NO862873L - Bulk-transportbeholder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører transportbeholdere for strømningsdyktige materialer, mer særskilt transportbeholdere for bulk-transport av strømningsdyktige maerialer, herunder væsker, pulvermateri-ale, eller granulært materiale, halvfaste materialer, såsom

fett, paster eller adhesiver og også høyviskøse fluider, i volumet tilsvarende minst 200 liter og i vektmengder over 200

kg.

Transportbeholdere som benyttes for transport av strømnings-dyktig bulkmateriale må kunne tåle store vektpåkjenninger,

som følge av materialets høye tetthet og må samtidig være utført slik at de kan motstå skadepåvirkninger som kan oppstå fra

de ujevne og noen ganger sykliske påkjenninger som skyldes at materialet forskyver seg under håndtering og transport. Selv en liten punktering eller sprekk kan bevirke fullstendig tap av det strømningsdyktige materiale. Store kraftige transportbeholdere som det her er tale om og som inneholder strømnings-dyktig bulkmateriale, overskrider grensene for manuell håndtering og er derfor vanligvis montert på paller for håndtering ved hjelp av mekanisk utstyr så som gaffelløftere og hånd-betjente løftevogner.

Det er kjent ulike typer beholdere og materialer for beholdere beregnet for transport av strømningsdyktig bulkmateriale. Beholdere av bølgepapp har eksempelvis vært benyttet som billige engangsbeholdere for mindre krevende formål. Slike beholdere er om nødvendig voksbelagt eller forsynt med en innvendig plastsekk. Ettersom volum og vekt øker vil imidlertid materialtryk-ket mot beholderen bevirke at beholdersidene buler ut. Dette gjør det vanskelig å stable en slik beholder sammen med andre lignende beholdere. Videre vil utbulingen av beholdersidene

i sterk grad redusere den iboende i og for seg begrensede knekkstyrken til beholderveggen, slik at slike beholdere derfor blir uegnet for stabling eller andre krevende anvendelser.

Papp eller kartong er uttrykk som"benyttes i forbindelse med beholdere. Det dreier seg her om et relativt bredt spekter av materialer som vanligvis fremstilles av tremasse eller papir-masse. Et vanlig anvendt materiale er bølgepapp. Bølgepapp er bygget opp av papirbaner, eksempelvis en midtre bølget bane og to glatte sidebaner. Bølgepapp vil vanligvis være stivere enn andre papptyper og tillater derfor fremstilling av større beholdere, som vil være mer stabile å kunne ta en betydelig vekt.

Bølgepapp av ulike typer byr således på mange vesentlige fordeler med hensyn til emballering og transport av relativt tunge laster. En dobbeltvegget bølgepapp skal her forstås å

være en hvor to bølgede baner er lagt inn mellom tre glatte baner. En trippelvegget bølgepapp skal her forstås å være en hvor tre bølgebaner er lagt inn mellom fire glatte baner. En slik trippeutførelse er særlig fordelaktig og kan mer fordelaktig sammenlignes med trevirke med hensyn til stivhet og styrke samt kostnader, samtidig som den gir en dempingskvali-tet som man ikke finner av trevirke fremstilte beholdere. I tillegg vil trippel-bølgepapp, sammenlignet med andre papptyper, ha en fordelaktig stor knekkstyrke. Knekkstyrken til en trippelvegget bølgepapp-beholder tillater en stabling av beholderne med innhold, uten for stor utbuling eller sammen-falling av de vertikale beholdervegger. Trippelvegget bølge-papp har også stor rivestyrke.

Det er kjent bølgepapp-beholdere som er bygget opp med et

ytre mangekantet rørlegeme og en lignende utformet innvendig forsterkning, for derved å styrke beholderen. Det skal her eksempelvis vises til US-PS 3.159.326, 3.261.533, 3.873.017, 3.937.392, 4.013.168 og 4.418.861.

For å kunne tilforme mangekantede bølgepapp-rør er det nødvendig å lage hovedbrettelinjer i bølgepappen slik at den kan bøyes langs kantene av hvert av de veggfelt som beholderen skal ha. Slik skåring har imidlertid en negativ innflytelse på beholderen, fordi beholderens sidestabilitet reduseres vesentlig i takt med økingen av slike linjer. Disse hovedbrettelinjene vil vanligvis tillate at beholderen i tom tilstand kan klappes sammen og således kan transporteres i slik flat, sammenklappet tilstand.

Den sirkelsylindriske form har lengde vært ansett å være den mest effektive form for beholdere som skal inneholde væsker eller i tørr tilstand strømningsdyktige produkter. Pappbehold-ere med slike sirkelsylindrisk form har imidlertid vært be-grenset til relativt små sylindriske beholdere, vanligvis med en kapasitet på 200 liter og har Vært bygget opp med spiral-vikling. Fremstilling av større beholdere av denne type har vist seg upraktisk på kommersiell basis. Det er flere årsaker til dette, herunder stort materialforbruk og store fremstillings kostnader samt at det ikke forefinnes tilfredsstillende frem-stillingsutstyr. Dessuten er slike trommelformede beholdere stive og kan ikke brettes sammen til flat tilstand når de er tomme. Eksisterende teknologi forutsetter at disse beholdere fremstilles på et sentralt sted med etterfølgende forsendelse og lagring i tom tilstand på bruksstedet. Slike beholdere byr derfor på problemer med hensyn til håndtering, transport og lagring. Mer vesentlig er at den konstruktive oppbygging og de håndteringskrav som stilles til en slik beholder, når kapa-siteten øker til området 400 - 1450 liter, har vist seg å overskride industriens evne til å fremstille et ledd tilgjengelig kommersielt produkt. Bruk av forsterkede plast- eller metallbeholdere har ikke vist seg å være et tilfredsstillende alternativ, fordi slike materialer vanligvis er dyrere, ikke gir øket utnyttelse av lagringsrommet i tom tilstand, og ellers byr på avfallsproblemer.

Til tross for at sirkelsylindriske beholdere har visse fordeler har man således hittil ikke benyttet bølgepapp som materiale for slike sirkelsylindriske beholdere. Bølgepapp, særlig av den mer kraftige type, beregnet for vekter og hydrostatiske trykk som man finner i volumområdet 400 - 1450 liter, egner seg ikke uten videre til fremstilling i sirkelsylindriske former uten vesentlig tap av viktige egenskaper som nettopp bølge-pappen har, det vil si topp-bunn-kompresjonsstyrke og sidestabilitet.

Oppfinnelsen vedrører en transportbeholder for bulkmateriale, innbefattende en innvendig rørhylse av flervegget bølgepapp og med i hovedsaken sirkulært tverrsnitt, beregnet for å kunne oppta et strømningsdyktig bulkmateriale, og en utvendig hylse med polygonalt tverrsnitt, lagt rundt den innvendige hylse over hele dens lengde, idet også det ytre legeme er utført av flervegget bølgepapp. Innerveggen i innerhylsen er forsynt med flere falske skåringer som strekker seg i lengderetningen, det vil si i hovedsaken parallelt med innerhylsens lengde eller parallelt med bølgene i bølgepappen.

Ytterhylsen er fortrinnsvis utført av trippelvegget bølgepapp og har fortrinnsvis et oktogonaltj-tverrsnitt.

Innerhylsen er utført som er bølgepapphylse i form av en rett sirkelsylinder, utført i en flervegget bølgepapp, eksempelvis en dobbeltvegget eller fortrinnsvis en trippelvegget bølgepapp, som har vært underkastet en bøyeprosess for derved å tilveie-bringe de nevnte falske skåringer i en tilfeldig fordeling i intervaller på mellom 2,5 og 15 cm.

Fortrinnsvis er beholderens ytterhylse forsynt med bunnendeklaffer av enkeltvegget bølgepapp, og er også forsynt med et løstagbart øvre endedeksel tilformet av bettet bølgepapp. Slike transportbeholdere kan ta strømningsdyktige materialer

i volumer på minst 200 liter og med en vekt som overskrider 200 kg.

Transportbeholderen ifølge oppfinnelsen vil, sammenlignet med de tidligere kjente trommelformede beholdere av stål eller fibermateriale, ha en langt lavere volumenhetskostnad både med hensyn til materialer og fremstilling. Transportbeholdere ifølge oppfinnelsen gir øket utnyttelse av tilgjengelig lagerrom under lagring eller transport i tom tilstand, fordi de nye transportbeholdere kan brettes sammen til flat tilstand når de ikke er i bruk. Dessuten vil de anvendte materialer være av den gjenvinnbare typen og materialene er også biologisk nedbrytbare, slik at en kasting etter avsluttet bruk ikke byr på de avfallsproblemer som man kjenner i forbindelse med plast-og metallbeholdere.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene, hvor: Fig.l viser et skjematisk brutt perspektivriss av en transportbeholder ifølge oppfinnelsen,

fig.2 viser et toppriss av en transportbeholder, med avtatt

lokk og utformet i samsvar med 'oppfinnelsen,

fig.3 viser et forstørret utsnitt av den i fig.2 avmerkede

detalj,

fig.4 viser et utsnitt av en del av en side og bunnen i

transportbeholderen i fig.l,

fig.5 viser et grunnriss av et emne, før anbringelsen av falske skåringer, for tilforming av en innerhylse i

transportbeholderen,

fig.6 viser et grunnriss av et emne for tilforming av en

ytterhylse i transportbeholderen,

fig.7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig.6,

fig.8 viser et perspektivutsnitt av ytterhylsen med

endeklaff, og

fig.9 viser et eksplosjonsriss i perspektiv, hvor de enkelte

komponenter i en transportenhet er vist.

Transportbeholderen 10 er bygget opp med en rett sirkelsylindrisk innerhylse 12 av flervegget bølgepapp, idet denne innerhylse er koaksialt opptatt inne i en ytterhylse 14 som også

er utført av en flervegget bølgepapp. Ytterhylsen har imidlertid

polygonalt tverrsnitt, slik det best går frem av fig.1,2 og 3. Innerhylsen 12 kan være av enkeltvegget eller dobbeltvegget bølgepapp. I samsvar med en foretrukken utførelsesform er her imidlertid innerhylsen 12 bygget opp av en trippelvegget bølge-papp, se fig.3. Bølgepapp og da særlig de mer kraftige typer, så som dobbeltveggede og trippelveggede utførelser, vil når de benyttes for innerhylsen, i vesentlig grad øke beholderens stablestyrke, sammenlignet med innerhylser fremstilt av massiv papp eller enkeltvegget bølgepapp.

Innerhylsen 12 er utformet av en i utgangspunktet plan bølge-pappbane. Denne plane bane 11, se fig.5, forsynes først med to hoved-skåringslinjer 13,17, fortrinnsvis anordnet diametralt overfor hverandre i den ferdige hylse. På den måten kan innerhylsen i tom tilstand slås sammen og transporteres i flat tilstand. Banen 11 gis den sirkulære form i et bøyeapparat, eksempelvis en metallplatevalse eller en modifisert oppskjæringsinn-retning med fire stenger. Banen underkastes en forbryting som består i at bølgepappbanen bringes til å gå igjennom en krummet strekning med en krumningsradius som medfører at det danner seg tilfeldig fordelte skåringer 75, her kalt for falske skåringer. Disse går i samme retning som bølgene ei bølgepappen,

på innersiden av den krummede bølgepappbane.

De tilfeldig avstandsplasserte falske skåringer 75, som når det dreier seg om en trippelvegget bølgepapp, vil ha innbyrdes av-stander varierende mellom 2,5 og 15 cm, bidrar til å lette tilformingen av innerhylsen 12 som et nesten perfekt sirkelsylindrisk hullegeme når innerhylsen plasseres inne i den ytre polygonale hylse og fylles med væske eller et strømningsdyktig fast materiale. I tillegg til disse tilfeldige skåringer vil forbrytingen også bevirke en strekking av bølgepappbanens ytter-side og en komprimering av innersiden i en slik grad av hylsen, når den er limt til sin hylseform, vil ha en sirkelsylindrisk form når den reises opp ifra den sammenklappede tilstand. Bølgepappbanens endepartier overlapper hverandre og klebes sammen i en overlappskjøt i hylsen. Innerhylsens ytre flate

vil ikke foldes eller skåres, men vil forbli glatt.

De tilfeldige falske skåringer 75 vil når bølgepappen er for-met til en hylse, strekke seg i hovedsaken med innerhylsens 12 lengdeakse. Uttrykket "falske skåringer" som benyttet her er ment å innbefatte den type skåringer eller brettelinjer som fremkommer når et banemateriale utsettes for en forbryt-ende påkjenning, og det dreier seg altså ikke om skåringer eller brettelinjer av den type som tilveiebringes ved hjelp av et verktøy. Som best vist i fig.3 vil disse falske skåringer bare gi inntrykninger i den innerste sidebanen i hylsen 12. Sammenlignet hermed ser man at de mekaniske skåringer eller brettelinjer 13,17, som er utformet for å tillate en regulær bretting av emnet, også strekker seg inn i det indre bølge-lag. Det er vesentlig at man utnytter de beskrevne falske skåringer for å oppnå den sirkulære sylinderform, fordi et større antall mekaniske brettelinjer vil ha en negativ innflytelse på hylsens styrkeegenskaper.

Ytterhylsen 14 innbefatter i samsvar med en foretrukken ut-førelsesform et rørformet legeme som har oktogonalt tverrsnitt. Ytterhylsen 14 tilformes av et i hovedsaken rektangulært bane-emne 16 av bølgepapp, eller lignende, se fig.6. Emnet 16 stanses ut og forsynes med brettelinjer på i og for seg kjent måte. Emnet har flere i hovedsaken rektangulære veggfelt 18, 20,22,24,26,28,30 og 32 som er forbundne med hverandre ved hjelp av brettelinjer eller skåringer 34,36,38,40,42,44,46. Videre er en tetningsflens 48 brettbart forbundet med vegg-feltet 32 ved hjelp av en brettelinje 50. Endeklaffer 52,54,56, 58,60,62,64,66 er utformet på den ene enden av de respektive veggfelt og kan bettes om brettelinjene 51,53,55,57,59,61, 63,65 utformet i hver endeklaff omtrent 3 mm ifra bunnkanten 68. Veggfeltene er fortrinnsvis av trippel-bølgepapp, det vil si bølgepapp som har tre bølgebaner 70,72,74, slik det er vist i fig.7. Bølgetoppene er limt til de glatte banene 76,78,80 og 82. Endeklaffene dannes fortrinnsvis av enkeltvegget bølgepapp, slik det er vist i fig.8, utformet i ett med trippel-bølgepappen.Endeklaffene kan tilformes i en trippelvegg-formemaskin under tilformingen av bølgepappen, på i og for seg kjent måte.

Emnet 16 bøyes langs brettelinjene slik at det fremkommer et åttekantet rør. Flensen 48 overlapper sidebanen 76 og er klebet fast til denne, for dannelse av en ytterhylse 14. Endeklaffene brettes innover i hylsen, slik at de delvis ligger over hverandre. Bruk av endeklaffer gir øket styrke for beholderen. Endeklaffene kan utelates og man kan da eventuelt benytte et nedre deksel likt det øvre deksel, men det totale resultat blir da ikke fullt så bra. Alternativt kan man benytte endeklaffer i kombina-sjon med et endedeksel.

Innerhylsen 12 føres så inn i ytterhylsen 14. Ytterhylsen 14

er dimensjonert slik at innerhylsens vegg vil legge seg an mot veggene i ytterhylsen omtrent på midten av disse, slik det er vist med henvisningstallet 15. Mellom innerhylsen 12 og hjørnene i ytterhylsen 14 vil det danne seg gap 19. Ytterhylsens hjørner dannes ved hjelp av de nevnte brettelinjer mellom veggfeltene i ytterhylsen 14.

Selv om ytterhylsen 14 her har oktogonaltl tverrsnitt kan natur-ligvis en hvilken som helst polygonal tverrsnittsform benyttes.

Beholderen 10 er fortrinnsvis lukket øverst ved hjelp av et løstagbart endedeksel 90. Dette har et grunnriss som tilsvarer ytterhylsens form og har altså her oktogonalj form. Endedekselet 90 har en nedragende omkretsflens 92 som vil strekke seg ned langs og til anlegg mot ytterhylsen et stykke under ytterhylsens øvre kant. Endedekselet 90 er intet lastbærende element og kan derfor tilformes av enkeltvegget bølgepapp.

Fig.9 viser en forsendelsesenhet ifølge oppfinnelsen. En pall 96 av konvensjonell type benyttes under transportbeholderen for derved å lette en forflytning av beholderen ved hjelp av en gaffelløfter eller en løftevogn. I ytterhylsen er det fortrinnsvis lagt inn en bunn 98 som hviler på de innoverbrettede endeklaffer 52,54,56,58,60,62,64. Bunnen 98 har her oktagonal form og er tett innpasset i ytterhylsen. Omkretskanten ligger således an mot veggfeltene i ytterhylsen. Bunnen 98 er fortrinnsvis tilformet av trippel-bølgepapp.

En plastsekk 100 er anordnet inne i innerhylsen 12, slik at beholderen blir tett. Denne sekk eller foring 100 hindrer at materialet strømmer ut i de eventuelle mellomrom som forelig-ger mellom endeklaffene og bunnenJ" En egnet sekk 100 kan være en som er fremstilt av et fleksibelt plastfilmmateriale, eksempelvis ekstrudert polyetylenfilm eller lignende.

I visse tilfeller benyttes det en kompressibel topp 102. Denne har sirkulært tverrsnitt og tjener som utfylling, det vil si som element som opptar den plass som måtte foreligge på toppen, eksempelvis som følge av for dårlig fylling, sammensynking eller sammentrekking av godset i beholderen. Denne topp 102 egner seg særlig godt når innholdet er en væske fordi en slik topp vil hindre en uønsket skvalping av væsken ved bevegelse av beholderen under transport. I og med at toppen 102 er kompressibel vil den allikevel tillate en viss væskeekspansjon med tilhørende avlastning av noe av det hydrostatiske eller hydrauliske trykk som ellers vil virke mot sideveggene og bunnen i beholderen. Toppen 102 er fortrinnsvis av trippe-bølgepapp eller polyeterskum. Toppens omkrets ligger an mot innsiden av innerhylsen 12. Stålbånd 84 benyttes for å holde transportbeholderen på fallen 96. For å unngå skader på endedekselet 90 er omvendt U-formede stålbåndbøyler 86 montert på toppen av dekselet 90. Disse båndbøyler vil ligge mellom oversiden av dekselet og båndene 84. Hver slik bøyle 86 består av et sentralt flatt parti med nedragende ben som ligger an mot henholdsvis dekselets topp og flenser 92. Bøylene 86 har større bredde enn båndene 84, for derved å oppnå en mer jevn kreftefordeling. Bøyleoverflaten er fortrinnsvis forsynt med små knaster eller vorter for å hindre en glidning mellom bøyle og bånd. Når bøylene 86 strammes ned ved hjelp av båndene 84 vil innerhylsen 12 trykkes mot bunnen 98, hvorved det oppnås en ytterligere stabilisering av lasten. Endeklaffene holdes på plass under påvirkning av det ifylte materialet,

som presser ned mot bunnen, og denne belastning, sammen med håndtrykket, vil gi en forsterkning som bevirker en motstand mot sideutbøyning i bunnen av ytterhylsen 14, det vil si det området som er mest utsatt for bukling eller utbøyning.

Sekken kan eventuelt ha en tut 88 i bunnen. Denne tut 88 går ut gjennom utskårne partier i ytterhylsen og innerhylsen. Tuten 88 muliggjør en tømming av materialet fra sekken 100 uten å snu beholderen. Tuten går som vist gjennom åpninger i veggen til innerhylen og ytterhylsen.

Beholdere bygget opp i samsvar med foreliggende oppfinnelse har vært utsatt for fallforsøk, vibrasjonsforsøk og kompre-sjonsforsøk, under forhold med høy fuktighet, og resultatene har vært meget gode. Nedenfor gis noen eksempler.

Eksempel 1

En transportbeholder ble utført i samsvar med oppfinnelsen. Ytterhylsen ble fremstilt av trippelvegget 1500 AAA-bølgepapp. Ytterhylsen hadde oktogonalt tverrsnitt med en bredde på

ca. 100 cm og en høyde på ca.112 cm. Innerhylsen var også

av trippel-bølgepapp av typen 1500 (Beach puncture test rating) AAA. Denne bølgepapp ble bøyet til sirkelsylindrisk form, under dannelse av tilfeldige skåringer. Det ble benyttet bunnendeklaffer av enkeltveggtypen. En oktogonal bunn av 0900AAA-bølgepapp og et øvre deksel av 725 -enkeltvegg-bølge-papp ble benyttet for lukking av ytterhylsens ender. En plastsekk, fylt med 833 liter vann, ble lagt inn i beholderen. En topp fremstilt av trippelvegg 0900AAA-bølgepapp og med oktogonal form, ble plassert på toppen av sekken, for utfylling av rommet mellom sekken og toppdekselet. Det ble benyttet tre stålbånd for fastgjøring av beholderen til en trepall som hadde

dimensjonene 112 x 112 cm. Stålbåndene hadde en bredde på 19 mm og en tykkelse på 0,5 mm. To bånd ble plassert i samme retning, mens et bånd ble plassert i kryss med disse. Hvert bånd ble lagt over en bøyle fremstilt av et 12,5 cm bredt 16 gauge metallplatemateriale, med 7,5 cm lange avbøyede ben. Plate-materialet var oppruet for oppnåelse av den foran nevnte skli-sikring.

Beholderen ble utprøvet under anvendelse av en distribusjonssyklus etter ASTM-standard D-4169, distribusjonssyklus nr. 11 rail, trailer on flat car, for-.dermed å simulere håndtering, vertikale lineærbevegelser, løs-last-rotasjonsbevegelse-vibrasjon og pensing. Væsken forble i sekken under hele prøven, uten lekkasjer.

( A) Håndterings fallprøve

Under fallprøven ble beholderen løftet 15 cm fra et betonggulv ved hjelp av en gaffelløfter og falt ned på kanten. Prøven ble gjentatt på den motsatte kant. Det ble ikke fastslått noen lekkasjer.

( B) Vertikal lineærbevegelse, vibrasjonsforsøk

Beholderen ble utsatt for vibrasjon ved at den ble plassert

på et vibrasjonsbord med et boreutslag på 2,5 cm. Lave og middels vibrasjoner simulerer her transportbetingelser under lastebiltransport og bidrar til å kunne bestemme hvorvidt beholderen underkastes en ødeleggende resonnans. Beholderen ble holdt fast horisontalt. Beholderen ble plassert på bordet og utsatt for 260 sykler pr. minutt over en periode på 40 min. Deretter ble beholderen plassert på et bord med kraftigere vibrasjon. Også nå ble beholderen fastholdt i horisontalret-ningen og utsatt for vertikal vibrasjon i 40 minutter, med følgende frekvenser og utslag:

Det ble ikke fastslått noen lekkasjer.

( C) Løslast- rotasjonsbevegeIse- vibrasjonsforsøk

Beholderen ble også plassert på et rotasjons-vibrasjonsbord

med utslag på 2,5 cm. Dette forsøk tjener til å simulere en side-mot-side-bevegelse, slik den ofte forekommer ved jern-banetransport eller semitrailertransport. Beholderen ble vibrert i 20 minutter med en frekvens på 235 rpm. Deretter ble den dreiet 90° og vibrert i nye 20 min. med en frekvens på 235 rpm. Det ble ikke konstatert noen lekkasjer.

( D) Pensing/ skråstøt- forsøk

Beholderen ble plassert i en skråstøtmaskin for anslag mot

en vegg for derved å simulere slagpåkjenninger under jernbane-transport. En andre beholder (også fylt) ble plassert bak den første beholder. Beholderen ble utsatt for et slag på 4 mph to slag på 6 mph. Det ble ikke konstatert noen lekkasjer.

Eksempel II

En transportbeholder utført ifølge oppfinnelsen (tilsvarende

som i eksempel I) ble først utsatt for et høyt fuktighetsklima. En plastsekk ble fylt med 833 liter vann og lagt inn i beholderen. Beholderen ble kondisjonert ved 32°C og en relativ fuktighet på 90%. Etter 72 timer ble den kondisjonerte beholder utsatt for kompresjonsprøver for simulering av forholdene under stabling.

En last ble utøvet på en topplate som beveget seg nedover med

en hastighet på 12,5 mm pr. min. helt til beholderen sviktet. Beholderen sviktet først etter at det ble nådd en belastning

på 3870 kg.

Eksempel III

En beholder utført som i eksempel I ble kondisjonert 72 timer

ved 22°C og en relativ fuktighet på 50%. En plastsett ble fylt med 833 liter vann og plassert i beholderen. En belastning ble utøvet som nevnt under eksempel 2. Beholderen sviktet først da det ble nådd en belastning på 8100 kg.

Det er en særlig egenskap ved den nye beholder at innerhylsen

12 kan fylles med et strømningsdyktig bulkmateriale uten å

bule ut. Dette skyldes det sirkulære tverrsnitt i innerhylsen 12, som bevirker en trykkoverføring fra den strømningsdyktige last i form av utelukkende omkretsspenninger i hylseveggen,

med tilhørende motstand mot utbuling av veggene.

Ytterhylsen 14 vil som følge av sin oppbygging av dobbeltvegget eller trippelvegget bølgepapp være godt egnet til å motstå endelast, slik at flere slike beholdere derfor kan stables på hverandre.

Beholderens økede evne til å oppta og tåle statiske og sykliske belastninger skyldes en struktur med bruk av den sirkulære innerhylse og mangekantet ytterhylse hvorimot innerhylsen ligger an. Utførelser hvor det benyttes massive pappvegger eller vegger

av enkeltvegg-bølgepapp (2 glatte sidebaner) i innerhylse og ytterhylse, egner seg ikke for transportbeholdere av den type det her er tale om og ligger derfor utenfor oppfinnelsens ramme.

Transportbeholderen ifølge oppfinnelsen er derfor primært beregnet for opptak av strømningsdyktige bulkmaterialer i volumer på minst 200 liter og med en vekt på 200 kilo og mer.

En transportbeholder som beskrevet foran, og anvendt sammen med en plastsekk, egner seg for væsker og tørre strømningsdyktige produkter i volumer på fra mellom 200 liter og opp til 1450 liter. Væsker og suspensjoner med egenvekt opp til 1,5 kg/liter og strømningsdyktige tørre faststoffer med egenvekt opp til 1,8 kg/dm 3 kan uten videre fylles og transporteres i beholdere ifølge oppfinnelsen, i det nevnte volumområdet.

Claims (12)

1. Transportbeholder (10) for strømningsdyktig bulkmateriale og av den type som innbefatter en ytterhylse (14) med oktogonalt tverrsnitt, en innerhylse (12) som har et i hovedsaken sirkulært tverrsnitt og er i hovedsaken koaksialt montert inne i ytterhylsen (14), hvilken ytterhylse har flere parallelle veggfelt (18,20,22,24,26,28,30,32), mens innerhylsen (12) har aksialt forløpende sentralt anlegg mot hvert av disse veggfelt,karakterisert vedat innerhylsen (12) har en innvendig begrensning med flere falske skåringer (75) som strekker seg aksialt langs innerhylsen (12), og ved at innerhylsen (12) og ytterhylsen (14) begge er av trippelvegget bølgepapp.

2. Transportbeholder ifølge krav 1,karakterisert vedat innerhylsen (12) er bygget opp av en trippelvegget bølgepappbane som er ført gjennom en krummet strekning for derved å gi en krumning til banen og tilveie-bringe tilfeldig avstandsplasserte falske skåringer i innerhylsens innervegg, i samme retning som bølgene, idet bane-kantene er bragt til overlapping og limt sammen.

3. Transportbbeholder ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat de falske skåringer i innerhylsen har innbyrdes avstand på fra 2,5 - 15 cm.

4. Transportbeholder ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedflere endeklaffer (52,54, 56,58,60,62,64,66) som hver er brettbart forbundet med et res-pektivt av de nevnte veggfelt ved en første ende av ytterhylsen (14), idet hver slik endeklaff er av enkeltvegget bølgepapp og hver endeklaff er brettet innover i ytterhylsen 14.

5. Transportbeholder ifølge krav 4,karakterisert veden bunn (98) med oktogonalt tverrsnitt og lagt på endeklaffene, mellom disse og innerhylsen (12).

6. Transportbeholder ifølge krav 5,karakterisert vedat bunnen (98) har en omkretskant som ligger an mot veggfeltene i ytterhylsen (14).

7. Transportbeholder ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedat bunnen (98) er av trippelvegget bølgepapp.

8. Transportbeholder ifølge krav 7,karakterisert veden sekk (100) for strømningsdyktig materiale, plassert inne i og i hovedsaken utfyllende innerhylsen (12).

9. Transportbeholder ifølge krav 8,karakterisert vedat den innbefatter en topp (102) samt et endedeksel (90) for lukking av ytterhylsens (14) andre ende, hvilken topp har sirkulært tverrsnitt og er montert inne i ytterhylsen (12), mellom sekken (100) og endedekselen (90) samt har en sirkulær omkrets i anleggssamvirke med innerhylsen.

10. Transportbeholder ifølge krav 9,karakterisert vedat toppen (102) innbefatter trippelvegget bølgepapp.

11. Transportbeholder ifølge krav 9,karakterisert vedat toppen (102) innbefatter et komprimerbart polyeterskum.

12. Transportbeholder ifølge krav 9,karakterisert vedat endedekselet (96) har et tverrsnitt likt tverrsnittet til ytterhylsen (14) og har langs omkretsen for-løpende sideflenser som overlapper ytterhylsens sidevegg, og at beholderen videre innbefatter flere omvendt U-formede bøyler (86) som er montert på endedekselet (90), idet hver slik bøyle (86) har et sentralt parti som ligger over endedekselet mellom flensene på endedekselet, samt nedragende ben som strekker seg ned langs motstående flenser på endedekselet, en pall (96) og båndmidler (84) beregnet til å ligge over de nevnte bøyler, for derved å holde beholderen på pallen.