NO154290B - Fremgangsmùte for oppnùelse av fordelt styring i et kommun ikasjonssystem med et digitalt svitsjenettverk, samt kommu nikasjonssystem for utf!relse av denne fordelte styringsfu nksjon. - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE FOR OPPNÅELSE AV FORDELT STYRING I ET KOMMONIKASJONSSYSTEM MED ET DIGITALT. SVITSJENETTVERK, SAMT KOMMUNIKASJONSSYSTEM FOR UTFØRELSE AV DENNE FORDELTE STYRINGSFUNKSJON.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for sammenkobling av flere dataterminaler over et flertrinns digitalt svitsjenettverk med fordelt styring og med felles overførings-veier for data- og styringskanalene. Den angår dessuten generelt digitale kommunikasjons- og databehandlingssystemer med fordelt styring, den angår også digitale svitsjenettverk og telefon-sentraler for tilveiebringelse av av en ekspanderbar trafikk-kapasitet for abonnentlinjeutstyr og samband i forbindelse med fjernforbindelser, utstyr drevet i tandem, landsentraler, lokal-sentraler samt konsentrasjons- og ekspansjonsutstyr. Forliggende oppfinnelse angår dessuten kommunikasjonssystemer med flere prosessorer hvor visse av databehandlingsfunksjonene eller prosessfunksjonene som er tilforordnet grupper av telefonabonnenter eller andre terminaler, blir tilveiebragt av en gruppe prosessorer, mens andre prosessfunksjoner tilforordnet andre og større telefongrupper eller andre terminalgrupper er tilveiebragt uavhengig av en annen gruppe prosessorer, mens kommunikasjon og datautveksling mellom de to grupper av prosessorer foretas over felles overføringsveier gjennom et digitalt svitsjenettverk. Foreliggende oppfinnelse angår også svitsje-eleménter med flere porter hvor portene kan funksjonere enten som innganger eller utganger avhengig av nettverkets bruk og oppbygning, og således kan utgjøre ensidige, tosidige eller flersidige svitsjer i nettverket .

For å forklare hva det menes med begrepet "prosessfunksjon"

i denne beskrivelse, er det nødvendig å komme litt inn på syste-mets prinsipielle virkemåte.

Et digitalt kommunikasjons- og/eller databehandlingssystem i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder flere system-enheter som f.eks. flere databehandlingsenheter, flere sentral-enheter, flere svitsjenettverk osv. Det inneholder dessuten flere prosessorer som skal betjene systemenhetene ved å foreta flere ulike prosessfunksjoner eller handlingsprosedyrer, hvori systemenhetene gjennomløper sekvenser av handlingsprogrammer.

Som eksempler på aktuelle prosessfunksjoner i utstyr av

ovennevnte art, kan nevnes:

- anropsstyrings-prosesser

- veivalg-prosesser

- veietablerings-prosesser

- kommunikasjons-prosesser

- belastnings-prosesser

- nedkoblings-prosesser

Disse prosessfunksjoner kan være omfattende og avgrenede prosedyrer med mange betingede sløyfer som gjentas flere ganger, og kan i så fall beskrives ved hjelp av flyt-diagrammer med flere "hvis A: så X, hvis B: så Y, ellers Z" eller lignende avgreninger. Men prosessfunksjonene kan også være små og enkle uten avgreninger, slik at hver oppgave som er nevnt ovenfor kan være splittet opp i flere sammenkoblede prosessfunksjoner. Når ordet "prosessfunksjon" benyttes i denne saken, er det derfor beteg-nende for en sammenhengende sekvensiell arbeidsrutine som styres av en prosessor, uten omsyn til rutinens omfang og størrelse.

I moderne telefonomkoblingssystemer eller svitsjesystemer er det nødvendig å foreta lagring av data som representerer status for abonnentlinjene og sambandene som betjenes av et slikt svitsjingssystem, sammen med svitsjens reaksjon på ulike linje-og sambandsforhold. Representative data angir oppsetting av forbindelsesvei gjennom nettverket, abonnentenes tjenesteklasse, anropenes sambandsklasse, oversettelse mellom katalognummer og utstyrsnummer, osv. I tidligere kjente sentraliserte styrings-systemer er disse data tilgjengelige i en felles hukommelse som av sikkerhets- og pålitelighetsgrunner er dublisert, og til hvilken det er adkomst ved hjelp av felles styringsenheter for å tillate at de utleste data anvendes i serie. Tidligere kjente systemer med flere prosessorer som gjør bruk av et felles styringssystem, fordrer mer enn én prosessor for å gi adgang til den felles hukommelse for å oppnå data samtidig, og dette resul-terer i interferensproblemer og et reelt tap i den mulige av-viklede trafikk pr. prosessor, og dette uheldige forhold bare øker ettersom antall prosessorer øker.

Desentralisering av styringen og behandlingen av de fordelte data har utviklet seg p.g.a. problemene som ligger innebygget i systemer med sentral styring. Et tidligere kjent svitsjesystem hvor styringsenheter for det lagrede program er fordelt gjennom systemet, er beskrevet i US pat. nr. 3974343. Et annet tidligere kjent progressivt styrt svitsjingssystem med fordelt styring er beskrevet i US patent nr. 3860761.

Slike tidligere kjente systemer har konsentrert seg om å oppnå en høy effektivitet på prosessfunksjonene og har tatt i bruk flere prosessorer for å oppnå en øket prosesseringsevne. Dette har imidlertid ført til en uønsket gjensidig påvirkning mellom "software" eller programpakker hvor modifikasjon eller tillegg av trekk som regel vil innvirke på den løpende behandling av andre trekk på en måte som har vært vanskelig eller umulig å forutsi. En hovedårsak til problemene i systemer bygget opp med en slik felles styringsarkitektur har vært, uten hensyn til om én eller flere prosessorer er benyttet, at de lagrede programstyrings-prosessfunksjoner tidsdeles mellom flere oppgaver som inntreffer vilkårlig etter forespørsel fra den foreliggende trafikk, som ikke tar hensyn til en effektiv bruk av de lagrede programpakker.

Ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes det ikke noen separat identifiserbar styring eller et kompleks av sentraliserte databehandlingsmaskiner, da styringen av svitsjingnettverket er fordelt v.hj.a. flere prosessorer som foreligger i subsystemene, og hvor slike fordelte prosessorer tilveiebringer grupper av nødvendige prosessfunksjoner for subsystemene som betjenes.

Derved vil grupper av styringsfunksjoner for visse subsystemer utføres av prosessorer som er tilegnet disse subsystemer, imidlertid kan andre prosessfunksjoner i samme subsystem som på en mer effektiv måte kan utføres av andre prosessorer, bli utført av disse andre prosessorer.

Videre vil, i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, en svitsjenettverk-arkitektur tilveiebringes, hvor ikke bare flerkanals-, digitaliserte PCM taleprøvetagninger eller data føres av nettverket mellom én terminal og en annen, men de samme kanaler inneholder også utvelgelsen av forbindelsesveier og styringssignaler for den fordelte styring, som foretas på de samme overføringsveier gjennom nettverket. Hver eneste terminal, hva enten den fører data fra en linje eller et samband eller fra en annen datakilde, betjenes av en terminalenhet som inneholder alle betjeningsmuligheter og den nødvendige styringslogikk for å kommunisere med andre terminaler over andre terminalenheter, og som sørger for å etablere, opprettholde og nedkoble forbindelsesveier gjennom svitsjenettverket til andre terminalenheter. All kommunikasjon mellom prosessorene veistyres gjennom svitsjenettverket. En gruppesvitsj som omfatter svitsje-elementer som kan foreta både tids- og romsvitsjing, er oppnådd på en modulært ekspanderbar måte uten å avbryte tjenester eller uten at det fordrer en ny arrangering av eksisterende gjensidige forbindelser, og kan på denne måten utvides fra en liten enhet på 120 terminaler til en svært stor enhet på 128.000 eller flere terminaler, eller kan utbygges for å tilfredsstille en økende trafikk-belastning, mens man hele tiden opprettholder et effektivt og ikke-blokkerende nettverk. Et feilaktig virkende svitsje-element kan på enkel måte og endog automatisk identifiseres, isoleres og forbigås av trafikken.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tas det i bruk en gruppesvitsj, i hvilken flerports, enkeltsidede svitsje-elementer kan arrangeres i en hvilken som helst inngangs/utgangskombina-sjon, f.eks. som 8x8 svitsjer omfattende rom- og tids-svitsjing i en ST (space-time) konfigurasjon. Veivalget gjennom nettverket av svitsje-elementer utføres v.hj.a. styringskommandoer som føres på talekanalene. Videre kan refleksjon av svitsjemulighetene tilveiebringes slik at en vei f.eks. kan settes opp gjennom en svitsj i f.eks. trinn 2, selv om det ennå ikke eksisterer noe trinn 3, idet trafikken reflekteres tilbake via taleveien slik at et foldet nettverk dannes, mens utgangene fra svitsjen i trinn 2 forblir tilgjengelige for fremtidige tilkoblinger for utvidelser av nettverket. Utvidelsen med et tredje trinn ville da kreve en tilkobling ved de tilgjengelige utganger fra trinn 2 til inngangene til det fremtidige trinn 3 og svitsjene i dette trinnet.

Foreliggende oppfinnelse angår med andre ord et digitalt svitsjesystem med fordelt styring, og hvor flere abonnentlinjer og flere samband er forsynt med en svitsjet adgang til ulike prosessfunksjoner som er delt mellom flere tidsdelte multipleksede linjer. Hver prosessor i en første gruppe med prosessorer er tilegnet en gruppe terminaler som f.eks. abonnentlinjer eller samband, og kommuniserer med prosessorer i en annen gruppe for å gi samlet eller puljevis behandling av funksjoner for én eller flere av de nevnte grupper med terminaler gjennom en digital svitsje-matriks. Prosessorene i den første gruppen gjennomfører en første oppsetning av prosessfunksjoner, slik som vei-etablering, mens prosessorer i den andre gruppen utfører et annet sett av prosess funksjoner slik som f.eks. anro<p>styrinq.

Et flertrinns svitsje-nettverk frembringer en modulert ekspanderbar digital gruppesvitsj, og driften av denne blir styrt utvendig fra, nemlig fra terminalene som den er forbundet med, og tilveiebringer en hastighetssynkron, fase (bit-) asynkron gjensidig forbindelse mellom terminalene som befinner seg i grensesnittet og blir svitsjet. Hver prosessor i den første gruppen blir tidsdelt over en reserveblokk av linjer eller samband som utgjør et "hardware" grensesnitt mellom disse, mens hver prosessor i den angre gruppen frembringer felles funksjoner for flere reserveblokker av linjer og samband. Alle data-, tale- og styringssignaler blir koblet over felles overføringsveier.

De fordeler som er beskrevet ovenfor, oppnås ved å benytte en fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1, eller ved å bygge opp et digitalt kommunikasjonssystem i henhold til de øvrige patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av et utførelses-eksempel, samt til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 viser et blokkdiagram for et fordelt styringssystem i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser hvordan svitsjenettverket i henhold til oppfinnelsen kan utvides v.hj.a. moduler,

fig. 3 viser et forenklet blokkdiagram for et multiports svitsjeelement i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 viser et plan i et svitsjenettverk i henhold til foreliggende oppfinnelse,

figurene 5a, 5b, 5c og 5d viser ekspansjonen av svitsjenettverket i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 6 viser et blokkdiagram for en linjeterminals subenhet,

fig. 7 viser et blokkdiagram for en sambandsterminals subenhet,

fig. 8 viser en forenklet fremstilling av en TDM (tidsdelt multipleks) buss eller forbindelsesskinne for et multiports svitsje-element i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 9 viser et blokkdiagram for den logiske oppbygningen av en port i et pultiports svitsje-element i henhold til foreliggende oppfinnelse,

figurene 10a, 10b, 10c, 10d og 10e illustrerer kanalord-formatene som benyttes i foreliggende oppfinnelse,

fig. 12 viser en typisk forbindelse mellom terminalene gjennom svitsjenettverket i henhold til foreliggende oppfinnelse,

figurene 13a, 13b, l'3c, 13d, 13e, l3f, 13g og 13h er tidsdiagrammér som viser driften åv svitsje-eléménténé i henhold til foreliggende oppfinnelse,

figurene l4å, 14b, 14c, l4d og I4e viser mer detaljerte tidsdia-

grammer som illustrerer driften av svitsje-elementene i henhold til foreliggende oppfinnelse, og

fig. 15 viser TDM buss-forbindelser i et svitsje-element i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I fig. 1 er det vist et systemblokkdiagram for et fordelt styringssystem for et digitalt svitsjesystem omfattende en gruppesvitsj 10, gjennom hvilken flere forbindelser mellom flere terminalenheter 12,

14, 16 svitsjes for å tilveiebringe overføringsveier for å koble data mellom terminaler som betjenes av terminalenhetene. I den følgende beskrivelse benyttes uttrykket terminalenhet for et subsystem som betjener en gruppe terminaler som avsluttes i en første trinns svitsj 1 hvert plan i gruppesvitsjen. Hver terminalenhet omfatter 8 adkomstsvitsjer, f.eks. 42-44, gjennom hvilke data fra terminalene kobles til og fra gruppesvitsj 10.

Nedenfor benyttes uttrykket terminal-subenhet 18, 20, 22, 24 for et subsystem til en terminalenhet for betjening av en gruppe terminaler som avsluttes ved et sikkerhetspar (dvs. to parallellkoblede enheter hvorav én i reserve) av adkomstsvitsjer.

Hver terminalenhet inneholder 4 reservesett med adkomstsvitsjer. PCM-data ved hver terminal utledes f.eks. fra abonnentlinjekretser av typen beskrevet i norsk pat. søkn. nr. 780629.

Terminalenhetene 12, 14 og 16 er vist som eksempler, imidlertid kan det benyttes opp til 128 terminalenheter eller fler, som svitsjes av gruppesvitsjen 10, hvorfor terminalenhetene 12, 14 og 16 bare er ment som en illustrasjon. Hver terminalenhet har kapasitet for gjensidig sammenkobling av f.eks. 1920 abonnentlinjeterminaler eller 480 samband til 4 terminal-subenheter, med terminal-subenheter 18, 20, 22 og 24 vist for terminalenhet 12 på figuren.

På de 32 kanaler med PCM multipleksede digitale linjer er det multiplekset 30 abonnentlinjer (med to-veis forbindelse), som derved er koblet til terminalenhetene. Hver terminalenhet slik som terminal-enhet 12 er koblet til gruppesvitsj 10 over flere multipleksede over-føringslinjer, og hver av disse overføringslinjer omfatter to én-veis overføringsveier. Hver terminal-subenhet 18, 20, 22 og 24 i terminal-enhet 12 er koblet til hvert plan på gruppevelger 10 v.hj.a. to slike overføringslinjer, og for terminal-subenhet 18 er overføringslinjene 2 6 og 28 vist fra koblingsterminal-subenhet 18 til plan 0 i gruppesvitsj 10, mens transmisjonslinjene 30 og 32 kobler terminal-subenhet 18 til plan 3 på gruppesvitsj 10. På lignende måte blir terminal-subenhet 18 koblet til planene 1 og 2 til gruppesvitsj 10 ved lignende overføringslinjer. Subenheter 20, 22 og 24 er også koblet til hvert plan i gruppesvitsjen på en.lignende måte som for terminal-subenhet 18.

Hver overføringslinje 26, 28, 30 og 32 vist for terminal-subenhet 18 er to-veis, idet den omfatter et par én-veis overføringsveier, og hver vei er tildelt en bestemt retning av datastrømmen. Hver én-veis overføringsvei fører 32 kanaler med digital informasjon som er tidsdelt multiplekset (TDM) på denne kanalen i serie^bit form. Hver ramme i TDM-formatet omfatter de 32 kanaler, idet hver kanal har 16 informa-sjonsbit og en bit-pverføringshastighet på 4096 Mb/s. Denne overfø-ringshastighet klokkestyres og gjelder gjennom hele systemet, og derfor kan systemet sies å være hastighetssynkront.

Da systemet, som nedenfor forklart, også er faseasynkront, slik at det ikke kreves noe bestemt faseforhold for databits i én og samme ramme som mottas av ulike svitsje-elementer eller av ulike porter i et bestemt svitsje-element. Dette hastighetssynkrone, men faseasynkrone svitsjesystemet realiseres i gruppesvitsjen og i adkomstsvitsjene v.hj.a. flere multiports svitsje-elementer. Når digitale taleprøve-tagninger overføres til et vilkårlig sted innenfor systemet til eller fra en spesiell terminal, må de digitale taleprøvetagninger være tidsmultiplekset på de korrekte kanaler i transmisjonslinjene mellom svitsje-elementene som benyttes for å sammenkoble terminalene. Gjensidig utveksling eller forskyvning av tidsluken oppnås v.hj.a. det enkelte svitsje-element, da de kanaler som benyttes for gjensidig å forbinde terminalene, kan variere.

Tidslukeforskyvningen, dvs. overføring av data fra en kanal til en annen kanal, er tidligere velkjent og f.eks. beskrevet i norsk patentsøknad nr. 780422. Det eksemplet som her vil beskrives omfatter en særpreget multiport svitsjemekanisme som kan omfatte et 16-ports svitsje-element som betjenes som et 32-kanal tidssvitsj og en 16-ports romsvitsj som typisk benytter mindre enn én enkelt rammetid for alle sine innganger. De digitale prøvetagninger av talen kan omfatte opp til 14-bits av et 16-bits kanalord med de to øvrige bits benyttet som protokoll^bits (for å identifisere data^typen til de øvrige 14-bits i kanalordet). Således kan det 16-ports svitsje-element benyttes for å svitsje f.eks. 14-bits lineære PCM-prøvetagninger, 13-bits lineære PCM-prøvetagninger, 8-bits kompenderte PCM-prøvetagninger, 8-bits dataord, osv.

To grupper prosessorer er inkludert i hver terminal-subenhet, slik som terminal-subenhet 18, og de første grupper av prosessorer,

vist som prosessorene AQ, A^ A7, er hver tilforordnet en separat gruppe terminaler, kalt en terminalklynge, og utfører en spesiell gruppe av prosess-f unks joner., som f.eks. veioppsetting gjennom gruppesvitsj 10 og tilveiebringelse av et grensesnitt imot terminalene inne i terminalklyngen. Terminalklynger med stor trafikk, som f.eks.

telefonsambandslinjer, kan omfatte opp til 30 terminaler, mens terminalklynger med liten trafikk, som f.eks. telefonabonnentlinjer, kan inneholder opp til 60 terminaler. Hver terminal-subenhet kan utgjøre et grensesnitt like overfor opp til 4 terminalklynger for høy trafikk, og således omfatte 4 prosessorer av type A, mens en subenhet for lav trafikk kan utgjøre et grensesnitt like overfor 8 terminalklynger med lav trafikk, og således omfatte 8 prosessorer av type A. Hver prosessor av type A kan f.eks. omfatte et Intel Corporation Model 8085 mikroprosessor grensesnitt, og tilforordnede RAM- og ROM-hukommelser. Således kan hver terminalenhet omfatte f.eks. opp til 192 0 lav-trafikks-terminaler (for abonnentlinjer) eller 480 høy-trafikks-sambandtermi-naler. Hver terminalklynge, slik som terminalklynge 3 6 i subenhet 18, omfatter én A-prosessor og dens tilforordnede terminalklynges grensesnitt. Dette terminalklyngegrensesnitt er koblet over et par to-veis forbindelser 38 hhv. 40, til hver av de to adkomstsvitsjer 42 og 44 innenfor terminal-subenhet 18. Adkomstsvitsje-elementene, slik som adkomstsvitsje-elementer 42 og 44 i subenhet 18, har den samme svitsje-elementkonfigurasjon som svitsje-elementene i gruppesvitsj 10. Adkomst-svits je-elementene 42 og 44 tilveiebringer hver adkomst for subenhet 18 til et par prosessorer i en annen gruppe, slik som prosessorene Bq og B-^ i terminal-subenhet 18. Andre par av type B-prosessorer omfattes i terminal-subenhetene 20, 22 og 24, men for beskrivelsesformål er bare prosessorene B i subenhet 18 vist på figuren. Den andre gruppe av prosessorer, de såkalte B-prosessorer, er tilforordnet en annen gruppe av prosessfunksjoner, slik som f.eks. anropsstyring (prosessering av data angående anropet), som f.eks. signaleringsanalyse, over-settelsen osv. for terminalene som via grensesnittet er koblet til terminal-subenhet 18, og denne kan også realiseres v.hj.a. Intel Corporation Microprosessor modell nr. 8085 eller dens ekvivalenter.

Et reservepar av prosessorer er tilveiebragt ved at det i B-prosessorene 46 og 48 er innebygget identiske prosessfunksjoner og adkomst-svits jer 42 og 44 for terminal-subenhet 18, og derfor tillates hver terminalklynge som f.eks. klyngen i forbindelse med AQ å utvelge enten halvdelen av reserveparet, dvs. enten B-prosessor 4 6 over adkomstsvitsj 42 eller B-prosessor 48 over adkomstsvitsj 44 i det tilfelle at en feil skulle oppstå på halvparten av reserveparet, og derved vil en alternativ vei kunne oppnås.

Under henvisning til fig. 2 er det vist en gruppesvitsjmatrise 10 med 4 uavhengige plan som hver har sin svitsjekapasitet, plan 0 med referansetall 100, plan 1 med referansetall 102, plan 2 (104) og plan 3 (106).

Flere plan er tilveiebragt for å tilfredsstille trafikk- og tje-nestekrav for det spesielle system som er vist. I foretrukne ut-førelser kan det anvendes to, tre eller fire svitsjeplan som vil betjene 120.000 eller flere terminaler, dvs. abonnentlinjeavslutninger av de ovennevnte linjekretser som f.eks. den som er vist i norsk patentsøknad nr. 780629.

Hvert svitsjeplan kan f.eks. inneholde opp til tre trinn av svitsje-elementer i en foretrukken arkitektur. Adkomstsvitsjing som velger ut et spesielt plan for en forbindelse, kan lokaliseres innenfor den individuelle terminalenhet 12 istedenfor i gruppesvitsj 10. Det spesielle plan av svitsje-elementer velges for en -forbindelse av adkomstsvitsjetrinnet i terminalenheten. Således kan adkomstsvitsje-element 42 i subenhet 18 f.eks. velge plan 0, 100 over forbindelseslinje 26 og plan 3 (106) over forbindelseslinje 30.

Gruppesvitsj 10 er modulært ekspanderbar enten ved å øke antall plan for å øke evnen til å behandle datatrafikk, eller ved å øke antall trinn svitsje-elementer eller antall svitsje-elementer pr. trinn for å øke antall terminaler som kan betjenes av gruppesvitsjen. Antall trinn for hvert plan i gruppesvitsj 10 for typisk anvendelse kan ekspanderes på modulær måte som følger:

I fig. 3 er det vist et grunnleggende svitsje-element i henhold til foreliggende oppfinnelse, og alle svitsjetrinn er oppbygget av slike enheter som kan omfatte en flerports, enkeltsidet svitsj 300 som for illustrerende formål er beskrevet som et 16 ports svitsje-element. Det skal understrekes at antall porter kan være større eller mindre enn 16 som bare er nevnt som et eksempel. En enkeltsidet svitsj kan defineres som et svitsje-element med flere porter med kapasitet for to-veis transmisjon, i hvilken data mottatt ved en hvilken som helst port kan svitsjes til og videreføres fra en hvilken som helst annen port. (Enten den samme eller en annen port i svitsje-elementet). Driftsmessig kan alle data som overføres fra port til port innenfor svitsje-element 300 fullføres over en bit-parallell tidsdelt multipleks (TDM) buss 3 02, som muliggjør romsvitsjing som kan defineres som tilveiebringelse av en transmisjonsvei mellom en hvilken som helst av to porter innenfor samme svitsje-element.

Hver port 0 til 15 i svitsje-element 300 omfatter sin egen mottagende styringslogikk Rx 3 02 og dens egen senderstyringslogikk Tx 306 som på figuren er. vist som eksempler for port nr. 7. Data overføres til og fra en hvilken som helst port slik som port 7 i svitsje-element 300 fra svitsje-elementene i tilsvarende konfigurasjoner som svitsje-elementet 3 00 er forbundet med, over et serie-bit format over den mottagende styringsinngangslinje 3 08 og henholdsvis senderstyringsut-gangslinjen 310, med en hastighet på 4096 Mb/s, idet 512 serie-bit utgjør en ramme som er underdelt i 32 kanaler, hver på 16-bit.

Data som overføres i serieform fra de 16 portene er både hastighet- og fasesynkrone, dvs. at senderstyringslogikken 306 og den tilsvarende senderstyringslogikk for de øvrige 15 porter til svitsje-element 300 alle sender ut ved samme tidspulshastighet på 4096 Mb/s,

og ved et hvilket som helst øyeblikk sender ut samme bit-posisjon i en ramme. På den annen side vil mottagelsen av data-bit i serie ved mottagerens styringslogikk 3 04 for port 7 og alle øvrige porter i svitsje-element 300, bare være hastighetssynkrone, dvs. det foreligger ikke her noe absolutt forhold som sikrer at bit i en ramme til to vil-kårlige porter mottas i samme øyeblikk. Mottagelsen er således fase-asynkron. Mottagerstyringslogikken 3 04 og senderstyringslogikken 3 06 omfatter hver en styringslogisk del og en vilkårlig adkomsthukommelse (RAM), beskrevet under henvisning til fig. 9.

La oss nå først se på fig. 4, hvor et plan gruppesvitsjer 10 som f.eks. plan 0, (100) er vist. Som beskrevet under henvisning til fig. 3 er svitsje-elementene slik som 108, 110, 112, som gruppesvitsjens plan er konstruert av, 16-ports enkeltsidede svitsje-elementer 300.

Det er bare definisjonsmessig, dvs. fastlagt av posisjonen i svitsjenettverket, at svitsjeportene er spesielt bestemt som innganger eller utganger. I svitsjeplanet 100, som omfatter tre svitsjetrinngrupper, er portene 0 til 7 for svitsje-elementene 108 og 110 i trinn 1 og 2 illustrert og vist som innganger og portene 8 til 15 er vist som utganger, slik at det viste svitsje-element fremstår som et tosidet svitsje-element, mens alle svitsje-elementene i trinn 3, slik som svitsje-elementene 112, er ensidige, dvs. alle portene her er benyttet som innganger.

Betraktes generelt en vilkårlig gruppe av svitsjetrinn, ser man

at dersom det en gang blir nødvendig med tilleggstrinn for på en modulær måte å besørge en vekst av nettverket,' så utføres trinnet som et tosidig trinn med utgangene reservert for utbygging. Hvis imidlertid ved et hvilket som helst trinn, størrelsen av nettverket tillater at mer enn halvparten av de maksimalt tilgjengelige terminaler skal til-

kobles, så utstyres trinnet som et enkeltsidet trinn. Dette tillater en kontinuerlig, modulær ekspansjon opp til den maksimale nettverks-størrelse som forlanges uten behov for noe omarrangering av forbindelsene mellom trinnene.

Den modulære ekspansjon av svitsje-element 300 til et svitsjeplan 100 er vist i figurene 5a til 5d. Fig. 5a viser størrelsen av et gruppesvitsjplan til en gruppesvitsj 10 som er nødvendig for bruk av en terminalenhet som f.eks. har omkring 1000 abonnentlinjer. Således kan port 0 kobles til linjen 26 i terminal-subenhet 18 (fig. 1), mens portene 1 til 7 er koblet til andre adkomstsvitsjer i terminalenheten 12. Portene 8 til 15 er reservert for nettverksvekst.

I fig. 5b er det vist et eksempel på neste trinn av vekst i gruppesvitsjplan 100, for to terminalenheter slik som terminalenheter 12 og 14 (fig. 1). Således blir de to første trinn svitsje-elementer tilveiebragt pr. plan i gruppesvitsjen, idet hvert plan omfatter et andre trinn svitsje-elementer, f.eks. 0, 1, 2 og 3, for gjensidig å forbinde de to første trinn svitsje-elementer med hverandre. Utgangene fra det andre trinnet er reservert for ytterligere vekst av nettverket, og dette nettverket (av hvilket bare ett plan er vist) vil kunne betjene ca. 2000 abonnentlinjer.

I fig. 5c er det vist eksempel på veksten av et svitsjeplan 100 for å kunne omfatte 8 terminalenheter. Trinn 1 og trinn 2 av svitsje-elementet er nå vist som fullstendig innbyrdes forbundet, og bare utgangene fra trinn 2 er tilgjengelig for ytterligere vekst. Derfor må, for å tilveiebringe en innbyrdes forbindelse mellom tilleggsgrupper opp til 8 terminalenheter, et tredje trinn av svitsje-enheter til-legges i hvert plan, som vist i fig. 5d, som viser 16 terminalenheter koblet til det ekspanderte gruppesvitsjplanet. Typisk kan svitsjekapasiteten til nettverket i fig. 5c være omkring 10.000 abonnentlinjer og svitsjekapasiteten til nettverket i fig. 5d er omkring 20.000 abonnentlinjer. De ikke tilkoblede porter som vist i fig. 5b, 5c og 5d, er tilgjengelige for ekspansjon, og hvert plan av nettverket, f.eks. fig. 5d, ekspanderes ved å tilkoble disse portene til f.eks. nettverket i fig. 4, som har en kapasitet som rekker til å svitsje mer enn 100.000 abonnentlinjer.

I fig. 6 er det vist en linjeterminal-subenhet 18 som omfatter opp til 8 terminalklynger 36, 37, 39, og hver av disse omfatter 60 abonnentlinjer, et terminalgrensesnitt og en type A-mikroprosessor, og bare tre av disse terminalklyngene er altså vist på fig. 6 ved 36, 37 og 39. Terminal-subenhet 18, adkomstsvitsjene 180 og 181 betjener 8 terminalklynger, mens bare tre av disse er vist på figuren for ikke å overlesse denne. Hvert terminalgrensesnitt, slik som grensesnitt 190, er f.eks. tilforordnet 60 abonnentlinjer fra 60 linjekretser, og en type A-prosessor 198 som er tilforordnet visse prosessfunksjoner, slik som oppsetting av vei gjennom svitsjenettverket, eller terminalsty-ring, for linjer koblet til terminalgrensesnitt 190. Hvert terminal-grensesnitt 190 har en to-veis overføringslinje slik som linjen 199 til en port på hver av adkomstsvitsjene slik som adkomstsvitsj 180 og 181. Hver adkomstsvitsj slik som adkomstsvitsj 180, som omfatter et 16-ports svitsje-element beskrevet under henvisning til fig. 3, opp-viser svitsjet adkomst enten til planene i gruppesvitsj 10, f.eks. via utgangsportene 8, 10, 12, 14, eller til en type B-prosessor 183, f.eks. over en utgang slik som utgangsport 9, og denne type B-prosessor utfører andre prosessfunksjoner slik som anropsstyring. Ubenyttede utgangsporter fra adkomstsvitsjen slik som portene 11, 13 og 15, er vist som ledige og er tilgjengelige for å tilkoble annet utstyr, som f.eks. alarmer, overvåkning, diagnosestyring osv.

I fig. 7 er det vist en sambandsterminal-subenhet slik som subenhet 18, og denne er funksjonelt identisk med linjeterminal-subenheten beskrevet i forbindelse med fig. 6, dog betjener den et mindre antall innanger med høy trafikk. For å ta hånd om den økede trafikkintensi-teten til sambandsgrupper som sammenlignet med linjeterminalene, inneholder sambandsterminal-subenheten opp til 4 terminal-grensesnitt, og hvert av disse er f.eks. tilforordnet 3 0 sambandsterminaler. Således kan inngangene 4 til 7 på hver adkomstsvitsj 180 til 181 forbli ube-nyttet i denne konfigurasjonen. Derved er det vist to sambandsterminal-klynger 60 og 61 av totalt 4 sambandsterminal-klynger, og hver omfatter et terminal-grensesnitt 62 hhv. 63, samt en A-prosessor og hukommelse 64 hhv. 65.

Type B-prosessoren 66 og den tilforordnede hukommelse 67 koblet til adkomstsvitsj 18 0 og B-prosessoren 68, og dens tilforordnede hukommelse 69 koblet til adkomstsvitsj 181, er av samme konfigurasjon som beskrevet i forbindelse med fig. 6, og kan f.eks. omfatte Intel Corporation 8 085 Model mikroprosessorer.

Under henvisning til fig. 8 skal nå svitsje-element 300 med 16 porter beskrives. Dette ble også beskrevet i forbindelse med fig. 3, men vil her bli beskrevet grundigere. Hver port, slik som port 15 i svitsje-element 300, består av en mottagende styringslogikk 304, en sendende styringslogikk 306, inngangs- og utgangs-Snveisoverførings-veier 3 08 hhv. 310, og adkomst til en parallell, tidsdelt multiplekset forbindelses-skinne 302 i svitsje-element 300.

I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen settes det opp én-veis (simplex) forbindelser gjennom svitsje-element 300. En én-veis for-bindelse mellom en inngangskanal til en port (én av 32 kanaler) til en utgangskanal på en hvilken som helst port (én blant 512 kanaler) etableres v.hj.a. en kommando som befinner seg i kanalen og refereres til som en valgkommando. Denne valgkommando rommes i det eneste 16-bits ord i inngangskanalen som forlanger forbindelsen. Et antall forskjellige forbindelsestyper er mulig gjennom et svitsje-element, og disse differensieres av informasjoner i valgkommandoen. Typiske valgkommandoer er "en hvilken som helst port, en hvilken som helst kanal", som er en kommando som mottas av den mottagende styringslogikk til porten og igangsetter oppkoblingen av en forbindelse til en hvilken som helst ledig kanal i en hvilken som helst utgang på en hvilken som helst port; "port N, en hvilken som helst kanal" er en annen valgkommando som igangsetter en oppsetting av en forbindelse til en hvilken som helst ledig kanal på en bestemt port N, som f.eks. port 8; "port N, kanal M" er en annen valgkommando som igangsetter en oppkobling av en forbindelse til en spesifisert kanal M, som f.eks. kanal 5 i en spesifisert port N, slik som f.eks. port 8. Andre spesialiserte valgkommandoer slik som f.eks. "forbindelse til en hvilken som helst like (eller ulike) nummerert port", og spesialiserte kanal 16 kommandoer og opprettholdelseskommandoer i kanal 0, omfattes av mulighetene til svitsjmodulen (en port i denne består av en modul) som beskrevet mer detaljert under henvisning til fig. 9.

Den mottagende styringslogikk 304 for hver port synkroniserer de innkommende data fra andre svitsje-elementer. Kanalnumrene (0-31) til den innkommende kanal benyttes til å hente bestemmelsesporten og kanaladressen fra RAM-kretsene i port- og kanaladresselageret. Under den multipleksede moduladgang til skinnen 302 i kanalen, sender den mottagende styringslogikk 308 det mottatte kanalord sammen med dets bestemmelsesport og kanaladressene til TDM skinnen 302 i svitsje-eleraent 300. Under enhver forbindelsesskinnesyklus (tiden i løpet av hvilken data overføres fra den mottagende styringslogikk 308 til den sendende styringslogikk 306), søker hver utsendende styringslogikk ved hver port etter sin portadresse på TDM skinne 302. Dersom porttallet på skinnen 302 faller sammen med adressen til en spesiell port, skrives data (kanalordene) på skinnen 3 02 inn på datahukommelsen RAM til den gjenkjennende port ved en adresse som tilsvarer adressen som leses ut fra kanalen RAM til den mottagende styringslogikk-port. Dette med-fører en ett-ords dataoverføring fra den mottagende styringslogikk gjennom TDM skinnen 302 til den sendende styringslogikk i en port.

Ved sending og mottaging virker portstyringslogikken for en typisk port 300 som følger: Data med en hastighet på 4.096 Mb/s på linjen 308 (fig. 9) kobles til inngangs-synkroniseringskretsen 400, som tilveiebringer bit- og ordsynkronisering til informasjonen som foreligger på linjen 308. Utgangen fra synkroniseringskrets 400 er et 16-bits kanalord og dets kanaltall (som representerer kanalposisjonen inne i rammen), kobles til et "først-inn-først-ut" (FIFU) buffer-register 402 som synkroniserer data på linjen 403 til tidspulsene på skinnen 3 02, noe som kreves fordi data på linjen 308 er asynkrone i forhold til bit-styringen på skinnen 302. Utgangen fra FIFU buffere 4 02 er et 16-bits kanal-ord og dets kanal-tall på 5 bits. Informasjonen som inneholdes i kanal-ordet på 16-bits, indikerer hva slags informasjon som inneholdes i ordet. Denne informasjonen ligger i protokoll-bits til kanal-ordet og sammen med informasjonen i mottagerens styrings-RAM 404 spesifiserer dette hvilken funksjon den mottagende styringskrets 4 06 skal utføre for denne kanalen i denne rammen.

Fem ulike funksjonstyper, nemlig SPATA, SELECT, INTERROGATE, ESCAPE eller LEDIG/KLARGJØRES, er mulige. Dersom protokoll-bitene meddeler at funksjonen SPATA (speech and data words) gjelder, sendes kanal-ordet til skinnen 302 i umodifisert form, og kanal-adressen henter bestemmelsessted og kanal-adresser fra kanalens hukommelse RAM 408 og portens hukommelse RAM 410, og kobler disse til skinnen 302 i løpet av portens adkomst-tidsluke til mottagende logiske skinne. Dersom valgkommandoen er "en hvilken som helst port, en hvilken som helst kanal", velger den første ledige portvelgerkrets 412 en sender-logikk med en ledig kanal for å foreta "den første ledige kanal velges" prosessen i denne. I løpet av adkomsttiden til den mottagende logiske TDM skinnen 3 02 blir en "første ledig kanal-valg" prosedyre foretatt i den valgte port og i den valgte overføringslogikk som returnerer et "ledig kanal" tall fra sin første ledige kanal-undersøkelseskrets 414. En AVSL krets 416 som avslår mottagelse, undersøker innholdet i kanal-16 for feilindikasjoner i oppsettingsveien fra etterfølgende trinn i svitsjenettverket som er satt opp gjennom overføringslogikken 306 til modulen. Den logiske kretsen 408 som søker etter avslagsgrunner, undersøker mottagerens styringskretshukommelse RAM 4 04 for å se om den inneholder kanaler som er avslått og fører til at kanaltallet til slike avslåtte kanaler utpulses fra overføringslogikken 306 i kanal-16.

Overføringslogikken 3 06 undersøker tilstanden for portadresse-ringslinjene i skinnen 3 02 med dens modul-identifikasjonskode ved dekoderens portstyringslogikk. Dersom den korrekte portadresse dekodes ved dekoderen 420 og valglinjen på skinnen 302 ikke er aktiv, vil innholdet i SPATA linjene til skinnen 3 02 bli skrevet inn i datahukommelsen RAM 422 ved en adresse som gis av tilstanden til kanalens adresseringslinjer på skinnen 302.

Dersom valglinjen til skinnen 302 er aktiv og en første ledig kanal-undersøkelse er krevet av en mottagende styringskrets slik som 406 (for et hvilket som helst kanalvalg), vil det ikke bli foretatt noen skriveoperasjon fra datahukommelsen RAM 422, men et ledig kanal-tall returneres til den mottagende logiske krets som etterlyser denne, slik som f.eks. 304 for den første ledige kanal-undersøkelseskrets 414.

Datahukommelse RAM 422 er en tidslukeutveksler og leses ut på en måte som ikke skjer i en normal sekvens, men under styring av en teller som befinner seg i tidspulskretsen 428 i overføringsskinnen. Ord som leses ut fra datahukommelsen RAM 422 blir overført til et register 431 med parallelle innganger og med serie-utganger som over-fører bit-strømmen i serie til overføringslinjen 310 ved en frekvens på 4.06 Mb/s. Ordet som leses inn i utgangsregisteret 430, kan modifi-seres i kanal 0 eller 16. I kanal 0 innføres alarmer på linjen 432 (for feilkontroll) og informasjonen fra avslagskanalen innføres i kanal 16 når dette forlanges av den logiske krets 434. Senderens styringskrets RAM 426 inneholder status for hver enkelt utgående kanal. Senderens styringslogikk 424 samordner lese- og skriveopera-sjonene til datalageret RAM 422, og overførings-styringslageret RAM 426, den ledige kanal-undersøkelseskrets 414 samt innlesningen i utgangsregisteret 430.

Etableringen av forbindelser gjennom nettverket mellom terminalene vil nå beskrives.

Som nevnt ovenfor, foretar de 16-ports svitsje-elementene både

tids- og rom-svitsjefunksjoner for alle overføringsveier. Informasjon som kommer inn på den innkommende vei ved en hvilken som helst port og for en hvilken som helst kanal, kan overføres av det 16-ports svitsje-element til den utgående vei på en hvilken som helst port, noe som

medfører, en rom-svitsjing, og likeledes til en hvilken som helst kanal på den veien, noe som medfører en tids-svitsjing. Alle tale- og data-(SPATA) overføringer gjennom nettverket foretas av individuelle porter i de flerports svitsje-elementer som utgjør overføringen av inngangskanalen (en av 512) til utgangskanalen (en av 512) som forutbestemt av veivalg-prosedyrene, omfattende 3 2-kanalord for hver ramme for en hvilken som helst gitt transmisjonsvei. Fig. 10 viser et eksempel på et kanalord-format som kan benyttes for alle kanalene fra kanal 1-15 og for alle kanalene 17-31, og alle disse kanalene er SPATA kanaler. Kanalord-formatene for kanal 0 (forbindelsesopprettholdelse og syn-kronisering) samt kanal 16 (spesielle styringsformål, avslag osv.) er

vist ved fig. 11.

SP AT A kanalene kan benyttes for både digital-, tale- og data-overføringer mellom prosessorene. Når tale overføres, er 14-bits pr. kanal den ordlengde som er tilgjengelig for den kodede PCM prøvetag-ning og 2-bits er tilgjengelig for opplysninger om nettverks-proto-kollen. Når informasjon benyttes for å styre veivalget, er 13-bits tilgjengelige i hvert kanalord for data, mens 3-bits kan benyttes for protokollvalg. Kanalord-formatet muliggjør svitsjing gjennom hele nettverket, noe som medfører forbindelse gjennom flere av de 16-ports svitsje-elementene. Disse forbindelsene er én-veis. For to-veis forbindelse kreves to én-veis veier.

Idet det vises til fig. 10, er det som eksempel vist kanalord-formater for alle kanaler, bortsett fra kanalene 0 og 16. Fig. 11 illustrerer som et eksempel kanalord-formater for kanal 16. Figurene 10a - 10d viser datafeltformater for SELECT, INTERROGATE, ESCAPE, SPATA og hhv. LEDIG/KLARGJØRING. Figurene lia - lie illustrerer SELECT, ESCAPE, HOLD og LEDIG/KLARGJØRING for kanal 16 og alarm-formatet for kanal 0. Kanalordene i kanal 0 inneholder også ramme-synkroniseringsbit-mønsteret (6-bits) mellom tilstøtende 16-ports svitsje-elementer.

SELECT-kommandoer setter opp en forbindelse gjennom et svitsje-element.

SPØRRE-kommandoer benyttes etter at veien er satt opp for å be-stemme hvilken port som ble valgt i svitsje-elementet for den veien.

ESCAPE-kommando benyttes så snart en vei er satt opp for å over-føre informasjon mellom to terminalklynger og for å skjelne slik informasjon fra digitaliserte taleprøvetagninger.

SPATA-formatet benyttes for å overføre tale- eller datainforma-sjon mellom to fritt valgte terminaler.

LEDIG/KLARGJØRINGS-kommando-formatet indikerer at kanalen er klar til bruk. For kanal 16 er SELECT, ESCAPE og LEDIG/KLARGJØRINGS-kommandoene lik de som er beskrevet under henvisning til fig. 10, bortsett fra at det ikke foreligger noen SPATA-modus, spørre-kommandoen er ikke nødvendig, og da kanal 16 også inneholder avslagskanalen, er typene av SELECT begrenset. HOLDE-kommandoen inneholder en kanal 16 forbindelse så snart den er satt opp av SELECT-kommandoene. Kanal 0 er reservert for vedlikehold og diagnose av nettverket.

Det vises nå til fig. 12 som illustrerer en terminal-subenhet 18 som inneholder sin del av adkomst-svitsjetrinnet, nemlig adkomstsvitsjene 42 og 44 som beskrevet i forbindelse med fig. 1, og gruppesvitsj som inneholder tre svitsjetrinn. Individuelle plan i gruppesvitsjen og de individuelle svitsje-elementene innen hvert trinn er ikke vist, for at ikke beskrivelsen og tegningene skal bli overlesset.

En forbindelse gjennom svitsjenettverket blir satt opp fra termi-nalens grensesnitt, slik som f.eks. 69 0 til et annet terminalgrensesnitt slik som f.eks. 190, eller fra en B-prosessor slik som 183 til en annen prosessor slik som f.eks. A-prosessor 198 tilforordnet terminalgrensesnitt 190 over en serie SELECT-kommandoer, dvs. kanalord-formater som er innført i PCM rammens bitstrøm mellom opprinnelses-stedets terminalgrensesnitt (eller prosessor) og adkomstsvitsjen i på-hverandre-følgende rammer i den kanal som er tildelt forbindelsen. En SELECT-kommando kreves for hver veiforbindelse gjennom hvert trinn i svitsjingen.

En forbindelse gjennom svitsjenettverket utføres av en på-hverandre-følgende rekke av forbindelser gjennom individuelle svitsjetrinn. Forbindelsen utvikler seg eller skrider fram som en ordnet progresjon fra de laveste nummererte trinn til høyere nummererte trinn over "inngang-til-utgang" forbindelser over svitsje-elementene inntil et forutbestemt "refleksjonstrinn" nås. Refleksjon er forbindelse mellom inngangsporter i svitsje-elementet, og en slik forbindelse muliggjør at forbindelsen etableres uten at veien går lenger inn i svitsjenettverket enn det som er nødvendig for å komplettere den ønskede forbindelse. For en detaljert beskrivelse av forholdet med refleksjon i et svitsjenettverk, vises til norsk patentsøknad nr. 78.0422.

Gjennom svitsje-elementet i refleksjonstrinnet opprettes en "inngang-til-inngang" forbindelse som etterfølges av en ordnet tilbake-føring fra høyere nummererte trinn til lavere nummererte trinn v.hj.a. "ut-gang-til-inngang" forbindelser gjennom det enkelte svitsje-element.

Forutbestemmelsen av refleksjonstrinnet gjøres v.hj.a. en unik nettverkadresse til det ønskede terminalgrensesnitt slik som f.eks. 190. Disse reglene generaliseres på følgende måte: - Dersom det avsluttende terminalgrensesnitt foreligger i samme terminal-subenhet, sørges det for at refleksjonen skjer ved ad-komstsvits jen. - Dersom det avsluttende terminal-grensesnitt befinner seg i samme terminal-enhet, sørges det for at refleksjonen skjer på første trinn. - Dersom det avsluttende terminal-grensesnitt befinner seg i samme gruppe av terminal-enheter, sørges det for at refleksjonen skjer ved trinn 2. - For alle øvrige tilfeller sørges det for at refleksjonen inntreffer ved trinn 3.

Det vises på nytt til figurene 1 og 4 som illustrerer et unikt

trekk ved nettverk-arkitekturen i henhold til foreliggende oppinnelse som omfatter en terminalenhet, slik som terminalenheten 12, som har 8 to-veis overføringsledd til hvert gruppesvitsjplan slik som det viste plan 0 i fig. 4, og disse transmisjonslinjer avsluttes ved et svitsje-element i hvert plan. Dette svitsje-element kan sees å ha en unik adresse når det betraktes fra sentrum (dvs. fra tredje trinn) av gruppesvitsj 10. Slik vil f.eks., med henvisning til fig. 4, svitsje-elementet 108, når dette betraktes fra et hvilket som helst svitsje-element i tredje trinn, være tilgjengelig over inngang 0 fra trinn 3 etterfulgt av inngang 0 fra trinn 2. Dette konstruerer og fastlegger adressene til terminalenhetene, dvs. den gis adressen TU (0,0). Videre vil en terminal-subénhet bli unikt adressert innenfor en terminal-enhet med henblikk på det andre trinns innganger, dvs. med referanse til fig. 1, at terminal-subenhet 18 kan sees som TSU ( ) til TU (0,0), da den blir spesifikt adressert fra inngangene 0 og 4 i den første trinnsvitsj (0,0). På lignende måte vil hvert terminal-grensesnitt i hver terminal-klynge bli unikt adressert over sine inngangs-adresser på adkomstsvitsjen. Således vil adressen til et terminal-grensesnitt, slik som grensesnitt 190 i fig. 12, når det sees fra et hvilket som helst annet terminal-grensesnitt slik som 690 i terminal-enhet 16 f.eks., være uavhengig av hvilket svitsje-element i trinn 3 som er refleksjonspunktet.

Dette tillater at den veivalgstyrende A-prosessor 698 utsender følgende sekvens av SELECT kommandoer i nettverket for å sette opp en forbindelse til terminal-grensesnitt 190, hvis nettverkadresse f.eks. er (a, b, c, d): - Ramme 1. SELECT, EN HVILKEN SOM HELST LIKE-PORT, EN HVILKEN SOM HELST KANAL: Dette innstiller en SPATA forbindelse gjennom adkomstsvitsjen til et gruppesvitsjplan. - Ramme 2. SELECT, EN HVILKEN SOM HELST PORT, EN HVILKEN SOM HELST KANAL: Dette oppretter en forbindelse gjennom trinn 1 i det valgte plan. - Ramme 3. SELECT, EN HVILKEN SOM HELST PORT, EN HVILKEN SOM HELST KANAL: Dette oppretter en forbindelse gjennom trinn 2 i det valgte plan.

- Ramme 4. SELECT PORT (a) EN HVILKEN SOM HELST KANAL:

Dette reflekterer forbindelsen gjennom trinn 3 tilbake til trinn 2.

- Ramme 5. SELECT PORT (b) EN HVILKEN SOM HELST KANAL:

Dette fører forbindelsen videre tilbake gjennom trinn 2.

- Ramme 6. SELECT PORT (e) EN HVILKEN SOM HELST KANAL:

Dette viderefører forbindelsen tilbake gjennom trinn 1.

- Ramme 7. SELECT PORT (d) EN HVILKEN SOM HELST KANAL:

Dette oppretter forbindelsen tilbake gjennom adkomstsvitsjen til terminal-grensesnittet (a, b, c, d) .

Dette nettverket tillater en svitsjing forover til et hvilket som helst refleksjonspunkt i trinnet som er fastlagt som refleksjonstrinn og tilbake gjennom nettverket med en konstant adresse som er uavhengig av refleksjonens svitsje-element i det aktuelle trinn.

Sekvensen av SELECT kommandoer kan benyttes av et hvilken som helst terminal-grensesnitt for å sette opp en forbindelse til TI

(a, b, c, d) og den "første-ledige-kanal" valgmekanismen som er beskrevet ovenfor sikrer en minimal overføringsforsinkelse langs den valgte vei. Hvor refleksjon er mulig ved et tidligere svitsjetrinn p.g.a. reglene som er gitt ovenfor, kan et undersett av den øvre

sekvens benyttes. Således kan, som vist i fig. 12, B-prosessoren 183, som befinner seg i samme terminal-subenhet 18 som terminal-grensesnitt 190, bare behøve å sende ut følgende subsett av den ovennevnte sekvens.

RAMME 1. SELECT PORT (d) EN HVILKEN SOM HELST KANAL

Prosessfunksjonene som utføres av A- og B-prosessorene er avhengig av de spesielle computerprogrammene som benyttes. Imidlertid nevnes som eksempler de følgende prosessfunksjoner: terminal- styring, som frembringer trekkene for hver tjenesteklasse for abonnent- eller sambandslinjer; signalerings- styring, som genererer signaler for å anrope terminaler under styring av terminalstyrings-prosessering, samt dekoder og interpreterer sekvenser av signaler og sifre, som er koblet som forløp i et telefonnett, til terminalstyrings-prosessoren for utførelse; svits j- e- styr ing, som oppretter, opprettholder og nedkobler forbindelsesvei gjennom nettverket på den måte som styres av terminal-styringen og signaleringsstyrings-funksjonene; database- styring, som utfører alle operasjoner på den fysiske database og tillater alle andre prosesser å bli utført uavhengig av en forutbestemt organisasjon av databasen; og hardware- styring, som omfatter prosesser for styring av den hardware som virkelig innbefattes av de aktuelle grensesnitt til abonnentlinjer eller samband, samt for terminalenheter og svitsje-elementer. Som et eksempel på fordeling av prosess-funksjoner kan tildelingen av hardware-styring for opp til 60 linjeterminaler eller 30 sambandsterminaler ved hver A-mikroprosessor mens de øvrige funksjoner utføres av B-mikroprosessoren for et annet antall terminaler. Svitsjestyringen kan selvfølgelig også alternativt utføres av A-prosessoren.

I fig. 13, er det vist tidsdiagrammer for driften av et svitsje-element 3 00. Fig. 13a viser tidsluke-antallet og kanal-antallet som foreligger på forbindelsesskinne 3 02. Her utgjør 16 tidsluker én kanal, og tids-lukenumrene er skrevet på 6/10-tallnotasjon med 4 tidsluker fra kanal 31, med hele kanalene 0, 1 og med 8 tidsluker av kanal 2 vist på figuren. Fig. 13b viser tidspulsen på forbindelsesskinnen med hastighet på 4.096 Mb/s. Fig. 13c viser rammesynkroniseringen som er en port-synkroni-serings-kommando, og som inntreffer på forbindelsesskinne 302 i løpet av kanal 31, tidsluke E. Fig. 13d - 13h viser for portene 0, 1, 2, 14 og 15 i svitsje-element 300 (fig. 8)', tidspuls-omhylningskurvene på forbindelsesskinne 3 02 for overføringsprosedyrene ved de respektive porter. Portene 3 - 13 er ikke vist, men er hva virkemåten angår, identiske. Hver av forbindelsesskinnens overførings-omhylningskurver 501, 502, 503, 504 og 5 05 for portene 0, 1, 14 og henholdsvis 15, er tidsmultiplekset. Hver omhylningskurve omfatter 4 tidsluker P, D, W, R, i løpet av hvilke spesielle funksjoner utføres på spesielle linjer i TDM-forbindelsesskinne 302 i løpet av spesielle tidsrom slik at bare én port utsender informasjon på en hvilken som helst enkel linje i TDM-forbindelsesskinne 3 02 ved et hvilket som helst tidsøyeblikk. Den nøy-aktige tid for starting av hver overførings-omhylningskurve fastlegges av en unik portadresse-kode.

Hvis man nå ser på fig. 14, så viser 14a tidspulsene i systemet som illustrert i fig. 13b. Figurene 14b - 14e er ekspansjoner av tidslukene P, D, W, R til de typiske forbindelsesskinne-overførings-omhylningskurver 501, 502, 503, 504 eller 505.

Samleskinnen 302 (f.eks. fig. 8) inneholder 36 én-veis-linjer for innbyrdes kommunikasjon mellom alle 16 porter som foreligger på forbindelsesskinnen, som vist i fig. 15. Signalene som den mottagende logiske krets Rx 304 til modulen presenterer for forbindelsesskinnen 3 02, er: DATA (16-bits hver på en separat linje), BESTEMMELSESSTEDETS PORTADRESSE (4-bits hver på en separat linje), BESTEMMELSESSTEDETS KANALADRESSE (5-bits hver på en separat linje), GYLDIGE DATA (1-bit), SELECT (1-bit), og MODUS (1-bit). Signalene som mottas fra forbindelsesskinne 302 er VALGT KANAL (5-bits hver på en separat linje), GOD-KJENNELSE (1-bit), og MODUL OPPTATT (1-bit). Avhengig av FIFU DATA ord fra FIFU bufferet 402 og innholdet av mottagnings-styringskretsen RAM 4 04 som ble adressert av kanalnummer-utgangen fra FIFU 402, presenteres forskjellige signaler til forbindelsesskinnen 302 og aksepteres fra denne, og ulike ord skrives inn i port-, kanal- og mottagingsstyrings-RAM-kretsene til den mottagende logiske krets 304 for den klargjorte porten. Den viste aktivisering av skrivelinjen til forbindelsesskinnen 302 er en spesiell funksjonslinje som prioriteres fremfor forekomsten av en forutbestemt funksjon.

I løpet av tidsluke P vist i fig. 14b ved referansetall 1, over-fører den aktiviserte logiske krets for mottagning 304 (fig. 8) over-føringslogikkens portnummer for bestemmelsesstedet til forbindelsesskinnen 302, og leder også de tilsvarende signaler på forbindelses-linjene GYLDIG DATA, SELECT, MODUS OG MODUL OPPTATT. På den stigende flanken til tidspulsen vist på fig. 14a ved referansetall 2, leser alle senderens logiske kretser 306 for alle de 16 portene tilstanden som foreligger på den ovennevnte forbindelsesskinne inn i registrene som er tilforordnet de dekodede portnummer-kretser 42 0 og sender-styrings-kretser 424. I løpet av tidsluke D, vist på fig. 14c ved referansetall 3, innfører mottagerens logiske kretser for de aktiviserte porter informasjon til DATA-LINJER OG BESTEMMELSESSTEDETS KANALADRESSE-LINJER. På den neste stigeflanke til tidspulsen, vist på

fig. 14a ved referansetall 4, overføres denne informasjonen til buffer-registrene som er tilforordnet data-hukommelsen RAM 422. Dersom portnummeret som representeres av de 4-bits på "bestemmelsesstedets portadresselinjer" som opptrådde under tidsluken P, tilsvarer port-identifikasjons-koden, på en spesiell port, hvis kode er unik for hver port, så inntreffer en operasjon på portens overføringslogikk i løpet av tidsluken W vist på fig. 14d. Denne operasjonen kan være en inn-skrivning i datahukommelsen RAM 402 til den porten eller et svar på en SELECT kommando. Under tidsluken W blir også en egnet verdi for det utvalgte kanalnummer koblet fra den første ledige kanalundersøkelses-krets 414 til nummerlinjene for den valgte kanal, hvis det er overensstemmelse, og en verdi (enten logisk 1 eller 0) for et godkjennelses-signal utledes. Et avslag AVSL er ganske enkelt mangel på godkjennel-sessignal. I løpet av tidsluke R vist på fig. 14e ved referansetall 6, anbringer overføringslogikk-kretsene for bestemmelsesstedets port et svar på det valgte kanalnummer og på de godkjente linjer. De aktiviserte logiske kretser for mottaging overfører tilstanden på disse linjer til et register som er tilfororndet mottagerstyrings-kretsene 406 ved neste stigeflanke på tidspulsen vist ved referansetall 7 i fig. 14a, og noe senere, antydet ved referansetall 8 i fig. 14e, oppdaterer den sin egen port-kanal og mottagende styringslagre RAM 410, 408 og henholdsvis 406.

Avslåtte kanalnummer som er mottatt av en avslagmottager 416 ved mottagerens logiske krets for en spesiell port, vil føre til at en bit som indikerer avslag føres inn i den logiske overføringskrets til samme port ved adressen som er spesifisert av det mottatte, avslåtte kanalnummer, dvs. at et avslag i kanal 16 f.eks. kan dekodes som "AVSLAG KANAL 7". Den neste gang mottagerlogikken, som har satt opp en vei til kanal 7, forsøker å skrive inn i kanal 7, vil den få et avslagsignal og vil designere kanalen som har en vei som fører til kanal 7 som avslått. Avslagsundersøkelses-kretsen 418 vil da på sin pulsutgang oppvise nummeret til den avslåtte kanal fra sin overfø-rings-logikk i kanal 16.

Forsinkelse gjennom nettverket minimaliseres automatisk ved bruk av teknikken med å etterlyse den første ledige kanal. Den første ledige kanalundersøkelses-krets 414 ser kontinuerlig på "opptatt-bit" til overføringsstyrings-lageret RAM 424 for derved å finne ledige kanaler med det laveste kanalnummer som er høyere enn det aktuelle utgående kanalnummer som er koblet til seriedata på PCM-linjen 310.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av fordelt styring i et kommunikasjonssystem med flere terminaler for selektivt å forbinde flere grupper av terminaler innbyrdes til hverandre over et digitalt svitsjenettverk/karakterisert ved at det omfatter følgende trinn: - tilveiebringelse av et første sett prosessfunksjoner for de aktuelle terminalgrupper, og at hver av disse prosessfunksjoner blir tilveiebragt av en første gruppe databehandlingsutstyr. - tilveiebringelse av en annen gruppe prosessfunksjoner for én eller flere av terminalgruppene, slik at de andre prosessfunksjonene blir tilveiebragt uavhengig av det første sett prosess-funksjoner som frembringes av den første gruppe databehandlingsutstyr, og - opprettelse av gjensidige forbindelser mellom de første og de andre grupper av databehandlingsutstyr over et digitalt svitsje-nettverk som er koblet til de første og de andre grupper av databehandlingsutstyr over én eller flere multipleksede to-veis transmisjonsforbindelse, over hvilke data- og i det minste styrings-signaler angående veivalg blir bit-asynkront overført for å tilveiebringe gjensidige forbindelser mellom de første og de andre grupper av prosessorer og å opprette selektive gjensidige forbindelser mellom terminalene over felles transmisjonsveier gjennom svitsjenettverket som er etablert v.hj.a. styringssignalene for veivalg.

2. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring for selek-tiv, innbyrdes sammenkobling av flere terminalgrupper gjennom et digitalt svitsjenettverk, karakterisert ved at det omfatter: - en første gruppe med databehandlingsutstyr for å tilveiebringe et første sett med prosessfunksjoner for terminalgruppene, idet hvert av databehandlingsutstyrene er tilforordnet en av terminalgruppene, - en andre gruppe med databehandlingsutstyr for å tilveiebringe et andre sett med felles prosessfunksjoner for én eller flere av terminalgruppene, slik at de andre prosessfunksjoner blir tilveiebragt uavhengig av prosessfunksjonene som er tilveiebragt av den første gruppen med databehandlingsutstyr, og - digitalt svitsjenettverk koblet til den første og den andre gruppen med databehandlingsutstyr over én eller flere multipleksede overføringsveier, over hvilke data og dessuten i det minste styringssignaler for veivalg blir utsendt for å opprette kommunikasjon mellom gruppene med databehandlingsutstyr og selektivt opprette gjensidige forbindelser mellom terminalene over overføringsveier gjennom svitsjenettverket etablert av de velvelgende styringssignaler.

3. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at de multipleksede transmisjonsveier er to-veis transmisjonsforbindelser, hvor både data- ot styringssignalene overføres over transmisjonsveiene på en bit-asynkron måte.

4. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at det dessuten omfatter flere terminalenheter og at det til hver terminalenhet er koblet flere terminalgrupper, idet terminalenhetene omfatter utstyr for multipleksing av data fra terminalene til transmisjons-forbindelsene sammen med styringssignalene for veivalg, og hvor styresignalene for veivalg fortrinnsvis foreligger i kommunika-sjonskanalene-

5. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert databehandlingsutstyr i den første gruppe med databehandlingsutstyr er koblet til minst to adkomstregulerende kretser som har de multipleksede transmisjonsveier koblet til sine innganger og som til sine utganger er koblet til multipleksede transmisjonsveier, på hvilke data mellom terminalene og styringssignaler for veivalg er multiplekset til det digitale svitsjenettverket.

6. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert databehandlingsutstyr i den andre gruppe av databehandlingsutstyr er koblet til én eller flere adkomstregulerende kretser til hvis innganger det er koblet multipleksede transmisjonsveier, og til hvis utganger det er koblet multipleksede transmisjonsveier, på hvilke data blir koblet mellom databehandlingsutstyret og svitsjenettverket.

7. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 5, karakterisert, ved at hvert av databehandlingsutstyrene i den andre gruppe med databehandlingsutstyr er utformet til å gjennomføre alle prosessfunksjoner som inngår i et utvalgt sett med prosessfunksjoner som er tilgjengelige for alle databehandlingsutstyr i det første sett med databehandlingsutstyr .

8. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring iføgle krav 2, karakterisert ved at det digitale svitsjenettverket omfatter en ekspanderbar gruppesvitsj som består av flere svitsje-elementer, at hvert av svitsje-elementene har to eller flere innganger og to eller flere utganger, og kan tilpasses til selektivt å reflektere trafikk som kommer inn ved en vilkårlig inngang til svitsje-elementet tilbake til en vilkårlig annen inngang på samme svitsje-element, og for å forbinde utgangene med svitsje-elementet til inngangene til andre svitsjetrinn.

9. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at databehandlingsutstyret til de første og de andre grupper med databehandlingsutstyr er mikroprosessorer.

10. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, karakterisert ved at svitsje-elementene i trinnene til gruppesvitsjen er enkeltsidede svitsje-elementer som kan tilpasses til å funksjonere som flersidede svitsje-elementer.

11. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 5, karakterisert ved at hvert av data behandlingsutstyrene i den andre gruppe med databehandlingsutstyr omfatter et par prosessorer som er koblet til adkomst-regulerings-kretsen som et reservepar, idet hver av disse prosessorer kan velges av styringssignalene for veivalg, og derved kan frembringe praktisk talt identiske prosessfunksjoner ved forekomst av en feil i den andre prosessoren i dette reserveparet.

12. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 5,karakterisert ved at hvert databehandlingsutstyr i den første gruppe av databehandlingsutstyr er tilpasset til å frembringe som prosessfunksjoner, i det minste vei-etablering og terminalutstyr-overvåkning for sin respektive terminalgrupper og hvor hvert databehandlingsutstyr i den andre gruppe av databehandlingsutstyr er tilpasset for å frembringe som en prosessfunksjon, i det minste anropsstyring for sin respektive terminalgruppe.

13. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 12, karakterisert ved at hvert databehandlingsutstyr i den andre gruppe av databehandlingsutstyr dessuten er tilpasset for å frembringe anropsoversettelse som en prosess-funks jon for sin respektive terminalgruppe.

14. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 2, og omfattende flere terminalenheter som utgjør grensesnitt overfor flere PCM-terminaler som fører digitalisert tale til en felles kommunikasjonsvei, karakterisert ved at det omfatter: - styresignalgeneratorer for i det minste å utlede styresignaler for digitalt veivalg for hver PCM-terminal som er tilkoblet denne, - en digital svitsjematrise koblet til kommunikasjonsveien for på bit-asynkron måte å opprette en innbyrdes forbindelse mellom PCM-terminalene over veier som er etablert i svitsjenettverket som reaksjon på styringssignalene for veivalg, og - multiplekserutstyr ved hver terminalenhet for selektivt å multiplekse de aktuelle PCM-data for digitalisert tale slik at styringssignalene for det digitale veivalg og selve de digitaliserte talesignaler multiplekses på de etablerte veier.

15. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 14, karakterisert ved at svitsjematrisen omfatter en flertrinns gruppesvitsj.

16. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 14, karakterisert ved at styresignalgene-ratoren for utledning av styresignalene for veivalg omfatter en gruppe prosessorer, og at hver av disse prosessorer frembringer prosessfunkjsoner for en gruppe av de aktuelle PCM-terminaler.

17. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 14, karakterisert ved at hver av PCM-terminalene er tilforordnet en telefonabonnentlinje.

18. Kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 14, karakterisert ved at hver av CM-terminalene er tilforordnet en telefonsambandslinje.

19. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 16, karakterisert ved at det dessuten omfatter: - en annen gruppe databehandlingsutstyr, og at hvert databehandlingsutstyr i denne annen gruppe frembringer andre prosess-funks joner for flere av gruppene med PCM-terminaler, og - koblingsutstyr for kobling av styringssignaler innbyrdes fra et databehandlingsutstyr til et vilkårlig annet databehandlingsutstyr gjennom veiene som er etablert gjennom svitsjenettverket v.hj.a. styringssignalene for veivalg for å tilveiebringe kommunikasjon mellom disse.

20. Digitalt kommunikasjonssystem med fordelt styring ifølge krav 18, karakterisert ved at minst én av prosessfunksjonene tilveiebragt av hvert databehandlingsutstyr i den andre gruppen omfatter anropsoversettelse.