NO304208B1 - Utjevningsenhet for datamottakeranordning - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en ut jevningsenhet for bruk i et datamottakerapparat som anvendes i eksempelvis et digitalt mobilradio telefonsystem. Nærmere bestemt omfatter utjevningsenheten et flertall av forsinkelseselementer som lagrer et datasignal som sendes gjennom en signaltransmisjonskanal og mottas av en mottaksantenne, et flertall av veieelementer som multipliserer signalet som suksessivt lagres i nevnte flertall av forsinkelseselementer med deres respektive vektkoeffisienter, en adderer som adderer utgangssignalene fra nevnte flertall av veieelementer, og en diskriminator som omdanner resultatet av addisjon ved hjelp av nevnte adderer til en forutbestemt amplitude.

En utjevningsenhet av denne type er beskrevet i IEEE Global Telecommunications Conference & Exhibition, Dallas Texas, November 27-30, 1989, Conference Record Vol.l of 3, pp.95-101. En slik tidligere kjent utjevningsenhet vil først bli beskrevet før den foreliggende oppfinnelse beskrives i detalj senere.

Videre vedrører oppfinnelsen et datamottakerapparat som omfatter en hukommelse som lagrer et mottatt signal som sendes gjennom en signaltransmisjonskanal og demoduleres til sitt basisbåndsignal ved hjelp av en demodulator, en utjevningsenhet som utjevner det mottatte signal som er demodulert til dens basisbåndsignal, en feilkorrigerer for å korrigere eventuelle feil som inngår i utgangssignalet fra nevnte utjevningsenhet, og en taledekoder som dekoder taledata i signalet som utsettes for feilkorrigeringen ved hjelp av nevnte feilkorrigerer.

Fig. 1 viser konstruksjonen av en form av et buntsignal som behandles av en utjevningsenhet som inngår i et datamottakerapparat som anvendes i eksempelvis i et digitalt mobilradio-telefonsystem, og fig. 2 viser bølgeformen av en impulsrespons for en sendekanal. Denne impulsrespons innbefatter ikke bare den for et impulssignal som sendes fra en sender- antenne og direkte mottas av en mottakerantenne, men også den for impulssignalet som reflekteres av eksempelvis en bygning og så mottas av mottaksantennen med en forsinkelsestid. Fig. 3 viser konstruksjonen av den tidligere kjente utjevningsenhet som har inngått hittil i datamottakerapparatet. Praktisk blir to utjevningsenheter, der hver av disse er vist i fig. 3, anvendt 1 datamottakerapparatet. I fig. 3 blir et mottatt signal tilført fra en inngangsterminal 1 til et flertall av forsinkelseselementer 2. Utmatninger fra et flertall av veieelementer 3 som har respektive forskjellige vektkoeffisienter tilføres en adderer 4, og utmatningen fra addereren 4 tilføres en komparator 5 for å fremkomme som en utmatning 6 fra utjevningsenheten. Samtidig blir utmatningen 6 fra utjevningsenheten tilført et flertall av forsinkelseselementer 9 som er tilhørende et flertall av veieelementer 10.

Virkemåten for den tidligere kjente utjevningsenhet som er vist i fig. 3 skal nå beskrives. Idet der vises til fig. 3, lagres det mottatte signalet i en forsinkelseslinje i hvert av forsinkelseselementene 2 (seks eksemplarer i løsningen som er vist i fig. 3), og, etter at utmatningene som fremkommer på de individuelle uttak multipliseres med vektkoeffisientene i respektive veieelementer 3, blir utmatningene fra veieelementene addert sammen ved hjelp av addereren 4. Således tilveiebringer et digitalt filter av FIR-typen (finite impulse response) en utmatning I hvilken bølgeformfor-vrengning på grunn av signaltransmisjon gjennom sendekanalen kompenseres. Komparatoren 5 virker til å omdanne utmatningen fra digitale filter av FIR-typen til den tilsvarende amplitude. (Eksempelvis i tilfellet av GMSK modulasjonen, genererer komparatoren 5 sin utmatning +1 når dens inngang er positiv og -1 når dens inngang er negativ.) Denne utmatning fra komparatoren 5 gir utmatningen 6 fra utjevningsenheten og lagres i en forsinkelseslinje i hvert av forsinkelseselementene 9. Etter at utmatningene som fremkommer på individuelle uttak multipliseres med vektkoeffisientene for de respektive veieelementer 10, blir utmatningen fra veieelementene 10 addert sammen ved hjelp av addereren 4. Således tilveiebringer et digitalt filter av IIR-typen (infinite impulse response) en utmatning i hvilken bølgeform-forvrengning p.g.a. signaltransmisjonen gjennom sendekanalen kompenseres. I fig. 3 er det digitale filteret av FIR-typen og det av IIR-typen angitt med de respektive blokker 11 og 12 som er vist med stiplede linjer.

Det digitale filteret av IIR-typen som det er vist til ovenfor er virksomt kun for bølgeformforvrengning p.g.a bølgeformkomponenter (23-26 i fig. 2) som fremkommer etter en hovedbølgeformkomponent 22 (komponenten som har det høyeste ef fektnivået) relativt tid. På den annen side er det digitale filteret av FIR-typen virksomt for både komponentene som fremkommer etter og før hovedbølgeformkomponenten i forhold til tid. Imidlertid er det digitale filter av IIR-typen mer effektivt enn det digitale filteret av FIR-typen for komponentene som fremkommer etter hovedbølgeformens komponent i forhold til tid.

Forutsett nå tilfellet hvor utjevningsenheten som har den konstruksjon som er vist i fig. 3 anvendes til å håndtere et buntsignal i hvilket en referansesignaldel er innført mellom en førstnevnte halve datadel og en sistnevnte halve datadel, slik som vist i fig. 1. I buntsignalet som er vist i fig. 1, er både førstnevnte og sistnevnte halve data taledata som er utsatt allerede for feilkorrigeringskoding, og referansesignalet er i form av et fast mønster som er bestemt å tilfredsstille systemet. Referansesignaldelen som anvendes i buntsignalet er et digitalt mønster av "1" eller "0". I utjevningsenheten blir de initielle verdier av vektkoeffisientene for elementene bestemt på basis av referansesignalet. Således blir den sistnevnte halve datadel utjevnet i en retning som vist med pilen B i fig. 1, mens førstnevnte halve datadel utjevnes i en retning som vist med pil A som er motsatt retningen B i forhold til tid t. Derfor er det i et slikt tilfelle nødvendig å anvende to utjevningsenheter som hver har den konstruksjon som er vist i fig. 3. Dessuten, i forbindelse med fig. 3, blir området av signalbølgeformfor-sinkelser valgt til å være forsinkelser 5T, hvor T represen-terer tidslengden av et symbol og er den resiproke verdi av bittakten i tilfellet av en binær modulasjon, slik som GMSK modulasjonen. Dette betyr at T=5 ps når bittakten er 200 kb/s. Når verdien av T velges på denne måte, er det maksimale antallet av uttak som kreves for det digitale filter av FIR-typen lik 6, pga. at dette digitale filter er effektivt for bølgeformforvrengning pga. at begge av bølgeformkomponentene fremkommer etter og før hoved-bølgeformkomponenten i forhold til tid. På den annen side er det maksimale antall av uttak som kreves for det digitale filter av IIR-typen lik 5, pga. at dette digitale filter er effektivt kun for bølgeformforvrengning pga. komponentene som fremkommer etter hovedbølgeformkomponenten i forhold til tid. Således, ved å ta i betraktning tilstanden for signaltransmisjonskanalen, er det nødvendig å tilveiebringe det maksimale antall av uttak for hvert av disse digitale filtre. Derfor, i dette tilfellet, innbefatter hver av de to utjevningsenhetene det digitale filter av FIR-typen som har 6 uttak og det digitale filter av IIR-typen som har 5 uttak.

Slik det er beskrevet ovenfor blir det digitale filter avFIR-typen og det digitale filter av IIR-typen kombinert til å danne den tidligere kjente utjevningsenhet som inngår i datamottakerapparatet. Derfor kan utjevningsenheten kompensere både bølgeformforvrengning på grunn av komponentene som fremkommer etter hovedbølgeformkomponenten relativt tid og den som skyldes komponentene som fremkommer før hovedbølgeformens komponent i forhold til tid.

Imidlertid har den tidligere kjente utjevningsenhet som inngår i datamottakerapparatet hatt slike forskjellige problemer at, pga. at utjevnerenheten krever det store antall av uttak, blir antallet av signalbehandling tilsvarende økt, og vanskelighet møtes m.h.t. å redusere effektforbruket og størrelsen av utjevningsenheten.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en utjevningsenhet for bruk i et datamottakerapparat, i hvilket antallet av nødvendige uttak reduseres uten å forringe kompenseringsvirkningen av bølgeformforvrengning på grunn av signaltransmisjon gjennom en transmisjonskanal, hvilket reduserer antallet av ganger som kreves for aritmetisk og logisk behandling til ca. halvparten av den tidligere kjente verdi, og som muliggjør den ønskede reduksjon av effektforbruket og størrelsen.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte ut jevningsenhet ved at et flertall av velgersvitsjer er koblet mellom forsinkelseselementene og kan selektivt omkobles til å allokere det optimale antallet av uttak som frembringer datasignalet fra forsinkelseselementene for hvert buntsignal som befinner seg i det mottatte datasignalet, og at utjevningsenheten omfatter en styreenhet for å styre omkobling av velgersvitsjene ved å estimere impulsresponsen for signaltransmisjonskanalen.

Ifølge ytterligere utførelsesformer av utjevningsenheten har den tilbakekoblingsveier som innbefatter et forsinkelseselement for å tilbakekoble utgangssignalet fra nevnte diskriminator til flertallet av velgersvitsjer ved de respektive utgangsterminaler på nevnte flertall av forsinkelseselementer .

Videre er det fordelaktig at styreenheten kan omkobler kun én av nevnte flertall av velgersvitsjer til nevnte tilbakekoblingsveier ved å estimere en impulsrespons for signal-transmis jonskanalen for å gi en tilbakekoblingsverdi.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes det innledningsvis nevnte datamottakerapparatet ved at utjevningsenheten er en ut jevningsenhet som angitt i et hvilket som helst foregående krav der nevnte flertall av forsinkelseselementer suksessivt forsinker inngangssignålet som tilføres fra nevnte hukommelse, og der nevnte flertall av veieelementer multipliserer inngangssignalet fra nevnte hukommelse og de suksessivt forsinkede utgangssignaler fra nevnte flertall av forsinkelseselementer med deres respektive vektkoeffisienter.

Ifølge en utførelsesform av datamottakerapparatet styrer styreenheten omkobling av nevnte flertall av velgersvitsjer ved å estimere impulsresponsen i signaltransmisjonskanalen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil således det totale antall av uttak bli redusert til ca. halvparten av den tidligere kjente verdi ved å anbringe et flertall av velgersvitsjer på linje med forsinkelseslinjene i utjevningsenheten, slik at antallet av uttak på de digitale filtre av FIR- og IIR-typen kan allokeres til å bli optimalisert for å håndtere hvert buntsignal. Derfor blir velgersvitsjene som er anbragt på linje med forsinkelseslinjene i utjevningsenheten anvendt til å allokere antallet av uttak til å være optimalt for hvert buntsignal, slik at det totale antall av uttak kan reduseres til ca. det halve av den tidligere kjente verdi, hvorved antallet av ganger med ønsket aritmetisk og logisk behandling blir redusert til ca. det halve av den tidligere kjente verdi og den ønskede reduksjon av effektforbruket og størrelsen av utjevningsenheten oppnås.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger.

Fig. 1 viser strukturen av en form av et buntsignal.

Fig. 2 er et bølgeformdiagram som viser en Impulsrespons i en datasignaltransmisjonskanal. Fig. 3 er et blokkskjema som viser konstruksjonen av en tidligere kjent utjevningsenhet som hittil har inngått i et datamottakerapparat. Fig. 4 er et blokkskjema som viser konstruksjonen av en utførelsesform av utjevningsenheten ifølge den foreliggende oppfinnelse egnet for bruk i et datamottakerapparat. Fig. 5 viser konstruksjonen av et datamottakerapparat i hvilket to utjevningsenheter som omfatter den foreliggende oppfinnelse inngår. Fig. 6A og 6B illustrerer to utførelsesf ormer av en kanals impulsrespons. Fig. 7 er et blokkskjema som viser i detalj forholdet mellom styreenheten og en av utjevningsenhetene som er vist i fig. 5. Fig. 4 er et blokkskjema som viser konstruksjonen av en utførelsesform av utjevningsenheten ifølge den foreliggende oppfinnelse egnet for bruk i et datamottakerapparat, og i fig. 4 er like henvisningstall anvendt til å betegne like deler som fremkommer i fig. 3. Idet der vises til fig. 4 blir et inngangssignal tilført gjennom en signalinngangs-terminal 1 til et flertall av forsinkelseselementer 2. Utmatningene fra et flertall av veieelementer 3 tilføres en adderer 4, og utmatningen fra addereren 4 tilføres en komparator 5 for å fremkomme som en utmatning 6 fra utjevningsenheten. Samtidig blir utmatningen 6 fra utjevningsenheten tilført et annet forsinkelseselement 8. Utjevningsenheten, ifølge den" foreliggende oppfinnelse, omfatter dessuten et flertall av velgersvitsjer 7a-7e som er anbragt på linje med de respektive forsinkelseselementer 2. Fig. 5 viser konstruksjonen av et datamottakerapparat i hvilket to ut jevningsenheter 33 og 34 inngår, idet hver av

disse har den konstruksjon som er vist i fig. 4. Idet der vises til fig. 5, blir et RF-signal som mottas av en antenne 30 omdannet til sitt basisbåndsignal ved hjelp av en demodulator 31. RF-signalet som det vises til her er et digitalt signal. Basisbåndsignalet blir midlertidig lagret i en hukommelse 32 før det tilføres utjevningsenhetene 33, 34 og en styreenhet 35. Styreenheten 35 styrer velgersvitsjene 7 i ut jevningsenhetene 33 og 34 som reaksjon på det basisbåndsignal som er lagret i og tilføres fra hukommelsen 32. En feilkorrigerer 36 utfører feilkorrigering og dekoding av basisbåndsignalet, pga. at RF signalet som mottas av antennen 30 er blitt utsatt allerede for feilkorrigeringskoding på signalsenderen. Det digitale signalet som utsettes for feilkorrigeringen og dekodingen i feilkorrigereren 36 blir så dekodet til sitt opprinnelige talesignal ved hjelp av en talesignaldekoder 37 for å fremkomme som en utmatning fra datamottakerapparatet.

Operasjonen av datamottakerapparatet som er vist i fig. 5 skal nå beskrives. Først blir et RF signal som mottas av antennen 30 demodulert ved hjelp av demodulatoren 31 til sitt basisbåndsignal. Deretter blir det demodulerte basisbåndsignalet midlertidig lagret i hukommelsen 32. Dette er på grunn av at inngangssignalet består av en førstnevnte halve datadel, en referansesignaldel og en sistnevnte halve datadel som er kontinuerlig oppstilt fra venstre mot høyre på tidsaksen. Etter lagring av basisbåndsignalet i hukommelsen 32, blir den sistnevnte halve datadel utjevnet i rekkefølge fra referansesignaldelen til den sistnevnte halvedatadel i retningen av pilen B i fig. 1, mens den førstnevnte halve datadel utjevnes i rekkefølgen fra referansesignaldelen til den førstnevnte halve datadel i retningen av pilen A som er motsatt utviklingsretningen for tiden t. Det er åpenbart at utjevningsenheten 33 og 34 utfører selektiv utjevning av kun den førstnevnte halve datadel og den sistnevnte halve datadel.

Forutsett så tilfellet hvor disse utjevningsenheter 33 og 34 anvendes til å håndtere et buntsignal i hvilket en referansesignaldel er innført mellom en førstnevnte halve datadel og en sistnevnte halve datadel som vist i fig. 1. Her er referansesignalet et kjent signal, og dets autokorrelasjon er representert ved et impulssignal, slik som vist i fig. 6a. Når korrelasjonen mellom utjevningsenhetenes 33, 34 innmatning og mønsteret av referansesignalet som er det kjente signalet, tas, er resultatet som vist i fig. 6A når innmatningen er fri fra bølgef ormf orvrengning. På den annen side, når innmatningen innbefatter en bølgeformkomponent som reflekteres fra en hindring som eksisterer i signaltrans-mis jonskanalen, vil resultatet være som vist i fig. 6B. Dette betyr at kanalens impulsrespons kan estimeres. I fig. 6B angir symbolet a det signal som sendes fra sendeantennen og direkte mottas av mottaksantennen, mens symbolet p angir signalet som reflekteres av eksempelvis en bygning og mottas av mottaksantennen med en tidsforskjell At. Når kanalens impulsrespons derfor detekteres, blir den ønskede impulsrespons hos hver av utjevningsenhetene 33 og 34 bestemt, slik at resultatet av folding mellom den detekterte kanal-impulsrespons og den ønskede utjevner-impulsrespons blir så nær kanalens impulsrespons, vist i fig. 6A, som mulig, hvorved de initielle verdier av vektkoeffisientene for veieelementene bestemmes. Mere konkret sagt blir matrisen dannet på basis av autokorrelasjonen av innmatningen fra utjevningenhetene 33, 34 og kryss-korrelasjonen mellom utjevnerenhetens innmatning og det kjente signal for derved å bestemme de initielle verdier av veiekoeffisientene ved å løse matrisen. Inngangssignalet utjevnes ved bruken av de initielle verdier av de således bestemte veiekoeffisienter. Disse initielle verdier bestemmes for hvert buntsignal.

Når området for signalbølgeformforsinkelsene i impulsresponsen for signaltransmisjonskanalen er eksempelvis 5T, slik som vist i fig. 2, er det maksimale antall av ønskede uttak lik 6 i tilfellet av det digitale filter av FIR-typen og 5 i tilfellet av det digitale filteret av IIR-typen. Således vil området for signalbølgeforsinkelsene avvike i avhengighet av tilstanden for signaltransmisjonskanalen, og det maksimale antallet av nødvendige uttak for hver av ut jevningsenhetene 33 og 34 avviker også i avhengighet av tilstanden for signaltransmisjonskanalen. Anta nå at impulsresponsen for signaltransmisjonskanalen er eksempelvis som vist i fig. 2. I et slikt tilfelle blir bølgeformkompo-nentene 23-26 forsinket med 4T fra hovedbølgeformens komponent 22 I forhold til tid, og bølgeformkomponenten 21 fremføres med IT fra hovedbølgeformkomponenten 22 i forhold til tid. I dette tilfellet kan det digitale filteret av FIR-typen som har to uttak og det digitale filteret av IIR-typen som har fire uttak på tilfredsstillende måte håndtere den sistnevnte halve datadelen i buntsignalet, mens det digitale filteret av FIR-typen som har fem uttak og det digitale filteret av IIR-typen som har ett uttak på tilfredsstillende måte kan håndtere den førstnevnte halve datadelen i buntsignalet. Dette er fordi, I tilfellet av utjevningsenheten anvendt for utjevning av den sistnevnte halve datadelen av buntsignalet I rekkefølge fra referansesignaldelen til den sistnevnte halve datadelen i retningen av pilen B i fig. 1, det digitale filteret av FIR-typen som er effektivt for å kansellere bølgeformkomponentene 21 som fremkommer før hovedbølgeformkomponenten 22 (hvis effektnivå er det høyeste av samtlige) i forhold til tid, krever at antallet av uttak er større enn minst p + 1, der p er antallet av bølgeform-komponenter som fremkommer før hovedbølgeformkomponenten 22 i forhold til tid, mens det digitale filteret av IIR-typen som er virksomt for kansellering av bølgeformkomponentene 23-26 som fremkommer etter hovedbølgeformkomponenten 22 i forhold til tid, krever at antallet av uttak er større enn minst q, der q er antallet av bølgeformkomponenter som fremkommer etter hovedbølgeformkomponenten 22 i forhold til tid. På den annen side vil utjevningsenheten som håndterer den først-nevnte halve datadelen i buntsignalet utjevne i rekkefølge fra referansesignaldelen til den førstnevnte halve datadelen i retningen av pilen A i fig. 1, dvs. i relasjon omsnudd mht. tid. Derfor blir antallet av uttak fra hvert av det digitale filtre bestemt ved å invertere impulsresponsen som er vist i fig. 2 mht. tid.

Når således antallet av uttak på de digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen som danner den utjevningsenhet som håndterer den sistnevnte halve datadel av buntsignalet er hhv. A og B, og de av de digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen som danner den utjevningsenhet som håndterer den førstnevnte halve datadel av buntsignalet er hhv. C og D, kan disse utjevningsenheter operere til å oppvise den ytelse som er ekvivalent med den for den tidligere kjente utjevningsenhet når verdiene av A, B, C og D velges til å tilfredsstille forholdene A+B=C+D=6, A + C = 7 og B + D = 5 (A, C =1- fr, og B, D = 0 til 5).

Derfor blir hver av de to utjevningsenhetene konstruert til å innbefatte velgersvitsjer 7 som vist i fig. 4. Det ansees her at området av signalbølgef ormf orsinkelser er nT (n: et naturlig tall). I henhold til en slik betraktning blir de ovenstående forhold blant A, B, D og D nå uttrykt som A + B = C + D = n + l,A + C = n + 2, og B + D = n ( A, C=l til n + 1, og B, D = 0 til n). Mens det totale antall av uttak på den tidligere kjente utjevningsenhet er 2 X ( (2n + 1), vil således det totale antall av uttak på de to utjevningsenhetene som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse være 2 X (n + 1) hvilket er omtrentlig halvparten av den tidligere kjente verdi.

Omkoblingsmåten av velgersvitsjene 7 vil bli beskrevet med henvisning til fig. 7. I fig. 7 blir utjevningsenheten som styres av styreenheten 35 anvendt til å håndtere den sistnevnte halve datadelen av buntsignalet. Idet der vises til fig. 7, estimerer en impulsresponsestimator 41 kanalens impulsrespons, og på basis av den estimerte kanalimpuls-responsen, bestemmer en uttakformende bestemmer 42 ut- formningen av uttakene. Utmatningen fra den uttakformende bestemmeren 42 tilføres en svitsjstyreenhet 43 som styrer velgersvitsjene 7. Nærmere bestemt beregner kanalens impulsresponsestimator 41 krysskorrelasjonen mellom det mottatte signalet (som er midlertidig lagret i og som utmates fra hukommelsen 32) og det kjente signalet (den faste verdien), og resultatet av beregningen av kryss-korrelasjonen ansees som kanalens impulsrespons. Som reaksjon på utmatningen fra kanalens impulsresponsestimator 41, detekterer den uttakformende bestemmeren 42 tidspunktet for tilsyne-komsten av hovedbølgeformkomponenten 22 (som har det høyeste effektnivået) i forhold til tid, og på basis av den detekterte tidsbestemmelse av hovedbølgeformkomponenten 22 (som fremkommer som en andre bølgeformkomponent i fig. 2), bestemmer de respektive antall av uttak som skal formes til digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen. Tabell 1 viser antallet av uttak formet til hvert av de digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen sammen med posisjonen av hver av velgersvitsjene 7a til 7e, i eksempels form. Svitsjstyreenheten 43 styrer posisjonen av hver av velgersvitsjene 7a til 7e i utjevningsenheten i henhold til resultatet av uttak-formingen som bestemmes av den uttakformende bestemmeren 42, slik som vist i tabell 1. Dessuten, når antallet av nødvendige uttak på det digitale filteret av FIR-typen i utjevningsenheten som håndterer den sistnevnte halve datadelen I buntsignalet blir bestemt slik, kan antallet av nødvendige uttak på det digitale filteret av IIR-typen i utjevningsenheten som håndterer den sistnevnte halve datadelen av buntsignalet, og de av de digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen som danner utjevningsenheten som håndterer den førstnevnte halve datadelen i buntsignalet, bli primært bestemt. Derfor trenger informasjonen vedrørende antallet av nødvendige uttak på kun det digitale filteret av FIR-typen på utjevningsenheten som håndterer den sistnevnte halve datadel av buntsignalet, å bli tilført fra den uttakformende bestemmeren 42 til svitsjstyreenheten 43.

Fig. 7 viser at kun velgersvitsjen 7b er satt i sin "øvre"

stilling, og i dette tilfellet er antallet av uttak fra det digitale filteret av FIR-typen lik 2, mens antallet for det digitale filteret av IIR-typen er 4. I fig. 7 blir disse digitale filtre angitt med de blokker som dannes av de respektive stiplede linjer 13 og 14.

Derfor virker velgersvitsjene 7 som er vist i fig. 4 i forhold til hverandre som det er angitt i tabell 1, i henhold til tilstanden for signaltransmisjonskanalen, slik at antallet av uttak på de digitale filtre av FIR-typen og IIR-typen er formet respektive til å tilfredsstille de forhold som er beskrevet ovenfor. Utgangssignalet fra hukommelsen 32 lagres i forsinkelseslinjene i forsinkelseelementene 2, og, etter utmatningene fra de individuelle uttak multipliseres med vektkoeffisientene for de respektive veieelementer 3, adderes utmatningen fra veieelementene 3 sammen i addereren 4, slik at addereren 4 tilveiebringer den utmatning i hvilken bølgeformforvrengning pga. signaltransmisjon gjennom signaltransmisjonskanalen kompenseres av funksjonen i det digitale filteret av FIR-typen. Utmatningen fra addereren 4 omdannes til den forutbestemte amplitude ved hjelp av diskriminatoren 5. (I tilfellet av eksempelvis GMSK modulasjonen, genererer diskriminatoren 5 sin utmatning 1 og -1 når dens inngang er hhv. positiv og negativ.) Diskrimi-natorutmatningen fremkommer som utmatningen 6 fra utjevningsenheten og mates samtidig tilbake gjennom forsinkelseele-mentet 8, slik at bølgeformforvrengning pga. signaltransmisjon gjennom transmisjonskanalen også kompenseres av funksjonen i det digitale filteret av IIR-typen.

Det vil forstås fra den foregående beskrivelse av utførelses-formen av utjevningsenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, at antallet av uttak på det digitale filteret av FIR-typen og det på det digitale filteret av IIR-typen formes ved hjelp av funksjonen av velgerbryterne 7 hver gang buntsignalet mottas. Derfor er den foreliggende oppfinnelse fordelaktig ved at det totale antallet av de nødvendige uttak på utjevningsenheten kan reduseres til ca. halvparten av den tidligere kjente verdi.

Claims (5)

1. Utjevningsenhet for bruk i et datamottakerapparat, omfattende: et flertall av forsinkelseselementer (2) som lagrer et datasignal som sendes gjennom en signaltransmisjonskanal og mottas av en mottaksantenne, et flertall av veieelementer (3) som multipliserer signalet som suksessivt lagres i nevnte flertall av forsinkelseselementer med deres respektive vektkoeffisienter, en adderer (4) som adderer utgangssignalene fra nevnte flertall av veieelementer, og en diskriminator (5) som omdanner resultatet av addisjon ved hjelp av nevnte adderer til en forutbestemt amplitude,karakterisert vedat et flertall av velgersvitsjer (7) er koblet mellom forsinkelseselementene (2) og kan selektivt omkobles til å allokere det optimale antallet av uttak som frembringer datasignalet fra forsinkelseselementene for hvert buntsignal som befinner seg i det mottatte datasignalet, og at utjevningsenheten omfatter en styreenhet (35) for å styre omkobling av velgersvitsjene (7) ved å estimere impulsresponsen for signaltransmisjonskanalen.

2. Utjevningsenhet som angitt i krav 1,karakterisert vedat den har tilbakekobl ingsveier som innbefatter et forsinkelseselement (8) for å tilbakekoble utgangssignalet fra nevnte diskriminator til flertallet av velgersvitsjer ved de respektive utgangsterminaler på nevnte flertall av forsinkelseselementer.

3. Utjevningsenhet som angitt i krav 2,karakterisert vedat styreenheten (35) omkobler kun én av nevnte flertall av velgersvitsjer (7) til nevnte tilbake koblingsveier ved å estimere en impulsrespons for signaltransmisjonskanalen for å gi en tilbakekoblingsverdi.

4. Datamottakerapparat som omfatter: en hukommelse (32) som lagrer et mottatt signal som sendes gjennom en signaltransmisjonskanal og demoduleres til sitt basisbåndsignal ved hjelp av en demodulator (31), en utjevningsenhet (33,34) som utjevner det mottatte signal som er demodulert til dens basisbåndsignal, en feilkorrigerer (36) for å korrigere eventuelle fell som inngår i utgangssignalet fra nevnte utjevningsenhet, og en taledekoder (37) som dekoder taledata i signalet som utsettes for feilkorrigeringen ved hjelp av nevnte feilkorrigerer ,karakterisert vedat utjevningsenheten er en utjevningsenhet som angitt i et hvilket som helst foregående krav der nevnte flertall av forsinkelseselementer suksessivt forsinker inngangssignalet som tilføres fra nevnte hukommelse, og der nevnte flertall av veieelementer (3) multipliserer inngangssignalet fra nevnte hukommelse og de suksessivt forsinkede utgangssignaler fra nevnte flertall av forsinkelseselementer med deres respektive vektkoeffisienter.

5. Datamottakerapparat som angitt i krav 4,karakterisert vedat styreenheten (35) styrer omkobling av nevnte flertall av velgersvitsjer (7) ved å estimere impulsresponsen i signaltransmisjonskanalen.