikalen som varierer i henhold til de begrensninger som er fremsatt for fremspringets flate 26A. Generelt bør vinkelen til fremspringets flate 26C justeres for opprettholdelse av blokkens konstruksjonsstyrke, tilveiebringe maksimum motstandskrefter mot blokker i tilstøtende skift, og tilveiebringe enkelthet ved fremstillingen.

I bruk kan fremspringet 26 ha sin utstrekning fra utsparing 22A til utsparing 22B, over et parti av blokkens toppflate. Generelt, og i samsvar med dette trekk ved oppfinnelsen, som vist på fig. 13-16, vil fremspringet ha en høyde som varierer fra 6,4 mm til 19 mm, og fortrinnsvis fra ca. 9,5 mm til 12,7 mm. Samlet bredde av fremspringet fra flaten 26A til 26B vil generelt variere fra ca. 25 mm til 100 mm, fortrinnsvis 50 til 75 mm, og mest foretrukket ca. 64 mm mellom fremspringets flater 26A og 26B. Igjen vil en fagmann på området etter å ha lest denne beskrivelsen forstå hvordan disse områder kan forandres eller på annen måte endres, men fremdeles være innenfor oppfinnelsens ramme.

Selv om alle de her avbildede blokker kan lages i forskjellige størrelser, tilveiebringer følgende tabell generelle retningslinjer for størrelsene.

Murblokken 5 ifølge oppfinnelsen kan benyttes til å bygge et hvilket som helst antall av landskapskonstruksjoner. Eksempler på konstruksjoner som kan bygges med blokken ifølge foreliggende oppfinnelse fremgår av figurene 7 og 8. Som det fremgår av fig. 7, kan murblokken ifølge oppfinnelsen benyttes til å bygge en forstøtningsmur 10 hvor det benyttes individuelle skift eller rekker av blokker til å bygge en mur til en hvilken som helst ønsket høyde.

Generelt kan byggingen av en konstruksjon såsom en forstøtningsmur 10 utføres ved først å danne en renne under bakkenivået hvor det første skift av blokker skal plasseres. Så snart den er utgravd, fylles rennen delvis igjen og stampes eller flates ut. Det første skift av blokker legges deretter i rennen. Etterfølgende blokkskift stables ovenpå de foregående skift mens jord fylles på baksiden av muren. Blokkene ifølge foreliggende oppfinnelse tillater også fremstilling av buede murer. Blokkene kan plasseres i en vinkel i forhold til hverandre slik at det tilveiebringes et buet mønster med konvekse og konkave flater. Hvis den ønskede konstruksjon er en innoverkrumning, kan blokkene ifølge oppfinnelsen plasseres tilstøtende hverandre ved å redusere størrelsen enten til overflate 28A eller 28B på én eller begge blokker. En slik reduksjon av størrelsen kan utføres ved å slå ben 24A eller 24B med en meisel ved siden av innskjæringen 19, se figurene 1 og 4. Innskjæringen 19 er fortrinnsvis anordnet på blokkens bakside 18 slik at det tillates størrelsesreduksjon av det passende baksideben (24A eller 24B), mens det beholdes nok åpent område for ifylling mellom blokkene. Konstruksjoner laget av murblokker er beskrevet i den til samme søker overdratte US-patent nr. 5 062 610 som det her skal henvises til.

Selv om blokkene er konstruert for anvendelse uten støtteinnretninger, kan en støttematrise benyttes til forankring av blokkene i jordfyllingen bak muren. En fordel med blokkene ifølge oppfinnelsen er at, tiltross for fraværet av stenger, forspenningen dannet av blokkenes fremspring 26, når disse parres med utsparinger 22A eller 22B, forankrer matrisen når denne presses mellom to tilstøtende blokker i forskjellige skift.

Videre tillater den utfyllende utforming av blokkene ifølge oppfinnelsen at det ved bygging av forstøtningsmurkonstruksjoner (se fig. 12) benyttes blokker 40, såsom de som er avbildet på figurene 1-6 og 10-11, sammen med blokker 42 med en kortere lengde. Forankringer, fundamentklosser og dukmatriser kan alle benyttes til å holde forstøtningsmurkonstruksjonen 46 på plass. Det generelt større kg/m<2>frontareal til de avbildede blokker tillater blokker såsom de som er avbildet på figurene 1-6 og 10-11 å bli benyttet i de nedre skift, mens blokker såsom de som er avbildet på fig. 9 benyttes i de øvre skift. I sin tur tillater utformingen av blokkene som her er beskrevet anvendelse av innfestingsanordninger, såsom geometriske matriser (dvs. duker), fundamentklosser og forankringer uten stenger. Slike innfestingsanordninger kan være nyttige til å holde de mindre blokker på plass når de benyttes, f.eks. i det øvre parti av forstøtningskonstruksjonen.

Oppfinnelsen omfatter også en oppvarmet pressplate, en oppvarmet pressplate/formmontasje og en fremgangsmåte til dannelse av betongmurblokker med skoen og formmontasjen.

Pressplaten og formmontasjen omfatter generelt en pressplate 70, med en underside 75 og en overside 77, se fig. 17A. Pressplateen 70 kan ha fordypninger til dannelse av blokkdetaljer såsom de som er vist med 79 på skoens underside 75, (se også 26 på figurene 1 og 4). Varmeelementer 78 kan være anordnet på pressplåtens overside 77.

En varmekappe 80 (vist i omriss) er anordnet over varmeelementet 78 på pressplatens overside. Varmekappens underside er utformet slik at den dekker varmeelementene 78. Så snart varmekappen 80 er plassert over oversiden 85 av pressplateen 70, kan ledninger for varmeelementene 78 føres gjennom varmekappen 80 og videre inn i hodemontasjen.

Montasjen kan også omfatte et avstandsstykke 90 som fester montasjen til blokkmaskinhodet 95. Avstandsstykket 90 gjør at pressplateen 70 får en korrekt plassering i blokkmaskinen og isolerer hodet fra varmen som utvikles på overflaten av pressplateen 70.

Montasjen omfatter også en form 50 med en innvendig omkrets utformet slik at den motsvarer den utvendige omkrets av pressplateen 70. Formen har generelt et åpent midtparti 63 omgitt av formens vegger. Under formen er det plassert en pall (ikke vist) som benyttes til anbringelse av betongfyllmassen i formen og til transport av de ferdige blokker fra støpemaskinen.

Pressplateen 70 funksjonerer som et underlag på hvilket varmeelementene 78 er plassert. Videre har pressplateen 70 også til oppgave å forme blokkenes hoveddel såvel som detaljer i blokkene ved hjelp av fordypninger 79 i pressplatens underside 75.1 bruk funksjonerer pressplateen 70 slik at den presser sammen fyllmasse anbragt i formen, og så snart blokken er formet, skyver eller fjerner pressplaten blokken fra formen 50.

Pressplateen 70 kan anta en rekke utforminger, inkludert ornamentalske eller konstruktive trekk i overenstemmelse med blokken som skal dannes inne i formen. Et utall stållegeringer kan benyttes ved fremstillingen av pressplaten så lenge disse stållegeringer har tilstrekkelig robusthet og hardhet til motstå de slitende partikler som ofte benyttes i betongfyllmåsse. Fortrinnsvis er pressplateen 70 laget av stållegeringer som kan motstå langvarig press og beholde maskintoleransen mens de samtidig overfører varme fra varmeelementene gjennom platen 70 til fyllmassen. På denne måten blir varmeelementenes totale termiske effekt benyttet inne i betongblandingen.

Fortrinnsvis er pressplateen 70 laget av karbonisert stål som videre kan være varmebehandlet etter smiing. Foretrukne metaller omfatter stållegeringer med en Rockwell "C"-verdi på ca. 60-65, hvilket tilveiebringer optimal slitebestandighet og den foretrukne stivhet. Generelt omfatter brukbare metaller også høykarbonstål ifølge AISI 41-40 (høyt nikkelinnhold, forherdet stål), karbonstål 40-50 (med tilført nikkel) o.l. Et foretrukket materiale er et karbonstål ifølge ASTM A36. Foretrukne stål omfatter også A513 eller A500 rør, ASTM 42-40 (forherdet på en Rockwelll C-skala til 0,508 mm). Pressplateen 70 kan være dannet og festet til hodemontasjen ved hjelp av en rekke fremgangsmåter kjent for en fagmann på området, inkludert mekanismer med mutter, skive og skrue kjent for en fagmann på området.

En foretrukket utforming av en oppvarmet pressplate som utfyller blokkformen er vist på fig. 17A. Pressplaten omfatter en første seksjon 72 og en andre seksjon 74, og den første seksjon 72 har fordypninger 79 på skoens underside 75. Et varmeelement 78 er plassert over fordypningen 79. Den utvendige omkrets av pressplateen 70 kan generelt motsvare den innvendige omkrets av formen 50. Varmeelementer 78 er fortrinnsvis anordnet tilstøtende fordypningene 79 på skoens underside 75 for å lette dannelsen av den detaljen som dannes av fordypningene 79 i pressplateen 70. Selv om den generelt er vist med én form for fordypning 79, kan pressplateen 70 være i stand til å danne en rekke utforminger ved hjelp av fordypninger i pressplatens underside 75, avhengig av den type blokk som skal dannes.

Oppfinnelsen kan også omfatte én eller flere varmeelementer 78. Generelt har varmeelementene 78 som funksjon å generere og overføre strålingsenergi til oversiden 77 av pressplateen 70. Varmeelementene er fortrinnsvis anordnet tilstøtende fordypningen 79 i skoplatens underside 75.

Generelt kan en hvilken som helst type og antall av varmeelementer 78 benyttes i

samsvar med oppfinnelsen. Foretrukne varmeelementer har imidlertid blitt funnet å være de som kan motstå den kraftige vibrasjon, smuss og støv som er vanlig i disse omgivelsene. Foretrukne varmeelementer er de som er enkle å innføre og fjerne fra systemet. Dette tillater enkel betjening av pressplatemontasjen uten bekymring for skade på operatøren ved varmeeksponering eller fullstendig demontering av formen 50, strykeplatskoen 70, kappen 80 og avstandsstykket 90.

Varmeelementene kan omfatte et hvilket som helst antall elektriske mot-standselementer som f.eks. kan være ledningsbundne, elektroniske eller halvlederkretser, blant annet. Varmeelementet 78 kan generelt være plassert over fordypningene 79 i pressplatens underside 75, se fig. 17A. Ved denne plasseringen er varmeelementene 78 i stand til å tilføre varme til pressplateen 70 i det område hvor det er mest påkrevet, dvs. hvor blokkdetaljene (i dette tilfellet fremspring 26, se fig. 1) dannes i betongblandingen i formen.

Varmeelementet 78 kan omfatte en rekke kommersielt tilgjengelige elementer. Generelt kan effekten som tilveiebringes av varmeelementet ligge hvor som helst i området fra 300 watt opp til det som er påkrevet ved den gitte anvendelse. Fortrinnsvis kan kraftbehovet til varmeelementet ligge i området fra ca. 400 watt til 1500 watt, mer foretrukket 450 watt til 750 watt, og mest foretrukket ca. 600 watt. Effekten kan tilføres varmeelementet fra en rekke ulike kraftkilder, inkludert f.eks. 110 volt kilder utstyrt med kretsbrytere på 20-25 ampere, hvilket tillater at montasjen drives av det vanlige fordelingsnett. Om tilgjengelig, kan montasjen også drives av kraftkilder såsom 3-fase, 220 volt kilder utstyrt med 50 ampere kretsbrytere, eller andre kraftkilder kjent for en fagmann på området. Det ellers lave kraftbehov til montasjen tillater imidlertid at det benyttes i enhver omgivelse med minimal kraftforsyning.

Elementer som er nyttige ved oppfinnelsen omfatte patron-varmeelementer, tilgjengelig fra Vulcan Electric Company, via en detalj forhandler såsom Granger Industrial Co., Minnesota. Disse elementene er alle funnet å gi enkel montering og demontering i pressplaten ifølge oppfinnelsen, såvel som god evne til å tåle vibrasjoner, smuss, støv og andre påkjenninger som finnes i slike omgivelser.

Generelt kan varmeelementene aktiveres via ledninger såvel som en rekke andre elektriske mateanordninger kjent for en fagmann på området. Dersom ledninger benyttes, kan foranstaltninger gjøres for å trekke disse ledningene gjennom kappen 80 og avstandsstykket 90 via forskjellige åpninger 88. Varmeelementet 78 kan være eksternt kontrollert gjennom en rekke digitale eller analoge mekanismer kjent for en fagmann på området, plassert på et sted utenfor blokkmaskinen.

Oppvarming av pressplateelementene 78 tillater dannelse av blokk-detaljer såsom fordypninger eller fremspring, eller kombinasjoner av disse uten tilstopping av pressplateen 70. Detaljer dannes hovedsakelig ved overflateherding av betongfyllmassen tilstøtende elementet 78. Dette tillater dannelse av blokkdetaljer som både er utsmykning og har en høy grad av konstruksjonsstyrke.

Oppfinnelsen kan også omfatte anordninger for feste av varmeelementene 78 til pressplateen 70, såsom en varmeblokk. Eksempler på festeanordninger for varmeelementene 76 fremgår av den til samme søker overdratte US Patentsøknad nr. 07/828031, innlevert 30. januar 1992, som det her skal henvises til.

Pressplaten kan også omfatte en varmekappe 80 (vist i omriss), se fig. 17A, som termisk beskytter eller isolerer varemelementene 78 og støpemaskinen. Varmekappen 80 har også som funksjon å fokusere varmen generert av varmelementene 78 tilbake på pressplateen 70.

Varmekappen 80 kan anta en rekke ulike former med varierende størrelse i samsvar med oppfinnelsen. Varmekappen 80 bør fortrinnsvis inneholde varmeelementene 78. For dette formål har varmekappen 80 fortrinnsvis et hulrom utformet innenfor sin omkrets slik at den kan plasseres over varme- elementene 78 anordnet på oversiden 77 av pressplateen 70. Samtidig er kappen 80 fortrinnsvis anordnet i plan med pressplatens overflate 77.

Fortrinnsvis er det en avstand mellom varmeelementets overside og åpningen eller hulrommet i varmekappen 80. Luft i dette ekstra hulrom tjener også til å isolere avstandsstykket og støpemaskinen fra varmen utviklet av varme-elementet 78.

Generelt kan varmekappen 80 omfatte en hvilken som helst metallegering som isolerer mot varme eller som er en dårlig varmeleder. Metallegeringer såsom messing, kobber, eller sammensetninger av disse er alle nyttige ved dannelse av varmekappen 80. Aluminium og dets oksider og legeringer er også brukbare. Legeringer og oksider av aluminium er foretrukket ved dannelsen av varmekappen 80 p.g.a. den gode kommersielle tilgjengelighet av disse forbindelser. Alluminiumlegeringer med en ASTM-klassifisering på 6061-T6 og 6063-T52 er generelt foretrukket i forholdt til rent aluminium.

Montasjen kan i tillegg omfatte et hodeavstandsstykke 90, festet til strykeplateskoen 70, for å posisjonere, hjelpe til ved sammenpressing, og feste hodemontasjen til blokkmaskinen.

Generelt kan hodeavstandsstykket 90 omfatte en rekke utforminger som medvirker til å tjene dette formål. Hodeavstandsstykket kan også benyttes til å inneholde og lagre forskjellige ledninger eller andre elementer i strykeplateskomontasjon som ikke enkelt kan rommes hverken på stykeplateskoen 70 eller varmekappen 80.

Hodeavstandsstykket 90 kan omfatte en rekke ulike metallegeringer som er istand til å kunne motstå miljøpåkjenningene ved blokkstøpeprosessen. Foretrukkende metaller omfatter stålegeringer med en Rockwell "C"-skalaverdi på ca. 60-65, hvilket tilveiebringer optimal slitebestandighet og den foretrukkede stivhet.

Brukbare metaller ved fremstilling av hodeavstandsstykkeformen i følge den foreliggende oppfinnelse omfatter generelt høykarbonstål i følge AISI 41-40 (høyt nikkelinnhold, forherdet stål), karbonstål 40-50 (med tilført nikkel) og lignende. Et foretrukket materiale omfatter karbonstål i følge ASTM A36. Generelt kan hodeavstandsstykket 50 lages ved en rekke mekanismer kjent for en fagmann på området.

Montasjen kan også omfatte en form 90. Formens funksjon er generelt å lette

dannelsen av blokkene. Følgelig kan formen bestå av et hvilket som helst materiale som kan motstå trykket som påføres blokkene ved fyllingen fra hodet. Fortrinnsvis tilveiebringer metaller såsom stållegeringer med en Rockwll "C"-skalaverdi på ca. 60-65 optimal slitebestandighet og den fore-trukne stivhet.

Generelt omfatter andre metaller som er brukbare ved fremstilling av formen i følge den foreliggende oppfinnelse høykarbonstål i følge AISI 41-40 (høyt nikkelinnhold, forherdet stål), karbonstål 40-50 (med tilført nikkel) og lignende. Et foretrukket materiale omfatter karbonstål i følge ASTM A36.

Formen 50 som er nyttig ved oppfinnelsen kan anta en rekke ulike former avhengig av formen på blokken som skal dannes, og den kan lages ved hjelp av en rekke ulike anordninger, kjent for en fagmann på området. Generelt fremstilles formen ved å kutte stålemnene, gi det avkuttede stål et mønster etter modellen, påføre en første sveis på formens deler og varmebehandle formen. Varmebehandlingen kan generelt skje ved temperaturer som varierer mellom ca. 530°C og ca. 760°C, fra 4 til 10 timer avhengig av tilgjengeligheten av stål som motstår behandlingen og ikke blir skjevt eller vridd. Etter varmebehandlingen påføres formdelene de avsluttende sveiser..

Det skal nå sees nærmere på formens induviduelle elementer, idet formveggene generelt funksjonerer i henhold til sin form ved at de motstår trykket dannet av blokkmaskinen. Videre definerer veggene høyden og tykkelsen av blokkene. Formveggene må lages i en tykkelse slik at de passer til prosesseringsparametrene ved blokkdannelsen gitt en bestemt formsammensetning.

Generelt, som det fremgår av fig. 17B, omfatter formen en forside 52, en bakside 54, såvel som en første sideflate 51 og en andre sideflate 58. Som bemerket holder hver av disse flatene fyllmasse inne i et innelukket område under sammenpressing, hvilket resulterer i dannelsen av en blokk. Følgelig kan hver av disse formsidene anta en form i overenstemmelse med denne funksjonen.

Formens sidevegger 51 og 58 kan også anta en hvilken som helst utforming i samsvar med formens funksjon. Hver sidevegg omfatter fortrinnsvis en forlengelse 64 som er nyttig ved dannelse av utsparingene 22A og 22B i blokken i følge oppfinnelsen, se fig. 1. For å kunne danne utsparingene 22A og 22B i blokken i følge oppfinnelsen, kan forlengelsene 64 ha en dimensjon som er forholdsvis konstant over formens høyde.

Hvis det er påkrevet at utsparingene 22A og 22B skal ha en konisk form som vist på fig. 2 og 5, kan imidlertid forlengelsene utformes slik at de har en bredde på toppen av formen som er større enn bredden ved bunnen av formen. Dette vil resultere i utsparingene 22A og 22B som sees i de forskjellige utførelser av blokken i følge oppfinnelsen vist på fig. 1-6 såvel som fig. 9-11, samtidig som det også tillater uttak av blokken fra formen 50 under prosessering.

Formen kan fortrinnsvis også omfatte én eller flere støttestenger 60 og kjerne-former 62. Støttestengene 60 holder kjerneformene 62 på plass inne i formens hulrom 63. Her igjen kan støttestengene ha en hvilken som helst form, størrelse eller materialsammensetning som frembringer disse funksjoner.

Som det fremgår klarere av fig. 17B, er støttestangen 60 fortrinnsvis lang nok til å spenne over bredden av formen 50, idet den hviler på motstående sidevegger 51 og 58. Støttestangen 60 funksjonerer slik at den holder kjernen 62 inne i formens midtåpning 63. Idet den utfyller denne funksjonen er støttestangen 60 generelt anordnet i midtområdet 63 mellom de motstående sidevegger 51 og 58. Kjerneformen 62 kan også holdes på plass av en ekstra støtte 62A (vist i omriss) plassert mellom bakveggen 54 i formen 50 og kjerneformen 62. Støttestangen 60 kan også holdes på plass av en brakett 85 festet over og rundt den ytre omkrets av formen 50 langs kantene av veggene 51, 52, 58 og 54. Bruken av disse forskjellige støttekonstruksjoner reduserer kjerneformvibrasjon under støpeprosessen.

Som det fremgår av skissen på fig. 17B, er kjerneformen 62 støttet av stangen 60 som spenner over bredden av formen 50, idet den hviler på motstående sidevegger 51 og 58. Kjerneformen kan ha en rekke ulike funksjoner. Kjerneformen 62 funksjonerer slik at den danner hulrom i den resulterende komositt-murblokken. I sin tur gjør kjerneformene blokkene lettere, reduserer mengden fyllmasse som er nødvendig for å fremstille en blokk, og bidrar til blokkenes flyttbarhet og håndteringsvennlighet, slik at transporten og plasseringen av blokkene lettes.

Det er også foretrukket, som det fremgår av risset på fig. 17B, at kjerne- formen 62 festes til støttestangen 60 i innsettingsområdene 60A. Disse innsettingsområder 60A bidrar til å posisjonere kjerneformene. Som det kan ses, rager støttestangen 60 oppover fra formen 50. Som et resultat av dette, kan pressplateen 70 og avstandsstykket 80 være delt, som det fremgår av åpningene 76 og 96 (fig. 17A). De separate seksjoner av skoen 70 og avstandsstykket vil tillate passende sammentrykking av fyllmassen uten at dette hindres av støttestangen 60. Igjen kan de forskjellige seksjoner av strykplateskoen 70 og avstandsstykket 90 holdes på plass av hodet 95.

Selv om formen i følge oppfinnelsen kan settes sammen ved hjelp av en rekke ulike anordninger, er en måte den som er vist på fig. 17B. Formen holdes fortrinnsvis på plass av to ytre bjelker 55 og 56, som hver har en innvendig forsenkning 61 og 67. Som vist, kan skrueelementer 57 innpasses i forsiden 52 og baksiden 54 av formen 50. Sideveggene 51 og 58 i formen kan holdes på plass i formens utvendige bjelker av mutterplater 65 som er dimensjonert slik at de passer inn i forsenkningene 61 og 67. Mutterplatene 65 kan i sin tur holdes inne i de utvendige bjelkeforsenkninger 61 av skruer 53. På denne måten kan formen 50 holdes sammen selv om den er bygget av et antall deler.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse er fremgangsmåten til støping eller dannelse av murblokken i følge oppfinnelsen, hvor det benyttes en murblokkformmontasje, se fig. 17A og 17B. Generelt omfatter fremgangsmåten til fremstilling av blokker i følge oppfinnelsen at komposittmurblokker støpes ved å fylle en blokkform med blanding og støpe blokken ved å presse sammen blandingen i formen ved påføring av trykk på blandingen ved blokkformens overside. Fremgangsmåten er vist i hovedtrekk i flytskjemaet på fig. 18.

I bruk er montasjen generelt anordnet i blokkstøpemaskinen ovenpå en flyttbar eller glidbar pall (ikke vist). Formen 50 fylles deretter med blokk- masse eller fyllmasse. I utformingen på fig. 17A og 17B er formen 50 utformet slik at den danner én blokk. Så snart de er dannet og herdet, kan disse blokkene splittes langs innskjæringer dannet av flenser 66 som kan være plassert på formens innvendige sidevegger. Forut for sammenpressing vibreres formens overflate slik at fyllmassen kommer til ro, og fyllmassen skrapes eller slettes med matekassetrekkeren (ikke vist) for å fjerne overflødig fyllmasse. Formen blir deretter utsatt for sammenpressing direkte av strykeplateskoen 70 gjennom hodemontasjen.

Ved sammenpressing presser pressplateen 70 blokkfyllmassen mot begge ender av formen og inn i pressplatens fordypning 79 slik at det dannes et fremspring 26 i den ferdig formede blokk, se fig. 1. Denne fordypning kan variere i størrelse, f.eks. fra ca. 25-75 mm, fortrinnsvis ca. 38-63 mm, og mest foretrukket ca. 44-50 mm.

I samsvar med oppfinnelsen, oppvarmes fordypningen 79 av elementer 78 slik at fremspring 26 med minimal størrelse og varierende form kan dannes uten oppbygging av fyllmasse på pressplateen 70 ved fordypningen 79. Ved å gjøre dette kan montasjen benyttes ved automatisk fremstilling av blokker i maskinen.

Blokkene kan utformes med en rekke ulike fysiske egenskaper i samsvar med ASTM standarder, avhengig av blokkens tiltenkte anvendelse. F.eks. kan fyllmassen omfatte fra 75-95% tilslag i form av sand og grus i varierende forhold, avhengig av de fysiske egenskaper den ferdige blokk er tiltenkt å oppvise. Fyllmassen omfatter generelt også en type sement i en konsentrasjon som varierer fra 4- 10%. Andre bestanddeler kan tilføres fyllmassen i forskjellige mengder for å gi blokkene de tilsiktede fysiske egenskaper.

. Generelt, så snart de er bestemt, kan fyllmassebestanddelene blandes ved å blande tilslaget, sand og stein i blanderen, etterfulgt av sement. Etter 1-2,5 min., tilføres eventuell mykner som skal benyttes. Vann tilføres deretter fyllmassen i pulser over

en periode 1-2 min. Vannkonsentrasjonen i blandingen kan overvåkes elektrisk ved å registrere den elektriske motstand i blandingen ved forskjellige tidspunkter under prosessen. Selv om vann- mengden kan variere fra en fyllstoffsammensetning til en annen, varierer den generelt mellom cå. 1% og ca. 6%.

Så snart formen er fylt, glattet av en anordning såsom en matekassetrekker, og vibrert, påsettes en sammenpressingsmekanisme såsom et hode som bærer den oppfinneriske montasje på fyllmassens synlige overflate. Pressplatemontasjon 30 funksjonerer slik at den presser sammen fyllmassen inne i formen i en tidsperiode som er tilstrekkelig til å danne et solid, sammenhengende produkt. Sammenpressingstiden kan generelt variere fra 0,5-4 sekunder, og mer foretrukket ca. 1,5-2 sekunder. Sammenpressingstrykket påført på hodet varierer fra ca. 69 bar til ca. 552 bar og er fortrinnsvis ca. 276 bar.

Så snart sammenpressingsperioden er over, utfører pressplateen 70 sammen med den nedenforliggende pall et uttak av blokkene fra formen 50. På dette tidspunkt dannes blokkene. Enhver blokkmaskin kjent for en fagmann på området kan benyttes i samsvar med oppfinnelsen. En maskin som er funnet brukbar ved dannelsen av blokkene er en Besser V-3/12 blokkmaskin.

Generelt kan formen vibreres under eller forut for sammenpressing. Fyllmassen transporteres fra en blander til en fylletrakt som deretter fyller formen 50. Formen vibreres deretter i opptil 2-3 sekunder, som er den nødvendige tid for å sikre at fyllmassen er jevnt fordelt i formen. Blokkene formes deretter ved hodets sammenpressende virkning. Vibrasjonen kan i tillegg skje sammen med den sammenpressende virkning som hodet utøver på fyllmassen i formen. På dette tidspunkt vil formen bli vibrert under den tid hvor hodet presses mot fyllmassen.

Så snart blokkene er formet, kan de herdes ved hjelp av en hvilken som helst anordning kjent for en fagmann på området. Herdemekanismer såsom enkel luftferding, autoklavherding, dampherding eller tåkeherding, er alle anvendlige fremgangsmåter ved herding av blokkene i følge foreliggende oppfinnelse. Luftherding består ganske enkelt i å plassere blokkene i en omgivelse hvor de herdes av friluft over tid. Autoklavherding medfører å plassere blokkene i et trykk - kammer ved en forhøyet temperatur i en viss tidsperiode. Trykket i kammeret økes deretter ved å danne en stabil tåke i kammeret. Etter at herdingen er fullført, frigis trykket fra kammeret, hvilket igjen trekker fuktigheten ut av blokkene.

En annen måte å herde blokken på er ved hjelp av damp. Kammertemperaturen økes sakte i løpet av 2-3 timer og stabiliseres under den fjerde time. Dampen stenges gradvis ned og blokkene holdes ved slutt-temperaturen, generelt mellom 49°C og 93°C i 2-3 timer. Varmen slås deretter av og blokkene tillates å avkjøles. I alle tilfelle tillates blokkene generelt å stivne i 12-24 timer før de stables eller lagres. Det er meget viktig for herdeoperasjonen med en langsom økning i temperaturen. Dersom temperaturen økes for raskt, kan blokkene bli "overflateherdet". Overflateherding skjer når blokkenes ytre skall blir hardt og herdes mens det indre av blokkene forblir uherdet og fuktig. Selv om alle disse herdemekanismene vil fungere, er den foretrukne mekanisme autoklavherding.

Så snart de er herdet kan blokkene splittes for dannelse av en rekke ulike funksjonelle eller estetiske trekk ved blokkene. Splittanordninger som kan benyttes ved oppfinnelsen omfatter manuell meisel og hammer såvel som maskiner kjent for en fagmann på området. Flenser 66 (fig. 9) kan plasseres på innsiden av sideveggene i formen 50 for å tilveiebringe et naturlig svakt punkt eller feil som letter splittevirkningen. Blokkene kan splittes på en måte som tilveiebringer en forside 12 som er glatt eller grov (fig. 1-6 og fig. 9-11), den kan ha én enkelt flate (fig. 1) eller være oppdelt i flere flater (fig. 4), såvel som å være plan eller krum. Blokkene kan f.eks. splittes slik at det tilveiebringes en forside oppdelt i flere flater som vist på fig. 4-6 med flatene 12A, 12 og 12B. Splittingen fullføres fortrinnsvis av en automatisk hydraulisk splitteinnretning. Når de er splittet, kan blokkene anordnes i terninger og lagres.

Claims (25)

1. Murblokk, omfattende en forside (12), en bakside (18), en toppflate (10) og en bunnflate (8), en første side (14) og en annen side (16), karakterisert vedat den første side har en første utsparing (22A) som strekker seg fra blokkens toppflate (10) til blokkens bunnflate (8), idet den annen side har en annen utsparing (22B) som strekker seg fra blokkens toppflate (10) til blokkens bunnflate (8), at blokken videre omfatter et fremspring (26) på én av topp- eller bunnflatene, at fremspringet er utformet til å passe sammen med en utsparing på én eller flere tilstøtende blokker, at fremspringet og utsparingene har størrelser og former som er tilpasset til å tillate relativ rotasjon av fremspringet og den utsparingen det passer sammen med, hvorved bueformede vegger kan bygges av en flerhet av slike blokker.

2. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokkens forside (12) hovedsakelig er plan.

3. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokkens forside (12) er oppdelt i flater.

4. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokkens forside (12) er krummet utover.

5. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat fremspringet (26) er posisjonert tilstøtende i det minste én av den første og annen utsparing (22A, 22B).

6. Blokk ifølge krav 5,karakterisert vedat fremspringet (26) strekker seg langs blokkens toppflate (10), mellom den første og annen utsparing (22A, 22B).

7. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokkens fremspring (26) omfatter første og andre avlange partier (27A, 27B), mellom hvilke det befinner seg et forbindelsesparti (29), idet forbindelsesparti (29) har en bredde som er mindre enn både det første og annet avlange parti (27A, 27B).

8. Blokk ifølge krav 7,karakterisert vedat blokken har et åpent midtparti (30) som strekker seg fra toppflaten (10) til bunnflaten (8).

9. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokken omfatter to fremspring (26).

10. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat fremspringet omfatter en første sideflate (26A) og en annen sideflate (26B), idet den første sideflate er skråstilt for sammenlåsing med én eller flere blokker som er plassert tilstøtende komposittmur-blokken, og at den annen fremspringsideflate er skråstilt for å lette fremstillingen.

11. Blokk ifølge krav 10,karakterisert vedat fremspringets første og andre sider (26A, 26B) har samme vinkel.

12. Blokk ifølge krav 10,karakterisert vedat fremspringets første og andre sider (26A, 26B) har forskjellig vinkel.

13. Blokk ifølge krav 10,karakterisert vedat fremspringets annen sideflate har en vinkel i området fra ca. 10° til ca. 25° i forhold til vertikalplanet.

14. Blokk ifølge krav 10,karakterisert vedat fremspringets første sideflate har en vinkel på ca. 5° i forhold til vertikalplanet, og at fremspringets annen sideflate har en vinkel på ca. 20° i forholdet til vertikalplanet.

15. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat den første og annen side (14, 16) konvergerer mot baksiden (18).

16. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat blokken omfatter første og andre ben (24A, 24B), idet det første ben strekker seg fra blokkens første side (14) og det annet ben strekker seg fra blokkens annen side (16).

17. Blokk ifølge krav 16,karakterisert vedat det første og annet ben (24A, 24B) omfatter forsider (28A, 28B), idet benenes forsider er utformet til å strekke seg mot blokkens forside (12) idet det første og annet ben (24A, 24B) strekker seg bort fra blokken.

18. Blokk ifølge krav 1,karakterisert vedat fremspringet (26) omfatter minst én krum sideflate.

19. Forstøtningsmurkonstruksjon (46), omfattende ett eller flere skift, hvor hvert av skiftene omfatter én eller flere murblokker (40, 42), hvor hver av blokkene omfatter en forside (12) og en bakside (18), en toppflate (10) og en bunnflate (8), og første og andre sider (14, 16), idet den første side (14) har en første utsparing (22A) som strekker seg fra blokkens toppflate (10) til blokkens bunnflate (8), idet den annen side (16) har en annen utsparing (22B) som strekker seg fra blokkens toppflate til blokkens bunnflate, et fremspring (26) på en av blokkens topp- eller bunnflater, idet fremspringet er utformet til å passe sammen med en utsparing på én eller flere tilstøtende blokker, idet fremspringet og utsparingene har størrelser og former som er tilpasset til å tillate relativ rotasjon mellom fremspringet og den utsparingen det passer sammen med, hvorved bueformede vegger kan bygges av en flerhet av slike blokker.

20. Konstruksjon ifølge krav 19,karakterisert vedat minst én av blokkene omfatter første og andre ben (24A, 24B), idet det første ben strekker seg fra blokkens første sideflate (14), og det annet ben strekker seg fra blokkens annen sideflate (16).

21. Konstruksjon ifølge krav 20,karakterisert vedat konstruksjonen omfatter minst et øvre og et tilstøtende nedre skift, hvor i det minste én av blokkene i det øvre skift eller det nedre skift omfatter utsparinger (22A, 22B) som passer sammen med fremspringet (26) på en blokk i et tilstøtende skift.

22. Konstruksjon ifølge krav 21,karakterisert vedat forstøtningskonstruksjonen videre omfatter en støttematrise (44) plassert mellom tilstøtende blokker i det øvre og nedre skift.

23. Konstruksjon ifølge krav 22,karakterisert vedat støttematrisen (44) omfatter forankringer plassert mellom blokkene i det øvre og nedre skift.

24. Konstruksjon ifølge krav 22,karakterisert vedat støttematrisen (44) omfatter en kontinuerlig duk plassert mellom blokkene i det øvre og nedre skift.

25. Form (50) for fremstilling av blokkene ifølge et av kravene 1-18,karakterisert vedat den omfatter: (a) en pressplate (70) med en toppside (77) og en bunnside (75), idet platens bunnside har en eller flere fordypninger (79); og (b) én eller flere varmeelementer (78) plassert på platens toppside, tilstøtende fordypningene.