NO180190B

NO180190B - Fremgangsmåte og anlegg for behandling av væsker inneholdende skadelige stoffer

Info

Publication number: NO180190B
Application number: NO914334A
Authority: NO
Inventors: Ortwin Leitzke
Original assignee: Wedeco Umwelttechnologie Wasser Boden Luft Gmbh
Priority date: 1989-06-19
Filing date: 1991-11-05
Publication date: 1996-11-25
Also published as: JPH04506029A; DD295142A5; CZ283017B6; PT94401A; EP0478583B2; DE3919885C2; ES2058918T3; JPH0722753B2; EP0478583B1; CA2058972C; FI104320B; ATE92438T1; HU905207D0; ES2058918T5; DE3919885A1; CA2058972A1; HUT66839A; NO914334L; DK0478583T3; FI104320B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av væsker som inneholder vanskelig nedbrytbare, skadelige stoffer.

Oppfinnelsen angår også et anlegg for gjennomføring av denne fremgangsmåte.

Oppfinnelsen angår i første rekke en fremgangsmåte for behandling av væsker som er fylt med skadelige stoffer som er vanskelige å oksydere. Til denne stoffgruppe hører for eksempel klorhydrokarboner av hvilke mange ikke er biologisk nedbrytbare og av hvilke enkelt sogar virker toksisk på organismen.

Disse stoffer kan være mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske hydrokarboner der enkelte hydrogenatomer er substituert med halogen.

Det kan være lavmolekylære stoffer, for eksempel oppløsnings-midlet trikloretylen eller høymolekylære ligniner eller huminsyrer.

Blant disse finnes også forbindelser som kun langsomt eller over hodet ikke reagerer med ozon, et av de sterkere oppløsningsmidler.

Disse så å si ikke nedbrytbare forbindelser som ikke kan tilbakeføres i denne form til det naturlige økologikretsløp av elementer og stoffer på jorden, blir syntetisert kunstig og kjemisk for for eksempel å kunne benyttes som drivmiddel, kjølemiddel, oppløsningsmiddel, pesticid eller herbicid, eller de oppstår som biprodukter ved forskjellige indu-strielle prosesser, for eksempel klorligninene ved klorbleke-prosesser.

De siver ut fra fyllinger, forgifter grunnvann og elver. Det foreligger således et stort behov for å finne måter for avgiftning av disse stoffer.

Det er kjent at UV-lys absorberes av enkelte kjemiske forbindelser mellom atomene i spesielle organiske molekyler og derved løsner forbindelsen mellom disse slik at de kan oksyderes, det vil si brytes ned, av radikaler.

Slike oksydanter for energetisk eksiterte forbindelser kan være OH-radikaler. OH-radikaler kan dannes ved UV-bestråling av vandige oppløsninger av hydrogenperoksyd, H2O2, eller av ozon, O3, idet utgangsforbindelsene H2O2 og O3 også absor-berer TJV-lys og spalter av oksygenatomer som reagerer med vann til OH-radikaler.

Eadikalreaksjoner med H2O2 og UV på organiske forbindelser er kjent ved vannoppberedning og også beskrevet (B. Gabel, B. Stachel og W. Thiemann, "Fachliche Berichte" HWW2, sidene 37-42, 1982, "Moglichkeiten der technischen Anwendung einer Kombination von Ultraviolett-Bestrahlung und H202~Behandlung zur Desinfektion von Trinkwasser und Oxidation von Inhaltsstoffen").

Likeledes er det beskrevet fremgangsmåtekombinasjoner med UV-bestråling og ozon (D.B. Fletcher, "Water World News", vol 3, nr. 3, 1987, "UV/ozone process treat toxics" og K. Brooks, E. McGinty, chemicalweek, Mc. Graw-Hill Publication, "Ground-water treatment know-how comes of age" og J.D. Zeff, E. Leitis, J. Barich, Ca., USA, "Ozone in Water Treatment", vol. 1, Proceeding, 9th Ozone World Congress, New York, 1989, "UV-Oxidation Case Studies on the Eemoval of Toxic Organic Compounds in Ground, Waste and Leachate Waters", sidene 720-731).

Den i denne litteraturreferanse beskrevne Ultrox-metode (Ultrox = registrert varemerke for firma Ultrox International, Santa Ana, Ca., V.St.v.A.) har en UV-oksydant-kontaktsystem for en kontinuerlig eller diskontinuerlig væskestrøm. UV-strålen er montert vertikalt i de forskjellige antall i flere kammere som er anordnet efter hverandre. I disse kammere renner eller står vannet og omgir de med kvartsbeskyttelsesrør beskyttede lamper. Ozon eller andre oksydasjonsmidler føres inn gjennom ståldiffusorer i kamrene.

APO-metoden (APO = registrert varemerke for firma Ionization International, Dordrecht, Nederland) (J.-A. Moser, M. Sc, "Ozone in Water Treatment", vol. 1, Proceedings, 9th Ozone World Congress, New York, 1989, sidene 732-742, "The Treatment of Chlorinated Hydrocarbons at a High Concentration Level with a Photochemical Process") produserer ozon med UV-lys med kort bølgelengde og lar ozonet innvirke på klor-hydrokarbonet i vann- eller i gassfase.

Problemet ved H202-UV-kombinasjonsmetoden ligger i at det ikke er mulig å nå så høye oksydasjonspotensialer som tilfelle er 03-tFV-kombinasjonen.

De til nu kjente 03-UV-kombinasjonsmetoder arbeider med UV-dykkstrålere som for eksempel Ultrox. Disse må gjennomtrenge store vannsjikt i strålingskammeret, noe som er vanskeligere å gjennomtrenge med UV-stråler enn ved gjennomløpsstråler med tynne vannsjikt. I tillegg blir ozonet i disse kammere indirekte med baerergassen hvorved ozonoppløsningen i vann ikke er optimal og gassboblene av den ikke-fysikalsk oppløste gass også innvirker ugunstig på en UV-stråleutnyttelse.

Fremgangsmåtene som produserer ozon ved UV-stråler som APO-metoden, eller ved elektrolytisk anodisk oksydasjon, produserer ozon kun i små konsentrasjoner, noe som er en mangel for oksydasjonsevnen.

Foreliggende oppfinnelse har som oppgave å forbedre virksom-heten for den kombinerte UV-ozon-behandling.

Denne oppgave løses ved en fremgangsmåte for behandling av med vanskelig nedbrytbare, skadelige stoffer anrikede væsker ved våt oksydasjon med ozonholdig gass og UV-bestråling og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den ozonholdige gass innføres i væsken i en del av anlegget som ikke utsettes for UV-bestråling og derved oppløses, at ikke oppløst ozon bærergass separeres før UV-bestrålingen og at derefter den i det vesentlige boblefrie og ozon i absorbert form inneholdende væske bestråles med UV-lys for samtidig radikaldannelse og oksydasjon med radikaler ved å strømme gjennom en apparatur som produserer UV-lys.

Herved oppnås at væsken mates til UV-bestrålingen i praktisk talt boblefri tilstand med fysikalsk oppløst ozon hvor-igjennom virkningen intensiveres i vesentlig grad.

I henhold til krav 1 er det å anbefale å føre inn ozonholdig gass under forhøyet trykk til væsken og i henhold til krav 3 også å forhøye systemtrykket totalt hvorved man kan heve oksygenpartialtrykket i væsken og ozonets oppløselighet, noe som er en fordel for ozonbehandlingens virkningsgrad.

En viktig utførelsesform av oppfinnelsen består i den multippelbehandling av væsken i et kretsløp i henhold til krav 4 hvorved den i kretsløp førte væskestrøm i henhold til krav 5 kan være større enn den kontinuerlige til- og bortførte væskestrøm.

Herved oppnår man et mest mulig fullstendig ozonopptak og en bedre UV-transmisjon ved hjelp av fortynningsvirkningen. Videre skjer en flere gangers behandling med UV-lys i et og samme anlegg og videre oppnås en forlengelse av oppholdstiden i bestrålingsområdet.

I henhold til krav 6 kan innføringen av ozonholdige gasser skje i mateledningene for væskene som skal behandles eller i en annen del av matenettet.

For å forhøye utbyttet av i oppløsning bragt ozon er det å anbefale at den separerte restozonholdige ozonbærergass på ny får reagere med væsken (krav 7).

Når teknisk oksygen benyttes for oksygenproduksjon og ozonbærergassen også er oksygen, kan dette oksygen i henhold til krav 8 efter separering av ozon igjen tilføres ozonkilden henholdsvis ozonproduksjonen via et tørkeanlegg.

En hensiktsmessig utførelsesform består i henhold til krav 9 i en bestråling med UV-lys med varierende bølgelengde som samtidig (krav 10) eller suksessivt innvirker på et spesielt væskevolum (krav 11). Bølgelengdene kan derved være diskrete, det vil si den mest anvendte bølgelengde 254 nm og andre bestemte verdier, men også omfatte et kontinuerlig bølge-lengdebånd, alene eller i en hvilken som helst kombinasjon.

Ved forskjellene i bølgelengdene kan man oppnå en tilpasning av energitilførselen til de forskjellige reaksjoner som skjer med skadestoffene.

I henhold til krav 12 kan pH-verdien i væsken som skal behandles reguleres for å heve reaktiviteten.

Tilsvarende er det mulig å oppvarme væsken som skal behandles for å øke reaksjonshastigheten.

Ved utforming av fremgangsmåten ifølge krav 14 oppnår man at kun med ozon reaksjonsdyktige stoffer, for eksempel azo-farver, kolloider og blakningsstoffer fra den kombinerte samtidige innvirkning av ozon og UV ødelegges henholdsvis separeres slik at væskeklarheten og dermed gjennomgangen for UV-lyset økes, derved også virkningsgraden.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også et anlegg for gjennomføring av den beskrevne fremgangsmåte omfattende: en kilde for ozonholdig gass,

en innretning for innføring av ozonholdig gass i væsken

som skal behandles, og

en innretning for bestråling av væsken som skal behandles

med UV-lys,

og dette anlegg karakteriseres ved at innretningen for bestråling er efterkoblet innretningen for innføring av ozonholdig gass og at det mellom disse er anordnet en reaksjons- og avgassingsbeholderanordning.

Reaksjons- og avgassingsbeholderen, der på den ene side reaksjonen mellom ozon og skadelige stoffer og på den annen side utdrivning og separering av ikke-løste andeler av de ozonholdige gasser, skjer, er tildannet som beskrevet i den foretrukne utførelsesform ifølge krav 16.

Væsken med den innførte ozonholdige gass føres slik at blandingen først kommer til den indre beholder hvorfra den ikke-fysikalsk oppløste gass kan unnvike og som ligger fjernest fra utløpsledningen. Væsken stiger gjennom tilfør-selen til det undre området av den indre beholder, opp gjennom denne og strømmer over i den ytre beholder og føres ut fra den rolige sone i det området av den ytre beholder. Ifølge krav 17 kan det være tilveiebragt bortføringsledninger både for avløps- og kretsløpsvæske som føres tilbake via en returledning til tilløpet.

Dette kretsløp som muliggjør flere behandlinger av et og samme væskevolum er et vesentlig trekk ved oppfinnelsen.

Et ytterligere vesentlig utførelsestrekk er nærværet av flere efter hverandre koblede reaksjons- og avgassingsbeholdere for intensivering av innvirkningen (krav 18).

I en foretrukket utførelsesform omfatter innretningen for bestråling av væsken som skal behandles en mellom de to reaksjons- og avgassingsbeholdere innkoblet bestrålingsenhet (krav 19).

Det kan imidlertid også være anordnet en bestrålingsenhet i bortføringsledningen fra den siste reaksjons- og avgassingsbeholder og/eller i den fra bortføringsledningen fra reaksjons- og avgassingsbeholderen til tilløpet tilbake-førende returledning (kravene 20, 21).

For å forbedre utbyttet av i oppløsning bragt ozon kan man gjennomføre en utførelsesform ifølge krav 22.

Den i den første reaksjons- og avgassingsbeholder separerte gass kan ennu inneholde ozonandeler som ved de der beskrevne forholdsregler kan bringes til virkning i den andre reaksjons- og avgassingsbeholder.

Ozonet kan ved hjelp av en i tilførselsledningen for væske anordnet innføringsinnretning (krav 23) og/eller i en i returledningen anordnet mateledning (krav 24) innføres i væsken.

For intensivering av UV-innvirkningen er det å anbefale å anvende UV-bestrålingsenheter med en slik konstruktiv utførelse at man gjennomstråler et strømmende væskesjikt med relativt liten tykkelse på tvers.

Som ozonprodusent anvender man på grunn av de høye utbytter hensiktsmessig slike som arbeider med stille utladninger (krav 2).

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til tegningene.

I figurene 1 til 3 vises skjematisk diagrammer av tre anlegg for behandling av vann inneholdende skadelige stoffer.

Det i figur 1 viste totale og med 100 betegnede anlegg omfatter i det vesentlige en ozonkilde 10, en første reaksjons- og avgassingsbeholder 20, en andre reaksjons- og avgassingsbeholder 30, en UV-bestrålingsenhet 40 og en andre UV-bestrålingsenhet 50.

Råvannet som utgjør væsken som skal behandles kommer via mateledningen 1 inn i anlegget og bringes via en pumpe 2 til et forhøyet trykk på noen bar.

I utførelseseksemplet oppnås ozonet fra oksygen. Oksygen-gassen hentes fra en trykktank 3 og føres via en trykk-reduksjonsventil 4 gjennom ozondanneren 10 der man danner ozon i en konsentrasjon av 100 g/m<5> oksygen. Den av O3 og O2 bestående oksygenholdige gass tilføres via ledningen 5 til injektoren 6 som er anordnet i mateledningen 1 for væske. I injektoren 6 blir altså den ozonholdige gass som på sin side står under et lett overtrykk, sugd inn i den under trykk stående væske.

Via en grenledning 7 kommer den ozonholdige gass også til injektoren 8 som er anordnet i en returledning 9 som på et punkt 11 nedstrøms injektoren 6 munner i mateledningen 1.

Den ved hjelp av injektorene 6 og 8 med ozon behandlede væske kommer via mateledningen 12 til reaksjons- og avgassingsbeholderen 20.

Reaksjons- og avgassingsbeholderen 20 består i det viste utførelseseksempel av en sylindrisk ytre beholder 13 i hvilke det konsentrisk er anordnet en sylindrisk indre beholder 14. Den indre beholder 14 er ved 15 ved den nedre rand tett forbundet med bunnen av den ytre beholder 13. Ved den øvre rand 16 er den indre beholder 14 åpen og danner et overløp. Tilførselen 12 fører til det nedre området 17 av den indre beholder 14 som er utstyrt med fyllegemer og/eller sjikaner som er antydet via skrålinjene 18. Væsken strømmer også i pilens 19 retning gjennom beholderen 14 og oppover og blir snudd turbulent flere ganger slik at den i væsken innførte ozon har anledning til å reagere og den i væsken kun som innblandet og ikke fysikalsk oppløst gass får anledning til å frigjøre seg og stige opp i rommet 21 over den indre beholder. Væsken strømmer så over den øvre rand 16 i retning av pilen 22 nedover i den ytre beholder. I det nedre området 23 av den ytre beholder befinner det seg en rolig sone hvori ozonreaksjonen og avgassingsreaksjonen allerede i en vesentlig andel har skjedd. I det nedre området 23 befinner det seg ved den ytre beholder 13 bortføringsledninger 24 gjennom hvilke væske trer over til UV-bestrålingsenheten 40 samt 25 gjennom hvilke væske trer over i ledningen 26 i hvilken det er anordnet en pumpe som bringer væsken under trykk igjen. Fra pumpen 27 strømmer væsken gjennom UV-bestrålingsenheten 50 og via returledningen 9 tilbake til injektoren 8.

Væskeandelene som har passert UV-bestrålingsenheten kommer via rørledningen 28 til det nedre området 29 av den andre reaksjons- og avgassingsbeholder 30 som i det viste utførelseseksempel er tildannet akkurat som reaksjons- og avgassingsbeholderen 20. Væsken stiger opp i den indre beholder av reaksjons- og avgassingsbeholderen 30 hvorved restreaksjonen med oppløst ozon skjer. Efter overstrømming av den øvre rand av den indre beholder 14 kommer den ferdig-behandlede væske til avløpet 31. En annen andel av den i pilens 22 retning overstrømmende væske trekkes imidlertid av via bortføringsledningen 35 og kommer til ledningen 26 og gjennomløper nok en gang injektoren 8.

Den ved avgassing i reaksjons- og avgassingsbeholderen 20 separerte restozonholdige ozonbærergass oppsamles i det øvre området 21 av den lukkede ytre beholder 13 og trekkes av derfra via avsugningsledningen 32. Denne gass kan enten blåses av via rørledningen 33 eller, via en tilførselsledning 34 innføres i det nedre området 29 av den andre reaksjons- og avgassingsbeholder 30 der den stiger opp i væsken i den indre beholder 14 slik at restozonandelen har en ny anledning til reaksj on.

De ansamlede mengder ozonbærergass i den øvre del 36 og som i utførelseseksemplet består av oksygen, kan tilbakeføres via ledningen 37 og en gasstørker 38 til ozondanneren 10. I stedet for oksygen kan også andre gasser som luft, nitrogen eller argon, tjene som ozonbærergass.

Hva angår utførelsesformene 200 og 300 i figurene 2 og 3 er funksjonelt tilsvarende komponenter gitt de samme henvis-ningstall.

De ved utførelsesformen 200 i figur 2 ved mateledningen 1 innførte og ved hjelp av pumpen 2 til systemtrykk bragte råvannsmengde oppdeles oppstrøms pumpen 2. Den avdelte grenstrøm i ledningen 39 bringes ved hjelp av en trykkpumpe 41 til et høyere trykk og føres gjennom en ledning 42 til en reaksjons- og avgassingsbeholder 60 hvis oppbygning og virkemåte i det vesentlige tilsvarer den til reaksjons- og avgassingsbeholderen 20. Væske fra det nedre området av den ytre beholder 13 i reaksjons- og avgassingsbeholderen 60 iblandes via ledningen 43 igjen hovedstrømmen i ledningen 44 som danner mateledningen til en andre reaksjons- og avgassingsbeholder 70 som også er tildannet og virker tilsvarende reaksjons- og avgassingsbeholderen 20. Fra det nedre området 33 av den ytre beholder 13 kommer væsken efter reaksjon med ozonen til avløpet 31 hvorved det i tilførsels-ledningen 45 til avløpet 31 er anordnet en UV-bestrålingsenhet 80 som utsetter væsken for en avsluttende UV-bestråling.

Fra det nedre området 23 fører det en ytterligere ledning 47 via en pumpe 48 og en ledning 59 til en ytterligere UV-bestrål ingsenhet 90 fra hvilken væsken kommer tilbake til hovedstrømmen i ledningen 44. Via ledningene 47,44 blir væsken med oppløst ozon pumpet i kretsløp flere ganger og derved gjentatte ganger utsatt for UV-bestråling i bestrålingsenheten 90.

Den over væsken i områdene 59 og 51 oppsamlede ozonbærergass slippes via ledningene 62,64 og 53 til atmosfæren efter å ha passert en rest ozonomdanner 54.

Ved utførelsesformen 300 ifølge figur 3 kommer væsken i form av et avvann som skal behandles til anlegget via rørledningen 1 og bringes under trykk ved hjelp av pumpen 2. Den gjennom-strømmer så reaksjonsbeholderen 85 og derefter UV-bestrålingsenheten 40. Derefter blir den igjen bragt under trykk ved hjelp av en ytterligere pumpe 52 og passerer så en injektor 56 i hvilken den via en ledning 57 tilførte ozonholdige gass føres inn i væsken. Den med ozonbehandlede væske kommer så til en avgassingsbeholder 60 der den i væsken ikke oppløste restozonholdige gassandel separeres og trekkes av via en rørledning 53. Væsken inneholdende oppløst ozon tilbakeføres via ledningen 56 til punktet 58 der den iblandes tilført råvann. Ozonreaksjonen begynner i reaksjonsbeholderen 85 som er til stede når det er nødvendig med en høy andel av ionisk reaksjon for behandling av det individuelle råvann.

Det er i enkelte tilfeller dog også mulig å utelate reaksj onsbeholderen 85 og fra punktet 58 å gå via den punktede ledning 64 til et punkt 65 nedstrøms reaksjonsbeholderen 85 og derfra umiddelbart til UV-bestrålingsenheten 40. Efter iblanding av ozon i injektoren 56 skjer avgassingen i avgassingsbeholderen 60 og den avgassede væsken som kun inneholder ozon i oppløst form blir så ført til UV-bestrålingsenheten 40 via ledningene 56 og 64. Den med ozon anrikede væskeandel passerer altså UV-bestrålingsenheten 40 kun i avgasset form, noe som forhøyer bestrålingens virkningsgrad.

Ozonet dannes av oksygen som oppbevares i en trykktank 3 og som kommer til ozondanneren 10 via et filter. Produktet fra ozondanneren 10 er en blanding av gjenværende 0£ som bærergass og noen prosent O3. Denne blanding tilføres via rørledningen 57 til injektoren 56.

Den fra avgassingsbeholderen 60 via rørledningen 53 fjernede og ikke oppløste restozonholdige gass behandles i restozon-omdanneren 54 hvori gjenværende ozon omdannes tilbake til O2 som via et filter 66 og en som helhet med 38 betegnet gasstørker føres tilbake via rørledningen 55 til punktet 67 oppstrøms filteret 51 og på ny kan underkastes en ozonisering i ozondanneren 10.

Mengden av i anlegget foreliggende væske kan holdes konstant ved hjelp av en nivåregulator 59 som virker sammen med en nivåføler 62 i avgassingsbeholderen 60 og som via en styreledning 63 styrer en ventil 61 som når nivået i avgassingsbeholderen 60 stiger, slipper ut væske.

Bestrålingsenhetene 40,50,80,90 er av en slik konstruksjon at de gjennomstrømmes av væske i et relativt tynt sjikt slik at svekningen av UV-lyset som forløper på tvers gjennom væskesjiktet, er liten.

Anleggene oppnår den spesielle kombinerte virkning av ozon og UV-bestråling ved at

ozongass innføres i høy konsentrasjon under trykk ved

hjelp av vanntrykkøknigspumper og injektorer i væsken, oppløseligheten for gassen økes ikke bare via økningen av ozonpartialtrykket (høy ozonkonsentrasjon og høyt systemvanntrykk), men også ved en forhøyning av vann-volumet for ozoninnføring i forhold til råvannstilførselen

via flere gangers vannsirkulasjon og sjikaner til

avgassings- og reaksjonstanken,

det ved hjelp av de to førstnevnte punkter blærefrie vann hvori ozon allerede fysikalsk er oppløst, føres til UV-bestrålingen,

man ved flere gangers sirkulasjon av vannet som bestråles oppnår en fortynning og forbedring av UV-transmisjonen i

forhold til den mere konsentrerte mindre råvannsstrøm, virkningen av UV-lyset på stoffene som er oppløst i væsken samt det oppløste ozon er god ved hjelp av gjennomløps-UV-bestrål ingsapparatene med positiv bestrålingsgeometri og

tynne væskesjikt,

det ved en væskesirkulas j onsføring er mulig med flere doseringer av UV-lyset med et apparat og med en opp-holdstidsforlengelse i bestrålingsområdet, og

det ved ozoninnføringen før avgassingsbeholderen og den begynnende reaksjon for ozon på vei mot virkeområdet for den kombinerte samtidige virkning av ozon og UV med de kun ved ozon reaksjonsdyktige stoffer, for eksempel farver og blakningsstoffer, oppnås en øket klarhet i væsken og dermed en øket transmisjon for UV-lyset og øket kombinert virkning av ozon og UV.

Generelt kan man ved en ozon-UV-kombinasjon følge en oksydasjon av vanskelig nedbrytbare stoffer som også kan være toksiske så langt at man enten når de ønskede grenseverdier eller sogar at stoffene kan nedbrytes videre biologisk eller at det sogar skjer en mineralisering når tilstrekkelig høye doser anvendes.

Fremgangsmåtebetingede fordeler ved oppfinnelsen i forhold til den kjente teknikk er imidlertid: ingen avstripping av toksiske stoffer ved flere gangers

tvangsgassføring,

god ozonoppløselighetsfaktor ved flere oppløsningstrinn, tilveiebringelse av gassboblefri ozonfylt væske for UV-bestråling,

høy UV-doseinnføring ved flere gangers sirkulasjon av

væsken, med et bestrålingsapparat,

UV-transmisjonsforhøyelse for matevæsken ved fortynning og

eventuell reaksjon mellom ozon og farvestoffer, installerte kombinasjonsmuligheter:

for pH-verdihevning,

for temperaturforhøyelse, og

for utfnokking ved hjelp av ozon,

og variasjonsmuligheter for UV-bestrålingsspekteret ved forskjellige strålingskilder hvorved strålingsoptimum kan tilpasses absorpsjonsoptimum for organiske stoffer.

Ved kombinasjonen av denne fremgangsmåte med et biologisk trinn kan man, slik det allerede er påvist ved utprøving, underskride de i dag diskuterte grenseverdier for utsivende vann på 500 pg pr. liter AOX pr. m? avvann med en tierpotens slik at det settes nye teknologiske standarder.

Claims

1. Fremgangsmåte for behandling av med vanskelig nedbrytbare skadelige stoffer anrikede væsker ved våtoksydasjon med ozonholdig gass og UV-bestråling, karakterisert ved at den ozonholdige gass innføres i væsken i en del av anlegget som ikke utsettes for UV-bestråling og derved oppløses, at ikke oppløst ozon bærergass separeres før UV-bestrålingen og at derefter den i det vesentlige boblefrie og ozon i absorbert form inneholdende væske bestråles med UV-lys for samtidig radikaldannelse og oksydasjon med radikaler ved å strømme gjennom en apparatur som produserer UV-lys.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ozonholdige gass innledes under trykk i væsken.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at væsken ved innføring av den ozonholdige gass og ved separering av den ikke oppløste ozonbærergass, holdes under trykk.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at væsken behandles flere ganger i et kretsløp.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den i kretsløp førte væskestrøm er større enn den kontinuerlig til- og bortførte væskestrøm.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at innføringen av ozonholdig gass til mateledningen skjer i væsken som skal behandles eller i en del av matenettet.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at man lar den separerte restozonholdige ozonbærergass reagere med væsken på ny for å oppnå en restozonreaksjon.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at man benytter teknisk oksygen for ozonproduksjonen og tørker og benytter den restozonholdige oksygengass på ny efter separering av væske for produksjon av ozon.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at UV-bestrålingen skjer med UV-lys med forskjellig bølgelengde.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at bestrålingen av et bestemt væskevolum skjer samtidig ved forskjellige bølgelengder.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at bestrålingen av et bestemt væskevolum skjer suksessivt med forskjellige bølgelengder.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at pE-verdien i væsken som skal behandles reguleres for å øke reaktiviteten.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at væsken som skal behandles oppvarmes for å øke reaksjonshastigheten.

14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at væsken efter innføring av ozonholdig gass og før den kombinerte innvirkning av ozon og UV, underkastes en fnokkefiltrering henholdsvis en fnokkesedimentering.

15. Anlegg for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1 til 14, med en kilde for ozonholdig gass, med en innretning for innføring av ozonholdig gass i væsken som skal behandles, og med en innretning for bestråling av væsken som skal behandles med UV-lys, karakterisert ved at innretningen (40 ,50;80,90) for bestråling er efterkoblet innretningen (6,8;46,56) for innføring av ozonholdig gass og at det mellom disse er anordnet en reaksjons- og avgassingsbeholderanordning (20,30;60,70,85).

16. Anlegg ifølge krav 15, karakterisert ved at reaksjons- og avgassingsbeholderanordningen omfatter reaksjons- og avgassingsbeholdere (20,30,60,70) som er tildannet som dobbeltbeholdere med to i hverandre stående beholdere (13,14) av hvilke den ytre beholder (13) er lukket bortsett fra en i det øvre området (21,36,49,51) innmunnende avtrekkingsledning (32,34,62,64,53) for den fraseparerte ozonbærergass og den indre beholder (14) er åpen oppe og danner et overløp (16) hvorved mateledningen (12,42,44) for væsken som skal behandles føres ovenfra til i det nedre området (17) av den indre beholder (14) og bortførings-ledningene (24,25,35,43) går ut fra det nedre området (23,79) i den ytre beholder (13).

17. Anlegg ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det i det nedre området (23) av den ytre beholder (13) er anordnet ledninger (24,31 henholdsvis 25,35,47) både for den for avløpet mente væske og for den for sirkulasjon bestemte væske som tilbakeføres via en tilbakeføringsledning (26,47) til tilløpet.

18. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 17, karakterisert ved at det efter den første reaksjons- og avgassingsbeholder (20,60) er efterkoblet minst en ytterligere reaksjons- og avgassingsbeholder (30,70) hvis mateledning (28,44) er forbundet med avløpet (24,43) fra den første reaksjons- og avgassingsbeholder (20,60).

19. Anlegg ifølge krav 18, karakterisert ved at innretningen for bestråling av væsken som skal behandles omfatter en mellom de to reaksjons- og avgassingsbeholdere (20,30) innkoblet bestrålingsenhet (40).

20. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 19, karakterisert ved at innretningen for bestråling av væsken som skal behandles omfatter en i bortføringsledningen (45) fra den siste reaksjons- og avgass-ingsbeholder (70) anordnet bestrålingsenhet (80).

21. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 20, karakterisert ved at innretningen (90) for bestråling av væsken som skal behandles omfatter en i den fra avløpsledningene (25,35;47) til tilløpet tilbakeførende sirkulasjonsledning (9,59) anordnet bestrålingsenhet (90).

22. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 18 til 21, karakterisert ved at en forbindelsesledning (34) fører fra avløpsledningen (32) for fraskilt restozon-holdig ozonbærergass fra den første reaksjons- og avgassingsbeholder (20) til det nedre området (29) til en neste reaksjons- og avgassingsholder (30).

23. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 22, karakterisert ved at innretningen for innføring av ozonholdig gass til væsken som skal behandles omfatter et i mateledningen (1) for væsken anordnet inn-føringsinnretning (6).

24. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 23, karakterisert ved at innretningen for innføring av ozonholdig gass i væsken som skal behandles omfatter en innføringsinnretning (8) som er anordnet i en tilbakeføringsledning (9) fra avløpsledningene (25,35) fra reaksjons- og avgassingsbeholderen (20,30) til mateledningen (1).

25. Anlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 24, karakterisert ved at ozonet tilveiebringes i en ozondanner (10) ved statisk elektrisk utladning fra oksygenholdig gass.