NO304500B1 - Ringkommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår sambands- eller kommunikasjons-systemer og særlig apparater og fremgangsmåter anvendt i ringkoblede slike systemer.

Eksisterende ringkommunikasjonssystemer så som den såkalte Cambridgering hvor data eller informasjon sendes rundt i én retning og hvor forbindelse med ringen for sending eller mottaking utføres ved en rekke knutepunkter, opererer på tidsdelt multipleksbasis for å tilveiebringe separate kanaler. Informasjon fra et sender-knutepunkt føres inn i systemet i standardiserte såkalte tidsluker (transmission time slots) og/eller i form av tidslukepakker (time frame packets), idet man i digitale systemer gjerne kaller slike tidsbegrensede informasjonsmengder "ord". Under denne innføring undertrykkes eller sperres informasjonen fra de øvrige knutepunkter i systemet eller nettet. Sekvensielle tidslukepakker kan inneholde informasjon som kommer fra andre knutepunkter eller fra samme knutepunkt, og den rekkefølge et vilkårlig knutepunkt i det aktuelle tilfelle er tilkoblet ringen i, bestemmes av en såkalt protokoll som hovedsakelig sørger for fordelingen av tidslukene mellom de enkelte knutepunkter som er i ferd med og/eller ønsker å sende. Allokeringen av tidsluker fra protokollen kan være underlagt bestemte prioriteter.

Dette system med tidslukepakker og deres allokering har imidlertid ulemper ved at et knutepunkt som ønsker å sende informasjon til ringen må søke gjennom samtlige pakker for å se om noen er ledige, hvilket fører til tidsforsinkelser som øker jo større antallet knutepunkter i systemet eller nettet er. Videre kan talesambandsforsinkelser og såkalt arbitrering forstyrre en synkron overføring av data. Også når protokollen tillater kontinuerlig adgang eller aksess til sekvensielle tidslukepakker slik at data ikke sendes ut i avbrutte sekvenser som ikke er innbyrdes relatert over tid, vil det fremdeles være forsinkelser knyttet til det å oppnå adgang for sending, hvilket gir årsak til "opptattmeldinger".

For å kunne takle taletransmisjon og store antall knutepunkter har det blitt utviklet systemer hvor tidslukepakkene er oppdelt i separat tildelbare tidsluker, hvorved flere knutepunkter kan sende samtidig til sekvensielle pakker. Slike systemer tar imidlertid hovedsakelig sikte på å gjøre maksimal bruk av de tilgjengelige tidsluker for dataoverføring, og sending fra et knutepunkt innebærer fremdeles søking etter en ledig luke i en tidslukepakke. Når det ikke er noen ledige luker blir det gitt indikasjon av typen "ikke tilgjengelig" eller "opptatt" linje.

I enkelte sammenhenger så som i den daglige telekommunika-sjon er det at man fra tid til annen får et opptattsignal en akseptabel konsekvens av at man har gjort den tilgjengelige linjetid maksimal, og det er med slike anvendelser for øyet den kjente teknikk har blitt utviklet.

I andre sammenhenger er det imidlertid ikke aksepterbart å bli møtt med et opptattsignal når man ønsker å sende fra et knutepunkt i et nett eller et ringkommunikasjonssystem med minst én mediaring, og det er derfor ønskelig å komme frem til et system som kan tillate flerknutepunkts aksess uten konflikter.

Det er også ønskelig for sambandsnett hvor det foregår overføring av vitale data at de skal kunne overføre så stor datamengde som mulig mellom bestemte knutepunkter når nettet utsettes for ødeleggelse.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på å overvinne de problemer som er nevnt her, særlig konfliktfri adgang til overføring av tale eller annen informasjon, særlig på digital form, i et ringkommunikasjonssystem med minst én mediaring, nemlig et ringkommunikasjonssystem med flere aksessknutepunkter og et dataoverførings-medium for overføring av data mellom knutepunkter i en rekke flerbits tidslukepakker, hvor hvert aksessknutepunkt har en terminal med forhåndstildelt kanalaksess til bestemte tidslukekanaler i tidslukepakkene, hvor en av terminalene arbeider som en operativ hovedinnretning for systemet og er tildelt oppgavene å sette opp tidslukepakkene og etablere en ledesekvens i hver av dem for synkronisering av en lokal taktgiver i hver terminal, og hvor informasjon som via terminalene tilflyter ringkommunikasjonssystemet allokeres til bestemte transmisjonstidsluker i tidslukepakkene i samsvar med den forhåndsgitte kanalaksess. Dette system er særmerket ved at flere av terminalene kan arbeide som ringkommuni-kasjonssystemets ene hovedinnretning med styrefunksjoner, mens de øvrige terminaler arbeider som slaveinnretninger, idet de terminaler som kan ha styrefunksjonene, ved systemets startperiode eller i tilfelle den da valgte operative hovedinnretning senere skulle svikte, sender ut en prioritetskodesekvens for å indikere at de kan ha styrefunksjonene og er underlagt arbi trer ing, og at audio eller synkrondata i transmisjonstidslukene fjernes i den operative hovedinnretning, plasseres i opptakstidsluker og sendes om igjen i tidslukepakkene for å bli mottatt og dekodet av terminaler som har forhåndsaksess til opptakstidslukene.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsens ringkommunikasjonssystem har det som overføringsmedium en hovedmedia-ring, mens en bioverføringsring er forbundet med knutepunktene og overfører tidslukepakkene i motsatt retning i forhold til informasjonsstrømmen i hovedmediaringen når en eventuell svikt i et knutepunkt eller en seksjon av hovedmediaringen blir detektert av et knutepunkt i nærheten av feilstedet.

Fortrinnsvis har ringkommunikasjonssysternet en første mediaring som er koplet til minst én ytterligere tilsvarende ring via en brohodeenhet.

Tidslukepakkene kan ha såkalte hode- eller ledekoder som sørger for synkronisering og informasjon vedrørende kanalorgani-sering.

En statusmaskin koplet til hvert knutepunkt kan være programmert for å koples til de bestemte kanaler som er tilordnet knutepunktet. Statusmaskinen kan avsøke eller sample hvert ord (hver separat binærsiffersekvens med f.eks. ordlengden 1 B) i en dekodet innkommende systemtidsluke, utføre en bufferhåndtering av ("buffre", dvs. i dette tilfelle forsinke eller beskytte mens noe annet får anledning til å skje) systemtidslukens ord over et bestemt intervall mens informasjonen i ordet overføres til et anvendelsesgrensesnitt for utveksling eller økning og ført tilbake til statusmaskinen i synkronisme med utgangen av det opprinnelige ord i systemtidsluken.

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i form av et eksempel og med støtte i de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et typisk opplegg for et ringkommunikasjonssystem ifølge oppfinnelsen, for tale og digitale data, fig. 2 viser et eksempel på en systemtidslukepakke anvendt i oppfinnelsen, fig. 3a og 3b illustrerer et eksempel på en slik pakke med både tale- og synkronluker og en tilfeldig tilgjengelig kanal, fig. 4 viser et blokkdiagram over hovedfunksjonene i en avsluttende aksessenhet ifølge en utførelses-form av oppfinnelsen, fig. 5 viser et blokkdiagram over hovedfunksjonene for en hovedinnretning i en utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 6 viser et blokkdiagram over hovedfunksjonene for en prosessorinnretning i en utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 7 viser i nærmere detalj en typisk avsluttende aksessenhet for talesamband i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 8 viser en utførelsesform av oppfinnelsen i form av en dual ring, idet fig. 8a viser dens normale drift, fig. 8b en retursløyfeoppdatering etter en knutepunktfeil, mens fig. 8c viser en retursløyfeopp-datering etter en svikt i overføringsmediet, og fig. 9 viser et blokkdiagram over en typisk utførelse av flere sammenkoblede og uavhengige duale ringkommunikasjonssystemer.

Det vises først til fig. 1 som illustrerer en foretrukket utførelsesform av et ringkommunikasjonssystem 1 for tale og data og som omfatter flere knutepunkter med eller i form av avsluttende aksessenheter som i det følgende vil bli kalt terminaler 2, idet disse er sammenkoblet ved hjelp av en mediaring 3. Mediaringen omfatter fortrinnsvis et linksamband med optiske fibre, idet terminalene da har optoelektronisk apparatur. Terminalene 2 kan være tilpasset sending og/eller mottaking av informasjon, og her forutsettes at hver terminal 2 både kan sende og motta. For å tilveiebringe mange kanaler er det anordnet et multiplekssystem for å utføre tidsdeling og som bygger på at systemtidslukepakker av informasjon genereres av en av terminalene 2. I henhold til oppfinnelsen er multipleksprosesseringen ordnet slik at man får sanntids korrelasjon mellom sending og mottaking av flere tale-, data- og telemetrikanaler.

Fig. 2 illustrerer skjematisk en tidslukepakke i systemet og ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Luken starter med en ledesekvens som inneholder informasjon vedrørende ruting og tidslukeallokering for de enkelte sekvenser i det anvendelige tidslukefelt, idet hver av de n sekvenser (dimensjon b eller B) separat blir tilordnet slik at de danner en individuell kanal. Dette er i kontrast til den vanlige måte for kanalallokering hvor komplette tidsluker benyttes som separate kanaler, eller hvorkanallukene innenfor en tidslukeramme blir allokert ved arbitrering (dvs. automatisk sekvenshåndtering).

Allokeringen er slik at flere påfølgende binærsifre eller ord sammen kan tildeles en "felles" kanal for å danne parallelle eller flerinngangs/flerutgangs dataoverføringsveier. Fortrinnsvis deles tidslukepakken opp slik som vist på fig. 3a og 3b, hvor det tilgjengelige tidsfelt deles i en første seksjon som gir synkront allokerte tidsluker, både for anvendelse for tale og synkron dataoverføring, og en andre seksjon for asynkrone eller tilfeldig avsøkte kanaler som benyttes for dataover-føring og som ikke behøver være forhåndsbestemt.

Fig. 3a viser oppdelingen av det synkrone tidslukefelt som tilordner datasekvenser som enkelte kanaler, mens fig. 3B viser den typiske oppdeling av en kanal for vilkårlig aksess. Slike kanaler kan det være en eller flere av i tillegg til det synkrone tidslukefelt. På tegningene er både de synkrone og asynkrone kanaler vist i separate blokker, men de digitale sekvenser behøver ikke alltid være tilordnet slik som det er vist, og sekvensene som gjelder de synkrone og de asynkrone kanaler kan komme innimellom hverandre.

Systemets tidslukepakker frembringes av en av terminalene 2 som arbeider som en hovedinnretning, og typisk varer tidslukepakken 125 mikrosekunder. Hovedinnretningen fastlegger videre de enkelte sekvenstidsluker som danner ledesekvensen, mens de ikke tilordnede luker danner selve datafeltet. En systemprosessorinnret-ning koblet til hver terminal utfører organisering av det anvendelige datafelt ved å benytte dekodet ledesekvensinformasjon for å omrute informasjon og trekke ut de data som trengs i denne terminal. Data som trengs i andre terminaler sendes ut igj en sammen med ytterligere data fra samme terminal og med en passende registrering av datafeltet for å ta hensyn til endringer. Den detaljerte drift av prosessorinnretningen og dennes samband med de øvrige elementer vil fremgå av den beskrivelse som følger.

Fig. 4 viser en typisk terminal eller aksessenhet 2 med sin prosessorinnretning 4 koblet til en sender 5 og en mottaker 6, begge forbundet med den i dette tilfelle fiberoptiske mediaring 3. Prosessorinnretningen er også koblet til et grensesnitt i form av en enhet tilpasset den bestemte anvendelse og som tjener som mellomelement overfor apparatur så som mikrofoner, hodetelefoner eller datamaskiner, idet denne type apparatur er tilkoblet for utveksling av informasjon. I det minste én og fortrinnsvis flere av terminalene omfatter også en hovedinnretning 8. Når systemet startes opp starter hver hovedinnretning 8 i systemets mediaring sending av dets tidslukepakker, innbefattet terminalens egen unike ledesekvenskode, inn i mediaringen. Hovedinnretningene programeres for å kunne gjenkjenne en prioritetsfølge for ledesekvenskodene, i den foreliggende utførelsesform anvendes det såkalte LTP-prinsipp, nemlig "laveste tatte presedens", og når en hovedinnretning mottar et systems tidslukepakke med høyere prioritet (lavere kode) i ledesekvensen kobles om til ikke styrende rolle, hvoretter de mottatte tidslukepakker rett og slett blir videreført, mens hovedinnretningen opphører å frembringe tidslukepakker. Ved det tidspunkt når en lukepakke som er frembragt i en bestemt hovedinnretning har passert hele mediakretsen og kommer tilbake til den opprinnelige hovedinnretning vil denne på dette tidspunkt ha mottatt en tidslukepakke fra samtlige øvrige hovedinnretninger i nettet og vil ha koblet om fra sin hovedinnretningsmodus med styrende funksjon hvis en ledesekvens med høyere prioritet er mottatt. Når således en arbeidende hovedinnretning mottar sin egen ledesekvenskode blir det fastslått at det er nettopp denne innretning som har høyest prioritet og den vil bli systemets hovedinnretning, mens de øvrige kobles om til passive innretninger. I passiv modus overføres taktangivelsen for tidslukepakkene til prosessorinret-ningen istedet for å frembringes i den passive hovedinnretning. Denne hovedinnretning fortsetter å kontrollere driften av systemets hovedkrets, og ved en eventuell svikt i driften starter samtlige sending av tidslukepakker, og oppstartingen av en arbitreringspro-sess for å sette opp en ny hovedinnretning blir gjentatt.

Når hovedinnretningen drives som en sådan, aktiverer, styrer og kontrollerer den tidslukepakkene og kan tilveiebringe ytterligere prosessoperasjoner ved mottatte data. Særlig kan hovedinnretningen være programmert for å overføre en mottatt pakke uendret, kansellere eller ignorere data eller bytte om dataposi-sjoner, eller den kan være programmert for å utføre manipulasjon av disse operasjoner.

Hovedinnretningen og prosessorinnretningen er nærmere vist på fig. 5 og 6. Hovedtaktgiveren eller -klokken med tilhørende kretser er på 6 vist til venstre i prosessorenheten og er koblet til en bifasedekode 11 som kan utføre dekoding av innkommende optiske signaler fra mediaringen. Taktsignaler for lokale datasekvenser og systemets tidsluker frembringes av taktgiveren og synkroniseres av dennes logiske kretser med det inngående taktsignal fra systemets tidslukeklokke, og datasekvenser fra bifasedekoderen ble presentert som ord- eller binærgrupper via bufferkretser 12

■til enFIFO-koordinator 13 i hovedinnretningen og til en generell forbindelsesbuss. Hvis hovedinnretningen er passiv føres de inngående datasekvenser fra bifasedekoderens etterfølgende buf ferkrets til prosessorens buss datasekvensene og fra hovedinnretningens buffer til prosessorens buss sperres. Taktsignaler som gjenvinnes av bifasedekoderen 11 sendes til en operativenhet 14 som på sin utgang overfører en operasjonskode for en etterfølgende adresse-generator 15. Disse enheter styrer rutingen av datasekvenser til bussen fra komponent til komponent i systemet. Operativenheten 14 sørger også for grensesnitt vis-å-vis den aktuelle terminals egne grensesnittkretser via hvilke informasjon skal utveksles.

Som nevnt tidligere kan hver datasekvens danne en separat kanal, og derfor vil de enkelte sekvenser fortrinnsvis allokeres slik at hver sekvens kan prosesseres uavhengig av de øvrige sekvenser i systemets tidslukepakke. Operativenheten, som omfatter en status tel ler for sekvensens innhold og har en forhåndsprogrammert datatabell, allokerer abonentdata i den aktuelle sekvens for systemtidsluken (i henhold til forhåndsprogrammeringen) ved å synkronisere ankomsten av tidslukepakkens datasekvens og abonnentens tilsvarende datasekvens i prosessoren under tilgjengelighet av systemets tidslukepakkes datasekvens fra bif asedekoderens bufferkretser eller hovedinnretningen (i avhengighet av hvilken som etablerer systemets tidsluke). Hver terminals statusteller programmeres for å gi adgang bare til de tidsluker i pakken som er tilordnet den bestemte terminal.

Når en datasekvens frigis fra bifasedekoderens bufferkretser 12 frigir også operativenheten en tilsvarende datasekvens. Denne frigitte sekvens kan enten inneholde null informasjon siden terminalen ikke sender ut informasjon til den bestemte sekvens, eller den kan inneholde informasjon som skal sendes og som er overført til operativenheten via den aktuelle anvendelses grensesnitt. De datasekvenser som sendes ut fra bufferkretsene 12 eller operativheten overføres via den generelle buss, (adressegeneratoren benytter taktfølgen for de enkelte datasekvenser for å styre rutingen) til en sekvensprosessor 17. I denne sekvensprosessor 17 prosesseres den datasekvens som har sin opprinnelse i den innkommende systemtidslukepakke for å lese ut informasjon som er adressert til den bestemte terminal, og hvis denne informasjon bare er adressert til denne terminal tas informasjonen ut. Prosessoren utfører deretter en boolsk funksjon for å kombinere den prosesserte innkommende systemdatasekvens (som kan inneholde informasjon eller ikke være informasjonsbærende) med den tilsvarende datasekvens fra operativenheten, hvoretter det sendes ut en utgangsdatasekvens til den generelle buss og adressert til en utgangsholdekrets 18 i en bifasekoder 19. I bifasekoderen kodes datasekvensene etter tur for å gjenskape den opprinnelige systemtidslukepakke under styring og overvåking av taktgiveren med tilhørende kretser. Den da kodede systemtidslukepakke føres deretter til en optisk sender og bringes inn i mediaringen.

Hvis den innkommende systemtidslukesekvens til sekvensprosessoren inneholdt informasjon som var adressert til den aktuelle terminal blir denne informasjon sendt til inf ormas jonshåndterings-utstyr i grensesnittet for den bestemte anvendelse. Dette grensesnitt kan være i ett med eller adskilt fra selve terminalen, og de aktuelle datasekvenser overføres med adressekoder via den generelle buss som står tilkoblet prosessorinnretningen. Styre/ overvåkingsutstyr så som et tastatur såvel som svitsjeutstyr som står tilknyttet abonnentapparatur overfører seleksjonssignaler til operativenheten i prosessorinnretningen.

En typisk terminal eller aksessenhet for talesamband er vist på fig. 7. Talesambandet fremkommer ved at en audioprosessor mottar mikrofonsignaler fra et abonnentutstyr og omvandler dem til digital form. Audioprosessoren mottar også mikrofonsignaler som allerede foreligger inne i systemtidslukepakken og som er spesielt programmert for overføring av slike signaler. I den terminal som sender mikrofonsignaler foregår en fastleggelse av datasekvenskanalen i systemets tidslukepakke, og dette foregår i operativenheten, hvorved det plukkes ut de signaler som blir registrert som digitaliserte mikrofonsignaler. Disse signaler samples og overføres til audioprosessoren hvor det foregår en digital blanding med eventuelle digitaliserte mikrofonsignaler i systemet. Den datasekvens som inneholder det blandede digitale mikrofonsignal sendes i retur til operativenheten i trinn, med den opprinnelige datasekvens for systemets tidslukepakke og som ble samplet i første omgang, idet denne datasekvens først er bufferoperert over en periode på 1 Byte (1,6 ps), nemlig er den tid som trengs for lesing, audioblanding og utskrift eller over-føring, innenfor en syklus. Fra operativenheten sendes audiosignal- sekvensen og systemets tidslukesekvens til sekvensprosessoren i hvilken de blandes og danner den gjenskapte systemtidslukes datasekvens som da kommer til å inneholde de blandede digitaliserte mikrofonsignaler. Systemets tidslukepakke, komplett med det blandede mikrofonsignal føres deretter gjennom hver av de øvrige terminaler, idet enkelte av disse kan legge til (men ikke overskrive) ytterligere mikrofonsignaler, helt til pakken når den terminal som har hovedinnretningen. Når dennes statussignal presenteres overføres datasekvensene til en statusteller inne i hovedinnretningen, idet denne teller er tilsvarende den som er anordnet i prosessorinnretningen, og den er forhåndsprogrammert for å lete etter den datasekvens i pakken som fører mikrofonsignalet, lese dette og fjerne det fra pakken slik at mikrofonsignalets sekvensluke blir ledig.

Statustelleren leter også opp den datasekvens som er forhåndsbestemt som en hodetelefonsekvensluke og overfører mikrofonsignalet til denne. På ny legges prosessen ut til énbits perioder, og systemets tidslukepakkes datasekvens føres tilbake til prosessorinnretningen, til riktig sted og med riktig orden og prosesseres som beskrevet tidligere for informasjonen som blir tilføyd eller plukket ut. Etter prosesseringen sendes pakken tilbake til ringen og føres på ny gjennom samtlige terminaler. Nye mikrofonsignaler kan føres inn i den ledige mikrofonluke, og mikrofonsig-nalene som er samlet opp i den tidligere syklus og som deretter er overført til den såkalte hodetelefonsekvens kan samples og dekodes av de terminaler som har audioprosesseringsinnretninger for den bestemte anvendelse og med aksess til den bestemte hodetelefonsekvens i systemets tidslukepakke. Det er klart at det kan være en lang rekke mikrofon- og hodetelefonsekvenspar med for-skjellige aksessallokeringer. Sendeterminalen mottar også sitt eget mikrofonsignal som en bekreftelse på at sending er mottatt.

Når et telefonsignal som er adressert til en bestemt terminal mottas av en vilkårlig terminal sender prosessorinnretningen ut signalet til audioprosessoren hvor det demoduleres og sendes til hodetelefoner.

Enkelte elementer i hovedinnretningen i hver terminal funksjonerer sammen med prosessorinnretningen og kan alternativt være anordnet i denne. Andre elementer utfører operasjoner bare når hovedinnretningen er i drift som sådan for systemet.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen og som er vist på fig. 8 har mediaringen (som typisk er en optisk fiberring) en parallell reservering 3'.

Reserveringen er koblet på tilsvarende måte som hovedmediaringen 2, men under normale driftsforhold har den i stedet for datasekvenspakker bare en stasjonær lysvei rundt ringen, for transmisjon i motsatt retning av dem for utsendelsen av datapakker i hovedringen. Denne situasjon er vist på fig. 8a, med piler for å indikere senderetningen i hovedringen og reserveringen.

Hvis en feil skulle oppså i en terminal 2 eller i mediaringen 3 vil terminalene på hver side av feilstedet registrere feilen og utføre en retursending ved å overføre tidslukepakkene til reserveringen i stedet for videre mot feilstedet. Reserveringen fører deretter pakkene tilbake via de øvreige terminaler og til terminalen på motsatt side av feilstedet, og slik fullføres en ny kretsbane. Denne situasjon er vist på fig. 8b og 8c for hhv. terminalfeil og mediaringfeil. Når den feilbeheftede del er reparert behøver ikke lenger reserveringen sende tidslukepakkene, men normal drift opprettes og opprettholdes.

I tilfelle man skulle få to feil som ikke ligger ved siden av hverandre blir ringen oppdelt, og hver aktiv ringdel føres da tilbake i sløyfe for å danne en kommunikasjonsring som forbinder de aktive ringfragmenter. Arbitrering for å etablere en ny hoved-innnretning i et fragment som er fraskilt den opprinnelige hovedinnretning vil finne sted når den opprinnelige hovedinnretning ikke lenger kan mottas.

Fig. 9 illustrerer en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen og hvor flere uavhengige mediaringsystemer er sammenkoblet via brohodeenheter 20, en tilknyttet hovedbromediaring 23 og en reservebromediaring 23'. Brohodeenhetene 20 og mediaringene 23 og 23' arbeider på tilsvarende måte som de enkelte mediaringsystemer, men nå med brohodeenhetene 20 tilsvarende terminalene 2, og bromediaringene 23 og 23' tilsvarende mediaringen 3 og reserveringen 3' . Brohodeenhetene 20 har sin egen forhåndsprogram-merte tidslukepakkeprotokoll for bromediaringen og kan betraktes som to separate terminaler, den ene i den uavhengige mediaring og den andre i bromediaringen, idet de arbeider "rygg mot rygg" og er sammenkoblet via de anvendelsesspesifikke innretninger som er konfigurert for utveksling av utvalgt informasjon mellom tidslukepakkene i den uavhengige mediaring og de i bromediaringen.

Seleksjonen av informasjonsutveksling kan fastlegges i den elektronikk som broenheten har eller ved å bestemme programvaren i en systemdatamaskin 24 som er koblet til en av broenhetene. De enkelte mediaringsystemer er i stand til å utveksle informasjon via bromediaringen. Hver enkelt mediaring og bromediaring (av hvilke det kan være flere enn én i et nett) opprettholder sin egen indi-viduelle hovedstyring under driften.

Claims (4)

1. Ringkommunikasjonssystem (1) med flere aksessknutepunkter og et dataoverføringsmedium for overføring av data mellom knutepunkter i en rekke flerbits tidslukepakker, hvor hvert aksessknutepunkt har en terminal (2) med forhåndstildelt kanalaksess til bestemte tidslukekanaler i tidslukepakkene, hvor en av terminalene (2) arbeider som en operativ hovedinnretning (8) for systemet (1) og er tildelt oppgavene å sette opp tidslukepakkene og etablere en ledesekvens i hver av dem for synkronisering av en lokal taktgiver i hver terminal (2), og hvor informasjon som via terminalene tilflyter ringkommunikasjonssystemet (1) allokeres til bestemte transmisjonstidsluker i tidslukepakkene i samsvar med den forhåndsgitte kanalaksess, KARAKTERISERT VED at flere av terminalene (2)

kan arbeide som ringkommunikasj onssystemets (1) ene hovedinnretning (8) med styrefunksjoner, mens de øvrige terminaler arbeider som slaveinnretninger, idet de terminaler som kan ha styrefunksjonene, ved systemets (1) startperiode eller i tilfelle den da valgte operative hovedinnretning (8) senere skulle svikte, sender ut en prioritetskodesekvens for å indikere at de kan ha styrefunksjonene og er underlagt arbitrering, og at audio eller synkrondata i transmisjonstidslukene fjernes i den operative hovedinnretning ( 8 ), plasseres i opptakstidsluker og sendes om igjen i tidslukepakkene for å bli mottatt og dekodet av terminaler som har forhåndsaksess til opptakstidslukene.

2. Ringkommunikasjonssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver terminal (2) omfatter en forhåndsprogrammert statusinn-retning som overvåker og styrer adgangen til terminalens (2) allokerte transmisjonstidsluker slik at en tidslukepakke som mottas i terminalen blir holdt tilbake en viss tid ved bufferforsinkelse for først å tillate dataoverføring i de transmisjonstidsluker det er gitt adgang til, hvoretter den opprinnelige tidslukepakke flettes inn i de samme tidsluker.

3. Ringkommunikasjonssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at flere terminaler er gitt adgang til samme audio- eller synkrondatatransmisjonstidsluke for overføring av informasjon, og at informasjonsinngangen økes med en foranliggende terminal.

4. Ringkommunikasjonssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED en første ring som er sammenkoblet med en andre tilsvarende ring via en brohodeenhet (20), idet denne enhet (20) omfatter en terminal for hver ring og sammenkoblet via anvendelsesspesifikke innretninger som er utformet for å kunne utveksle utvalgt informasjon.