NO301513B1 - Fôrgranul for drövtyggere og anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fSrgranul og anvendelse derav.

Det er kjent beskyttede fSradditiver for drøvtyggere hvor den fysiologisk aktive substans er hindret i så stor grad som mulig fra å bli dekomponert i den første magen (det vil si rumen) og kan fordøyes og absorberes med høy effektivitet i og ved den fjerde magen (det vil si abomasus) og etter-følgende fordøyelseskanal. Slike tidligere kjente beskyttede f6radditiver for drøvtyggere får imidlertid nedsatt beskyttelse når de kommer i kontakt med f6r eller råmateriale som har en lavere pH-verdi.

Oppfinnelsen angår mer spesielt nye forgranuler som forbedrer en nedsettelse i beskyttelse som observeres i forbindelse med tidligere kjente beskyttede foradditiver for drøvtyggere når de kommer i kontakt med f6r eller råf6rmateriale som har en lavere pH-verdi.

En spormengde av foradditiver formuleres ofte i f6ret for det formål å supplere næringsmidler og/eller hindre sykdommer hos buskapen.

I drøvtyggere blir imidlertid mesteparten av oralt adimi-strert aminosyre, protein og andre fysiologisk aktive stoffer dekomponert til ammoniakk og karbondioksydgass ved mikrobiell fermentering i rumen hvor den fremherskende pH-verdien er svakt sur til svakt alkalisk. Bakterier og protozoer i rumen utnytter ammoniakk for deres egen vekst og proliferasjon. Proteinet i mikroorganismene som resulterer fra vekst og proliferasjon føres til den sterkt sure abomasus tilsvarende magen hos enmagede dyr, hvor proteinet delvis fordøyes og absorberes. Dette trinnet med fordøyelse og absorbsjon fullføres i tynntarmen og absorbsjonen foregår der slik at absorbsjonseffektiviteten er dårlig.

For at disse fysiologisk aktive stoffene skal passere gjennom rumen uten å bli dekomponert av mikroorganismer og for effektivt å bli absorbert i abomasus og etterfølgende fordøyelsesorganer, så har det hittil vært foreslått foradditiver for drøvtyggere omfattende fysiologisk aktivt stoff(er) belagt med et beleggmateriale valgt fra forskjellige pH-følsomme materialer som er stabile i et svakt surt til svakt alkalisk pH-område og oppløses eller svelles ved Ph 5,5 eller lavere.

Når disse belagte eller beskyttede foradditivene for drøvtyggere blandes med f6r som har en lavere pH-verdi slik som maisensilas j e (pH på ca 4,0) og så videre, så blir imidlertid belegglaget oppløst eller svellet slik at kjernematerialet eksponeres hvorved den beskyttende evnen til beleggmaterialet ikke lenger kan opprettholdes i rumen.

Det har videre blitt foreslått additiver belagt med et første beleggmateriale inneholdene et pH-følsomt materiale og deretter belagt med et annet beleggmateriale av hydrofob karakter slik som fett eller voks. Disse belagte additivene passerer imidlertid gjennom abomasus og etterfølgende fordøyelseskanal og føres ut i feces som de er slik at de belagte fysiologisk aktive stoffene ikke kan utnyttes på effektiv måte, kfr. Japansk publisert patentsøknad hei 1-148154 og sho 62-55047.

Med hensyn til beskyttede fSradditiver som foreslått i den tidligere teknikk så er det følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å utvikle forgranuler for forbedring av beskyttelsen av fSradditiver når disse blandes med et for som har en lavere pH-verdi og for opprettholdelse av deres utnyttbarhet i og etter abomasus.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således nytt foradditiv i form av granuler for drøvtyggere, hvilket for tilfredsstiller det ovenfor omtalte formål med oppfinnelsen og andre formål vil fremgå fra det nedenstående.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et fQrgranul for drøvtyggere, kjennetegnet ved at det innbefatter et granulert f6r som kjerne, et første belegglag anbragt på kjernens overflate, hvor det første belegglaget inneholder et høymolekylært stoff som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5 og er stabilt i et pH-område på 5,6-8,0 og et annet belegglag anbragt på nevnte første belegglag, hvor det andre belegglaget utgjøres av et stoff som er stabilt i et surt pH-område på ikke over 5,5, oppløses eller sveller i vann i et pH-område på 5,6-8,0 og er akseptabelt for drøvtyggere, og eventuelt at det mellom kjernens overflate og det første belegglaget innbefatter et annet belegglag som inneholder i det minste et stoff valgt fra gruppen bestående av nøytralt til svakt sure organiske stoffer, fint pulver av nøytrale uorganiske stoffer og ikke-ioniske, hydrofile, høymolekylære stoffer.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av et fSrgranul som definert i medfølgende krav 1 i for for drøvtyggere.

Som et resultat av utstrakt forskning for å løse det ovenfor beskrevne problem har man i sammenheng med foreliggende oppfinnelse funnet at ved bruk av et granulert f6r som kjerne som skal være et foradditiv og belegging av overflaten av nevnte kjerne først med et høymolekylvektig stoff som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5, men er stabilt i et pH-område på 5,6-8,0 (i det følgende referert til som et første belegg), så kan det oppnås granuler som har en utmerket beskyttende evne i den første magen og en utmerket frigjøringsevne i den fjerde magen og at ved ytterligere belegging av granulene med et stoff som er stabilt i et surt pH-område på ikke over 5,5, men oppløses eller sveller i et pH-område på 5,6-8,0 og er akseptabelt for drøvtyggere (i det følgende referert til som et annet belegg), så kan beskyttelsesevnen i den første magen og frigjøringsevnen 1 den fjerde magen opprettholdes ved blanding med et f6r som har en lavere pH-verdi slik som maisensilasje, og så videre. Foreliggende oppfinnelse har blitt fullført på grunnlag av disse funn.

Et fSrgranul ifølge oppfinnelsen kan altså innbefatte f. eks. aminosyre som kjerne som er forsynt med et første belegg med et stoff av høy molekylvekt som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5, men er stabilt i et pH-område på 5,6-8,0 og hvor utsiden av granulene er utsatt for et annet belegg med et stoff som er stabilt i et surt pH-område på ikke over 5,5, men oppløses eller sveller vann i et pH-område på 5,6-8,0 og er akseptabelt for drøvtyggere.

Som en annen utførelse av det andre belegget så kan det benyttes en fremgangsmåte som omfatter dannelse av en masse (kulelignende, terninglignende og så videre) med et stoff som benyttes for det ovenfor beskrevne andre belegg, hvori et stort antall av de første beleggpartlklene er inkorporert.

K J ERNEMATERIALER

De stoffer som benyttes i kjernen 1 foreliggende granul innbefatter næringsmidler, f6r Inneholdene slike, eller medisiner. Foretrukne eksempler innbefatter et valg fra aminosyrer, aminosyrederivater, hydroksyhomologer av aminosyrer, proteiner, karbohydrater, oljer og fetter, fettsyrer, mineraler, vitaminer og veterinærmedisiner, eller en blanding av to eller flere derav.

Spesielle eksempler er aminosyrer slik som lysin, metionin, leucin, isoleucin, valin, cystin, tryptofan, treonin, fenylalalin, arginin, histidin, hydroksylysin, ornitin, alanin, glycin, serin, glutamin, og så videre; aminosyrederivater slik som N-acylaminosyrer, N-hydroksymetylmetionin-kalsiumsalt, lysinhydroklorid og så videre; hyroksyhomologer av aminosyrer slik som 2-hydroksy-4-metylmerkaptosmørsyre og salter derav, og så videre; pulvere av naturlige næringsmidler slik som cerealpulvere, fjærpulvere, fiskepulvere, og så videre; proteiner slik som kasein, maisprotein, potetprotein, og så videre; karbohydrater slik som stivelse, sukrose, glukose og så videre; vegetabilske oljer og fetter slik som maisolje, soyabønneolje, rapsfrøolje, og så videre, animalske oljer og fetter slik som talg, spekk og så videre, og fettsyrer slik som linoleinsyre, og så videre og mineral-salter derav; vitaminer og stoffer som har funksjoner i likhet med disse slik som vitamin Å, vitamin Å acetat, vitamin A palmitat, vitamin B'er, tiamin, tiaminhydroklorid, riboflavin, nikotinsyre, nikotinamid, kalsiumpantotenat, kolinpantotenat, pyridoksinhydroklorid, kolinklorid, cyanocobalamin, biotin, folinsyre, p-aminobenzosyre, vitamin D2, vitamin D3, p-karoten, vitamin E, og så videre; anti-biotika av tetracyklintypen, aminoglykosid, makrolidtypen og polyetertypen; insektisider og avføringsmidler slik som Negfon, piperazin, og så videre; hormoner slik som østrogen, stilbesterol, heksesterol, tyroprotein, goitrogen og så videre.

GRANULERING AV KJERNEMATERIALER

Kjernematerialene som er beskrevet ovenfor granuleres ved hjelp av velkjente teknikker for granulering, for eksempel ekstruderingsgranulering, strømningsgranulering, valsegranulering, omrøringsgranulering, og så videre, før den første beleggbehandlingen.

Ved granulering er det fordelaktig å benytte stoffer som er biologisk akseptable for drøvtyggere som f6radditiver, som et bindemiddel for granulering, en bærer, et desintegreringsmiddel, et fyllstoff for regulering av spesifikk vekt, og så videre.

Eksempler på bindemiddel innbefatter polyvinylpyrrolidon, hydroksypropylcellulse, polyvinylalkohol, gummiarabicum, guargummi, natriumalginat, natriumcelluloseglykolat, natriumpolyakrylat og så videre. Som bærer kan det benyttes laktose, mannitol og så videre. Vanligvis blir disse stoffene fortrinnsvis benyttet i en mengde på 1-50 vektdeler per 100 vektdeler av kjernematerialet. De benyttes i form av en oppløsning i vann og/eller alkohol ved sprøyting.

Eksempler på desintegreringsmiddel innbefatter potetstivelse, maisstivelse , kalsiumkarboksymetylcellulose, natriumkarboksy-metylcellulose, krystallinsk cellulose, og så videre.

Som fyllstoff kan nevnes meget små hule natriumsilikats-sfærer, meget små hule natriumborsilikatssfærer, meget små hule kalsiumsilikatssfærer og Shirasu-ballong som har en spesifikk vekt på 1,0 eller mindre, og uorganiske materialer slik som talk, kaolin, glimmer, silisiumdioksyd, kalsium-silikat, diatoméjord, og så videre, som har en spesifikk vekt på 2,0 eller mer. Ved anvendelse av fyllstoffer som har en spesifikk vekt på 1,0 eller mindre og fyllstoffer som har en spesifikk vekt på 2,0 eller mer i et passende mengdeforhold, så velges en spesifikk vekt for de slutlige granulene til å være nær den spesifikke vekten til rumenfluidet. Det hindres derved at det blir en alt for stor forlengelse av retensjons-tiden for f6radditivet i rumen.

Om nødvendig kan det ytterligere anvendes kjente additiver slik som bindemidler, bærere, desintegreringsmidler, smøremidler, fargestoffer, krydder, aromastoffer, og så videre, som beskrevet i en japansk bok betegnet "YAKUZAI SEIZOHO (JO) IYAKUHIN KAIHATSU KISO KOZA XI" sidene 133-154, publisert i 1971 av CHIJIN SHOKAN.

Videre, som beskrevet i US patent 4.996.067 så kan et mellomliggende lag inneholdene minst et stoff valgt fra gruppen bestående av nøytralt til svakt sure organiske stoffer, fint pulver av nøytrale uorganiske stoffer og ikke-ioniske hydrofile stoffer av høy molekylvekt med fordel anbringes mellom overflaten til granulene av kjernematerialet, det vil si granulene av fysiologisk aktivt stoff, og et første belegglag av et stoff av høy molekylvekt som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5 og er stabilt i et pH-område på 5,6-8,0.

FØRSTE BELEGG

For foreliggende oppfinnelse er det akkurat tilstrekkelig at utsiden av det granulerte stoffet (kjernematerialet) er belagt med et første belegglag. I dette henseende er foradditiver for drøvtyggere omfattende granuler bestående av et kjernemateriale, hvis overflate er belagt med et materiale inneholdene et stoff av høy molekylvekt som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5, men er stabilt i et svakt surt til svakt alkalisk pH-område, i og for seg kjent. Således kan tidligere teknikker benyttes for dannelse av det første belegget slik som de er.

Mer detaljert er eksempler som følger:

Det første belegget benyttes for å beskytte granulene slik at de er i en stabil tilstand når granulene bibeholdes i rumen i en lengre tidsperiode og samtidig å oppløse kjernematerialet på hurtig måte i abomasus under en relativt kort retensjons-periode. Som et beleggmateriale for det første belegget kan det følgelig benyttes et syntetisk høymolekylært stoff som er stabilt under svakt sure til svakt alkaliske betingelser tilsvarende rumenfluidet hos en drøvtygger, nemlig i pH-området 5,6-8,0, men som desintegrerer, sveller eller oppløses under sterkt sure betingelser tilsvarende magesaften i abomasus, nemlig oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på 5,5 eller mindre.

Spesifikke eksempler på det første beleggmaterialet innbefatter følgende stoffer: cellulosederivater slik som benzylaminometylcellulose, dimetylaminometylcellulose, dietylaminometylcellulose, piperidyletylhydroksyetylcellulose, celluloseacetatdietyl-aminoacetat, celluloseacetatdibutylaminohydroksypropyleter, etylcellulose-N,N-dietylaminohydroksypropyleter, etyl-cellulosepyridinohydroksypropyleter, og så videre; acetat-derivater slik som N,N-dietylvinylamin/vinylacetat-kopolymer, vinylpiperizin/vinylacetat-kopolymer, viylbenzylamin/vinyl-acetat-kopolymer, polyvinyldietylaminocetoacetal, polyvinyl-benzylaminoacetoacetal, vinylpiperidylacetoacetal/vinyl-acetat-kopolymer, polyvinylacetaldletylaminoacetat, og så videre; polydietylaminometylstyren, polydietanolaminoetyl-styren, og så videre; polydlmetylaminoetylmetakrylat, dimetylaminoetylakrylat/metylmetakrylat-kopolymer, dimetylaminoetylmetakrylat/metylmetakrylat-kopolymer, 2-(4-morfo-lino )etylakrylat/metylmetakrylat-kopolyiner, og så videre; polyvinylpyridiner slik som poly-2-metyl-5-vinylpyridin, poly-2-etyl-5-vinylpyridin, poly-2-vlnylpyridin, poly-4-vinylpyridin, og så videre; vinylpyrldin/styren-kopolymerer slik som 2-vinylpyridin/styren-kopolymer, 4-vinylpyridin/- styren-kopolymer, 2-etyl-5-vinylpyridin/styren-kopolymer, 2-metyl-5-vinylpyridin/styren-kopolymer, og så videre; vinylpyridin/akrylonitril-kopolymerer slik som 2-vinylpyridin/akrylonitril-kopolymer, 2-etyl-5-vlnylpyridin/akrylonitril-kopolymer, vinyletylpyridin/akrylonitril-kopolymer, og så videre; vinylpyridin/metylmetakrylat-kopolymerer slik som 2-vinylpyridin/metylmetakrylat-kopolymer, 4-vinylpyridin/- metylmetakrylat-kopolymer og så videre; vinylpyridin/- butadien-kopolymerer slik som 2-vinylpyridin/butadien-kopolymer, og så videre; kopolymerer av 2-vinylpyridin med butadien og styren eller styren og metylmetakrylat slik som 2-vinylpyridln/styren/metylmetakrylat-kopolymer, og så videre; kopolymerer av akrylamid eller metakrylamid med akrylonitril eller styren slik som N,N-dimetylaminopropyl- akrylamid/akrylonitril-kopolymer, N,N-dimetylaminopropyl-akrylamid/styren-kopolymer, N,N-dimetylaminopropylmetakryl-amid/akrylonitril-kopolymer, N,N-dimetylaminopropylmetakryl-amid/styren-kopolymer, og så videre; kondensasjonsreaksjons-produkter av tereftalsyre eller maleinsyre med N-N-butyldi-etanolamin, og benzylaminaddukt av propylenglykol/maleinsyre-polyester.

Av de foregående første beleggmaterialene er foretrukne materialer syntetiske høymolekylære stoffer inneholdene aminogruppe(r) og syntetiske høymolekylære stoffer inneholdene et basisk nitrogen. Spesielle eksempler innbefatter kopolymerer av dimetylaminoetylmetakrylat med et alkylmet-akrylat eller alkyakrylat; kopolymerer av en vinylpyridin valgt fra 2-metyl-5-vinylpyridin, 2-vinylpyridin, 4-vinylpyridin, 2-vinyl-6-metylpyridin og 2-vinyl-5-metylpyridin med en akrylforbindelse valgt fra alkylmetakrylater, alkyl-akrylater og akrylonitril eller styren.

Fusjonsprevasjonsmidler som talk, aluminium, glimmer, silisiumdioksyd, kaolin, bentonitt, diatoméjord, stearinsyre, aluminiumstearat, magnesiumstearat, og så videre, kan også innbefattes sammen med de første beleggmaterialene som beskrevet ovenfor.

De første beleggmaterialene kan benyttes i en slik mengde at kjernematerialet beskyttes til at det er i en stabil tilstand mens de belagte granulene holdes tilbake i rumen hos en drøvtygger, og på den annen side blir kjernematerialet hurtig oppløst i abomasus i løpet av en relativt kort retensjonstid. Mengden varierer avhengig av granulstørrelsen og typen av første beleggmateriale, og er generelt 10-200 vekt-# basert på granulen (kjernematerialet) før det første belegget.

For det første belegget kan en hvilken som helst generell beleggteknikk slik som pannebelegging, strømningsbelegging, sentrifugalstrømningsbelegging, og så videre, benyttes.

Ved den første beleggingen blir beleggmaterialet vanligvis benyttet i form av en oppløsning i et egnet oppløsnings-middel, for eksempel metylenklorid, kloroform, metanol, etanol, isopropanol, etylacetat, aceton, metyletylketon, toulune og så videre. Beleggingsmidlet kan også anvendes i form av en emulsjon ved bruk av et emulgeringsmiddel. Ved beleggingen kan nevnte fusjonsprevensjonsmiddel også benyttes i form av dets suspensjon, i kombinasjon.

De således oppnådde granuler som har blitt underkastet den første beleggningen bør ha en størrelse som er egnet for oral administrasjon til drøvtyggere, og deres diameter er 0,4-5 mm, fortrinnsvis fra 0,8 til 3,5 mm. Foradditiver som har en spesifikk vekt fra 1 til 1,4 er foretrukket fordi en slik spesifikk vekt er meget lik den til rumenfluidet hos drøvtyggere og det er ingen fare for at en retensjonstid av fSradditivene i rumen skal forlenges 1 for sterk grad.

ANNET BELEGG OG MASSE I FORM AV SFÆRE. TERNING OG SÅ VIDERE

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir granuler med det første belegglaget utsatt for en annen belegnlng med et stoff som oppløses eller sveller i vann i et pH-område på 5,6-8,0, men er stabilt i et surt pH-område på ikke over 5,5, og er akseptabelt for drøvtyggere.

Granuler med det første belegglaget (det vil si først belagte granuler) kan belegges på jevn og individuell måte, det vil si separat fra hverandre, med et annet beleggmateriale.

Den andre belegningen kan utføres som følger: en rekke førstbelagte granuler inkorporeres i og dispergeres i en masse av en sfærisk, kubisk eller hvilken som helst annen form av et stoff for det andre beleggmateriale som beskrevet ovenfor for derved å hindre kontakt med for som har en lavere pH-verdi slik som maisensilasje i det første belegglaget omfattende et materiale inneholdene et syntetisk høy-molekylært stoff som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på 5,5 eller mindre. Som resultat så er det ingen sjanse for at det første belegglaget oppløses eller sveller for eksponering av kjernemateriale når et således fremstilt foradditiv blandes med et for som har en lavere pH-verdi. Videre er et pH-område på 5,6-8,0 et område som tilsvarer pH-verdien til rumenfluidet i rumen hos en drøvtygger og således blir det andre belegget fullstendig fjernet eller sveller i rumen slik at det tillates inntregning av rumenfluidet eller vann slik at oppløsning av kjernematerialet i abomasus ikke hindres. F6rgranulene for drøvtyggere ifølge oppfinnelsen kan derfor opprettholde god beskyttelsesevne i rumen og kan oppnå tilfredsstillende frigjøring i abomasus.

Eksempler på materialer for det andre belegget eller massen som skal inneholde de først belagte granulene og av en sfærisk, kubisk eller annen form, innbefatter kornsorter, bønner og poteter slik som mais, durra, hvete, bytt, ris, soyabønne (soyabønnepulver), lupin, søtpotet (tørr), maniok, og så videre, alle oppmalt; vegetabilsk oljebunnfall slik som soyabønnekake, bomullsfrøkake, rapskake, sesamkake, solsikke-kake, saflorkake, palmekake, og så videre; kli slik som riskli, hvetekli, byggkli, og så videre; bearbeidet bunnfall slik som maisgrynfOr, maisglutenf6r, maisspiremel, stivelses-bunnfall, potetprotein, sukkerroemasse, ølbunnfall, japansk sakebunnfall, glutaminsyre-fermenteringsbunnfall, konjak Tobika (malt konjakpulver som er luftblåste komponenter i konjakk) og så videre; f6r oppnådd fra dyr slik som fiske-pulver, kjøttmei, kjøttbenmel, blodpulver, fjærmel, skummet melk, tørket myse, rekemel, krillmel, kasein, gelatin, og så videre; gjær; sukkere slik som maisstivelse, dekstrin, og så videre; vegetabilsk protein slik som forskjellige bladmel, soyabønneprotein, hvetegluten, maiszein, og så videre; krystallinsk cellulose; og uorganiske finpulvere slik som talk, silisiumdioksyd, hvit glimmer, og så videre, for skjellige vitaminer, og så videre. Disse materialene kan benyttes alene eller som blanding av to eller flere.

Et stoff for dannelse av et annet belegg eller for å være massen som skal inneholde de først belagte granulene anvendes helst i mengder på 2 vektdeler eller mer basert på 100 vektdeler av de først belagte granulene. Det er ingen kritiske øvre grenser for slike mengder, men mengder på 2-200 vektdeler basert på 100 vektdeler av granulene etter den første belegningsbehandlignen, det vil si de først belagte granulene, er foretrukket. Når stoffet anvendes i for liten mengde for dannelse av et annet belegg eller massen som skal inneholde først belagte granuler, kan først belagte granuler ikke beskyttes på tilstrekkelig måte. Når stoffet anvendes i for stor mengde blir beskyttelse av først belagte granuler for stor og oppløsning eller svelling i rumen av stoffet for dannelse av det andre belegglaget eller den sfæriske, kubiske eller annen formet masse er utilstrekkelig slik at det er umulig på effektiv måte å utnytte det fysiologisk aktive stoffet som kjernemateriale i abomasus og etterfølgende fordøyelseskanal.

Videre, når først belagte granuler dispergeres i et annet beleggmateriale av en sfærisk eller kubisk form, det vil si det andre belegget danner en sfærisk eller kubisk form, så blir antallet av de først belagte granulene som skal inneholdes i det andre belegget, så lenge det er et eller flere, bestemt avhengig av størrelsen på den sfæriske eller kubiske form, men ikke spesielt begrenset. Generelt er det imidlertid foretrukket at størrelsen er fra 1 cm til 5 cm når det gjelder oraladministrasjon; og det er således foretrukket at en sfære eller kubus av en slik størrelse inneholder 20-10.000 førstbelagte granuler med en diameter fra 0,4 mm til 5 mm.

Ved den andre beleggingen er det fordelaktig å benytte apparater for belegging og granulering slik som et apparat for valsegranulering, et apparat for sentrifugal-strømnings-granulering, et apparat for virvelsjiktgranulering, en granulator av trommeltypen, og et apparat av pannetypen, en Marumerizer (Fuji Paudal Co., Ltd.), og et apparat for omrøringsgranulering. For å oppnå masser av sfærisk, kubisk eller annen form, bestående av et annet beleggningsmateriale og inneholdene først belagte granuler, så kan en brikketeringsmaskin eller en rekke andre maskiner og apparater beskrevet i Handbook of Granulation, sidene 83-399, utgitt av Association of Japanese Powder Industry og publisert i 1975 av Omu Publishing Co., benyttes.

Ved belegging eller granulering ved anvendelse av disse apparatene så blir et bindemiddel vanligvis benyttet for binding av granuler og et beleggningsmateriale. Som bindemiddel anvendes stoffer som har en klebende egenskap og er tillatt benyttet for matvarer, f6r, additiver, legemidler, og så videre, i form av dets vandige oppløsning eller en oppløsning i et organisk oppløsningsmiddel, og slike oppløsninger påføres ved sprøyting.

I tillegg blir dekstrin, stivelse, gelatin eller et lim-beleggmateriale som sådan, oppløst eller suspendert i vann og en slik oppløsning eller suspensjon anvendes som et bindemiddel .

Det er ingen spesiell begrensning når det gjelder bindemidler, men fortrinnsvis kan for eksempel polyvinylpyrrolidon, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, polyvinylalkohol, dekstrin, potetstivelse, og så videre, benyttes.

Videre kan leire bentonitt, gips eller lignende, som ikke er oppløselig, men som dispergeres godt i vann, også anvendes.

Forgranulene for drøvtyggere ifølge oppfinnelsen kan videre ha et lag omfattende et materiale som ikke skader de fordringer som gjelder fSradditiver, i tillegg til det første belegget og det andre belegget som beskrevet ovenfor.

EKSEMPLER

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives mer detaljert under henvisning til eksempler.

I følgende eksempler og sammenligninseksempler er<n>%" alltid beregnet på vekt med mindre annet er angitt.

Bedømmelse av om f6radditiver er nyttige og praktisk brukbare for drøvtyggere eller ikke, ble foretatt ut fra følgende kriterium i overensstemmlse med følgende fremgangsmåte.

FREMGANGSMÅTE

50 g av dobbeltbelagte granuler eller masser av en sfærisk, kubisk eller annen form og Inneholdene først belagte granuler, ble blandet med 500 g mai sens 1 lasje. Etter henstand ved romtemperatur i 24 timer ble de dobbeltbelagte granulene eller massene inneholdene først belagte granuler oppsamlet og evaluert ved følgende metode.

I en Erlenmeyer-kolbe med et indre volum på 1.000 ml ble det tilført 10 g av granulen eller masseprøven og 500 ml McDougall's buffer (<*>1) tilsvarende rumensaften i rumen hos en drøvtygger ble tilsatt dertil. Kolben ble rystet i en termostat ved 39 ± 0,5°C 91 ganger/min med en oscillasjon på 4 cm i 24 timer, og deretter ble mengden av fysiologisk aktivt stoff som var oppløst bestemt kvantitativt ved høyytelse-væskekromatografi.

Deretter ble den uoppløselige resten i oppløsningen oppsamlet ved filtrering gjennom tredobbelte ark av gas og vasket inn i den samme kolben som ovenfor med 500 ml Clark-Lubs's buffer (<*>2) tilsvarende magesaften i en drøvtyggers fjerde mage. Kolben ble rystet under de samme betingelsene, men i 3 timer og deretter ble mengden av oppløst fysiologisk aktivt stoff bestemt kvantitativt ved høyytelse-væskekromatografi.

Merknader:

(<*>1) McDougall's buffer tilberedes ved oppløsning av 7,43

g natriumhydrogenkarbonat, 7,0 g dinatriumfosfat 12 hydrat, 0,34 g natriumklorid, 0,43 g kaliumklorid, 0,10 g magnesiumklorid 6 hydrat og 0,05 g kalsium-klorid i 1.000 ml vann og mettning av oppløsningen med karbondioksydgass (pE 6,8).

(<*>2) Clark-Lubs's buffer tilberedes ved tilsetning av 50

ml 0,2 N kaliumklorid og 10,6 ml 0,2 N saltsyre til 139,4 ml vann.

(Kriterium for evaluering)

Ved rysting i 24 timer i McDougell's buffer ble minst 65 % og helst minst 75 % av det fysiologisk aktive stoff i prøven bibeholdt på stabil måte og mesteparten av det fysiologisk aktive stoffet i prøven ble oppløst ved rysting i 3 timer i Clark-Lubs's buffer, hvilket ble gjort til kriterie for bedømmelsen.

EKSEMPEL 1

(a) Granulering av k. iernemateriale

I et granulerings- og beleggningsapparat ifølge sentrifugal-strømningsprinsippet (produsert av Freund Industry Co., Ltd, CF-360), ble det anbragt 200 g L-lysinhydrokloridkrystaller med en partikkelstørrelse på 20-24 mesh som kimkjerner. Under valsing ble 2.500 g av en 10:1 blanding av L-lysirihydroklorid og fine cellulosekrystaller (desintegreringsmiddel) gradvis tilsatt i små porsjoner og 1800 g 4 % vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose ble sprøytet som et bindemiddel hvorved granulering ble utført.

De oppnådde granulene ble tørket med en tørker av virvelsjikttypen og klassifisert gjennom en standardsikt for oppnåelse av granuler av en størrelse på 9-10 mesh og inneholdene 89,2 % L-lysinhydroklorid.

Aminosyreinnholdet i granulprøven ble bestemt kvanitiativt ved høyytelse-væskekromatografi etter oppløsning av 1 g av prøven i 200 ml Clark-Lubs's buffer. I de følgende eksempler og sammenligningseksempler ble aminosyreinnholdet bestemt kvanitiativt på samme måte.

(b ) Første belegg

Etanol ble tilsatt til en kopolymer av 4-vinylpyridin og styren, en 1:1 blanding, beregnet på vekt, av aluminiumpulver og talkumpulver, og stearinsyre (vektforhold 30:65:5 ) for oppnåelse av en kopolymerkonsentrasjon på 5 <$>. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur for å fremstille en oppslemming for belegging.

800 g av L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd i (a) ovenfor ble tilført til et strømningsbelegningsapparat (CF-360). Under valsing ble 4560 g av oppslemmingen for belegging sprøytet til dannelse av et belegglag. Deretter ble de belagte granulene tørket ved 70°C i 5 timer for oppnåelse av 994 g granuler med det første belegget, det vil si først belagte granuler. Beregning basert på vektforøkelsen, forholdét for de første belegglag til de hele granulene, var 19,5 SÉ.

Inneholdet av L-lysinhydrokloridet i 1 g av de således oppnådde først belagte granulene var 0,72 g. Etter rysting ved 39°C i 24 timer i McDougalls buffer ble 98,1 % av L-lysinhydrokloridet bibeholdt i granulene. Videre, ved rysting ved 39 °C i 2 timer og 3 timer i Clark-Lubbs' s buffer ble 95 og 100 % av L-lysinhydrokloridet løst ut, respektivt.

(c ) Andre belegg

1000 g av de først belagte L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et granulerings- og belegninsapparat for sentrifugalstrømningsbelegning. Under valsing ble 700 g soyabønnepulver oppvarmet til tørr tilstand (malt soyabønnepulver) gradvis tilført som et annet beleg-ningsmateriale i små porsjoner, hvorved 800 g 4 % vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose ble påsprøyetet som et bindemiddel mens belegging ble utført. De oppnådde granulene ble deretter tørket med en tørker av virvelsjikttypen for oppnåelse av 1560 g jevnt annet gangs belagte granuler. Beregning basert på vektforøkelsen viste at forholdet for det andre belegglaget var 35,9 1a. Granulene oppnådd ved den andre beleggingen var nesten sfæriske. Ved sortering gjennom en sikt på 8 mesh var mengden av granulene på sikten 15 1o basert på de hele granulene og mesteparten av resten hadde en partikkelstørrelse på 8-9 mesh. 50 g av de således oppnådde granuler med det andre belegget, det vil si annen gangs belagte granuler, ble blandet med 500 g maisensilasje og noen granuler ble oppsamlet som en prøve fra blandingen 24 timer deretter. Etter rysting av prøven ved 39° C i 24 timer i McDougalls buffer ble 98,1 <f> av L-lysinhydrokloridet holdt tilbake uten å bli løst ut. Videre, ved rysting av den uoppløselige resten ved 39° C i 3 timer i Clark-Lubbs' s buffer ble 100 <& av L-lysinhydrokloridet løst ut.

Sammenligningseksempel 1

50 g av de først belagte granulene som var oppnådd i eksempel 1 (B) og inneholdt 72 % L-lysinhydroklorid, ble direket blandet med 500 g maisensilasje som i eksmpel 1 (C) uten annen gangs belegg behandlingen med tørroppvarmet soyabønne-pulver (malt soyabønnepulver). Noen granuler ble oppsamlet som en prøve 24 timer deretter. Etter rysting av prøven ved 39° C i 24 timer i McDougalls buffer ble bare 22,5 % av L-lysinhydrokloridet holdt tilbake i granulene. Videre, ved rysting ved 39°C i 3 timer i Clark-Lubbs's buffer av den uoppløselige resten som var tilbake etter rysting i McDougalls, ble alt tilbakeholdt L-lysinhydroklorid løst ut.

EKSEMPEL 2

(a) Granulering av k. lernemateriale

Granuler av L-lysinhydroklorid ble oppnådd på en måte lik den i eksempel 1 (a).

(b) Første belegg

500 g av granulene oppnådd i (a) ovenfor ble tilført til et strømningsbelegningsapparat. Ved bruk av 3160 g av en etanoloppslemming inneholdene en kopolymer av 4-vinylpyridin og styren, en blanding av aluminiumpulver og talkumpulver, og stearinsyre benyttet i eksempel 1 (b), ble den første belegningsblandingen utført. Forholdet for det første belegglaget var 21,2 % av granulenes totalvekt etter belegging.

Inneholdet av L-lysinhydrokloridet i 1 g av de således oppnådde først belagte granuler var 0,70 g. Etter rysting ved 39 "C i 24 timer i McDougalls buffer ble 100 % av L-lysinhydrokloridet holdt tilbake. Videre, ved rysting ved 39"C i 3 timer i Clark-Lubbs' s buffer ble 100 % av L-lysinhydrokloridet løst ut.

(c ) Andre belegg

100 g av de først belagte L-lysinhydrokloridgramilene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et valsegramileringsapparat. 2000 g oppvarmet soyabønnepulver (malt soyabønnepulver) ble kontinuerlig tilført under valsing mens 1000 ml 5 ia vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose ble påsprøytet hvorved sfæriske masser ble oppnådd. Da massediameteren ble ca 2 cm ble massene siktet gjennom sikter med en meshåpning på 2,0 cm og 2,6 cm. Massene som passerte gjennom siktene ble returnert til apparatet for å vokse eller bli større.

De således oppnådde kulelignende masseelementene med en diameter på 2,0-2,6 cm ble tørket ved 45°C i 24 timer. Vekten av en masse etter tørking var i området 4,2-9,2 g. Noen masseelementer ble neddykket i vann for å svelle og deretter brutt i stykker for å telle antall først belagte L-lysinhydrokloridgranuler som var inneholdt I ett masseelement. Antallet av granuler var i området 40-90. 50 g av de således oppnådde kulelignende masselementene ble blandet med 1000 g maisensilasje (pH 4,2) og blandingen ble hensatt i 24 timer. Masseelementene ble oppsamlet og vurdert. Som resultat viste det seg at 99,5 # av L-lysinhydrokloridet i prøven ble holdt tilbake etter rysting ved 39°C i 24 timer i McDougalls buffer. Videre, ved rysting ved 39°C i 3 timer i Clark-Lubbs's buffer av den uoppløselige resten som var tilbake etter rysting i McDougalls buffer, så ble 99,0 % av L-lysinhydrokloridet løst ut.

EKSEMPEL 3

(a) Granulering av k. 1 ernemateriale

Granuler av L-lysinhydroklorid ble oppnådd på en måte lik den i eksempel 1 (a).

(b) Første belegg

400 g av L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd 1 (a) ovenfor ble tilført til et strømningsbelegningsapparat. Ved bruk av 2430 g av en etanoloppslemming inneholdene nesten den samme blandingen (uten anvendelse av aluminiumpulver, men ved bruk av talkumpulver alene) som beleggmateriale benyttet i eksempel 1 (b), ble den første beleggbehandlingen utført. Mengdeforholdet for det første belegglaget var 20,5 av totalvekten av granulene etter belegging.

Inneholdet av L-lysinhydroklorid i 1 g av de således oppnådde først belagte granulene var 0,71 g. Etter rysting ved 39°C i 24 timer i McDougalls buffer ble 100 $ > av L-lysinhydrokloridet holdt tilbake. Videre, ved rysting ved 39° C i 3 timer i Clark-Lubbs's buffer ble 100 # av L-lysinhydrokloridet løst ut.

(c) Andre belegg

600 g av de først belagte L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et granulerings- og belegningsapparat som arbeidet ifølge sentrifugalstrømningsprinsippet. 300 g hvetepulver som hadde passert gjennom en sikt på 50 mesh ble tilført under valsing for å bevirke en annen belegningsbehandling i løpet av hvilken 470 g av 4 # vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose ble påsprøytet. Deretter ble de oppnådde granulene tørket i en tørker av virvelsjikttypen for oppnåelse av 880 g annengangsbelagte granuler.

Ved beregning basert på vektforøkelsen så viste det seg at forholdet for det andre belegglaget til de hele granulene var 31,8 #. Granulene oppnådd ved den andre beleggingen var nesten sfæriske. Ved sortering gjennom en sikt på 8 mesh så var mengden av granuler på sikten 11 # basert på alle granulene og mesteparten av resten hadde en partikkel-størrelse 1 området 8-9 mesh. 50 g av de således oppnådde granulene som var annengangsbelagte med hvetepulver ble blandet med 1000 g maisensilasje (pH 4,2), blandingen ble hensatt i 24 timer og deretter ble noen av granulene tatt fra blandingen og underkastet bedømmelse. Det viste seg at 98,0 # av L-lysinhydrokloridet i prøven ble holdt tilbake etter rysting ved 39°C i 24 timer i McDougalls buffer. Videre, ved rysting ved 39° C i 3 timer i Clark-Lubbs's buffer av den uoppløselige resten som var tilbake etter rysting i McDougalls buffer, så ble 98,0 % av L-lysinhydrokloridet løst ut.

EKSEMPLER 4-7

Først belagte L-lysinhydrokloridgranuler fremstilt som i eksempel 3 (a) og (b) ble behandlet på en måte lik den i eksempel 3 (c) for dannelse av et andre belegglag, med untagelse for bruk av kasein, maisglutenmel, hvetegluten og maispulver i stedet for hvetepulver.

De annengangs belagte granulene var nesten sfæriske og granuler i et område på 8-9 mesh var opptil 80-85 # i alle tilfellene. Resultatene er vist i tabell 1.

EKSEMPLER 8-12

Først belagte L-lysinhydrokloridgranuler fremstilt som i eksempel 2 (a) og (b), materialer for dannelse av et annet belegglag, et bindemiddel og vann i forhold som vist i tabell 2, ble behandlet for tilberedelse av en blanding for støping. Blandingen ble støpt i en brikketeringsmaskin til oppnåelse av et kulelignende masseprodukt inneholdene flere av granulene.

Etter tørking ble effektivitet evaluert og resultatene er vist i tabell 2.

0Jevn blanding av råmaterialer

1 en universell blander av planetariumtypen som på jevn måte kan blande råmaterialer ved dreiebevegelse av skovler "rundt-solen-og-på-deres-akse" ble følgende anbragt: (1) de først belagte granulene som beskrevet ovenfor, (2) materialer for dannelse av et annet belegglag (talk, maiszein, krystallinsk cellulose) og (3) bindemiddel (hydroksypropylcellulose, polyvinylpyrrolidon). Ved grundig omrøring ble råmaterialene blandet med hverandre. Da det nesten var oppnådd en jevn blanding av materialene så ble blandingen omrørt under tilsetning av vann i små porsjoner. Vann ble tilsatt opp til de volumer som er beskrevet i tabell 2 for oppnåelse av egnet fuktighet og bindingsegenskap som var nødvendig for støping.

o Støping

De jevnt blandede materialene som beskrevet ovenfor ble tilført til en briketteringsmaskin og presset for støping av et kulelignende masseprodukt. De kulelignende masselementene ble tørket med varm luft ved 60"C i 10 timer til oppnåelse av støpte masseelementene som hadde en styrke som var tilstrekkelig til at det ikke ble påført noen skade ved blandeprosedyrer med f6r.

EKSEMPEL 13

(a) Granulering av k. iernemateriale

200 g L-lysinhydrokloridkrystaller med en partikkelstørrelse på 20-24 mesh ble som kimkjerner tilført til et granulerings-og belegningapparat som arbeidet ifølge sentrifugalstrøm-ningsprinsippet (CF-360). En blanding av 2100 g L-lysinhydroklorid og 300 g talk ble under valsing tilsatt litt etter litt og i løpet av denne tiden ble 1800 g av en vann-metanol (40:60) oppløsning inneholdene 3 % polyvinylpyrrolidon (K-90) påsprøytet som et bindemiddel hvorved granulering ble utført. De oppnådde granulene ble tørket i en tørker av virvelskjikttypen og deretter sortert gjennom en JIS standardsikt for oppnåelse av granuler av en størrelse på 9-10 mesh.

700 g av disse granulene ble tilført til et CF-360-apparat og under sprøyting av en 3 % vann-etanoloppløsning (vann:etanol = 40:60) av polyvinylpyrrolidon, så ble 90 g talk tilført litt etter litt for utførelse av belegging fulgt av tørking i en tørker av virvelsjikttypen. Deretter ble de tørkede granulene sortert gjennom en standard JIS sikt for oppnåelse av granuler som var jevnt belagt med talk og som hadde en god overflateglatthet. Inneholdet av L-lysinhydroklorid i de således oppnådde granulene var 76,0

(b) Første belegg

Metanol ble tilsatt til en blanding (70:30) av talkumpulver og en kopolymer (redusert viskositet ved en konsentrasjon på 0,5 g/dl i etanol:n sp/c = 1,30) av 4-vinylpyridin (70 vekt-#)-styren (30 vekt-#) slik at konsentrasjonen av kopolymeren var 5 %, og deretter ble blandingen omrørt ved romtemperatur for tilberedelse av en belegningsoppslemming.

700 g av granulene som ble oppnådd i (a) ovenfor og hadde et lag bestående hovedsakelig av talk på overflaten, ble tilført til et CF-360-apparat og ovennevnte belegningsoppslemming ble under valsing av granulene sprøytet derpå for utførelse av belegningsoperasjonen slik at forholdet for belegglaget på de belagte granulene var 26 vekt-#, hvilket ble beregnet basert på vektøkningen etter tørking.

Inneholdet av L-lysinhydrokloridet i de således oppnådde først belagte granulene var 0,56 g/g av granulene, og 98 # derav ble holdt tilbake etter rysting ved 90°C i 24 timer i en McDougalls buffer. Videre, rysting ved 39"C i 3 timer i en Clark-Lubbs's buffer løste ut 95 % av L-lysinhydrokloridet.

(c ) Andre belegg

100 g av de ført belagte L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et valsegranuleringsapparat. Under valsing av granulene og påsprøyting derpå av en 3 vekt-% oppløsning av polyvinylpyrrolidon, så ble 2000 g oppvarmet soyabønnepulver kontinuerlig tilført for å la granulene vokse til kuler. Da kulenes diameter ble ca 2 cm så ble de sortert gjennom sikter med en meshstørrelse på 2,0-2,6 cm for oppsamling av kuleelementer med en størrelse som falt innenfor dette området. De sorterte kulene ble deretter tørket for å oppnå de ønskede kulene.

De således oppnådde kuler ble vurdert på samme måte som i eksempel 3 (c). Tilbakeholdingstesten utført ved rysting i en McDougalls buffer og utløsningstesten utført ved rysting i Clark-Lubbs's buffer ga utmerkede resultater på over 90 %, respektivt.

EKSEMPEL 14

(a) Granulering av kjernematerialet

200 g L-lysinhydrokloridkrystaller med en partikkelstørrelse på 20-24 mesh ble som kimkjerner innført i et granulerings-og belegningsapparat som arbeidet ifølge sentrifugal-strømningsprinsippet (CF-360). Under valsing ble en blanding av 2200 g L-lysinhydroklorid og 300 g kaolin tilsatt litt etter litt, og i løpet av denne tilsetning ble 1800 g av en 4 % vann-etanol (vann:etanol = 40:60) oppløsning av hydroksypropylcellulose påsprøytet som et bindemiddel hvorved granulering ble foretatt. De oppnådde granuler ble tørket i en tørker av virvelsjikttypen og deretter siktet gjennom en standard JIS-sikt for oppnåelse av granuler av en størrelse på 9-10 mesh.

Til et CF-360-apparat ble det tilført 700 g av disse granulene og under sprøyting av en 3 % vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose ble 90 g kaolin i fin pulverform tilført litt etter litt for utførelse av belegging, fulgt av tørking i en tørker av virvelsjikttypen. De tørkede granulene ble deretter sortert gjenom en standard JIS-sikt for oppnåelse av granuler som var jevnt belagt med kaolin og hadde en god overflateglatthet. Inneholdet av L-lysinhydroklorid i de således oppnådde granuler var 75,0

(b) Første belegg

Etanol ble tilsatt til en blanding (70:30) av talkumpulver og en kopolymer (redusert viskositet ved en konsentrasjon på 0,5 g/dl i etanol:n sp/c = 0,70) av 2-vinylpyridin (70-vekt-^)-styren (30 vekt-#) slik at konsentrasjonen av kopolymeren var 5 %, og deretter ble blandingen omrørt ved romtemperatur for tilberedelse av en belegningsoppslemming.

700 g av granulene oppnådd i (a) ovenfor ble tilført til et CF-360-apparat og ovennevnte belegningsoppslemming ble under valsing av granulene sprøytet derpå for utførelse av belegningen slik at forholdet for belegglaget på de belagte granulene var 25 vekt-# hvilket ble beregnet på basis av vektøkningen etter tørking.

De således fremstilte først belagte granulene hadde et innehold av L-lysinhydroklorid på 0,56 g/g av granulene, og 96 # derav ble holdt tilbake etter rysting ved 39° C i 24 timer i en McDougalls buffer. Rysting ved 39°C i 3 timer i en Clark-Lubbs' s buffer løste deretter ut 96 $ av L-lysinhydrokloridet

(c) Andre belegg

100 g av de først belagte L-lysinhydrokloridgranulene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et valsegranuleringsapparat. Under valsing av granulene og sprøyting derpå av en 4 vekt-# vandig oppløsning av hydroksypropy1ce1lulose så ble 2000 g oppvarmet soyabønnepulver kontinuerlig tilført for å la granulene vokse til kuler. Da kulenes diameter ble ca 2 cm så ble de siktet gjennom sikter av en størrelse på 2,0-2,6 cm. Deretter ble kulene som hadde en størrelse som falt innenfor dette området tørket for oppnåelse av de ønskede kuler.

De således oppnådde kuler ble bedømt på samme måte som i eksempel 3 (c). Tilbakeholdelsestesten utført ved rysting i McDougalls buffer og utløsningstesten utført ved rysting i Clark-Lubbs's buffer ga utmerkede resultater på over 90 %, respektivt.

EKSEMPEL 15

(a) Granulering av k. lernemateriale

305 g hvit sukker med en partikkelstørrelse på 20-24 ble som kimkjerner innført i et granulerings- og belegninsapparat som arbeidet ifølge sentrifugalstrømningsprinsippet (CF-360). Under valsing ble en blanding av 1500 g L-lysinhydroklorid, 500 g D,L-metionin og 300 g talk tilsatt litt etter litt og i løpet av denne tilsetningen ble 900 g av en 4 % vann-etanol (vann:metanol = 40:60) oppløsning av hydroksypropylcellulose påsprøytet som et bindemiddel hvorved granulering ble utført. De oppnådde granulene ble tørket i en tørker av virvelsjikttypen og deretter siktet gjennom en standard JIS-sikt for oppnåelse av granuler av en størrelse på 9-10 mesh.

700 g av de således oppnådde granuler ble tilført til et CF-360-apparat og under sprøyting av en 4 % vann-metanol-oppløsning (vann:metanol = 40:60) av hydroksypropylcellulose, ble 9 g talkumpulver tilført litt etter litt for utførelse av belegging fulgt av tørking i en tørker av virvelsjikttypen. Deretter ble de tørkede granulene siktet gjennom en standard JIS-sikt for oppnåelse av granuler som var jevnt belagt med talk og hadde en god overflateglatthet. Inneholdet av L-lysinhydroklorid og D,L-metionin i de således oppnådde granuler var 48,4 % og 16,1 %, respektivt.

(b) Første belegg

Metanol ble tilsatt til en blanding (70:30) av talkumpulver og en kopolymer (redusert viskositet ved en konsentrasjon på 0,5 g/dl i etanol:n sp/c = 1,30) av 4-vinylpyridin (70 vekt-#)-styren (30 vekt-#) slik at konsentrasjonen av kopolymeren var 5 %, og deretter ble blandingen omrørt ved romtemperatur for tilberedning av en belegningsoppslemming.

700 g av granulene oppnådd i (a) ovenfor ble tilført til et CF-360-apparat og under valsing av granulene ble den ovennevnte belegningsoppslemming sprøytet derpå for utførelse av belegning slik at forholdet for belegglaget på de belagte granuler var 26-vekt-#, hvilket ble beregnet på basis av vektøkningen etter tørking.

Inneholdet av L-lysinhydroklorid og D,L-metionin i de således oppnådde først belagte granuler var 0,36 og 0,12 g/g korn, respektivt, og 97 % av aminosyrene ble holdt tilbake etter rysting veed 39" C i 25 timer i en McDougalls buffer. Videre rysting ved 39°C i 3 timer i en Clark-Lubbs's buffer løste ut 94 % av aminosyrene i granulene.

(c) Andre belegg

100 g av de først belagte aminosyreblanding-granulene oppnådd i (b) ovenfor ble tilført til et valsegranuleringsapparat. Under valsing av granulene og sprøyting derpå av en 4 vekt-# vandig oppløsning av hydroksypropylcellulose så ble 2000 g oppvarmet soyabønnepulver kontinuerlig tilført for å la granulene vokse til kuler. Da diameteren på kulene ble ca 2 cm så ble de siktet gjennom sikter med en meshstørrelse i området 2,0-2,6 cm. Deretter ble kulene som falt innenfor dette størrelsesområdet tørket for oppnåelse av de ønskede kuler.

De således oppnådde kuler ble bedømt på samme måte som i eksempel 3 (c). Tilbakeholdelsestesten for aminosyrene utført ved rysting i en McDougalls buffer og utløsningstesten for aminosyrene utført ved rysting i en Clark-Lubbs's buffer ga utmerkede resultater på over 90 %, respektivt.

Claims (2)

1. Forgranul for drøvtyggere,karakterisertved at det innbefatter et granulert for som kjerne, et første belegglag anbragt på kjernens overflate, hvor det første belegglaget inneholder et høymolekylært stoff som oppløses eller sveller i vann i et surt pH-område på ikke over 5,5 og er stabilt i et pH-område på 5,6-8,0 og et annet belegglag anbragt på nevnte første belegglag, hvor det andre belegglaget utgjøres av et stoff som er stabilt i et surt pE-område på ikke over 5,5, oppløses eller sveller i vann i et pH-område på 5,6-8,0 og er akseptabelt for drøvtyggere, og eventuelt at det mellom kjernens overflate og det første belegglaget innbefatter et annet belegglag som inneholder i det minste et stoff valgt fra gruppen bestående av nøytralt til svakt sure organiske stoffer, fint pulver av nøytrale uorganiske stoffer og ikke-ioniske, hydrofile, høymolekylære stoffer.

2. Anvendelse av et f6rgranul som definert i krav 1 i f6r for drøvtyggere.