NO300374B1

NO300374B1 - Pyrazolo£4,3-c|pyridiner, farmasöytiske sammensetninger inneholdende disse og deres anvendelse til fremstilling av hemmere av reopptak av serotonin

Info

Publication number: NO300374B1
Application number: NO933784A
Authority: NO
Inventors: Gregory Michael Shutske; Kevin James Kapples; Iv John D Tomer
Original assignee: Hoechst Marion Roussel Inc
Priority date: 1992-10-22
Filing date: 1993-10-21
Publication date: 1997-05-20
Also published as: US5428169A; FI934621A; AU671305B2; EP0594001B1; ES2152237T3; MX9306552A; AU4912893A; CN1049658C; NZ250003A; ATE195522T1; CA2108941A1; NO933784L; CN1099033A; DE69329231T2; DE69329231D1; US5380847A; JPH06192257A; EP0594001A1; KR100295026B1; TW252114B

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med den generelle formel

hvor Ar er eller pyridyl; Rx er H,-(CH2)pXR2R3» eller

I?2 er hydrogen eller laverealkyl;

R3 er hydrogen eller laverealkyl;

R4 er hydrogen eller laverealkyl;

X og Y er uavhengig halogen, trifluormetyl, nitor, laverealkyl, laverealkoksy, eller hydroksy;

n er 0, 1, 2 eller 3;

m er 0, 1 eller 2;

p og q er uavhengig 2, 3 eller 4;

med unntak av forbindelsen 3-fenylpyrazolo(3,4-c)pyridin;

eller et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt og/eller hydrat av dette.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er nyttige som nemmere av serotonin-reopptak, og kan som sådan være nyttige for behandling av depresjoner, obsessiv-kompulsive forstyrrelser, stamming og trikotillomania.

Forbindelsen 3-fenylpyrazolo(3,4-c )pyridin er tidligere kjent fra Journal of Molecular Structure, 158 (1987) 99-108. Her beskrives imidlertid kun en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen samt dens struktur, og det er ingen antydning om eventuell farmakologisk aktivitet.

Hvis ikke annet er sagt eller indikert, skal de følgende definisjonene gjelde igjennom beskrivelsen og kravene.

Uttrykket lavere skal bety at gruppen det beskriver, inneholder fra 1 til 6 karbonatomer.

Uttrykket laverealkyl skal bety en rett eller forgrenet alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, t-butyl, pentyl og heksyl.

Uttrykket halogen skal bety fluor, klor, brom eller iod.

I tillegg skal en gitt kjemisk formel eller navn omfatte farmasøytisk akseptable addisjonssalter av disse og solvater av disse, slik som hydrater.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse ble fremstilt på den følgende måte. Substituentene X, Y, R1, R2, R3, R4, n, m, p og q er som definert ovenfor hvis ikke annet er angitt.

FREMSTILLING

4-kloropyridin med formelen

ble reagert med en oppløsning av litium-diisopropylamin og tetrahydrofuran. Denne reaksjonen skjer vanligvis i en oppløsning av tetrahydrofuran eller andre passende oppløsningsmidler ved en temperatur på omkring -80 til -40*C i 2 til 6 timer. Etter omrøring i 2 til 6 timer, ble en oppløsning av benzaldehyd eller substituert benzaldehyd i tetrahydrofuran tilsatt for å gi en forbindelse med formelen

Forbindelse VI i suspensjon med toluen eller andre passende oppløsningsmidler og et oksyderingsmiddel slik som mangan (IV) oksyd, ble kokt med tilbakeløpskjzl ing i 1 til 4 timer for å gi en forbindelse VII med formelen

Forbindelse VII ble deretter behandlet med hydrazinhydrat og kokt med tilbakeløpskjøling 1 1 til 4 timer for å gl en forbindelse VIII med formelen For å fremstille forbindelse II med formelen hvor X, Y, n, m og p er som ovenfor definer, ble forbindelse VIII i suspensjon med dimetylformamid eller annen passende væske, reagert med et 2-haloalkylftalimid og en sterk base slik som kaliumkarbonat, natriumhydrid eller kalium-t-butoksyd. Denne blandingen ble reagert ved omrøring i 1 til 10 timer ved 25 til 100°C, for å gl ftalimido (alkyl) pyrazolpyridin med formelen

Forbindelse IX ble deretter varmet i hydrazinhydrat for å fjerne ftalimid-delen, for å gi den ønskede forbindelsen.

For å fremstille forbindelse X med formelen

hvor R2 og R3 er laverealkyl, ble forbindelsen V suspendert i DMF eller annen passende væske og en sterk base slik som natriumhydrid, kaliumkarbonat eller kalium-t-butoksyd. Etter omrøring i 30 til 120 minutter, ble et dialkylaminoalkyl-klorid tilsatt, og oppløsningsmidlet ble oppvarmet til omkring 25 til 100'C med kontinuerlig omrøring. Etter 1 til 6 timer er forbindelse X dannet.

For å fremstille forbindelse XI med foræelen

hvor R3 er laverealkyl, ble forbindelse II reagert med metyltrif luoracetat og en ikke-nukleof i 1 base slik som trietylamin, for å gi forbindelse XII med formelen Forbindelse XII med kallum-t-butoksyd eller annen passende base, ble behandlet med dimetylsulfat eller annet passende alkyleringsmiddel for å gi forbindelse XIII med formelen

Denne reaksjonen skjer typisk i et polart aprotisk oppløs-ningsmiddel slik som tetrahydrofuran eller N.N-dimetylformamid ved en temperatur på omkring 0 til 50°C i 1 til 4 timer.

Forbindelse XIII ble så omrørt i en blanding av metanol og mettet kaliumkarbonatoppløsning for å gi den ønskede forbindelsen.

For å fremstille forbindelse IV med formelen

ble forbindelse V i dimetylformamid eller annet passende oppløsningsmiddel, reagert med et l-(2-haloalkyl )imldazol med formelen

og kaliumkarbonat. l-(2-haloalkyl )imidazol ble fremstilt som beskrevet av Foguet Ambros, R., Forne Felop, E., Ortiz Hemandes, J.A., Span. ES 532.874, 1. oktober 1985. Denne reaksjonen skjer typisk ved en temperatur på omkring 50 til 120<*>C i 1 til 5 timer.

For å fremstille forbindelser hvor Ar er pyridyl, ble forbindelse V, hvor A er pyridyl, reagert som ovenfor beskrevet ved fremstilling av forbindelse II. Startmaterialet 3-(4-pyridyl )-lH-pyrazolo[4 ,3-c]piperidin kan bli fremstilt som beskrevet for forbindelse VIII ved bruk av pyridin-4-karboksaldehyd i steden for benzaldehyd.

For å fremstille forbindelser hvor R^ er metylpiperidin, ble forbindelse XV med formelen

reagert med forbindelse XVI med formelen og titanisopropoksyd for å gi forbindelse XVII med formelen Forbindelse XVI ble fremstilt som beskrevet av Ebnother, A., Jucker, E. , Lindemann, A., Rissi, E. , Steiner, R, Suess, R., Vogel, A. Heiv. Chim. Acta, 42, 533 (1959). Denne reaksjonen ble typisk utført i et inert oppløsningsmiddel slik som diklormetan eller toluen ved en temperatur på omkring 0 til 50*C i 12 til 72 timer. Det dannede hydrazon-mellomproduktet med formelen

blir reagert i tetrahydrofuran med kalium-t-butoksyd ved 0 til 50<*>C i 0,5 til 4 timer.

Til sist, for å fremstille forbindelse XIX ifølge foreliggende oppfinnelse med formelen blir forbindelse V reagert med kaliumkarbonat eller annen passende base og et u-haloalkyl-piper idin for å gi forbindelse XIX.

Denne reaksjon ble typisk uført ved en temperatur på omkring 50 til 120<*>C i 1 til 5 timer.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan være anvendelige for behandlingen av depresjon og/eller absessiv-kompetitive forstyrrelser ved hjelp av deres evne til å hemme gjenopptak av serotonin.

r^ Hl- Serotonin- opptak i hele rotte-

h. lerner og hvpotalamiske synaptosomer

Noen forskere har foreslått at individer med serotonerg hypofunksjon, omfatter en biokjemisk subgruppe av depressive pasienter. Andre hevder at endret serotonerg funksjon avgjør forandringen forbundet med obsessiv-impulsiv forstyrrelse.

Aktiviteten ble bestemt i en analyse som måler [<3>H]-serotonin-opptak i hele rottehjerner og hypotalamiske synaptosomer. Analysen beskrevet nedenfor er benyttet som en biokjemisk sikting for potensiell antidepressiv virkning som blokkerer serotonin (5-hydroksytryptamln (5HT))-opptak.

[<3>H]-5HT-transport i det sentrale nervesystemvevet har blitt karakterisert og er funnet å kunne mettes, å være natrium- og temperaturavhengig, å bli hemmet av ouabain, metaboliske hemmere, tryptaminanaloger og tricykliske antidepressive midler.

Prosedyre

A. Dvr

Hannkjønn CR Wistar-rotter (100-125 g)

B. Reagenser

1. Krebs-Henseleit Bicarbonate Buffer, pH 7,4 (KHBB): Fremstill en 1 liters porsjon inneholdende de følgende salter.

Før anvendelse, tilsett til 200 ml pr. analyse:

Porsjonen luftes i 60 minutter med 95% 02/ 5% CO2, pH sjekkes for å sikre at den er innen 7,4 ± 0,1, og så tilsettes bovint serumalbumin (Sigma cat#A-7906) 1 mg/ml.

2. Flltrerlngsbuffer:

Fremstill en 4 liters porsjon inneholdende de følgende salter:

Holdes på is.

3. Sukroseoppløsning; 0,32 M sukrose Inneholdende 5 mM HEPES og 0,1 mM EDTA; pH på 7,3 ved bruk av Trls-base. 4. En 0,1 mM stammeoppløsning av serotonin-kreatlnin SO4 fremstilles i 0,01 N HC1. Dette benyttes for å fortynne

spesifikk aktivitet av radiomerket 5HT.

5. 5-[l,2-<3>H(N)]-hydroksytryptamin-kreatininsulfat (serotonin), spesifikk aktivitet 20-30 Ci/mmol benyttes.

Den endelige, ønskede konsentrasjonen av [<3>H]-5HT i analysen, er 50 nM. Fortynningsfaktoren er 0,8. KHBB fremstilles for å inneholde 62,5 nM [<3>H]-5HT.

Tilsett til 100 ml av KHBB.

6. For de fleste analyser ble 0,5 mM stammeoppløsning av testforbindelsen fremstilt opprinnelig i enten 10 pl iseddik, 100 pl DMSO eller 10 pl av rekrystalliseringsoppløsningsmid-let, som ble tilsatt omkring 10 ml destillert vann. Forbindelser ble først analysert i duplikat i 3 konsentrasjoner (10"<8>f IO"<7> og 10~<6>M) blandet med vann. For de forbindelsene som viser aktivitet ved <10~<7> i den opp-rinnelige testen, ble EC50 bestemt fra 7 konsentrasjoner: 10"*' til 10~<6>. Høyere eller lavere konsentrasjonsområder er

benyttet avhengig av kraften av forbindelsen. For å sikre konsistens, ble standard klomipramin kjørt for hver analyse.

C. Vevspreoarerln<g>

Percoll-metoden for preparering av synaptosomer har blitt modifisert fra Nagy, A., Delgado-Escueta, A.V.J. Neurochem. 43, 1114 (1984) og Dunkley, P.R., Jarvie, R.E., Heath, J.W., Kidd, G.J., Rostas, J.A.P. Brain Research 372, 115 (1986). Hannkjønn V/istar-rotter ble dekapitert og hjernene hurtig fjernet. Hele hjerner (minus cerebellum) ble veid og homogenisert i 15 volumer iskald sukroseoppløsning ved bruk av Potter-ElveJhem-homogenisator. De etterfølgende prosedyrer ble utført på is. Homogenisering ble gjort med 4-5 opp-og-ned-slag med middels hastighet (Innstilling 4,5 til 5) for å minimalisere synaptosom-lysis. Homogenatet ble sentrifugert ved 1000 g (3000 opm., Sorvall SS-34 rotor) i 10 minutter ved 0-4*C. Supernatanten ble fjernet, og omkring 10 ml pr. rør ble forsiktig lagt oppå en diskontinuerlig Percoll (Sigma cat#P-1644 ) gradient: 21* Percoll i sukroseoppløsning ved bunnen (15 ml pr. rør) og 1056 Percoll i midten (10 ml; farvet med noen få dråper fenolrødt for synlighet).

Percoll-gradientrørene ble forsiktig plassert i en Beckman SW-28 rotor med svingende holdere, og kjørt i en Beckman XL90 ultrasentrifuge ved bruk av det følgende program: Hastighet, 11.000 opm. (15.000 g) i 30 minutter ved 4<*>C; sakte akse-lerering og retardering (akselereringsstillIng 9; retar-deringsstilling 3). Rørene ble tatt ut forsiktig, og topplaget og den øvre del av det midle (røde) laget ble fjernet ved hjelp av en pasteur-pipette. Synaptosomene er lokalisert i det hvite, dunaktige båndet i grenseflaten mellom 10* og 21* Percoll-lagene. Dette ble forsiktig tatt ut, plassert i et sentrifugerør, fortynnet med KHBB og sentrifugert ved 21.000 g (13.000 opm., Sorvall SS-34 rotor). Pelleten (synaptosomer) ble resuspendert i KHBB (10 volum pr. gram våtvekt av opprinnelig hjerne; 1 hjerne minus cerebellum veier omkring 1,2 g; 2,5 hjerner er typisk nødvendig pr. prøve).

D. Analyse

200 pl av vevssuspensjonen ble tilsatt til hver av de 24 rørene (på en gang) inneholdende 20 pl vehikkel eller medikament på is. Tre minutter senere ble 800 pl KHBB inneholdende [<3>H]-5HT tilsatt, og rørene ble virvlet. Stativet som inneholder de 24 rørene, ble fjernet fra isbadet til et vannbad ved 37<*>C. Rørene ble inkubert i 5 minutter under 95* O2/5* C02. Opptak ble avsluttet ved filtrering gjennom GF/B-filterstriper ved bruk av en Brandel cellehøster (filterstriper er forfuktet i iskald filtreringsbuffer). Rør ble vasket én gang med 5 ml iskald f i 1 treringsbuf fer. Filterskiver ble plassert i scintillasjonsglass, til hvilket det ble tilsatt 10 ml scinti lias jonsvaeske (EcoScint). Filtrene hviler i glasset over natten, før de blir tellet.

For hver analyse ble 3 rør hver inkubert med 20 pl vehikkel ved både 37'C og 0'C. Aktivt opptak er forskjellen mellom cpm pr. minutt ved 37<*>C og 0°C. Prosent hemming ved hver konsentrasjon er gjennomsnittet av to determinanter. ICsg-verdier ble avledet fra log probit-analyse ved bruk av #46 Litch-field og Wilcoxon I:

Tillitsgrenser til IC50 Pharmaloglc Calculation System - versjon 4,0.

Antidepressiv lettelse ble oppnådd når forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ble administrert til et individ som trenger slik behandling, som en effektiv, oral, parenteral eller intravenøs dose fra 1 til 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Det må riktignok forståes at for et bestemt individ, må det spesifikke doseringsregimet bli justert ifølge individets behov, og den profesjonelle bedømmingen av personen som administrerer eller overvåker administrasjonen av den nevnte forbindelsen. Det er videre underforstått at doseringen angitt her kun er gitt som eksempler, og at de ikke i noen grad begrenser rammen eller utførelsen av oppfinnelsen. Effektive mengder av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, kan bli administrert til et individ ved én av forskjellige fremgangsmåter, for eksempel oralt som i kapsler, tabletter, parenteralt i form av steril oppløsninger eller suspensjoner og, 1 noen tilfeller, intravenøst i form av sterile oppløsninger.

Forbindelsene Ifølge foreliggende oppfinnelse kan, selv om de er effektive i seg selv, bli formulert og administrert i form av sine farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av stabl-litetsformål for enklere krystallisering, øket oppløselighet o. 1.

Foretrukkede farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter omfatter salter av uorganiske syrer, slik som saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og perklorsyre; såvel som salter av organiske syrer slik som vinsyre, sitronsyre, eddiksyre, ravsyre, maleinsyre, fumarinsyre og oksalsyre.

De aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, kan bli administrert oralt, for eksempel med en inert fortynner eller spiselig bærer. De kan bli innkapslet i gelatinkapsler eller sammenpresset til tabletter. For oral terapeutisk administrasjon, kan forbindelsene bli innlemmet med ek-sipienter og benyttet i form av tabletter, trochéer, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummi o.l. Disse preparatene skal inneholde minst 0,5* aktivt ingre-diens, men kan bli variert avhengig av den bestemte formen, og kan med fordel være mellom 4* til omkring 75 vekt-* av enheten. Mengden forbindelse tilstede i slike sammensetninger, er slik at en passende dosering vil bli oppnådd. Foretrukne sammensetninger og preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, ble fremstilt slik at en oral doseringsenhet inneholder mellom 1,0-300 mg aktiv forbindelse.

Tablettene, pillene, kapslene, trochéene o.l. kan også inneholde de følgende ingrediensene: Et bindemiddel slik som mikrokrystallinsk cellulose, gummitragakant eller gelatin; en eksipient slik som stivelse eller laktose, et disintegrer-lngsmiddel slik som alginsyre, Primogel™, maisstivelse o.l.; smøremiddel slik som magnesiumstearat eller Sterotex<®>; et glidemlddel slik som kolloidal sllisiumdioksyd*, og et søtningsmiddel slik som sukrose eller sakkarin eller et smaksmiddel slik som peppermynte, metylsalicylat eller appelsinsmak. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den inneholde, 1 tillegg til materialene av typen nevnt ovenfor, en flytende bærer slik som en fettolje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer den fysikalske formen av doser-ingsenheten, f.eks. som belegg. Tabletter eller piller kan således bli belagt med sukker, shellakk eller . andre enteriske beleggingsmidler. En sirup kan, i tillegg til de aktive forbindelsene, inneholde sukrose som et søtnings-middel og visse konserveringsmidler, farver eller farvestof-fer og smaksstoffer. Materialer benyttet i fremstillingen av disse forskjellige sammensetningene, skal være farmasøytisk rene og ikke toksiske i de anvendte mengdene.

For parenteral terapeutisk administrasjon, kan den aktive forbindelsen ifølge oppfinnelsen bli inkorporert i en oppløsning eller suspensjon. Disse preparatene skal inneholde minst 0,156 av denne forbindelsen, men kan bli variert mellom 0,5 til omkring 30 vekt-* av denne. Mengden aktiv forbindelse i slike sammensetninger, er slik at en passende dosering blir oppnådd. Foretrukne sammensetninger og preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, blir fremstilt slik at en parental doserIngsenhet inneholder mellom 0,5 og 100 mg aktiv forbindelse .

Oppløsningene eller suspensjonene kan også bli inkludert i de følgende komponentene; et sterilt for tynn ingsmiddel slik som vann for injeksjon, saltvannsoppløsning, fikserte oljer, polyetylenglykoler, glyserin, propylenglykol eller andre syntetiske oppløsningsmidler; antibakterielle midler slik som benzylalkohol eller metylparabener; antloksydanter slik som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelaterende midler slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, sitrater eller fosfater og midler for Justering av tonisite-ten slik som natriumklorid eller dekstrose. Det parenterale preparatet kan bli innkapslet i ampuller, éngangssprøyter eller flerdoseglass av glass eller plastikk.

Eksempler på forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter: 3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3^]pyridin-hydroklorid; l-(2-øminceiyl )-3-fenyl-lE-pyrazolo[4,3K:]r^idin-dlhydroklorid; l-[3-(dimetylanino )propyl] -3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridln-(iihyiiroklorid; l-[3-(dimetylanino )etyl] -3-(4-klorofenyl )-lH-iyrazolo[4,3-c]pyridin-dimaleat; l-[3-(metylanlno )propyl] -3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin-dimaleat; l-[2-(lH-imidazolyl )etyl]-3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyrldin; l-(2-aninætyl )-3-(4-p<y>rid<y>l )-lH-<py>razolo[4,3^]pyridin-dimaleat; l-(4-aninobutyl )-3-(4^yridyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridiiMiimaleat; l-(3-aninopropyl)-3-(4-pyridyl )-lH-pyrazolo[4,3-c] pyridin-funarat; 3- (3,4-diklorofenyl )-l-( l-metyl-4-piperidinyl )-lB-pyrazolo[4,3-c]pyridin; 3-( 4-trifluormetylfenyl )-l-(l-nEtyl^-plperidinyl )-lE-pyrazolo[4,3-c]pyridin; sesquiftznarat; l-[3-(l-piperidinyl )propyl]-3-(4-klorofenyl )-lB-pyrazolo[4,3-c]pyridin-dimaleat; [3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin-l-yl]acetonitril; 3-(2-bromofenyl )-lB-pyrazolo[4,3-c]pyridin; 3-(3-bromofenyl )-lE-pyrazolo[4,3-c]pyridin; 3-(2-klorfenyl )-lH-p<yr>azolo[4,3-c]pyridin-maleat; 3-(4-bromofenyl }-lB-pyraaolo[4,3-c]pyridin; l-(2-«ninoet<y>l )-3-(2-branofenyl )-lH-pyraaolo[4,3-c]pyridin-dibydroklorid; l-(3-aminopropyl }-3-fe^l-lB-pvrazolo[4,3^]pyridin-dibydroklorid; l-(3-aidnopropyl )-3-(2-bromofenyl )-lE-pyrazolo[4,3-c]pyridin-diljydroklorid; l-[3-anincprc^l]-3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin-dimaleat; l-[2-anince1yl] -3-(2-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin-sesquifunarat; l-[3-(dimetylanino )propyl]-3-(2-branofenyl )-lfi-pyrazolo[4,3-c]pyridin-dlhydroMorid4iemihydrat; l-[2-(diiætylanino )etyl-3-(2-brcmofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin-dlhydix^or ldhydrat; l-[2-(dimetylanino )etyl] -3-( 3-branofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridln-Q^ihydixidorldsesqulhydrat; l-[3-(dlmetylanlnD )propyl] -3-( 3-braiDfeqyl )-IH-pyrat2Dlo[4,3-c]pyridin-bUbydrcidorlc&iemlhydrat; l-[3-(cilmetylanlix))propyl]-3-(4-klorofenyl )-lE-pyrazolo[4,3-c]pyri(iIn-dimaleat; l-[2-(metylanlno )etyl] -3-( 4-braiDfenyl )-lE-pyrazolo[4,3-c]pyridln; l-[2-(metylanino )etyl] -3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridIn-sesquimaleat: l-[3-(metylanlno )propyl]-3-(4-bromofenyl )-lH-pyraBx>lo[4,3-c]pyridln-cllnELleat; l-[3-(iætylainæ)pitx#l]^ lat; l-[2-( lH-lmldazolyl )etyl] -3-( 4-klorofenyl )-lB-pyrazolo[4, 3^] pyrlciln-dliialeat; l-[2-(lH-lmldazolyl )etyl]-3-(3,4-diklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pvrldln-diiDaleat; l-[2-(2-metyl-lH-lmldazolyl )etyl]-3-(3,4-diklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c] pyridln-dlmaleat; og l-[2-(2-metyl-lB-imidazol )etyl]-3-(4-klorofenyl )-lH-Ryrazolo[4,3-c]pyridln-hemifumarat.

De følgende eksmpler illustrerer fremstillingen av noen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, og må ikke bli sett på som begrensning av oppfinnelsen. Alle temperaturene er gitt i grader Celsius (<*>C), hvis ikke annet er angitt.

EKSEMPEL 1

3-( 4- klorofenyl )-lH-pvrazolo-T4. 3- clpyridin- hydroklorid

Til en avkjølt (aceton/C02 )-oppløsning av 1itium-diisopropyl-amid-tetrahydrofuran (THF) (200 ml) i 250 ml THF, ble det tilsatt en oppløsning av 4-kloropyridin i 35 ml THF. Etter omrøring i 4 timer, ble en oppløsning av 4-klorobenzaldehyd i 60 ml THF tilsatt. Oppløsningen ble oppvarmet til romtempera-tur, så opparbeidet med vann og ekstrahert to ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske fasene ble vasket med vann og tørket (mettet NaCl-oppløsning, MgS04). Oppløsnings-midlene ble avdampet, og det resulterende faststoffet ble finfordelt med etyleter for å gi 41,3 g faststoff.

En suspensjon av alkoholen (9,5 g) fra trinnet ovenfor og mangan(IV)oksyd (6,5 g) i 150 ml toluen ble kokt med tilbakeløpskjøling i 1,5 timer. Filtrering gjennom celitt og konsentrering av oppløsningsmidlene ga 9,1 g av ketonet som en olje.

En oppløsning av ketonet (9,1 g) 1 50 ml etanol ble behandlet med 4,4 ml hydrazinhydrat. Etter koking med tilbakeløpskjøl-ing i 2 timer, ble blandingen helt i isvann, og det resulterende faststoffet ble filtrert og renset med vann og eter for å gi 6,57 g av et faststoff. En 3,0 g porsjon ble rekrystallisert fra metanol for å gi 2,0 g av et faststoff som ble suspendert i metanol, behandlet med en eterisk HC1-oppløsning og filtrert. Saltet ble krystallisert ut ved tilsetting av eter for å gi 1,95 g av et pulver, smp. 265<*>C (dekomponer ing).

Analyse:

Beregnet for C12HgCIN3-HC1: 54,16* 3,41*H 15,79*N Funnet: 53,98*C 3,41*H 15,67*N

Ved å følge en prosedyre tilsvarende den som er beskrevet i eksempel 1, ble de følgende 3-(halofenyl)-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridiner fremstilt.

EKSEMPEL 2

l-( 2- aminoetyl )- 3- fenyl- lH- pyrazolof4. 3- clpyridln- dlhydroklorid

3-fen-yl-lH-pyrazolo(4 ,3-c]pyridin (1,95 g) ble suspendert i 50 ml dimetylformamid, til hvilken det hadde blitt tilsatt 2-brometylftalimid (2,54) og K2C03 (1,4 g). Denne blandingen ble omrørt og oppvarmet til 90'C i 4 timer, og så ble ytterligere 1,25 g 2-brometylftalimid og 0,7 g K2C03 tilsatt. Etter ytterligere 2 timer, ble ytterligere 0,60 g 2-bromo-etylftalimid og 0,4 g K2C03 tilsatt, og omrøringen og oppvarmingen ble fortsatt i ytterligere 90 minutter. Deretter ble reaksjonsblåndingen helt i H20, og det endelige produktet filtrert fra og tørket for å gi 2,63 g 3-fenyl-l-[2-(ftalimido)etyl]-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin.

Ftalimidet fremstilt ovenfor (4,60 g) ble oppvarmet ved 55*C i 20 ml hydrazinhydrat i 1 time. Deretter ble blandingen skilt mellom H20 og etylacetat, og den organiske fasen ble separert. Den vandige fasen ble ekstrahert to ganger til med etylacetat, og den sammenslåtte organiske fasen ble tørket og avdampet. Dihydrokloridet ble dannet i metanol og rekrystallisert fra metanol-dietyleter for å gi 2,10 g, smp. 295*C (dekomponering).

Analyse:

Ved å følge en prosedyre tilsvarende den som er beskrevet 1 eksempel 2 ovenfor, ved bruk av et passende bromalkylftal-imid, ble de følgende l-(2-aminoalkyl)-3-(fenyl eller substituert fenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyrldiner fremstilt.

EKSEMPEL 3

1 - f 3- ( dlmetylanino ) propy 11 - 3- f enyl - lH- pyrazolo-r4. 3- c1pyrldln- dihydroklorld

3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyrldln (3,90 g) ble suspendert 1 50 ml dimetylformamid og 60* NaH (1,0 g) ble tilsatt. Etter omrøring i 90 minutter, ble dimetylaminopropylklorid (3,0 g) tilsatt, og omrøring ble fortsatt i 1 time. Ved slutten av dennet tiden ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 55<*>C og, etter ytterligere 2 timer, ble ytterligere 0,50 g dimetylaminopropylklorid tilsatt. Oppvarming og omrøring ble fortsatt i 1 time, hvoretter reaksjonsblandingen ble skilt mellom eter og H2O. Den organiske fasen ble tørket, avdampet og renset ved flash-kromatograf i (5* trietylaminetylacetat), for etter avdamping å gi en olje av de produktinneholdende fraksjonene. Hydrokloridet ble dannet i eterisk HC1 og rekrystallisert fra metanoleter for å gi 3,76 g produkt, smp. 237-239°C.

Analyse

EKSEMPEL 4

1- T2-( dlaetylamlno tetyll - 3-( 4- klorofenyl )- lH-pyrazolor4. 3- clpyrldln- dlaaleat

En blanding av 3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (3,47 g), kaliumkarbonat (2,4 g) og dimetylaminoetyl-klorld-hydroklorid (4,6 g) i 50 ml DMF ble oppvarmet ved 85'C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble helt i isvann og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske fasene ble vasket med vann og tørket (mettet NaCl, MgSC^). Forbindelsen ble renset ved flash-kromatografi (5 -♦ 10* trletylamln/etylacetat) for å gi 3,47 g av en olje. Oljen ble oppløst i metanol, behandlet med 2,1 ekvivalenter malelnsyre og krystallisert med etyleter for å gi 4,95 g av et pulver, smp. 134-136<*>C.

Analyse:

Ved å følge en prosedyre tilsvarende den som er beskrevet i eksempel 4, ved bruk av et passende dimetylaminoalkylklorid, ble de følgende l-[w-(dimetylamino Ulkyl-3-(fenyl eller substituert fenyl)-lH-pyrazolo[4 ,3-c]pyridiner fremstilt.

EKSEMPEL 5

1- r3- metylaainoprop. vl1 - 3-( 4- klorofenyl )-lH-pyrazolof4. 3- clpyridln- dlaaleat

En blanding av l-[3-aminopropyl]-3-(4-klorofenyl)-lH-pyrazolo[4 ,3-c]pyridin-dimaleat (3,3 g), metyltrifluoracetat (1,27 ml) og trletylamin (1,9 ml) i 75 ml metanol, ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 45 minutter. Konsentrasjon av blandingen og finfordeling av det resulterende faststoffet med eter, ga 3,75 g av et pulver, smp. 122-125'C.

En blanding av trif luoracetamidet (3,19 g) og kalium t-butoksydet (1,07 g) i 70 ml THF ble behandlet med dimetylsulfat (0,83 ml). Etter omrøring ved omgivelsestemperatur i 1 time, ble reaksjonen bråstoppet med vandig ammoniakk og den vandige fasen ble ekstrahert tre ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske fasene ble vasket med vann og tørket (mettet NaCl, MgSO^. Konsentrasjon av oppløsningsmldlet ga 3,6 g av et fast stoff som ble benyttet i det neste trinnet.

Metylderivatet ble omrørt i 45 minutter i en blanding av 50 ml metanol og 50 ml mettet kallumkarbonatoppløsnlng. Blandingen ble skilt mellom etylacetat og vann, og den vandige fasen ble ekstrahert to ganger med etylacetat. De kombinerte organiske fasene ble tørket med MgS04. Den ønskede forbindelsen ble renset ved flash-kromatografi (diklormetan, metanol, trletylamin; 18:1:1) for å gi 1,11 g av en olje. Denne oljen ble oppløst i metanol behandlet med 2,1 ekvivalenter av maleinsyre og krystallisert med etyleter for å gi +0,979 g av et pulver, smp. 149-150'C.

Analyse:

Ved å følge en prosedyre tilsvarende den som er beskrevet i eksempel 5, ved bruk av et passende primært amin som startmateriale, ble følgende 1-[metylaminoalkyl]-3-[substituert fenyl]-lH-pyrazolo[4 ,3-c]pyridiner fremstilt.

EKSEMPEL 6

l-T2-( lH- imldazovl ) etyl1- 3- fenvl-lH- p. vrazolor4. 3- c1pyrldln

3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (2,93 g) ble suspendert i 30 ml N.N-dimetylformamid til hvilken det var tilsatt l-(2-kloroetyl)imidazol (2,15 g) og K2CO3 (2,3 g). Denne blandingen ble omrørt og oppvarmet ved 90<*>C I 2 timer, og så ble ytterligere 0,20 g l-(2-kloroetylHmidazol og 0,2 g K2CO3 tilsatt. Etter ytterligere 45 minutter, ble reaksjonsblandingen skilt mellom H20 og etylacetat, og den organiske fasen ble vasket med vann. Avdamping og finfordeling med eter ga 2,15 g av et produkt etter rekrystallisering fra CH2Cl2-pentan, smp. 123-125*C.

Analyse:

Beregnet for C17<H>15<N>5: 70,57*C 5 .235ÉH 24 .205ÉN Funnet: 70,45*C 5,24*H 24,18*N

Ved å følge en prosedyre tilsvarende til den som er beskrevet i eksempel 6, ved bruk av et passende 3-(4-fenyl eller substituert fenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]piperidin, ble de følgende l-[2-(lH-imidazolyl eller metyl-lH-imidazolyl)alkyl-3-(fenyl eller substituert f enyl )-lH-pyrazolo[4 ,3-c]piperidi-ner fremstilt.

EKSEMPEL 7 l-( 2- aminoetvl )- 3-( 4- pvridvl)- lH-pvrazolof4. 3- clp. vTldin- dimaleat En blanding av 3-(4-pyridyl )-lB-pyrazolo[4,3-c]pyridin (3,0 g), kaliumkarbonat (3,17 g) og X-(2-bromoetyl)-ftalimid (5,84) i DMF (70 ml) ble oppvarmet til 90"C i én time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med diklormetan. Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket (MgS04) og filtrert over en klorisil-kolonne hvor produktet ble eluert med etylacetat, og så 5* trietylamin/etylacetat. Konsentrasjon fulgt av finfordeling med dietyleter ga 4,56 g av ftalamid-derivatet.

Derivatet ble kokt i 2,5 timer i etanol (250 ml) inneholdende hydrazin-monohydrat (4,0 ml). Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med diklormetan. Den organiske fasen ble vasket med vann og saltvann, tørket (MgS04), konsentrert og finfordelt med dietyleter for å gi 0,941 mg produkt. Dimaleatet ble dannet fra metanol/dietyleter, filtrert, vasket med dietyleter og tørket under høyvakuum og isopropanol med tilbakeløpskjøling i 4,0 timer. for å gi 1,32 g av et fast stoff, smp. 149,5'C (dekomponering) .

Analyse:

EKSEMPEL 8 l-( 4- amlnobutyl )- 3-( 4- pyrldyl )-lH-pyrazolo-T 4. 3- clpyridin- diaaleat En blanding av 3-(4-pyridyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (4,0 g), kaliumkarbonat (2,96g) og N-(4-bromobutyl )-ftalimid (6,05 g) i DMF (90 ml) ble oppvarmet ved 90<*>C i én time. Ytterligere 150 mg kaliumkarbonat og 300 mg av ftalimidet ble tilsatt og oppvarming ble fortsatt i to timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket (MgSG^), konsentrert og finfordelt med dietyleter for å gi 6,08 g av ftalimid-derivatet.

Derivatet ble kokt i etanol (200 ml) inneholdende hydrazin-monohydrat (4,0 ml) i 2,5 timer og oppløsningsmidlet ble fjernet ved destillering. Resten ble fortynnet med vann (150 ml) og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fasen ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) og konsetrert. Resten ble festet til florisil med metanol og flash-kromatografert (florisil; 1:1:18 metanol/trietylamin/diklormetan). Dimaleat ble dannet fra metanol/dietyleter, filtrert, vasket med dietyleter og tørket under høyvakuum og isopropanol med tilbakeløpskjøllng i 4,0 timer for å gi 2,15 g av et fast stoff, smp. 141<*>C (dekomponering).

Analyse:

EKSEMPEL 9 l-( 3- aminopropyl )- 3-( 4- pyrldyl )-lH-pyrazolor4. 3- clpyrldln- fumarat En blanding av 3-(4-pyridyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (3,20 g), kaliumkarbonat (2,37 g) og N-(3-bromopropyl )-ftalimid (4,6 g) i DMF (72 ml) ble oppvarmet ved 90<*>C i én time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket (MgSC^), og filtrert over en kolonne florisil eluert først med etylacetat og så med 55t trietylamin/etylacetat. Finfordeling med dietyletyl ga 5,17 g av ftalimid-derivatet.

Derivatet ble kokt i etanol (200 ml) inneholdende hydrazin-monohydrat (4,0 ml) i én time, og oppløsningsmiddel ble fjernet ved destillasjon. Resten ble festet til florisil med metanol og flash-kromatografert (florisil; 1:1:18 trietylamin/metanol/diklormetan) for å gi 3,57 g råprodukt. En del av dette produktet (1,77 g) ble tatt opp i metanol, og fumaratsaltet ble dannet. Saltet ble rekrystallisert (metanol, dietyleter og H2O) og tørket under høyvakuum og xylen under tilbakeløpskjøling over natten for å gi 1,65 g av et fast stoff, smp. 200<*>C (dekomponering).

Analyse:

EKSEMPEL 10

3- f 3. 4- diklorfenyl)-!-( l- Betyl- 4- plperldlnyl )-lH-pvrazolo T 4. 3- cl pyr idln

4-kloro-3-(3,4-diklorbenzoyl)pyridin (2,26 g), 1-metylpiperidin-4-hydrazin (1,0 g) og titanisopropoksyd (2,27 g) ble omrørt over natten i 20 ml diklormetan. Etter denne tiden viste tynnsjiktskromatografi at noe startmateriale var Igjen,

slik at ytterligere 1,0 g l-metylpiperidin-4-hydrazin og 2,27 titanisopropoksyd ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 24 timer. Reaksjonsvolumet ble fortynnet til 200 ml med diklormetan og 5 ml H2O ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 15 minutter og de utfelte saltene ble filtrert fra. Filtratet ble fasket med vann, tørket og avdampet for å gi 3,0 g av et fast stoff, hvis <*>H NMR var samsvarende med 4-klor-3-(3,4-diklorobenzoyl)pyridin 1-metyl-4-piperidinylhydrazon.

Hydrazonet fremstilt på denne måten, ble oppløst i 25 ml tetrahydrofuran og behandlet med 0,90 g kalium t-butoksyd. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen skilt mellom H2O, og etylacetat og den organiske fasen ble tørket og avdampet. Den oppnådde resten ble finfordelt med eter for å gi 1,43 g produkt. Filtratet ble avdampet og ytterligere renset ved flash-kromatografi (18:1:1, etylacetat:metanol:trletylamin) for å gi ytterligere 0,40 g produkt. Det sammenslåtte produktet ble rekrystallisert fra Me0H-H20 for å gi 1,50 g, smp.: 179-180'C (dekomponering).

Analyse:

EKSEMPEL 11 3- U- trlfluormetylfenyl )- l-( l- metyl- 4- piperldlnyl )- lH-pyrazolo- f4. 3- clpyridin- sesouifumarat 4-klor-3-(4-trifluormetylbenzoyl )pyridin (2,28 g), 1-metylpiperidin-4-hydrazin (1,5 g) og titanisopropoksyd (3,3 g) ble omrørt samlet over natten i 20 ml diklormetan. Etter denne tiden viste tynnsjikts-kromatografi at noe av startmaterialet var igjen, slik at ytterligere 0,5 g 1-metylpiperidin-4-hydrazin og 1,1 g titanisopropoksyd ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 24 timer. Reaksjonsvolumet ble fortynnet til 200 ml med diklormetan og så ble det tilsatt 5 ml H2O. Blandingen ble omrørt i 15 minutter, og så ble de utfelte saltene filtrert fra. Filtratet ble vasket med vann, tørket og avdampet for å gi 2,96 g av et fast stoff hvis <*>H NMR var samsvarende med 4-kloro-3-( 4-trif lurometylbenzoyl )pyridin-l-metyl-4-piperidin-ylhydrazon.

Hydrazonet fremstilt på denne måten, ble oppløst i 50 ml THF og behandlet med 0,90 g kalium t-butoksyd. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen skilt mellom H2O og etylacetat, og den organiske fasen ble tørket og avdampet. Den oppnådde resten ble renset ved flash-kromatografi (18:1:1, etylacetat :metanol : trletylamin ) for å gi 1,61 g produkt som en olje. Denne oljen ble tatt opp i en 20 ml aceton til hvilken det ble tilsatt 2,1 g fumarsyre. Produktet ble filtrert fra og rekrystallisert fra acetonitril-^O for å gi 1,21 g av sesquifumaratet, smp.: 240<*>C (dekomponering).

Analyse:

EKSEMPEL 12

1- T3-( 1- plperldlnyl Ipropyll - 3-( 4- klorofenyl )- lH-pyrazolor4. 3- clpyridin- dlmaleat

En blanding av 3-(4-klorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (2,57 g), kaliumkarbonat (3,3 g) og 3-kloropropyl-piperidin-hydroklorid (2,44 g) i 45 ml dimetylformamid ble oppvarmet ved 85<*>C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i isvann og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske fasene ble vasket med vann og tørket (mettet NaCl, MgS04). Forbindelsen ble renset ved flash-kromatograf i (2 -» 4* trietylamin/etylacetat) for å gi 3,6 g av en olje. Dette ble oppløst i metanol, behandlet med 2,1 ekvivalenter maleinsyre, og saltet ble krystallisert ut med etyleter for å gi 5,22 g av et pulver, smp. 160-162'C.

Analyse:

EKSEMPEL 13 f 3- f enyl- lH- pyrazolof 4. 3- cl pyr ldln- 1-. vll acetonl tr 11 3-fenyl-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin (5,85 g) ble suspendert i 75 ml DMF og 60* NaH (1,5 g) ble tilsatt. Etter omrøring i 90 minutter, ble kloracetonitril (2,64 g) tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i 1 time. Deretter ble ytterligere 1,00 g kloracetonitril tilsatt og omrøringen fortsatt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble så helt i H2O, og råproduktet ble filtrert av og renset ved flash-kromatograf i (50* etylacetat/DCM). Avdamping av de produktinneholdende fraksjonene ga 4,90 g produkt. Analytisk rent materiale ble oppnådd ved rekrystallisering fra etylacetat-pentan, smp. 148-149'C.

Analyse:

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel I hvor Ar er eller pyridyl; Ri er hydrogen, -(CH2)pNR2R3, eller R2 er hydrogen eller laverealkyl; R3 er hydrogen eller laverealkyl; R4 er hydrogen eller laverealkyl; X og Y er uavhengig halogen, trifluormetyl, laverealkyl, laverealkoksy, nitro eller hydroksy; n er 0, 1, 2 eller 3; m er 0, 1 eller 2; p og q er uavhengig 2, 3 eller 4; med unntak av forbindelsen 3-fenylpyrazolo(3,4-c )pyridin; eller et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt og/eller hydrat av dette.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ar er og Rj er hydrogen eller -(CH2)pNR2R3. hvor X, Y, R2, R3, m, n og p er som definert.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at X er F, Cl, Br, CF3, N02. CH3 eller OCH3, Y er Cl, m er 0 eller 1, n er 1 eller 2, R2 og R3 er begge hydrogen, og p er som definert.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er l-(2-aminopropyl )-3-(2 ,3,4-triklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av dette.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er l-(3-aminopropyl )-3-(2 ,3,4-triklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyrldin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av dette.

6. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er l-(2-aminoetyl )-3-(2 ,4-diklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av dette.

7. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er l-(4-aminobutyl )-3-(2,4-dlklorofenyl )-lH-pyrazolo[4,3-c]pyridin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av dette.

8. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1, og en passende bærer for denne.

9. Anvendelse av en forbindelse Ifølge krav 1, for fremstilling av et medikament som har serotonin-reopptakshemmende aktivitet.