NO325750B1 - Fremgangsmate for a frembringe en murblokk, splittesammenstilling og blokksplitter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører hovedsakelig fremstilling av murblokk. Nærmere bestemt vedrører den utstyr og prosess for dannelsen av dekorative plater på murblokk. Ytterligere nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen utstyr og prosess for å frembringe irregulære overflater og forvitret utseende eller steinliknende kanter på murblokker så vel som på murblokker som fremkommer fra slikt utstyr og prosesser.

Det har blitt forholdsvis alminnelig å benytte støpte murblokker i landskap. Slike blokker benyttes for å danne for eksempel støttemurer, som varierer fra forholdsvis store konstruksjoner til mindre tre ringvegger og hagestøttemurer. Støpte murblokker fremstilles i høyhastighets produksjonsanlegg, og er vanligvis svært uniforme i sitt utseende. Dette er ikke ønskelige utseende i enkelte landskapsanvendelser, men det er en ulempe i mange anvendelser hvor det er et ønske om et "naturlig" utseende for materialet som benyttes for å konstruere veggene og andre langskapsstrukturer.

En måte å gjøre de støpte murblokkene mindre uniforme og mer "naturlig" utseende er å benytte en splitte prosess for å danne en "steinflate" på blokken. I denne prosessen er det vanlig praksis at et stort betongarbeidsstykke som er tilstrekkelig herdet splittes eller krakeleres for å danne to blokker. De resulterende flatene på de resulterende to blokker langs splitteplanet eller krakeleringsplanet har en overflate som er irregulær slik at den får et "steinliknende" utseende. Denne prosessen med å splitte et arbeidsstykke til to murblokker for å danne et steinliknende utseende på den eksponerte flaten av blokken er vist for eksempel i Bessers's US patent No. 1 534 353, som beskriver den manuelle splittingen av blokker ved anvendelse av hammer og meisel.

Automatisert utstyr for å splitte blokken er velkjent, og hovedsakelig inkluderer splitteapparatur innbefattende et støttebord og motstående hydrauliske aktuerte splitteblader. Et splitteblad i denne anvendelsen er vanligvis en hovedsakelig stålplate som er skrånende til en forholdsvis smal eller skarp knivegg. Bladet er vanligvis arrangert slik at kniveggen vil gå i inngrep med øvre og nedre overflate av arbeidsstykket i et perpendikulært forhold med disse overflatene, og arrangert i et koplant forhold med hverandre. Under operasjonen beveger arbeidsstykket seg på støttebordet og mellom bladene. Bladene bringes i inngrep med øvre og nedre overflater av arbeidsstykket. En økende kraft utøves på hvert blad og tvinger bladene mot hverandre. Når kreftene på bladene økes splittes (krakeleres) arbeidsstykket, hovedsakelig langs oppstilingsplanet for bladene.

Disse maskinene er anvendbare for høyhastighetsprosessering av blokker. De frembringer en steinliknende overflate på blokkene. Ingen flater som fremkommer fra denne prosessen er identiske, slik at blokkene er mer naturlige i sitt utseende enn standard ikke splittede blokker. Imidlertid er kantene av flatene som fremkommer fra industristandard splitteprosess hovedsakelig veldefinerte, det vil si det er regulære og "skarpe" og de ikke splittede overflatene av blokkene, som enkelte ganger synes i landskapsanvendelse er regulære "skinnene" og uten overflateruhet, og har et maskinfremstilt utseende.

Disse støpte murblokkene kan få et mer naturlig utseende dersom de regulære skarpe kantene på flatene elimineres.

En kjent prosess for å eliminere de regulære skarpe kantene på støpte blokker er prosessen kjent som tromling. I denne prosessen lastes et forholdsvis stort antall blokker inn i en trommel som roteres rundt en hovedsakelig horisontal akse. Blokkene slår mot hverandre, og slår av skarpe kanter, og også slår av biter og danner arr i kantene og flatene på blokkene. Prosessen har vært vanlig benyttet for å frembringe et forvitret "brukt" utseende støpte belegningssteiner. Disse belegningssteinene er vanligvis forholdsvis små støpte blokker. En vanlig størrelse er 3 <3>A tomme bred og 7 3A tomme lang og 2 Vi tomme tykk, med en vekt på omkring 6 pund..

Tromlingsprosessen er også nå benyttet med enkelte støtteveggsblokker for å frembringe et forvitret, mindre uniformt utseende på overflaten av blokkene. Det er flere ulemper ved å benytte tromlingsprosessen hovedsakelig og for tromling av støttemurblokker særlig. Hovedsakelig er tromling en kostbar prosess. Blokkene må være svært sterke før de kan tromles. Vanligvis må blokkene vente i flere uker etter at de er støpt for å oppnå tilstrekkelig styrke. Dette betyr at de må samles i klosser, vanligvis på trepaller, og transporteres vekk fra produksjonslinjen for nødvendig lagringstid. De må deretter transporteres til tromlen, bringes pallen, prosesseres gjennom tromlen og stables på nytt i en kube på pallen. Alle denne prosesseringen utenfor produksjonslinjen er kostbar. I tillegg kan det være betydelig spill av blokker som bryter sammen i trommelen. Selve trommelapparatet kan i seg selv være kostbart og et stykke som krever mye vedlikehold.

Støttemurblokker i motsetning til belegningsstein kan ha forholdsvis komplekse former. De er stablet i rekker under anvendelse med hver rekke tilbaketrukket i en uniform avstand fra den nedenfor liggende rekke. Støttemurer må også vanligvis ha en skjærstyrke mellom rekkene, for å motstå jordtrykket bak veggen. En vanlig måte å gi uniform tilbaketrekning og rekke for rekke skjær styrke er å danne en integrert posisjoneringsinnretning/skjærkant på blokkene. Vanligvis har disse form av lepper (flenser) eller not og fjær konstruksjoner. Ettersom støtteveggsblokker varierer i størrelse fra forholdsvis små blokker (eksempelvis omkring 10 pund og har en fremre flate som er omkring en kvart kvadratfot) opptil forholdsvis store blokker med en fremre flate på en hel kvadratfot og en vektig i størrelsesorden 100 pund, de kan også ha en kjerne, eller ha forlengede haleseksjoner. Disse komplekse formene kan ikke overleve tromlingsprosessen. Posisjoneringsinnretningen blir slått av og overflateskall slår sprekker gjennom. Som en konsekvens er støtteveggsblokkene som blir tromlet vanligvis av en svært enkel form, er forholdsvis små og har ikke integrerte posisjoneringsinnretningen/skjærstøtter. I stedet må de benyttes med støtestaver, klips eller andre anordninger for å etablere forskyvning og skjær motstand. Anvendelse av disse støttestavene eller klipsene gjør det vanskeligere og mer kostbart å konstruere vegger enn i de tilfeller hvor blokkene har integrerte posisjoneringsinnretningene.

En ytterligere mulighet for å eliminere de skarpe, regulære kantene og for å bryte flaten på støpte blokker er å benytte en hammer mølle type maskin. I denne type maskin angriper roterende hammere eller andre verktøy flaten på blokken for å slå av biter av denne. Disse typene av maskiner er vanligvis kostbare og krever rom i produksjonslinjen som ofte ikke er tilgjengelig i støpeanlegg, særlig eldre anlegg. Denne muligheten kan også forsinke produksjonen, dersom den gjøres under produksjonslinjen, ettersom prosessen kun kan bevege seg så raskt som hammermøllen kan operere på hver blokk, og blokkene må vanligvis manipuleres, det vil si vendes og/eller roteres for å angripe alle kantene. Dersom hammermølletype prosessen gjøres borte fra produksjonslinjen oppstår mange av de ineffektiviteter som er beskrevet ovenfor i forhold til trommelen.

Følgelig er det et behov for utstyr og en prosess som danner et mer naturlig utseende på flatene av støpte støteveggs blokker, ved bl.a. å eliminere de regulære skarpe flatekantene som resulterer fra industristandard splitteprosesser, særlig på slikt vis at det ikke forsinker produksjonslinjen, ikke legger til kostbart utstyr til produksjonslinjen, ikke krever ytterligere rom på en produksjonslinje, ikke er arbeidsintensivt, og ikke har høye refusjonsrater under prosessering av blokker med integrerte plasseringsflenser eller andre liknende trekk.

I overensstemmelse med en første aspekt av oppfinnelsen er det frembrakt en fremgangsmåte for å produsere en murblokk som har en irregulær fremre overflate og i det minste en irregulær kant, fra et arbeidsstykke i mur, hvori fremgangsmåten omfatter : a) å frembringe en blokksplitter som inkluderer en første splittesammenstilling som har et første splittebladpå en første bladholder, det første splittebladet er posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket for å splitte det i minst to stykker under en aktivering av den første splittesammenstillingen, i det minste et av stykkene er en murblokk med irregulær fremre overflate; og

b) lokalisere et arbeidsstykke i blokksplitteren slik at den første splittesammenstillingen kan gå i inngrep med arbeidsstykket under aktivering av

den første splittesammenstillingen og

c) aktivere den første splittesammenstillingen slik at det første splittebladet deler murarbeidsstykket i minst to deler;

idet fremgangsmåten er karakterisert ved å

i) trinnet å tilveiebringe en blokksplitter som inkluderer å tilveiebringe en blokksplitter hvori den første splittesammenstillingen har A) en første inngrepsoverflate tilveiebragt ved den første bladholderén som strekker seg vekk fra det første splittebladet over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken ved en spiss vinkel i forhold til bladets bevegelsesretning under aktivering og B)et flertall fremspring på den første inngrepsoverflate ved posisjoner slik at flertallet av fremspringene går i inngrep med en overflate av arbeidsstykket nærliggende en fremre overflate av den resulterende murblokken under splitteoperasjonen for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten av den resulterende murblokken og produsere den irregulære kanten og

ii) i trinn c) går fremspringene går i inngrep med arbeidsstykkets overflate nærliggende den fremre overflaten av den resulterende murblokken.

I følge et andre aspekt ved forliggende oppfinnelsen, er det tilveiebragt en splittesammenstilling for bruk i en blokksplitter for å splitte et arbeidsstykke i mur, idet splittesammenstillingen innbefatter et splitteblad på en bladholder, idet splittebladet er konfigurert og posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket for å splitte arbeidsstykket under aktivering av splittesammenstillingen for å lage en murblokk med en irregulær fremre overflate; idet splittesammenstillingen er karakterisert ved at: bladholderén inkluderer en inngrepsoverflate som strekker seg vekk fra splittebladet over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken ved en spiss vinkel i forhold til bladets bevegelsesretning under aktivering og

et flertall fremspring på den første inngrepsoverflate nærliggende splittebladet og konfigurert og posisjonert for å gå i inngrep med en overflate av arbeidsstykket nærliggende en fremre overflate av den resulterende murblokken for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten av den resulterende murblokken under aktivering av splittsammenstillingen for å produsere en irregulær kant.

Ifølge et tredje aspekt av oppfinnelsen, er det tilveiebragt en blokksplitter omfattende: en første splittesammenstilling ifølge det andre aspektet ved oppfinnelsen og en andre splittesammenstilling motstående den første splittesammenstilling, den andre splittesammenstillingen inkluderer et andre splitteblad tilveiebragt på en andre bladholder, det andre splittebladet er posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket for å splitte for å frembringe murblokken med den irregulære fremre overflaten;

den andre bladholderén inkluderer en inngrepsoverflate som strekker seg vekk fra splittebladet over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende

murblokken ved en spiss vinkel i forhold til det andre bladets bevegelsesretning og et flertall fremspring tilveiebragt på den andre inngrepsoverflate og konfigurert og posisjonert for å gå i inngrep med en overflate av arbeidsstykket nærliggende en fremre overflate av den resulterende murblokken under splitteoperasjonen for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten av den resulterende murblokken og produsere en andre irregulær kant.

Oppfinnelsen muliggjør produksjon av en murblokk som kommer fra en splitteoperasjon av et støpt arbeidsstykke ved i det minste en splittesammenstilling i følge fremgangsmåten eller innretningen som definert. Den resulterende murblokk innbefatter et blokklegeme med en øvre overflate, en nedre overflate, en fremre overflate som strekker seg mellom den øvre og nedre overflate, en bakre overflate som strekker seg mellom den øvre og nedre overflate og sideoverflater mellom den fremre og bakre overflate. I tillegg inkluderer blokken et posisjoneringsfremspring dannet integrert med blokken og anbrakt ved den øvre eller nedre overflate av denne. Krysset mellom den fremre overflate og den øvre overflate definerer en øvre kant, og krysset mellom den fremre overflate og den nedre overflate definerer en nedre kant, og den fremre overflate og i det minste en del av en av den øvre kant og den nedre kant er irregulær som et resultat av flertallet fremspring som går i inngrep med arbeidsstykket under splitteoperasjonen.

Posisjoneringsfremspringet er fortrinnsvis anbrakt på den nedre overflate. De irregulære kantedelene av blokken er brutt for ikke å virke så skarpe med veldefinerte, regulære kanter, men i stedet å virke forvitret, tromlet eller på annet vis brutt, irregulære og slitt.

En vegg kan være dannet av et flertall murblokker.

En murblokk kan være dannet av et støpt arbeidsstykke. Murblokken innbefatter et blokklegeme som inkluderer en øvre overflate, en nedre overflate, en fremre overflate som strekker seg mellom den øvre og nedre overflate, en bakre overflate som strekker seg mellom den øvre og nedre overflate, og sideoverflater mellom den fremre og bakre overflate. En del av i det minste en del av overflatene er ruglet som et resultat av i det minste en kanal anbrakt i en vegg av arbeidsstykket støpeformen.

En støpeform kan benyttes for frembringelse av i det minste en murenhet ved en ru overflate på i det minste en overflate er kjennetegnet ved et flertall sidevegger som definerer et støpeform hulrom som er åpent ved sin øvre og nedre ende for å tillate murfyll materiale å innføres i støpe roms hulrommet ved hjelp av sin åpne topp og for å slippe ut støpt fyllmateriale i form av en støpt murenhet ved hjelp av sin åpne bunn. I det minste en overflate ruhetskanal er dannet i flaten på i det minste en av sideveggene i formen, hvor kanalen strekker seg på tvers av flaten av sideveggen i en retning som ikke er parallell med stripperetningen av støpeformen. Kanalen har en høyde på mindre enn omkring 0,75 tommer og dybde på mindre enn omkring 0,50 tommer, og i det minste en del av kanalen er adskilt fra toppen av veggen i hvilken den er dannet med en avstand som er omkring 40 % av avstanden fra toppen av sideveggen til bunnen av sideveggen. I tillegg er et forhold av det totale projiserte areal av sideveggen forsynt med kanalen i forhold til det totale projiserte arealet av alle kanalene mer enn omkring 2:1.

En murblokksplitter i følge en tredje utførelse av oppfinnelsen, hvorved den første splittesammenstillingen bidrar til dannelsen av i det minste en irregulær splittekant og overflate på i det minste en av splittestykkene.

Disse og ulike andre fordeler og nye trekk som kjennetegner oppfinnelsen er uthevet nærmere i de vedlagte krav og utgjør en del av dette. Imidlertid, for en bedre forståelse av oppfinnelsen, dens fordeler og hensikter som oppnås ved anvendelse, henvises det til figurene som utgjør en ytterligere del av dette, og til den vedlagte beskrivelse hvor det er beskrevet en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. I denne sammenheng er figurene 1-7, 9, 10 og 13-27, sammen med den understøttende beskrivelsen, inkludert i illustrerende hensikt og for å bidra til forståelsen av oppfinnelsen, uten at disse danner en del av den oppfinnelsen slik den angis i kravene.

Kortfattet beskrivelse av tegningene.

Fig. 1 er et delvis perspektivriss av en blokksplittemaskin som benytter blokksplittblad sammenstillingen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et øvre planriss av en del av en splittemaskinsammenstilling i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 2B er et planriss ovenfra av en del av en splittebladsammenstilling som også viser fremspring med ulike diametre plassert på tilfeldig vis. Fig. 2C er et planriss ovenfra av en del av en splittebladsammenstilling i overensstemmelse med en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsen innbefattende fremspring som er tilfeldig forbundne og uforbundne paneler. Fig. 3 er et planriss fra siden av en alternativ utførelsesform av en fremspring i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 4A er et planriss fra siden av en ytterligere alternativ utførelsesform av en fremspring i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 4B er et planriss fra siden av en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsen som viser fremspring med varierende høyder. Fig. 5 er et perspektivriss av et splittet arbeidsstykke (som danner to murblokker) hvilket ble splittet ved anvendelse av splittebladsammenstillingen ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et planriss ovenfra av en murblokksplitt ved anvendelse av splittebladsammenstilling ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 er et planriss forfra av murblokken avbildet i fig. 6.

Fig. 8 er et delvis bortskåret enderiss av en alternativ utførelsesform av en øvre splitterbladsammenstilling. Fig. 9 er et delvis bortskåret enderiss av en alternativ utførelsesform av en nedre splittebladsammenstilling. Fig. 10 er et øvre planriss av en del av den nedre splittebladsammenstilling i fig. 9 med et arrangement av fremspring vist i forhold til et arbeidsstykke. Fig. 11 er et delvis bortskåret enderiss av en ytterligere alternativ utførelsesform av en nedre splittebladsammenstilling. Fig. 12 er et øvre planriss av en gripesammenstilling i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse og den del av den nedre splittebladsammenstilling i fig. 11 med et ytterligere arrangement av fremspring vist i relasjon til et arbeidsstykke.

Fig. 12A er et eksplodert riss av en del inneholdt innenfor linjen 12A i fig. 12.

Fig. 13 er et riss ovenfra av en støpeform sammenstilling for å danne arbeidsstykket illustrert i fig. 12. Fig. 14 er et perspektivriss av en murblokk som er splittet fra et arbeidsstykke ved anvendelse av øvre og nedre splittbladsammenstillinger av den type som er illustrert i fig. 8 og 11.

Fig. 15 er et planriss nedenfra av murblokken i fig. 14.

Fig. 16 er et sideriss av murblokken i fig. 14.

Fig. 17 er et perspektivriss av en alternativ utførelsesform av en murblokk som har blitt splittet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 18 illustrerer en vegg konstruert av blokker med forskjellig størrelse som er splittet i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 19 er et riss forfra av en støpevegg i hvilken en enkel horisontal fordypning eller kanal er skåret i veggen i nærheten av bunnen av veggen. Fig. 20 er et snitt av formveggen vist i fig. 19 langs linjen 20-20 for å vise tverrsnittet av fordypningen. Fig. 21 er et riss ovenfra av en silo og fordelingsplate for å fordele fargene i fyllmaterialet. Fig. 22 er et riss forfra av en formvegg hvor flere grunne diagonale fordypninger eller kanaler er skåret i veggen med en vinkel i forhold til det horisontale. Fig. 22A er et snitt av formveggen vist i fig. 22 langs linjen 22A-22A for å vise tverrsnittet av fordypningene. Fig. 23 er et riss forfra av en formvegg hvor en enkel horisontal fordypning eller kanal er skåret i veggen i nærheten av bunnen av veggen. Fig. 23A er et snitt av formveggen vist i fig. 23 langs linjen 23A-23A for å vise tverrsnittet av fordypingen. Fig. 24 er et riss forfra av en støpevegg hvor flere grunne diagonale fordypninger eller kanaler er skåret i veggen med en vinkel i forhold til det horisontale på omkring 45° for å gi et "sikksakk" mønster. Fig. 25 er et snitt av en formvegg som viser tverrsnittet av flere horisontale fordypninger eller kanaler skåret i formveggen som strekker seg fra nær bunnen av formveggen til nær toppen av formveggen. Fig. 26 er et snitt av en formvegg som viser tverrsnittet av en V-formet fordypning. Fig. 27 er et riss forfra av en vegg av en form hvor en serpentinformet fordypning eller kanal er skåret ut.

Oppmerksomheten rettes nå mot figurene hvor like deler er identifisert med like henvisningstall gjennom flere riss. I fig. 1, er en konvensjonell blokksplittemaskin avbildet delvis, hvilken er modifisert i overensstemmelse med oppfinnelsen, og viser særlig blokksplittesammenstillingen 10. Hovedsakelig kan blokksplittemaskiner som er egnet for utøvelse av foreliggende oppfinnelse frembringes fra Lithibar Co., i Holland, Michigan og andre utstyrsprodusenter. Særlig ble Lithibar Co. Modell 6386 benyttet ved utøvelse av oppfinnelsen. Blokksplittersammenstillingen 10 innbefatter hovedsakelig et støttebord 11, og motstående første 12 og andre 22 splittebladsammenstillinger. Den første splittebladsammenstillingen 12 er plassert ved bunnen av blokksplitteren 10 og inkluderer, som avbildet, et splitteblad 14 som rager frem fra en bladholder 15 og et antall fremspring 16 plassert på bladholderén 15 på hver side v og i nærheten av bladet. I dette tilfellet, er fremspringene 16 hovedsakelig sylindrisk formede stålstykker, med avrundet eller kuleformede fjerne ender. Den første splittebladsammenstillingen 12 er tilpasset for å beveges opp igjennom en åpning i støttebordet 11 for å gå i inngrep med arbeidsstykket 40, og for å beveges ned igjennom åpningen slik at et etterfølgende arbeidsstykke kan plasseres i splitteren.

Oppfinnelsen kan benyttes med et flertall blokker støpt eller formet gjennom et flertall prosesser inkluderende de blokker og prosesser som er beskrevet i US patent nr. 5 827 015 innvilget 27. oktober 1998, US patent nr. 5 017 049, meddelt 21. mai 1991 og US pantet nr. 5 709 062 meddelt 20. januar 1998.

En øvre eller andre splittebladsammenstilling 22 kan også ses i fig. 1. Den andre splittebladsammenstilling 22 inkluderer også et splitteblad 24 og et flertall fremspring 26 plassert på en av sidene av bladet 24. Den andre splittebladsammenstillingen kan være forbundet med maskinenes øvre plate 30 gjennom en bladholder 28. Posisjonen til arbeidsstykket 40 (vist med stiplede linjer) innenfor blokksplitteren kan ses i fig. 1, i posisjon klar for å splittes.

Som det kan ses i fig. 2A er splittebladsammenstillingen 12 hovedsakelig bestående av et flertall fremspring 16 plassert i nærheten av bladet 14 på begge sider av bladet 14. Som vist er fremspringene 16 på den første side av bladet forskjøvet i forhold til fremspringene 16' på den andre side av bladet. Fremspringene på hver side av

bladet kan også være oppstilt avhengig av operatørens hensikt.

Som det kan ses i fig. 2B kan fremspringene 16 benyttes uten et splitteblad. Fremspringene 16 kan også varieres i diameter eller ytterkant (dersom de ikke er runde) og plasseres tilfeldig på splittesammenstillingen 12. Et hvert antall av ordnede eller tilfeldige mønstre av fremspring 16 kan dannes ved anvendelse av regulære eller irregulær avstand avhengig av effekten som skal dannes i den splittede blokk.

Fig. 2C viser en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsen hvor plater 16" er forbundet til hver, eller begge sammenstillingene 12 og 22. som det kan ses kan disse platene være utformet på tilfeldig vis og kan være uforbundet over overflaten av sammenstillingen 12. Oppfinnelsen er utøvet ved anvendelse av stålplater som er omkring 4 tommer lange sveiset til sammenstillingen for å gi et antall av delvis forbunnede fremspring 16" som er omkring 2 tommer høye.

I splittesammenstillinger hvor splittebladene benyttes, slik som splittebladene 14, 24, er splittebladene arrangert i et koplant forhold, og slik at de går i inngrep med øvre og nedre overflater av arbeidsstykket 40 på et hovedsakelig perpendikulært forhold. Splittebladet 14 (og likeledes splittebladet 24) definerer en splittelinje SL, som vist i fig. 2A, med hvilket arbeidsstykket 40 oppstilles for splitting. Når splittebladene ikke benyttes, slik som vist i fig. 2B, er arbeidsstykket 40 fremdeles oppstilt med splittelinjen SL hvilket er illustrert som strekker hovedsakelig gjennom senteret av sammenstilling 12. Uansett, så har blokksplittere konvensjonelt en splittelinje SL, definert av splittebladene når de benyttes, med hvilket arbeidsstykket oppstilles for splitting.

Som vist i fig. 1, 2A og 2B kan fremspringene 16 og 16' ha en rund form. Imidlertid kan også formen på fremspringene være pyramidal, kubisk eller spiss med en eller flere tupper på den øvre overflate av fremspringet. I fig. 2A, 2B og 2C er den relative posisjonen av arbeidsstykket 40 vist igjen med stiplede linjer.

Hovedsakelig kan fremspringene ha en diameter på omkring Vi til omkring 1 Va tomme og kan være forbundet med bladsammenstillingen ved sveising, skruing eller andre egnede organer. Høyden av fremspringet kan være omkring 1 Va tomme og variere omkring Va av en tomme kortere eller høyere avhengig av effekten som skal oppnås i blokken ved splitting. Forbindelse av fremspringene ved gjenger eller skruer, se fig. 8 til 9 og 11, tillater enkel justering av fremspringshøyden.

Den relative høyden av fremspringet og bladet kan også varieres avhengig av effekten som skal oppnås i blokken som splittes fra et arbeidsstykke i overensstemmelse med oppfinnelsen. Særlig, slik det ses i fig. 3, kan den relative høyden av bladet 14 være mindre enn den relative høyden av fremspringet 16. Alternativt, slik det kan ses i fig. 4A kan den relative høyden av bladet 24 være større enn høyden av fremspringene 26. For eksempel har det vist seg med første splittebladsammenstillingen 12 at X kan variere fra omkring 1/8 til omkring 3/8 av en tomme under eller over der første bladet 14.1 forhold til den andre splittebladsammenstilling 22, kan X' være i området fra 1/16 til omkring 1/8 av en tomme forbi høyden av flertallet av fremspring 26.

Fremspring 16 slik som de som er avbildet i fig. 2A har vist seg å være anvendbare med en diameter på omkring 1 og Va tomme og, når det benyttes med et blad 14, har en høyde på omkring 1/8 tomme nedenfor bladet i den første eller nedre sammenstilling 12 og omkring 1/8 dels tomme nedenfor bladet 24 i den andre eller øvre sammenstillingen 22. Totalt kan høyden av fremspringene på hver av den nedre sammenstilling 12 eller øvre sammenstilling 22 variere opp eller ned så mye som omkring 3/8 av en tomme i forhold til høyden av bladet i enhver retning i forhold til toppen av bladet, med toppen av bladet som null.

Under operasjon er arbeidsstykket 40 hovedsakelig sentrert i blokksplitteren og oppstilt med splittelinjen SL i overensstemmelse med kjent praksis som vist i fig. 1 og 2A, B og C. Blokksplitteren aktueres deretter hvilket resulterer i at det første og andre motstående splitterbladsammenstillinger 12, 22 konvergerer på, og treffer arbeidsstykket 40. Under operasjon kan den første og andre splittebladsammenstilling bevege seg alt fra omkring Va tomme til omkring 1 tomme inn i topp og bunn overflatene av arbeidsstykket. Arbeidsstykket 40 splittes deretter hvilket resulterer i en ujevn eller irregulær mønsterdannelse i de splittede kantene 46A, 46B og 46A' og 46B' i de respektive resulterende blokker 42 og 44, som illustrert i fig. 5. Som avbildet er arbeidsstykket 40 splittet i to. imidlertid er det mulig og innenfor omfanget av oppfinnelsen å splitte arbeidsstykket i mer to deler. Det er også mulig og innenfor omfanget av oppfinnelsen å splitte arbeidsstykket til en anvendbar murblokk og et avfallsstykke.

Avstanden som forflyttes av fremspringene 16, 26 inn i arbeidsstykket kan varieres ved å justere grensebryterne på blokksplittemaskinen og, i videre, variere det hydrauliske trykket ved hvilke splittesammenstillingene virker. Hovedsakelig virker splittesammenstillingene på blokken med et trykk i området fra omkring 600 til omkring 1000 psi og fortrinnsvis omkring 750 til omkring 800 psi.

Det er åpenbart for en fagmann på området at splittemaskinen kan inkludere motstående hydrauliske aktiverte sideknivsammenstillinger (ikke vist) som påvirker blokken med den samme tid og på samme vis som de motstående øvre og nedre sammenstilinger. Fremspring 16, 26 kan også benyttes i tillegg til eller i erstatning for virkningen av sidekniver som diskutert nedenfor i forhold til fig. 12. For eksempel kan sidekniver i likhet med det øvre splittebladet 24 vist i fig. 8 benyttes.

Nærmere undersøkelse av blokken 44 etter splitting (se fig. 6 og 7) viser dannelsen av overdrevne errosjonspunkter i fronten, splitten, irregulære overflater 47 av blokken 44. Med blokken 44 avbildet, innbefatter både den første og andre bladsammenstilling 12 og 22 henholdsvis fremspring 16 og 26. Som et resultat ble nedtrykninger 48 og 50 dannet ved de øvre og nedre kanter 46A, 46B av den fremre splittede overflate 47 av blokken 44, ved krysset ved øvre 52 og nedre 54 henholdsvis overflater av blokken 44.

Størrelsen på inntrykkingene 48 og 50, eller erosjonspunktene er mye større enn det som forårsakes ved konvensjonelle splitteblader og kan varieres ved å variere uthevningen av fremspringene 16 og 26 (høyde og størrelse), i forhold til tykkelsen av bladet. I en utførelsesform av oppfinnelsen kan murblokk splittes med kun en rekke eller rekker av fremspring 16 og 26 uten et blad 14 og 24.

Med henvisning til fig. 8 og 9, er alternative utførelsesformer av henholdsvis en øvre splittbladsammenstilling 22' og nedre splittbladsammenstilling 12' vist. Det har vist seg at flere massive bladsammenstillinger 12', 22' med fremspring 16, 26 danner et mer ønskelig blokkflateutseende. Bladsammenstillingene 12', 22' inkluderer bladholdere 15', 28' med blader 14', 24' som inkluderer sentrale skjærekanter henholdsvis 21,31. Bladholderne 15, 28' inkluderer overflater 19, 29 som strekker seg ut fra bladene 14', 24'. Skjærekantene 21,31 definerer splittelinjen langs hvilket arbeidsstykke vil bli splittet. Overflatene 19, 29 strekker seg vekk fra bladene 14', 24' med forholdsvis grunne vinkler, slik at, når bladsammenstillingene konvergerer under splitting, vil overflatene 19, 29 gå i inngrep med splittekantene av arbeidsstykket. Inngrepet bryter, slår av og ødelegger eller mykgjør splittekantene på et irregulært vist, og forstyrrelsesvirkningen kan forsterkes ved å plassere fremspring på overflatene 19, 29 som ønsket. Overflatene 19, 29 er fortrinnsvis med en vinkel a mellom 0° og omkring 30° i forhold til det horisontale, mest fortrinnsvis omkring 23°.

Bladsammenstillinger 12', 22' inkluderer fremspring 16, 26 som er justerbare og fjernbare. På dette vis kan den samme bladsammenstilingen benyttes for å splitte ulike blokkutforminger med å endre antallet, plasseringen og avstanden og høyden av fremspringet. Fremspring 16, 26 er fortrinnsvis gjenget inn i tilsvarende gjengede åpninger 17, 27 for justering, selv om andre høydejusteringsorganer kan benyttes. Imidlertid, under en splitteoppgave er fremspringene, bladene og bladholderne i et fast forhold relativt til hverandre, hvorved når bladholderne beveges, så beveges fremspringene forbundet med bladet og bladholderén samtidig med dette.

Fremspring 16, 26 i denne utførelsesform er fortrinnsvis fremstilt av et metallmateriale med karbidtupper. I tillegg er den øvre overflate av fremspringene 16, 26 ruglet, innbefattende mange pyramider i et sjakkbrettmønster. Fremspring slik som disse kan oppnås fra Fairlane Products Co. Of Fraser, Michigan. Det skal bemerkes at et flertall andre øvre fremspringsoverflateutforminger kan benyttes. Høyden på den øvre overflate av fremspringene er fortrinnsvis en avstand X' nedenfor skjærekanten 21, 31 av bladene 14', 24', mest foretrukket 0.040 tommer nedenfor. Som diskutert ovenfor i forhold til de andre utførelsesformer, kan fremspringene strekke seg ytterligere nedover, eller en avstand over toppen av bladet, innenfor oppfinnelsens prinsipp. De viste fremspring er omkring 3A tomme i diameter med en 10 gjenger pr. tome stigning og er omkring 1,50 tommer lang. Diameter mellom omkring 0,50 og omkring 1 tomme er antatt foretrukket. Det løse blokkmaterialet fra splitteprosessen går inn i gjengene i kombinasjon med den vertikale kraft av splitteslagene, er vurdert som tilstrekkelig til å låse fremspringene på plass. Imidlertid kan andre mekanismer benyttes for å låse fremspringene på plass i forhold til bladene under splitteprosessen.

Det bør være åpenbart fra beskrivelsen at bladene 14', 24' og fremspringene 16, 26 er slitasjeposisjoner under splitteprosessen. Den fjernbare anbringelsen av fremspringene 16, 26 tillater fremspringene å fjernes og erstattes etter behov på grunn av slik slitasje. Det er også foretrukket at bladene 14', 24' er fjernbare og utskiftbare slik at når bladene slites, kan de erstattes etter behov. Bladene 14', 24' kan sikres til de respektive bladholdere 15', 28' ved ethvert antall konvensjonelle fjernbare festeteknikker, slik som ved bolting av bladene til bladholderene, hvor hvert blad er fjernbart anbrakt innenfor en spalte 25 dannet i den respektive bladholder vist i fig. 11 for bladet 14'.

Den foretrukne øvre bladsammenstiling 22' er omkring 2,5 tommer bred når den måles mellom sideveggene 28a, 28b av bladholderén 28'. Fremspringene 26 strekker seg perpendikulært fra overflatene 29 og treffer derfor arbeidsstykket med en vinkel.

Den foretrukne nedre bladsammenstiling 12' er omkring 4 tommer bred som målt mellom sideveggene 15a, 15b i bladholderén 15'. Fremspringene 16 strekker seg opp fra skuldrene 23 i motsatte sider av overflatene 19. Denne utformingen bryter vekk mer materiale og danner et mer avrundet steinliknende kant av den resulterende splitteblokk (arbeidsstykke inverteres vanligvis eller "med leppene opp" under splittingen ettersom arbeidsstykket er formet i en "leppene opp" orientering som tillater arbeidsstykket å ligge flatt på det som skal være den øvre overflate av de resulterende blokkene).

Den foretrukne nedre bladsammenstiling 12' inkluderer også justerbare og fjernbare fremspring 16 som strekker seg opp fra overflatene 19 som vist i fig. 11 og 12.1 dette tilfellet strekker fremspringene 16 seg perpendikulært på overflatene 19 og treffer arbeidsstykket ved en vinkel. Fremspringene 16 strekker seg opp fra overflatene 19 og fremspringene som strekker seg opp fra skuldrene 23 kan være av forskjellige størrelser som vist i fig. 11 eller av samme størrelse som vist i fig. 12.

Vinklingen av fremspringene 16 på overflatene 19 av bladholderén 15' og vinklingen av fremspringene 26 på overflatene 29 av bladholderén 28' tillater fremspringene 16, 26 og å penetrere inn i arbeidsstykket å bryte vekk materialet som primært er i nærheten av nedre og øvre kanter av den resulterende blokk, imidlertid uten å bryte vekk for mye materiale. Som beskrevet nedenfor i nærmere detalj, med henvisning til fig. 12, er vanligvis den nedre bladsammenstilling i kontakt med arbeidsstykket. Etter at den øvre bladsammenstilling har begynt sin splitting. Den første splittingen av den øvre bladsammenstilling kan tvinge de resulterende splittstykker i arbeidsstykket vekk fra hverandre før den nedre bladsammenstilling 12' og de vinklede fremspring 16 fullstendig kan komplettere deres splitting. De vertikale fremspringene 16 på overflatene 23 av bladholderén 15' hjelper til å holde splittestykkene på plass for å muliggjøre at de vinklede fremspringene 16 kompletterer deres splitting. De vertikale fremspringene 16 bryter også vekk deler av splittstykkene i nærheten av de nedre kanter av de resulterende blokkene. Derved fungerer de vinklede og vertikale fremspringene 16 på den nedre bladholder 15' sammen for å frembringe en avrundet nedre kant på den resulterende blokk, mens de vinklede fremspringene 26 på bladholderén 28' fungerer for å frembringe en avrundet øvre kant på den resulterende blokk.

Under operasjon er bladsammenstillingene i fig. 8 og 11 fortrinnsvis benyttet sammen for å splitte et arbeidsstykke, ved anvendelse av samme skjæredybde og hydrauliske trykk som beskrevet ovenfor. Det skal bemerkes at den nedre bladsammenstilling kan benyttes på øvre og den øvre bladsammenstilling kan benyttes på den nedre.

Med henvisning nå til fig. 10, er en bladsammenstilling 12' i overensstemmelse med fig. 9 avbildet i posisjon for å treffe et arbeidsstykke 58. Arbeidsstykket 58 innbefatter deler hvilke ville resultere i mindre 60, medium 62 og større 64 blokker. Fremspringene 16 er fortrinnsvis plassert på egnede steder på bladholderén 15' for å danne de tre blokkene 60, 62, 64 når arbeidsstykket 58 splittes. For eksempel kan fremspringene 16 være plassert som vist i fig. 10. Den øvre bladsammenstilling i fig. 8, hvilken kan benyttes ammen med bladsammenstillingen i fig. 9 for å splitte arbeidsstykket 58, har liknende orienterte fremspring med unntak av at de er nærmere til splittelinjen SL definert av skjærekanten 31. på dette vis er mer avrundede, steinliknende kanter på de resulterende murblokkene dannet i splitteprosessen.

Posisjoneringen av fremspringene på bladholderene 15', 28' kan benyttes sammen med støpeutformingene som forhåndsformer arbeidsstykket 58 ved på forhånd bestemte steder for å bedre å oppnå avrundede steinliknende steiner. For eksempel kan veggene i formen som benyttes for å danne arbeidstykket 58 i fig. 10 inkludere egnede konturdeler for å danne konturområdene 59a, 59b, 59c i arbeidsstykket 58. Konturområdene 59a, 59b, 59c bidrar til dannelsen av de avrundede steinliknende hjørnene når arbeidsstykket 58 er splittet. Videre informasjon om støpeutformingen som benyttes for å danne arbeidsstykket 58 kan finnes i tilsvarende US patent søknad med serienummer09/691,931, innlevert 19. oktober 2000, hvilken her bringes inn i sin helhet ved henvisning.

Med henvisning nå til fig. 12, er en gripesammenstilling 70 vist sammen med et foretrukket arbeidsstykke 68 for anvendelse i å danne et par blokker i overensstemmelse med oppfinnelsen. En nedre splittebladsammenstilling 12' i overensstemmelse med fig. 11, hvilken fortrinnsvis benyttes sammen med den øvre splittebladsammenstilling i fig. 8 for å splitte arbeidsstykket 68 er også vist i forhold til arbeidsstykket 68. Fig. 12A illustrerer den del inneholdt i linjen 12A i fig. 12 i nærmere detalj. Arbeidsstykket 68 er illustrert med stiplede linjer for tydelighets skyld.

Gripesammenstillingen 70 benyttes for å assistere med splitting av bestemte typer av større blokkenheter. Den anbringes via festehodet 71 på den eksisterende sideknivsylinder av splittemaskinen. Gummisko 72 benyttes for å tilpasses til den tilsvarende ytre overflate av arbeidsstykket 68. Hver gripesammenstilling 70 beveges ut og inn sideveis som indikert med piler, for å gripe arbeidsstykket 68 fra begge sidene. I den foretrukne utførelsesforming er sammenstillingen 70 omkring 3 tommer høy og gummiskoene 72 er av 50-100 durometer hardhet. Trykket som påføres av de hydrauliske sylindrene er de samme som for de øvre og nedre bladene.

En fordel ved denne gripesammenstillingen er å forbedre dannelsen av avrundede kanter på et arbeidsstykke dannet av en nedre splittebladsammenstilling. Et arbeidsstykke 68 beveges langs fremstilingslinjen ved å plassere staven 80 i retningen av pilen vist. Under splitting, mens den bakre del av arbeidsstykket 68 holdes på plass av staven 80, er den fremre del fri til å beveges fremover. Mange splittemaskiner har en splittevirkning hvor den nedre bladsammenstilling beveges for å gå i inngrep med arbeidsstykket etter at den øvre bladsammenstilling har truffet toppen av arbeidsstykket. Den første skjære virkningen av den øvre bladsammenstilling kan begynne for å bevege den fremre del fremover før den nedre bladsammenstilling har en mulighet for fullstendig å danne en avrundet kant på den fremre blokk med for eksempel fremspring 16 og/eller flater 19. Den nedre bladsammenstilling kan også løfte arbeidsstykket 68, hvilket er uønsket for et antall grunner. Ved å holde arbeidsstykket 68 sammen under splitting, forhindres disse problemene.

Gripesammenstillingen 70 kan eventuelt inkludere fremspring 16 som vist i figurene 12 og 12A. Fremspring 16 er fortrinnsvis plassert svakt innenfor de øvre og nedre kanter av arbeidsstykket 68 (fire fremspring for hver gripesammenstilling 70) slik at når de treffer siden av arbeidsstykket 68 så dannes mer avrundede blokkhjørner. Sammenstillingen 70 kan også inkludere en sidekniv inneholdt i sitt sentrale hulrom 73, med et sløvt blad slik som de som er beskrevet herover, for å danne avrundede, steinliknende kanter på de splittede blokkene. Det kan være nødvendig å inkludere en fjær med egnet styrke bak sidekniven for å få den nødvendige virkningen fra griperen og kniven.

Det foretrukne arbeidsstykket 68 er også formet for å inkludere formede områder 74, 75, 76, 77 med på forhånd bestemte posisjoner for bedre å oppnå avrundede

steinliknende steiner. For eksempel kan veggene i formen som benyttes for å danne arbeidsstykket 68 i fig. 12 inkludere egnede konturer for å danne konturområder 74-77 i arbeidsstykket 68 (se fig. 13). De formede områdene 74-77 bidrar til dannelsen av de avrundede steinliknende hjørnene når arbeidsstykket 68 er splittet. De formede områdene 74 til 77 strekker seg fortrinnsvis over hele høyden av arbeidsstykket fra den nedre overflate til den øvre overflate av dette.

De formede områdene 74, 75 best vist i fig. 12A. Det skal bemerkes at de formede områdene 76, 77 er identiske med områdene 74, 75 men plassert på den motsatte side av arbeidstykket 68. De formede områdene har hver en konveks del 78 med en radius R og et lineært avsnitt 79 som går over i sideoverflatene av arbeidsstykket 68. Formen på de formede områdene er valgt for å oppnå tilstrekkelig radiushjørner på blokken når arbeidsstykket 68 splittes. Tilfredsstillende resultater er oppnådd ved anvendelse av en radius på omkring 1 tomme, en avstand d\ mellom krysningen mellom det konvekse avsnitt 78 med det lineære avsnitt 79 og kanten av fremspringet 16 på omkring 0,25 tommer, en avstand d2 mellom krysningen av det konvekse avsnitt 78 med det lineære avsnitt 79 og senter av fremspringet 16 på omkring 0,563 tommer, og en avstand d3 mellom de nærmeste punkter av de konvekse avsnitt 74, 75 på omkring 0,677 tommer. Andre dimensjoner kan benyttes avhengig av enderesultatet som er ettertraktet..

Fig. 13 illustrerer en form 84 som benyttes for å danne arbeidsstykket 68. Formen 84 er forsynt med to støpehull rom 86a, 86b for å tillate samtidig dannelse av et par av arbeidsstykker 68 og til slutt fire blokker. Andre formutforminger som frembringer et større eller mindre antall arbeidsstykker kan benyttes også. Veggene i formen 84 i hvert formhulrom inkluderer områder 88 til 91 som er formet for å frembringe konturområder henholdsvis 74 til 77 i arbeidsstykket 68.

En murblokk 100 som fremkommer fra en splitteprosess på arbeidsstykket 68 ved anvendelse av splittesammenstillingene 12' og 22' i henholdsvis fig. 11 og 8 er vist i fig. 14-16. Med blokken 100 inkluderer et blokklegeme med en hovedsakelig flat øvre overflate 102, en hovedsakelig flat nedre overflate 104, sideoverflater 106, 108 en fremre overflate 110 og en bakre overflate 112. Ordene "øvre" og "nedre" henviser til overflaten 102, 104 i blokken etter splitting og etter at blokken er invertert fra sin orientering med leppene opp under splitting. I tillegg er den fremre overflate 110 av blokken 100 forbundet med sideoverflatene 106, 108 ved avsnitt 114, 116. De avrundede avsnitt 114, 116 har en radius på omkring 1 tomme som et resultat av de formede områdene 74-77 i arbeidsstykket. I tillegg, på grunn av posisjoneringen av fremspringene 16 på bladsammenstillingen 12' vist i fig. 12, og den liknende posisjoneringen av fremspringene 26 på bladsammenstillingen 22', er den øvre venstre og høyre hjørne og det nedre venstre og høyre hjørne av blokken 100 ved det avrundede avsnitt 114, 116 fjernet under splitteprosessen.

De avrundede avsnittene 114, 116 tjener flere hensikter. For det første presenterer de en mer avrundet naturlig utseende i blokken, sammenliknet med en blokk hvor den fremre flate krysser sidene ved en skarp vinkel. For det andre, i tilfelle av den skarpt vinklede blokken, kan splitte/behandlingsvirkningen som frembringes av splittebladsammenstillingen som her er beskrevet bryte av større deler av hjørnene, hvilket kan danne forholdsvis betydelige sår i veggene. Kontakt mellom nærliggende blokker i en vegg er ofte ettertraktet for å virke som en blokk for fyllmateriale slik som jord, som kan trenge igjennom veggen, så vel som å eliminere spalter mellom nærliggende blokker hvilket hovedsakelig er ansett for å avlede fra veggens utseende. Dersom ikke egnede forhåndsregler slik som plassering av et filterstoff bak veggen benyttes, vil til slutt den fine jorden bak veggen sive gjennom veggen. Anvendelsen av buede avsnitt 114, 116 ser ut til å minimere hjørneødeleggelsene i akseptabel grad for bedre å bevare kontakten eller anleggsoverflatene med nærliggende blokker i samme rad når blokkene er stablet for å danne en vegg.

I blokkene i fig. 14-16 har ikke de øvre og nedre overflater 102, 104 behov for å være fullstendig plane, men de må være utformet slik at det legges i rader, så er de øvre og nedre deler av nærliggende blokker hovedsakelig i parallell med hverandre. Videre er den fremre overflate 110 av hver blokk bredere enn den bakre overflate 112 hvilket oppnås ved å konvergere i det minste en av sideoverflatene 106, 108 fortrinnsvis begge sideoverflatene, mot den bakre overflate. En slik konstruksjon tillater innvendige avrundede vegger å bli konstruert. Det er også forutsett at sideoverflatene 106, 108 kan starte konvergering fra en posisjon adskilt fra den fremre overflate 110. Dette tillater nærliggende blokker å ligge svakt an mot hverandre bak den fremre flate, hvilket igjen betyr at det er mindre sannsynelig at fine materialer bak veggen kan trenge ut gjennom veggens front. En slik blokkform er vist i fig. 17.

Den fremre overflate 110 av blokken har en irregulær steinliknende overflate tekstur. I tillegg er øvre kant 118 og en nedre kant 120 på den fremre overflate 110 også irregulær som et resultat av fremspringene 16, 26 på splittbladsammenstillingene 12', 22'. Som et resultat er den fremre overflate 110 og kantene 118, 120 forsynt med et irregulært steinliknende utseende. Videre er hele fremre overflate 110 svakt avrundet fra topp mot bunn sett fra siden. Kantene 118, 120 er også avrundet. Fig. 14 og 16 illustrerer også de buede avsnittene 114, 116 og ved i det minste en del av sideoverflaten 106, 108 som svakt ruglet. Den svake ruglingen oppnås ved anvendelse av en horisontal fordypning eller kanal som er dannet i formveggene ved posisjoner hvor svak rugling i arbeidsstykket og den resulterende blokk er ønskelig. Fig. 19 illustrerer en del av en formvegg 117 fra formen 84 i fig. 13 med en hovedsakelig horisontal kanal eller fordypning 119 anbrakt i veggen i nærheten av bunnen av veggen. Fig. 20 er et tverrsnitt av veggen 117 som viser formen på kanalen 119. Formveggen 117 tilsvarer en av overflatene i blokken som skal svakt rugles, slik som sideoverflaten 106. kanalen 119 er illustrert som å strekke seg langs en del av veggen 117, i hvilket tilfelle svak rugling av kun en del av den tilsvarende overflate av arbeidstykket vil forekomme. Imidlertid kan kanalen 119 strekke seg langs hele lengden av veggen 117 dersom svak rugling er ønskelig langs hele den tilsvarende overflate.

Kanalen 119 er illustrert som rektangulær i tverrsnitt. Imidlertid kan andre former benyttes slik som semisirkulær (se fig. 23 og 23A) V-formet (se fig. 26) eller øreformet og flere fordypninger eller kanaler (se fig. 22, 22A, 24 og 25) kan benyttes. Dette flertallet fordypninger eller kanaler kan være det samme eller ha ulike høyder på støpeformsveggen. Kanalene kan være hovedsakelige parallelle med bunnen av formen (se fig. 25) eller de kan være skråstilt (se fig. 22, eller til og med ikke lineære slik som serpinform (se fig. 27). Sikk sakk mønster kan benyttes (se fig. 24). Fordypningen(e) kan strekke seg delvis eller fullstendig over formveggen. Av grunner som for øyeblikket ikke kan forståes, har enkelte av kanal mønstrene

(eksempelvis sikk sakk) en tendens til å repeteres eller speilvendes på overflaten av de ferdige murblokkenhetene, hvilket frembringer interessante visuelle effekter når murblokkenhetene er sammenstillet til en vegg eller annen konstruksjon.

Kanalen 119 i fig. 19 og 20 har fortrinnsvis en høyde på omkring 0,50 tommer, en dybde på omkring 0,060 tommer og kanalen 119 begynner omkring 0,090 tommer fra bunnen av veggen 117. Andre kanaldimensjoner, i tillegg til kanalformer, kan (benyttes med variasjoner i den resulterende svake ruglingen som er frembrakt.

For eksempel er fig. 22 et frontriss av en formvegg 200 hvor flere grunne diagonale fordypninger eller kanaler er skåret ut i veggen med en vinkel i forhold til det horisontale på omkring 30°. Med henvisning til fig. 22A, er en vanlig størrelse for kanalene omkring 0,25 tommer bred G omkring 0,03 tommer dyp D og en avstand S på omkring 0,25 tommer mellom kanalene. Alternativt kan fordypningene eller kanalene være skåret i veggen med en vinkel i forhold til det horisontale på omkring 45°, og kan være omkring 0,5 tommer bred G, og omkring 0,03 tommer dyp D, og være adskilt med omkring 0,5 tommer. Fig. 22A er et snitt av formveggen vist i fig.

22 for å vise de grunne rektangulære tverrsnittene av fordypningene.

Fig. 23 er et frontriss av støpeformsveggen 200 hvor en enkel horisontal fordypning eller kanal er skåret i veggen i nærheten av bunnen av veggen. En egnet størrelse for kanalen, hvilken er semisirkulær i tverrsnitt, kan være omkring 0,375 tommer i diameter (dimensjonen G) i fig. 23A) og kanalen er innenfor omkring 0,1 tommer av bunnen av veggen. Alternativt kunne kanalen være rektangulær i tverrsnitt. Fig. 24 er et riss forfra av formveggen 200 hvor flere diagonale fordypninger eller kanaler er skåret i veggen med en vinkel i forhold til det horisontale på omkring 45° for å frembringe et sikk sakk mønster. Kanalene er omkring 0,5 tommer brede, omkring o,03 tommer dype, og er adskilt med omkring 0,5 tommer. Fig. 25 er et tverrsnitt av formveggen hvor flere horisontale fordypninger eller kanaler er skåret ut i veggen, som strekker seg fra nær bunnen av formveggen til nær toppen av formveggen. Kanalene er omkring 0,1875 tommer brede, omkring 0,09 tommer type og adskilt med omkring 0,1875 tommer som starter omkring 0,050 tommer fra bunnen av veggen. Fig. 26 er et tverrsnitt av formveggen hvor en enkel horisontal fordypning eller kanal er skåret ut i veggen i nærheten av bunnen av veggen. Kanalen er fortrinnsvis omkring 0,5 tommer bred, omkring 0,02 tommer dyp, og starter omkring 0,05 tommer fra bunnen av formveggen. Den er V-formet i tverrsnittet. Fig. 27 illustrerer en serpentinformet fordypning eller kanal i formveggen.

Kanalen(e) vist i fig. 22-27 kan benyttes med formveggen 117 i fig. 19, i tillegg til å være benyttet på andre vegger av formen 84, så vel som å være benyttet på vegger av andre murblokkenhetsformer, slik som en formvegg for en mursteinsform. Det foretrukne arrangementet er å danne en enkel, grunn horisontal kanal nær bunnkanten av formveggen. Med "grunn" menes at forholdet mellom bredden G av kanalen (se fig. 22A) til den maksimale dybden D av kanalen er omkring 1:1, og er ofte større enn 1:1 (eksempelvis minst omkring 2:1).

Det har vist seg at anbringelsen av kanalen 119 forårsaker rugling av den tilsvarende overflate av det støpte arbeidsstykket når det bringes ut av formen. Selv om det ikke er ønskelig å være bundet av noen teori, så er det antatt noe av fyllmaterialet som benyttes for å danne arbeidsstykket midlertidig hviler i kanalen 119 under støpeprosessen. Dette henvises til som "kanalfyllmateriale". Når det komprimerte og støpte fyllmaterialet bringes ut av støpeformhulrommet, begynner dette kanalfyllmaterialet å bli forstyrret eller beveget av bevegelsen av arbeidsstykket inne i støpehulrommet og kanalfyllmaterialet forårsakes å falle eller rulle mot den passerende overflate av arbeidsstykket, hvilket påfører en svak ruglende overflate på dette. Det antas å være sannsynelig at kanalfyllmaterialet konstant endres/etterfylles ettersom arbeidsstykket passerer av kanalen under utløp av arbeidsstykket fra formen. Uansett mekanisme, så får overflaten av det passerende arbeidsstykket en svakt ruglet overflate i denne prosessen. Denne effekten kan oppnås ved hjelp av en enkel kanal eller ved hjelp av flere kanaler. I det minste en av kanalene vil være skrå (fortrinnsvis perpendikulær) på retningen av stripingen i arbeidsstykket fra støpeformen. Dette er viktig slik at man ikke kun danner en vertikal stripe eller serie av vertikale striper på den tilsvarende flate av blokken.

Dybden og høyden av hver kanal vil bli valgt for å gi det optimale eller ønskede overflate rugling for den tiltenkte anvendelse, under vurdering av blandingsutformingen for fyllmateriale, hvilket inkluderer aggregatstørrelse og fordeling. Det har blitt notert at dersom kanalen er for stor, kan enkelt stor aggregat holdes i kanalen under blokkfrembringelsesprosessen, og det store aggregatet som holdes i kanalen kan forårsake at fronten av arbeidsstykket skades slik at det er enkelt synelig når man ser den ferdige blokk eller annen murblokkenhet (vanligvis et uønsket resultat).

For de fleste anvendelser har det vist seg at høyden av kanalen (eksempelvis dimensjonen G i fig. 22A) vil være mindre enn 0,75 tommer, og vanligvis mindre enn omkring 0,6 tommer. Kanalhøyde fra omkring 0,15 til omkring 0,6 tommer er særlig anvendbart. Kanaldybder (dimensjon D i fig. 22A) er vanligvis mindre enn omkring 0,5 tommer og vanligvis mindre enn Omkring 0,35 tommer. Dybden på omkring 0,1 til omkring 0,25 tommer er forholdsvis ønskelig. I hovedsak, dersom kanalen gjøres bredere, så bør den også gjøres grunnere slik at mengden av kanalfyllmateriale ikke er for stor og stor aggregat vil ikke holdes i kanalen. Når murblokkenheten bringes ut av støpeformhulrommet, vil kanalfyllmaterialet som er gjenværende i kanalen(e) ha en tendens til å falle ut av kanalen, særlig under vibrasjon av formen. På dette vis er den foretrukne formutforming selvrensende, og det er ikke nødvendig å forstyrre produksjonen for å rense formveggen for kompaktert fyllmateriale. Ved å gjøre kanalene grunne, holdes ikke fyllmateriale tilbake i kanalene fra syklus til syklus slik at det kan herde. Dette er uønsket og vil redusere det ønskede mål ved å ha ferskt, uherdet, mykt fyllmateriale som tromler eller ruller mot den passerende overflate av en støpt murenhet som bringes ut fra støpeformhulrommet.

Som vist i fig. 23, har veggen en høyde H og en bredde W for et totalt projisert overflateareal lik HxW. På liknende vis har kanalen en høyde G for et totalt projisert overflateareal lik GxW. Forholdet mellom HxW delt på GxW er et anvendbart mål for hvor mye kanalisering som er gjort i overflaten av støpeformsveggen. I praksis vil dette forholdet mellom det totale projiserte areal av formveggen i forhold til det totale projiserte areal av kanalen(e) vanligvis være omkring 2:1 og fortrinnsvis være omkring 4:1. Forhold på omkring 10-50:1 er vanligvis optimalt. Dette betyr at den ønskede overflate rugling kan oppnås med kun en begrenset mengde kanalisering. Dette forenkler konstruksjonen av formen. For mange anvendelser er det foretrukket å benytte en enkel horisontal kanal plassert innenfor omkring 0,5 tommer, og vanligvis mindre enn omkring 0,1 tommer, fra den nedre kant eller bunn av veggen, og som strekker seg hovedsakelig fullstendig over veggen.

Vanligvis, vil i det minste en av kanalene være adskilt fra toppen av veggen med mer enn 40 % av avstand H fra toppen eller bunnen av veggen og ytterligere vanlig, i det minste en av kanalene vil være ved eller nedenfor midtpunktet av veggen (50 % av H). plassering av i det minste en av kanalene videre nedover veggen (eksempelvis i det minste 60 % nedover og fortrinnsvis i det minste 75% av H) vil gi mer ønsket overflate rugling for de fleste anvendelser. Her bestemmes plasseringen av kanalen hvor på arbeidsstykket ruglingen begynner, ettersom overflaten av det støpte arbeidsstykket nedenfor den nederste kanal ikke er påvirket av virkningen av kanalen og vil beholde sin naturlige overflateavslutning. Der hvor det er ønskelig å oppnå overflaterugling av omtrent hele den tilsvarende flate av arbeidsstykket, bør i det minste en kanal plasseres så nær bunnen av veggen som det er praktisk mulig. Vanligvis vil dette være omkring 0,1 tomme fra bunnen av veggen. I motsetning til dette vil forflytning av den nederste kanal opp langs veggen resultere i at en del av overflaten av det støpte arbeidsstykket rugles og en del vil ikke blir ruglet. Dette kosmetiske utseende (delvis ruglet og delvis glatt overflate) kan være ønskelig for enkelte anvendelser.

I tillegg kan en kanal variere i høyde og/eller dybde over sin lengde hvilket vil lede til forskjellig overflateruglings effekter på den tilsvarende overfalte av arbeidsstykket hvilket kan være et ønskelig kosmetisk utseende for enkelte anvendelser.

Anvendelsen av en kanal eller fordypning i en støpt vegg kan benyttes for å frembringe en svak, moderat eller fin ruglet overflate på blokker, så vel som murstein, belegning eller andre støpte murenheter. Ruglingen oppnås uten å benytte fremspringende lepper, veggfremspring eller rister (som kan finnes i US patent 3 940 229; 5 078 940; 5 217 630; 5 879 603; og 6 113 379), selv om slike trekk kunne benyttes i tillegg til handlingene som her beskrives. Imidlertid kan de raske slitasjeproblemene som er forbundet med tynne fremragende lepper minimeres, slik som skade på fremragende lepper resulterende fra feiloppstilling. I tillegg kan kanalen(e) være forsynt med andre formoverflater i en form innbefattende flater som ikke er plane.

Ytterligere detaljer vedrørende støpeformer og fordypninger eller kanaler i støpeformvegger for å oppnå rugling kan finnes i tilsvarende US patent søknad 09/691,931 og 09/639,898 som begge ble innlevert 19. oktober 2000, og som her er brakt inn ved henvisning i sin helhet.

Fortrinnsvis er i det minste de buede avsnittene 114, 116 og den fremre del av sideoverflatene 106, 108 svakt ruglet. Dette er viktig fordi irregularitetene som frembringes av fremspringene 16, 26 kan blottlegge deler av blokksidene når blokkene er lagt opp i en vegg. Ruglingen av disse sideoverflatene har den effekt av de skiller det fremstilte utseende på de avdekkede delene av blokkene. Dersom ingen rugling benyttes, så vil den hovedsakelige glatte, noe skinnende sidene av blokkene ha en tendens til å se svært produsert ut. Det er foretrukket at ruglingen produseres langs omkring 3.0 til omtrent 8,0 tommer av hver blokkside, som strekker seg over hver avrundet del og den del av hver sideoverflate, målt fra den fremre overflate på en 12 tommer lang blokk. Imidlertid, er det forutsett at innenfor omfanget av oppfinnelsen å rugle mer av sideoverflatene enn bare de fremre deler av disse, innbefattende hele sideoverflatene og rugle den bakre overflate 112.

Materialet som benyttes til å forme murblokken 100 er fortrinnsvis et blandet

materiale for videre å legge til det naturlige, forvitrede steinliknende utseende. Som det er kjent innenfor området så er fyllmaterialer som benyttes for å danne blokker, murstein, belegningsstein og liknende inneholdende aggregat slik som sand og grus, sement og vann. Fyllmaterialet kan inneholde pimpestein, kvarts, taconite og andre naturlige eller menneskefremstilte fyllmaterialer. De kan også inneholde andre tilsetninger slik som fargepigment og kjemikalier for å forbedre slike egenskaper vannmotstand, herdestyrke og liknende. Forholdene mellom ulike ingredienser og typer av materialer og siktprofiler kan velges innenfor kunnskapen på området og er ofte valgt basert på lokal tilgjengelighet av råmaterialer, teknisk krav til endeproduktet og typen av maskin som benyttes.

Fortrinnsvis er fyllmaterialet som benyttes for å danne blokken 100 formulert for å frembringe en blanding av farger hvor den resulterende fremre flate 110 av den splittede blokken 100 har et spraglet utseende slik at fronten av blokken simulerer naturlig stein eller fjell. For eksempel, som vist i fig. 14, har den fremre flate 110 et spraglet utseende frembrakt av et flertall farger 122, 124. En eller flere ytterligere farger kan tilsettes for å endre det spraglede utseende. Imidlertid, for eksempel når et spraglet utseende ikke er ønsket, kan et fyllmateriale med en enkel farge eller en naturlig aggregatblandning benyttes.

Når et spraglet utseende er ettertraktet, så vil et fyllmateriale som benyttes for å danne arbeidsstykket og derved den resulterende blokk(r) fortrinnsvis være innført i formen med anvendelse av delte gravitasjonssiloer og en mateboks, hvilket er kjent innenfor området, over formen. Fig. 21 viser et toppriss av en silo 170 og en fordelingsplate 172 som er anbrakt i siloen 170 for å hjelpe til å produsere en blanding av farger i fyllmaterialet. Fordelingsplaten 172 strekker seg over bredden av siloen 170, hvor kantene av platen 172 er fjernbart anbrakt innenfor kanalene 174, 176 dannet på siloen for å muliggjøre fjerning av platen 172. Platen 172 strekker seg også vertikalt innenfor siloen 170.

Platen 172 er bestående av et arrangement av dempere 178 som skal tilfeldig fordele hver fyllmaterialfarge ettersom den tømmes inn i siloen 170. Hver fyllmaterialfarge helles separat inn i siloen, hvor platen 172 tilfeldig fordeler hver farge på ethvert materiale som tidligere er innført i siloen. Den sugende virkningen fra mateboksen på siloen ettersom fyllmaterialet slippes ut til mateboksen bidrar videre til en tilfeldig fordelingen av de ulike fargene i fyllmaterialet. Videre er en ristesikt, hvilket er kjent innefor området, tilstede i mateboksen for å nivelere fyllmaterialet. Virkningen av risteren bidrar også til blanding av fargene i fyllmaterialet.

Fyllmaterialet med den tilfeldige fordelte eller blandede fargene overføres deretter fra mateboksen inn i støpeformet for å produsere arbeidsstykket. Blandingen av farger i fyllmaterialet produserer det spraglete utseende på den fremre overflate av blokken 100 når arbeidsstykket splittes. Blandingen som frembringes av platen 172, den sugende virkningen fra mateboksen, og risten er tilfeldig, slik at blandingen av farger i hvert arbeidsstykke og det resulterende spraglede utseende på hver blokk er hovedsakelig forskjellig fra hvert arbeidsstykke og hver blokk som er dannet. I tillegg vil det spraglete utseende på den fremre overflate variere avhengig av hvor arbeidsstykket splittet på grunn av den tilfeldige blandingen av farger i arbeidsstykket.

Et eksempel på en sammensetning basert på vekt, av et fyllmateriale som kan benyttes for å frembringe et spraglet utseende med anvendelse av 3-fargeblanding er som følger:

RX 901, fremstilt av Grace Products er en primær utkrystalliseringskontroll tilsetning som benyttes for å eliminere utskiftningen av kalsium hydroksid eller "free lime" gjennom overflaten av blokken.

Andre fyllmaterialsammensetninger kan benyttes også avhengig av det ønskede spraglede utseende av blokkens fremre flate, og den ovenfor opplistede sammensetning er kun et eksempel. For eksempel kan et to farget fyllmateriale benyttes.

Når fyllmaterialet er forberedt, transporteres det til blokkformemaskinen, og føres inn i formen på et vanlig forstått vis. Blokkformemaskinen former "grønne" ikke herdede arbeidsstykker hvilke deretter transporteres til herdeområdet, hvor arbeidsstykkene herder og får noe av sin avsluttende styrke. Etter en passende herdeperiode, fjernes arbeidsstykkene fra tørkeovnene og føres inn i splittestasjonen, tilpasset som beskrevet ovenfor, hvor arbeidsstykkene splittes til individuelle blokker. Fra splittestasjonen transporteres blokkene på en kubeholder hvor de er sammenstilt i transportkuber på trepaller. De palletiserte kubene transporteres deretter til et lager og avventer forsendelse til et salgssted eller et arbeidssted.

Blokken 100 inkluderer også en posisjoneringsleppe eller flens 126 dannet integrert på den nedre overflate 104 i nærheten av og fortrinnsvis som utgjør en del av den bakre overflate 112. Leppen 126 etablerer en jevn tilbaketrening for en vegg dannet av blokker 100, og gir noe motstand mot skjærkrefter. I den foretrukne utforming er leppen 126 kontinuerlig fra en side av blokken 100 til den andre side. Imidlertid behøver ikke leppen 126 å være kontinuerlig fra en side til den andre side, og leppen 126 behøver heller ikke å være sammenfallende med den bakre overflate 112. En forskjellig form av fremspring som fungerer ekvivalent med leppen 126 for plassering av blokkene kan benyttes.

Blokkformen vist i fig. 14-16 er foretrukket. Imidlertid er det forutsett og innenfor omfanget av oppfinnelsen å benytte konseptet beskrevet her, inkluderende irregulære kantene frembrakt av fremspringene 16, 26 og/eller ruglingen av sideoverflatene, og/eller det spraglede utseende av den fremre overflate, på andre blokkformer. I tillegg kan blokken 100 være formet med indre hulrom for å redusere vekten av blokken 100.

For eksempel illustrerer fig. 17 en blokk 150 som er forsynt med en irregulær fremre flate 152 med irregulære kanter 152a, 152b, rugling av en del av sideoverflatene 154, 156 (kun en sideoverflate 154 og rugling av denne er synlig i fig. 16) og en spraglet fargesetting av den fremre flate 152.1 likhet med blokken 100 kan helheten av sideoverflatene 154, 156, så vel som en bakre overflate 158 være ruglet. Blokken 150 er fortrinnsvis splittet fra et egnet arbeidsstykke ved anvendelse av splittesammenstillingene 12' og 22' i henholdsvis fir. 11 og 8. Den generelle form av blokken 150 er i likhet med det som er beskrevet i fig. 1-3 i US patent 5 827 015. Andre blokkformer kan være anbrakt med en eller flere av disse trekkene.

I den foretrukne utførelsesform er blokken 100 en av et par blokker som fremkommer fra splitting av et arbeidsstykke, slik som arbeidsstykket 68 i fig. 12, ved anvendelse av splittebladsammenstillinger av den type som er illustrert i fig. 8 og 11. Ulike blokkstørrelser kan være formet ved å redusere eller forstørre størrelsen av arbeidsstykket fra hvilket blokkene frembringes. Imidlertid, som diskutert ovenfor med henvisning til fig. 10, kan arbeidsstykket 58 være formet og deretter splittet for å frembringe tre ulike blokkstørrelser, som hver er lik blokken 100.1 tillegg er det forutsett og innenfor omfanget av oppfinnelsen at en enkelt av blokkene 100 kan være formet av et arbeidsstykke som etter splitting resulterer i et avfallsstykke i tillegg til blokken 100.

Fig. 18 illustrerer en veggkonstruksjon fra tre forskjellige blokkstørrelser, hvor hver blokk har en utforming i likhet med blokken 100.

Det kan være tilfeller når det er tilstrekkelig at en blokk er forsynt med kun en irregulær kant på den fremre flate. Derfor er det forutsatt og innenfor omfanget av oppfinnelsen at et arbeidsstykke kan splittes ved anvendelse av en enkelt av splittesammenstillingene som her er beskrevet. Videre kan en splittesammenstilling ha fremspring som er anbrakt på kun en side av splittelinjen.

Den ovenfor angitte beskrivelse, eksempler og data gir en fullstendig beskrivelse av fremstillingen og anvendelsen av sammensetningen av oppfinnelsen. Ettersom mange utførelsesformer av .oppfinnelsen kan fremstilles uten å avvike fra oppfinnelsens natur så er oppfinnelsen som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for å frembringe en murblokk (100) som har en irregulær fremre overflate (110) og i det minste én irregulær kant (118, 120) fra et arbeidsstykke i mur, i det fremgangsmåten omfatter a) å frembringe en blokksplitter (10)som inkluderer en første splittesammenstilling (12\22') som har et første splitteblad (14',24') på en første bladholder (15',28'), det første splittebladet (14',24') er posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket for å splitte det i minst to stykker under en aktivering av den første splittesammenstillingen, i det minste et av stykkene er en murblokk med irregulær fremre overflate; og b) lokalisere et arbeidsstykke (40) i blokksplitteren slik at den første splittesammenstillingen (12',22') kan gå i inngrep med arbeidsstykket under aktivering av den første splittesammenstillingen og c) aktivere den første splittesammenstillingen (12',22') slik at det første splittebladet (14',24') deler murarbeidsstykket (40) i minst to deler; idet fremgangsmåten er karakterisert vedi) trinnet å tilveiebringe en blokksplitter (10) som inkluderer å tilveiebringe en blokksplitter (10) hvori den første splittesammenstillingen (12',22') har A) en første inngrepsoverflate (19, 29) tilveiebragt ved den første bladholderén (15',28') som strekker seg vekk fra det første splittebladet (14',24') over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken ved en spiss vinkel i forhold til bladets (14',24') bevegelsesretning under aktivering og B) et flertall fremspring (16, 26) på den første inngrepsoverflate (19, 29) posisjonert slik at flertallet av fremspringene (16, 26) går i inngrep med en overflate av arbeidsstykket nærliggende en fremre overflate (110) av den resulterende murblokken under splitteoperasjonen for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten (110) av den resulterende murblokken og produsere den irregulære kanten (118, 120) og ii) i trinn c) går fremspringene (16, 26) i inngrep med arbeidsstykkets overflate nærliggende den fremre overflaten (110) av den resulterende murblokken(lOO)

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å tilveiebringe den første splittesammenstilling (12',22') med første inngrepsoverflater (19, 29) som strekker seg bort fra det første splittebladet (14',24') over partier av de nærliggende overflatene til et motstående par av resulterende blokker ved spisse vinkler i forhold til det første splittebladets (14',24') bevegelsesretning under aktivering, og tilveiebringe et flertall fremspring (16, 26) på de første inngrepsoverflatene (19, 29) ved posisjoner slik de kan gå i inngrep med arbeidsstykkets (40) overflater nærliggende de fremre overflatene til et par av de resulterende blokkene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved videre å omfatte trinnene å tilveiebringe en andre splittesammenstilling (12',22') motstående den første splittesammenstilling (22',12'), den andre splittesammenstillingen (12',22') inkluderer et andre splitteblad (14',24') posisjonert på en andre bladholder (15',28'), det andre splittebladet (14',24') er posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket for å splitte det i minst to stykker under en aktivering av den andre splittesammenstilling og som har en andre inngrepsoverflate (19, 29) tilveiebragt ved den andre bladholderén (15',28') og som strekker seg vekk fra det andre splittebladet (14',24') over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken ved en spiss vinkel i forhold til det andre bladets (14',24') bevegelsesretning under aktivering og et flertall fremspring (16, 26) på den andre inngrepsoverflaten (19, 29) posisjonert slik at de går i inngrep med en overflate av arbeidsstykke nærliggende den fremre overflaten av den resulterende murblokken under splitteoperasjonen for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten av den resulterende murblokken og produsere en irregulær kant (118., 120)og aktivere den første og andre motstående splittesammenstilling (12',22') slik at de første og andre splittebladene (14',24') konvergerer og treffer arbeidsstykket (40) for å splitte arbeidsstykket i minst to deler og det første og andre flertall av fremspring (16, 26) går i inngrep med de respektive arbeidsstykkeoverflatene nærliggende en fremre overflate (110) av den resulterende murblokken under splitteoperasjonen for å produsere første og andre irregulære kanter (118, 120).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved å frembringe den andre splittesammenstilling (12',22')med andre inngrepsoverflater (19, 29)som strekker seg bort fra det andre splittebladet (14',24') over partier av de nærliggende overflatene til et motstående par av resulterende blokker ved spisse vinkler i forhold til det andre splittebladets (14',24') bevegelsesretning under aktivering, og tilveiebringe et flertall fremspring (16, 26) på hver av de første og andre inngrepsoverflatene (19, 29) nærliggende det andre splittebladet (14',24'), i det fremspringene (16, 26) er posisjonert slik de kan gå i inngrep med arbeidsstykkets (40) overflater nærliggende de fremre overflatene til et par av de resulterende blokkene.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at inngrepsoverflatene (19, 29) danner en spiss vinkel mellom 0° og 30° i forhold til horisontalen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller et av de etterfølgende kravene, karakterisert ved å frembringe den andre splittesammenstilling (12') med en skulder (23) på samme side som det andre splittebladet (14'), hvilken skulder (23) er plassert lenger fra det andre splitteblad enn de andre inngrepsoverflatene (19), og skuldrene (23) er tilveiebragt med et flertall fremspring (16) på overflaten av skulderen ved posisjoner slik de går i inngrep med arbeidsstykket under splitteoperasjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at skulderen (23) inkluderer en overflate som strekker seg perpendikulært til bladets bevegelsesretning.

8. Splittesammenstilling (12',22') for bruk i en blokksplitter (10) for å splitte et arbeidsstykke i mur (40), idet splittesammenstillingen (12',22') innbefatter et splitteblad (14',24') på en bladholder (15',28'), idet splittebladet (14',24') er konfigurert og posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket (40) for å splitte arbeidsstykket under aktivering av splittesammenstillingen (12',22') for å lage en murblokk (100) med en irregulær fremre overflate (110); idet splittesammenstillingen er karakterisert vedat bladholderén (15',28') inkluderer en inngrepsoverflate (19, 29) som strekker seg vekk fra splittebladet (14',24') over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken ved en spiss vinkel i forhold til bladets (14',24') bevegelsesretning og et flertall fremspring (16, 26) er på den første inngrepsoverflate (19, 29) nærliggende splittebladet (14',24') og konfigurert og posisjonert for å gå i inngrep med en overflate av arbeidsstykket (40) nærliggende en fremre overflate (110) av den resulterende murblokken for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten (110) av den resulterende murblokken under aktivering av splittsammenstillingen for å produsere en irregulær kant (118, 120).

9. Splittesammenstilling ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter første inngrepsoverflater (19, 29) som strekker seg bort fra det første splittebladet (14',24') over partier av de nærliggende overflatene til et motstående par av resulterende blokker ved spisse vinkler i forhold til det første splittebladets (14',24') bevegelsesretning, og et flertall fremspring (16, 26) på hver av inngrepsoverflatene (19, 29) nærliggende splittebladet (14',24') og posisjonert slik at de kan gå i inngrep med arbeidsstykkets (40) overflater nærliggende de fremre overflatene til et par av de resulterende blokkene.

10. Splittesammenstilling ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at inngrepsoverflatene (19, 29) danner en spiss vinkel mellom 0° og 30° i forhold til horisontalen.

11. Splittesammenstilling ifølge et av kravene 8-10, karakterisert ved at splittesammenstillingen (12') inkluderer en skulder (23) på hver side av splittebladet (14'), hvilken skulder (23) er plassert lenger fra splittebladet enn inngrepsoverflatene (19), og skuldrene er tilveiebragt med et flertall fremspring (16).

12. Splittesammenstilling ifølge et av kravene 8-11, karakterisert ved at skulderen (23) inkluderer en overflate som strekker seg perpendikulært til bladets bevegelsesretning.

13. Splittesammenstilling ifølge krav 11, karakterisert ved at fremspringene (16) på skulderen (23) strekker seg perpendikulært i forhold til skulderen (23), og fremspringene (16) på inngrepsoverflatene (19) strekker seg perpendikulært i forhold til deres inngrepsoverflate.

14. Blokksplitter (10), karakterisert ved en første splittesammenstilling (12',22') ifølge krav 8 og en andre splittesammenstilling (12',22') motstående den første splittesammenstilling (22',12'), den andre splittesammenstillingen (12',22') inkluderer et andre splitteblad (14',24') tilveiebragt på en andre bladholder (28', 15'), det andre splittebladet (14',24') er posisjonert for å påføre en splittekraft på arbeidsstykket (40) for å splitte arbeidsstykkene (40) for å frembringe murblokken (100) med den irregulære fremre overflaten (110); den andre bladholderén (28', 15') inkluderer en inngrepsoverflate (29, 19) som strekker seg vekk fra det andre splittebladet (24',14') over et parti av en nærliggende overflate av den resulterende murblokken (100) ved en spiss vinkel i forhold til det andre bladets (24',14') bevegelsesretning og et flertall fremspring (26,16) tilveiebragt på den andre inngrepsoverflate (29,19) og konfigurert og posisjonert for å gå i inngrep med en overflate av arbeidsstykket (40) nærliggende den fremre overflaten under splitteoperasjonen for å bryte bort deler av muren i nærheten av den fremre overflaten (110) av den resulterende murblokken og produsere en andre irregulær kant (118, 120).

15. Blokksplitter i følge krav 14, karakterisert ved at den videre omfatter andre inngrepsoverflater (29, 19) som strekker seg bort fra det andre splittebladet (14',24') over partier av de nærliggende overflatene til et motstående par av resulterende blokker ved spisse vinkler i forhold til det andre splittebladets (24',14') bevegelsesretning og et flertall fremspring (26, 16) på den andre inngrepsoverflate (29, 19) nærliggende det andre splittebladet (24',14'), og posisjonert slik de kan gå i inngrep med arbeidsstykkets (40) overflater nærliggende de fremre overflatene til et par av de resulterende blokkene.

16. Blokksplitter i følge et av kravene 14 eller 15, karakterisert ved at d at den andre bladholderens inngrepsoverflater (29,19) danner en spiss vinkel mellom 0° og 30° i forhold til horisontalen.

17. Blokksplitter i følge krav 14 eller krav som er avhengig av dette, karakterisert ved at den andre splittesammenstilling (12') inkluderer en skulder (23) på hver side av splittebladet (14'), hvilken skulder er plassert lenger fra det andre splittebladet enn de andre inngrepsoverflatene (19), og skuldrene er tilveiebragt med et flertall fremspring (16).

18. Blokksplitter i følge krav 17, karakterisert ved at skulderen (23) inkluderer en overflate som strekker seg perpendikulært til bladets bevegelsesretning.

19. Blokksplitter i følge krav 17 eller 18, karakterisert ved at at fremspringene (16) på skulderen (23) strekker seg perpendikulært i forhold til skulderen (23), og fremspringene (16) på de andre inngrepsoverflatene (19) strekker seg perpendikulært i forhold til deres andre inngrepsoverflate (19).