NO302222B1

NO302222B1 - Termisk bildegiver

Info

Publication number: NO302222B1
Application number: NO883378A
Authority: NO
Inventors: Mark R Etzel
Original assignee: Polaroid Corp
Priority date: 1986-12-09
Filing date: 1988-07-29
Publication date: 1998-02-09
Also published as: FI94108B; DE3788284T2; KR950008182B1; EP0349532B2; DK442488A; DK442488D0; FI883863A; EP0349532B1; US6245479B1; JP2694928B2; KR897000476A; EP0349532A1; JPH02501552A; FI883863A0; FI94108C; DE3788284D1; NO883378L; ATE97613T1; WO1988004237A1; DE3788284T3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår termisk bildegiver av den art som angitt i innledningen til krav 1.

I motsetning til bildebehandling av konvensjonelt foto-materiale, som anvender sølvhalogenidemulsjoner, er det med termiske materialer ikke nødvendig med mørkerom eller andre beskyttelser mot innfallende lys. Bilder frembrakt ved termiske bildematerialer kan i stedet påføres et varme-mønster som korresponderer med bildet som skal bli frembrakt, og siden disse materialene kan frembringe bilder ved hurtigere og enklere prosesser enn ved anvendelsen av sølvhalogenidmaterialer er de enklere og billigere enn konvensjonelle fotografiske bildematerialer. En annen betraktning som bidrar til deres fordel er i motsetning til sølvhalogenidmaterialer at termiske bildemedier krever vesentlig tørre bildeutviklingsprosesser og de er upåvirket i en vesentlig tid av forhøyede omgivelsestemperaturer. Termiske bildemedia tillater dessuten fremstilling av stabilere bilder av høyere kvalitet på grunn av at de ikke lider av bildekvalitetsavvik som følge av fuktig behandling og temperaturpåvirkning av sølvhalogenidmaterialer.

Da termiske bildemedier kan bli anvendt med relativ enkelhet og større anvendelsesområder har det ikke manglet på forslag for deres fremstilling og bruk. En varmekilde som i det siste har blitt vanlig for eksponering av termiske bildemedia er lasere med tilstrekkelig utgangseffekt og egnet modulert mens den avsøker et medium i et bildemønster. Tiden nødvendig for bestråling av materialet på denne måten er relativt kort. Andre materialer bruker konvensjonelle varmekilder, slik som f.eks. xenon blinkrør.

US-patent nr. 4 123 309 beskriver et komposittstrimmel-materiale innbefattende et mottakerbånd med et sjikt av latent klebemateriale i flate-mot-flate-kontakt med et sjikt av mikropartikler lett klebet til en donorbane. I det minste ett av sjiktene bærer et strålingsabsorberende pigment, slik som kjønrøk eller jernoksyd, som når selektivt oppvarmet i samsvar med et strålingsmønster momentant mykgjør tilliggende deler av klebematerialet tilstrekkelig for sistnevnte fullstendig trenger gjennom pigmentet. Ved separasjon av mottakerbåndet og donorbanen blir mikropartiklene brakt til å overføres til mottakerbåndet kun i det bestrålte området.

Lignende materiale er beskrevet i US-patent nr. 4 123 578.

US-patent nr. 4 157 412 beskriver et komposittmateriale for dannelse av grafikk som innbefatter et sjikt med latent klebemateriale, et monosjikt med partikler lett klebet til en donorbane og et tynt sjikt med bindemateriale mellom i flate-til-flate-kontakt med partikkelsjiktene og klebemiddelet. Sjiktet med klebemateriale opprettholder klebe- og partik-kelsj iktet i tett nærhet og utelukker luft derimellom. Når komposittmaterialet blir selektivt oppvarmet i grafisk mønster smelter korresponderende deler av bindesjiktet og korresponderende deler av klebematerialet og partikkelsjiktet myknes, absorberer de smeltede delene av bindesjiktet og kleber sammen. Ved påfølgende separasjon av sjiktet med klebemiddel og donorbane separeres de øvrige delene av sjiktet med bindematerialet mens derimot partiklene overføres til mottakerbåndet i det oppvarmede området for å tilveiebringe grafikken.

US-patent nr. 4 547 456 beskriver et opptegningsmateriale av varmemodustypen som innbefatter en bærer og et varmefølsomt sjikt anbrakt på bæreren, ved hvilken det varmefølsomme sjiktet innbefatter en ionomerharpiks tilveiebrakt ved ionisk kryssbinding ved i det minste en metallione, et kopolymer innbefattende en alfa-olefin og en alfametylenalifatisk monokarboksylsyre og et hydrofyllisk bindemiddel.

Andre materialer er kjent som istedenfor bruk av en varmekilde for å tilveiebringe et bilde som kan bli overført fra et sjikt til et annet ved lokal endring av klebingen til den fotoherdbare Mldedannende substansen relativt sjiktet hygger På aktinisk stråling for dannelse av bilder. Et eksempel på et slikt materiale er beskrevet i US-patent nr. 4 247 619.

Ingen av de termiske bildematerialene har funnet noen bred utbredelse, muligens på grunn av den relativt kompliserte mekanismen til den bildemessige overføringen av en bilde-formende substans fra en donorbane til et mottakersjikt som et resultat av påført varmemønster. Andre problemer kan være involvert ved koherens til den bildedannende substansen som ikke konsistensmessig gir bildene en oppløsning tilstrekkelig fin for å kunne bli godtatt av forbrukerne. Ytterligere problemer kan resultere fra vanskelighetene ved å fjerne mikroskopiske uregelmessigheter og luftrom når man anvender to separate donor- og mottakerbaner. Det fremkommer at ingen av de termiske bildematerialene som til nå er tilgjengelig tilfredsstiller kravene for høye fotografiske kvaliteter eller høye oppløsninger som kreves av industrien.

Det er derfor ønskelig å tilveiebringe et termisk bildeelement av utmerket ytelse for å danne bilder av høy oppløsning ved hjelp av en enkel mekanisme for bildedannel-sen.

Det er et formål for oppfinnelsen å tilveiebringe et forbedret høyoppløsende termisk bildemateriale. Det er videre et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et nytt høyt oppløsende termisk bildemateriale som krever ingen overføring av bildedannende materiale fra en donorfolie til en mottakerfolie.

Et annet formål ved oppfinnelsen ligger i anbringelsen av et termisk bildemateriale som gir bilder med forbedret tetthet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er tilveiebringelse av et termisk bildemateriale med en forbedret følsomhet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et termisk bildemateriale som kan utsettes for en varmekilde styrt på en binær måte.

Et ytterligere formål ligger i tilveiebringelsen av et termisk bildemateriale av forbedret friksjonsmotstandsevne.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er dette tilveiebrakt ved hjelp av en termisk bildegiver av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt av et termisk bildeelement i samsvar med oppfinnelsen i sin enkleste form med skjematisk vist bildedannelsemekanismen. Fig. 2 viser et tverrsnittsriss av det termiske bildeelementet på fig- 1, som skjematisk viser behandlingen av bildet for sin betraktbare tilstand. Fig. 3 viser et tverrsnittsriss av en foretrukket utførelses-form av det termiske bildeelementet ifølge foreliggende oppfinnelse før en eksponering. Fig. 3a viser en skjematisk fremstilling av en farvemiddel-partikkel anbrakt på en bildeflate før eksponeringen. Fig. 4 viser et tverrsnittsriss av et termisk bildemateriale på fig. 3 etter eksponeringen. Fig. 4a viser et lignende riss som vist på fig. 3a over partikler i forhold til bildeflaten etter eksponeringen. Fig. 5 viser et tverrsnittsriss av en forenklet utførelses-form av et termisk bildéelement i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6 viser et tverrsnittsriss av elementet på fig. 5 etter eksponeringen med sine bilde- og behandlingssjikt delvis separert. Fig. 7 viser et tverrsnittsriss av en annen foretrukket utførelsesform av det termiske bildeelementet i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 8-10 viser et tverrsnittsriss av ytterligere utførelses-former av de termiske bildeelementene i samsvar med oppfinnelsen . Fig. 11 viser et diagram over forholdet mellom eksponeringstiden og temperaturen på forskjellige dybder i sjiktet som danner et bilde i materialet i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 12 viser et diagram over effekten av temperaturen på bildeflaten til det termiske elementet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Med uttrykket termisk bilde er ment å antyde frembringelse av et bilde på et subjekt ved å eksponere et opptegningsmedium til en bildevis fordeling av termisk energi. En fremgangsmåte spesielt foretrukket for å tilveiebringe den bildemessige fordelingen innebærer bruk av en laser som kan frembringe en stråle tilstrekkelig fin til å gi et bilde med en så fin oppløsning som ett tusen (4000-10 000) punkter pr. cm.

Som det skal bli beskrevet nærmere senere er to trinn nødvendig for å danne et bilde ved det termiske bildemediumet i samsvar med foreliggende oppfinnelse: Det første er riktig varmeeksponering og det andre er behandling av det latent bilde ved en prosess for å fjerne fra mediumet de deler av en bildedannende substans som ikke har blitt eksponert. Kvaliteten på det således tilveiebrakte bilde er en funksjon av pålitelig forutsigbart samvirke mellom disse to variable faktorene.

For praktiske formål og i samsvar med en foretrukket metode for eksponering av mediumet i samsvar med oppfinnelsen er varmekilden en laser. I den påfølgende beskrivelse vil varmekilden anvendt for å danne et latent bilde i mediumet antaes å være en laser, men det skal bemerkes at oppfinnelsen i seg selv ikke er begrenset til media for laseravbildning.

Lasereksponering bevirker at svært høye temperaturer genereres i mediumet, fortrinnsvis ved grensesnittet mellom en avbildende flate og en bildedannende substans, fortrinnsvis avsatt på den bildedannende flaten som et partikkelformet eller porøst jevnt sjikt, heretter henvist til som farvemiddel/bindesjikt. Temperaturen kan være så høy som 400°C, men den er tilstede for en svært kort periode, kun f.eks. 0,1 mikrosekund. Det tilveiebringes slike høye temperaturer som bevirker at det partikkelformede eller porøse sjiktet kleber til overflaten til bildebanen. Så snart det eksponerte partikkelformede sjiktet har klebet til bildeflaten kan et bilde bli dannet ved å fjerne fra bildeflaten de delene av farvemiddel/bindesjiktet som ikke har blitt eksponert. Ved den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen kan dette gi komplementære "negative" og "positive" bilder.

Modeller av mekanismen for å forbinde eksponerte deler av farvemiddel/bindesjIktet til bildeoverflaten og fjerning av ikke-eksponerte deler kan bli anvendt med emperisk eksperi-mentering som en retningslinje for å optimalisere kjemien til sjiktene for å supplere eksponerings- og behandlingstrinnene. Mens ingen endelige grunner har blitt funnet som forklarer den utmerkede ytelsen til det termiske bildemediumet ifølge foreliggende oppfinnelse synes elektromikroskopiske målinger å understøtte konklusjonen beskrevet nedenfor.

Det antas at forbindelsen til farvemiddel/bindemiddelsjiktet med bildeflaten kan kvalitativt bli modulert ved hjelp av "Washburn"-ligningen for gjennomtrengningshastigheten til en væske inn i et kapillær. På den ene siden kan porene til det partikkelformede sjiktet, dvs. farvemiddel/bindesjiktet, bli betraktet som bestående av flere kapillærer, på den andre siden kan bildeflaten, når oppvarmet av laser, bli antatt å virke som en væske, idet den for polymerisk materiale av den art som her betraktes, når varmet opp til omkring 400° C, er omtrent så viskøs som vann ved romtemperatur.

V/ashburn-ligningen lyder som følgende:

hvor V er væsken som går inn i et isotermisk kapillar med radius a, G^v og v er henholdsvis overflatespenningen og viskositeten til væsken, 0 er kontaktvinkelen til væsken med det partikkelformede materialet, og L er avstanden væske-menisken og utbreder seg langs kapillæren. Washburn-ligningen ble utledet for isotermiske systemer. Mediumet til foreliggende oppfinnelse nå behandlet av en laser, er et anisotermisk system. Ytterligere faktorer må således bli tatt med i betraktningen for å få frem en kvantitativ modell av dens oppførsel. Washburn-ligningen er fremdeles antatt å være nyttig for kvalitativ forklaring av oppførselen til bilde-systemet i samsvar med oppfinnelsen.

Farvemiddel/bindesjiktet kleber ikke til bildeflaten før laseroppvarmingen bevirker at viskositeten til den ikke-oppvarmede bildeflaten er over lO^ poise. I løpet av laseroppvarmingen faller viskositeten til omkring 0,01 poise. Hastigheten kapillarmenisken beveger seg med inn i det partikkelformede sjiktet er 16 størrelseorden høyere i løpet av laseroppvarmingen enn ved romtemperatur.

For praktiske formål kan overflatespenningen til de fleste væskene bli antatt å avta lineært med økende temperatur. Når mediumet i samsvar med oppfinnelsen, i det minste ved overflaten mellom farvemiddelet, bindesjiktet og bildeflaten, er underlagt en temperatur på omkring 400°C blir den resulterende overflatespenningen til den væskeformede bildeflaten være fortrinnsvis omkring null.

Når kontaktvinkelen normalt avtar med økning i temperaturen kan det bli antatt at stigning i temperaturen i mediumet betydelig reduserer kontaktvinkelen til den flytendegjorte bildeflaten med det partikkelformede sjiktet.

Kapillær tiltrekning forekommer når spenningen til klebemiddelet, G^v Cos 8, overskrider null. Dette er viktig. For klebespenningen bestemmer om bildeflaten har kapillær tiltrekning relativt partikkelformede eller porøse farvemiddel/bindesjikt så snart viskositeten til bildeflaten har blitt senket under trykket av laseroppvarmingen. Mens konflikteffekter forekommer med den økede temperaturen ved at Gi v tilnærmes null og cos 0 tilnærmes en, er det ikke desto mindre mulig å generalisere at (a) klebespenningen kan ikke overskride G^v, og (b) dersom klebespenningen er mindre enn 0 resul-teres kapillar repulsjon.

Dersom klebespenningen til mediumet ifølge oppfinnelsen er mellom 0 og 50 dynes/cm og viskositeten til bildeflaten varierer mellom mindre enn 0,01 poise og 10<14>poise kan det utledes fra Washburn-ligningen at enorm reduksjon i viskositeten har et heller større trykk på kapillærinntrengnin-gen av den flytendegjorte bildeflaten i partikkelsjiktet enn klebespenningen.

Så snart et latent bilde har blitt formet på bildeflaten ved sin kapillære penetrering (inntrengning) i den eksponerte delen av det bildedannende sjiktet er det nødvendig med ytterligere behandling for å gjøre bildet synlig. Denne behandling krever fjerning av de delene av det partikkelformede eller porøse farvemiddel/bindesjiktet fra bildeflaten som ikke har blitt behandlet eller eksponert av laseren. Mens fjerningen av de ikke-eksponerte delene er uvesentlig for foreliggende oppfinnelse, av grunner som skal bli beskrevet senere, er fjerning ved en skrelleprosess foretrukket.

Skrelleprosessen kan kvalitativt bli modellert på en "plungerstempel"-analogi. Balansen mellom kraften som virker på å skrelle et ikke-eksponert punkt i farvemiddel/binde-sj iktet av bildeflaten og summen av sammenhengende og basis av klebekrefter til farvemiddel/bindesjiktet bestemmer om eller ikke fjerning av et punkt vil finne sted. Dvs., et isolert ikke-eksponert punkt i et eksponert areal blir ikke fjernet fra bildeflaten dersom

hvor Fp, Fb og Fc henholdsvis er kraften som virker på avskrellingen av sjiktet på bildeflaten, slepekraften til sjiktet på bildeflaten og den sammenhengende kraften til sjiktet. L er tykkelsen til farvemiddel/bindesjiktet og r er radiusen til punktet. For å danne et bilde med høy oppløsning eller fotografisk kvalitet må radiusen (r) til punktet være svært lite. Dette frembringer en sammenhengende kraft

som er svært stor og kan forhindre fjerning av små ikke-eksponerte punkter fra bildeflaten. Et farvemiddel/bindesjikt med lavere sammenhengende kraft (Fc) og en mindre tykkelse (L) vil redusere den sammenhengende kraften og tillate fjerning av små ikke-eksponerte punkter. Lav sammenhengende kraft vil imidlertid resultere i splitting av det partikkelformede sjiktet istedenfor en ren overføring i løpet av

avskrellingen. Dette forhindrer frembringelse av rene "positive" og "negative" bilder og gjør tettheten til det tilveiebringbare bildet ikke forutsigbar. For å tilveiebringe et bilde av høy oppløsning uten spalting av det partikkelformede sjiktet må derfor sammenhengingen av sjiktet overskride enten klebe- eller skrellekraften og

Sammenhengingen og/eller tykkelsen på sjiktet må imidlertid ikke overskride spesifikke verdier bestemt av ønsket oppløsning på det endelige bilde.

Skrellekraften er avhengig av skreiletemperaturen og skrellehastigheten. Mens der kan finnes en ideell temperatur med hensyn til den ideelle skrellehastighet skulle mediumet ha parametere som tillater frembringelse av tilfredsstillende bilder under mindre ideelle omstendigheter.

Eksponering av mediumet ved hjelp av en laser er antatt å øke Fb og/eller redusere Fp. Dersom farvemiddel/bindesjiktet til mediumet f.eks. er dekket av et varmeaktivert frigjørings-sjikt vil varme generert av lasereksponeringen redusere Fp, eller dersom bildeflaten er varmeaktivert vil varmen fra laseren øke Fb.

Materialer for bildeflåtene og farvemiddel/bindesjiktet kan bli valgt på basis av kriterier sett nedenfor. I denne forbindelsen er det viktig for viskositetskravet å velge materialer som fremviser et katastrofalt fall i viskositet med økende temperatur ved høy frekvens eller korte perioder.

Frekvensavhengigheten for viskositeten ved en gitt temperatur er svært viktig siden varmen til laseren kun kan bli påført i omkring IO"<7>sek. (IO<7>Hz).

Et termisk bildemateriale, heretter henvist til som medium, er nyttig for å praktisere oppfinnelsen og vist med henvisningstallet 10 , på fig. 1 og innbefatter hovedsakelig en første bane 12 av polymermateriale mottakelig for bildedannende stråling og med en i det vesentlige kontinuerlig glatt bildedannende overflate 14 på hvilken der er jevnt avsatt et jevnt, tynt partikkelformet eller porøst farvemiddel/bindesjikt 16 for å danne bilder i overflatene 14 til banen 12.

Banen 12 kan være en enhetlig enhet med tykkelse på fra omkring 1 til omkring 100 pm eller den kan være laminert, enten permanent eller midlertidig med et delbelegg, slik som papir eller annet polymermateriale, som et jevnt sjikt med en tykkelse tilstrekkelig for formålene som skal bli beskrevet. Bildeflaten 14 til banen 12 er fortrinnsvis fremstilt av et materiale som, når underlagt en intens varme innenfor et definert område på forhøyede temperaturer på omkring 400° C fremviser en katastrofal endring i viskositeten, som fra omkring IO<*4>poise ved romtemperatur til omkring IO-<2>poise ved forhøyet temperatur. For at bilder dannet ikke skal bli forvrengt er banen 12, når underlagt hurtig oppvarming for flytendegjøring av sin bildeflate 14 fulgt av en ikke mindre hurtig avkjøling for størkning av overflaten ikke desto mindre fortrinnsvis dimensjonert stabil, dvs. hverken ekspanderende eller sammentrekkende i noen størrelse. ;Materialer egnet som bane 12 er polystyren, polyetylentereftalat, polyetylen, polypropylen, kopolymer av styren og akrylonitril, polyvinylklorid, polykarbonat og vinylidenklorid. Polyetylentereftalat markedsført av E.I. du Pont de Nemours & Co. under handelsnavnet Mylar eller av Eastman Kodak Company under handelsnavnet Kodel er å foretrekke. ;Sjiktet 16 innbefatter et bildedannende materiale avsatt på bildeflaten 14 som et porøst eller partikkelformet belegg. Sjiktet 16 kan fortrinnsvis være dannet av et farvemiddel blandet 1 en binder, idet farvemiddelet er et pigment eller en farve av enhver ønsket farve fortrinnsvis hovedsakelig inert til forhøyede temperaturer nødvendig for bildedannel-sen. Kjønrøk har blitt funnet å være spesielt fordelaktig. Den kan fortrinnsvis ha partikler 18 av en gjennomsnittlig diameter på omkring 0,01 til 10 mikrometer. Selv om det i beskrivelsen i det vesentlige er begrenset til å beskrive bruk av kjønrøk kan andre optiske tette substanser, slik som grafitt, ftalocyaninpigmenter og andre farvede pigmenter bli anvendt med samme fordel. Det kan også være mulig å anvende substanser som endrer deres optiske tetthet når det under-legges temperaturer som her beskrevet. ;Binderen gir en matrise for å forme pigmentpartikler i en sammenhengende masse og tjener til å begynne med fysisk å klebe pigment/bindesjiktet 16 i sin tørre tilstand med bildeflaten 14 til banen 12. Forholdet med pigment til binder kan være i størrelsesorden av fra omkring 40 : 1 til omkring 1 : 2 på vektbasis. Ved en foretrukket utførelsesform er forholdet omkring 5 : 1. For enkel, jevn belegging av bildeflaten 14 med sjiktet 16 kan fortrinnsvis karbonpartik-ler 18 bli suspendert i en fortrinnsvis inert væske for spredning i deres suspenderte tilstand over bildeflaten 14. Sjiktet 16 kan deretter bli tørket for å klebes til flaten 14. Det skal bemerkes at for å forbedre spredningskarak-teristikken kan karbonene bli behandlet med overflateaktive midler slik som f.eks. ammoniumperfluoralkylsulfonat. Andre substanser, slik som emulgeringsmiddel, kan bli anvendt eller tillagt for å forbedre fordelingsjevnheten til karbonet i sin suspenderte og deretter i sin spredte, tørre tilstand. Sjiktet kan være i tykkelse fra omkring 0,1 til omkring 10 pm. Tynnere sjikt er foretrukket fordi de har en tendens til å gi bilder med høyere oppløsning. Dersom en farve er anvendt kan den være oppløsbar i oppløsningsmiddel til binderen eller den kan være ikke-oppløsbar og spredt i binderen. Mengden av farve er valgt for å gi ønsket tetthet i det ferdige bildet. Gelatin, polyvinylalkohol, hydroksyetylcellulose, gummi arabicum, metylcellylose, polyvinylpyrrolidon, polyetyl-oksazolin og polystyrenlateks er eksempler på bindematerialer egnet for bruk ved foreliggende oppfinnelse. ;Submikroskopiske partikler, slik som chitin og/eller polyamid kan om ønskelig bli tillagt farvemiddel/bindesjiktet 16 for å tilveiebringe friksjonsmotstand på det ferdige bildet. Partikler kan være tilstede i mengder fra omkring 1 : 2 til omkring 1 : 20, partikler i forhold til sjiktfaststoffet, vekt/vektbasis. Polytetrafluoretylenpartikler er spesielt nyttige. ;For å være egnet for termisk bilde må mediumet være i stand til å absorbere energi ved bølgelengden til eksponerings-kilden ved eller nær grenseflaten til banen 12, dvs. bildeflaten 14 og sjiktet 16. Energiabsorpsjonskarakteri-stikken kan være iboende i materialet til enten banen 12 eller sjiktet 16, eller den kan være anbrakt som et separat varmeabsorpsjonssj ikt. ;For å danne et bilde i bildeflaten 14 til banen 12 er en laserstråle, skjematisk antydet med pilen 20, med en finhet korresponderende med den ønskede høye oppløsningen til bildet rettet mot grenseflaten mellom farvemiddel/bindesjiktet 16 og bildeflaten 14 gjennom banen 12. Strålen 20 går ut fra en laser skjematisk vist med henvisningstallet 22 og blir avsøkt over bildeflaten 14 i et mønster som passer med bildet som skal bli dannet. Strålen 20 ble absorbert ved grenseflaten og ble omformet til varme som måler omkring 400"C, selv om lavere temperatur, avhengig av karakteristikken til bildeflaten 14, også kan bli effektivt anvendt for dannelse av et bilde. Det skal bemerkes at den bildemessige avsøkningen kan bli tilveiebrakt ved lineær avsøkning av bildeflaten 14 og modulering av laseren 22, fortrinnsvis på en binær måte for å danne bildet ved hjelp av svært fine punkter på en måte ikke ulikt halvtonetrykking. ;Mens andre lasere kan bli anvendt for eksponering av mediumet ifølge oppfinnelsen er laseren 22 fortrinnsvis enten en halvlederdiodelaser eller en YAG-laser og kan ha en utgangseffekt tilstrekkelig til å stå innenfor øvre og nedre eksponeringsterskelverdier til bildematerialet 10. Laseren 22 kan ha en utgangseffekt i størrelsesorden av omkring 40 til omkring 1000 mW. Eksponeringsterskelverdien, som anvendt her, betegner på den ene siden den minimale effekten som er nødvendig for å bevirke en eksponering og på den andre siden den minimale utgangseffekten tolererbar for bildematerialet 10 før en utbrenning forekommer. Laseren 22 er utstyrt med fokuseringsanordninger (ikke vist)for nøyaktig fokusering av laserstrålen. ;Lasere er spesielt egnet for eksponering av mediumet ifølge oppfinnelsen på grunn av at sistnevnte er ment som hva konvensjonelt kan bli uttrykt som en film av terskeltypen. Dvs., den inneholder høy kontrast og, dersom eksponert under en viss terskelverdi, vil den gi maksimal tetthet, mens derimot ingen tetthet i det hele tatt blir tilveiebrakt under denne terskelen. ;Intensiteten til en fokusert Gaussian-laserstråle reduseres gradvis fra et maksimum i senteret av strålen. Dersom mediumet ikke var i stand til denne terskel, eller dersom det var en binær oppførsel, ville punkter skrevet av en Gaussian-laserstråle fremvise en gradvis reduksjon i tettheten fra deres senter mot kantene. Hastighetsreduksjonen ved tettheten er noen ganger henvist til som "gamma" til mediumet. Et lavgammamedium ville fremvise punkter med myke eller gradvise kanter. Høygammamedium ville derimot skrive skarpe punkter med skarpe kanter. Mediet (bildegiveren) i samsvar med foreliggende oppfinnelse er en slik høygammafilm, hvilke kanter er oppnådde som er skarpere enn den til eksponeringen av laserstrålen. Med andre ord, skrevne punkter kan være modulerte til enten å være fullstendig mørke eller fullsten dig klare slik at tettheten til et bilde dannet i mediumet til foreliggende oppfinnelse kan bli variert med en halvtone-teknikk ved hvilken økende areale og/eller antall mørke punkter øker tettheten til arealet. Bilder kan derfor bli dannet med medium ifølge foreliggende oppfinnelse som i kvalitet ligner fotografier. ;Som nevnt ovenfor kan fokuserte laserstråler ikke frembringe punkter av jevn intensitet, slik at ved det svært vanlige Gaussian-strålepunktet kan noen arealer av filmen bli betraktet til å være vel under og vel over sin eksponerings-terskel. Ved Gaussian-strålepunktet blir intensitetsfordelin-gen gitt av en eksponensiell reduksjon: ;hvor røer radiusen til strålen hvor intensiteten er falt til l/e<2>til toppverdien og lg er stråleintensiteten ved r=0. Dersom intensiteten til filmeksponeringsterskelen er If, er arealet til et skrevet punkt forutsatt at det ikke er noen bevegelse mellom mediumet og laserstrålen: Den optimale bruken av laserenergien for en stasjonær Gaussian-laser forekommer følgelig når da tilveiebrakt ved maksimalisering av lasereffektens effektive bruk: ;Dersom intensiteten til eksponeringsterskelen til mediumet er større enn eller lik Iq, dvs. er arealet til punktet null. Det er således ingen skrevet punkt. Dersom ;er arealet til punktet lik 0,5nrg<2>, den optimale verdien. Et punkt kan derfor kun bli skrevet på mediumet dersom senteret til den fokuserte Gaussian-laserstrålen er over eksponeringsterskelen til mediumet. Siden det for fokuserte laserstråler generelt er tilfelle at punkter innenfor et skrevet punkt mottar en eksponeringsintensitet over eksponeringsterskel-intensiteten er det viktig at mediumet ikke dekomponeres, renner ut eller ellers utfører dårlig ytelse når eksponert til intensiteter høyere enn minimumsterskelverdien. ;Når lasereffektvirkningsgraden er mindre enn optimal kan bilder av utmerket kvalitet ikke desto mindre bli tilveiebrakt forutsatt senteret til skrivepunktet motstår en eksponeringsintensitet over filmeksponeringsterskelens intensitet. ;For å danne et bilde i overflaten 14 til mediumet 10 vist på fig. 1 er det nødvendig at i det minste en av banene 12 eller farvemiddel/bindesjiktet 16 blir i det vesentlige ikke absorberende for laserens bølgelengde slik at strålen kan trenge inn i grenseflaten. Ved den viste utførelsesformen er laserens 22 energi rettet og trenger gjennom banen 12. Som det fremgår for fagmannen på området må dobbeltbrytningen til baerebanen 12 og bildesj iktet 14 bli tatt med i betraktningen når laserne fokuseres til små punkter. Dersom punktet er for lite, f.eks. < 5 pm, kan dobbeltbrytningen til materialene for disse elementene bevirke forvrengning av punktformen og tap av oppløsning og følsomhet. For å utvikle den nødvendige varmen ved grenseflaten for øyeblikkelig å flytendegjøre bildeflaten 14 til banen 12 må enten overflaten 14 eller det bestemte sjiktet 16 bli oppvarmet absorberende eller innbefatte et varmeabsorberende materiale. Infrarødt absorberende sjikt har f.eks. blitt funnet å være nyttig i dette henseende. Kjønrøk, som i seg selv er et utmerket varmeabsorberende materiale gjør at det imidlertid ikke er absolutt nødvendig eller økonomisk å anbringe et spesielt sj ikt. ;Intensiteten (omkring 400°C) og lokalt påført varme utviklet ved grenseflaten mellom bildeflaten 14 og det partikkelformede sjiktet 16 bevirker at overflaten 14, hvor den er utsatt for varme, gjøres flytende, dvs. utøver et katastrofalt fall i viskositeten fra omkring IO<*4>poise til omkring 10~<2>poise. Som det fremgår av fig. 11 blir varmen tilført i en ekstremt kort periode, fortrinnsvis i størrelsesorden av

<0,5 ps og bevirker flytendegjøring av materialet til et fall på omkring 0,1 pm (jfr. fig. 12).

Ved denne lave viskositeten fremviser det flytendegjorte materialet kapillærvirkning i forhold til kjønrøkpartiklene 18 til sjiktet 16 tilstrekkelig til å trenge inn i hulrommene mellom partiklene 18 uten totalt å absorbere dem. Det er antatt at denne begrensede inntrengningen av flytendegjort overflatemateriale i hulrommene mellom kjønrøkpartiklene 18 er grunnen til den høye oppløsningen for bildet tilveiebring-bart ved hjelp av mediumet ifølge foreliggende oppfinnelse.

For at bildet som skal bli produsert ikke taper sin ønskede høye oppløsning på grunn av for mye strømning av flytendegjort overflatemateriale må flytendegjøringen og den påfølgende størkningen av bildeflaten 14 foregå innenfor et svært lite intervall både med hensyn til tid og temperatur. Eksponeringstiden kan f.eks. være < 1 msek. og temperatur-spennet kan være fra omkring 100°C og omkring 1000°C.

Etter eksponering av mediumet som beskrevet kan en folie 24 med en overflate 26 dekket med et trykkfølsomt klebemiddel bli overlagret på det partikkelformede sjiktet 16 og så bli fjernet eller skrellet av som angitt med en pil 28 (jfr. fig. 2). Når folien 24 er fjernet bærer den med seg disse delene 16u til det bestemte sjiktet 16 som ikke ble underlagt laservarme 22. Som beskrevet forblir delene betegnet med 16-t behandlet av laseren 22 fast festet på overflaten 14 i form av hva for enkelhets skyld kan bli kalt et "negativt" bilde, idet delene 16u fjernet med folien 24 danner et komplementært eller positivt bilde. For å gi et skarpt bilde er det nødvendig at partikkelsjiktet 16 har en iboende sammenheng-ning større enn klebingen eller adhesjonen til strimmelfolien 24 og/eller banen 12.

Partikkelsjiktet 16 spredt på overflaten 14 til banen 12 kleber fortrinnsvis dertil ved i det minste til å begynne med på en måte som utelukker en utilsiktet feilplassering. Mens, som angitt over, det partikkelformede sjiktet 16 kan være forsynt med en matrise, har det blitt funnet at kjønrøk påført på overflaten 14 i pulverform uten noe bindemiddel vil forbinde seg med overflaten 14 slik som ifølge oppfinnelsen etter behandlingen med en varmekilde. Ikke-behandlet kjønrøk kan så bli fjernet ved gnidning eller vasking eller lignende istedenfor som ved ovennevnte utførelsesform med en adhesiv eller klebende strimmelfolie 24.

Som vist med den foretrukne utførelsesf ormen på fig. 3 kan mediumet 10a være en laminert struktur innbefattende en bane 12a med en bildeoverflate 14a, et porøst eller partikkelformet bildedannende sjikt 16a anbrakt på overflaten 14a, en strimmelfjernende eller avskrellende folie 24a og et frigjørende sjikt 24a' i kontakt med det partikkelformede sjiktet 16a og avsatt på folien 24a.

På fig. 3a er den partikkelformede sammensetningen 18a som danner farvemiddel/bindesjiktet anbrakt på bildeflaten 14a og trenger ikke inn i den. Det termiske bildemediumet 10a kan være eksponert av en laserstråle 20a som tidligere beskrevet. Deretter, og som vist på fig. 4 kan folien 24a bli fjernet medtagende delene 16au til det partikkelformede farve-middelsjiktet 16a som ikke har blitt behandlet med laserstrålen 20a. De behandlede delene 16a-t vil forbli fast forbundet med bildeflaten 14a på banen 12a. Som vist på fig. 4a er den partikkelformede sammensetningen 18a nå lett utsparet i bildeflaten 14a som et resultat av det flytendegjorte overflatematerialet og farvemiddel/bindesjiktet 16a, som beskrevet ovenfor.

En utførelsesform av et spesielt foretrukket termisk bildemedium 10b er vist på fig. 5. Mediumet 10b innbefatter en bane 12b fortrinnsvis fremstilt av polyetylentereftalat (Mylar) med et delbelegg 12b' fremstilt av polystyren eller styrenakrylonitril (SAN). Anbrakt på delbelegget 12b' og i kontakt med en bildedannende overflate 14b er derfor en partikkelformet eller et porøst farvemiddel/bindesjikt 16b som innbefatter kjønrøk og polyvinylalkohol. Et frigjørings-belegg 24b' fremstilt av mikrokrystallin voksemulsjon (Michelman 160) er anbrakt over farvemiddel/bindemiddel-sjiktet 16b. Frigjøringsbelegget 24b' er igjen dekket av en fjernbar folie 24b fremstilt av karboksylatert etylenvinylacetat og polyvinylacetat (Airflex 416 og Daratak 61L). En bane 24b" av papir belagt med en emulsjon av etylenvinylacetat (Airflex 400) er lagt over folien 24b. Mediumet 10b er fortrinnsvis eksponert av en laserstråle 20b rettet gjennom banen 12b for å generere varme ved grenseflaten mellom farvemiddel/bindesjiktet 16b og overflaten 14b til banen 12b. Et~ varmeabsorberende sjikt, slik som en IR-absorberer, (ikke vist) kan dessuten være anordnet for å rette virkningen av laserstrålen til et forutbestemt sted på den laminerte strukturen til mediumet 10b.

Den relative klebestyrken mellom flere sjikt med laminert medium 10b er slik at før eksponering ville en separering forekomme mellom delbelegget 12b' og farvemiddel/bindesjiktet 16b, mens det derimot etter eksponeringen ville kun separa sjon kunne forekomme mellom eller innenfor frigjørings-belegget 24b' og den fjernbare folien 24b.

Dette medfører flere klare fordeler:

a) Mikrokrystallinsk voksfrigjøringsbelegg 24b' i en effektiv beskyttelse mot avgnidning av bildet dannet

på overflaten 14b,

voksfrigjøringsbelegget 24b' fremkommer og forbedrer følsomheten til mediumet på grunn av dets hydro-fob i ske natur som kan unngå nødvendigheten av at laserenergien "koker opp" vann fra belegget.

Bruk av smeltet metallklebemiddel i den fjernbare folien 24b tillater dessuten at en laminert struktur kan gi en forbedret automatisk avskrelling ved hjelp av en anordning integrert i en laserprinter.

En annen utførelsesf orm av mediumet 10c er vist på fig. 6. Denne utførelsesformen innbefatter en bane 12c dekket av et farvemiddel/bindesjikt 16c, som igjen er dekket av en fjernbar folie 24c. Eksponering av mediumet 10c blir tilveiebrakt ved hjelp av en laserstråle 20c rettet gjennom banen 12c for å generere varme slik som beskrevet ovenfor ved grenseflaten mellom farvemiddel/bindesjiktet 16c og baneflaten 14c ved den foretrukne fremgangsmåten gjennom banen 12c anbrakt på den fjernbare folien 24c.

Fig. 7 viser et tverrsnittsriss av en utførelsesform av fig. 6 og viser adskillelsen av fjernefolien 24c innbefattende ikke-frigjorte deler 16cu i f arvemiddel/bindesj iktet 16c fra banen 12c og de frilagte delene 160^. Fig. 8 viser en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken fjernefolien 24d på sin overflate motsatt det partikkelformede eller porøse farvemiddel/bindesjiktet 16d er forsynt med et bæresjikt 24d', f.eks. av papir. Papirbæreren 24d' kan være nyttig for å tilveiebringe en reflekterende utskrift som komplementerer bildet dannet ved bildeflaten 14d til "banen 12d, dvs. den kan være et positivt bilde av det negative bildet formet i bildeflaten 14d, eller motsatt. Fig. 9 viser et medium 10e lignende det på fig. 6 med unntak av at det er forsynt med et adhesivt sjikt 24e' laminert med fjernefolien 24e. Det adhesive eller klebende sjiktet 24e' er fortrinnsvis fremstilt av et trykkfølsomt klebemiddel og kan være nyttig for automatisk fjerning av folien 24e ved hjelp av en roterende trommel (ikke vist) brakt i kontakt med klebesjiktet 24e. Fig. 10 viser en utførelsesform med et infrarødt absorberende sjikt 34 anbrakt mellom banen 12f og det partikkelformede farvemiddel/bindesjiktet 16f for formålet beskrevet ovenfor.

De følgende eksemplene viser et termisk bildemedium ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel I

Kjønrøkoppløsning ble tilveiebrakt ut av

4 , 25 g kjønrøkoppløsning (43$ faststoffer) (solgt under handelsnavnet Flexiverse Black CFD-4343 av Sun

Chemical Co.),

21,84 g vann,

3,66 g polyetylenoksazolin (10$ vandig oppløsning)

(solgt under handelsnavnet PEOX av Dow Chemical

Co. ),

0,24 g fluorkjemisk overflateaktivt middel (25$

faststoffer) (solgt under handelsnavnet FLUORAD

FC-120 av 3M Co.)

og belagt på en polyetylentereftalat (Mylar) bane som er 0,1 mm tykk med en nr. 10 trådviklet stang og lufttørket for å gi en dekning på omkring 0,7 g/m2 . Strukturen ble eksponert gjennom banen ved hjelp av en laserstråle med 0,1 J/cm<2>i 1 mikrosekund. Etter eksponeringen (ved en forsinkelse til neste trinn som kan være enhver tidslengde) ble sjiktet belagt med en oppløsnisng av

60.0 g gelatin (15$ faststoffer),

29,3 g vann,

0,72 g FLUORAD overflateaktivt middel

for å gi et tørrsjikt på omkring 7g/m2 . Trykkfølsomt klebebånd ble påført gelatinsjiktet. Klebebåndet ble skrellet av fra elementet etterlatende et negativt kjønrøkbilde fast forbundet med overflaten til banen i området av lasereksponeringen.

Eksempel II

En kjønrøkoppløsning inneholdende ingen polymerbinder eller FLUORAD overflateaktivt middel ble dannet av

4,07 g kjønrøkoppløsning (45$ faststoffer) (solgt under handelsnavnet Sunsperse Black LED-6018 av Sun

Chemical Co.)

23,93 g vann

og belagt på Mylar-bane som ved eksempelet I, for å gi en tørr dekning på omkring 0,7 g/m<2>. Strukturen ble eksponert gjennom banen og utviklet som ved eksempel I. Dette eksempelet viser at polymerbinder og overflateaktivt middel ved eksempel I ikke er nødvendig for å binde den eksponerte kjønrøken fast til baneoverflaten.

Eksempel III

Den ikke-eksponerte kjønrøkbelagte banen fra eksempel I ble belagt med et frigjøringssjikt av en oppløsning bestående av 2,00 g voksemulsjon (2596 faststoffer) (solgt under handelsnavnet Michemlube 160 av Michelman

Chemicals, Inc.),

7,92 g vann,

0,08 g FLUORAD overflateaktivt middel

med en nr. 10 trådviklet stang for å gi en tørrsjiktdekning på omkring 0,04 g/m2 . Denne ble belagt med et fjernbart sjikt av en oppløsning bestående av

60,00 g karboksylert etylenvinylacetat-kopolymeremul-sjon (52$ faststoffer) (solgt under handels-

navnet Airflex 416 av Air Products og Chemicals,

Inc. ), og

40,00 g polyvinylacetatemulsjon (55% faststoffer) (solgt under handelsnavnet Daratak 61L av W.R. Grace &

Co. )

for å gi en tørrsjiktdekning på omkring 20 g/m<2>. Strukturen ble eksponert gjennom banen av en laserstråle med 0,1 J/cm<2>i 1 mikrosekund. Det fjernbare sjiktet ble skrellet av fra elementet etterlatende et negativt kjønrøkbilde fast forbundet med overflaten til banen i området for lasereksponeringen. Det fjernbare sjiktet inneholdt en motsatt av dette bildet, dvs. det var transparent i området av lasereksponeringen.

En annen struktur ble preparert som ved eksempel III, men med voksemulsjonen erstattet av en polyetylenvannholdig voksemulsjon (solgt under handelsnavnet Jonwax 26 av S. C. Johnson and Son, Inc.) ved samme konsentrasjon og dekning.

En annen struktur ble preparert på samme måte som i eksempel III, med unntak av at polyvinylalkohol ble erstattet i like mengder med polyetylenoksazolin.

En annen struktur ble preparert som i eksempel III, men Mylar-overflaten ble først belagt med 2 g/m<2>styrenakrylonitril-kopolymer.

Eksempel IV

Den ikke-eksponerte kjønrøkbelagte banen til eksempel III ble laminert ved omkring 75 °C til en andre Mylar-bane, som var 0,1 mm tykk. Den laminerte strukturen ble eksponert gjennom den kjønrøkbelagte banen i eksempel III ved hjelp av en laserstråle på 0,1 J/cm<2>i 1 mikrosekund. Etter eksponeringen ble laminatet skrellet bort for å tilveiebringe et negativt og et positivt bilde. Det negative bildet består av eksponert kjønrøk fast forbundet med overflaten til banen i eksempel III. Det positive bildet består av ikke-eksponert kjønrøk klebet til overflaten til det fjernbare sjiktet, idet sistnevnte er klebet til overflaten til den andre Mylar-banen. Det fjernbare sjiktet ble så skrellet bort fra den andre Mylar-banen slik at sistnevnte kun ble anvendt igjen for en annen laminering og avskrelling.

Eksempel V

Den andre Mylar-banen til eksempel VII, før lamineringen, ble belagt med en adhesiv oppløsning bestående av etylenvinylacetat-kopolymeremulsjon ( 52% faststoffer) (solgt under handelsnavnet Airflex 400 av Air Products and Chemicals, Inc.) for å gi en tørr dekning på omkring 5 g/m2 . Den ikke-eksponerte kjønrøkbelagte banen i eksempel III ble laminert ved omkring 70"C til denne andre Mylar-banen med det adhesive belegget til dette eksempelet i flate-til-flate-kontakt med det fjernbare sjiktet ifølge eksempel III. Laminatet ble eksponert og behandlet som ved eksempel IV.

Etter eksponeringen ble laminatet fjernet for å frembringe et negativt og et positivt bilde. På grunn av det adhesive sjiktet ved dette eksempelet kunne imidlertid det fjernbare sjiktet ikke bli skrellet bort fra den andre Mylar-banen. Dette eksempelet ble gjentatt med en andre papirhane istedenfor Mylar for å frembringe et refleksjonsbilde i denne banen istedenfor et transparent.

Den andre banen i eksempelet ble oppvarmet etter a_vskrel-lingstrinnet til en temperatur over smeltepunktet til voksfrigjøringssjiktet (over 90°C). Dette forbedret holdbar-heten til bildet ved å tillate smeltet voks å strømme inn i det porøse kjønrøksjiktet.

Stikkprøver ble preparert som ved eksempel IV og dette eksempelet, men lamineringen ble utført etter lasereksponeringen istedenfor før denne. Det var ikke noen påviselig forskjell i bildekvaliteten.

Eksempel VI

Den fjerntare sjiktoverflaten til den ikke-eksponerte kjønrøkinneholdende banen fra eksempel III ble belagt med en 40% vannholdig oppløsning av polyetylenoksazolin (som ved eksempel I) for å gi en tørr dekning på omkring 10 g/m<2>. Det tørkede sjiktet ble så belagt med en oppløsning som inneholder like mengder med en 20%-ig vandig oppløsning av polyetylenoksazolin og en 27,5% vandig oppløsning av titaniumdioksyd for å gi en tørrdekning på omkring 10 g/m2 . Denne strukturen ble så eksponert og skrelt av som ved eksempel III for å frembringe to bilder, idet det første er et negativt kjønrøkbilde fast forbundet med overflaten til Mylar-banen i området av lasereksponeringen. Det andre bildet var et positivt reflekterende printerbilde bestående av ikke-eksponert kjønrøk klebet til overflaten til det fjernbare sjiktet.

Eksempel VII

Den ikke-eksponerte kjønrøkbelagte banen fra eksempel III ble belagt med et frigjøringssjikt av en oppløsning bestående av

2,00 g voksemulsjon (25% faststoff) (solgt under handelsnavnet Michemlube 160 av Michelman

Chemicals, Inc. ),

7,92 g vann, og

0,08 g FLUORAD overflateaktivt middel

med en nr. 10 trådviklet stang for å gi tørrsj iktdekning på omkring 0,4 g/m2 . Dette ble så trykklaminert til et transparent klebebånd (solgt under handelsnavnet Book Tape nr. 845 av 3M Co.). Den laminerte strukturen ble eksponert gjennom den kjønrøkbelagte banen av en laserstråle med 0,1 J/cm<2>i 1 mikrosekund. Etter eksponeringen ble laminatet skrellet bort for å frembringe et positivt og et negativt bilde. Det negative bildet består av eksponert kjønrøk fast forbundet med overflaten til banen i eksempel III. Det positive bildet består av ikke-eksponert kjønrøk klebet til overflaten til det transparente klebebåndet.

Det positive bildet ble så gnidd med magenta-pigmenttoner

(solgt under handelsnavnet Spectra Magenta Toner av Sage Co.)

slik at det kleber til det adhesive båndet i området som ikke var dekket med den ikke-eksponerte kjønrøken. Det tonede positive bildet ble så vasket med såpevann for å fjerne ikke-eksponert kjønrøk og etterlate et negativt magenta-bilde på det transparente klebebåndet.

Det vil f.eks. være mulig for å øke eksponeringsfølsomheten til mediumet eller redusere laserenergien å underkaste mediumet en fortermisk behandling som ville sørge for en øket forbindelse mellom farvemiddel/bindesjiktet og bildeoverflaten uten å eksponere mediumet.

Det er dessuten mulig å øke eksponeringsfølsomheten til mediumet ved å utsette det for et teppe for oppvarmingspro-sess. En slik prosess kan redusere varmelasten på laseren som ellers er nødvendig for å nå eksponeringsterskelen til mediumet.

Det er klart for fagmannen på området at mediumet ifølge foreliggende oppfinnelse kan ved egnet kobling av modula-sjonen til laserstrålen være nyttig for å tilveiebringe enten positivt eller negativt bilde i bildeflatene beskrevet ovenfor.

Claims

1. Termisk bilderegistrerende medium (10) for å danne et bilde som reaksjon på intens bildedannende stråling (22), k a r a- terisert ved at den innbefatter: en bærer (12) dannet på et materiale transparent mot stråling og innbefattende en bildedannende overflate (14) ved i det minste en overflatesone, som kan gjøres væskeformet og flytende ved et forutbestemt forhøyet temperaturområde, et lag (16) med porøs eller partikkelformet bildedannende substans (18) jevnt belagt på den bildedannende overflate, idet det termiske bildeelementet (10) kan absorbere stråling hurtig ved eller nær grensesnittet mellom den bildedannende overflaten (14) og sjiktet (16) med porøs eller partikkelformet bildedannende substans (18) og idet det er i stand til å omforme absorbert energi til termisk energi av tilstrekkelig intensitet for å gjøre overflatesonen til den bildedannende overflaten (14) væskeformet ved det forut-bestemte forhøyede temperaturområdet, idet overflatesonen, når gjort væskeformet, fremviser kapillar strømning inn i tilliggende deler av den bildedannende substansen (18), som derved fester sjiktet (16) med bildedannende substans til bæreren (12) når overflatesonen avkjøles, idet overflatesonen innbefatter et polymert materiale av en type som væskeformes og stivner innenfor et kort tidsrom.

2. Termisk bildegiver følge krav 1,karakterisertved at laget (16) med porøs eller partikkelformet bildedannende substans (18) fremviser en kohesiv styrke større enn den adhesive styrken mellom den bildedannende substansen (18) og den bildedannende overflaten (14) før avbildning.

3. Termisk bildegiver ifølge krav 2,karakterisert vedat bæreren (12) er en selvbærende folie med en tykkelse av 1 til 1000 pm.

4. Termisk bildegiver ifølge krav 3,karakterisert vedat bæreren (12) innbefatter et termo-plastisk materiale med en overflatestruktur som, når underlagt temperaturer fra omkring 400°C, fremviser et fall i viskositeten fra IO<13>poise til IO-<2>poise.

5. Termisk bildegiver ifølge krav 4,karakterisert vedat bæreren (12) innbefatter et polymermateriale valgt fra polyetylen-tereftalat, polystyren, polypropylen, polyetylen, en kopolymer av styren og akrylonitril, polyvinylklorid, polykarbonat og vinylidenklorid.

6. Termisk bildegiver ifølge krav 4,karakterisert vedat bæreren (12) på sin overflate motsatt den bildedannende overflaten (14) er forsynt med et lag papir.

7. Termisk bildegiver ifølge krav 4,karakterisert vedat bæreren (12) er forsynt med et delbelegg (12b') av polystyren eller styrenakrylonitril.

8. Termisk bildegiver ifølge krav 1,karakterisert vedat laget (16) av den bildedannende substansen (18) innbefatter et pigment.

9. Termisk bildegiver ifølge krav 8,karakterisert vedat laget (16) med bildedannende substans (18) har en tykkelse på fra 0,1 til 10 pm.

10. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat pigmentet innbefatter kjønrøk med partikkelstrørrelse fra 0,1 til 10 pm.

11. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat pigmentet innbefatter grafitt.

12. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat pigmentet innbefatter ftalocyanin-pigment.

13. Termisk bildegiver ifølge krav 10,karakterisert vedat kjønrøk-sjiktet innbefatter et overflateaktivt middel.

14. Termisk bildegiver ifølge krav 13,karakterisert vedat det overflateaktive middelet innbefatter ammoniumperfluoralkylsulfonat.

15. Termisk bildegiver ifølge krav 10,karakterisert vedat kjønrøk-sjiktet innbefatter et bindemiddel for å gjøre bildematerialet kohesivt.

16. Termisk bildegiver ifølge krav 15,karakterisert vedat bindemiddelet innbefatter polyetyl- oksazolin, gelatin, polyvinylalkohol, gummi arabicum, metylcellulose, polyvinylpyrrolidon eller polystyrenlateks.

17. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat laget (16) av bildedannende substans innbefatter polytetrafluoretylen.

18. Termisk bildegiver ifølge krav 17,karakterisert vedat polytetrafluoretylen er tilstede i pigmentet i forhold på 1:2 til 1:20 på vektbasis.

19. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat laget (16) av bildedannende substans innbefatter kitin.

20. Termisk bildegiver ifølge krav 9,karakterisert vedat laget (16) av bildedannende substans innbefatter polyamid.

21. Termisk bildegiver ifølge krav 20,karakterisert vedat sjiktet (16) av bildedannende substans (18) innbefatter et pigment og et bindemiddel for å gjøre pigmentet kohesivt, idet pigmentet er tilstede i et forhold på fra 40:1 til 1:2 på en vektbasis i forhold til bindemiddelet .

22. Termisk bildegiver ifølge krav 21,karakterisert vedat forholdet er omkring 5:1.

23. Termisk bildegiver ifølge krav 1,karakterisert vedat et fjernbart sjikt (24) er anordnet på laget (16) til den bildedannende substansen og da på dens overflate motsatt bæreren (12).

24 . Termisk bildegiver ifølge krav 23,karakterisert vedat det fjernbare sjiktet (24e) innbefatter et polymert sjikt med en overflate belagt med trykkfølsomt adhesiv (24e' ).

25. Termisk bildegiver ifølge krav 23,karakterisert vedat det fjernbare sjiktet (24b) innbefatter karboksylert etylenvinylacetat, polyvinylacetat, en kopolymer av karboksylert etylenvinylacetat og polyvinylacetat, eller papir (24b'') belagt med etylenvinylacetat.

26. Termisk bildegiver ifølge krav 25,karakterisert vedat den innbefatter et sjikt (24b') for å øke slitasjemotstanden til laget (16) til den bildedannende substansen anordnet mellom den fjernbare folien (24b) og laget av bildedannende substans.

27. Termisk bildegiver ifølge krav 26,karakterisert vedat slitasjemotstandsbelegget (24b') innbefatter en mikrokrystallinsk voks.

28. Termisk bildegiver ifølge krav 23,karakterisert vedat den fjernbare folien (24d) er forsynt med en beskyttende folie (24d').

29. Termisk bildegiver ifølge krav 28,karakterisert vedat beskyttelsessjiktet (24d') innbefatter papir.

30. Termisk bildegiver ifølge krav 1,karakterisert vedat bæreren (12) er dobbeltbrytende.

31. Termisk bildegiver ifølge krav 1,karakterisert vedat den innbefatter et infrarødt absorp-sjonssjikt (34).