NO180454B - Strötallerken for et ströapparat for utströing av strömasse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en strøtallerken for et strøapparat for vinterbruk for utstrøing av granulert strømasse, av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er kjent strøtallerkener av dette slaget (firmaskrift fra Pietisch KG GmbH & Co.), på hvis overside det er anordnet kasteskovler med forskjellig lengde, hvilke forløper hovedsaklig radialt på strøtallerkenens dreieakse. Strøtallerkenen har en sirkelformet ytterkontur, som de ytre endene av kasteskovlene går jevnt mot. På grunn av de forskjellige lengdene av kasteskovlene ligger de indre ender på forskjellig store radier. Ved de kjente strøtallerknene finnes det seks kasteskovler som alle er forskjellig lange, idet lengden på de lengste kasteskovlene er omtrent en tredel av tallerkenradius og lengden på de korteste omtrent en firedel.

På oversida av strøtallerkenen er det anordnet et sentralt anslagslegeme, hvilket ved sin omkrets er forsynt med ei rekke sagtannformete tenner, hvis radialt ytterst-liggende tann-hoder ligger bak de radialt innenforliggende tannbasis, sett i dreieretningen.

Mellom anslagslegemet og kasteskovlene er det anordnet en radial avstand, hvis størrelse, avhengig av lengden på kastskovlene, ligger mellom en tredel og omtrent halvdelen av strø-tallerkenens radius.

Under drift treffer strømassen fra ei granulatrenne mot anslagslegemet, som kaster granu-latet radialt utover mot den fri overside av strøtallerkenen, mellom anslagslegemet og kasteskovlene. Der blir strømassen på grunn av den lave friksjonen mot den glatte overside av strøtallerkenen forsinket sterkt og derfor akselerert ukontrollert i omkretsretningen, slik at det i første omgang bare oppstår en liten radialakselerasjon. Strømassen blir grepet i de ytre radiale områdene av kasteskovlene og akselerert radialt utover. På grunn av de forskjellige lengdene til kasteskovlene blir det fra disse på forskjellige tidspunkt grepet forskjellige mengder strømasse og akselerert mot tallerkenkanten og kastet radialt utover. Fordi de ytre endekantene til de forskjellig lange kasteskovlene ligger på samme radius, blir strømassen akselerert til tilnærmet samme radialhastighet, slik at kasteviddene for de forskjellig lange kasteskovlene blir omtrent like store.

•s,

Ved lave rotasjonshastigheter og særlig ved fuktig strømasse, er det en risiko for at strø-massen festnes i området mellom anslagslegemet og kasteskovlene, danner klumper og blir grepet tidsmessig ukontrollert av kasteskovlene, slik at strømassefordelingen mot en trafikk-bane som skal bestrøs ikke kan kontrolleres.

Videre er strøtettheten større i randområdene til trafikkbanen som skal bestrøs, f.eks. på kantene av en vei, enn i det området som ligger umiddelbart bak et strøkjøretøy som er ut-rustet med en slik strøtallerken.

Oppfinnelsens hovedoppgave ligger i å forbedre en slik strøtallerken, slik at den uavhengig av de til enhver tid innstilte omdreiningstall-avhengige strøbredder gir en ensartet strømasse-fordeling over den totale strøbredden.

Dette kan løses ved å utforme strøtallerkenen som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk framgår av de uselvstendige krav.

Gjennom tilpasning av strøtallerkenens kontur til de forskjellige enderadier av de enkelte kasteskovlene oppstår forskjellige strømassevifter med forskjellige kastevidder, forskjellige bredder og forskjellige vinkelstillinger i forhold til strøtallerkenen smidtplan, som forløper i kjøreretningen, slik at den uensartete strømassefordelingen innenfor strømasseviftene til de lengste kasteskovlene kan utliknes av de mindre strømasseviftene til de mindre kasteskovlene. Gjennom plasseringen av de indre kasteskovl-endene på samme radius, oppnås også en styrt griping av strømassen av den enkelte kasteskovl og dermed en ensartet stilling til de enkelte strømasseviftene.

Videre blir det oppnådd at strømassen som når fra anslagsflatene til den sentrale tannkjeglen mot strøtallerkenen straks blir grepet av kasteskovlene og blir akselerert ensartet utover mot kanten av strøtallerkenen, slik at det oppstår en ensartet kontinuerlig strøm av strømasse. Strømassen når mest mulig fullstendig direkte og forstyrrelsesfritt mot anslagsflatene til den sentrale tannkjeglen. Videre vil ikke strømassen stige opp over kasteskovlene og forlater den over overkanten.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere med henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser en strøtallerken i planriss,

fig. 2 viser et delsnitt II-II av strøtallerkenen i fig. 1,

fig. 3 viser forskjellige varianter av ytterkonturen til strøtallerkenen, mens fig. 4 viser strømønsteret for strøtallerkenen.

Fig. 1 viser en strøtallerken 1, som på sin overside er forsynt med tre grupper, hver på tre, sammenlagt ni kasteskovler 2, 3, 4, som er jevnt fordelt langs omkretsen. Strøtallerkenen 1 er ved hjelp av et nav 5 festet til en hovedsaklig vertikal aksel 6, som kan drives om en rota-sjonsakset 7. Koaksialt til rotasjonsakselen 7 er det på oversida av strøtallerkenen anordnet en kjeglestumpformet tannkjegle 8, som på sin mantelflate er forsynt med atten sagtannform-ede tenner 9.1 fot-området til tannkjeglen 8 har strøtallerkenen 1 et plant sirkelområde 10. Radius til sirkelområdet 10 og den nedre radius til tannkjeglen 8 tilsvarer omtrent en tredel av den maksimale radius RI til strøtallerkenen 1.

Ringsonen på strøtallerkenen 1, som ligger radialt ytterst mellom tannkjeglen 8 og ytterkanten 11, har en konusvinkel a mot horisontalplanet 12 hvori strøtallerkenens 1 sirkelområde 10 ligger, på omtrent 5-10°, slik at strøtallerkenens 1 ytterkant 11 ligger i vertikal retning over sirkelområdet 10.

Over tannkjeglen 8 er det koaksialt til dreieaksen 7 fastmontert en væskebeholder 13, som er forsynt med en tilførselsanordning 14 for væske. På diametralt motsatt side i forhold til tilførselsanordningen 14 av væskebeholderen 13 er det plassert en påfyllingsstuss 15.

Tennene 9 på tannkjeglen 8 er anordnet slik at tannhodene 16 for hver enkel ligger foran de tilhørende tannføttene 18, sett i dreieretningen (pil 17). Tannflankene 19 som ligger fremst i dreieretningen tjener som anslagsflate for strømasse som støter mot tannkjeglen 8.

De radialt indre ender av kasteskovlene 2, 3, 4 ender på en radius R som er mindre enn radius til tannkjeglen 8, henholdsvis sirkelområdet 10. Kasteskovlene 2, 3, 4, ligger tett opptil hver sin av tannflankene 19 på tannkjeglen 8 og forløper i tannflankenes 19 retning. Tannflankene 19 på tannkjeglen 8 danner dermed en lukket radial ledeflate 20 sammen med kasteskovlene 2, 3, 4, for strømassen.

Kasteskovlene 2, 3, 4 har forskjellige lengder 12, 13, 14, slik at de radialt endene 2/1, 3/1, 4/1 i forhold til dreieaksen 7 ligger på forskjellige radier R2, R3, R4. Kasteskovlene 2, 3, 4 er herunder anordnet slik etter hverandre, at i dreieretningen følger etter en lang kasteskovl 2 en kasteskovl 3 med middels lengde 13 og deretter en kasteskovl 4 med kortest lengde 14.

Som det går fram av fig. 3, kan disse omkretsavsnittene 21, 22, 23 forbinde de ytre endene 2/1, 3/1, 4/1 i form av en rettlinje 24 eller en konkav bue 25 eller en konveks bue.

Kasteskovlene 2, 3, 4 har en tverrsnittsprofil som over omtrent to tredeler av sin totale høyde løper hovedsaklig akseparalellt til dreieaksen 7 ut fra oversida av strøtallerkenen, det vil si i hovedsaklig retning oppover, mens den i den øvre tredelen er bøyd forover i dreieretningen med kvadrantform, det vil si i en kvartsirkel. De ytre endekantene 2/1, 3/1, 4/1 forløper nedenfra og oppover akse-parallelt til dreieaksen 7 eller vinkelrett på oversida av strøtallerkenen. Dette forløpet for endekantene 2/1, 3/1, 4/1 påvirker imidlertid strømønster-et bare i liten utstrekning.

På grunn av at kasteskovlene 2, 3, 4 med sine ytterender på forskjellige radier, blir det oppnådd, at hver kasteskovl i forhold til kasteretningen og kastelengden skaper et annet strømønster, det vil si en annen massevifte (fig 4). Strømasse som kommer ned på tannkjeglen 8 kastes fra tannflankene 19 mot overflata av strøtallerkenen 1. For at strømassen skal nå mest mulig uforstyrret mot tannkjeglen 8, er kasteskovlene 2, 3, 4 i forbindelse med tannflankene 19 forsynt med uttak 2/2, 3/2, 4/2 ved sin overkant. Der blir massen grepet fullstendig og regelmessig fra de indre endeavsnittene til kasteskovlene og akselerert utover i en ensartet radial strøm. Denne radialakselerasjonen skjer inntil strømassen forlater kasteskovlene og samtidig også strøtallerkenen 1 ved de ytre endekantene 2/1, 3/1, 4/1. Samtidig med dette utløpet stopper også radialakselerasjonen, hvilket har til følge fordi kasteskovlene har forskjellig lengde, henholdsvis ender på forskjellige radier, at den radiale hastigheten til strømassen er forskjellig stor, avhengig av hvilken av kasteskovlene 2,3 eller 4 strømassen blir akselerert av.

På grunn av de forskjellige lengdene på kasteskovlene 2,3,4 og av at den radiale akselera-sjonen tiltar proporsjonalt, blir strømassen, som forlater strøtallerkenen på en større radius ikke bare akselerert over et lengre tidsrom, men det blir i tillegg også akselerert med ei radialkraft som blir større lenger ute. Følgelig er radialhastigheten minst ved en kort kasteskovl 4 og størst ved den lengste kasteskovlen 2, slik at det oppnås forskjellige kastevidder. Fordi granulatets anslagspunkt i forhold til strøtallerkenen 1 er lik for alle kasteskovlene, og radialakselerasjonen ved alle kasteskovlene starter hovedsaklig på samme radius, er også kasteretningen og kastevinkelen til de enkelte kasteskovlene forskjellig, fordi som nevnt, strømassen forlater strøtallerkenen tidligere ved de korte kasteskovlene 4 enn ved de lengre kasteskovlene 3 henholdsvis 2, hvis strømassevifter starter i en senere dreievinkelstilling.

Den overlagringen av de strømønster henholdsvis strømassevifter 28, 29 og 30 som på denne måten dannes ved kjøringen, skaper en i det minste tilnærmet ensartet strømasse-fordeling over kjørebanen.

Utslagsgivende for oppnåelsen av den ensartete strømassefordelingen på kjørebanen er, at strømassen blir grepet av alle kasteskovlene 2, 3, 4 mest mulig på samme radius og at den forlater strøtallerkenen etter forskjellig lange radiale akselerasjonsstrekninger, det vil si med forskjellige radialhastigheter ved enden av disse akselerasjonsstrekningene. Bare på denne måten er det mulig å oppnå definerte strømønster, hvilke imidlertid er avhengig av beskafF-enheten til strømassen.

Claims (4)

1. Strøtallerken (1) for et strøapparat for vinterbruk, for utstrøing av granulert strømasse, hvilken strøtallerken (1) roterer om en hovedsaklig loddrett rotasjonsakse (7) og på oversida er forsynt med hovedsaklig radialt forløpende kasteskovler (2, 3, 4), som går vesentlig radialt i forhold til rotasjonsaksen (7), hvilke kasteskovler (2, 3, 4) har forskjellige radiale lengder (12, 13, 14) utgående fra sin felles indre radius (R), og hvor strømassen blir tilført kontinuerlig ved hjelp av en mateanordning fra en forrådsbeholder over et fallrør, karakterisert ved at strøtallerkenen (1) er utstyrt med tre grupper av kasteskovler (2, 3, 4), og hver og en av disse omfatter tre kasteskovler med ulike radiale lengder (12, 13, 14) slik at endene av alle kasteskovlene (2, 3, 4) som er anordnet radialt innover starter fra sag-tannformede tenner (9) av en sentral tannkjegle (8), idet tannflater (19) som er anordnet fremst i rotasjonsretningen av tannkjegla (8) virker som elastisitetsflater for strømassen som kommer til tannkjegla (8) og at en ytre kant (11) av strøtallerkenen (1) danner eir tilknytt-ende avslutning ved de ytre endene (2/1, 3/1, 4/1) av de enkelte kasteskovlene (2, 3, 4) som er anordnet med ulike radier (R2, R3, R4) i radial retning i forhold til rotasjonsaksen (7).

2. Strøtallerken i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kasteskovlene (2, 3, 4) med sine indre ender føyer seg til elastisitets-flata på tannkjegla (8) i utad i retning av tannflata (19) og danner ei lukket radial ledeflate (20) for strømassen sammen med den aktuelle tannflata (19).

3. Strøtallerken i samsvar med et av patentkravene 1-2, karakterisert ved at kasteskovlene (2, 3, 4) i området ved deres forbindelse ved elastisi-tetsflatene er forsynt med utsparinger (2/2, 3/2, 4/2) ved overkanten.

4. Strøtallerken i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at kasteskovlene (2,3,4) i området ved deres forbindelse ved strøtal-lerkenen (1) forløper vesentlig parallelt med rotasjonsaksen (7), og at de øvre endekantene er bøyd framover i rotasjonsretningen.