NO176121B - Ströanordning for fuktige granulater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en strøanordning av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1, for fuktig granulat.

Bakgrunn.

Det er kjent en strøanordning av dette slaget (AT-PS 369.076) hvor en kjeglestumformet forkledning, som er anordnet konsentrisk til strøtallerkenakselen er forbundet som ledelegeme fast med strøtallerkenen, som oppviser seks rette,

nøyaktig radialt forløpende kasteskovler, slik at disse også utfører dreiebevegelsen til strøtallerkenen. Fuktevæska flyter ut av flere tilførselsboringer som er anordnet fast over forkledningen i nærheten av akselen, og strømmer ovenfra mot kappeflata til dette ledelegemet og det nettopp i et vinkelområde, hvor granulatet som kommer gjennom granulatrenna når den nedre halvdelen av kappe-flata. Væska som befinner seg i den øvre halvdelen av kappeflata blir på grunn av ledelegemets dreining løpende ført bort fra det stedet, under hvilket det tørre granulatet faller ned, slik at bare en liten del av fuktevæska kommer direkte i berøring med det tørre granulatet. Da væska hefter sterkere ved kappeflata enn det tyngre granulatet, og fordi væska fordeler seg over ledelegemets totale kappeflate, før den kommer i berøring med den granulerte strømassen, kan det ikke oppnås en tilfredsstillende sammenblanding og tukting. I tillegg kommer den risikoen at det tørre granulatet som kommer fra granulatrenna hhv. tilførselsrenna, særlig saltet, blir hengende på den fuktige kappeflata og bygger seg opp til ei økende skorpe. Dessuten dannes det på grunn av den radiale anordningen av kasteskovlene ukontrollerte granulatoppsamlinger i det indre området, som unngår en ytterligere fukting, hhv. sammenblanding med væska og som fører til en ujevn kastevidde og fordeling av strømassen.

Ved en annen kjent strøanordning (DE-PS 3.544.060) er det anbrakt åtte vinkelskinneformete kasteskovler i radial retning på oversida av strøtallerkenen, slik at de står i en radial avstand fra strøtallerkenens aksel som tilsvarer omtrent halve tallerkenradius. Et sylindrisk rør med en vesentlig mindre diameter danner sammen med et konsentrisk plassert, kjeglestumformet hus og en ringformet bunn en mellombeholder for fuktevæske. Over en trekantformet utløpsåpning i husveggen befinner det seg i liten radiell avstand fra dette en parallelt forløpende anslagsvegg som dekker utløpsåpningen fullstendig, idet denne er slik anordnet sammen med anslagsveggen, at midten av dens omfangslengde befinner seg på det sted, hvor den granulerte strømassen over ei renne som er anordnet skrått i forhold til strøtallerkenens dreieakse og eksentrisk til denne, når rettet tilførte granulerte strømasse. På oversida av strøtallerkenen er det konsentrisk med dennes aksel festet en tannring som ved sin omkrets er forsynt med sagtannformete tenner, hvis tannrygger danner kasteflater, hvilke har til oppgave å kaste væske som strømmer radialt innover utover igjen. Herunder er tannringens diameter imidlertid vesentlig mindre enn diameteren til den nedre kanten til den kjeglestumpformet utformete husveggen. Den aksiale høyden på tannringen er større enn den aksiale a v «anden mellom underkanten av den kjeglestumpformete husveggen og strøtallerkenens overside som er omtrent 3 cm.

Under driften løper fuktevæske, avhengig av dosering, over et mer eller mindre bredt område ut av utløpsåpningen og flyter herunder over den underliggende ytterflate av husveggen, hvor den granulerte strømassen som slås tilbake fra anslagsveggen delvis støter mot. Senest på overflata av strøtallerkenen vil viska komme i berøring med strømassen. På grunn av den lave tangentielle akselerasjon som virker i treffpunktet og på grunn av de lave sentrifugalkrefter i det indre området av kasteskovlene, vil det på kasteskovlene opptre temporære, ukontrollerte oppsamlinger og forstoppelser av granulatmassen, hvilke hovedsakelig blir drevet vertikalt oppover og dermed blir unndratt en ytterligere sammenblanding med væske.

Sammenblandingen og tuktingen av granulatet blir derfor utilfredsstillende og det oppstår et ujevnt strøbilde med forskjellige kastevidder og ujevn fordeling av strømassen på flata som skal bes trøs.

Ved en ytterligere kjent strøanordning (DE-PS 3.050.355) er det for separat tilførsel av det granulerte, tørre tinestoffet og ei fuktevæske til overflata av en strøtallerken anordnet tilførselskanaler som dannes av to fallrør som er anordnet koaksialt til strøtallerkenens rotasjonsakse og som har forskjellig diameter. Fallrørene ender hver under det plan som dannes av overkanten av kasteskovlene. Strøtallerkenen oppviser to innbyrdes radialt forskjøvne grupper av rette kasteskovler, som strekker seg i hovedsakelig radial retning og hvorav den ene gruppa er anordnet mellom de to fallrørene og den andre radialt utenfor det ytre fallrøret. Mens de indre kasteskovlene forløper eksakt radialt, er de adskilt plasserte ytre kasteskovlene svakt skråttstilt.

Mellom den indre kasteskovlgruppa og den ytre kasteskovlgruppa befinner det seg en omtrent halvsirkelformet ringvegg, slik at strømasse kan tre ut i området for den

ytre kasteskovlgruppa bare i det vinkelområdet hvor denne ringveggen mangler. Den granulerte strømassen blir tilført gjennom den ringkanalen som foreligger mellom det ytre fallrøret og det indre fallrøret, mens fuktevæska når strøtallerkenen gjennom det indre fallrøret og blir blandet med den granulerte strømassen allerede i området ved de indre kasteskovlene.

Ved denne kjente strøanordningen blir granulatet og fuktevæska ikke målrettet tilført i et snevert avgrenset område av strøtallerkenoverflata, noe som fører til sviktende tukting av den granulerte strømassen, når det tilføres små mengder fuktevæske. Også her blir ikke risikoen for ukontrollert granulatoppsamling hindret ved anordningen av kasteskovlene og det blir dermed heller ikke oppnådd en jevn intensiv sammenblanding såvel som en ensartet utstrøing av strømassen.

Ved de fleste kjente strøanordninger, som er egnet for tukting av tørt tilført granulat, sikres verken en jevn intensiv sammenblanding eller en jevn styrt strøm av blandingen av fuktevæske og granulert strømasse ved føring av kasteskovlene på strøtallerken på ønsket måte. Derimot danner seg særlig i det radialt indre område av kasteskovlene, på grunn av de lave sentrifugalkrefter som finnes der, ukontrollerte oppsamlinger og sammenklumpinger, som fører til oppsamling av granulatet langs kasteskovlene og dermed kan føre til en avbøyning av strømassen i vertikal retning. Særlig ved tuktet strømasse som i tillegg kan klumpe seg, fører den plutselige løsningen av oppsamlingene fra en kasteskovl til et ujevnt og uensartet strøbilde, både med hensyn til strøtetthet og med hensyn til kastevidde.

Formål.

Oppfinnelsens hovedformål er, ved en strøanordning av det nevnte slaget, ved sikker unngåelse av ukontrollerte granulatoppsamlinger på kasteskovlene å oppnå en bedre sammenblanding av de to strømidlene, dvs. en jevnere og mere intensiv gjennomfukting av den granulerte strømassen som kommer ut av strøtallerkenen og dessuten sikre en ensartet fordeling av strømassen på kjørebanen, og dermed sikre en mere effektiv og sparsom strømassebruk.

Oppfinnelsen.

I samsvar med oppfinnelsen blir dette løst ved å utforme anordningen som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene 2 til 11.

I henhold til oppfinnelsen er strøtallerkenen langs kappeflata til det sylindriske

eller kjeglestumpformete ledelegemet forsynt med mer enn tolv anslagsfUter som dannes av tannflankene til ledelegemet eller fra de indre endeavsnitt til det i samme antall foreliggende kasteskovler, og hvilke i det respektive skjæringspunki med topplinja til granulatrenna danner en vinkel (a) på 40° til 60° med radialen som strekker seg gjennom dette snittpunktet og til hvilke kasteskovlene slutter seg slik at de i det minste i den indre tredel av strøtallerkenens radius strekker seg i samme retning som anslagsflatene og at det i det minste i den nedre firedel av deres høyde foreligger en lukket forbindelse med de enkelte anslagsflatene.

På grunn av kasteskovlenes skråvinkel a i forhold til radialen, blir det oppnådd en kraftkomponent som virker radialt på strømassen og som etter utkastingen av den granulerte strømassen og den tilførte fuktevæska fra anslagsflatene mot overflata av strøtallerkenen, akselererer strømassen og væska når disse når den indre fotlima til kasteskovlene under anslagspunktet, utover langs fotlinja. Disse akselerasjon skre ftene bevirker en jevn fordeling av strømassen langs kasteskovlene, slik at strømassen blir ført i en ensartet, jevn strøm mot kanten av strøtallerkenen. Denne homogene, jevne strømmen langs kasteskovlene bevirker en bedre sammenblanding og fukting av den granulerte strømassen med fuktevæske og blandingen forlater kasteskovlene i form av en homogen, jevn stråle i tilnærmet horisontal retning. Temporære ustyrte oppsamlinger og dermed avbøyning av granulatet oppover, blir på denne måten unngått effektivt.

På grunn av det større antallet kasteskovler blir tilførselsen til den enkelte kasteskovlen med strømasse redusert, slik at strømningstversnittet for strømassen blir mindre og det oppnås en ytterligere forbedring av blandingen og tuktingen langs kastskovlene, fra innløpspunkiet for strømasse og væske gjennom kasteskovlene i det indre av strøtallerkenen til kanten av denne.

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1 viser en strøanordning i sideriss.fig. 2 viser et vertikalt delsnitt fra fig. 1,

fig. 3 viser et snitt ffl-IQ i fig. 2,

fig. 4 viser et vertikalt delsnitt av en utførelsesform med et annet ledelegeme,

fig. 5 viser et snitt V-V fra fig. 4,fig. 6 viser et snitt V-V fra fig. 4, med svinget granulatrenne,

fig. 7 viser et riss av væskebeholderen med dekkplate i sideriss,

fig. 8 viser et snitt Vm-Vm fra fig. 7,fig. 9 viser et delsnitt IX-IX fra fig. 5,

fig. 10 viser et delsnitt IX-IX fra fig. 5, med skråttstilte kasteskovler,

fig. 11, 12, 13 viser strøanordningen i fig. 1 med forskjellige anordninger for væsketilførsel.

Strøanordningen som er vist i tegningen har en strøtallerken 1 som ved hjelp av et sylindrisk nav 2 (fig. 2) er festet til en vertikal aksel 3 for drift i pilretningen 5 (fig. 2) med en regulerbar hydraulikkmotor 4. Strøtallerkenen 1 har på kjent måte et plant indre avsnitt 6, som strekker seg over omtrent 1/3 av det totale tverrmålet, og et ytre ringavsnitt 7, som stiger med en kjeglevinkel ( a 1) på omtrent 10° utover. På oversida av strøtallerkenen 1 er det i området for det indre avsnittet 6 festet et kjegelstumpformet ledelegeme 9 konsentrisk med dreieaksen 8, hvilket roterer med strøtallerkenen. Ledelegemet 9 er ved sin omkrets forsynt med femten anslagsflater 10, som blir dannet av de fremste tannflankene til sagtannformete tenner 10', hvilke strekker seg i radial retning innenfra og utover og i aksial retning smalner ovenfra og nedover.

Som det går fram av fig. 1 og 2, befinner det seg over strøtallerkenen 1 i en liten aksial avstand ei granulatrenne 11 med generelt U-formet eller V-formet tverrsnitt, hvis bunnlinje 12, langs hvilken granulatet hovedsakelig blir ført til strøtallerkenen, skjærer kappeflata til ledelegemet 9 i et snittpunkt eller anslagspunkt 13 og hvilken danner en vinkel på omtrent 30° til rotasjonsaksen 8. Ved utførelseseksempelet i fig. 1, 2 og 3 er granulatrenna 11 videre utformet slik, at midtlinja 12 forløper nøyaktig radialt, dvs. at den skjærer rotasjonsaksen 8.

De nevnte anslagsflater 11 på ledelegemet 9, er slik det framgår best av fig. 3, hovedsakelig utformet som plane flater og er med sitt radiale forløp anordnet slik at de danner en skråvinkel a med radiallinjer 14 gjennom anslagspunktet 13, hvilken vinkel er mellom 40° - 45°, fortrinnsvis ca. 45°, og at deres indre ender i (keieretningen ligger forrest i hvert tilfelle.

Til hver anslagsflate 10 slutter det seg en kasteskovl 15, som strekker seg utover i samme retning og som når til ytterkanten 16 av strøtallerkenen 1 og som ligger tett an mot strøtallerkenens overside. Ved utførelseseksemplet i fig. 1, 2 og 3 forløper disse kasteskovlene omtrent til halve radius for strøtallerkenen i nøyaktig samme retning som anslagsflatene 12, dvs. like ens med skråvinkel a. Den øvrige delen av kasteskovlene 15 har, som det best framgår av fig. 3, et buet forløp, slik at det rette avsnittet 17 går over i en krumning 18 motstrøms, som går over i en noe sterkere foroverrettet krumning 19 fram til tallerkenkanten.

Dessuten er kasteskovlene 15 i det området hvor granulatet støter mot anslagsflatene 10 hhv. hvor granulatet kommer ut av granulatrenna i overkantenes plan, hver forsynt med et trekantformet utsnitt 20, som tillater uhindret retning for granulatene i den nedre delen av anslagsflatene 10. For dette formålet er utsparingene 20 så dype, at deres spisser ligger under horisontalplanet for anslagspunktet 13.

På en annen side er disse utsparingene 20 bare så dype, at de i den nedre 1/4-delen av kasteskovlhøyden danner en tett forbindelse mellom kasteskovlene 15 og anslagsflatene 10 og dermed skaper en gjennomgående føring av strømassen fra anslagsflatene 10 til tallerkenkanten 16.

Disse utsparingene 20 fører med seg den fordelen, at et granulat som faller ned ovenfra ikke blir grepet direkte av kasteskovlenes 15 overkant og i det minste delvis blir holdt borte fra anslagsflatene 10, men at granulatet virkelig når anslagsflatene 10 og fra disse ledes korteste vei til overflata på strøtallerkenen mellom kasteskovlene 15. Det oppstår dermed en ensartet styrt fordeling av granulatet mellom de enkelte kasteskovlene 15.

Ved hjelp av den beskrevne buete formen på de enkelte kasteskovlene 15, oppnås i området for den etterfølgende krumning 18 en ekstra og økt radial akselerasjon av strømassen langs den fremste kasteskovlflata. Gjennom den påfølgende endekrumningen 19 som er rettet i bevegelsesretningen blir det derimot oppnådd en viss forsinkelse av strømassestrømmen langs skovlflata, hvilket fører til en noe mer fokusert utstråling av strømassen og dermed en mer målrettet utstrøing. Det oppstår derved en viss fordreining av strømassekamrene i strøtallerkenens dreieretning.

Fuktevæska blir tilført fra en mellombeholder 21, som består av et hus anordnet over ledelegemet 9, med en kjeglestumpformet husvegg 22 og en husbunn 23, hvilke er festet til et sentralt faststående rør 24. Væska blir tilført gjennom en slangetilkopling 25 som over en slange 26 står i forbindelse med en ikke vist forrådsbeholder hhv. med ei doseringspumpe. På den side av husveggen 2 som er vendt mot granulatrenna 11, er husveggen 22 forsynt med en utløpsåpning 27 som har vesentlig trekantform og som strekker seg over et større omkretsavsnitt og hvilken ligger omtrent i halv høyde på mellombeholderen 21. Under denne utløpsåpningen 27 er det anordnet et forlenget veggavsnitt 28, over hvilket den væska som kommer ut av utløpsåpningen 27 og som strømmer ned langs husveggens ytterflate 22, blir ført i liten avstand over anslagspunktet 13 mot anslagsflatene 10. Som det fremgår best av fig. 7, har utløpsåpningen 27 form av en likebent trekant satt på spissen hvis like lange ben 27" danner en stump vinkel med hverandre og går over i en avrunding.

Såvel utløpsåpningen 27 som det avsnitt av husveggen 22 som strekker seg over bredden av denne utløpsåpningen og som tjener som ledeflate 28' for væske, er dekket av ei dels skrått, dels vertikalt forløpende dekkplate 29 for at begge skal være vernet mot anslag fra granulat.

Som det går fram av fig. 7, har den nedre begrensningskanten til skjørtet 28 et skrått forløp, på en slik måte at den kanten som ligger fremst i dreieretningen når lenger ned enn den opptilliggende ende av denne endekanten 30. Dekkplata 29 er tilpasset husveggens 22 krumning og er sideveis forsynt med utbøyde forbindelsessteg 31 og 32, som ligger tett an mot husveggen 22 og begrenser dermed husveggens føringsflate for væske sideveis. Dermed sikres også en målrettet væsketilførsel til det sted, hvor granulatet støter mot anslagsflatene 10 hhv. kappeflata på legemet 9. Dessuten er utløpsåpningen 27 med den tildekkende dekkplata 29 anordnet slik, at dens felles symmetriplan 33 er forskjøvet omtrent 10 mm i dreieretningen i forhold til anslagspunktet 13, hvor den granulerte strømassen kommer målrettet fra granulatrenna 11. Det går av fig. 3, 5 og 6 også fram, at bredden på væskas ledeflate, som blir begrenset av sidestegene 31 og 32, strekker seg over ei omkretslengde, som tilsvarer omtrent 1,5 ganger delingen av anslagsflatene 10.

På grunn av det skrå forløpet til den nedre begrensningskanten 30 til skjørtet 28, blir væska som kommer fram til denne kanten ført videre i omkretsretning, slik at den største delen av fuktevæska støter mot anslagsflatene 10 bak anslagspunktet 13. Det er herunder viktig at væska på den ledeflata 28" som dannes av husveggen 22 og forlengelsesskjørtet 28, blir ført lengst mulig nedover, slik at den ved hurtig roterende strøtallerken ikke blir forstøvet av de luftvirvlene som forårsakes pi strøtallerkenens overflate av anslagsflatene og kasteskovlene.

I fig 6 er det i planriss vist en strøtallerken 1/1, hvis kasteskovler 15/1. som likeens foreligger i et antall av femten, strekker seg innenfra og utover rettlinjet. Dessuten er ved denne utførelsesformen også vist, at granulatrenna 11 kan varre slik anordnet, at dens midtlinje 12 ikke forløper gjennom dreieaksen 8, men danner en vinkel 0 med en radial gjennom anslagspunktet 13. For å oppnå den beskrevne virkemåten til anslagsflatene med tilnærmet lik kvalitet, bør denne vinkelen maksimalt velges så stor at midtlinja 12 kan danne en anslagsvinkel 6 med a anslagsflate 10 som befinner seg. i anslagspunktet 13, på maksimalt 90<*>. Anslagsvinkelen 8 er sammensatt av vinkelen /3 og skråvinkelen a, hvilken anslagsflatene 10 danner til en radial 12 gjennom anslagspunktet 13.

Ved en slik svingning av granulatrenna lii forhold til den stillingen som er vist i fig. 3 og 5, kan anslagsvinkelen 5 som granulatet støter mot anslagsflatene 10 med, dimensjoneres slik at granulatet støter mot oversida av strøtallerkenen så langt inne som mulig, og at dermed tilnærmet den totale lengden på kasteskovlene 15 blir utnyttet som blandesoner for begge strømediene. Denne betingelsen er ved anordningen av granulatrenne 11 best sikret som vist i fig. 3 og 5 fordi jS = 0.

Mens også kasteskovlene 15 og 15/1 kan være utformet uten utsparingene 20, altså med rette overkanter som går jevnt fram til kanten av ledelegemet, er det i fig. 4 og 5 vist et utførelseseksempel med et sentralt sylinderformet ledelegeme 9/1, hvis kappeflate 34 bærer de indre endekantene 35 til kasteskovler 15/2 uten mellomrom, slik at de rette, indre avsnittene 17/1, som når omtrent til halve radius R for strøtallerkenen, forløper i samme skråvinkel a som anslagsflatene 10 dannet av tannflankene til tennene 10' i fig. 3 og 6. Ved denne utførelsesformen danner de indre endeavsnittene 17/1 anslagsflatene, som ved utførelsesformene i fig. 3 og 6 blir dannet av de forløpende tannflankene. I den ytre halvdelen av strøtallerkenens radius har kasteskovlene 15/2 samme forløp som kasteskovlene 15 ved utførelseseksemplet i fig. 3. Det foreligger naturligvis også den muligheten at disse kasteskovlene 15/2 er forsynt med et innenfra og utovergående rett forløp, slik tilfellet er med kasteskovlene 15/1 i fig. 6. Også en skråstilling av granulatrenna 11, f.eks. som vist i fig. 6, kan være anordnet ved utførelsesformen i fig. 5.

I fig. 9 er det vist, at ved utførelsesformen i fig. 5 står kasteskovlene 15/2 vinkelrett på oversida av strøtallerkenen og forløper dermed parallelt med rotasjonsaksen 8.

I fig. 10 er det vist en variant, som viser at kasteskovlene 15/2 og dessuten også kasteskovlene 15 og 15/1 henholdsvis anslagsflatene 10, kan ha en skråvinkel y i forhold til rotasjonsaksen 8 henholdsvis vertikalen 36 på oversida av strøtallerkenen, som kan være 4°-10°, som er så skråttstilt, at dens respektive overkanter rager forover.

Gjennom denne skråstillingen treffer strømassen som støtes av fra anslagsflata på en mindre radius på oversida av strøtallerkenen. Strømassen blir derved hurtigere grepet av underkanten av anslagsflata 10 henholdsvis kasteskovlene 15, 15/1 eller 15/2 og ført over en lengre strekning langs kasteskovlene.

Også ved denne utførelsesformen er det hensiktsmessig, å forsyne kasteskovlene 15/2 med utsparinger 20, slik at en også ved disse skovlene kan oppnå den samme fordelaktige virkningen som foreligger ved kasteskovlene 15 og 15/1.

Istedenfor det kjelglestumpformete ledelegemet 9, som i sin kappeflate er forsynt med tenner som er kjegleformet ovenfra og nedover, kan det også brukes et sylinderformet ledelegeme med tenner som går rett gjennom ovenfra og nedover, hvis framskutte kanter i sin tur danner anslagsflatene 10. Også i dette tilfellet må det dreie seg om sagtannformete tannprofiler.

Tilsvarende kan også det sylinderformete ledelegemet 9/1 ved utførelsesformen i fig. 5 ved sin omkretsflate være forsynt med tenner opptil hvilke kasteskovlene 15/2 ender på tilsvarende måte.

Det er hensiktsmessig å tilvirke ledelegemet 9/1 av et slitefast, hardt materiale, f.eks. av metall eller en egnet plast. Det kan være utformet massivt eller hult. Materialet i kasteskovlene, strøtallerkenen i sin helhet og også anslagsflatene, må være komisjonsbestandig.

Mens væsketilførselen ved de utførelseseksemplene som er beskrevet ovenfor skjer fra en mellombeholder, er det også mulig å utforme væsketilførselen i samsvar med fig. 11 ved hjelp av ei slissedyse 37 som er anordnet på undersida av granulatrenna 11 eller ved hjelp av ei slissedyse 38 som er anordnet vertikalt over anslagspunktet. Også med slike dyser 37 og 38 er det mulig å gjennomføre den beskrevne form for væsketilførsel til anslagsflatene 10.

En ytterligere mulighet for væsketilførsel er vist i fig. 13 i form av en relativt liten mellombeholder 38, som er anordnet på den side av røret 24 som er vendt mot granulatrenna 11 og som fører væske på samme måte mot ledelegemets 9 anslagsflater 10, som anordningen i fig. 2 og 4.

Claims (11)

1. Strøanordning med en som strøorgan virkende strøtallerken (1) som er motordrevet om en hovedsakelig vertikal akse (8) og forsynt med flere hovedsakelig radialt forløpende kasteskovler (15) som ender ved et sentralt ledelegeme (9), hvilken strøtallerken over ei granulatrenne (11) som er anordnet eksentrisk og skråttstående i forhold til strøtallerkenens akse, blir tilført i doserte mengder granulert strømasse, f.eks. strøsalt, i hovedsakelig tørr tilstand, slik at strømassen kommer ned på den nedre halvdelen av ledelegemets kappeflate, og er forsynt med en anordning for væsketilførsel, hvormed det fra en forrådsbeholder blir tilført fuktevæske i doserte mengder som er hovedsakelig trykkløs i omkretsområdet til kappeflata, hvor granulatet når denne, karakterisert ved at strøtallerkenen (1) langs kappeflata til det sylindriske eller kjeglestumpformete ledelegemet (9, 9/1) er forsynt med mer enn tolv anslagsflater (10) som dannes av tannflankene til ledelegemet (9) eller fra de indre endeavsnitt (17/1) til det i samme antall foreliggende kasteskovler (15/2) og hvilke i det respektive skjæringspunkt (13) med topplinja (12) til granulatrenna (11) danner en vinkel (a) på 40° til 60° med radialen (14) som strekker seg gjennom dette snittpunktet og til hvilke kasteskovlene (15, 15/1) slutter seg slik at de i det minste i den indre tredel av strøtallerkenens radius strekker seg i samme retning som anslagsflatene (10) og at det i det minste i den nedre firedel av deres høyde foreligger en lukket forbindelse med de enkelte anslagsflatene (10).

2. Strøanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anslagsflatene (10) og/eller kasteskovlene (15, 15/1) hver i radialområdet for granulatitlførselen er forsynt med utsparinger (20) som i det minste når tilnærmet fram til snittpunktet (13) mellom topplinja til granulatrenna og ledelegemets (9, 9/1) kappeflate.

3. Strøanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingene (20) ved overkanten av en kasteskovel har en utstrekning som i det minste er tilnærmet lik radius til ledelegemet (9).

4. Strøanordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at utsparingene (20) har en i det minste tilnærmet trekantet form, hvis nedre hjørne ligger under horisontalplanet, hvori topplinja (12) for granulatrenna (11) når de roterende anslagsflatene, og hvori granulatet støter mot de roterende anslagsflatene (10).

5. Strøanordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at kasteskovlene (15, 15/2) er buet med en krumning (18) som er bakoverrettet mot dreieretningen med begynnelse i den indre tredel av strøtallerkenens radius, og i den ytre delen en krumning (19) som er rettet forover i dreieretningen.

6. Strøanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anslagsflatene (10) er skråttstilt nedover med en vinkel (?) på 4° til 10° til strøtallerkenens akse (8), slik at deres overkanter ligger foran i dreieretningen.

7. Strøanordning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at ledelegemet (9) består av et kjeglestumpformet plast-eller metall-legeme, som på sin kappeflate er forsynt med sagtannformete tenner (10') som strekker seg i aksial retning nedenfra og oppover og i radial retning innenfra og utover, hvis flanker som ligger fremst i dreieretningen er tilnærmet plane og danner anslagsflatene.

8. Strøanordning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at ledelegemet (9/1) består av et sylindrisk eller av et kjeglestumpformet hullegeme som spisser svakt ovenfra og nedover, hvor det til kappeflata er festet spaltefritt endedeler (17/1) på kasteskovlene (15/2), hvilke danner anslagsflatene.

9. Strøanordning ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at anordningen for væsketilførsel har en lukket ledeflate (22, 8 ) eller ei slissedyse (37, 38) som er rettet ovenfra mot anslagsflatene (10) hvilke strekker seg i ledelegemets omkretsretning over minst én anslagsflate-deling.

10. Strøanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at ledeflata (22, 8) for væske rager inn i utsparingene (20) til de roterende kasteskovlene (15, 15/1) og ender i aksialområdet for anslagsflatene (10) umiddelbart opptil anslagsflatenes (10) radiale begrensningskanter.

11. Strøanordning ifølge krav 10, karakterisert ved at ledeflata for væske er forsynt med en endekant (30) som forløper i dreieretningen skrått nedover, dvs. mot strøtallerkenen.