NO301142B1 - Myntsorteringsapparat - Google Patents

Abstract

Et høyhastighets myntsorteringsapparat. av båndtypen har en langstrakt plate. (8') langs hvilken mynter (12) som. skal sorteres, medbringes i en eneste. rekke ved hjelp av et bånd (1) som. drives av en remskive (2). En rekke. myntavbøyende fordypninger (15-18). med hockeykølleform er dannet i platens. (8') øvre overflate (8), og i avhengig-het av verdien av en mynt, slik som. bestemt av en myntdiskriminator (10,. 11) som er anbrakt forut for fordypningene, avbøyes myntene selektivt. fra sine rettlinjede baner langs overflaten (8) ved hjelp av respektive.solenoidpåvirkede stifter (19-22),. slik at en mynt ved hjelp av båndet presses ned i den riktige avbøynings-fordypning som svarer til denne myntverdi. En akselkoder (4, 6) er knyttet til bånddrivanordningens remskive (2), og signalene fra koderen benyttes. til å spore myntenes fremmarsj langs overflaten (8) fra diskriminatoren, for å tilveiebringe et tidsinnstil-lingssignal for å skyve frem den riktige avbøyningsstift. Kodersignalene kan benyttes av diskriminatoren (10, 11) som basis for en diametermåling.

Description

Oppfinnelsen angår et myntsorteringsapparat omfattende en støtteflate, et mynttransportbånd som strekker seg i nærheten av støtteflaten og er innrettet til å føre med seg mynter som er fanget mellom båndet og støtteflaten, langs støtteflaten, en anordning for tilførsel av mynter på seriemessig måte til båndet, en myntmåleanordning som er anbrakt på et første sted i båndets bane, minst én selektivt påvirkbar myntavbøyningsanordning som er beliggende på et andre sted i båndets bane nedstrøms av det første sted, og som er innrettet til å styres av et signal fra myntmåleanordningen for derved å bevirke avbøyning av en mynt.

For letthets skyld vil uttrykket "mynt" i det etterføl-gende bli benyttet for også å omfatte en falsk mynt eller en skive.

Det er blitt foreslått myntsorteringsapparater i hvilke mynter i en eneste rekke medbringes langs en glatt, horisontal støtteflate ved hjelp av et bånd, idet myntene holdes mellom båndet og støtteflaten, og støtteflaten er forsynt med åpninger av forskjellige størrelser under båndets bane, slik at mynter av forskjellige diametere faller gjennom de passende dimensjonerte åpninger og derved sorteres etter diameter.

Sådanne sorteringsapparater lider av forskjellige ulemper. Da de sorterer etter diameter, vil de selvsagt ikke skjeldne mellom to forskjellige mynter med samme diameter, hvilket er et problem når mynter fra forskjellige land håndteres, eller når falske mynter eller utenlandske mynter påtreffes i et myntparti som nominelt er fra ett land.

Ifølge ett forslag (W085/05478, Zimmerman) gjøres et forsøk på å sortere ut falske eller fremmede mynter før myntene når frem til sorteringsåpningen ved å avlede eller avbøye sådanne mynter inn i en vrakeåpning som er forskjøvet til den ene side av båndets bane, som reaksjon på en avlesning fra en optisk myntprøvingsanordning som ér anbrakt umiddelbart forut for av-bøyningsanordningen.

De nåværende sorteringsapparater av denne type er forholdsvis primitive da de, ved siden av avvisnings- eller vrakingsanordningen, stoler på et mekanisk prøvearrangement.

Sådanne sorteringsapparater er begrenset med hensyn til driftshastighet, og derfor med hensyn til det antall mynter som kan håndteres pr. tidsenhet. Dette skyldes at de overveiende stoler på tyngdekraften for å føre myntene gjennom åpningene, dvs. for å bringe en mynt som har nådd frem til sin tilsvarende åpning, ut av banen for den etterfølgende mynt som kanskje må fortsette til en mer fjerntliggende åpning. Når driftshastigheten økes, er det mulig at den etterfølgende mynt, som drives positivt av båndet, kolliderer med den mynt som er i ferd med å falle gjennom åpningen og som følgelig ikke drives av båndet.

Et myntsorteringsapparat av den innledningsvis angitte type er kjent fra DE-A-3 450 030. Dette kjente apparat omfatter myntavbøyningselementer som er beliggende nedstrøms i forhold til en myntmåleanordning, og som kan påvirkes selektivt ved hjelp av elektriske solenoider. Hvert myntavbøyningselement styres av et signal fra myntmåleanordningen, slik at en mynt avledes ned i en beholder.

I et høyhastighets-myntsorteringsapparat, i hvilket målet er å sende så mange mynter som mulig langs støtteflaten i løpet av en gitt tidsperiode, vil det ofte befinne seg flere mynter mellom første og andre steder i båndets bane. Det vil da vanligvis være nødvendig å sikre at myntavbøyningsanordningen ikke aktiveres for tidlig, for å sikre at bare den riktige mynt avbøyes eller avledes. Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et myntsorteringsapparat som sikrer at myntavbøy-ningsanordningen aktiveres ved det riktige tidspunkt, slik at bare den riktige mynt avbøyes eller avledes.

Ovennevnte formål oppnås med et myntsorteringsapparat av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved en koder som er knyttet til en bånddrivanordning eller båndet for å tilveiebringe et signal som representerer stillingen av et parti av båndet, og en styreanordning som er slik anordnet at avbøyningsanordningen, som svar på et signal fra myntmåleanordningen som krever at mynten må avbøyes av avbøy-ningsanordningen, er innrettet til å være aktiv når mynten når frem til det andre sted slik det er bestemt ut fra kodersignalet.

I myntsorteringsapparatet ifølge oppfinnelsen overvåkes således myntens fremmarsj langs støtteflaten ved overvåkning av kodersignalene, og avbøyningsanordningen kan anordnes slik at den aktiveres ved det riktige tidspunkt.

Det innses således at det tas positive forholdsregler av avbøyningsanordningen som reaksjon på en tidligere måling som er tidsinnstilt ved overvåkning av myntenes fremmarsj, til forskjell fra det passive arrangement ved sorteringsapparater som benytter sorteringsåpninger.

Styreanordningen er fortrinnsvis omprogrammerbar for å muliggjøre at bestemmelsesstedene til forskjellige mynttyper i sorteringsapparatet kan endres etter behov.

I en fordelaktig utførelse av myntsorteringsapparatet omfatter myntavbøyningsanordningen en fordypning i støtteflaten med en slik dybde at en mynt, når den befinner seg i fordypningen, fremdeles i vesentlig grad drives av båndet, idet fordypningen er avgrenset av en avbøyningsvegg som er utformet for å avlede en mynt som bringes i kontakt med avbøyningsveggen, ute av båndets bane til en myntmottakende anordning, idet arrangementet er slik at mynter som drives av båndet, før de når frem til fordypningen, eller ved fordypningen, innstilles i tverretningen som reaksjon på en måling som utføres av myntmåleanordningen, slik at utvalgte mynter ved hjelp av båndet kan presses ned i fordypningen for avledning ved hjelp av avbøyningsveggen.

Det vil innses at fordypningen ved dette arrangement sørger for den myntavledende virkning som ble utført ved hjelp av en åpning i det kjente arrangement, og da mynten fremdeles drives av båndet mens den befinner seg i fordypningen og i båndets bane, er det en vesentlig redusert sjanse for kollisjon med den påfølgende mynt som kan være i ferd med å gå videre langs banen.

Anordningen for selektiv innstilling av myntene på tvers av båndet som reaksjon på myntmåleanordningens utgangs-signal er fortrinnsvis beliggende ved fordypningen.

Myntmåleanordningen kan utnytte hvilket som helst antall av myntmålingsteknikker, slik at utvelgelsen av de mynter som skal avledes, kan gjøres så kritisk eller så grov som det kreves. Anordningen kan eksempelvis være en induktiv, kapasitiv, magnetisk eller optisk føler, eller hvilken som helst annen type eller kombinasjon av følere.

Innstillingsanordningen kan omfatte et forholdsvis lite fremspring, slik at dets treghet kan gjøres liten, slik at hurtig bevegelse av fremspringet lettes for å lette sortering med høy hastighet.

Fremspringet er fortrinnsvis i form av en tapp eller stift som kan trekkes tilbake i hovedsaken aksialt fra støtte-flaten ved hjelp av en passende anordning, såsom en solenoid, som fortrinnsvis er beliggende under støtteflaten.

For å kunne sortere mer enn to typer av mynter, er støtteflaten fortrinnsvis utformet med et antall sådanne fordypninger som er anordnet i rekke langs båndets bane, og hver fordypning har fortrinnsvis en tilhørende innstillingsanordning som reagerer på den myntmålende anordning.

Myntmåleanordningen kan eksempelvis være en induktiv, kapasitiv, magnetisk eller optisk føler, eller hvilken som helst annen type eller kombinasjon av følere.

Hver fordypning er fortrinnsvis i hovedsaken kileformet i tverrsnitt og har i hovedsaken hockeykølle- eller j-form betraktet i grunnriss.

Et myntsorteringsapparat ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives som eksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av myntsorteringsapparatet, fig. 2 viser et skjematisk vertikalsnitt av myntsorteringsapparatet etter linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 viser et forstørret grunnriss av et parti av myntsorteringsapparatet og viser den nøyaktige form på én av de identiske, myntavledende fordypninger, fig. 4 viser et tverrsnitt etter linjen 4-4 på fig. 3, men i større målestokk, og fig. 5 viser et liknende tverrsnitt, men etter linjen 5-5 på fig. 3.

Idet det henvises til fig. 1 og 2, strekker et fleksi-belt, men i hovedsaken ikke-strekkbart belte eller bånd 1 seg rundt to remskiver 2 og 3, av hvilke den ene remskive 2 er fast med skiven 4 til en akselkoder på en felles aksel 5. Den ene eller den andre remskive 2 eller 3 drives ved hjelp av en passende motor.

Et passende materiale for båndet er polyuretan som er forsterket med Kevlar (varemerke). For å minimere endringer i båndets hastighet, er en motor som har en rotor med høyt treg-hetsmoment, å foretrekke, og denne kan være av typen med ekstern rotor.

Akselkoderens skive 4 er på konvensjonell måte forsynt med en kontinuerlig rekke slisser 6 av hvilke bare noen få er vist på fig. 1 og gjennom hvilke det skinner et lys for å tilveiebringe et pulssignal ved rotasjon av skiven. En typisk, passende akselkoder er den to-kanals, inkrementale, optiske koder i HEDS-5000-serien fra Hewlett Packard.

Båndets nedre strekning 7 er anordnet tett opp til en horisontal, stasjonær myntstøtteflate 8 av en langstrakt plate 8' på hvilken myntene kan gli fritt. Flaten 8 kan være av f.eks. rustfritt stål, keramikk, eller grafittimpregnert nylon.

Båndets nedre strekning 7 mellom remskivene 2, 3 presses i retning mot flaten 8 ved hjelp av en rekke passende fjæranordninger (ikke vist), for å sikre at hver av tilstøtende mynter med forskjellige tykkelser gripes av båndet.

En passende myntmatemekanisme (ikke vist) er anbrakt nær remskiven 3 og innrettet til på kjent måte å tilføre blandede mynter i en eneste rekke og innbyrdes atskilt inn i nipet 9, slik at de gripes friksjonsmessig av båndet 1 og skyves langs flaten 8. Myntmatemekanismen kan eventuelt være av den velkjente skivetype.

Anvendelsen av kodersignalene som basis for måling av myntenes diametere skal beskrives i det følgende.

Som vist på fig. 1 og 2, er en infrarød diode 10 anbrakt på den ene side av båndet 1 og like over flaten 8. Dioden 10 er rettet horisontalt mot en infrarød detektor 11 som på liknende måte er anbrakt slik at banen av infrarødt lys mellom dioden 10 og detektoren 11 er horisontal, på tvers av banen for myntene 12 og omtrent ved halve høyden av den minste mynt som skal måles, slik at det sikres at strålen av infrarødt lys vil bli brutt av alle mynter som medbringes av båndet langs flaten 8.

Signalene fra detektoren 11 benyttes til å portstyre pulser fra akselkoderen, idet myntens fremre kant 13 forårsaker et fall i nivået av infrarødt lys som detekteres av detektoren 11, hvilket fall benyttes til å åpne porten, og myntens bakre kant frembringer en stigning i det detekterte lys, hvilken stigning benyttes til å lukke porten. Forutsatt at det ikke forekommer noen sluring av båndet 1 i forhold til koderskiven 4, vil det antall pulser som slippes gjennom av porten, svare til den avstand som båndet 1 har beveget seg mens mynten 12 passerer detektoren 11, og pulstellingen er således en nøyaktig represen-tasjon av myntdiameteren. Størrelsen av pulstellingen benyttes til å styre en passende myntavbøyningsanordning som er innrettet til å dirigere mynter til forskjellige oppsamlingssteder, slik det skal beskrives i det etterfølgende.

Det vil innses at da den infrarøde stråle passerer på tvers av båndet 1, har den nøyaktige tverrstilling av mynten 12 i forhold til båndet ikke noen betydning med denne måleteknikk, og at det derfor ikke kreves noen annen referanse- eller nullflate enn flaten 8. Dette er forskjellig fra tidligere kjente myntdiskriminatorer, og er en betydelig fordel sammenliknet med andre detektorer som krever nullflater. Skadede mynter som hviler mot en null- eller sammenlikningskant, gir falske avlesninger med eksisterende maskiner.

Myntavbøyningsanordningen omfatter en rekke myntavledende eller myntavbøyende fordypninger 15, 16, 17, 18 som er dannet i flaten 8 og har tilhørende, respektive myntavbøynings-stifter 19, 20, 21, 22 som påvirkes av respektive solenoider 23, 24, 25, 26 som er montert under platen 8'. For letthets skyld er bare fire sett av myntavbøyningsfordypninger vist på fig. 1 og 2, men i praksis kan hvilket som helst antall fordypninger være anordnet for å passe til det antall myntverdier som skal sorteres, idet lengden av platen 8' og båndet 1 velges tilsvarende. Som et typisk eksempel er ni fordypninger anordnet.

Formen på og virkningen av myntavbøyningsfordypningene skal nå beskrives under henvisning til fig. 3-5 som viser en typisk fordypning 15. For letthets skyld er fordypningene 15, 16, 17 og 18 utført med identisk form og størrelse. Fordypningen 15 har i hovedsaken hockeykølle- eller j-form, idet den omfatter et rett grenparti 27 som strekker seg parallelt med båndet 1 og er tangensialt tilstøtende til et delsirkulært, buet avbøyningsparti 28 som divergerer fra båndets bane.

Den tilbaketrekkbare stift 19 som er knyttet til fordypningen 15, kan beveges frem og tilbake i det øvre parti 29 med redusert diameter av en boring som strekker seg gjennom platen 8' normal på flaten 8, idet boringens nedre parti 30 er tilpasset til å oppta en styreplugg (ikke vist) på den øvre ende av den respektive solenoid 23 som påvirker stiften 19.

De mynter som nærmer seg rekken av avbøyningsfordyp-ninger, innstilles stort sett på tvers av platen 8', slik som mynten 31 på fig. 3, ved hjelp av passende føringsanordninger, slik at myntene, ved fravær av innblanding av én av stiftene 19-22, vil ligge på hver side av de rette grenpartier 27 av avbøyningsfordypningene når de medbringes langs flaten 8 ved hjelp av båndet 1. Stiftboringspartiet 29 bryter gjennom for-dypningens 15 kantflate 32, som vist på fig. 4, slik at når stiften 19 stikkes over flaten 8 ved hjelp av solenoiden 23, vil en mynt 31 bli avbøyd av stiften 19 slik at mynten ikke er i stand til å ligge på hver side av fordypningspartiet 27.

Som vist på fig. 4, er fordypningen 15 avgrenset av kantflaten 32 og en grunnflate 33, idet flatene 32 og 33 danner en rett vinkel, og flaten 32 er skråttstilt i en vinkel på 7° i forhold til normalen til flaten 8. Grunnen til hellingen av flatene 32 og 33 i forhold til flaten 8, er å gi plass for en skråttstilt mynt, slik som vist ved mynten 34 på fig. 3 og 5. Mynten 34 er blitt utvalg for avbøyning av fordypningen 15, og følgelig er stiften 19 blitt fremskjøvet til den stilling som er vist på fig. 4, for å bevege mynten på tvers av platen 8' slik at den ikke kan ligge på hver side av fordypningspartiet 27, og mynten 34 er blitt vippet ned i fordypningen ved hjelp av båndet 1, under kraften av fjærtrykk på båndet.

Etter hvert som mynten medbringes langs fordypningen 15 av båndet 1, vil myntens inngrep med det buede parti av kantflaten 32 tilveiebringe kraften for avbøyning av mynten på tvers av båndet, og mynten vil forlate platen 8' i den retning som er vist på fig. 3 ved hjelp av pilen på mynten 35, hvorfra den vil falle ned i en passende anbrakt oppsamlingsrenne (ikke vist) som er knyttet til fordypningen 15. Kantflaten 32 utgjør således en avlednings- eller avbøyningsvegg.

Det vil innses at kollisjonen mellom en mynt og den fremførte stift 19 vil forsøke å bremse ned mynten, men at friksjonsinngrepet mellom båndet 1 og mynten vil bidra til å opprettholde dens hastighet i båndbanens retning.

Stiftene 19-22 kan være av verktøystål, og solenoidene 23-26 er valgt slik at de har en rask responstid.

Den generelle virkemåte av myntsorteringsapparatet skal nå beskrives. En mynt 12 som nærmer seg mynt avbøynings f ordypnin-gene 15-18, prøves av diskriminatoren 10, 11, eller av en annen diskriminator eller andre diskriminatorer som er anbrakt forut for fordypningene. Diskriminatorsignalet sammenliknes med passende referanseverdier som holdes i et lager som er passende for de forskjellige typer av mynter som skal sorteres. Sammen-likningen vil bestemme hvilken av fordypningene 15-18 som skal benyttes til å avbøye mynten fra platen 8' . Det er da nødvendig at programvaren påvirker den avbøyningsstift som er knyttet til denne fordypning, ved det tidspunkt da den spesielle mynt er i ferd med å nå frem til denne fordypning.

Man må på dette punkt være klar over at for å håndtere et stort antall mynter på et minimum av tid, vil flere mynter bevege seg fremover i rekke langs bordet 8' på samme tid, og det er derfor viktig at en avbøyningsstift ikke skyves frem for tidlig. Det er følgelig nødvendig å spore fremmarsjen av en mynt langs flaten 8, og akselkoderen 4, 6 tilveiebringer signalene for dette. Da avstandene langs flaten 8 mellom diskriminatoren 10, 11 og avbøyningsstiftene 19-22 er kjente, og da myntene beveger seg i hovedsaken uten sluring i forhold til båndet, tilveiebringer koderavlesningene en nøyaktig registrering av myntens stilling langs flaten 8. Passende programvare overvåker fremmarsjen til alle mynter som har passert diskriminatoren 10, 11 og innleder fremskyvningen av den riktige avbøyningsstift over flaten 8 like før den respektive mynt når frem til den riktige avbøyningsfordypning.

Det vil innses at koderavlesningen noteres i det øyeblikk da mynten først detekteres av myntdiskriminatoren 10, 11, og deretter beregnes en måltelling av kodersignalene ut fra bestemmelsen av myntverdi eller myntenhet, og stiften påvirkes når den virkelige telling fra koderen oppnår måltellingen. Når det dreier seg om visse myntskjeldninger for noen myntsorter, kan det forekomme to mynttyper som har fullstendig forskjellige, fysiske egenskaper. Da virkemåten av avbøyningsstiftene og avbøyningsfordypningene ikke avhenger av myntens mekaniske egenskaper, er det mulig å programmere myntsorteringsapparatet slik at begge mynttyper med den samme myntverdi avbøyes av den samme avbøyningsfordypning.

Claims (9)

1. Myntsorteringsapparat omfattende en støtteflate (8), et mynttransportbånd (1) som strekker seg i nærheten av støtte-flaten og er innrettet til å føre med seg mynter (12) som er fanget mellom båndet og støtteflaten, langs støtteflaten, en anordning for tilførsel av mynter på seriemessig måte til båndet, en myntmåleanordning (10, 11) som er anbrakt på et første sted i båndets bane, minst én selektivt påvirkbar myntavbøyningsanord-ning (15, 19, 23), som er beliggende på et andre sted i båndets (1) bane nedstrøms av det første sted, og som er innrettet til å styres av et signal fra myntmåleanordningen (10, 11) for derved å bevirke avbøyning av en mynt, KARAKTERISERT VED en koder (4, 6) som er knyttet til en bånddrivanordning (2, 5) eller båndet (1) for å tilveiebringe et signal som representerer stillingen av et parti av båndet, og en styreanordning som er slik anordnet at avbøyningsanordningen (15, 19, 23), som svar på et signal fra myntmåleanordningen (10, 11) som krever at mynten (12) må avbøyes av avbøyningsanordningen, er innrettet til å være aktiv når mynten når frem til det andre sted slik det er bestemt ut fra kodersignalet.

2. Myntsorteringsapparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at myntavbøyningsanordningen (15, 19, 23) omfatter en fordypning (15) i støtteflaten (8) med en slik dybde at en mynt, når den befinner seg i fordypningen, fremdeles i vesentlig grad drives av båndet (1), idet fordypningen er avgrenset av en avbøyningsvegg (32) som er utformet for å avlede en mynt (35) som bringes i kontakt med avbøyningsveggen (32), ut av båndets bane til en myntmottakende anordning, idet arrangementet er slik at mynter som drives av båndet, før de når frem til fordypningen (15), eller ved fordypningen, innstilles på tvers av båndet som reaksjon på en måling som utføres av myntmåleanordningen (10, 11), slik at utvalgte mynter ved hjelp av båndet kan presses ned i fordypningen for avledning ved hjelp av avbøyningsveggen (32).

3. Myntsorteringsapparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at anordningen (19, 23) for selektiv innstilling av myntene på tvers av båndet som reaksjon på myntmåleanordningens utgangs-signal er beliggende ved fordypningen.

4. Myntsorteringsapparat ifølge krav 2 eller 3, KARAKTERISERT VED at innstillingsanordningen omfatter et fremspring (19) som kan trekkes tilbake under støtteflaten (8).

5. Myntsorteringsapparat ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at fremspringet er i form av en stift (19) som ved hjelp av en solenoid (23) kan trekkes tilbake i hovedsaken aksialt fra støtteflaten (8).

6. Myntsorteringsapparat ifølge ett av kravene 2-5, KARAKTERISERT VED at støtteflaten (8) er utformet med et antall sådanne fordypninger (15-18) som er anordnet i rekke langs båndets (1) bane, og at hver fordypning har en tilhørende innstillingsanordning (19-22) som reagerer på myntmåleanordningen (10, 11).

7. Myntsorteringsapparat ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at hver fordypning har i hovedsaken kileform i tverrsnitt og i hovedsaken hockeykølle- eller j-form betraktet i grunnriss.

8. Myntsorteringsapparat ifølge krav 6 eller 7, KARAKTERISERT VED at styreanordningen er omprogrammerbar for å muliggjøre at bestemmelsesstedene til forskjellige mynttyper i sorteringsapparatet kan endres etter behov.

9. Myntsorteringsapparat ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at signalene fra koderen benyttes som basis for måling av diameteren av en mynt.