NO178091B

NO178091B - Innretning for leverfunksjonspröving

Info

Publication number: NO178091B
Application number: NO882978A
Authority: NO
Inventors: Masahiko Kanda; Kunio Awazu
Original assignee: Sumitomo Electric Industries
Priority date: 1986-11-05
Filing date: 1988-07-04
Publication date: 1995-10-16
Also published as: MX161742A; IL84356A0; BR8707524A; EP0298122B1; AU8171587A; FI883202A0; IL84356A; CN1014019B; KR890700009A; FI883202A; KR960008908B1; NO882978D0; DK331688A; AU605521B2; DE3787466D1; NO882978L; NO178091C; DE3787466T2; FI98487C; HUT47418A

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for lever-funksjonsprøving, og mer spesielt en sådan innretning for automatisk utførelse av målinger for testing/diagnostisering av leverfunksjon ved innsprøyting i blod av et spesielt fargestoff som selektivt tas inn og fjernes bare av leveren, og måling av en blodplasma-forsvinningshastighet og en -retensjonshastighet for dette.

Vanligvis er forsvinningshastigheten og retensjonshastigheten i blodplasma blitt målt ved hjelp av en blodsamlingsmetode ved anvendelse av indocyaningrønt (heretter betegnet som ICG) som tjener som spesielt fargestoff. Ifølge denne metode gis en intravenøs injeksjon av ICG til en forsøksperson, og en blodprøve tas tre ganger etter forløpet av fem, ti og femten minutter fra injeksjonen. Blodserumet fraskilles etter koagule-ring av en blodpropp, slik at absorpsjonsgraden ved en bølge-lengde på 805 nm måles ved hjelp av et elektrofotometer for å oppnå ICG-konsentrasjonsverdier i blodserumet etter forløpet av fem, ti og femten minutter ut fra en tidligere oppnådd kalibre-ringskurve som viser ICG-konsentrasjon i blod som funksjon av absorpsjonsgraden, for derved å beregne blodplasma-forsvinningshastigheten og -retensjonshastigheten. I de senere år er det i stor utstrekning benyttet en metode for endring av ICG-injek-sjonsmengden for å måle blodplasma-forsvinningshastigheten flere ganger, for derved å oppnå en indeks som uttrykker en størrelse av en levercellefunksjon R,^ (fjernet maksimalt).

Den japanske patentpublikasjon nr. 58649/1985 har allerede foreslått en metode for måling av blodplasma-forsvinningshastigheten og -retensjonshastigheten uten utførelse av blodsamling. Ifølge denne metode tilføres lys gjennom kropps-overflaten av en organisme som på sin side overfører lys med en bølgelengde som har ICG-absorpsjonsfølsomhet, og lys med en bølgelengde som har i hovedsaken ingen ICG-absorpsjonsfølsomhet. De respektive mengder av overført lys måles for å oppnå blodplasma- forsvinningshastigheten og -retensjonshastigheten ut fra en tidsendring (fargestoff-forsvinningskurve) av lysmengdene.

Ved den forannevnte, første metode med blodsamling er det nødvendig på riktig måte å måle blodsamlingstiden etter injeksjonen. Tiden er imidlertid ikke blitt nøyaktig målt ved en virkelig prøve, og arbeidsoperasjonen for en sådan måling er komplisert. Videre har prøvepersonen vært utsatt for tunge mentale og fysiske byrder ved blodsamling. R^-indeksmålemetoden for måling av blodplasma-forsvinningshastigheten flere ganger ved endring av mengden av ICG-injeksjon, krever dessuten blodsamling mer enn ti ganger, slik at byrdene på prøvepersonen økes ytterligere.

Ifølge en andre målemetode uten blodsamling som er vist i den_ japanske patentpublikasjon nr. 58649/1985, varierer utgangssignalet fra en føler som faktisk er festet til en organisme, ved sådan påvirkning som blodstrømforstyrrelse forårsaket av kompresjon anvendt på et blodkar, vibrasjon av den organisme som er gjenstand for måling, pulsering i organismen, endring av blodvolum i det vitale vev (blodvolumet i hver del av det vitale vev endres ved ganske enkelt å bevege en arm verti-kalt) etc, slik at en riktig fargestoff-forsvinningskurve ikke kan oppnås. Blodplasma-forsvinningshastigheten og -retensjonshastigheten som oppnås ved hjelp av kurven, kan følgelig ikke anerkjennes som korrekt.

Fra US-patentskrift nr. 4 017 192 er det kjent en metode for automatisk deteksjon av abnormiteter i biomedisinske prøver. Lysoverførings- eller lysrefleksjonsdata over et stort antall bølgelengder for tallrike sampler korreleres matematisk med konvensjonelle, kliniske resultater for å utvelge testbølge-lengder og konstanter for en korrelasjonslikning. Optisk instrumentering med en analog eller digital regnemaskin anvender den resulterende korrelasjonslikning på de spektrale data for en gitt prøve ved testbølgelengden, for å bestemme kvantitativt tilstedeværelsen av abnormiteten. Innretningen omfatter en lyskilde som utsender lys av forskjellige bølgelengder, følere for lyset som utsendes av det biologiske vev, og en aritmetisk anordning og en beslutningsanordning for behandling av testresul-tatene. Innretningen utfører spektroskopisk måling av de biomedisinske prøver, og formulerer en spektralendring som er spesifikk for hver prøve, idet det benyttes en spesiell bereg-ningsformel. I denne innretning er det ikke nødvendig å utelukke sådanne faktorer som vibrasjon av organismen, pulsasjon i organismen, endring i blodvolum etc. under målingen, slik som ved en innretning av den type som den foreliggende oppfinnelse angår.

Det er følgelig et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en innretning for lever-funksjonsprøving som forblir upåvirket av sådanne faktorer som blodstrømforstyrrelse, vibrasjon av en organisme, pulsasjon i organismen og endring av blodvolumet i det vitale vev, for å muliggjøre riktig måling.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en innretning for leverfunksjonsprøving, omfattende

en lyskildeanordning for å utsette vitalt vev for lys med en første bølgelengde som absorberes av et spesielt fargestoff som er dosert inn i blod i det vitale vev for å tas inn og fjernes av leveren, og lys med den andre bølgelengde som ikke absorberes av det spesielle fargestoff, og

en fotoelektrisk omformingsanordning for utmating av første og andre fotoelektriske omformingssignaler Lx, L2 som svarer til lyset med den første og den andre bølgelengde som tilføres til det vitale vev av lyskildeanordningen og mottas fra det vitale vev, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter

en samplingsanordning for sampling av de første og andre fotoelektriske omformingssignaler et antall ganger,

en bestemmelsesanordning for å bestemme en korrelasjonskoeffisient i et regresjonslinjeuttrykk mellom de første og andre fotoelektriske omformingssignaler på grunnlag av variable komponenter i blodet som inngår i de første og andre fotoelektriske omformingssignaler som ble samplet av samplingsanordningen, omfattende en anordning for beregning av konstanter A og B ved å utføre regresjonslinjeanalysen i overensstemmelse med følgende operasjonsuttrykk:

logCLx = A • logCL2 + B,

idet det antas at CLX og CL2 representerer samplede verdier av de første og andre fotoelektriske omformingssignaler som ble samplet et antall ganger av samplingsanordningen i en kalibreringsmodus, idet det oppnås en verdi CL10 som er maksimumsverdien av CLX, og

en aritmetisk anordning for beregning av en verdi Cg(I) som korreleres med en spesiell fargestoffkonsentrasjon i blodet på grunnlag av konstantene A og B, maksimumsverdien CL10 og omf ormingssignalene LX(I) og L2(I) i overensstemmelse med følgende operasjonsuttrykk:

for diskrete samplingspunkter (I) under en foreskrevet periode i en målingsmodus etter innsprøyting av det spesielle fargestoff dersom korrelasjonskoeffisienten i regresjonslinjeuttrykket er større enn en forutbestemt verdi.

I overensstemmelse med oppfinnelsen blir således lys med en første bølgelengde som absorberes av et spesielt fargestoff som doseres inn i blodet i vitalt vev for å tas inn og fjernes av leveren, og lys med en andre bølgelengde som ikke absorberes av fargestoffet, anvendt på det vitale vev, og første og andre fotoelektriske omformingssignaler som svarer til lyset med de første og andre bølgelengder som oppnås fra det vitale vev, samples, slik at en koeffisient av et regresjonslinjeuttrykk mellom de første og andre fotoelektriske omformingssignaler bestemmes på grunnlag av variable komponenter i blodet som er inkludert i de samplede, første og andre fotoelektriske omformingssignaler, for å utføre biokalibrering. Deretter bestemmes en verdi som er korrelert med en spesiell fargestoffkonsentrasjon i blodet, på grunnlag av et samplingssignal under en foreskrevet periode etter forløpet av en forutbestemt tid fra innsprøyting av det spesielle fargestoff, og den bestemte koeffisient av regresjonslinjeuttrykket. Sådanne faktorer som blodstrøm-forstyrelse, vibrasjon og pulsering av en organisme etc., ved befestigelse av en føler til en organisme, kan således fjernes ved hjelp av biokalibrering, for å bestemme den verdi som er korrelert med den spesielle fargestoffkonsentrasjon. Således muliggjøres riktig tidsbehandling av en forsvinningskurve for det spesielle fargestoff, for å oppnå riktige data. Videre kan blodplasma-forsvinningshastigheten, blodplasmaretensj onshastigheten, en indeks som uttrykker den totale grad av levercellefunksjon etc, uttrykkes på nøyaktig måte, ikke ut fra flere sampler ved hjelp av den konvensjonelle blodsamlingsmetode, men ut fra et større antall data fra forsvinningskurven, for derved å forbedre påliteligheten av dataene.

Disse og andre formål, særtrekk, aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil bli klarere ut fra den følgende, nærmere beskrivelse av oppfinnelsen tatt i forbindelse med de ledsagende tegninger, der fig. 1 - 4 er diagrammer som illustrerer prinsippet for oppfinnelsen, fig. 5 er et skjematisk blokkskjema som viser oppbygningen av en utførelse av oppfinnelsen, fig. 6 illustrerer tidsinnstillingen for deteksjon av mengder av lys med bølgelengder Ax og k2 etter passering gjennom en foreskrevet, optisk bane i et målt objekt, fig. 7 illustrerer data som er lagret^i et direktelager (RAM) som er vist på fig. 5, fig. 8A - 8D er flytskjemaer for konkret illustrasjon av utførelsens virkemåte, hvor fig. 8A viser en datasamplings-subrutine, fig. 8B viser en biokalibreringsmodus, fig. 8C viser en initialiseringsmodus og fig. 8D viser en målemodus, fig. 9-12 illustrerer eksempler på fremvisninger på en displaydel som er vist på fig. 5, fig. 13 viser et eksempel på en forsvinningskurve for et spesielt fargestoff målt ved hjelp av oppfinnelsen, fig. 14 viser den spesielle fargestoffkonsentrasjon Cg som funksjon av tiden, målt i overensstemmelse med oppfinnelsen for parametre k=0,125 (blodplasmaforsv.inningshastighet) og R=13% (15 minutter retensjonshastighet), fig. 15 illustrerer lysmengdedata Lx og L2 som funksjon av tiden, fig. 16 - 19 er diagrammer som illustrerer virkninger som oppnås ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse, fig. 20 illustrerer data som er lagret i et direktelager (RAM) som benyttes i en annen utførelse av oppfinnelsen, fig. 21A og 2IB er flytskjemaer som illustrerer virkemåten av en målemodus i en annen utførelse av oppfinnelsen, og fig. 22 - 24 er diagrammer som illustrerer virkemåten av en annen utførelse av oppfinnelsen.

Før utførelser av oppfinnelsen beskrives, skal det nå gis en beskrivelse av prinsippet for biokalibrering som benyttes ved praktisering av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 - 4 er diagrammer som illustrerer prinsippet for biokalibreringen ved oppfinnelsen.

Det antas at symboler I1 og I2 angir mengder av lys med en første bølgelengde X1 som for en stor del absorberes av et spesielt fargestoff, og lys med en andre bølgelengde A2 som ikke absorberes av det spesielle fargestoff, og som faller inn på vitalt vev, og at symboler Lx og L2 angir lysmengder etter passering gjennom en foreskrevet, optisk bane i det vitale vev. Sammenhengene mellom de innfallende lysmengder I1 og I2 og de passerende lysmengder Lx og L2 ved innsprøyting av det spesielle fargestoff er som følger:

De respektive koeffisienter og variable er vist på fig. 1. Symbolene f1 og f2 representerer funksjoner som bestemmes ved hjelp av blodegenskaper ved bølgelengdene k1 og X2.

På den annen side er sammenhengene mellom de innfallende lysmengder I1 og I2 og de passerende lysmengder Lx og L2 før innsprøyting av det spesielle fargestoff som følger:

Sammenhengen mellom de passerende lysmengder Lx og L2 forut for den aktuelle innsprøyting av det spesielle fargestoff er målt som vist på fig. 2, og er en lineær karakteristikk som er vist på fig. 3. Dette er dataene i tilfelle av befestigelse av en føler til en organisme og fluktuering av blodvolumet i organismen. Det er blitt bekreftet at denne linearitet er reproduserbar, uten noen individuell forskjell.

Uttrykkene (3) og (4) vil da fremkomme som følger:

Dette betyr at det samme kan uttrykkes som følger, ved benyttelse av uttrykkene (3) og (4):

hvor Cb representerer blodkonsentrasjon i et sampel og Vb representerer blodvolum i sampelet.

En funksjon C som oppnås ved å multiplisere konsentrasjonen av det spesielle fargestoff med blodvolumet i sampelet og absorpsjonskoeffisienten for det spesielle fargestoff ved benyttelse av uttrykkene (1) og (2) etter innsprøyting av det spesielle fargestoff, kan uttrykkes som følger:

Funksjonen C finnes ved hjelp av uttrykket (7) på følgende måte:

Ved hjelp av uttrykket (6) har man:

Det innses således at et signal av funksjonen C kan oppnås ved benyttelse av fig. 3 som en biokalibreringskurve.

Når det gjelder funksjonen C, kan det imidlertid anses, selv om koeffisienten kg er konstant, at blodvolumet Vb i hver del endres fra tid til tid, og følgelig, dersom blodvolumet Vb i et foreskrevet sampel som er dannet av føleren så snart den er festet, endres, endres også mengden av det spesielle fargestoff i forhold til dette, selv om fargestoffkonsentrasjonen forblir uendret. Dette er typisk vist på fig. 4.

Idet det henvises til fig. 4, antas det at DE representerer verdien av funksjonen C etter et forløp av t1 minutter. Det blod som er inneholdt i det foreskrevne sampel som oppnås etter et forløp av tx + At minutter, er endret i volum, slik at et observasjonspunkt er endret fra E til E'. Idet det antas at

At er tilstrekkelig mindre enn ett minutt, kan konsentrasjonen av det spesielle fargestoff i blodet etter forløpet av t1 minutter betraktes som identisk med konsentrasjonen etter forløpet av tx + At minutter. Med hensyn til funksjonen C er imidlertid endringen fra C = DE til C = D' E', C * C, og følgelig må en korreksjon utføres. Ved å normalisere DE og D'E' i punktet L10 kan følgelig den tilsynelatende fluktuasjon eller variasjon av fargestoff konsentrasjonen som følge av fluktuasjonen av blodvolumet, korrigeres. Når det spesielle fargestoff er innsprøytet, fluktuerer et signal på bare logl^, for å ligge i f.eks. et punkt E. Ved dette tidspunkt blir DE funksjonen C som er vist i uttrykket (9). Blodvolumet Vb i uttrykket (9) kan tolkes som om det er betegnet med CD, og ved å normalisere Y-koordinaten for et punkt A som L10, uttrykkes følgelig det samme som følger:

Et signal Cg som svarer til konsentrasjonen av det spesielle fargestoff, kan følgelig finnes ved hjelp av uttrykkene (7) og (10) på følgende måte:

Ved benyttelse av minste kvadraters metode uttrykkes funksjonen Cg av en simuleringskurve ved tidsendringen av det forannevnte beregningsresultat Cg som følger:

(12) Cg = Ae<Bt>,

hvor t representerer den medgåtte tid etter innsprøyting av det spesielle fargestoff, og symbolene A og B representerer konstanter.

Konstantene A og B finnes ved hjelp av ovenstående uttrykk (12). Blodplasma-forsvinningshastigheten og T-minutt-retensjonshastigheten R % uttrykkes som følger:

(13) k = -B

(14) R % = e<BT>,

hvor T representerer den medgåtte tid etter innsprøyting og som karakteristisk uttrykker inntaket av det spesielle fargestoff i leveren.

Mens den biokalibrering som benyttes ved den foreliggende oppfinnelse, er blitt beskrevet i det foregående, skal det nå gis en beskrivelse av en utførelse av oppfinnelsen som benytter den foran omtalte biokalibrering.

Fig. 5 er et skjematisk blokksk jerna som viser en utførelse av oppfinnelsen, fig. 6 viser et tidsinnstil-lingsdiagram for deteksjon av lysmengder med bølgelengdene k1 og k2 etter passering gjennom en foreskrevet, optisk bane i et målt objekt, og fig. 7 illustrerer data som er lagret i et RAM-lager vist på fig. 5.

Idet det henvises til fig. 5, er en innretning eller et apparat for leverfunksjonsprøving dannet av en følerdel 10 og en målingsbehandlingsdel 20. Følerdelen 10 omfatter en første lyskilde 11, en andre lyskilde 12, et lysmottakende element 13 og en forforsterker 14. Den første lyskilde 11 og den andre lyskilde 12 genererer henholdsvis optiske pulser med en bølge-lengde på k1 som har stor absorpsjonsevne for et spesielt fargestoff, og optiske pulser med en bølgelengde X2 uten noen absorpsjonsevne. Det lysmottakende element 13 mottar lys som tilføres til vitalt vev 15 fra lyskildene 11 og 12 for å passere via en foreskrevet, optisk bane. Lyskildene 11 og 12 drives av målingsbehandlingsdelen 20 for vekselvis å utsende lys ved hjelp av pulsdrift.

Målingsbehandlingsdelen 20 omfatter en prosessorenhet (CPU) 34 som arbeider som aritmetisk anordning. Prosessorenheten 34 tilfører et startsignal til en oscillatorkrets 24 og en tidsinnstillingskrets 23 via en I/O-port 32. Oscillatorkretsen 24 oscillerer regelmessig for å frembringe et foreskrevet taktsignal. Dette taktsignal og det nevnte startsignal benyttes til å tilføre konstante strømmer ±1 og i2. til den første lyskilde 11 og den andre lyskilde 12 fra en konstantstrømkrets 21 via tidsinnstillingskretsen 23 og en dekoder 22 ved taktpulsene TMX' og 1M1 på fig. 6.

Lyset som utsendes fra den første lyskilde 11 og lyset som utsendes fra den andre lyskilde 12, passerer gjennom den foreskrevne, optiske bane i det vitale vev 15, for å innfalle på det lysmottakende element 13. En strøm som genereres fra det lysmottakende element 13, tilføres til forforsterkeren 14 for å utsettes for strøm-til-spenningsomforming, samtidig som den forsterkes for å tilføres til målingsbehandlingsdelen 20. Utgangssignalet fra forforsterkeren 14 forsterkes til et nivå innenfor et foreskrevet område ved hjelp av en forsterker 16 som er anordnet i målingsbehandlingsdelen 20, hvorved det oppnås et utgangssignal, såsom VpD på fig. 6. En sampel- og holdkrets 28 sampler og holder utgangssignalet fra forsterkeren 16 på grunnlag av et tidsinnstillingssignal TM2' (vist på fig. 6) som genereres av tidsinnstillingskretsen 23 og en dekoder 25.

Signalet som samples og holdes på denne måte, utvelges av en multiplekser 29 og omformes til et digitalt signal ved hjelp av en A/D-omformer 30, for å datalåses ved hjelp av en datalåsekrets 31. Ved dette tidspunkt styres multiplekseren 29, A/D-omformeren 30 og datalåsekretsen 31 med hensyn til tidsinnstilling av tidsinnstillingskretsen 23 og en dekoder 26.

De låste data tidsstyres av en dekoder 27 ved hjelp av et utvelgingssignal som utmates fra CPU 34 via I/O-porten 32, for å opptas i et direktelager (RAM) 35 som digitale signaler Lx og L2. I/O-porten 32 er forbundet med en summer 33 som informerer om tidsinnstilling for innsprøyting av det spesielle fargestoff. Videre er CPU 34 forbundet med RAM-lageret 35, et leselager (ROM) 36, en displaydel 37 og en driftsdel 39. RAM 35 er innrettet til å lagre data på fig. 7 slik som beskrevet i det følgende, og ROM 36 lagrer programmer basert på flytskjemaet som vist på fig. 8A - 8D, slik som beskrevet i det følgende. Displayenheten 37 fremviser data som vist på fig. 9-12, slik som beskrevet i det følgende. En skriver 38 er innrettet til å skrive ut resultatet av en leverfunksjonsprøve.

Drifts- eller funksjonsdelen 39 omfatter en alarm-LED-diode 40, en kalibreringstast 41, en starttast 42 og en utskriftstast 43. Alarm-LED-dioden 40 forårsaker alarm når påliteligheten av prøveresultatet er dårlig, og kalibreringstasten 41 benyttes til å innstille en biokalibreringsmodus, mens starttasten 42 benyttes til å beordre start av en målingsmodus og utskriftstasten 43 benyttes til å beordre utskrift av prøveresultatet.

I det forannevnte konstruksjonseksempel som er vist på fig. 5, blir lyset som utsendes fra de første og andre lyskilder 11 og 12 for å passere gjennom den foreskrevne, optiske bane i det vitale vev 15, mottatt av et eneste mottakende element 13. Anordningen er imidlertid ikke begrenset til dette, men lysmottakende elementer kan være anordnet i overensstemmelse med henholdsvis de første og andre lyskilder 11 og 12 for å sample utgangssignaler fra de respektive lysmottakende elementer, for derved å avlese de respektive samplingsutgangssignaler ved hjelp av CPU-enheten 34 på tidsdelt måte. Alternativt kan en eneste lyskilde som i fellesskap utsender lys med en bølgelengde kx som absorberes av det spesielle fargestoff, og lys med en bølgelengde k2. som ikke absorberes av dette, være anordnet som lyskildeanordning, idet det er sørget for to filtre for individuell overføring av lyset med de respektive bølgelengder, og lysmottakende elementer svarende til de respektive av filtrene.

Idet det henvises til fig. 5, 8A - 8D og 14, skal nå den konkrete drift av utførelsen ifølge oppfinnelsen beskrives.

Driften av innretningen eller apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter en datasamplingsmodus, en biokalibreringsmodus, en initialiseringsmodus og en målingsmodus, og fig. 8A, 8B, 8C og 8D viser respektive driftsflytskjemaer for disse modi.

Det skal først påpekes at datasamplingsmodusen som er vist på fig. 8A, utføres som subrutiner i kalibreringsmodusen og målingsmodusen som beskrevet i det følgende. Trinn (forkortet som SP på figurene) SP11 til SP16 er innrettet til å sample lysmengder av to bølgelengder X 1 og X2 etter passering gjennom et målt objekt, og lagre disse i RAM 35. Nærmere bestemt utmater CPU 34 startsignalet fra en ledning som vist på fig. 5 via I/O-porten 23 i trinn SP11. Verdiene Lx og L2 datalåses ved hjelp av startsignalet, slik som beskrevet foran. CPU 34 venter inntil dataene er låst i trinn SP12.

Deretter, i trinnet SP13, utmater CPU 34 utvelgingssig-nalet til en utvelgingsledning som vist på fig. 5 via I/O-porten 32, for å avlese dataene for 1^ via I/O-porten 32 i trinnet SP14, for derved å lagre disse i et lagringsområde 8al i RAM 35 som vist på fig. 7.

På liknende måte lagrer CPU 34 dataene for L2 i et lagringsområde 8a2 i RAM 35 i trinnene SP15 og SP16.

Etter fullførelse av ovennevnte operasjon i trinnet SP16 returnerer CPU 34 til det opprinnelige trinn. Dette vil bli beskrevet under henvisning til fig. 8B som viser biokalibreringsmodusen, og fig. 8D som viser målingsmodusen.

Fig. 8B viser driftsflytskjemaet for biokalibreringsmodusen som startes ved effekttilførsel til innretningen eller ved fullførelse av driften av målingsmodusen som vist på fig. 8D, som beskrevet i det følgende. I et trinn SP21 bringer CPU 34 biokalibreringsmodusen til å fremkomme på displaydelen 37. Dette display viser at innretningen går inn i biokalibreringsmodusen, og angir befestigelse av følerdelen 10 til en pasient som vist f.eks. på fig. 9. I overensstemmelse med denne indikasjon fester en operatør følerdelen 10 til det vitale vev 15.

Deretter venter CPU 34 inntil kalibreringstasten 41 påvirkes i et trinn SP22. Når kalibreringstasten 41 er påvirket, rykker CPU 34 frem til et trinn SP23, for å utføre datasamplings-subrutinen som vist på fig. 8A, slik som beskrevet foran.

Deretter styrer CPU 34 konstantstrømkretsen 21 som er vist på fig. 5, slik at dataene Lx og L2 som utleses i trinnet

SP23, ligger innenfor grenser for lysmengdedata L,^ og LMIN som er lagret i lagringsområdene 8bl og 8b2 i RAM 35. CPU 34 lagrer deretter strømsettverdier xlf i2 i lagringsområder 8cl og 8c2 i RAM 35. Deretter flyter strømmene ±lr i2 regelmessig til lyskildene 11 og 12. Initialiseringsoperasjonen for de forannevnte strømmer vil bli beskrevet nærmere med henvisning til fig. 8C.

Deretter lar CPU 34 summeren 33 gi lyd i et trinn SP25, for å informere om at effektinnstillingen er fullført. Senere trinn .SP26 - SP29 er vist som et flytskjema for utførelse av den forannevnte biokalibrering. Mer konkret uttrykt sampler CPU 34 verdiene av 1. 1 og L2 n ganger i trinnene SP26 hhv. SP27, for å få CLX(1) til CLx(n) lagret i lagringsområder 8dl til 8dn, og CL2(1) til CL2(n) lagret i lagringsområder 8el til 8en. I det etterføl-gende trinn.SP28 utfører CPU 34 regresjonslinjeanalyse med hensyn til logCL^I) og logCL2(I) (1 = 1 til n), i overensstemmelse med etterfølgende operasjonsuttrykk:

CPU 34 finner verdiene A og B i ovenstående operasjonssuttrykk, en korrelasjonskoeffisient rx og maksimumsverdien av CLX(I) (I = 1 til n) som CL10, for å lagre disse i respektive lagringsområder 8fl, 8f2, 8f3 og 8f4 i RAM 35.

Deretter, i trinnet SP29, bestemmer CPU 34 hvorvidt korrelasjonskoeffisienten rx er minst 0,998 eller ikke, for å verifisere påliteligheten av biokalibreringen, rykker frem til et trinn SP30 dersom denne er mindre enn 0,998 for å tenne .alarm-LED-dioden 40, og returnerer til trinnet SP22 for på nytt å utføre biokalibrering. På den annen side, dersom det tas en bestemmelse at korrelasjonskoeffisienten rx er minst 0,998, rykker CPU 34 frem til målingsmodusen som er vist på fig. 8D. Den her benyttede referanseverdi 0,998 av korrelasjonskoeffisienten rx er bare et eksempel som er bestemt av oppførselen av hele innretningen. Under datasamplingen n ganger i trinnet SP26 hever og senker prøvepersonen sin hånd og sammentrykker denne ved hjelp av føleren, for å endre blodvolumet i hånden.

Idet det henvises til fig. 8C, skal den forannevnte initialiseringsoperasjon i trinnet SP24 som er vist på fig. 8B, nå beskrives i mer konkrete vendinger.

Lysmengdedatåene Lx og L2 for lyset med bølgelengdene X1 og k2 lagres i RAM-lagerets 35 lagringsområder 8al og 8a2. I trinnet SP241 får CPU 34 verdiene av Lx og L2 lagret i lagringsområder 8hl og 8h2 i RAM 35 som henholdsvis LOA^ og LOA2. Deretter utfører CPU 34 trinnene SP242 til SP249, for å justere de innstilte verdier av strømmene som flyter fra konstantstrøm-kretsen 21, slik at LOk1 og LOk2 innstilles mellom lys-' mengdedataene og LMIN (L,^ > <L>MIN) som er lagret i lagringsområdene 8bl og 8b2 i RAM 35.

I mer konkrete vendinger, dersom LOA^ er større enn L,^ i trinnet SP242, rykker CPU 34 frem til trinnet SP243 for å innstille strømverdien ix på en liten verdi for på nytt å utføre trinnene SP23 og SP241, og det tas på nytt en bestemmelse med hensyn til hvorvidt LOA.1 er større enn L,^ eller ikke i trinnet SP242. Dersom L>Ok1 er mindre enn L,^, rykker CPU 34 frem til trinnet SP244 for å bestemme hvorvidt LOA1 er mindre enn LMIN eller ikke. Dersom LOA^ er mindre enn LMIN, øker CPU 34 verdien av den innstilte strømverdi ix i trinnet SP245, for å returnere til det forannevnte trinn SP23. Denne operasjon gjentas for å innstille strømverdien ix slik at LOA1 ligger mellom L,^ og LMIN.

Deretter, i trinnene SP246 til SP249, innstilles strøm-verdien i2 slik at LOA,2 ligger mellom og LM1N, på liknende måte som trinnene SP242 til SP245. Strømverdiene ix og i2 som er endelig innstilt i trinnene SP23 til SP249, lagres således i RAM-lagerets 35 lagringsområde 8cl og 8c2.

Idet det henvises til fig. 8D, skal målingsmodusen nå beskrives. I et trinn SP41 foretar CPU 34 en fremvisning på fremvisningsdelen 37 for innsprøyting av det spesielle fargestoff. Når det gjelder denne fremvisning, foretas indikasjon for innsprøyting av det spesielle fargestoff, såsom ICG som vist f.eks. på fig. 10. I overensstemmelse med fremvisningen gjør operatøren klar for innsprøyting av det spesielle fargestoff i prøvepersonen. I et trinn SP42 venter CPU 34 inntil starttasten 42 påvirkes. Etter bestemmelse av at starttasten 42 er påvirket fremviser CPU 34 en tidsinnstilling for innsprøyting av det spesielle fargestoff i et trinn SP43, samtidig som den lar summeren 33 gi lyd. Denne operasjon fremvises som 1 -» 2 -» 3 -» 4

-» 5 som vist f .eks. på fig. 11, slik at målepersonen innsprøyter det spesielle fargestoff etter fremvisning av "5". CPU 34 genererer en første lyd fra summeren 33 ved fremvisningen av "1", "2", "3" og "4", mens den genererer en forskjellig lyd fra

summeren 33 ved fremvisning av "5".

Etter generering av lyden og fremvisningen innsprøyter målepersonen det spesielle fargestoff. CPU 34 innstiller "0" som den innledende verdi av en taktgiver i et trinn SP44. I et trinn SP45 utfører CPU 34 deretter et datasamplingsprogram, hvilket er den subrutine som er beskrevet foran under henvisning til fig. 8A. Deretter lagres samplingdataene i RAM-lagerets 35 lagringsområder 8al til 8a2 som henholdsvis Lx og L2. I et trinn SP46 utfører CPU 34 en operasjon basert på følgende operasjonsuttrykk ved benyttelse av koeffisientene A, B og L10 som ble lagret i lagringsområdene 8fl, 8f2 og 8f4 i RAM 35 i biokalibreringsmodusen slik som beskrevet foran under henvisning til fig. 8B, for å lagre Cg(I) i et lagringsområde 8gl i RAM 35:

Verdien av Cg(I) fremvises på fremvisningsdelen 37 i trinnet SP46 på en måte som vist f.eks. på fig. 12. Idet det henvises til fig. 12, angir abscisseaksen den medgåtte tid fra innsprøyting av det spesielle fargestoff, og ordinataksen angir verdien av Cg(I). Idet det antas at m representerer samplingstal-let for en forsvinningskurve for det spesielle fargestoff, angir symbolet I hele tall 1 til m, og idet det antas at Ts representerer en målingstid for forsvinningskurven, er en eneste samplingstid lik ITM = Ts/(m - 1). Den samme faller selvsagt sammen med innsprøytingstiden for det spesielle fargestoff i det tilfelle at I = 1. I et trinn SP47 venter CPU 34 under denne samplingstid

ITM.

Etter forløpet av denne beredskaps- eller klartid bedømmer CPU 34 hvorvidt i er større enn m eller ikke i et trinn SP48. CPU 34 rykker frem til et trinn SP49 dersom i er større enn m, mens den returnerer på nytt til trinnet SP45 for gjenta samplingen dersom den førstnevnte verdi ikke er større enn den sistnevnte. Dataene Cg(I) som er lagret i lagringsområdene 8gl til 8gm i RAM 35, opptegner en forsvinningskurve for det spesielle fargestoff som vist f.eks. på fig. 13, og kurvens forkant detekteres slik at data som går foran denne, fratrekkes som basislinjer fra de respektive verdier av Cg(I), for på nytt å lagres i lagringsområdene 8gl til 8gm. Det er unødvendig å si at Lx til L2 i trinnet SP45 kan være gjennomsnittsverdier av k ganger, for å forbedre målingsnøyaktigheten.

I. et trinn SP51 finner CPU 34 deretter konstantene A og B ved benyttelse av minste kvadraters metode i en simuleringskurve:

med hensyn til data mellom tidspunktene Tx til T2 (0 < Tx < T2 < Ts) innenfor de data Cg(I) som er lagret i lagringsområdene 8gl til 8gm.

Deretter utfører CPU 34 en operasjon for å beregne blodplasmaforsvinningshastigheten k = -B og T-minutt-retensjonshastigheten R % = e<BT> i et trinn SP52, for å beregne k og R %. Verdiene k og R % som er beregnet på denne måte, lagres i respektive lagringsområder 8jl og 8j2 i RAM 35. Ved dette tidspunkt bestemmer CPU 34 en korrelasjonskoeffisient r2 ved hjelp av minste kvadraters metode, og lagrer korrelasjonskoeffisienten r2 i et lagringsområde 8j3 i RAM 35. CPU 34 genererer videre en sluttlyd fra summeren 33.

CPU 34 bringer videre verdiene k og R % til å fremkomme på displaydelen 37 på en måte som f.eks. er vist på fig. 12. Deretter, i et trinn SP53, avgjør CPU 34 hvorvidt korrelasjonskoeffisienten r2 er mindre enn f.eks. -0,95 eller ikke. Denne avgjørelse tas for å kontrollere korrelasjonsgraden da korrela-sjonen forbedres etter hvert som korrelasjonskoeffisienten r2 nærmer seg -1. Verdien -0,95 velges midlertidig mellom null og -1, og innretningens pålitelighet forbedres etter hvert som verdien kommer nærmere -1.

Dersom korrelas jonskoef f isienten r2 er større enn f .eks.

-0,95, avgjør CPU 34 at påliteligheten er utilstrekkelig, og dette indikeres ved å tenne alarm-LED-dioden 40 i trinnet SP54. Dersom på den annen side korrelasjonskoeffisienten r2 er større enn f.eks. -0,95 i trinnet SP53, rykker CPU 34 frem til et trinn SP55 ten å tenne alarm-LED-dioden 44, da målingen er pålitelig. I trinnet SP55 avgjør CPU 34 hvorvidt utskriftstasten 43 er påvirket eller ikke for å bringe skriveren 38 til å skrive ut

verdiene k og R % dersom avgjørelsen er JA.

Om nødvendig bevirker CPU 34 også at karakteristiske fargestoff-forsvinningskurver av Cg(I) som er lagret i lagringsområdene 8gl til 8gn i RAM 35, skrives ut, for å rykke frem til biokalibreringsmodusen som er vist på fig. 8B. Også når det tas en avgjørelse at utskriftstasten 43 ikke er påvirket i trinnet SP55, rykker CPU 34 frem til kalibreringsmodusen.

Fig. 14 viser resultatet av et målingseksperiment i den leverfunksjonsprøveinnretning som er vist på fig. 5. Følerdelen 10 var festet på en venstre fingerspiss til en mannlig, pasient med leversykdom (alder: 60, vekt: 48 kg). En vandig oppløsning med et innhold på 24 mg ICG (0,5 mg pr. kg) ble innsprøytet intravenøst i blodåren ved hans høyre albue. Fig. 15 viser tidsendringen for h1, L2 ved anvendelse av en lysemitterende diode med bølgelengde A.x = 810 nm som den første lyskilde 11, og en lysemitterende diode med bølgelengde k2 = 940 nm som den andre lyskilde 12.

Verdien k beregnet ved hjelp av ICG-forsvinningskurven var 0,125 som vist på fig. 14, og verdien R % var 13 %, mens verdien k målt ved hjelp av den konvensjonelle blodsamlingsmetode var 0,124 og verdien R % var 12,8 %, i hovedsaken i overensstemmelse. Fig. 15 viser også rådata av LI og L2. Det innses klart av fig. 14 at blodvolumet i organismen varierte. Fig. 16 - 19 viser resultatene av eksperimenter for å illustrere virkninger som oppnås ved hjelp av oppfinnelsen. Fig. 16 viser tidsendringer i 15 minutter i intensitetsnivåer av lyset med den første og den andre bølgelengde som passerer gjennom det vitale vev 15 fra lyskildene 11 og 12, mens det vitale vev 15 ble brakt i en hviletilstand. Ved bare å finne differansen (Lx - L2) mellom lyset med den første og den andre bølgelengde varierte basislinjen i høy grad, slik som den øvre karakteristikk på fig. 17. Når fluktuasjonen av blodvolumet korrigeres ved hjelp av biokalibreringen ifølge oppfinnelsen, er basislinjen i hovedsaken stabil som vist ved den nedre karakteristikk på fig. 17. Fig. 18 viser tidsendringer i 15 minutter i intensitetsnivåer av lyset med den første og den andre bølgelengde som passerer gjennom det vitale vev 15 fra lyskildene 11 og 12 når prøvepersonens legeme beveges for å variere blodvolumet. Ved beregning av differansen mellom lyset med den første og den andre bølgelengde med en sådan stor fluktuasjon, er basislinjen i høy grad flukturerende som vist ved den nedre karakteristikk på fig. 19. Når fluktuasjonen av blodvolumet korrigeres ved hjelp av biokalibreringen ifølge oppfinnelsen, er basislinjen i hovedsaken stabilisert som vist ved den øvre karakteristikk på fig. 19.

I den foran omtalte utførelse er oppfinnelsen anvendt på tilfellet med beregning av koeffisienten for simuleringsfunk-sjonen ved benyttelse av minste kvadraters metode på grunnlag av den verdi som er korrelert med konsentrasjonen av det spesielle fargestoff i blodet, for derved å beregne blodplasmaforsvinningshastigheten k og retensjonshastigheten R %. Den foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til dette, men er videre anvendelig på tilfellet med oppnåelse av en indeks R,^ på grunnlag av den forannevnte koeffisient som er oppnådd. En sådan utførelse skal nå beskrives.

Fig. 20 illustrerer data som er lagret i et RAM-lager som er tilveiebrakt i en innretning for måling av indeksen R,^.

Innretningen for måling av indeksen R,^ er identisk i oppbygning med den som er vist på fig. 5, men RAM-lageret 35 er forsynt med lagringsområder 8kl til 8k6 og 8£1 og 8£2 som vist på fig. 20, i stedet for lagringsområdene 8jl til 8j3 som er vist på fig. 7.

Fig. 21A og 21B er flytskjemaer som illustrerer en målingsmodus for måling av indeksen R^, og fig. 22 - 24 er diagrammer som illustrerer operasjoner for måling av indeksen

En datasamplingsmodus ved måling av indeksen R,^ er identisk med den som er vist på fig. 8A, og en biokalibreringsmodus er identisk med den som er vist på fig. 8B, mens initialiseringsoperasjonen er identisk med den som er vist på fig. 8C. Innen operasjonen eller behandlingen av målingsmodusen som er vist på fig. 21A og 21B, er trinnene SP41 til SP51 og SP53 til SP56 identiske med de som er vist på fig. 8D, og vil derfor ikke bli beskrevet på nytt.

For å måle indeksen R,^, er det nødvendig å bestemme funksjoner av simuleringskurver ved tidsendring av driftsresul-tater i minst to eller flere blokker ved benyttelse av minste kvadraters metode, for å beregne koeffisienter k for det spesielle fargestoff med hensyn til respektive blokker på grunnlag av funksjonene, som vist på fig. 22.

I et trinn SP51 påvirker altså CPU 34 konstanter A1 og B1 i en blokk mellom tidspunktene Tx og T2, på liknende måte som i den foregående utførelse. I et trinn SP57 beregner CPU 34 kx ut fra kx= Bx mens den beregner en korrelas jonskoef f isient rgl, for å lagre denne i lagringsområdene 8kl og 8k2 i RAM 35. På liknende måte beregner CPU 34 konstanter A2 og B2 i en blokk mellom tidspunktene T3 og T4 i et trinn SP58, og beregner en koeffisient k2 og en korrelasjonskoeffisient rg2 i et trinn SP59 for å lagre disse i lagringsområdene 8k3 og 8k4. CPU 34 beregner videre konstanter A3 og B3 i et trinn SP60 og beregner en koeffisient k3 og en korrelas jonskoef fisient rg3 i et trinn SP61 for å lagre disse i lagringsområdene 8k5 og 8k6. CPU 34 bestemmer deretter indeksen R,^ i et trinn SP62.

Tidspunktene Tx til T6 og koeffisientene kx til k3 kartlegges eller opptegnes i den relasjon som er vist på fig. 22. CPU 34 antar at Cglr Cg2 og Cg3 representerer verdier som svarer til konsentrasjonsverdier av det spesielle fargestoff ved tidspunktene 11, T3 og T5, for å fremvise den kurve som er vist på fig. 23. Idet det henvises til fig. 23, er abscisseaksen betegnet med l/Cg og ordinat aksen er betegnet med l/k. På grunnlag av disse data bestemmer CPU 34 a og b ved benyttelse av minste kvadraters metode, ved hjelp av følgende operasjonsuttrykk :

CPU 34 påvirker eller frembringer deretter indeksen R,^ og r,^ i overensstemmelse med følgende operasjonsuttrykk, for å lagre disse i lagringsområdene 8£1 og 8£2 i RAM 35:

Selv om tre tidsblokker er tilveiebrakt i ovennevnte utførelse, kan sådanne tidsblokker forekomme i hvilket som helst antall så lenge dette er minst to, og nøyaktigheten forbedres når antallet av tidsblokker økes.

Selv om 1/Cgx, 1/Cg2 og 1/Cg3 er avsatt langs abscisseaksen, er dette en forenklet type, og indeksen R,^ kan måles på mer korrekt måte ved å beregne koeffisienten Ax på grunnlag av følgende operasjonsuttrykk for å anta koeffisienten Ax som en koeffisient C01, og på liknende måte beregne koeffisienter C02 og C03 for å frembringe de data som er vist på fig. 22. Idet det antas at T1 = 5 min. og dosen av ICG er Dx mg/kg, kan C01 svare til L\, D2 kan være lik Dx x C02</>C01, og D3 kan være lik Dx x C01/Co3. D1 kan tidligere være satt lik f.eks. 2 mg/kg, som en verdi som er spesiell for innretningen, eller den kan innmates ved å tilkople en inngangsanordning til CPU 34.

Industriell anvendelighet

Den leverfunksjonsprøvende innretning ifølge oppfinnelsen anvendes som et apparat for prøving/diagnostisering av leverfunksjon ved utførelse av biokalibrering før innsprøyting i blodet av et spesielt fargestoff som selektivt tas inn og fjernes av leveren, for å fjerne uønskede faktorer, og deretter innsprøyting av det spesielle fargestoff i blodet for på mer korrekt måte å måle blodplasma-forsvinningshastigheten og

-retensj onshastigheten.

Claims

1. Innretning for leverfunksjonsprøving, omfattende en lyskildeanordning (11, 22) for å utsette vitalt vev for lys med en første bølgelengde som absorberes av et spesielt fargestoff som er dosert inn i blod i det vitale vev for å tas inn og fjernes av leveren, og lys med en andre bølgelengde som ikke absorberes av det spesielle fargestoff, og en fotoelektrisk omformingsanordning (13) for utmating av første og andre fotoelektriske omformingssignaler (Ll7 L2) som svarer til lyset med den første og den andre bølge-lengde som tilføres til det vitale vev av lyskildeanordningen og mottas fra det vitale vev, KARAKTERISERT VED at den omfatter

en samplingsanordning (28) for sampling av de første og andre fotoelektriske omformingssignaler (Lx, L2) et antall ganger, en bestemmelsesanordning (34) for å bestemme en korrelas jonskoef f isient (rx) i et regresjonslinjeuttrykk mellom de første og andre fotoelektriske omformingssignaler på grunnlag av variable komponenter i blodet som inngår i de første og andre fotoelektriske omformingssignaler som ble samplet av samplingsanordningen, omfattende en anordning for beregning av konstanter A og B ved å utføre regresjonslinjeanalysen i overensstemmelse med følgende operasjonsuttrykk: idet det antas at CLX og CL2 representerer samplede verdier av de første og andre fotoelektriske omformingssignaler som ble samplet et antall ganger av samplingsanordningen i en kalibreringsmodus, idet det oppnås en verdi CL10 som er maksimumsverdien av CLX, og en aritmetisk anordning for beregning av en verdi Cg(I) som korreleres med en spesiell fargestoffkonsentrasjon i blodet på grunnlag av konstantene A og B, maksimumsverdien CL10 og omformingssignalene LX(I) og L2(I) i overensstemmelse med følgende operasjonsuttrykk: for diskrete samplingspunkter (I) under en foreskrevet periode i en målingsmodus etter innsprøyting av det spesielle fargestoff dersom korrelasjonskoeffisienten i regresjonslinjeuttrykket er større enn en forutbestemt verdi.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter en koeffisientberegnende anordning for bestemmelse av en korrelasjonskoeffisient (r2) i en simuleringsfunksjon som er gitt ved idet det antas at(t)representerer den foreskrevne periode etter innsprøyting av det spesielle fargestoff ved benyttelse av minste kvadraters metode på grunnlag av de nevnte verdier Cg(I) som korreleres med den spesielle fargestoff konsentrasjon som beregnes av den aritmetiske anordning.

3. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anordning for beregning av en blodplasma-forsvinningshastighet (k) for det spesielle fargestoff på grunnlag av den nevnte simuleringsfunksjon ut fra følgende operasjonsuttrykk:

4. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anordning (37) for utmating av blodplasma-forsvinningshastigheten (k) som er beregnet av den nevnte anordning for beregning av blodplasma-forsvinningshastigheten.

5. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anordning for beregning av en retensjonhastighet (R %) for det spesielle fargestoff i den foreskrevne tid på grunnlag av den nevnte simuleringsfunksjon ut fra følgende operasjonsuttrykk :

6. Innretning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anordning (37) for utmating av retensjonshastigheten (R %) som er beregnet ved hjelp av anordningen for beregning av retensj onshastigheten.

7. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en anordning for beregning av en indeks (R^) som uttrykker den totale grad av levercellefunksjon, hvor anordningen for beregning av den nevnte indeks R,^ omfatter en anordning for innsprøyting av det spesielle fargestoff, og som oppdeler et foreskrevet tidsintervall med ensartet fordeling av det spesielle fargestoff i blodet i et antall blokker for å beregne koeffisienter AA og Bi på grunnlag av simuleringsfunksjoner (i = 1, 2, ..., m, m = 2, hvor i = 1 er en første blokk) i respektive blokker, og for å oppnå verdier av Cg ved innledende tidspunkter av respektive blokker som Ci, idet det antas at kL = - Bi og det utføres en regresjonslinjeanalyse på grunnlag av de oppnådde koeffisienter k£ og CL ved hjelp av et operasjonsuttrykk (1/ki) = a (l/Ci) + b' ror å oppnå koeffisienter a og b, for derved å beregne den nevnte indeks på grunnlag av et operasjonsuttrykk R,^ = l/b.

8. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en anordning for beregning av en indeks (r,^) som uttrykker den totale grad av leverfunksjon, hvor anordningen for beregning av den nevnte indeks r^ omfatter en anordning for innsprøyting av det spesielle fargestoff og som oppdeler et foreskrevet tidsintervall med ensartet fordeling av det spesielle fargestoff i blodet i et antall blokker for å beregne koeffisienter Ai og Bi på grunnlag av simuleringsfunksjoner (i = 1, 2, ..., m, m = 2, hvor i = 1 er en første blokk) i respektive blokker, og for å beregne, på grunnlag av de oppnådde koeffisienter Ai og en doseringsstørrelse Dx for det spesielle fargestoff, Di ved hjelp av et operasjonsuttrykk D± = Dx x Ai/A1, idet det antas at ki = -Bi og det utføres en regresjonslinjeanalyse ut fra et operasjonsuttrykk (l/kx) = c (1/D L) + d på grunnlag av de beregnede kA og Dlr for å oppnå koeffisienter c og d, for derved å beregne den nevnte indeks r^ ut fra r^ = l/d.

9. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en inf ormasjonsanordning (40) for avgivelse av en alarm når korrelasjonskoeffisienten ( r1) som beregnes av anordningen for beregning av korrelas jonskoef f isienten, er større enn en forutbestemt verdi.

10. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en informasjonsanordning (40) for avgivelse av en alarm når korrelasjonskoeffisienten (r2) for simuleringsfunk-sjonen er større enn en forutbestemt verdi.

11. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en modusutvelgingsanordning (41, 43) for utvelgelse av en biokalibreringsmodus for utførelse av en operasjon for bestemmelse av den nevnte koeffisient for regresjonslinjeuttrykket ved hjelp av bestemmelsesanordningen (34), og en målingsmodus for utførelse av en operasjon for bestemmelse av den nevnte verdi som er korrelert med den spesielle farge- stoffkonsentrasjon, ved hjelp av den aritmetiske anordning.

12. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en anordning (42) for aktivering av bestemmelsesanordningen som reaksjon på utvelgelse av biokalibreringsmodusen ved hjelp av modusutvelgingsanordningen.

13. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en anordning (42) for aktivering av den aritmetiske anordning som reaksjon på utvelgelse av målingsmodusen ved hjelp av modusutvelgingsanordningen.

14. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en innstillingsanordning for innstilling av intensitetsnivåer av lyset med den første og den andre bølge-lengde som utsendes fra lyskildeanordningen (11, 12), slik at nivåene av de første og andre fotoelektriske omformingssignaler ligger innenfor et forutbestemt område.

15. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en indikatoranordning (33) for indikasjon av tidsforløpet for innsprøyting av det spesielle fargestoff i blodet.