NO301586B1

NO301586B1 - Dibenz£b,f|£1,4|oksazepin-11(10H)oner, fremgangsmåte til fremstilling derav og farmasöytisk preparat inneholdende dem

Info

Publication number: NO301586B1
Application number: NO923049A
Authority: NO
Inventors: Ivo Monkovic; Lotte Wang
Original assignee: Bristol Myers Squibb Co
Priority date: 1991-08-26
Filing date: 1992-08-03
Publication date: 1997-11-17
Also published as: RU2086545C1; ES2097841T3; MX9204791A; NO923049D0; CA2075861C; CN1038749C; JP3136427B2; NO309603B1; FI923285A; AU2074292A; KR930004281A; HK1005029A1; HU9202319D0; IL102542A0; HU214584B; DE69217594T2; HUT63837A; NO972247L; US5173486A; EP0529386B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et substituert dibenz[b,f][1,4]oksazepin-11(10H)-on som er anvendelig for reversering av kreftcellers resistens mot flere cytotoksiske legemidler. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan følgelig anvendes til hjelpekjemoterapi for neoplasia som er resistent mot flere legemidler.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsene samt et farmasøytisk preparat som inneholder en slik forbindelse.

Behandlingen av humane tumorer med cytotoksiske legemidler er en viktig del av moderne klinisk kreft-terapi. En viktig hindring mot effektiv kreftkjemoterapi er tumorcellers resistens mot antineoplastiske midler. Legemiddelresistens i ondartede tumorer hos mennesker kan skyldes mange mekanismer. Av særlig viktighet er kreftcellers kryssresistens mot en mangfoldig gruppe av lipofile legemidler med ubeslektede strukturer og funksjoner,

et fenomen som er kjent som flerlegemiddel-resistens ("multidrug resistance") (MDR).

Et fellestrekk som er påvist i alle MDR-celler i tidlige undersøkelser var minskningen i intracellulær stabil tilstand av legemiddelakkumulering i forhold til følsomme celler. Senere ble det iakttatt at denne fenotype ofte var forbundet med den økte ekspresjon av et plasma-membranglykoprotein (P-gp) av 170 kDa. Forekomsten av dette protein i MDR. ble bekreftet ved hjelp av dets evne til å bibringe legemiddelresistens via overføring av klonet P-gp-gen (MDR-1) til følsomme celler, se: Grace Bradley, Peter F. Juranka & Victor Ling - Mechanisms of multidrug resistance, Bioch. Biophys. Acta, Vol 948, 1988, p. 87-128; Jane A. Endicott & Victor Ling - The bio-chemistry of P-glycoprotein-mediated multidrug resistance, Ann. Rev. Biochem., Vol 58, 1989, p. 137-171; James M. Ford&William N. Hait - Pharmacology of drugs that alter multidrug resistance in cancer, Pharmacological Reviews, Vol 42, 1990, p. 155-199.

P-gp består av to symmetriske halvdeler som hver har et ATP-bindingsområde. Det er tegn på at det funksjonerer som en energiavhengig pumpe med et bredt område av sub-stratspesifisitet. Relativt høye nivåer av P-gp er også blitt funnet i visse normale humane vev, såsom binyre, nyre, tykktarm og morkake. Men dets fysiologiske rolle og dets naturlige substrat er ennå uklare. P-gp kan tjene til å eksportere naturlig forekommende toksiner eller xeno-biotika som en detoksifikasjonsmekanisme. Undersøkelser av kliniske prøver har vist økte nivåer av P-gp i tumorer fra vev som vanligvis overuttrykker MDR-1-budskap. I tillegg er det tilsynelatende en direkte forbindelse mellom ekspresjonen av P-gp med noen hematologiske ondartetheter som er motstandsdyktige mot legemidler, og mykvevssarcoma hos barn, som vanligvis ikke uttrykker P-gp, se: Mace Rothenberg & Victor Ling - Multidrug Resistance: Molecular Biology og Clinical Relevance, J. Nat. Cancer Inst., Vol 81, 1989, p. 907-910; Helen S. L. Chan, Paul S. Thorner, George Haddad og Victor Ling - Immunohistochemical Detection of P-glycoprotein: Prognostic Correlation in Soft Tissue Sarcoma of Childhood, J. Clin. Oncol., Vol 8, 1990, p. 689-704. Disse funn understøtter mulig klinisk rolle spilt av P-gp i både intrinsik og ervervet MDR, som til sist gjør noen kreftbehandlinger ineffektive.

Atskillige strategier er blitt tenkt ut for å omgå klinisk MDR. En lovende løsning er anvendelse av kjemo-sensibiliserende midler som kan inhibere aktiv utstrømning av legemidler i resistente celler. Tallrike forbindelser, såsom kalsiumantagonister, kalmodulininhibitorer og noen legemiddelanaloger har vist varierende evne til å rever-sere MDR. De fleste av disse midler er lipofile og kan funksjonere som et substrat for P-gp og derved konkur-rerende inhibere dets legemiddelutstrømningseffekt. Ut-merkede oversikter er i den.senere tid blitt publisert om midler som forandrer resistens mot flere legemidler i kreft. Se: James M. Ford & William N. Hait - Pharmacology of Drugs that Alter Multidrug Resistance in Cancer, Pharmacological Reviews, Vol 42, 1990, p. 155-199 og David J. Steward & William K. Evans - Non-chemotherapeutic Agents that Potentiate Chemotherapy Efficacy, Cancer Treatment Reviews, Vol 16, 1989, p. 1-40.

Den viktigste begrensende faktor når det gjelder å anvende visse MDR-reverserende midler i kreftpasienter er så langt deres toksisitet, som hindrer dem i å nå effektive konsentrasjoner under behandlingen. Det gjenstår følgelig forskning etter ideelle MDR-reverserende midler, som er kraftigere, men mindre toksiske og farmakologisk akseptable for kliniske anvendelser.

Det er ifølge den foreliggende oppfinnelse frembrakt en gruppe substituerte dibenz[b,f] [1,4]oksazepin-11(10H)-oner (heretter ofte forkortet enkelt oksazepiner) med kraftige MDR-reverserende egenskaper. Oksazepiner med strukturer som er litt beslektet med forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse er f.eks. kjent fra UK-patentskrift 1.164.579, hvori det er beskrevet oksazepiner med formelen II

hvor

R<8>er hydrogen eller halogen,

R<7>er hydrogen eller C-^g-alkyl, og

den ene av R<9>ogR<10>er en fri aminogruppe mens den annen er et hydrogenatom.

Oksazepiner med formelen II er rapportert å ha anal-getiske, antipyretiske og sedative egenskaper. Dessuten beskriver Nagarajan et al. i the Indian Journal of Experimental Biology, Vol 12, 1974, p. 217-224, på side 229 oksazepin med formelen III. Forbindelsen med formelen III ble fremstilt ved intramolekylær cyklisering av en forbindelse med formelen IV i varmt DMF.

Analoge fremgangsmåter har vært benyttet til å fremstille oksazepiner med formelen II ovenfor.

Hverken oksazepiner med formelen II eller III har vært identifisert til å ha MDR-reverserende virkninger.

Dibenz [b,f] [1,4]oksazepin-11(10H)-onet ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at det har formelen I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav

hvor

p er 1-3,

R-<1->og R<*>er hver uavhengig av hverandre hydrogen eller en acylgruppe R<6>CO-, hvorR<6>er C-^g-alkyl, C3_7-cykloalkyl, C2_7-alkenyl, fenyl eller et radikal med formelen

R<3>er hydrogen eller klor, og

R<4>ogR<5>hver er uavhengig av hverandre C1_g-alkyl.

Forbindelser med formelen I er anvendelige for reversering av krefcellers resistens mot flere legemidler.

Det farmasøytiske preparat er kjennetegnet ved at det som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse med formelen I sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienser og tynningsmidler for denne.

Foretrukne forbindelser med formelen I er forbindelser hvor p er 1, -COR<6>er et radikal valgt blant

hvor n er 1-4. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved omsetning av en forbindelse med formelen VI med en forbindelse med formelen VII

hvor M er et kation og Y er halogen,

og isolering av en forbindelse med formelen I'

Forbindelser med formelen I' (se reaksjonsskjema A), som utgjør et undersett av forbindelser med formelen I, hvorR<1>ogR<2>er hydrogen ogR<3>er Cl, kan fremstilles ved hjelp av mange fremgangsmåter. En foretrukket fremgangsmåte er vist i reaksjonsskjema A.

I trinn 1 reaksjonsskjema A utskiftes det fenoliske hydrogen i en forbindelse med formelen V med et kation M til dannelse av en forbindelse med formelen VI. Eksempler på kationet omfatter natrium, kalium, tetrabutylammonium og benzyltrietylammonium, for å nevne noen få. Denne ut-skifting kan utføres med en base, såsom kaliumkarbonat, kaliumhydroksid, kaliumhydrid, natriumhydrid, natrium-hydroksid, natriumkarbonat eller kvaternært ammonium-hydroksid, såsom tetrabutylammoniumhydroksid eller benzyl- trietylammoniumhydroksid. Reaksjonen utføres vanligvis i et inert organisk løsningsmiddel, såsom aceton, acetonitril, metylenklorid, dimetylformamid (DMF), dimetylacetamid, metanol, 2-metoksyetanol, etanol, isopropanol eller diglykoldimetyleter.

Trinn 2 i reaksjonsskjema A utføres ved omsetning av det resulterende fenoliske salt med formelen VI med en forbindelse med formelen VII, hvor Y er et halogen, fortrinnsvis fluor eller klor. Omsetningen utføres i nærvær av en base, såsom kaliumkarbonat, og i et inert organisk løsningsmiddel, såsom acetonitril, DMF, dimetylacetamid, 2-metoksyetanol, etanol, isopropanol eller diglykoldimetyleter. Det foretrukne løsningsmiddel er n-propanol, 2- metoksyetanol eller DMF, og enda mer foretrukket er løsningsmidlet 2-metoksyetanol. Reaksjonen foregår ved en høyere temperatur, enda mer foretrukket ved det anvendte løsningsmiddels tilbakeløpstemperatur.

Dersom det er ønskelig kan en forbindelse med formelen I' monoacyleres eller diacyleres i den frie 3- aminogruppe for å erstatte ett eller to hydrogenatomer med samme eller forskjellige R<6>CO-radikaler, som har den ovenfor angitte betydning. Acyleringsteknikken for et fritt, aromatisk amin er velkjent. F.eks. kan ved mono-acylering en forbindelse med formelen I' koples med en ekvimolar mengde av en syre med formelen R<6>COOH i nærvær av et dehydratiseringsmiddel, såsom dicykloheksylkarbodi-imid eller l-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin (EEDQ). Andre dehydratiseringsmidler, såsom de som er angitt i Synthesis, 1972, p. 453-563, kan også være egnet. Alternativt kan karboksygruppen i forbindelse med formelen R<6>COOH omdannes til et reaktivt derivat som kan anvendes i N-acyleringen. Reaktive derivater av karboksygruppen som kan anvendes er syrehalogenider, syreimidazolider, syre-azider, blandete syreanhydrider, aktive estere, såsom de som dannes med etylklorformiat eller isobutylklorformiat, fenylkarbamater, N-hydroksyimider, såsom de som dannes med N-hydroksysuccinimid eller N-hydroksyftalimid, samt de som dannes med hydroksybenztriazol (HBT) eller 4-metyltetra-zol-5-tion, eller lignende aktive karboksyderivater. Ved fremstilling av en forbindelse med formelen I, hvorR<1>og R^ er samme acylgrupper, bør det anvendes minst to ekviva-lenter av de samme acyleringsreaktanter. På den annen side utføres acyleringen når det er ønskelig med to forskjellige acyleringsgrupper fortrinnsvis trinnvis med forskjellige acyleringsreaktanter.

Ved fremstilling av en forbindelse med formelen I, hvorR<3>er hydrogen, kan 2-klorgruppen i en forbindelse med formelen I' hydrolyseres, og dersom det er ønskelig kan den frie 3-aminogruppe acyleres slik som beskrevet ovenfor. Alternativt acyleres først forbindelsen med formelen I', og deretter hydrogenolyseres 2-klorgruppen.

Fremstillingen av en klasse forbindelser med formelen V er beskrevet i atskillige patentpublikasjoner og andre publikasjoner. Mer hensiktsmessige fremgangsmåter er de som har vært benyttet til å fremstille utgangs-materialene for forbindelsene som er patentert ifølge US-patent 4.808.624. Andre fremgangsmåter som kan benyttes til å fremstille forbindelser med formelen V er oppsummert i samme US-patentskrift.

I en annen fremgangsmåte kan det benyttes en rekke

trinn som vist i reaksjonsskjema B for å oppnå en forbindelse med formelen I". I dette reaksjonsskjema har R<1>og R<2>en forbindelse med formelen IX den betydning som er angitt ovenfor. Når således R<1>og R<2>begge er hydrogen utføres

trinn 1. Fortrinnsvis er imidlertid i det minste enten R<1>eller R<2>en acylgruppe R<6>C0- som har den ovenfor angitte betydning. Enda mer foretrukket er den ene avR<1>ogR<2>en acetylgruppe mens den annen er hydrogen.

Acetylgruppen kan funksjonere som en beskyttelses-gruppe som lettvint kan fjernes ved basehydrolyse i et senere trinn. Mono- eller diacyleringen i trinn 1 kan ut-føres ved fremgangsmåter som er analoge med de som er beskrevet for forbindelsene med formelen I'.

Karboskygruppen i en forbindelse med formelen IX beskyttes med en vanlig karboksybeskyttende gruppeR<11>i trinn 2. Vanlige karboksybeskyttende grupper som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse for å blokkere eller beskytte karboksylsyrefunksjonen er velkjent for fagfolk på området, og fortrinnsvis kan disse grupper dersom det er ønskelig fjernes ved fremgangsmåter som ikke resulterer i noen nevneverdig ødeleggelse av den gjenværende del av molekylet, f.eks. ved kjemisk eller enzymatisk hydrolyse, behandling med kjemiske reduksjonsmidlar under milde be-tingelser, bestråling med ultrafiolett lys eller kata-lytisk hydrogenering. Eksempler på slike lett fjernbare karboksybeskyttende grupper omfatter enheter som C-j__g-alkyl, difenylmetyl (benzhydryl), 2-natfylmetyl, 4-pyri-dylmetyl, fenacyl, acetonyl, 2,2,2-trikloretyl, silyl, såsom trimetylsilyl og tert-butyldimetylsilyl, fenyl, ringsubstituert fenyl, f.eks. 4-klorfenyl, tolyl og tert-butylfenyl, f enyl-C-^g-alkyl, ringsubstituert fenyl-C-]__g-alkyl, f.eks. benzyl, 4-metoksybenzyl, 4-nitrobenzyl (p-nitrobenzyl), 2-nitrobenzyl (o-nitrobenzyl) og tri-fenylmetyl (trityl), metoksymetyl, 2,2,2-trikloretoksy-karbonyl, benzyloksymetyl, C1_g-alkanoyloksy-C1_g_a2k;yi såsom acetoksymetyl, propionyloksymetyl, C2_g-alkenyl, såsom vinyl og allyl. Andre egnede karboksybeskyttende grupper som er velkjent, men som ikke er beskrevet ovenfor kan finnes i "Protective Groups in Organic Synthesis", Theodora W. Greene (John Wiley & Sons, 1981), kapittel 5. Som anvendt her er den spesielt fordelaktige karboksybeskyttende gruppe allyl.

I trinn 3 utskiftes det frie fenoliske hydrogen med et kation M ved en fremgangsmåte som er analog med den som er beskrevet i trinn 1 i reaksjonsskjema A. En forbindelse med formelen XI som derved dannes omsettes med en forbindelse med formelen VII i trinn 4, hvorved det dannes en forbindelse med formelen XII, hvor radikalet W er

Forbindelsene som benyttes i trinn 4 er analoge med de som benyttes i trinn 2 i reaksjonsskjema A.

Trinn 5 omfatter fjerning av en konvensjonell karboksybeskyttende gruppe. Når R<11>er allyl kan den fjernes med tris(dibenzylidenaceton)dipalladium (0) og trifenylfosfin.

Trinn 6 omfatter kondensasjon av et amin med formelen H2NC<H>2(<CH>2)pNR4R<5>med et benzosyrederivat med formelen XIII, hvorved det dannes et benzamid med formelen XIV, og etterfølgende baseaktivert omleiring til en forbindelse med formelen XV. Atskillige fremgangsmåter er tilgjengelige for å fremstille benzamider fra primære aminer og benzosyrederivater av den type som er vist som formel XIII. F.eks. beskrives det i US-patentskrift 4.808.624 noen få representative fremgangsmåter. Benzamider med formelen XIV isoleres vanligvis ikke, men omdannes umiddelbart ved hjelp av base, såsom kaliumkarbonat, til en forbindelse med formelen XV.

Ved oppvarming, fortrinnsvis ved det anvendte løs-ningsmiddels tilbakeløpstemperatur, oppnås det et benz-[b,f][1,4]oksazepin med formelen I" i trinn 7. Det foretrukne løsningsmiddel er et som forstyrrer den intramole-kylære cyklisering. Eksempler er acetonitril, 2-metoksyetanol ,'dimetylacetamid, metanol, isopropanol eller di-metylglykoldimetyleter. Særlig foretrukket løsningsmiddel er 2-metoksyetanol.

Dersom det er ønskelig kan en forbindelse med formelen I" kloreres i 2-stillingen i trinn 8. Kloreringen kan utføres på standard måte til klorering av en aromatisk ring, såsom ved hjelp av sulfurylklorid i metylenklorid, klor i eddiksyre, N-klorsuccinimid, eller andre egnede kloreringsmetoder.

NårR<1>ogR<2>er hydrogen eller acetyl kan acetylgruppen fjernes ved basehydrolyse for å oppnå en forbindelse med formelen I" eller I"', hvor -NR^-R<2>er en fri aminogruppe, som kan være mono- eller diacetylert med R^CO-radikaler dersom det er ønskelig, for å oppnå ytterligere forbindelser innenfor rammen av oppfinnelsen.

Tallene etter symbolet "C" angir antallet karbonatomer en spesiell gruppe kan inneholde. F.eks. betyr C-j__g-alkyl, alkylgrupper med uforgrenet eller forgrenet kjede og med fra 1 til 6 karbonatomer, og slike grupper omfatter gruppene metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, tert-butyl, n-pentyl, n-heksyl, 3-metylpentyl og lignende alkylgrupper. C2_g-alkenyl vedrører alkenyl-grupper med uforgrenet eller forgrenet kjede, såsom vinyl, allyl, 1-propenyl, isopropenyl, 1-butenyl, 2-butenyl, 3-butenyl, metallyl, 1,1-dimetylallyl, 1-heksenyl, 2-heksenyl og lignende. Cyklisk C3_7-alkyl vedrører slike grupper som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklo-heksyl, cykloheptyl, cyklopropylmetyl, cyklopropyletyl, cyklopropylpropyl, cyklobutylmetyl, cyklobutyletyl, cyklo-pentylmetyl og lignende grupper. Arylgruppe vedrører usub-stituert fenyl eller fenyl som er uavhengig substituert med fra 1 til 3 av atomene eller gruppene halogen, C-j__g-alkyl, C1_g-alkyloksy eller C-^g-alkyltio, såsom 4-metyl-fenyl, 2,3-dimetoksyfenyl, 2-metyl-3-etoksyfenyl, 4-tert-butoksyfenyl, 4-metyltio-3-fluorfenyl, 2,4-diklorfenyl, 2- klor-4-bromfenyl og lignende. C1_g-alkyloksy(alkoksy) vedrører alkyloksygrupper med uforgrenet eller forgrenet kjede, såsom metoksy, etoksy, n-propoksy, i-propoksy, n-butoksy, tert-butoksy, n-pentyloksy, n-heksyloksy, 3- metylpentyloksy for å nevne noen få. C2_g-alkyltio ved-rører alkyltiogrupper med uforgrenet eller forgrenet kjede, såsom metyltio, etyltio, n-propyltio, i-propyltio, n-butyltio, tert-butyltio, n-pentyltio, n-heksyltio, 3-metylpentyltio og lignende. Halogen vedrører fluor, klor, brom eller jod.

De viste strukturformler menes å best representere strukturene til forbindelsen ifølge oppfinnelsen. Men noen forbindelser ifølge oppfinnelsen kan foreligge som andre tautomere former, hvor hydrogenatomer er flyttet til andre deler av molekylene og de kjemiske bindinger mellom atomene i molekylene følgelig er omleiret. Det skal for-stås at strukturformlene representerer alle tautomere former så langt disse kan foreligge.

De etterfølgende spesifikke eksempler belyser fremstillingen av representative forbindelser ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåtene kan tilpasses til variasjoner for å fremstille forbindelser ifølge oppfinnelsen, som ikke er spesifikt beskrevet. Dessuten vil variasjoner av fremgangsmåtene til fremstilling av de samme forbindelser på en noe annen måte også være innlysende for fagfolk på området .

Alle temperaturer er i grader Celsius dersom ikke noe annet er angitt. NMR-spektraldata refererer til kjemiske forskyvninger (6) uttrykt i deler pr. million (ppm) i forhold til tetrametylsilan (TMS) som referanse-standard. Det relative areal som er angitt for de forskjellige forskyvninger i proton-NMR-spektraldata til-svarer antallet hydrogenatomer av en spesiell funksjonell type i molekylet. Forskyvningenes natur når det gjelder multiplisitet er angitt som bred singlett (bs), bred dublett (bd), bred triplett (bt), bred kvartett (bq), singlett (s), multiplett (m), dublett (d), kvartett (q), triplett (t), dublett av dublett (dd), dublett av triplett (dt) og dublett av kvartett (dq). Løsningsmidlene som anvendes for opptaking av NMR-spektra er DMSO-dg (perdeute-rodimetylsulfoksid), D20 (deuterert vann), CDCl3(deutero-kloroform) og andre konvensjonelle deutererte løsnings-midler. IR-spektralbeskrivelse omfatter bare absorpsjons-bølgetall (cm-<1>) som har identifiseringsverdi for funksjonell gruppe.

"Celite" er et registrert varemerke for Johns-Manville Products Corporation for diatoméjord.

Forkortelsene som benyttes her er konvensjonelle forkortelser som anvendes mye på området. Noen av disse er:

MS : Massespektrometri,

HRMS : Massespektrometri med høy oppløsning, DMS : Dimetylformamid,

Ac : Acetyl,

ADR : Adriamycin,

ActD : Actinomycin D

DMSO : Dimetylsulfoksid

Ph : Fenyl.

Eksempel 1

3- amino- 2- klor- l0- r2-( dietylamino) etyl]-"-( trifluormetyl)-dibsnzrb. fi ri. 41oksazepin- 11( 1QH)- on ( Ia)

En suspensjon av 60 prosentig natrium i mineralolje (1,76 g, 44 mmol, vasket med n-pentan) under nitrogen ble behandlet med 80 ml n-propanol. Til denne ble det tilsatt 6,44g (20 mmol) 4-amino-5-klor-N-[2-(dietylamino)etyl]-2-hydroksybenzamid-hydroklcrid og 4,51 g (20 mmol)4-klor-3-nitrobenzotrifluorid. Blandingen ble kokt med tilbakeløp i 6 timer og deretter konsentrert i vakuum. Resten ble delt mellom vandig NaHCC^-løsning og en 1:1:1-blanding av diklormetan, eter og n-heksan. Den organiske fase ble vasket med IN NaOH og vann og deretter behandlet med 20 ml IN HC1. Et utfelt faststoff ble oppsamlet ved filtrering og vasket med aceton, hvorved det ble oppnådd 1,65 g rått 3-amino-2-klor-10-[2-(dietylamino)etyl]-7-(trifluormetyl)-dibenz[b,f][1,4]oksazepin-11(10H)-on (Ia) dihydroklorid som et lysegult faststoff. Morlutene ble kombinert, nøy-tralisert med en vandig løsning av NaHC03og ekstrahert med CH2C12- Ekstrakten ble tørket og konsentrert, og resten ble kromatografert på silika under anvendelse av CH2C12med 2-8% MeOH som elueringsmiddel, hvorved følgende tre fraksjoner ble oppnådd: a) Den første fraksjon var 430 mg av 4-amino-5-klor-N-[2-(dietylamino)etyl]-N-[2-nitro-4-(trifluormetyl)-fenoksy]benzamid oppnådd som et gult, amorft faststoff, smp. >60°C.

<X>H NMR (CDC13) 6 8,0-8,3 (m, 3H), 7,7-7,9 (m, 4H), 7,02 (s, 1H), 6,11 (s, 1H), 4,26 (m, 2H), 2,2-2,8 (m, 6H), 0,80 (m, 6H) .

MS (m/e) 663.

Analyse beregnet for: C27<H>24ClFgN50g:

C: 48,84, H: 3,64, N: 10,55

Funnet: C: 50,75, H: 4,00, N: 9,85. b) Den andre fraksjon var 359 av 3-amino-2-klor-10-[2-(dietylamino)etyl]-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-11 (10H) on (Ia) oppnådd som en fri base.

<X>H NMR (CDCI3) 5 7,72 (sd 1H), 7,63 (d, 1H), 7,42 (d, 1H), 4,42 (s, 1H), 6,52 (s, 1H), 4,45 (s, 2H), 4,09 (+2H), 2,77 (t, 3H), 2,52 (q, 4H), 6,96 (t, 6H).

MS (m/e) 428 svarer til M+H<+.>

Prøven ble behandlet med vannfritt HCl i MeOH, og produktet ble kombinert med det ovenfor oppnådde faststoff (1,65 g) og rekrystallisert fra MeOH-Et20, hvorved det ble oppnådd 1,85 g av et lyst beige faststoff, smp. > 13 0°C.

Analyse beregnet for: C20<H2>1ClF3N3O2.2 HCl:

C: 47,97, H: 4,63, N: 8,39

Funnet: C: 47,74, H: 4,58, N: 8,33. c) Den tredje fraksjon var 68 mg av 4-amino-5-klor-N-[2-(dietylamino)etyl]-2-hydroksy-N-[2-nitro-4-(trifluor-metyl) fenyl]benzamid oppnådd som et gult faststoff, smp.

> 100°C.

<1>H NMR (CDC13) 5 8,10 (s, 1H), 7,96 (s, 2H), 6,38 (s, 1H), 6,21 (s, 1H), 4,39 (s, 2H), 4,2-4,4 (m, 2H) 2,7-3,2 (m, 6H), 1,2 (m, 6H).

MS (m/e) 474.

I et annet forsøk ble 3-amino-2-klor-10-[2-(dietylamino) etyl]-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f] [1,4] oksazepin-11 (10H) on-dihydroklorid fremstilt på følgende måte: En blanding av 13,182 g (25 mmol) av 4-amino-5-klor-N-[2-(dietylamino)etyl]-2-hydroksybenzamid, 1,73 g (12,5 mmol) K2C03og 5,63 g (25 mmol) 4-klor-3-nitrobenzotrifluorid i 100 ml n-propanol ble kokt med tilbakeløp i 14 timer og deretter konsentrert i vakuum. Resten ble delt mellom vandig Na2C03og etylacetat (300 ml). Den organiske fase ble vasket med 3 x 200 ml vann, 50 ml 0,5 N vandig NaOH og vann og deretter behandlet med n-pentan inntil det ble ut-skilt mørkebrune dråper. Supernatanten ble dekantert og behandlet med 30 ml 2N saltsyre, noe som forårsaket ut-felling. Faststoffet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med etylacetat, hvorved det etter tørking ble oppnådd 5,84 g (46,6%) av tittelforbindelsen som et dihydroklorid.

I enda et annet forsøk ble en blanding av 22,56 g (0,1 mol) av 4-amino-5-klor-N-[2-(dietylamino)etyl]-2-hydroksybenzamid og 6,92 g (50 mmol) K2C03i 300 ml 2-metoksyetanol omrørt og kokt med tilbakeløp i 17 timer. Blandingen ble konsentrert i vakuum, og resten ble delt mellom vann og etylacetat. Den organiske fase ble vasket med 2 x 50 ml IN NaOH, 2 x 100 ml vann og deretter behandlet med 50 ml 2 N HCl. Et fast bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og vasket med CH2Cl2og etylacetat, hvorved det etter tørking i luft ble oppnådd 29,44 g (58,9%) di-hydrokloridsalt av tittelforbindelsen.

Eksempel 2

N- r2- klor- 10, ll- dihydro- 10- f2-( dietylamino) etyll-11-okso-7- ( trifluormetyl) dibenz fb, f 1 fl. 41 oksazepin- 3 - vil acetamid '

( Ib) og N- acetvl- N- r2- klor- 10, ll- dihvdro- 10- T2-^ dietylamino) etvll - ll- okso- 7- ( trifluormetyl) dibenz fb. fl Fl. 41 ok- s-azepin- 3- vilacetamid ( Ic)

En løsning av forbindelsen med formelen Ia i 10 ml eddiksyreanhydrid bie kokt med tilbakeløp i 12 minutter og deretter konsentrerr i -vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel under anvendelse av dikl orme tan med 1-5% metanol som eiueringsmiddei, hvorved det først ble oppnådd 295 mg av forbindelsen med formelen Ic som et gult, amorft faststoff.

^■H NMR (CDC13) 5 7,97 (s, 1H) , 7,72 (d, 1H) , 7,49 (d, 1H) , 7,45 (s, 1H) , 7,13 (s, 1E) , 4,2 (t, 2H) , 2,89 (t, 2H) .

MS (m/e) 511.

Deretter ble det oppnådd 820 mg monoacetylert pro-dukt med formelen Ib som et beige faststoff, smp. 143-144°C.

Analyse beregnet for: C22<H>23CIF3N3<O>3.0.5H20.0.5CH3C02H: C: 54,31, H: 5,06, N: 8,27

Funnet: C: 54,68, K. 5,11, N: 7,93.

Eksempel 3

N- riO. ll- dihvdro- 10-\ 2 -( dietylamino) etyll - ll- okso- 7-( tri-fluormetyl- dibenzfb, fl Tl, 41oksazepin- 3- yll acetamid ( Id)

Til en blanding av 270 mg av forbindelsen med formelen (Ib) og 220 mg ammoniumformiat i 8 ml metanol ble det tilsatt 10 mg 10% Pd-på-karbon. Denne ble omrørt i 5 timer, og katalysatoren ble avfiltrert. Filtratet ble konsentrert i vakuum cg resten delt mellom vandig NaHC03og diklormetan. Det organiske sjikt ble tørket og konsentrert i vakuum, hvorved det ble oppnådd 190 mg av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff, smp. 75-85°C.

<X>H NMR (DCDI3) 5 8,34 (s, 1H) , 7,75 (d, 1H) , 7,65 (t, 2H) , 7,46 (s, 1H), 7,40 (dd, IK), 7,10 (dd, 1H), 4,10 (t, 2H), 2,76 (t, 2H), 2,49 (q, 4H), 2,14 (s, 3H), 0,96 (t, 6H).

MS (m/e) 434.

HRMS beregnet for: C22H24F3N3°3 =

436 .1848.

Funnet: 43 6.1846.

Eksempel 4

N- r2- klor- l0, ll- dihydro- 10-\ 2 -( dietylamino) etyll- 11- okso-7-( trifluormetyl)- dibenz fb. fl ri. 41oksazepin- 3- yllbenzamid de)

Til en omrørt løsning av 250 mg (0,5 mmol) av forbindelsen med formelen Ia og 102 mg (1 mmol) trietylamin i 2 ml vannfritt KC2C12ble det tilsatt 141 mg (1 mmol) benzoylklorid. Blandingen ble omrørt i 1 time og deretter delt mellom vannfritt natriumkarbonat og CH2C12. Den organiske fase ble tørket og konsentrert i vakuum, og resten bie kromatografert på siiikagel under anvendelse av CH^Cl-, med fra 5 til 10% MeOH som eiueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 132 mg (68,3%) av tittelforbindelsen som et gult faststoff, smp. 67- 69°C.

<X>H NMR (CDC13)03,55 (s, 1H), 7,90 (d, 1H), 7,55 (m, 8H), 4,05 (m, 2H), 2,72 (q, 2H), 2,50 (m, 5H), 0,96 (m, 6H).

HRMS beregnet for C27H25C1F3N3°3:

532.1615

Funnet: 532.1627.

Eksempel 5

N- r2- klor- 10. ll- dihydro- 10-\ 2 -( dietylamino) etyll- li- okso-7-( trifluormetyl) dibenz Fb. f 1 11 . 41oksazepin- 3- yll krotonamid

( If)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylklorid som var anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde krotonylklorid. Utbyttet av tittelforbindelsen, et gult faststoff, var 61,3%. Smp. 106-107°C.

<1>H NMR (CDC13) 6 8,50 (s, 1H), 7,87 (d, 1H), 7,55 (m, 2H), 7,00 (m, 2H), 5,82 (dd, 2H), 4,25 (m, 3H), 2,95 (m, 1H), 2,75 (ra, 1H), 1,87 (q, 6H), 1,10 (m, 6H).

HRMS beregnet for C24H26<N>303<F>3C1:

496.1615.

Funnet: 496.1605.

Eksempel 6

N- r2- klor- 10. ll- dihydro- 10- F2-( dietylamino) etyll- 11- okso-7- ( trif luormetyl) dibenz Fb. fl Fl, 41 oksazepin- 3- vilpropion-amid ( Ia)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylkloridet som ble anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde propionylklorid og ac reaksjonstiden var 12 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd i 75,0% utbytte som en gul olje.

<X>H NMR (CDC13) 6 8,42 (s, 1H) , 7,78 (s, 1H) , 7,75 (s, 1H) , 7,60 (d, 1H) , 7,45 (d, 1H) , 7,35 (dd, 1H) , 4,10 (t, 2H) , 2,80 (t, 2H) , 2,45 (m, GE), 1,25 (t, 3H) , 0,95 (t, 6H) .

HRMS beregnet for C23<K>2g<C>lF3N3<0>3.

484 .1615.

Funnet: 484.1612.

Eksempel 7

N- r2- klor- 10. ll- dihvdro- 10- 12 -( dietylamino) etvll - ll- okso-7-( trifluormetyl) dibenz Fb. fl Tl, 41 oksazepin- 3- yllcyklo-propankarboksamid ( Ih)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylklorid som var anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde cyklopropankarbonylklorid og at reaksjonstiden var 12 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd i 80,7% utbytte som et gult faststoff, smp. 115-116°C.

~H NMR (CDC13) 5 8,39 (s, 1H), 7,80 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 7,58 (d, 1H) , 7,42 (s, 1H) , 7,25 (q, 1H) , 4,10 (t, 2H) , 2,70 (t, 2H), 2,50 (q, 3H), 1,55 (m, 3H), 1,07 (s, 1H), 1, 05 (m, 2H) , 0, 95 (t, 6H) .

HRMS beregnet for C24H26C1F3N3°3:

496.1615.

Funnet: 496.1605.

Eksempel 8

N- r2- klor- 10. ll- dihydro- 10- f2-( dietylamino) etvll- 11- okso-7-( trifluormetyl) dibenz fb, f 1 ri. 41oksazepin- 3- yll - 2- metyl-pro<p>ionamid ( li)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylklorid som var anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde isobutyrylklorid og at reaksjonstiden var 2 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd i et utbytte på 81,6% som et gult faststoff, smp. 73-75°C.

<1>H NMR (CDC13) 6 8,42 (s, 1H), 7,77 (s, 1H), 7,57 (m, 3H), 7,35 (s, 1H), 4,0 (m, 2H), 2,70 (t, 2H), 2,5 (m, 4H), 1,25 (d, 6K), 1,15 (s, IK;, 0,95 (m, 6H).

HRMS beregnet for C7i<H>2<g>ClF3N3N303:

498.1771.

Funnet: 498.1761.

Eksempel 9

N- r2- klor- 10. ll- dihvdro- 10-\ 2 -( dietylamino) etyll- 11- okso-7-( trifluormetvl) dibenz l" b, fT fl, 41 oksazepin- 3- yllcyklo-butankarboksamid ( li)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylklorid.som var anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde cyklobutankarbonylklorid og at reaksjonstiden var 2 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd i et utbytte på 54,3% som en gul olje.

~H NMR (CDC13) 6 8,48 (s, 1H), 7,80 (s, 1H), 7,60 (m, 3H), 7,40 (m, 1H), 4,04 (m, 3H), 3,18 (m, 1H), 2,70 (t, 3H), 2,48 (q, 4H), 2,30 (m, 3H), 1,98 (m, 1H), 0,97 (m, 6H).

HRMS beregnet for C25<K>28C1F3N3C2:

510.1771.

Funnet: 510.1760.

Eksempel 10

N- r2- klor- l0 , ll- dihvdro- 10- f2-' ( dietylamino) etyll - 11- okso-7-( trifluormetyl) dibenz fb. fl fl. 41 oksazepin- 3- vilcyklo-heksakarboksamid ( Ik)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le ble gjentatt, med unntagelse av at benzoylklorid som var anvendt der ble erstattet med en ekvimolar mengde cykloheksankarboksyisyreklorid og at reaksjonstiden var 20 timer. Tittelforbindelsen ble oppnådd i et utbytte på 83% som ez hvitt faststoff, smp. 137-138°C.

<X>H NMR (CDC13) a 8,50 (S, 1H), 7,87 (s, 1H), 7,86 (s, 1H), 7,68 (a, 1H), 7,55 (s, IK), 7,47 (d, 1H), 4,15 (t, 2H), 2,82 (t, 2H) , 2,56 (q, 4K) , 2,35 (m, 1H) , 1,2-2,1 (m, 10H), 1,00 (t, 6H).

HRMS beregnet for C2 7H31C1F3N303:

538.2084.

Funnet: 538.2076.

Eksempel 11

N- r2- klor- 10. ll- dihvdro- 10-\ 2 -( dietylamino) etvll- 11- okso-7-( trifluormetyl) dibenz\ h . fl ri. 41 oksazepin- 3- yll- N-( cyklo-heptylkarbonyl) cvklopentankarboksamidcvkloheptankarboksy-lat ( Im) oa N- F2- klor- i0. ll- dihvdro- 10-\ 2 -( dietylamino)-etyll- ll- okso- 7- ( trifluormetyl) dibenz rb, fl ri. 41oksazepin-3- vilcvkloheptankarboksvlat ( In)

Cykloheptankarbonyiklorid ble fremstilt in situ ved omsetning av cykloheptankarboksylsyre med oksalylklorid i CH2C12i 30 minutter. Overskudd av oksalylklorid ble fjernet i vakuum. Deretter ble den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen le gjentatt med unntagelse av at benzoylklorid som var anvendt der ble erstattet cykloheptankarbonyiklorid og at reaksjonstiden var 3 dager. Produktet ble renset på silikagelkolonne under anvendelse av CH9C12med 0,4% MeOH som elueringsmiddel, hvorved først forbindelsen med formelen Im ble oppnådd i et utbytte på 3 0% som et gult, halvfast stoff.<X>H NMR (CDCI3) 6 7,90 (s, 1H) , 7,74 (d, 1H), 7,42 (d, 1H) , 7,41 (S, 1H) , 7,01 (S, 1H), 4,08 (t, 2H) , 2,75 (t, 3H) , 2,48 (q, 4H), 2,23 (m, 2H), 1,1-2,0 (m, 36H), 0,91 (t, 6H) .

HRMS beregnet for C36H45C1F3<N>3<0>4<:>

676.3129.

Funnet: 676.3115.

Fortsatt eluering av kolonnen med CH2Cl2med 1-4% MeOH som elueringsmiddel ga en andre fraksjon som inneholdt forbindelsen med formelen In i et utbytte på 43,9% som et hvitt faststoff, smp. 120-125°C.

<X>H NMR (CDCI3) 6 8,40 (S, 1H) , 7,78 (s, 1H) , 7,72 (s, 1H) , 7,59 (d, 1H) , 7,47 (s, 1H) , 7,30 (d, 2H) , 4,08 (t, 2H) , 2,75 (t, 2H), 2,47 (q, 4H), 2,41 (m, 1H), 1,4-2,1 (ra, 12H) , 0,93 (t, 6H) .

HRMS beregnet for C28<H>33<C1F3N>3<0>3:

552.2241.

Funnet: 552.22413.

Eksempel 12

N- r2- klor- 10. ll- dihydro- 10- F2-( dietylamino) etvll- 11- okso-7-( trifluormetyl) dibenz fb, f 1 fl. 41 oksazepin- 3- viletakrvnvl-

303 mg (1mmol) etakrynsyre i 5 ml CH2C12ble akti-vert ved omsetning med en 0,5 N løsning av klormetylen-di-metylimmoniumklorid i kloroform (Arnolds reagens) (2ml, fremstilt ved omsetning av oksalylklorid og DMF i kloroform) i 30 minutter. Til denne ble det tilsatt 250 mg (0,585 mmol) av aminet med formelen Ia og 153 mg (1,5mmol) trietylamin, og blandingen ble omrørt i 14 timer. Reaksjonsblåndingen ble delt mellom vandig NaHCC"3og CH2C12. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket og konsentrert i vakuum. Resten ble kromatografert på prepa-rativ silikagelplate under anvendelse av CH2C12med 20% MeOH som mobil fase, hvorved det ble oppnådd 250 mg (69,8%) av tittelforbindelsen som et gult faststoff, smp. 173-175°C.

<1>H NMR (CDC13) 5 8,46 (s, 1H), 7,80 (s, 1H), 7,62 (d, 1H), 7,50 (S, 1H), 7,40 (d, 1H), 7,10 (d, 2H), 6,85 (d, 1H), 5,90 (s, 1H) , 5,55 (s, 1H) , 4,70 (s, 2H) , 4,07 (m, 2H) , 2,85 (m, 1H), 2,60 (m, 3H), 2,40 (t, 2H), 1,10 (t, 3H), 1,0 (t, 6H).

HRMS beregnet for C33H32CIF3N3<O>3

712.1360.

Funnet: 712.1346.

Eksempel 13

N- r2- klcr- 10, 11- dihvdro- l- T2-' dietylamino) etvll- ll- okso- 7-( trifluormetvl) dibenzib, fl fl. 41oksazepin- 3- yllcyklopentan-karboksamid ( lp)

Den generelle fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formelen Io ble gjentatt, med unntagelse av at etakrylsyre som ble anvendt der ble erstattet med en cyklopentankarboksylsyre i ekvimolar mengde. Tittelforbindelsen ble oppnådd i et utbytte på 58,3% som en gul olje.

<1>H NMR (CDCI3) 6 8,45 (s, 1H), 7,81 (d, 2H), 7,7 (d, 1H), 7,50 (d, 1H), 7,42 (q, 1H), 4,15 (t, 2H), 2,80 (m, 4H), 2,55 (q, 5H), 1,85 (m, 5H), 1,65 (m, 1H), 0,95 (t, 6H).

HRMS beregnet for C26H30<N>3<O>3<F>3Cl:

524.1928.

Funnet: 524.1922.

Eksempel 14

4- acetamidosalisvlsyre ( IXa)

Til en omrørt suspensjon av 76,57 g (0,5 mmol) 4-aminosalisylsyre i 250 ml absolutt etanol, som ble kokt med tilbakeløp, ble det i løpet av 3 0 minutter dråpevis tilsatt 83,2 g (0,815 mmol) eddiksyreanhydrid. Etter at tilsetningen var fullført ble blandingen kokt med tilbake-løp i ytterligere 15 minutter og deretter avkjølt. Produktet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med litt etanol og tørket i luft, hvorved det ble oppnådd 72,3 g (74,15%) av tittelforbindelsen som et grått faststoff,

smp. 242-244°C. Tidligere rapportert smp.: 234-235°C (P. Barraclough et al., Eur. J. Chem., Vol 25, 1990, p. 467.

Eksempel 15

4- acetamidosalisvlsyreallvlester ( Xa)

Til en omrørt suspensjon av 4,0 g 60 prosentig natriumhydrid (0,1 mmol) i 25 ml DMF ble det dråpevis tilsatt en løsning av 19,5 g (0,1 mmol) 4-acetamidosali-sylsyre i 50 ml DMF. Etter at utviklingen av hydrogen var over ble 12,1 g (0,1 mmol) allylbromid tilsatt, og blandingen ble omrørt i 8,6 timer. DMF ble fjernet i vakuum og resten krystallisert fra metanol/vann, hvorved det ble oppnådd 14,76 g (62,76%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff, smp. 156-158°C.

<1>H NMR (CDCI3) 5 7,80 (d, 1H) , 7,42 (s, 1H) , 7,16 (s, 1H) , 7,07 (d, 1H) , 5,95-6,08 (m, 1H) , 5,29-5,44 (m, 2H) , 4,80-4,83 (m, 2H), 2,19 (s, 3H).

MS (m/e) 236 svarer til M + H+.

Eksempel 16

N- r4- allyloksvkarbonvl)- 3-( 2- nitro- 4- trifluormetyl-fenoksv) 1 fenvlacetamid ( Xlla)

Til en omrørt suspensjon av 1,69 g 60 prosentig natriumhydrid (42 mmol) i 16 ml DMF ble det tilsatt 10,0 g (42 mmol) 4-acetamidosalisylsyreallylester). Etter at hydrogenutviklingen var over ble det til denne tilsatt 9,46 g (42 mmol) 4-klor-3-nitrobenzotrifluorid, og blandingen ble kokt med tilbakeløp i 45 minutter. DMF ble fjernet i vakuum og resten kromatografert på silika under anvendelse av diklormetan med 3% metanol som løsnings-middelsystem, hvorved det ble oppnådd 13,0 g (72,95%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff, smp. 160-163°C.

<1>H NMR (CDCI3) 5 8,22 (s, 1H), 8,03 (d, 1H), 7,68 (s, 1H), 7,61-7,65 (m, 3H), 7,36 (d, 1H), 6,83 (d, 1H), 5,65-5,78 (m, 1H), 5,10-5,21 (m, 2H), 4,57-4,60 (m, 2H), 2,18 (s, 3H) .

MS (m/e) 3 85 svarer til M + H+.

Eksempel 17

N-[ 4-( hvdroksvkarbonyl)- 3-( 2- nitro- 4- trifluormetyl-fenoksy) 1 fenvlacetamid ( Xllla)

Til en blanding av 550 mg tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium (0) og 660 mg trifenylfosfin ble det tilsatt 2 0 ml vannfri diklormetan, og blandingen ble omrørt i 3 0 minutter. Til denne ble det tilsatt 20,0 g (47 mmol) N-[4-(allyloksykarbonyl)-3-(2-nitro-4-trifluormetylfenoksy)]-fenylacetamid i 200 ml diklormetan etterfulgt av en løsning av 9,61 g (57 mmol) av kaliumsaltet av 2-etyl-heksansyre i 50 ml av en blanding av etylacetat og diklormetan i forholdet 3:1. Blandingen ble omrørt i 16

timer og surgjort med 75 ml IN vandig HCl. Det vandige sjikt ble fraskilt. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket og konsentrert i vakuum. Resten ble behandlet med eter, hvorved det ble oppnådd 14,91 g (82,6%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff. Rekrystallisa-sjon fra eter ga en prøve hvis smeltepunkt var 196-200°C.

<1>H NMR (CDC13) 6 8,06 (s, 1H), 7,86 (d, 1H), 7,61 (s, 1H), 7,49 (d, 1H), 7,36 (d, 1H), 6,75 (d, 1H), 2,01 (s, 3H).

MS (m/e) 385 svarer til M + H+.

Eksempel 18

4- acetylamido- N- \ 2 -( dietylamino) etyl]- 2-( 2- nitro- 4- tri-fluormetylfenoksy) benzamid ( XlVa)

Til 20 ml kald diklormetan ble det tilsatt 432 mg (3,4 mmol) oksalylklorid. Til denne løsning ble det under omrøring dråpevis tilsatt en løsning av 0,3 ml DMF i 5 ml diklormetan. Etter.omrøring i ytterligere 15 minutter ble 1,153 g (3 mmol) N-[4-(hydroksykarbony1)-3-(2-nitro-4-tri-fluormetylfenoksy)]fenylacetamid tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3 0 minutter. Til denne ble det tilsatt 415 mg (3,57 mmol) N,N-dietyletylendiamin og 460 mg (4,55 mmol) trietylamin. Blandingen ble omrørt i 1,5 timer ved rom-temperatur, vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat, tørket og konsentrert i vakuum, hvorved tittelforbindelsen ble oppnådd som et orange faststoff.

<1>H NMR (CDCI3) 6 8,11 (s, 1H), 7,87 (d, 1H), 7,82 (d, 1H), 7,63 (s, 1H), 7,03 (s, 1H), 6,72 (d, 1H), 6,64 (d, 1H), 2,60-2,80 (m, 2H), 2,35-2,55 (m, 6H), 2,08 (s, 3H), 0,89 (t, 6H).

MS (m/e) 483 svarer til M + H+.

Eksempel 19

BIOLOGISK FORSØK

Cellekultur: HCT116/VM46-celler ble valgt fra human tykktarmkarsinom HCT116-cellelinje for resistens mot VM26, og MCF-7/ADR-celler ble valgt fra human brystkarsinom MCF-7-cellelinje for resistens mot Adriamycin. Begge celletyper oppviser MDR-fenotype og overuttrykker høye nivåer av MDR-1 mRNA. Cellelinjene ble dyrket i vevkulturkolber inne-holdende McCoy's 5A medium og 10% bovinfosterserum. Celler ble holdt på 37°C i en fuktig atmosfære som inneholdt 5% C02og subdyrket hver 5 dag.

Cytotoksisk forsøk: Cellene ble podet i mikrotiterplater med 96 fordypninger med 5xl0<3>celler pr. fordypning og fikk vokse i 24 timer ved 37°C. Celler ble inkubert med avtagende mengder antitumormidler: Adriamycin (100^M, maksimal konsentrasjon) eller actinomycin D (17,6 ng/ml) for henholdsvis MCF-7- og HCT-116-celler. Kjemosensibili-satorer ble tilsatt i varierende konsentrasjoner på fra 0,08fiM til 40fiM. Parallelt ble verapamil anvendt som positiv kontroll i samme konsentrasjoner. Etter 48 timer inkubering ble cellene vasket, fiksert og farget med krystallfiolett absorbans. Absorbans ble avlest med Molecular Devices' mikrotiterplateleser ved bølgelengden 595nm. IC5Q-verdien (50% inhibering av cellevekst) ble bestemt fra relative overlevelsesgrader fra 2 eller 3 uavhengige forsøk. Betegnelsen "fold resistens" ble definert som forholdet mellom IC^g for antitumorlegemiddel i nærvær eller i fravær av kjemosensibilisator i resistente celler dividert med IC50f°r antitumorlegemiddel i dens sensible motpart. Denne verdi gir et estimat av tilsynelatende styrke hos hvert reverserende middel når det gjelder økning av legemidlets effekt.

Tabell I og II viser noen få representative kjemo-sensibilisatorer ifølge oppfinnelsen som viste høyere MDR reverserende aktivitet sammenlignet med aktiviteten til verapamil i henholdsvis humane tykktarmkarsinom HCT-116-resistente celler og i humane brystkarsinom MCF-7-resistente celler.

Forsøkene ovenfor viser at forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige til å fjerne MDR overfor legemidler mot kreft. Forbindelsen med formelen I ifølge oppfinnelsen er følgelig anvendelig som middel for hjelpekjemoterapi for neoplasia som er resistent mot flere legemidler .

Forbindelser med formelen I kan danne farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter. Disse salter er salter hvor anionet ikke bidrar vesentlig til saltets toksisitet og det er forenelig med de vanlige farmasøytiske vehikler og egnet til oral eller parenteral administrering. De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter omfatter saltene av forbindelser med formelen I med mineralsyrer, såsom saltsyre, hydrobromsyre, fosforsyre og svovelsyre; med organiske karboksylsyrer eller organiske sulfosyrer, såsom eddiksyre, sitronsyre, maleinsyre, ravsyre, benzo-syre, vinsyre, fumarsyre, mandelsyre, askorbinsyre, eple-syre, metansulfonsyre, isetionsyre, p-toluensulfonsyre og andre syrer som er kjent og anvendt innen galensk medisin. Oppfinnelsen vedrører følgelig også et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formelen I.

Den systemiske administreringsmåte, dosering og doseringskur må i hvert tilfelle reguleres nøye ved ut-nyttelse av sunn profesjonell vurdering og betraktning av mottakerens alder, vekt og tilstand. Vanligvis vil den daglige dose være fra 0,1 g til 10 g, fortrinnsvis fra 0,5 g til 5 g, når den gis oralt. I noen tilfeller kan tilstrekkelig terapeutisk effekt oppnås med lavere doser, mens det i andre tilfeller vil være nødvendig med større doser. Slik det vil være klart for en fagmann innen klinisk farmakologi kan mengden av forbindelsen med formelen I, som omfatter den daglige dose, gis i én dose eller i delte doser hvorved det tas hensyn til de prin-sipper som den praktiserende lege kjenner til og som er nødvendige for hans utøvelse av teknikken.

Med "systemisk administrering" menes orale, sub-lingvale, bukkale, nasale, dermale, rektale, intramusku-lære, intravenøse og subkutane måter. Generelt vil det vise seg at ved oral administrering av en forbindelse ifølge oppfinnelsen vil en noe høyere mengde av det aktive legemiddel kunne være nødvendig for å frembringe samme virkning som en noe mindre mengde gitt parenteralt. I overensstemmelse med god klinisk praksis foretrekkes det å administrere forbindelsene ifølge oppfinnelsen i et kon-sentrasjonsnivå som vil frembringe effektive, gunstige virkninger uten å forårsake noen skadelige eller uheldige bivirkninger.

Terapeutisk gis forbindelsene ifølge oppfinnelsen vanligvis som farmasøytiske preparater som omfatter en effektiv MDR-reverserende mengde av en forbindelse med formelen I eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddi-sjonssalt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer. Farmasøytiske preparater for utførelse av slik behandling vil inneholde en større eller mindre mengde (f.eks. fra 95% til 0,5%) av minst én forbindelse ifølge oppfinnelsen i en kombinasjon med en farmasøytisk bærer, hvor bæreren omfatter én eller flere faste, halvfaste eller væskeformede tynningsmidler, fyllstoffer og formuleringshjelpe-stoffer, som er ikke-toksiske, inerte og farmasøytisk akseptable. Slike farmasøytisk akseptable preparater er fortrinnsvis i enhetsdoseformer, dvs. i fysikalsk atskilte enheter som inneholder en forutbestemt mengde av lege-midlet, som svarer til en del av eller flere ganger dosen som er beregnet til å bevirke den ønskede terapeutiske respons. I vanlig praksis inneholder enhetsdosene 1, 1/2, 1/3 eller mindre av en enkeltdose. En enkel dose inneholder fortrinnsvis en tilstrekkelig mengde til å bevirke den ønskede terapeutiske effekt ved administrering på én gang av én eller flere enhetsdoser i overensstemmelse med den forutbestemte doseringskur, vanligvis hele, halv-parten, tredjeparten eller mindre av den daglige dose administrert én gang, to ganger, tre ganger eller flere ganger pr. dag. Andre terapeutiske midler kan også foreligge i et slikt preparat. Farmasøytiske preparater som gir fra 0,1 til 1 g aktiv bestanddel pr. enhetsdose foretrekkes og fremstilles hensiktsmessig som tabletter, pastiller, kapsler, pulver, vandige eller oljige suspensjoner, siruper, eliksirer og vandige løsninger. Foretrukne orale preparater er i form av tabletter og kapsler og kan inneholde konvensjonelle ekscipienser, såsom binde-midler (f.eks. sirup, akasie, gelatin, sorbitol, tragant, eller polyvinylpyrrolidon), fyllstoffer (f.eks. laktose, sukker, maisstivelse, kalsiumfosfat, sorbitol eller glyko-kol) , smøremidler (f.eks. magnesiumstearat, talkum, poly-etylenglykol eller silika), oppsmuldringsmidler (f.eks. stivelse) samt fuktemidler (f.eks. natriumlaurylsulfat). Løsninger eller suspensjoner av en forbindelse med formelen I med konvensjonelle farmasøytiske vehikler anvendes for parenterale preparater, såsom en vandig løsning for intravenøs injeksjon eller en oljesuspensjon for intramuskulær injeksjon. Slike preparater som har den ønskede klarhet, stabilitet og tilpasning for parenteral anvendelse oppnås ved å løse fra ca. 0,1 til 10 vekt% av den aktive forbindelse i vann eller en vehikel som består av en alifatisk polyol, såsom glycerol, propylenglykol og polyetylenglykolene eller blandinger derav. Polyetylenglykolene består av en blanding av ikke-flyktige, vanligvis væskeformede polyetylenglykoler som er løselige i både vann og organiske væsker og som har molekylvekter på fra 200 til 1500.

Claims

1. Dibenz[b,f}[1,4]oksazepin-11(10H)-on,karakterisert vedat det har formelen I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav

hvor p er 1-3, R<1>ogR<2>hver er uavhengig av hverandre hydrogen eller en acylgruppeR<6>CO-, hvorR<6>er C-]__g-alkyl, C3_7-cykloalkyl, C2_7-alkenyl, fenyl eller et radikal med formelen

R<3>er hydrogen eller klor, og R<4>ogR<5>hver er uavhengig av hverandre C-j__g-alkyl.

2. Forbindelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat p er 1 og R<6>CO- er et radikal valgt blant

hvor n er 1-4.

3. Forbindelse i samsvar med krav 2,karakterisert vedat den er N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl] -11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f] [1,4]oksazepin-3-yl]benzamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10- [2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz [b,f] [1,4]oksazepin-3-yl]kroton-amid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl] -11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f] [1,4]oksazepin-3-yl]propionamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]cyklo-propankarboksamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]-2-metyl-propionamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]cyklo-butankarboksamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]cyklo-heksakarboksamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]-N-(cyklo-heptylkarbonyl)cykloheptankarboksamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]cyklo-heptankarboksylat, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]etakrynyl-amid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]cyklopentankarboksamid, N-[2-klor-10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino) etyl] -11-okso-7-(trifluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]acetamid, N-[10,ll-dihydro-10-[2-(dietylamino)etyl]-ll-okso-7-(tri-fluormetyl)dibenz[b,f][1,4]oksazepin-3-yl]acetamid.

4. Farmasøytisk preparat,karakterisertved at det som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse med formelen I ifølge et av kravene 1-3, sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, ekscipienser og tynningsmidler for denne.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse med formelen (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav

hvor p er 1-3, R<1>ogR<2>hver er uavhengig av hverandre hydrogen eller en acylgruppeR<6>CO-, hvorR<6>er C-^g-alkyl, C3_7-cykloalkyl, C2_7-alkenyl, aryl eller et radikal med formelen

R<3>er hydrogen eller klor, og R<4>ogR<5>hver er uavhengig av hverandre C1_g-alkyl,karakterisert ved omsetning av en forbindelse med formelen (VI) med en forbindelse med formelen (VII)

hvor M er et kation og Y er halogen, og isolering av en forbindelse med formelen (I')