NO304105B1 - Beholder for masse, fluid e.l. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en beholder med boksform og beregnet for å kunne romme masse, fluid eller liknende. Beholderen omfatter en ytterdel som kan lukkes i begge ender og en innerdel som kan forbindes med ytterdelen ved minst fire punkter eller linjer fordelt over ytterdelens omkrets, og hvor innerdelens lengde er mellom 30 og 100 % av høyden av den beholder som skal fremstilles.

En slik beholder er kjent fra EP-A-247696. Ved å anordne en innerdel som er forbundet med ytterdelen oppnås en beholder som kjennetegnes ved meget god dimensjonsstabilitet og meget god stablingsstyrke. Disse egenskaper oppnås ved at deformasjons- og lagringskrefter opptas som spenninger i innerdelen og som får retning langs omkretsen. En slik frem-stilt beholder har en tilnærmet kvadratisk grunnflate. I praksis er det imidlertid ansett å være et stort behov for beholdere som har rektangulær form som avviker fra kvadratets.

Det er ifølge dette et mål med den foreliggende oppfinnelse å lansere en beholder hvis bunnflate nettopp er rektangulær og ikke nødvendigvis kvadratisk, men hvor beholderen for øvrig har de spesielle egenskaper som den med kvadratisk bunn fremviser.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd med en beholder slik som angitt i avsnittet øverst og som er kjennetegnet ved at utgangspunktet, for å oppnå en hovedsakelig prismatisk beholder hvis bunn og parallelle tverrsnitt hovedsakelig har rektangulær form fravikende kvadratets, er et rektangel med gitte ytterdimensjoner og minst én innskrevet sirkel som berører begge langsider, men ikke minst den ene kortside i rektangelet, med en første linje som strekker seg parallelt med langsiden og gjennom sentrum av den innskrevne sirkel, og en andre linje som strekker seg parallelt med en kortside og gjennom samme sentrum, idet den første og den andre linje deler rektangelet i underrektangler, hver med et hjørne som sammenfaller med et tilsvarende hjørne i rektangelet, og en hjørnehalveringslinje fra hvert sammenfallende hjørne og gjennom sentrum av en ytterligere sirkel som både berører lang- og kortsiden inn mot hjørnet som halveringslinjen går gjennom, at skjæringene mellom de ytterligere sirkler og den innskrevne sirkel fastlegger de punkter eller linjer hvor beholderens ytterdel skal forbindes med dens innerdel, at skjæringene ikke ligger utenfor det underrektangel hvis hjørnehalveringslinje går gjennom sentrum av den tilsvarende ytterligere sirkel, og at lengden av den ytre omkrets av ytterdelen fastlegges av summen av de fire buelengder av de fire ytterligere sirkler, mellom punktene hvor disse skjærer den innskrevne sirkel, og summen av lengdene av de deler av ytteromkretsen av innerdelen og som ikke dekkes av de ytterligere sirkler. Med uttrykket "sirkel" er her og i det følgende ment "sirkelformig del".

Som følge av disse trekk og med utgangspunkt i en beholder med tilnærmet kvadratisk grunnflate videreføres dette konsept ved å tilveiebringe en tilsvarende beholder med rektangulær grunnflate ved å tenke seg en avskjæring og fjerning av de to halvdeler av ytterdelen fra hverandre, og ut fra det nye "sentrum" danne to "hjørnerom" som fastlegges av ytterdelen og som med delsylindrisk form er slik at hovedsakelig vertikale krefter avbøyes og opptas i hovedsakelig omkretsret-ningen av ytterdelen. Ved å skyve hjørnerommene utover i retningen av den første linje og følgelig forstørre dem utvi-des to motsatt stående sider av det omsluttende kvadrat, hvorved det ønskede omsluttende rektangel som på denne måte dannes bygger på samme prinsipp som beholderen med kvadratisk bunn og tverrsnitt. Denne har nemlig bevist sin særlige evne til å motstå lagringspåkjenninger og utvise god dimensjonsstabilitet, særlig gjelder dette motstandsdyktighet overfor knekking eller utbuling av sidene.

På samme måte som i den hovedsakelig kvadratisk utformede beholder angitt ovenfor kan den rektangulære behol-ders innerdel fremstilles slik at, særlig i tilfelle den skal romme frittflytende materiale eller masse, lengden av ytteromkretsen av innerdelen er lik omkretsen av den innskrevne sirkel, eller, i tilfelle fluid skal rommes, at lengden av innerdelens ytteromkrets er lik summen av de fire avstander mellom par av skjæringer av hver ytterligere sirkel og den innskrevne sirkel, og summen av de fire korteste lengder av buen av den innskrevne sirkel mellom de punkter hvor denne skjærer de to tilstøtende ytterligere sirkler.

Takket være sin sirkulære form er det nå imidlertid mulig at lengden av den ytre omkrets av innerdelen er lik summen av den del av lengden av omkretsen av den innskrevne sirkel som ikke dekkes av minst én ytterligere innskrevet sirkel som berører begge langsidene og én av kortsidene, pluss den del av lengden av omkretsen av den ytterligere innskrevne sirkel eller de innskrevne sirkler som på sin side ikke dekkes av den første innskrevne sirkel. Her har man altså ikke bare delt opp ytterdelen, men også innerdelen i to deler. Denne siste idé uttrykkes klarest i en utførelsesform hvor det er tenkt to innskrevne sirkler som skjærer hverandre i rektangelets korte symmetriakse, og skjæringene forbindes innbyrdes av et veggelement som strekker seg langs den korte symmetriakse i beholderens fylte tilstand.

En ytterligere mulighet som den opprinnelige ett-elements sylinderidé bygger på, men hvor samtidig rektangulær-konseptet tjener som utgangspunkt for plasseringen av den første linje, er en versjon som er slik at lengden av ytteromkretsen av innerdelen er lik summen av de deler av omkretslengden av den innskrevne sirkel som ikke er dekket av minst én indre sirkel som berører én av kortsidene og minst én av langsidene, pluss de deler av omkretslengden av innersirkelen eller innersirklene som på sin side ikke dekkes av den innskrevne sirkel.

Hjørnerommene kan utformes på forskjellig måte. For eksempel kan hver ytterligere sirkel ha forskjellig diameter.

Skjæringene mellom en ytterligere sirkel og innerdelen ligger ikke utenfor det underrektangel som sirkelen går innenfor, og i ekstremtilfellet betyr dette at det for to tilstøtende ytterligere sirkler hvis sentrum ligger på hver sin side av den første linje og hvor sirklene har samme diameter, vil den ene av skjæringene mellom den ytterligere sirkel og den innskrevne ligge på den første linje. Den andre skjæring vil nødvendigvis falle innenfor underrektangelet.

Posisjonen av den innskrevne sirkel inne i rektangelet kan variere fra en posisjon hvor den berører én kortside av rektangelet til en posisjon hvor den berører den andre kortside, i avhengighet av den ønskede ytre form av beholderen i fylt tilstand, forholdet mellom kort- og langsidene av rektangelet og liknende. Når man tar sikte på maksimal symmetri av beholderen bør den innskrevne sirkel verken berøre den ene eller den andre av rektangelets kortsider, slik at sirkelens sentrum kommer til å ligge på skjæringen mellom rektangelets diagonaler, og et ytterligere krav er at diametrene av de ytterligere sirkler alle er like store.

I samsvar med et ytterligere aspekt av oppfinnelsen kan det være sørget for at den ytre del, mellom to tilstøtende ytterligere sirkler hvis sentrum ligger på motsatt side av den første linje, fastlegges av en innskutt sirkulær bue som inngår i en innskutt sirkel som berører den tilstøtende kortside av rektangelet og berører eller skjærer de to ytterligere sirkler. En beholder med maksimal symmetri, dvs. en beholder som er speilsymmetrisk i forhold til den første linje, oppnås da ved at de to tilstøtende ytterligere sirkler har samme diameter og ved at sentrum av den nye innskutte sirkel ligger på den første linje. Ved å gå ut fra oppfinnelsens hovedprin-sipp og ut fra én eller to slike innskutte sirkelbuer kan den rektangulære form tilnærmes ytterligere, og dette innebærer at man får meget god dimensjonsstabilitet og stor stablingsstyrke. I avhengighet av materialet som benyttes og fremstil-lingskostnadene må det i hvert enkelt tilfelle bestemmes om det er praktisk å innføre slike nye innskutte sirkelbuer.

Den nærmest mulige tilnærmelse til den rektangulære form kan også oppnås i en annen utførelsesform av oppfinnelsen hvor to innskrevne sirkler benyttes, idet disse skjærer hverandre på rektangelets korte symmetriakse. Skjæringene forbindes med et veggelement som strekker seg langs den korte symmetriakse når beholderen er helt fylt.

Når både ytterdelen og innerdelen har ubrutt omkrets oppnås en konfigurasjon hvor delene kommer i overflatekontakt langs de deler av innerdelens ytterflate som ikke dekkes av konvekse sirkelbuer. I denne utførelsesform er det meget godt tenkelig at innerdelen består av et nett.

Når både ytterdelen og innerdelen er av et materiale som ikke må komme i kontakt med det materiale som skal rommes, kan det være å foretrekke av økonomiske grunner når det gjelder innpakningsmaterialet at ytterdelen eller innerdelen utelates langs de deler av innerdelens ytre omkrets som ikke

dekkes av konvekse sirkelbuer.

En slik beholder kan utføres på relativt enkel måte når den lages av fire deler som hver består av et materiallag med tverrdimensjon lik høyden av den beholder som skal tilvirkes og med henholdsvis en første, andre, tredje og fjerde del med lengde lik ytterdelens og innerdelens i henholdsvis et første, andre, tredje og fjerde underrektangel. En del av hvert materiallag foldes da tilbake og lar det gjenstå en del hvis lengde er lik innerdelens i det tilhørende underrektangel, og slik at den del som foldes tilbake festes til den del som gjenstår, ved de ønskede skjæringer mellom den innskrevne og den ytterligere sirkel, mens lengden av det materiallag som foldes tilbake, mellom to festepunkter, er lik lengden av buen av den tilsvarende ytterligere sirkel mellom skjæringene. De fire deler forbindes innbyrdes ved å feste dem til hverandre langs to og to foldelinjer og to endepar som ikke er foldet tilbake, over hele beholderens høyde.

Fremstilling ut fra to deler er også mulig. I så fall bør delene bestå av materiallag med tverrdimensjon lik høyden av den beholder som skal tilvirkes, med én del som har en lengde lik ytterdelens og innerdelens i to tilstøtende underrektangler, mens den andre del bør ha en lengde som er lik ytterdelens og innerdelens i de to gjenstående underrektangler, med en del av hvert materiallag foldet tilbake i begge ender, hvorved den del som ikke er foldet tilbake skal ha en lengde som er lik innerdelens i de tilhørende underrektangler, mens de deler som er foldet tilbake festes til den del som ikke foldes tilbake ved de ønskede skjæringer mellom den innskrevne sirkel og de ytterligere sirkler og lengden av hver del av materiallaget som er foldet tilbake, mellom to festepunkter i et underrektangel som er lik lengden av buen av den tilsvarende ytterligere sirkel i underrektangelet mellom skjæringene, idet de to deler innbyrdes forbindes til hverandre ved å feste par av tilbakefoldede linjer over hele beholderens høyde.

Selv om disse konstruksjoner hovedsakelig angår beholdere med en enkel, sylindrisk innerdel og fire utbulede eller konvekse sirkulære buer, idet den ene ende av hver av disse befinner seg på den første linje, kan andre konfigura- sjoner av beholderen ifølge oppfinnelsen utføres ved relativt enkel forandring av opprissingsmønsteret og lengdene av de materiallag som skal brukes.

Beholderen ifølge oppfinnelsen skal nå gjennomgås nærmere og beskrives med henvisning til tegningene, hvor fig. 1-14 viser horisontale tverrsnitt av en beholder ifølge oppfinnelsen, fig. 15 viser et perspektiv av beholderen vist på fig. 4 og i tilsynelatende fylt tilstand, fig. 16 viser et grunnriss av fire forhåndstilformede lag som skal danne beholderen vist på fig. 4 etter innbyrdes sammenføyning, og fig. 17 viser et grunnriss av to forhåndstilformede lag av et bestemt materiale, for å danne beholderen vist på fig. 4 etter innbyrdes sammenføyning.

På fig. 1 vises den ønskede rektangulære omkrets av en beholder, fastlagt av et rektangel 1 med to langsider la og to kortsider lb. Inne i rektangelet 1 er innskrevet en sirkel 2 hvis diameter er lik lengden av en kortside lb, slik at sirkelen berører begge langsidene la. Fra hvert av rektangelets hjørner 3a-3d er trukket en hjørnehalveringslinje 4a-4d slik at et par linjer som starter fra samme kortside lb (4a, 4b hhv. 4c, 4d) skjærer hverandre på den lange symmetriakse 2a. Avstanden mellom skjæringene mellom det ene par og det andre par vinkelhalveringslinjer vil på den lange symmetriakse 2a alltid være lik lengdeforskjellen mellom en langside la og en kortside lb, mens den lange symmetriakse 2b skjærer den innskrevne sirkel 2 i rett vinkel og midt mellom vinkelhalver-ingslinjenes skjæring. I grensetilfellet vil skjæringen med aksen 2a finne sted i en skjæring, idet den innskrevne sirkel 2 i dette tilfelle berører én av kortsidene lb. Aksene 2a og 2b deler rektangelet 1 opp i fire underrektangler som hver dekker ett av hjørnene 3a-3d av rektangelet 1, og én halver-ingslinje fra dette hjørne.

I hver av linjene 4a-4d ligger sentrum av en ytterligere sirkel 5a-5d som berører både langsiden la og kortsiden lb i rektangelet. Diameteren av den ytterligere sirkel 5a-5d vil faktisk være gjensidig uavhengig og kan velges innenfor en stor margin, selv om skjæringene mellom de ytterligere sirkler 5a-5d og den innskrevne sirkel 2 må falle innenfor underrektangelet som inneholder den hjørnehalveringslinje hvor den ytterligere sirkel er lagt, eller én skjæring må ligge innenfor det ene underrektangel, mens den andre ligger på aksen 2a.

Ovenfor er den konstruktive utforming av beholderen beskrevet. Selve beholderen omfatter en innerdel som i full beholdertilstand antar formen av en sylindrisk del hvis tverrsnitt er lik tverrsnittet til den innskrevne sirkel 2, og en ytterdel som i fylt beholder antar formen av fire utbulinger hvis tverrsnitt danner sirkulære buer og som tilsvarer de deler av de ytterligere fire sirkler 5a-5d som ligger utenfor den innskrevne sirkel 2, mens ytterkonturen av beholderen mellom de sirkulære utbulinger følger omkretsen av innerdelen. I tverrsnitt og med helt fylt beholder antar altså denne det tverrsnitt som er indikert på fig. 1 med heltrukken strek.

På fig. 1 går aksen 2b symmetrisk i forhold til begge kortsider lb og følgelig nøyaktig midt mellom skjæringene mellom de to hjørnehalveringslinjer 4a-4d og aksen 2a. Som tidligere fastslått kan skjæringen ligge ved et vilkårlig sted mellom disse to skjæringer. En forskyvning ut fra midten er illustrert på fig. 2, idet aksen 12b skjærer aksen 12a i et punkt som ligger nærmere skjæringen mellom linjene 14a og 14b enn mellom skjæringen mellom linjene 14c og 14d. Fig. 2 avviker videre fra fig. 1 ved plassering og form av de ytterligere sirkler 15a-15d. De ytterligere sirkler 15a og 15b har samme diameter, mens deres sentrum ligger på linjene 14a hhv. 14b slik at begge skjærer den innskrevne sirkel 12 på aksen 12a, i samme punkt. Sirklene 15c og 15d har tilsvarende plass, selv om disse sirklers innbyrdes like diameter er mindre enn diameteren av de ytterligere sirkler 15a og 15b. Både på fig. 1 og på de øvrige figurer er de aktuelle veggdeler i den endelige beholder angitt med heltrukken strek.

Fire ytterligere og like sirkler 25a-25d er vist på fig. 3. Siden plasseringen av aksen 22b i forhold til skjæringene mellom linjene 24a-24d og aksen 22a er den samme som på fig. 2 vil de ytterligere sirkler 25a og 25b skjære den innskrevne sirkel 22 i en avstand fra aksen 22a og følgelig innenfor de tilsvarende underrektangler.

Fig. 4 viser på sin side en situasjon hvor fire like ytterligere sirkler 35a-35d kommer til anvendelse, og aksen 32b er slik som på fig. 1 anordnet symmetrisk i forhold til de to kortsider 31b. Følgelig kan det oppnås en rektangulær beholder med maksimal symmetri.

En variant av denne symmetriske beholder vist på fig. 4 er vist på fig. 5. Dimensjonene av de ytterligere sirkler 45a-45d er tilsvarende vist på fig. 4, men lengden av langsiden 41a er nå valgt kortere enn lengden av langsiden 31a på fig. 4. Som tidligere forklart vil resultatet av dette være at skjæringene mellom de ytterligere sirkler 45a-45d og den innskrevne sirkel 42 ikke faller på den lange symmetriakse 42a. Fig. 6 viser en situasjon hvor skjæringen mellom aksen 52b og aksen 52a sammenfaller med skjæringen mellom linjene 54a og 54b. Som et resultat av dette vil den innskrevne sirkel 52 berøre kortsiden 51b. Fig. 7 viser en utførelsesform som kan sammenliknes med fig. 6 når det gjelder konstruksjon, men denne er spesielt tiltenkt å romme fluid. Med utgangspunkt i det faktum at det i et fluid er et jevnt og kontinuerlig trykk inne i beholderen, kan innerdelens form være forskjellig fra sylinderens. Dette gjelder når en veggdel av beholderen på begge sider har kontakt med fluidet, særlig der hvor fluidet på den ene side av veggen står i forbindelse med fluidet på den andre side. På fig. 7 gjelder dette de partier av innerdelen som utenpå dekkes av konkave sirkulære bueformede deler av ytterdelen. Det er viktig at de punkter i beholderen som fastlegger den multiple sirkulære buekonfigurasjon av den ytre omkrets holdes i riktig stilling, dvs. at skjæringene mellom den innskrevne sirkel 62 og de ytterligere sirkler 65a-65d ligger riktig. Forbindelseslinjene er derfor forbundet med rette veggdeler 66a-66d innenfor sirkulært buede deler hvis krumningsradius er den samme som for den innskrevne sirkel 62. Fig. 8 viser en utførelsesform som kan sammenliknes med den vist på fig. 5, men den nye form er også særlig innrettet for å romme fluid. Man har observert at i tilfelle av visse frittflytende materialer opptrer forhold som tilsvarer forholdene for fluidet, særlig når innerdelen er laget som et nett som lett slipper materialet gjennom fra ett rom til et annet innenfor beholderens ytterdel.

En tredje utførelse for å oppta fluid er særlig vist på fig. 9, og denne form er tilsvarende den vist på fig. 4.

Det er klart at en beholder ifølge oppfinnelsen ikke kan ha eksakt rette vinkler, og det er likeledes klart at en rett vinkel tilnærmes bedre jo mindre krumningsradius av den innskrevne eller ytterligere sirkel er. Imidlertid er det slik at ettersom radiusen av de ytterligere sirkler øker vil avstanden mellom to slike sirkler langs en kortside reduseres. I de tilfeller hvor de ytterligere sirkler er valgt å være relativt små og det frie mellomrom skal utnyttes best mulig kan man benytte den utførelsesform som er vist på fig. 10. I denne er ytterdelen strukket ut til å omfatte to ytterligere sirkulære buer, hver av disse følger en innskutt sirkel 77a eller 77b som berører kortsiden 71b og skjærer den innskrevne sirkel 72 i samme punkter som de ytterligere sirkler 75a-75b eller 75c-75d. I den viste utførelse er sentrum for de innskutte sirkler 77a og 77b lagt på aksen 72a og diametrene er like. Dette er følgen av anvendelsen av fire identiske ytterligere sirkler 75a-75d. Når disse sirkler er innbyrdes forskjellige kan også diametrene av de innskutte sirkler være forskjellige og/eller deres sentrum behøver ikke ligge på aksen 72a.

Når en beholder tenkes tilvirket med betydelig lengre langsider enn kortsider, for eksempel når langsiden av rektangelet skal være dobbelt så lang som kortsiden kan man tenke seg utførelsen vist på fig. 11. Denne omfatter det som kan kalles en utvidet innerdel. Utgangspunktet er rektangelet 81 med de tre innskrevne sirkler 82, 82' og 82'', hvor alle disse berører begge langsider 81a i rektangelet, mens den innskrevne sirkel 82 er anordnet symmetrisk i forhold til de to kortsider 81b. Den innskrevne sirkel 82' berører den ene kortside 81b, mens den innskrevne sirkel 82'' berører den andre kortside 81b. I samsvar med oppfinnelsen er trukket vinkelhalveringslinjer 84a-84b fra hjørnene 83a-83d i rektangelet 81, og på disse linjer ligger sentrum av ytterligere sirkler 85a-85d som berører den tilstøtende kortside og langside i rektangelet 81. Man har observert at i denne utførelsesform behøver de innskrevne sirkler 82' og/eller 82'' ikke berøre kortsiden 81b, men kan ha en avstand fra denne, slik som vist i en rekke av de foregående utførelsesformer, og én eller flere ytterligere innskrevne sirkler kan benyttes for enda lengre beholdere.

Fig. 12 viser en utførelsesform hvor innerdelen er utført langs sirkulære buer av to innskrevne sirkler 92 og 92', idet begge berører langsidene 91a i rektangelet og én av kortsidene 91b. Det er observert at det slik som i det foregående eksempel ikke behøver være slik at de innskrevne sirkler 92 og/eller 92' berører den tilstøtende kortside i rektangelet. For å tillate at innerdelen av beholderen skal funk-sjonere på den foreskrevne måte må skjæringene mellom de to innskrevne sirkler 92 og 92' holdes i riktig posisjon. Dette skjer ved hjelp av en sentral og plan veggdel 98 som strekker seg langs aksen 92b og forbinder de to skjæringer 92c og 92d, og denne veggdel som altså danner en skillevegg kan være tett eller ha åpninger. I tillegg er det i samsvar med oppfinnelsen innlysende at ytterligere sirkler 95a-95d videre kan innpasses i hjørneområdene av rektangelet 91. Fig. 13 illustrerer en ytterligere mulighet for å utvide innerdelen. I tillegg til den innskrevne sirkel 102 er det anordnet to ytterligere indre sirkler 109a og 109b inne i rektangelet 101, og disse berører begge en kortside 101b i rektangelet og har en diameter mindre enn diameteren av den innskrevne sirkel 102. Diametrene av de indre sirkler 109a og 109b behøver ikke være like, det er heller ikke nødvendig at sirklenes sentrum ligger på aksen 102a slik som vist på fig. 13. Videre er det i samsvar med oppfinnelsen anordnet fire ytterligere sirkler 105a-105d inne i rektangelet 101. Sammen-likning mellom fig. 13 og for eksempel fig. 1 viser at man ved å benytte de indre sirkler 109a og 109b oppnår at ytterdelen i beholderen bedre tilnærmes den ønskede rektangulære form, men i tillegg fremgår at fremstillingen av beholderen blir vanske-ligere, og materialbehovet øker. I hvert enkel tilfelle vil det derfor være gjenstand for en kostnadsvurdering hvilken beholdertype som skal velges.

En variant som kan ses som en kombinasjon av utførel-sesformene vist på fig. 10 og på fig. 13 er vist på fig. 14. I denne utførelsesform er avstanden mellom de to ytterligere sirkler 115a og 115b eller 115c og 115d på motsatte sider av aksen 112a utfylt slik som på fig. 10 med en sirkulær bue av en innskutt sirkel 117a eller 117b. Disse innskutte sirkler er imidlertid anordnet på samme måte som de indre sirkler i henhold til fig. 13, men i denne utførelsesform fortsetter den veggdel som starter ved skjæringen av en innskutt sirkel 117a eller 117b med en ytterligere sirkel 115a, 115b eller 115c, 115d oppover til innerdelen i stedet for oppover til den veggdel som følger den sirkulære bue av den indre sirkel slik det er tilfelle i utførelsesformen vist på fig. 13.

En enda bedre tilnærmelse til rektangelet 111 kan oppnås når man videreutvikler prinsippet for oppfinnelsen slik det er vist på fig. 14, idet man her innfører en andre gruppe hjørnesirkler 115a'-115d' som, på samme måte som de første fire sirkler, berører både en kortside og en langside i rektangelet og har sentrum liggende på en hjørnehalveringslinje som går ut fra rektangelets 111 hjørne der hvor langsiden og kortsiden møtes. Diametrene av de innførte hjørnesirkler 115a'-115d' må være relativt liten, hvilket fremgår av fig. 14. Likevel skal ikke disse hjørnesirkler bare betraktes å være av teoretisk interesse. En ifylling av det rom som blir liggende innenfor den sylinderdel som hjørnesirklene angir et tverrsnitt for, kan finne sted på en relativt enkel måte. Videre kan hjørnesirklene gi hensiktsmessig rom for for eksempel plassering av stenger eller pinner som kan høre til en lagerramme eller en hjelperamme innrettet for å holde beholderen åpen under ifylling.

Fig. 15 viser i perspektiv en beholder ifølge den utførelsesform som er vist på fig. 4, og i den stilling som beholderen vil innta når den er helt fylt. Beholderen er bygget opp av en innerdel 132 med sylinderform og sirkulært tverrsnitt slik som angitt med den innskrevne sirkel 32 vist

på fig. 4. Montert utenpå innerdelen 132 er det fire konvekse veggdeler 135a-135d med sirkelbueform som har blitt montert i samsvar med oppfinnelsen slik som beskrevet i forbindelse med fig. 4, og i henhold til hvordan de ytterligere sirkler 35a-35d er plassert. Veggdelene 135a-135d berører følgelig side-flatene i et rektangulært prisme 131. Som tidligere angitt har en beholder ifølge oppfinnelsen blant annet sidevegger som ikke buler ut i beholderens fylte tilstand. Dette betyr at man, hvis man ønsker det, kan flytte en helt fylt beholder uten problemer og plassere den i en omsluttende boks, pose eller kasse hvis innerdimensjoner tilsvarer minst

de som prismet 131 har. Beholderen kan naturligvis plasseres i en slik boks, pose eller kasse før den fylles.

For å lukke beholderen øverst og nederst med noe annet enn en omsluttende boks, pose eller kasse kan det være anordnet stykker eller elementer av emballasjematerialet utenpå beholderens ytterdel, for eksempel permanent festet til denne. I tillegg er det også mulig å utføre ytterdelen lengre enn innerdelen og sørge for at ytterdelen rager ut over innerdelen særlig øverst og/eller nederst, idet de utoverragende deler kan være innrettet for å brettes eller foldes innover slik at de danner et lokk og/eller en bunn for beholderen, med tillegg av festemekanisme. Fig. 16 og 17 viser to måter å utføre en beholder ifølge fig. 15 på. På fig. 16 vises utgangssituasjonen med fire emneplater, hver i prinsippet med en lengde som tilsvarer en fjerdedel av omkretsen av innerdelen 132 pluss lengden av den sirkulære bue av én av veggdelene 135a-135d. Hvis man starter fra en fri ende 136 brettes eller foldes så emnet tilbake ved en lengde som tilsvarer en fjerdedel av omkretsen av innerdelen 132, slik at det dannes en brettelinje 137. De delene som er brette tilbake festes til den andre del av emnet langs en linje 138 som fastlegges til et punkt bestemt av en hjelpekonstruksjonsfigur, for eksempel fig. 4 i det foreliggende tilfelle. Det punkt som det henvises til er da skjæringen mellom en ytterligere sirkel 35a-35d og den innskrevne sirkel 32 nær rektangelets langside 31a. De behandlede emneplater må så bringes til en stilling i forhold til hverandre slik som vist på fig. 16, hvoretter beholderen kan tilvirkes ved innbyrdes feste av to par emner langs brettelinjene 137 og med de to par frie ender 136. Fig. 17 går ut fra to material-emner hvis to frie ender brettes tilbake slik at det dannes en brettelinje 139, og deretter festes de frie ender i et punkt som tilsvarer 138 på fig. 16. Beholderen kan fullføres ved å forbinde emnene langs de to par brettelinjer 139.

Claims (19)

1. Beholder for masse, fluid e.l., med hovedsakelig prismatisk form slik at den kan innskrives i et prisme (131) hvis grunnflate og parallelle tverrsnitt danner et rektangel (1, 81, 91, 101, 111) som avviker fra et kvadrat ved at dets langsider (la, 31a, 41a, 81a, 91a) er lengre enn dets kortsider (lb, 31b, 51b, 71b, 81b, 91b, 101b) og slik at det i dette tverrsnittsrekt-angel (1, 81, 91, 101, 111) kan innskrives minst én sirkel (2, 12, 22, 32, 42, 52, 62, 72, 82, 92, 102) som berører begge langsidene (la, 31a, 41a, 81a, 91a) og høyst den ene av kortsidene (lb, 31b, 51b, 71b, 81b, 91b, 101b), og omfattende: en ytterdel (135a - 135d) som kan lukkes i begge ender, og en innerdel (132) som er festet til ytterdelen langs minst fire parallelle linjer som strekker seg vertikalt - i beholderens høyderetning - og er fordelt over ytterdelens omkretsflate, hvor innerdelens (132) høyde er mellom 30 og 100 % av beholderens totale høyde, og hvor rektangelet kan deles opp i fire underrektangler, ett mot hvert hjørne og slik at hvert underrektangels hjørne sammenfaller med rektangelets tilsvarende hjørne, ved at det i rektangelets plan trekkes en første linje (2a...112a) parallelt med langsidene og gjennom sentrum av den innskrevne sirkel (2, 12, 22, 32, 42, 52, 62, 72, 82, 92, 102), og en andre, kryssende linje (2b...92b) parallelt med kortsidene og likeledes gjennom sirkelens sentrum, KARAKTERISERT VED at de vertikale linjer som beholderens ytterdel (135a - 135d) og den sirkulært sylindriske innerdel (132) forbindes langs er skjæringslinjene mellom innerdelen og fire sylindre hvis grunnflate avgrenses av sin respektive ytterligere sirkel (5a, 5b; 15a - 15d; 25a - 25d; 35a - 35d; 45a - 45d; 65a - 65d; 75a - 75d; 85a - 85d; 95a - 95d; 105a - 105d; 115a - 115d; 115a' - 115d') som både berører en langside og en kortside i rektangelet (1, 81, 91, 101, 111) ved sitt respektive hjørne av dette og har sitt sentrum på hjørnets vinkelhalveringslinje (4a - 4d; 14a - 14d; ... ; 84a - 84d), hvorved ytterdelen kommer til å danne fire sirkelsylinderskall utenpå innerdelen, ut mot det omskrevne prismes vertikale hjørner, og at skjæringspunktene mellom den innskrevne sirkel (2, 12, 22, 32, 42, 52, 62, 72, 82, 92, 102) og de ytterligere sirkler (5a, 5b; 15a - 15d; 25a - 25d; 35a - 35d; 45a - 45d; 65a - 65d; 75a - 75d; 85a - 85d; 95a - 95d; 105a - 105d; 115a - 115d; 115a' - 115d') ligger innenfor sitt respektive underrektangel.

2. Beholder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at omkretslengden av ytterdelens ytre flate er lik summen av buelengdene av de fire ytterligere sirkler, mellom to og to skjæringspunkter med den innskrevne sirkel (2, 12, 22, 32, 42, 52, 62, 72, 82, 92, 102), og denne sirkels buelengder utenfor de samme skjæringspunkter .

3. Beholder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dens omkretslengde er lik omkretslengden av den innskrevne sirkel (2, 12, 22, 32, 42, 52, 62, 72, 82, 92, 102) uten tillegg ved at en ytterdel rager utenfor innerdelen, med mindre krumningsradius enn denne.

4. Beholder ifølge krav 1 og innrettet for opptak av fluid, KARAKTERISERT VED at dens omkretslengde er lik omkretslengden av den innskrevne sirkels (62) to, tre eller fire korte buelengder utenfor skjæringspunktene mellom denne sirkel og de fire ytterligere sirkler (65a - 65d), pluss lengden av de fire rette sekantlinjer (66a - 66d) som kan trekkes mellom to og to av de samme skjæringspunkter.

5. Beholder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dens omkretslengde er lik omkretslengden av de deler av en første innskrevet sirkel (82, 92) som ikke dekkes av minst én andre innskrevet sirkel (82', 82", 92') som berører begge langsidene og én av kortsidene i rektangelet (81, 91), pluss den del av lengden av omkretsen av hver andre innskrevet sirkel (82', 82", 92' ) som på sin side ikke dekkes av den første innskrevne sirkel.

6. Beholder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dens omkretslengde er lik omkretslengden av de deler av den innskrevne sirkel som ikke er dekket av minst én hjørnesirkel (115a' - 115d' ) som berører en av kortsidene og minst én av langsidene i rektangelet (111), pluss lengden av de deler av omkretsen av de ytterligere innskrevne sirkler (115a - 115d) som på sin side ikke dekkes av den første innskrevne sirkel.

7. Beholder ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at de to innskrevne ytterligere sirkler på hver side av den første linje (12a...112a) eller den andre linje (2b...112b) har samme diameter.

8. Beholder ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at samtlige ytterligere sirkler har samme diameter.

9. Beholder ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at to tilstøtende ytterligere sirkler hvis sentrum ligger på motsatte sider av den første linje og som har samme diameter, skjærer den innskrevne sirkel i et punkt som faller på den første linje.

10. Beholder ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at den innskrevne sirkel verken berører den ene eller den andre av rektangelets kortsider.

11. Beholder ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at sentrum av den innskrevne sirkel ligger på skjæringspunktet mellom rektangelets diagonaler.

12. Beholder ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at den ytre del, mellom to tilstøtende ytterligere sirkler hvis sentrum ligger på motsatt side av den første linje, fastlegges av en innskrevet sirkulær bue som inngår i en innskrevet sirkel som berører den tilstøtende kortside av rektangelet og berører eller skjærer de to ytterligere sirkler.

13. Beholder ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at sentrum av den innskrevne sirkel ligger på den første linje når to tilstøtende ytterligere sirkler har samme diameter.

14. Beholder ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at dens tverrsnitt har to innskrevne sirkler som skjærer hverandre på tverrsnittsrektangelets korte symmetriakse, og at skjæringspunktene forbindes av en linje som inngår i tverrsnittet av en beholderveggdel som strekker seg langs den korte symmetriakse når beholderen er helt fylt.

15. Beholder ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at ytter- og innerdelen er i overflatekontakt med hverandre langs de deler av ytteromkretsen av innerdelen som ikke er dekket av konvekse sirkelsylinderskall.

16. Beholder ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at innerdelen består av et nett.

17. Beholder ifølge ett av kravene 1-14, KARAKTERISERT VED at ytterdelen eller innerdelen er avbrutt langs de deler av innerdelens ytteromkrets som ikke dekkes av konvekse sirkelsyl inderskall.

18. Beholder ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED fire deler, samtlige utført av platemateriale og med tverrdimensjon lik beholderens høyde, med henholdsvis en første, andre, tredje og fjerde del med lengde lik ytterdelens og innerdelens lengde i henholdsvis et første, andre, tredje og fjerde underrektangel i beholderens tverrsnittsplan, med en del av hvert materialemne foldet tilbake, idet den del som ikke er foldet tilbake har lengde lik lengden av innerdelen i det tilhørende underrektangel, mens den del som er foldet tilbake er festet til den ikke tilbakefoldede del i de ønskede skjæringspunkter mellom tverrsnittsplanets innskrevne sirkel og den ytterligere sirkel, at lengden av det materialemne som er foldet tilbake, mellom de to festepunkter, er lik lengden av buen av den tilhørende ytterligere sirkel mellom skjæringspunktene, og at de fire deler er innbyrdes forbundet ved å være festet til hverandre i par langs brettelinjer og ved endepar hvor delene ikke er foldet tilbake, over hele beholderens høyde.

19. Beholder ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED to deler, begge av et materialemne med tverrdimensjon lik høyden av beholderen, med den ene dels lengde lik lengden av ytterdelen og innerdelen i to tilstøtende underrektangler, mens den andre dels lengde er lik lengden av ytterdelen og innerdelen i de to gjenværende underrektangler, med en del av hvert materialemne foldet tilbake i begge ender slik at den del som ikke er foldet tilbake får en lengde lik lengden av innerdelen i de til-hørende underrektangler, mens de deler som er foldet tilbake er festet til den del som ikke er foldet tilbake i de ønskede skjæringspunkter mellom tverrsnittsplanets innskrevne sirkel og de ytterligere sirkler, at lengden av hver del av materialemnet som er foldet tilbake, mellom to festepunkter i et underrektangel, er lik lengden av buen av den tilhørende ytterligere sirkel i underrektangelet, mellom skjæringspunktene, og at de to deler er innbyrdes forbundet ved at de er festet til hverandre i par langs brettelinjer og over hele beholderens høyde.