NO305587B1 - Anordning og fremgangsmÕte til preging av fine strukturer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til preging av fine strukturer av et motiv i en forutbestemt motivavstand i en foliebane ved hjelp av roterende pregesylindre, som har en utsparing til befestigelse av en pregematrise på et mantelutsnitt eller -sektor av pregesylinderen, og som i det minste i området for utsparingen for hver omdreining av pregesylinderen under en frifase frigjør et fritt rom resp. en åpning mellom pregesylinderen og en mottrykksylinder, idet pregematrisen er festet innenfor utsparingen og i det vesentlige omspenner hele flaten av mantelutsnittet, at en for pregingen utnyttbar lengde av pregematrisen er mindre eller lik det mantelutsnitt som er begrenset av utsparingen.

Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til anbringelse av motiver som skal preges på en foliebane, på rekke ved hjelp av en slik anordning.

Slike anordninger og fremgangsmåter til preging av fine strukturer egner seg f.eks. til billig fremstilling av foliebaner med lysbøyende optiske kjennetegn eller -merker, såsom hologrammer, bøyningsgitre o.l.

Fra CH-PS nr. 530 018 er det kjent fremgangsmåter til preging av strukturene av de lysbøyende, optiske kjennetegn i foliebanen ved hjelp av en oppvarmet, endeløs, båndformet pregematrise.

En pregeanordning som er kjent fra US-PS nr. 4 773 718 har en roterende pregesylinder som på sin omkrets bærer en pregematrise og en mottrykksylinder som løper mot pregesylinderen. Foliebanen blir ført mellom de to sylindere og presset mot en pregematrise ved hjelp av den glatte mottrykksylinder. Ved hver omdreining av pregesylinderen blir de opphøyde strukturer av pregematrisen presset inn i foliebanen, idet fremføringshastigheten av foliebanen er lik omkretshastigheten av pregematrisen. Motiver følger etter hverandre på pregematrisen i en forutbestemt motivavstand som er en hel-tallig divisor av pregesylinderens omkrets. For en annen motivavstand må det anvendes en pregesylinder med den tilsvarende omkrets.

Fra et skrift fra firma Global Images Inc., 509 Madison Avenue, New York, NY 10022, USA, med et referansenummer DP 506, er det kjent en "POLYESTER EMBOSSING MACHINE" ifølge innledningen av krav 1, hvor

pregesylinderen er anordnet mellom to mottrykksylindere, og foliebanen blir ført to ganger over en banesløyfe for preging på pregesylinderen. Lengden av

banesløyfen er fastlagt på forhånd ved omkretsen av pregesylinderen. Den pregede foliebane har fortløpende avsnitt som vekselvis ble preget under en av de to mottrykksylindere. Mantelflaten av en halvsylinderformet halvdel av pregesylinderen anvendes som støtte for pregematrisen. Den andre halvdel av pregesylinderen er tildannet som en utsparing hvori det er anordnet en mekanisk innretning til fastklemming av pregematrisen. Denne anordning muliggjør rask utskifting av pregematrisen, noe som imidlertid resulterer i en dårlig utnyttelse av pregesylinderen.

Fra EP 244 348 er det kjent en stanseanordning med et bevegelig system (tysk: Tanzersystem) som benyttes til oppfangning av de kontinuerlig til- og bortførte foliebaner og som periodisk muliggjør et korttidig fastholdelse av foliebanen under stanseanordningen.

DE-OS nr. 34 45 012 beskriver en flerfarge-trykkemaskin. For hver farge har maskinen en trykksylinder med én eller to trykkplater som frembringer motiver med vilkårlige motivavstander på en papirhane. Lengden av hver trykkplate er et multiplum av motivavstanden. Trykksylinderen har to innbyrdes nøyaktig 180° forskjøvne steder til påspenning av de identiske, stive trykkplater. Omkretsen av trykksylinderen er vesentlig større enn den dobbelte lengde av en trykkplate. Papirhanen blir ført i den på forhånd innstilte banesløyfe ved hjelp av to innbyrdes 180° forskjøvne mottrykksylindre for trykking to ganger på den samme trykksylinder. Mellom enden av den ene trykkplate og begynnelsen av den andre er kontakten mellom de to trykkplater og papirhanen som beveges med konstant hastighet, kortvarig opphevet. I løpet av denne tid oppnås det en forutbestemt fremføring av papirbanen ved reduksjon av trykksylinderens vinkelhastighet, hvorved det inntreffer en utretting av trykkplaten under den annen mottrykksylinder på de mellomrom som ennå ikke er trykket, mellom de motiver som er trykket på papirbanen under den første mottrykksylinder.

I DE-OS 25 23 639 er det vist en trykkebane som foran og bak en trykke-stasjon via venderuller er ført på to ruller av en forskyvbar sløyfeleggesleide for å stramme to sløyfer, som oppfanger den ujevne trykkebanehastighet i trykkestasjonen. Rotasjonshastigheten av venderullene må ved hjelp av trykkebanen oppbremses og på ny akselereres for hver retningsendring av sløyfeleggesleiden, slik at det i trykkebanen blir utøvet store strekkrefter.

I DE 238 263 er det beskrevet en anordning som i pregeplanet har utliknings-ruller, som er dreibart og forskyvelig opplagret på parallelle hevarmer, som av en fjærkraft blir tvunget til en hvilestilling. Under trykkeforløpet blir utlikningsrullene av trykkebanen trukket bort fra sin hvilestilling fordi tilførselshastigheten for trykkebanen er mindre enn omkretshastigheten av trykkesylinderen. I frifasen er trykkebanen fristilt, slik at utlikningsrullene på ny kan vende tilbake til sin hvilestilling. Trykkebanen må være påvirket av en stor strekkspenning for at tilbakeføringen av utlikningsrullene skal være tilstrekkelig dempet.

De anordninger som er beskrevet i DE-OS 25 23 639 og DE 238 263, er således ikke egnet til preging av fine strukturer.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en anordning til billig preging av fine strukturer i en foliebane, som bedre utnytter omkretsen av en pregesylinder, og hvorved en forutbestemt motivavstand av pregede motiver er uavhengig av pregesylinderens omkrets, samt å angi en fremgangsmåte dertil.

Det karakteristiske ved anordningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de i kravene angitte, kjennetegnende trekk.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser utførelseseksempler på gjenstanden ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et riss av en preget foliebane med innpregede motiver med en forutbestemt motivavstand, Fig. 2 er et riss av en pregeanordning med periodisk frem- og tilbake-svingende utligningsruller,

Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en pregesylinder,

Fig. 4 er et riss av en styreinnretning,

Fig. 5 er et riss av pregeanordningen med en drivrulle hvis om dreiningshastighet endrer seg periodisk, Fig. 6 er et riss av en pregeanordning med to mottrykkssylindere og en styrerulle, Fig. 7 er et diagram som viser pregetrykk og en avstandsverdi for styrerullen, Fig. 8 er et riss av pregeanordningen med to pregesylindere med periodisk variable vinkel hastigheter,

Fig. 9 er et riss av pregeanordningen med to styreruller,

Fig. 10 er et riss av pregesylinderen med sideløperinger.

På fig. 1 er det vist en foliebane 1 hvorpå det er preget fine eller små reliefflignende strukturer. Strukturene danner motiver 2 som følger etter hverandre med en forutbestemt motivavstand 3 på foliebanen 1. Materialet av foliebanen 1 er fortrinnsvis en termoplast, f.eks. polyvinyl-klorid eller polyester eller en laminat- eller fiberkompositt som er over-trukket med en termoplast. Det kan også anvendes tynne metallfolier som nevnt i US-PS nr. 4 773 718. Strukturene danner fordelaktig bøyningsoptisk virksomme elementer, f.eks. bøyningsgitre eller hologrammer.

Fig. 2 viser de vesentlige deler av anordningen. Den upregede foliebane 1 er viklet opp på en forrådsrull 4. En påviklingsrull 5 mottar de pregede foliebaner 1. Mellom de to ruller 4 og 5 er det anordnet en pregestasjon 6. Denne omfatter minst én pregesylinder 7 og minst én mottrykksylinder 8 som ruller av på pregesylinderen. Akslene av de to sylindere 7 og 8 er innbyrdes radialt forskyvbare og nøyaktig innstill-bare i en innbyrdes forutbestemt avstand, idet det mot foliebanen 1 mellom de to sylindere 7 og 8 utøves et forutbestemt pregetrykk. Til-og bortføringen av foliebanen 1 finner sted i et felles tangentialplan eller pregeplan 9 for pregesylinderen 7 og mottrykksylinderen 8. Eksempelvis er pregesylinderen 7 anordnet under og mottrykksylinderen 8 anordnet over foliebanen 1 i pregestasjonen 6.

I pregesylinderen 7 er det parallelt med mantellinjene av pregesylinderen 7 utfrest en utsparing 10, hvis sidevegger forløper f.eks. radialt. En gjenværende, glasslipt, sylinderisk delflate av pregesylinderen 7, et mantelutsnitt eller en mantelsektor 11, tjener som underlag for en pregematrise 12. Fortrinnsvis er pregesylinderen 7 og pregematrisen 12 under pregingen oppvarmet til en forutbestemt tempe-ratur som er avhengig av materialet av foliebanen 1.

Pregematrisen 12 oppviser på den flate som vender mot mottrykksylinderen 8, et negativ av de fine, reliefflignende strukturer som skal innpreges i foliebanen 1 og danne motivene 2 (fig. 1). Den utnyttbare lengde av pregematrisen 12 er forutbestemt ved mantelutsnittet 11 og utgjør mer enn 50% av omkretsen av pregesylinderen 7. Utsparingen 10 muliggjør en rask befestigelse av pregematrisen 12. De to ender av pregematrisen 12 er slått radialt innad på en sidevegg av utsparingen 10 og om en startkant 13 resp. en sluttkant 13', og fastklemt. Dreieret-ningen av pregesylinderen 7 fastlegger betegnelsen startkant 13 resp. sluttkant 13'.

Pregematrisen 12 har for denne befestigelsesmåte fordelaktig form som et tynt, fleksibelt blikk, f.eks. av nikkel med en tykkelse på 0,1 mm. Den forløper over hele den slipte flate av mantelutsnittet 11 og ligger glatt på dette og er kraftig strammet. Eksempelvis utgjør den utnyttbare bredde av foliebanen 1 og pregematrisen 12 36 cm, slik at ti motiver som hver har en diameter på 3 cm kan få plass ved siden av hverandre på pregematrisen, idet disse blir innpreget samtidig i foliebanen 1.

Under den tid mantelutsnittet 11 med pregematrisen 12 avruller under mottrykksylinderen 8 under dreiningen av pregesylinderen 7, er foliebanen 1 innklemt mellom pregematrisen 12 og mottrykksylinderen 8 og påvirket av pregetrykket. Herunder overføres de fine strukturer av pregematrisen 12 til foliebanen 1. For hver omdreining av pregesylinderen dannes det en åpning 14 mellom de to sylindere 7 og 8 når området for utsparingen 10 står overfor mottrykksylinderen 8. Pregetrykket forsvinner og foliebanen 1 kan forskyves fritt. Hver omdreining av pregesylinderen 7 består således av en pregefase og en frifase.

Fordelaktig er det foran pregestasjonen 6 anordnet en første utligningsrulle 15 og etter pregestasjonen 6 en andre utligningsrulle 16. De to utligningsruller 15 og 16 (tysk: Tånzer) strammer foliebanen 1 i prege planet 9. Fordelaktig er akslene av utligningsrullene 15 og 16 montert på en parallellogramstanganordning og forskyvbare parallelt i forhold til hverandre og pregesylinderen 7, hvorved fremføringshastigheten av foliebanen 1 i pregestasjonen 6 korttidig kan forandres.

Parallellogramstanganordningen omfatter fortrinnsvis to hevarmpar 17 og 18 og et forbindelsesstykke 19. Det første hevarmpar 17 er anordnet på den side av pregestasjonen 16 som vender mot forrådsrullen 4 og bærer den første utligningsrulle 15. På den andre side av pregestasjonen 6 er en annen utligningsrulle 16 festet på det annet hevarmpar 18. Det ene endeparti av hevarmparet 17 resp. 18 er dreibart opplagret på den faststående aksel for en styrerulle 20 resp. 21. Forbindelsesstykket 19 er leddforbundet med det andre endeparti av de to hevarmpar 17 og 18. Avstanden mellom styrerullene 20 og 21 er like stor som lengden av forbindelsesstykket 19. De to hevarmparene 17 og 18 på den ene side, forbindelsesstykket 19 og avstanden mellom styrerullene 20 og 21 på den annen side utgjør de parallelle sider av parallellogrammet.

Alle akslene av rullene 4, 5, 15, 16, 20 og 21 og akslene av sylindrene 7 og 8 forløper innbyrdes parallelt. Eksempelvis forløper akslene på fig. 2 vinkelrett i forhold til tegningsplanet, og i dette plan dreier også hevarmparene 17 og 18 seg ved forskyvning av forbindelsesstykket 19.

Akselavstanden mellom rullene 15 og 20 på hevarmparet 17 og akselavstanden mellom rullene 16 og 21 på hevarmparet 18 er like store. Disse akselavstander og lengden av forbindelsesstykket 19 fastlegger den maksimale vei som akslene av utligningsrullene 15 og 16 kan forskyves parallelt, f.eks. den halve omkrets av pregesylinderen 7.

Pregestasjonen 6 er anordnet på en slik måte mellom de to hevarmpar 17 og 18, at en fri forskyvning av forbindelsesstykket 19 er mulig i dettes lengderetning. F.eks. beveger utligningsrullen 15 seg mot et innløp 22 av pregestasjonen 6, mens utligningsrullen 16 samtidig fjerner seg fra et utløp 23 av pregestasjonen 6.

Anordningen har en styreinnretning 24 som skaffer en periodisk relativbevegelse mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12 med en forutbestemt amplitude. Denne relativbevegelse er ved hjelp av en anordning av styreinnretningen 24 synkronisert med omdreiningen av pregesylinderen 7.

Eksempelvis omfatter styreinnretningen 24 en styreskive 25 som er direkte drevet av pregesylinderen 7, og en kulisse 27 som ligger an mot kanten av styreskiven 25, og som beveger seg rundt et fast omdrei-ningspunkt 26 beliggende utenfor styreskiven 25 i tegningsplanet av fig. 2. Formen av styreskiven 25 er forutbestemt av pregesylinderen 7. Kulissen 27 har et radialt i forhold til omdreiningspunktet 26 for-løpende spor hvori det er innført en forskyvbar bolt som er anordnet i den ene ende av en skyver 28. Skyveren 28 overfører bevegelsen av kulissen 27 til forbindelsesstykket 19. Parallellogramstanganordningen omgjør disse bevegelser til periodiske forskyvninger av utligningsrullene 15, 16. Ved forskyvning av bolten i sporet av kulissen 27 forandres avstanden av bolten fra omdreiningspunktet 26 og dermed amplituden av bevegelsen av skyveren 28. Amplituden av de periodiske forskyvninger av utligningsrullene 15, 16 er således forutbestemt innstillbar.

Et avfølingspunkt 29 av kulissen 27 glir på kanten av styreskiven 25. En kraft, som skaffes av f.eks. en strekkfjær 30, utøves mot kulissen 27 og dreier kulissen 27 om omdreiningspunktet 26 mot styreskiven 25, for at avfølingspunktet 29 skal følge kanten av styreskiven 25 nøyaktig.

Eksempelvis blir den radiale avstand av et avfølingspunkt 29 fra midtpunktet av styreskiven 25 jevnt redusert under pregefasen som følge av dreiningen av pregesylinderen 7 og dermed også styreskiven 25. Under frifasen fjerner avfølingspunktet 29 seg på ny fra midtpunktet av styreskiven, inntil avfølingspunktet 29 har nådd en maksimal avstand fra midtpunktet ved begynnelsen av pregefasen. Når startkanten 13 befinner seg under mottrykksylinderen 8, avtar igjen den radiale avstand av avfølingspunktet 29.

Den upregede foliebane 1 blir ført fra forrådsrullen 4, under den første styrerulle 20 og rundt denne i en første sløyfe 31, og inn i pregestasjonen 6, idet sløyfen 31 er utspent av den første utligningsrulle 15. For pregning forløper foliebanen 1 i pregeplanet 9 mellom prege sylinderen 7 og mottrykksylinderen 8. Den annen utligningsrulle 16 strammer den pregede foliebane 1 i en andre sløyfe 32 mellom sylindrene 7, 8 og den annen styrerulle 21. Herfra når den pregede foliebane 1 påviklingsrullen 5.

En drivrulle 33 er anordnet parallelt med styrerullen 20 på en slik måte at den med en forutbestemt kraft blir presset mot styrerullen 20 og klemmer den upregede foliebane 1 for overføring av drivkrefter.

En billig utførelsesform oppviser en eneste motor 34 som ved hjelp av enkle veksler 35 med hver sin forutbestemte jevne omdreiningshastighet driver pregesylinderen 7, styreskiven 25, drivrullen 33 og via en slure-kobling, påviklingsrullen 5. I tillegg kan mottrykksylinderen 8 også være drevet.

Når drivrullen 33 roteres, f.eks. med urviseren, blir den upregede foliebane 1 trukket av forrådsrullen 4 med en jevn avtrekningshastighet. Den upregede foliebane 1 løper inn i pregestasjonen 6 via rullene 20 og 15 og blir der trukket mellom sylindrene 7 og 8 for preging, og når sluttlig preget påviklingsrullen 5 via rullene 16 og 21. Pregesylinderen 7, utligningsrullene 15 og 16 og drivrullen 33 roterer med urviseren, mens forrådsrullen 4, påviklingsrullen 5, mottrykksylinderen 8 og styrerullene 20 og 21 roterer mot urviseren.

I styreinnretningen 24 dreier styreskiven 25 seg synkront med pregesylinderen 7. Kulissen 27 utfører periodisk for hver omdreining av styreskiven 25 resp. pregesylinderen 7 en vippebevegelse om omdreiningspunktet 26, som overføres fra skyveren 28 til utligningsrullene 15 og 16 som en forskyvningsbevegelse med den forutbestemte amplitude. Styreinnretningen 24 gir foliebanen 1 en ytterligere, forutbestemt forskyvningshastighet ved hjelp av utligningsrullene 15 og 16 i pregestasjonen 6.

Under pregefasen avruller mantelutsnittet 11 under mottrykksylinderen 8. Den varer fra det tidspunkt startkanten 13 befinner seg under mottrykksylinderen 8 til det tidspunkt sluttkanten 13' når mottrykksylinderen 8. I pregefasen er fremføringshastigheten av foliebanen 1 i pregestasjonen 6 lik den av pregesylinderen 7 forutbestemte prege hastighet som tilsvarer omkretshastigheten av pregematrisen 12. Frem-føringshastigheten tilsvarer summen av forskyvningshastigheten og den avtrekkshastighet som skaffes ved hjelp av drivrullen 33.

Lengden av den første sløyfe 31 mellom styrerullen 20 og innløpet 22 blir derfor redusert under pregefasen for å utligne en øket fremføring av foliebanen i pregestasjonen 6, som er et resultat av differansen mellom pregehastigheten og avtrekkshastigheten. Samtidig blir lengden av den annen sløyfe 32 mellom utløpet 23 og styrerullen 21 forstørret pga. den økede fremføring ved utløpet 23, da den pregede foliebane 1 vikles på påviklingsrullen 5 bare med en påviklingshastighet som er lik avtrekkshastigheten av den upregede foliebane 1.

Frifasen som umiddelbart etterfølger pregefasen, varer til avslutningen av hver omdreining av pregesylinderen 7. Styreskiven 25 støter kulissen 27 og utligningsrullene 15, 16 i den motsatte retning av foliebanens bevegelse ved hjelp av skyveren 28 via parallellogramstanginn-retningen. Fordi forskyvningshastigheten nå subtraheres fra avtrekkshastigheten av foliebanen 1, reduseres fremføringshastigheten av foliebanen 1 kortvarig i pregestasjonen 6 hvorved foliebanen 1 beveger seg langsommere, stopper eller trekker seg tilbake mot innløpet 22 en forutbestemt strekning tilsvarende innstillingen av styreinnretningen 24. Som utligning øker lengden av den første sløyfe 31 og avtar lengden av den andre sløyfe 32. Således oppstår det i pregestasjonen 6 periodisk en relativbevegelse mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12. Relativbevegelsen gjentas i frifasen for hver omdreining av pregesylinderen 7. Amplituden av relativbevegelsen kan innstilles ved styreinnretningen 24 og er forutbestemt av motivavstanden 3 (fig. 1).

Til tross for de periodiske endringer av størrelsen av sløyfene 31 og 32, står foliebanen alltid under en forutbestemt strekkspenning.

Dersom den utnyttbare lengde av pregematrisen 12 på mantelutsnittet 11 har plass for f.eks. 14,7 motivavstander 3, blir motivene 2 (fig. 1) i pregefasen av en første omdreining av pregesylinderen 7 innpreget på en strekning hvis lengde er 14,7 x en motivavstand 3. I frifasen skyver styreinnretningen 24 deretter foliebanen 1 en strekning på 0,7 deler av motivavstanden 3 tilbake for at det første motiv 2 på pregematrisen 12 først skal preges en annen gang på foliebanen 1 på de første 0,7 deler av den femtende motivavstand 3 ved den neste omdreining av pregesylinderen 7. Deretter blir resten av motivet 2 i den femtende motivavstand 3 og de følgende 13,7 motiver 2 av pregematrisen 12 overført på den upregede foliebane 1.

Eksempelvis har pregematrisen 12 en utnyttbar lengde på 14,7 x en motivavstand 3 og bare en gruppe på 14 fullstendige negativer av motivet 2. Resten av den utnyttbare lengde på 0,7 deler av motivavstanden 3 er fullstendig glatt. For hver omdreining av pregesylinderen 7 blir denne gruppe på 14 motiver 2 innpreget fortløpende i foliebanen 1 etterfulgt av 0,7 deler av motivavstanden 3 med en glattpreging. I frifasen blir foliebanen 1 skjøvet tilbake en strekning på 0,7 deler av motivavstanden 3 for at den neste gruppe av 14 motiver 2 skal slutte seg til den allerede innpregede gruppe i den samme forutbestemte motivavstand 3.

Den relative andel av utsparingen 10 bestemmer varigheten av frifasen ved en forutbestemt omdreiningshastighet av pregesylinderen 7. Foliebanen 1 må i frifasen under et tilstrekkelig stort tidsrom være fritt forskyvbar mellom pregesylinderen 7 og mottrykksylinderen 8 for at den nødvendige relativbevegelse mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12 skal være mulig. Eksempelvis er andelen av mantelutsnittet 11

omtrent 75% av omkretsen av pregesylinderen 7 som har en vanlig

omkrets på 304,8 mm og som roterer med 65 omdreininger pr. minutt. Amplituden av relativbevegelsen kan innstilles så fint at motivavstands-feilen ved overgangen fra en gruppe av motiver 2 til den neste praktisk talt forsvinner.

For den beskrevne pregeanordning oppnås den fordel at forskjellige pregematriser 12 kan oppspennes etter hverandre på den samme pregesylinder 7. En utskifting av pregesylinderen 7 og tilpasning av den tilhørende veksel 35 bortfaller. Motivene 2 og den ønskede motivavstand 3 på hver pregematrise 12 kan velges uavhengig av omkretsen av pregesylinderen 7. Således kan alle motiver 2 med en flate som er mindre enn mantelutsnittet 11, uavhengig av sin størrelse innpreges i foliebanen 1 i den ønskede motivavstand 3 ved hjelp av en eneste pregesylinder 7. Den forutbestemte varighet av frifasen hvor foliebanen 1 utfører den forutbestemte, periodiske relativbevegelse fastlegger den andel av omkretsen av pregesylinderen 7 som er utnyttbar for preging. Denne andel kan være på over 80%.

Fig. 3 viser en anordning som er anbragt i utsparingen 10, til befestigelse av den fleksible pregematrise 12 på pregesylinderen 7. En første klemkjeve 36 presser det første endeparti av pregematrisen 12 som er bøyd om startkanten 13, mot den tilsvarende sidevegg av utsparingen 10. Det bakre endeparti av pregematrisen 12 er trukket rundt ende-kanten 13' og fastholdt ved hjelp av den annen klemkjeve 37.

Dersom plassen er liten er det fordelaktig å feste pregematrisen 12 på mantelutsnittet 11 ved hjelp av en eneste kile 55 istedet for med de to klemkjever 36 og 37. Kilen 55 fastklemmer de to endepartier av pregematrisen 12 mot sideveggene av den kileformede utsparing 10 og er festet på bunnen av utsparingen 10, f.eks. ved hjelp av her ikke viste skruer.

Fordelaktig er det under pregematrisen 12 langs hele dennes bredde lagt en metallfolie 38. Det fremre endeparti av metallfolien 38 er i likhet med pregematrisen 12 bøyd om startkanten 13 og sammen med denne fastholdt ved hjelp av den første klemkjeve 36. Metallfolien 38 øker den radiale avstand av pregematrisen 12 fra aksen av pregesylinderen 7 og har på mantelutsnittet 11, målt fra startkanten 13, en rapportlengde som er et multiplum av motivavstanden 3 (fig. 1). En kant 39 på det bakre endeparti av metallfolien 38 er avskåret parallelt med en mantellinje av mantelflaten 11. Metallfolien 38 er fremstilt av f.eks. fjærstål og har en tykkelse på 0,3 mm.

Ved hjelp av mottrykksylinderen 8 (fig. 2) blir pregetrykket mot en mantellinje av pregematrisen 12 hvorunder det er lagt en metallfolie 38, innstilt på en forutbestemt verdi som er tilstrekkelig til preging av foliebanen 1. Etter passering av kanten 39 reduseres pregetrykket til verdien 0 før slutten av pregefasen for unngåelse av en overpreging eller glattpreging av foliebanen 1. Pregetrykket har således bare over rapportlengden den forutbestemte verdi. Relativbevegelsen mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12 begynner først ved starten av frifasen. Som vist på fig. 4 omfatter styreinnretningen 24 fordelaktig en skrittdrivinnretning 40, f.eks. en skrittmotor eller en lineærmotor, en drei-ningsgiver 41 og en elektronikkkrets 42 som er forbundet med skrittdrivinnretningen 40 og med dreiningsgiveren 41 via ledninger 43. Dreinings giveren 41 og pregesylinderen 7 er montert på den samme aksel og overfører til kretsen 42 et signal som tilsvarer en dreievinkel a av pregesylinderen 7. Dreievinkelen a blir f.eks. målt i den dreieretning av pregesylinderen 7 som er angitt med en pil, mellom forbindelses-linjen for akslene for sylindrene 7, 8 og den radiale linje til startkanten 13.

Elektronikkretsen 42 omgjør disse signaler til en impulsrekkefølge for skrittdrivinnretningen 40 som f.eks. direkte driver styreskiven 25 (fig. 2). Elektronikkretsen 42 er fortrinnsvis programmerbar, slik at den muliggjør en billig og repeterbar tilpasning av styreinnretningen 24 til motivavstanden 3 (fig. 1) og til formen av den benyttede pregesylinder 7. Fortrinnsvis driver skrittmotoren av skrittdrivinnretningen 40 skyveren 28 direkte via en enkel veiv 44, slik at styreskiven 25 (fig. 2) bortfaller. Elektronikkretsen 42 beregner avhengig av dreievinkelen a den øyeblikkelige vinkelhastighet av skrittmotoren som er nødvendig for den kompliserte bevegelse av skyveren 28 til styring av fremføringshastig-heten av foliebanen 1. Veiven 44 fullfører om en midtstilling en oscil-lerende bevegelse hvis amplitude er forutbestemt av motivavstanden 3.

I anordningen ifølge fig. 5 er hevarmparet 17 resp. 18 dreibart festet med sin aksel beliggende over forrådsrullen 4 resp. påviklingsrullen 5. Utligningsrullene 15 og 16 er innbyrdes uavhengig forskyvbare i tegningsplanet av fig. 5 langs en sirkelbue som er forutbestemt av hevarmparet 17 resp. 18. Fortrinnsvis presser en kraft som bevirkes av f.eks. strekkfjærer 45, 46, og som utøves mot hevarmparene 17, 18, utligningsrullene 15, 16 fra hverandre og strammer foliebanen 1 i pregestasjonen 6. De deler som er nødvendige i pregeanordningen ifølge fig. 2, forbindelsesstykket 19 og styrerullene 19 og 20, bortfaller.

Styreinnretningen 24 er via ledningen 43 forbundet med dreiningsgiveren 41 som er anordnet på pregesylinderen 7. Drivrullen 33 er anordnet på akselen av skrittdrivinnretningen 40 som omfatter en skrittmotor, og blir drevet direkte.

Drivrullen 33 og en hjelperulle 47 som forløper parallelt med denne, er fordelaktig anordnet mellom den første utligningsrulle 15 og pregesylinderen 7, idet hjelperullen 47 presser foliebanen mot drivrullen 33 og hindrer at det oppstår en klaring mellom drivrullen 33 og foliebanen 1.

Drivrullen 33 skaffer fremføringshastigheten av foliebanen direkte og har en forutbestemt vinkelhastighet som endres periodisk. Styreinnretningen 24 beregner den nødvendige impulsrekkefølge for skrittmotoren idet den i tillegg tar hensyn til omkretsen av drivrullen 33.

Foliebanen 1 blir avrullet, f.eks. med urviserne fra forrådsrullen 4, ledet rundt den første utledningsrulle 15 mot urviserne mot pregestasjonen 6, mellom drivrullen 33 og hjelperullen 47 samt ført mellom pregesylinderen 7 og mottrykksylinderen 8 og med urviserne om den annen utligningsrulle, idet den strammes i retningen bort fra pregestasjonen 6 og oppvikles med urviserne på påviklingsrullen 5.

Den ujevne fremføringshastighet av foliebanen 1 i pregeplanet 9 blir skaffet ved forandring av sløyfene 31 og 32 for at foliebanen 1 under avviklingen fra forrådsrullen 4 ikke skal strekkes for meget pga. de opptredende akselerasjoner og påvikles jevnt på påviklingsrullen 5. Den direkte drift muliggjør i frifasen av pregesylinderen 7 fordelaktig en meget nøyaktig repetérbar relativbevegelse mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12 med små konstruksjonsomkostninger og under mini-mal belastning av foliebanen 1 pga. uønskede, støtlignende strekk-spenninger.

Selvfølgelig kan utligningsrullene 15, 16 også føres med andre innret-ninger isteden for de her beskrevne, enkle hevarmpar 17, 18. For eksempel kan utligningsrullene 15, 16 forskyves rettlinjet, vinkelrett på aksen av pregesylinderen 7 og parallelt med pregeplanet 9, i stedet for i den ovennevnte sirkelbue.

På fig. 6 er det vist en fordelaktig anordning som ved hjelp av den samme pregesylinder 7, preger foliebanen 1 på to steder som ligger på en forutbestemt innbyrdes avstand. Den omfatter to 180° innbyrdes forskjøvne mottrykksylindre 8, 48 som ruller av på pregesylinderen 7, en forskyvbar styrerulle 49 hvis diameter f.eks. er like stor som diameteren av pregesylinderen 7, og en styreanordning 24 som styrer skrittdrivinnretningen 40. En stang 50 bærer i den ene ende et forskyvbart lager av styrerullen 49, mens den andre ende er tildannet som f.eks. en tannstang som står i inngrep med skrittdrivinnretningen 40. Aksene av sylinderne 7, 8 og 48 definerer et akseplan 51. Styrerullen 49 er anordnet på den ene side av akseplanet 51, mens den her ikke viste på- resp. avviklinganordning av foliebanen 1 og de her ikke viste utligningsruller befinner seg på den andre side av akseplanet 51.

Akselen av styrerullen 49 kan, styrt av styreinnretningen 24, beveges på en rett linje som forløper mot akselen av pregesylinderen 7, og som står vinkelrett på akseplanet 51. Avstanden A mellom aksene av styrerullen 49 og pregesylinderen 7 blir innstilt på en forutbestemt midlere verdi tilsvarende rapportlengden ved hjelp av skrittdrivinnretningen 40. Det signal som avgis fra dreinings giveren 41 til styreinnretningen 24 via ledningen 43, bevirker en periodisk og synkron endring av avstanden A for hver omdreining av pregesylinderen 7, hvorved den øyeblikkelige verdi av A pendler om denne midlere verdi. Amplituden av endringen av avstanden A kan forutbestemt innstilles ved styreinnretningen.

Mot foliebanen 1 utøves den forutbestemte strekkspenning av minst to utligningsruller. Den upregede foliebane 1 blir ført i pregeplanet 9 fra awiklingsanordningen mot akseplanet 51, og løper mellom pregesylinderen 7 og mottrykksylinderen 8 mot styrerullen 49. Denne dreier foliebanen 1 180° og fører denne i et ytterligere pregeplan 52 tilbake til akseplanet 51. Etter gjennomløpning mellom pregesylinderen 7 og den ytterligere mottrykksylinder 48 blir den pregede foliebane ført til påviklingsanordningen.

De to pregeplan 9 og 52 forløper vinkelrett på akseplanet 51 og er tangentialplan til pregesylinderen 7.

Forandringen av avstanden A forstørrer eller forminsker en styresløyfe 53 som er strammet av foliebanen 1 på den side av akseplanet 51 som vender mot styrerullen 49. Pregesylinderen 7 dreier seg jevnt og pregematrisen 12 (fig. 3) oppviser den forutbestemte pregehastighet. Det blir samtidig preget på begge snittlinjene mellom akseplanet 51 og de to pregeplan 7,52. Derfor har hvert pregeplan 9 resp. 52 prege- og frifaser for hver omdreining av pregesylinderen 7. I det ytterligere pregeplan 52 er prege- og frifasen faseforskjøvet 180° i forhold til pregeplanet 9. Da hver av de to pregefaser forløper over mer enn 50% av omkretsen av pregesylinderen 7, er foliebanen 1 stadig i pregefasen, i det minste i et av de to pregeplan 7, 52, slik at den kan trekkes av fra forrådsrullen 4 (fig. 5) via utligningsrullen 15 (fig. 5) ved samvirkning av pregesylinderen 7 med de to mottrykksylindere 8 og 48. En drivrulle 33 (fig.

5) kan utelates.

Den upregede foliebane 1 får i det nedre pregeplan 9, f.eks. på rapportlengden, innpreget en første gruppe av motiver 2 (fig. 1). I den umiddelbart følgende frifase blir fremføringshastigheten av foliebanen 1 øket ved forstørrelse av styresløyfen 53, for at foliebanen 1 skal trekkes frem tilsvarende rapportlengden. Samtidig befinner det ytterligere pregeplan 52 seg i pregefasen, og foliebanen 1 blir der trukket frem med den fastlagte pregehastighet. Begynnelsen av den neste gruppe av motiver 2 som er innpreget i det nedre pregeplan 9, befinner seg på en avstand av rapportlengden fra enden av den gruppe som umiddelbart før ble innpreget.

Hvert upreget mellomrom mellom gruppene av motiver 2 blir deretter preget i det ytterligere pregeplan 52 med den samme pregematrise 12 med gruppen av motiver 2. I frifasen av det ytterligere pregeplan 2 reduseres avstanden A for styrerullen 49 for at foliebanen skal trekkes frem en strekning tilsvarende rapportlengden, til det neste mellomrom og med den økede fremføringshastighet. Avstanden A endrer seg derfor periodisk, hvorved styresløyfen 53 funksjonerer som et mellomlager for den vekselvise ekstra fremføring av foliebanen 1 i pregeplanene 9, 52.

Fordelen med denne anordning er en større pregeytelse ved samme pregehastighet, fordi foliebanen 1 ikke retarderes under frifasen, men derimot akselereres fordi avtrekkshastigheten er større enn pregehastigheten.

Fig. 7 viser pregetrykket P, under mottrykksylinderen 8, pregetrykket P2 under mottrykksylinderen 48 og avstanden A som en funksjon av dreievinkelen a. I det viste eksempel er pregefasen 245° og frifasen 115° i begge pregeplanene 9, 52. Dersom metallfolien 38 (fig. 3) innsettes under pregematrisen 12, reduseres pregetrykket P, resp. P2før avslutningen av pregefasen som vist med stiplet linje på fig. 7. Rapportlengden fastlegger en pregevinkel B som er mindre enn pregefasen.

Frifasene, hvori pregetrykket P, resp. P2 har verdien 0, opptrer mellom 65° og 180° i pregeplanet 52 (fig. 6) og mellom 245° og 360° i pregeplanet 9. Avstanden A avtar mellom 65° og 180° resp. tiltar mellom 245° og 360° da pregevinkelen 6 er større enn 180°. Dersom begge pregeplanene 9, 52 befinner seg i pregefasen, utfører foliebanen 1 ingen relativbevegelse mot pregematrisen 12, og størrelsen av styresløyfen 53 og verdien A forblir konstant.

Dersom pregevinkelen fl er lik 180°, forblir avstanden A, som ved den kjente teknikk, uforandret, idet den har en forutbestemt verdi. Dersom pregevinkelen 6 er mindre enn 180°, forskyver fasestillingen av funk-sjonen for avstanden A seg 180° fra den fasestilling som er inntegnet på fig. 7, dvs. pregehastigheten er større enn avtrekkshastigheten.

Pregeanordningen ifølge fig. 8 har to identiske pregesylindre 7, 54 med eksempelvis identiske pregematriser 12 som ruller av på mottrykksylinderen 8. Aksene av sylindrene 7, 8, 54 fastlegger akseplanet 51. Begge pregeplan 9 og 52 er tangentialplan for mottrykksylinderen 8 og forløper vinkelrett i forhold til akseplanet 51. Hver pregesylinder 7 resp. 54 er anordnet forskyvbart i radial retning mot mottrykksylinderen 8, for at hver pregesylinder 7 resp. 54 skal være innstillbar uavhengig av det forutbestemte pregetrykk. Hver pregesylinder 7 resp. 54 er fortrinnsvis drevet ved hjelp av en uavhengig skrittdrivinnretning 40. Styreinnretningen 24 er forbundet med dreiningsgiveren 41 og skrittdrivinnretningen 40 via ledninger 43. Dreiningsgiveren 41 er anordnet på akselen av mottrykksylinderen 8 og overfører dennes dreievinkel til styreinnretningen 24 som frembringer en forutbestemt impulsrekkefølge for hver skrittdrivinnretning 40.

Foliebanen 1 blir tilført og ført bort på den samme side av akseplanet 51 på en slik måte at den forutbestemte strekkspenning utøves mot denne. Den blir ført fra forrådsrullen 4 og inn i pregeplanet 9 via styrerullen 20 og omledet 180° til det ytterligere pregeplan 52 via mottrykksylinderen 8. Deretter forløper den pregede foliebane 1 til påviklingsrullen 5 via styrerullen 21. For eksempel er drivrullen 33 anordnet slik at den ruller av på styrerullen 20. Drivrullen 33 er forbundet med en her ikke vist motor og driver foliebanen 1 med den jevne, forutbestemte fremføringshastighet som er lik pregehastigheten.

Hver pregesylinder 7 resp. 54 har en prege- og frifase. Under hver frifase er vinkelhastigheten av pregesylinderen 7 resp. 54 konstant, hvorved omkretsen av pregematrisen 12 og mottrykksylinderen 8 har en pregehastighet som er lik fremføringshastigheten av foliebanen 1. Ved hver frifase blir vinkelhastigheten av pregesylinderen 7 resp. 54 redusert og igjen øket til den gamle verdi periodisk og synkront for hver omdreining av mottrykksylinderen 8. Da foliebanen 1 blir forskjøvet jevnt, oppstår det under frifasen en relativbevegelse mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12. Vinkelhastigheten av pregesylinderen 54 er faseforskjøvet en forutbestemt verdi i forhold til vinkelhastigheten av pregesylinderen 7, hvor denne faseforskyvning er avhengig av den forutbestemte diameter av mottrykksylinderen 8 og rapportlengden.

Gruppene av motiver 2 blir innpreget i foliebanen 1 i pregeplanet 9 på rapportlengden, hvorved det upregede mellomrom tilsvarende rapportlengden oppstår mellom to etter hverandre følgende grupper pga. reduk-sjonen av vinkelhastigheten av pregesylinderen 7 under frifasen. I det ytterligere pregeplan 52 preger den ytterligere pregesylinder 54 gruppene av motivene 2 nøyaktig i det upregede mellomrom, mens den under sin frifase slipper forbi den foliebane 1 som er preget under pregesylinderen 7 på rapportlengden.

Drivrullen 33 kan eksempelvis også være anordnet slik at den ruller av på mottrykksylinderen 8 og driver foliebanen 1 på dette sted.

Det er mulig å anvende to pregematriser 12 med ulike rapportlengder, hvorved styreinnretningen 24 for hver pregesylinder 7 og 54 beregner den tilsvarende reduksjon av vinkelhastigheten pga. rapportlengden av dens pregematrise 12.

Det er fordelaktig at fremføringshastigheten for foliebanen 1 er jevn i hele pregeanordningen, fordi det mot foliebanen 1 da bare utøves en jevn, liten strekkbelastning, og det derfor kan preges også foliebaner 1 med meget liten strekkfasthet, uten at de innpregede motiver 2 skades pga. en for stor strekking.

Fortrinnsvis er styrerullen 49 (fig. 6) på fig. 9 erstattet av to ruller 49, 56 med forskyvbare aksler, for å redusere den periodisk bevegede, trege masse av styrerullen 49. Foliebanen 1 er via styresløyfen 53 ført to ganger mot pregesylinderen 7, hvor foliebanen 1 preges mellom de innbyrdes 180° forskjøvne mottrykksylindre 8 og 48. To hjelperuller 47, styrerullen 49 og innstillingsrullen 56 strammer styresløyfen 53.

En innstillingsdrivinnretning 57 griper via skyveren 28 den forskyvbare akse av innstillingsrullen 56 og fastlegger den midlere lengde av styresløyfen 53 som er forutbestemt av omkretsen av pregesylinderen 7. Ved hjelp av stangen 50 overfører styreinnretningen 24 den forutbestemte periodiske forskyvning som er synkronisert med rotasjonen av pregesylinderen 7, til akselen av styrerullen 49 for periodisk å endre lengden av styresløyfen 53 og å avstemme gjennomløpet av foliebanen til pregematrisen 12 (fig. 3).

Som vist på fig. 10 har hver pregesylinder 7 resp. 54 (fig. 8) en løpering 58 som sitter på hver side på denne samme aksel. Diameteren av løperingen 58 er en forutbestemt verdi større enn diameteren av pregesylinderen 7 resp. 54. Mottrykksylinderen 8 resp. 48 (fig. 9) ruller hele tiden av på de to løperinger 58. Pregematrisen 12 (fig. 3) er sammen med en eventuell metallfolie 38 (fig. 3) oppspent i fordypningen mellom de to løperinger 58 på mantelutsnittet 11. Verdien av pregetrykket mellom foliebanen 1 og pregematrisen 12, som oppnås under mottrykksylinderen 8 resp. 48, er forutbestemt ved den samlede høyde av pregematrisen 12, den eventuelle metallfolie 38 og foliebanen 1 på mantelavsnittet 11. Ved denne anordning unngås den plutselige økning av det dreiemoment som er nødvendig til dreining av pregesylinderen 7 resp. 54, og som er skadelig for drivverket, når startkanten 13 treffer mottrykksylinderen 8 resp. 48.

Eksempelvis kan det sammen med foliebanen 1 føres et hjelpebånd 59 med den samme bredde av papir, metall eller plast gjennom pregestasjonen 6 (fig. 2), slik at foliebanen 1 og hjelpebåndet 59 oppviser den materialtykkelse som er nødvendig for pregetrykket. Hjelpebåndet 59 ligger på den upregede side av foliebanen 1 og kan f.eks. allerede være anbragt på foliebanen 1 på forrådsrullen 4 (fig. 2) som et bære-bånd, eller kan forenes med foliebanen 1 umiddelbart foran pregestasjonen 6, hvorved hjelpebåndet 59 kan anvendes gjentatte ganger og f.eks. kan være tildannet som et endeløst bånd.

Claims (10)

1. Anordning til preging av fine strukturer av et motiv (2) i en forutbestemt motivavstand (3) i en foliebane (1) ved hjelp av roterende pregesylindre (7;54), som har en utsparing (10) til befestigelse av en pregematrise (12) på et mantelutsnitt eller -sektor (11) av pregesylinderen (7 resp. 54), og som i det minste i området for utsparingen (10) for hver omdreining av pregesylinderen (7) under en frifase frigjør et fritt rom resp. en åpning (14) mellom pregesylinderen (7 resp. 54) og en mottrykksylinder (8 resp. 48), idet pregematrisen (12) er festet innenfor utsparingen (10) og i det vesentlige omspenner hele flaten av mantelutsnittet (11), at en for pregingen utnyttbar lengde av pregematrisen (12) er mindre eller lik det mantelutsnitt (11) som er begrenset av utsparingen (10), karakterisert vedat det mantelutsnitt (11) av pregesylinderen (7 resp. 54) som er avgrenset av utsparingen (10), utgjør mer enn 50% av pregesylinderens omkrets, at pregematrisen (12) er tynn og fleksibel og forsynt med negativer av de fine strukturer av motivet (2) som skal preges i foliebanen (1), og at den samlede lengde av den pregematrise (12) som befinner seg på mantelutsnittet (11), blir benyttet til pregingen eller er sammensatt av den til pregingen nyttbare lengde som er et multiplum av motivavstanden (3), og den glattpregende brøkdel av en motivavstand (3) som forløper til utsparingen (10, og at foliebanen og pregematrisen av pregesylinderen er innbyrdes bevegelige under hver frifase.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat det mellom pregematrisen (12) og mantelutsnittet (11) på hele bredden av pregematrisen (12) er anordnet en metallfolie (38), og at metallfolien (38) understøtter pregematrisen (12) fra startkanten (13) på en rapportlengde, som er et heltallsmultiplum av motivavstanden (3) og fastlegger varigheten av pregefasen og frifasen.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat foliebanen (1) under hver frifase er forskyvbar i forhold til pregematrisen (12) av pregesylinderen (7 resp. 54).

4. Anordninge ifølge krav 3, karakterisert vedat det i banetransportretningen foran og bak pregesylinderen (7) er anordnet utligningsruller (15,16) til spenning av foliebanen (1) i et pregeplan (9) som befinner seg mellom en mottrykkssylinder (8) og pregesylinderen (7), at hver av utligningsrullene (15,16) er dreibart opplagret på et hevarmpar (17,18), at utligningsrullene (15,16) er anordnet svingbart og forskyvbart i pregeplanet (9) for føring og forskyvning av foliebanen (1) i pregeplanet (9), og at den amplityde som er fastlagt av motivavstanden (3) på foliebanen (1), er innstillbar ved en styreinnretning (24) for periodisk forskyvning av utligningsrullene (15,16).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat hevarmparene (17,18) og et forbindelsesstykke (19) danner en parallellstanginnretning som av styreinnretningen (24) blir satt i en periodisk bevegelse som er synkronisert med pregesylinderen (7), og at det i banetransportretningen er anordnet en drivrulle (33) mellom en forrådsrulle (4) og den første utligningsrulle (15), og at den avtrekningshastighet som er frembrakt ved hjelp av drivrullen (33), er fastlagt på forhånd og konstant.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat spennfjærer (45,46) påvirker hevarmparene (17,18) til spenning av foliebanen (1) i pregeplanet (9), at det for banetran-sporten av foliebanen (1) i pregeplanet (9) med fremdriftshastigheten er anordnet en drivrulle (33) mellom den første utligningsrulle (15) og den første pregesylinder (7) , og at drivrullen (33) ved hjelp av en skrittdrivinnretning (40) er innrettet til omsetning av en i styreinnretningen (24) frembrakt impulsrekke til fremdriftshastigheten, idet drivrullen (33) oppviser en i forhold til pregesylinderomdreiningen synkron, periodisk endring av vinkelhastigheten.

7. Anordning ifølge krav 3, karakterisert vedat to identiske pregesylindre (7,54) er avrullende anordnet 180° forskjøvet på mottrykksylinderen (8), at foliebanen (1) er f rt og har en jevn fremdriftshastighet i banetransportretningen fra et f rste pregeplan (9) rundt mottrykksylinderen (8) til et annet pregeplan (52), at hver pregesylinder (7 resp. 54) er forsynt med en egen skrittdrivinnretning (40), at en styreinnretning (24) har midler som er innrettet til synkronisasjon av skrittdrivinnretningene (40) med dreievinkelen av mottrykksylinderen (8), og at det i hver frifase av omdreiningen av den ene pregesylinder (7 resp. 54) inntreffer en endring av vinkelhastigheten.

8. Anordning ifølge krav 3, karakterisert vedat to mottrykkssylindere (8,48) forskjøvet er anordnet avrullende på en pregesylinder (7) en vinkel på 180°, at foliebanen (I) er ført i et første pregeplan (9) mellom den første mottrykksylinder (8) og pregesylinderen (7) over minst én venderulle (49;49,56) i et annet pregeplan (52) mellom den annen mottrykkssylinder (48) og pregesylinderen (7), at pregingen med pregematrisen (12) finner sted på en rapportlengde mellom den f rste mottrykkssylinder (8) og, 180° faseforskjøvet, den annen mottrykkssylinder (48), og at foliebanen (1), ved en forskyvning av venderullen (49 resp. 49,56) synkront i forhold til omdreiningen av pregesylinderen (7), blir forskj vet en rapportlengde i den aktuelle åpning (14) på en slik måte at den upregende foliebane (1) blir trukket frem i åpningen (14) mellom pregesylinderen (7) og den f rste mottrykkssylinder (8), og den foliebane (1), som har blitt preget ved den første mottrykksylinder (8), blir trukket frem i åpningen (14) mellom pregesylinderen (7) og den annen mottrykksylinder (48).

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det på hver side av pregesylinderen (7 resp.

54) og på den samme aksel sitter en løpering (58), hvis diameter er en viss verdi større enn diameteren av pregesylinderen (7 resp. 54), og hvorpå mottrykksylinderen (8 resp. 48) avruller, mellom hvilke 1 peringer (58) pregematrisen (12) befinner seg, hvorved pregetrykket er fastlagt ved høyden av pregematrisen (12), metallfolien (38), foliebanen (1) og eventuelt et hjelpebånd (59), som er ført mellom foliebanen (1) og mottrykksylinderen (8 resp. 48).

10. Fremgangsmåte til anbringelse av motiver som skal preges på en foliebane (1), på rekke ved hjelp av en anordning til preging av fine strukturer av et motiv (2) i en forutbestemt motivavstand (3) i en foliebane (1) ved hjelp av roterende pregesylindre (7;54), som har en utsparing (10) til befestigelse av en pregematrise (12) på et mantelutsnitt eller -sektor (11) av pregesylinderen (7 resp. 54), og som i det minste i området for utsparingen (10) for hver omdreining av pregesylinderen (7) under en frifase frigjør et fritt rom resp. en åpning (14) mellom pregesylinderen (7 resp. 54) og en mottrykksylinder (8 resp. 48), idet pregematrisen (12) er festet innenfor utsparingen (10) og i det vesentlige omspenner hele flaten av mantelutsnittet (II) , at en for pregingen utnyttbar lengde av pregematrisen (12) er mindre eller lik det mantelutsnitt (11) som er begrenset av utsparingen (10), som angitt i innledningen av krav 1, karakterisert vedat foliebanen (1) føres fra en forrådsrull (4) via en pregestasjon (6) til en påviklingsrull (5), og at motivene kontinuerlig med en viss motivavstand preges på foliebanen (1) innenfor pregestasjonen (6) av en pregesylinder (7,54) med en utsparing (10) og en mottrykksylinder (8,48) ved hjelp av en pregematrise (12), som er anbrakt på et mantelavsnitt (11) av pregesylinderen (7,54) og festet innenfor utsparingen (10), idet det mellom foliebanen (1) og pregematrisen skaffes en relativbevegelse, mens utsparingen (10) av pregesylinderen (7,54) står overfor mottrykkssylinderen (8,48), slik at motivavstanden for de motiver som skal preges, kan bli valgt uavhengig av pregesylinderens (7,54) omkrets.