NO177408B

NO177408B - Lysömfintlig opptegningselement, samt fremgangsmåte ved fremstilling av reliefftrykkplater eller fotoresister

Info

Publication number: NO177408B
Application number: NO900867A
Authority: NO
Inventors: Wolfgang Huemmer; Walter Dobler; Dieter Littmann
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1989-02-24
Filing date: 1990-02-23
Publication date: 1995-05-29
Also published as: EP0384366A3; DE59008448D1; DE3905765A1; FI98000B; EP0384366B1; FI900510A0; EP0384366A2; NO900867D0; JP2845546B2; NO177408C; NO900867L; JPH032757A; FI98000C; US5112723A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et lysømfintlig opptegningselement for fremstilling av reliefftrykkplater og fotoresister med i det minste ett fotopolymeriserbart opptegningss j ikt av delvis eller nesten fullstendig hydrolyserte polyvinylalkoholalkankarboksylsyreestere og/eller delvis eller nesten fullstendig hydrolyserte vinylalkoholalkankarboksylsyre-esteralkylenoksyd-pode-kopolymerisater, fotopolymeriserings-initiatorer, fotopolymeriserbare monomerer og/eller fotopolymeriserbare olefinisk umettede rester, som er sammenknyttet sideveis og/eller endeveis med de forannevnte polymerene, så vel som i det minste to hjelpestoffer.

Lysømfintlige opptegningselementer av den typen som er nevnt til å begynne med, har vært kjent lenge. For fremstilling av reliefftrykkplater eller av fotoresister blir deres fotopolymeriserbare opptegningssjikt belyst bildemessig med aktinisk lys, hvorved de belyste områdene blir fotopolymerisert og danner tverr-bundete sjiktområder som er uløselige i fremkallerløsningsmidlene. Deretter blir de ubelyste områdene av det bildemessig belyste opptegningssjiktet utvasket ved hjelp av et egnet fremkaller-løsningsmiddel, slik at det oppnåes et fotopolymerisert relieff-sj ikt.

Relieffsjikt fremstilt av de kjente lysømfintlige opptegningselementene med en i trykkeriindustrien vanlig relieff-tykkelse på ca. 1 /im til 0,5 cm viser riktignok for det meste ikke den ønskede skarpe relieff-finstruktur og har ofte alt for flat relieff-flankevinkel, hvilket er å tilbakeføre til en forholdsvis høy spredning av det aktiniske lyset i det foto-polymeriserbare opptegningssjiktet under den bildemessige belysningen. Man har allerede forsøkt ved tilsetning av bestemte hjelpestoffer til forbedring av relieffstrukturen, til de fotopolymeriserbare opptegningss j iktene i de kjente lysømfintlige opptegningselementene å rydde vekk disse ulempene, eller i det minste å redusere dem. Som kjent betegnes hjelpestoffene som tjener til forbedring av relieffstrukturen, som "sensitometriske regulatorer".

I denne sammenheng har anvendelsen av den i DE-A-32 48 247 anbefalte kombinasjonen av 0,001 til 1 vekt% av et fenoxazinium-, fenazinium-, akridinium- eller fenotiazinium-fargestoff og 0,005 til 5 vekt% av et svakt reduksjonsmiddel, som var i stand til å redusere det aktuelle fargestoffet bare i eksitert elektron-tilstand, brakt med seg et tydelig fremskritt. Herved anvendes som svake reduksjonsmidler fortrinnsvis askorbinsyre, anetol, tiourea, dietylallyltiourea, N-allyl-tiourea, salter av N-nitrosocykloheksylhydroksylamin eller hydrokinonmonometyleter. Ganske konkret fremgår det av DE-A-32 48 247 fotopolymeriserbare opptegningss j ikt av den typen som er nevnt til å begynne med, og som inneholder fargestoffet safranin T (CI. 50240) i kombinasjon med N-nitrosocykloheksylhydroksylamin i vektforholdet 1:25, i kombinasjon med hydrokinonmonometyleter og askorbinsyre i vektforholdet 1:25 eller i kombinasjon med hydrokinonmonometyleter i vektforholdet 1:15.

Dessuten fremgår av US-A-4 272 611 (EP-A-0 010 690) foto-polymeriserbare opptegningssjikt av den til å begynne med nevnte typen, som inneholder fargestoffene eosin og N-nitrosocykloheksylhydroksylamin i et vektforhold på 1:10 eller på 1:20.

Videre fremgår av EP-A-0 224 164 fotopolymeriserbare opptegningss j ikt av den inledningsvis nevnte typen, som inneholder fargestoffet duasyn basisk rødt TM (CI. 50240) i kombinasjon med N-nitrosocykloheksylhydroksylaminkaliumsalt i et vektforhold på 1:13,3. Videre beskrives tysk patentsøknad P 38 08 952.1 et fotopolymeriserbart opptegningssjikt av den innledningsvis nevnte typen, som inneholder fargestoffet safranin T (CI. 50240) og krystallfiolett (CI. 42555) så vel som N-nitrosocykloheksylhydroksylamin i et vektforhold på 1:5.

Riktignok blir fargestoffene vasket ut ved fremkallingen av de kjente bildemessig belyste fotopolymeriserbare opptegningssjiktene i de lysømfintlige opptegningselementene, og misfarger de brukte fremkallerløsningsmidlene, hvilket ytterligere vanskelig-gjør deres gjenbruk og/eller deres miljøriktige disponering. Dessuten har i de seneste årene kravene fra trykkeri- og elektro-industrien til kvaliteten av de ved hjelp av fotopolymeriserbare opptegningssjikt fremstilte reliefftrykkplater og fotoresister stadig steget, hvilket fremtvinger en fortløpende videreutvikling av metodene til forbedring av relieffstrukturen.

Det er også allerede kjent å anvende forbindelser fra gruppen av isoalloxazinene og alloxazinene i sammenheng med bilde-fremstillingen ved hjelp av lysømfintlige opptegningselementer. Herved anvendes isoalloxazinene eller alloxazinene riktignok i kombinasjon med et svakt reduksjonsmiddel som fotopolymerisasjonsinitiatorer, som er ømfintlige for synlig lys.

Fotopolymerisasjonsinitiatorer av denne typen er kjent eksempelvis fra US-A-3 556 794. Som eksempel på et egnet isoalloxazin nevnes riboflavin. Som svake reduksjonsmidler anvendes aromatiske eller alifatiske sulfinsyrer så vel som deres uorganiske salter og organiske estere, sulfinsyrehalogenider, sulfinamider, addukter av sulfinsyrer og karbonylforbindelser så vel som triaryl- og trialkylsubstituerte fosfiner og arsiner. I nærvær av en nitroaromatisk karboksylsyre eller dennes salt blir disse for synlig lys følsomme fotopolymerisasjonsinitiatorene desaktivert ved bestråling med UV-lys, hvilket fremgår spesielt av eksempel 8, spalte 26, linje 14, til spalte 27, linje 41, i forbindelse med tabell 7, spalte 27 og 28, i US-A-3 556 794.

Dessuten kjenner man fra japansk utlegningsskrift

JP-A-52/96 102 en fotopolymeriserbar blanding, som tjener til

fremstilling av trykkplater. Denne fotopolymeriserbare blandingen inneholder en polymer med karboksylgrupper (Gantrex (R) AN-119 fra GAF corp., kopolymerisat av metylvinyleter og maleinsyreanhydrid), en vannløselig polymer som for eksempel polyetylenoksyd, foto-polymeriserbare monomerer som for eksempel metylen-bis(akrylamid) og N-metylolakrylamid og hjelpestoffer som for eksempel p-metoksy-fenol. Som foto-polymerisasjonsinitiator inneholder denne foto-polymeriserbare blandingen en kombinasjon av natriumsaltet av riboflavin 5'-fosfat (flavin mononukleotid, FMN) med allyltiourea.

Ved den fra internasjonal patentsøknad WO 83/3687 kjente fotopolymeriserbare blandingen som inneholder polymetylmetakrylat som bindemiddel, anvendes en blanding av 1,3-dipentylalloxazin og trietylamin som fotopolymerisasjonsini-tiator.

Av japansk utlegningsskrift JP-A-60/165 647 fremgår en fotopolymeriserbar blanding som inneholder et bindemiddel så som et butylmetakrylat-2-etylheksylmetakrylat-metylmetakrylat-metakrylsyre-kopolymerisat, en fotopolymeriserbar monomer så som tetra-etylenglykoldiakrylat og hjelpestoffer så som hydrokinon og fargestoffer som for eksempel Victoria-Reinblau. Som foto-polymerisasjonsinitiator anvendes en kombinasjon av en aromatisk aminoforbindelse så som 4-dimetylaminobenzoin og et isoalloxazin så som riboflavin-tetrabutyrat (RFTB).

En hermed sammenlignbar fotopolymeriserbar blanding som er ganske spesielt ømfintlig for synlig lys, fremgår av japansk utlegningsskrift JP-A-60/57 832. Der anvendes istedenfor den forannevnte aromatiske aminoforbindelsen aminobenzosyrederivater som p-dimetylaminobenzosyreisoamylester.

Også den fra japansk utlegningsskrift JP-A-61/725 138 kjente fotopolymeriserbare blandingen ligner i høy grad den som er kjent fra det forannevnte japanske utlegningsskriftet JP-A-60/165 647, og er likeså ganske spesielt ømfintlig for synlig lys.

Også i den fotopolymeriserbare blandingen i det japanske utlegningsskriftet JP-A-62/156 103, som inneholder et etyl-akrylatmetakrylsyremetylmetakrylat-kopolymerisat som bindemiddel, pentaerytritoltriakrylat som fotopolymeriserbar monomer så vel som hydrokinonmonometyleter og Victoria-Reinblau som hjelpestoffer, anvendes en kombinasjon av et isoalloxazinderivat som riboflavin-tetrabutyrat (RFTB) og ytterligere en koinitiator som foto-polymerisasjonsinitiator for synlig lys. Til forskjell fra de foran beskrevne patentskriftene anvendes heri som koinitiator et organisk peroksyd.

I tillegg hertil fremgår av det japanske utlegningsskriftet JP-A-62/123 450 en fotopolymeriserbar blanding som kan sammen-lignes med de foran beskrevne, hvor det imidlertid anvendes en N-arylaminosyre så som N-fenylglycin som koinitiator.

Felles for alle disse kjente fotopolymerisasjonsinitiatorene som inneholder isoalloxazin- eller alloxazin-derivater, er at de er uttalt ømfintlige for synlig lys.

Fra teknikkens stand kan man ikke ta ut noen henvisning som kunne friste til å anvende forbindelser fra gruppene av isoalloxazinene og alloxazinene sammen med spesielt utvalgte svake reduksjonsmidler i fotopolymeriserbare opptegningssjikt som inneholder delvis eller nesten fullstendig hydrolyserte polyvinylalkoholalkankarboksylsyreestere og/eller delvis eller nesten fullstendig hydrolyserte vinylalkoholalkankarboksylsyre-esteralkylenoksyd pode-kopolymerisater som bindemiddel, med det formål å forbedre relieffstruktren, d.v.s som hjelpemiddel-kombinasjon henholdsvis som sensitometrisk regulator. Tvert imot fører deres fortreffelige virkning som fotopolymerisasjonsinitiatorer ved bestråling med synlig lys til at man må frykte for at deres anvendelse i de nevnte fotopolymeriserbare opptegningssjiktene ikke fører med seg noen nyttig teknisk effekt, men i praksis snarere ulemper, spesielt ved håndteringen.

Det er oppgaven for den foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe et nytt lysømfintlig opptegningselement med i det minste ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt av i det minste en delvis eller nesten fullstendig hydrolysert polyvinylalkoholalkankarboksylsyreester og/eller i det minste et delvis eller nesten fullstendig hydrolysert vinylalkoholalkankarboksylsyreester-alkylenoksyd-pode-kopolymerisat som bindemiddel, minst én fotopolymeriserbar olefinisk umettet forbindelse (monomer) som er forlikelig med bindemidlet, og/eller foto-polymeriserbare olefinisk umettede rester som er sammenbundet sideveis og/eller endeveis med bindemidlene, og minst to hjelpestoffer, hvilket opptegningselement tillater fremstilling av reliefftrykkplater og fotoresister med godt utpreget relieffstruktur også ved svært fine bildeelementer på en originaltro måte.

Dessuten skal det nye lysømfintlige opptegningselementet ikke lenger ha ulempene ved teknikkens stand, og det skal spesielt etter den bildemessige belysningen med kortbølget aktinisk lys og fremkalling med et egnet fremkaller-løsningsmiddel føre til reliefftrykkplater og fotoresister med forbedret relieffstruktur.

På overraskende måte kunne denne oppgaven løses ved et lys-ømfintlig opptegningselement med i det minste ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt av den typen som er på tale, hvilket opptegningselement i sitt fotopolymeriserbare opptegningssjikt inneholder minst én hjelpestoffkombinasjon av i det minste to hjelpestoffer av i den følgende nærmere beskrevne typen som sensitometrisk regulator.

Gjenstand for oppfinnelsen er derfor et nytt lysømfintlig opptegningselement for fremstilling av reliefftrykkplater eller fotoresister med

A) en dimensjonsstabil bærer og med

B) minst ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt av

b.,) minst én delvis eller nesten fullstendig hydrolysert polyvinylalkoholalkankarboksylsyreester og/eller minst ett delvis eller nesten fullstendig hydrolysert vinylalkoholalkankarboksylsyreester-alkylenoksyd-podekopolymerisat som bindemiddel.

b2) i det minste én fotopolymerisasjonsinitiator som ved bestråling med kortbølget aktinisk lys, gir radikaler som initierer fotopolymeriseringen,

b3) i det minste én fotopolymerisbar olefinisk umettet forbindelse (monomer) som er forlikelig med bindemidlet (b.,) , og/eller fotopolymeriserbare olefinisk umettede rester som er sammenknyttet sideveis og/eller endeveis med bindemidlet (b.,) , og

b4) i det minste to hjelpestoffer,

hvilket opptegningselement er karakterisert ved at dets foto-polymeriserbare opptegningssjikt (B) som hjelpestoffer (b4) i det minste inneholder den sensitometriske regulatoren (b4) av b41) i det minste én forbindelse fra gruppen av

isoalloxazinene og/eller fra gruppen av alloxazinene og b42) N-nitrosocykloheksylhydroksylamin-kaliumsalt, N-nitrosodifenylamin og/eller hydrokinonmonometyleter

i en mengde på 0,01 til 6 vekt%, i forhold til det foto-polymeriserbare opptegningssjiktet (B), hvorved vektforholdet (b41) : (b42) ligger på 1:2 til 1:1000.

Innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse betyr begrepet "forlikelig" generelt at den aktuelle bestanddelen i det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) kan fordeles molekyl-disperst og/eller uten å frembringe blakking eller slim, og heller ikke skiller seg ut herfra i tidens løp.

Med "hjelpestoffer" skal her forståes forbindelser hvormed vanligvis oppnåes en variasjon - vanligvis en forbedring - av anvendelsestekniske egenskaper for lysømfintlige opptegningssjikt, spesielt fotopolymeriserbare opptegningssjikt (B). Disse for-bedringene manifesterer seg fremfor alt i reliefftrykkplater og fotoresister som er fremstilt under anvendelse av de lysømfintlige opptegningssjiktene som inneholder disse hjelpestoffene.

Det nye lysømfintlige opptegningselementet ifølge oppfinnelsen for fremstilling av reliefftrykkplater eller fotoresister, hvilket har minst ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt (B) blir i det følgende kort betegnet "opptegningselement ifølge oppfinnelsen".

Den vesentlige bestanddelen i opptegningselementet ifølge oppfinnelsen er dets nye fotopolymeriserbare opptegningssjikt (B).

Den vesentlige bestanddelen i det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) ifølge oppfinnelsen er den sensitometriske regulatoren (b4) .

Den sensitometriske regulatoren (b4) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, består av i det minste ett av hjelpestoffene (b41) og av i det minste ett av hjelpestoffene (b42) .

Ved hjelpestoffene (b41) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen dreier det seg om forbindelser fra gruppen av isoalloxazinene eller fra gruppen av alloxazinene. Herved inneholder den sensitometriske regulatoren (b4) enten i det minste en forbindelse fra gruppen av isoalloxazinene eller i det minste en forbindelse fra gruppen av alloxazinene. Naturligvis kan den sensitometriske regulatoren (b4) også inneholde i det minste en forbindelse fra gruppen av isoalloxazinene og i det minste en forbindelse fra gruppen av alloxazinene.

Eksempler på forbindelser for anvendelse i oppfinnelsen fra gruppen av alloxazinene og isoalloxazinene er alloxazin, alloxaziner og isoalloxaziner som er mono-, tri-, tetra-, penta-eller heksasubstituert i 3-, 5-, 6-, 7-, 8- og/eller 9-stilling med alkylrester, hvor alkyl står for metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-betyl, n-pentyl, n-hexyl, n-heptyl, n-oktyl, n-nonyl, n-decyl, n-undecyl, n-dodecyl, d-tridecyl, n-tetradecyl, n-heptadecyl, n-heksadecyl, n-heptadecyl, n-oktadecyl, n-nonadecyl eller n-eikosanyl, 6,7-dimetyl-9-(D<1->ributyl)-flavin (riboflavin, RF), riboflavin-5'-fosfat (Flavinmononukleotid, FMN), riboflavin-tetraestere som tetraacetatet, tetrapropionatet, tetrabutyratet og tetravaleriatet, hvorav alloxazin, 7,8-dimetylalloxazin, 7,8,9-trimetylisoalloxazin, riboflavin (RF), riboflavintetra-butyrat (RFTB), flavinmononukleotid (FMN) og dettes natriumsalt er spesielt godt egnet.

Den sensitometriske regulatoren (b4) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen inneholder i det minste ett hjelpestoff (b42) .

Herved dreier det seg om de spesielt utvalgte svake reduksjons-midlene N-nitrosocykloheksylhydroksylamin-kaliumsalt, N-nitrosodifenylamin og hydrokinonmonometyleter. Av disse tre forbindelsene inneholdes i det minste én i den sensitometriske regulatoren (b4) .

I den sensitometriske regulatoren (b4) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, ligger vektforholdet mellom hjelpestoffene (b41) : (b42) på 1:2 til 1:1000. Herved anbefales vanligvis ikke å øke andelen av hjelpestoffene (b41) så mye at resultatet blir vektf orhold (b41) : (b42) som er større enn 1:2, fordi ellers de tekniske effektene fremkalt ved hjelp av den sensitometriske regulatoren ikke lenger tilfredsstiller kravene i praksis i fullt omfang. Det samme gjelder når vektf orholdet (b41) : (<b>42) <v>elges mindre enn 1:1000.

Det dreier seg derfor ved området for vektforholdet (b41) : (b42) på 1:2 til 1:1000 om et optimum innenfor hvilket vektforholdet mellom hjelpestoffene (b41) og (<b>41) kan varieres på fordelaktig måte, og kan tilpasses det aktuelt anvendte foto-polymerisbare opptegningssjiktet (B). Innenfor dette optimale området kan de vektforholdene (b41) : (b42) fremheves som ligger mellom 1:10 og 1:100, spesielt mellom 1:10 og 1:50, fordi resultatet av slike vektf orhold (b41) : (b42) er en ganske spesielt fordelaktig anvendelsesteknisk egenskapsprofil for det angjeldende polymeriserbare opptegningssjiktet (B). Dette betyr at sensitometriske regulatorer (b4) , deres hjelpestoffer (b41) og (b42) har et slikt vektforhold, frembringer en spesielt fordelaktig teknisk effekt og derfor blir ganske spesielt foretrukket ifølge oppfinnelsen.

Uavhengig av i hvilket vektf orhold hjelpestoffene (b41) og (b42) står til hverandre i den sensitometriske regulatoren (b4) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, inneholdes den sensitometriske regulatoren (b4) i det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) alltid i en mengde på 0,01 til 6 vekt%. Herved anbefales vanligvis ikke å øke andelen av den sensitometriske regulatoren (b4) i det fotopolymeriserbare opptegningssjiket (B) utover 6 vekt%, fordi det derved under visse omstendigheter kan komme til uønskede sidereaksjoner i det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) ved dettes lagring, håndtering og/eller ved eller etter dettes bildemessige belysning. Derimot skal vanligvis andelen av den sensitometriske regulatoren (b4) av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) ikke underskride 0,01 vekt%, fordi herunder de tekniske effektene som fremkalles ved hjelp av den sensitometriske regulatoren (b4) , ikke alltid tilfredsstiller kravene i praksis i fullt omfang.

Derfor dreier det seg ved området på 0,01 til 6 vekt% om et optimum, innenfor hvilket andelen av den sensitometriske regulatoren (b4) av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) med fordel kan varieres, og kan tilpasses det aktuelt anvendte nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B). Innenfor dette optimale område foretrekkes det på 0,03 til 4 vekt%, fordi nye fotopolymeriserbare opptegningssjikt (B) med et slikt innhold av sensitometrisk regulator (b4) er spesielt fordelaktige, og gir relieffsjikt (B<1>) med utmerket relieffstruktur.

Av dette område som foretrekkes ifølge oppfinnelsen må atter fremheves området fra 0,1 til 1 vekt%, fordi resultatet av en slik andel i den sensitometriske regulatoren (b4) er en ganske spesielt fordelaktig anvendelsesteknisk egenskapsprofil for det aktuelle fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B). Dette betyr at denne andelen av den sensitometriske regulatoren (b4) med hensyn til materialforbruket på den ene siden, og den dermed oppnådd tekniske effekt på den andre siden er fremragende avveiet, og derfor blir ganske spesielt foretrukket ifølge oppfinnelsen.

Det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) inneholder i forhold til totalmengden, 10 til 99, fortrinnsvis 20 til 80 og spesielt 30 til 70 vekt% av i det minste en delvis eller nesten fullstendig hydrolysert polyvinylalkoholalkankarboksylsyreester og/eller i det minste et delvis eller nesten fullstendig hydrolysert vinylalkoholalkankarboksylsyreester-alkylenoksyd-pode-kopolymerisat som bindemiddel (b^ . Ifølge dette kan det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) enten inneholde ett, flere eller alle bindemidlene (b.,) av den forannevnte typen.

Eksempler på vel egnede bindemidler (b^ er herved de kjente hydrolyserte polyvinylalkoholalkankarboksylsyreesterne som er løselige eller dispergerbare i vann, og som inneholder gjentatte 1-hydroksy-etyliden-l,2-enheter

i polymerkjeden, har tallmidlere molekylvekt Mn på IO<4> til IO<5>, spesielt 1,5 x IO<4> til 5 x IO<4>, og har en hydrolysegrad på 60 til 99,99, fortrinnsvis 70 til 99 og spesielt 75 til 95%. Av disse er delvis eller nesten fullstendig hydrolysert polyvinylacetat eller -propionat spesielt godt egnet. De betegnes vanligvis også som polyvinylalkoholer.

Ytterligere eksempler på vel egnede bindemidler (b.,) er delvis eller nesten fullstendig hydrolyserte vinylalkoholalkan-karboksylsyreestere-alkylenoksyd-podekopolymerisater, som oppnåes ved poding av vinylacetat eller vinylpropionat på polyetylenoksyd og påfølgende hydrolyse, og består av - hele tiden i forhold til pode-kopolymerisatet - 10 til 30 vekt% av 1-oksapropyliden-l,3 enheter. 0,01 til 30 vekt% av 1-acetyl- eller 1-propionyl-etyliden-l,2-enheter

og 89,99 til 40 vekt% av 1-hydroksy-etyliden-l,2-enheter. Pode-kopolymerisater av denne typen er kjent eksempelvis fra EP-A-0 010 690 eller EP-A-0 224 164.

Så vel de forannevnte polyvinylalkoholene som også de hydrolyserte vinylalkoholalkankarboksylsyreesteralkylenoksyd-pode-kopolymerisatene kan inneholde fotopolymeriserbare olefinisk umettede rester (b3) , som sideveis og/eller endeveis er sammenknyttet med de aktuelle polymerkjedene. Ved disse fotopolymeriserbare olefinisk umettede restene (b3) dreier det seg om sidekoblede alkenkarboksylsyrerester, som akryl-, metakryl- eller maleinsyre-rester; eller om alkenkarbonylamino-N-metyleneterrester som akryl-eller metakrylamido-N-metyleneterrester. Disse fotopolymeriserbare olefinisk umettede restene (b3) kan fremstilles ved de vanlige og kjente polymeranaloge omsetningene av de aktuelle anhydridene eller de aktuelle metylolerte alkenkarboksylsyre-amidene med polyvinylalkoholene eller de hydrolyserte vinyl-alkoholalkankarboksylsyreesteralkylenoksyd-pode-kopolymerisatene. Vanligvis omsettes herved 0,1 til 10, fortrinnsvis 0,5 til 8 og spesielt 1 til 6 mol% av de hydroksylgruppene som inneholdes i de aktuelle polymerisatene.

De fotopolymeriserbare olefinisk umettede restene (b3) som er sammenknyttet med bindemidlene (b.,) på den foran beskrevne måten, kan være de eneste fotopolymeriserbare bestanddelene i det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B). Det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) kan imidlertid inneholde ytterligere minst én fotopolymeriserbar olefinisk umettet forbindelse (monomer) (b3). Herved er det en fordel at i det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) inneholdes minst én slik monomer (b3) . I dette tilfelle kan man gi avkall på medanvendelsen av de fotopolymeriserbare olefinisk umettede restene (b3) .

Godt egnede monomerer (b3) er forlikelig med bindemidlet (b,) . Generelt har de et kokepunkt på over 100°C. Vanligvis har de en molekylvekt på mindre enn 3 000, fortrinnsvis mindre enn 2000.

Eksempler på godt egnede monomerer (b3) er esterne av akrylsyre og/eller metakrylsyre med en- eller flerverdige alkoholer som for eksempel butylakrylat, butylmetakrylat, 2-etylheksylakrylat, laurylakrylat, laurylmetakrylat, butylmetakrylat, 2-etylheksylakrylat, laurylakrylat, laurylmetakrylat, etylenglykoldi(met)-akrylat, butandiol-1,4-di(met)-akrylat, neopentylglykoldi(met)-akrylat, 3-metylpentandiol-di(met)-akrylat, 2-hydroksypropyl(met)-akrylat, 2-hydroksyetyl(met)akrylat, heksandiol, l,6-di(met)-akrylat, 1,1,1-trimetylol-propan-tri(met)akrylat, di-, tri- og tetraetylenglykoldi(met)akrylat, 3,12-dihydroksy-l,5,10,14-tetra-oksatetradec-1,14-diyl-di(met)akrylat, 2-hydroksy-3-fenoksypropyl-(met)akrylat og etylenglykol-, dietylenglykol-, trietylenglykol-, tetraetylen-glykol-, propylenglykol-, dipropylenglykol-, butan-1,4-diol-, pentan-1,5-diol- og heksan-1,6-diol-diglycidyleterdi-(met)akrylat.

Ytterligere eksempler på godt egnede monomerer (b3) er vinylestere av alifatiske monokarboksylsyrer så som vinyloleat; divinyleter av alkoholer som oktadecylvinyleter og butandiol-1,4-divinyleter; diesterne av fumar- og maleinsyre; eller omsetnings-produktene av OH-terminerte oligobutadiener med maleinsyre og/ eller med akrylsyre; alkenkarbonylamino-N-metyleneterne som etylenglykol-bis, propandiol-bis, butandiol-bis, dietylenglykol-bis, glycerol-bis, glycerol-tris- eller pentaerytritol-tetrakis-(metakrylamido-N-metyleneter) så vel som de tilsvarende akryl-amido-N-metyleneterne.

Når monomerene (b3) blir anvendt, inneholdes de i det foto-polymeriserbare opptegningssjiktet (B) i en mengde på 10 til 70, fortrinnsvis 20 til 60 og spesielt 25 til 55 vekt%.

En ytterligere vesentlig bestanddel i det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) er i det minste én fotopolymerisasjonsinitiator (b2). Den gir ved bestråling med kortbølget aktinisk lys, det vil si UV-lys, radikaler som initierer og opprettholder radikalpolymeriseringen av monomerene (b3) og/eller av de olefinisk umettede restene (b3) , hvilket man også betegner som fotopolymerisering. I det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) inneholdes fotopolymerisasjonsinitiatorene (b2) i en mengde på 0,01 til 10, fortrinnsvis 0,1 til 8 og spesielt 0,5 til 5 vekt%.

Eksempler på egnede fotopolymerisasjonsinitiatorer (b2) er benzoin eller benzoinderivater som deres metyl-, isopropyl-, N-butyl- eller isobutyleter; symmetrisk eller usymmetrisk substituerte benzilacetaler som benzildimetylacetal eller benzil-1-metyl-l-etyl-acetal; acyldiarylfosfinoksyder og acylarylfosfin-syrederivater som 2,6-dimetoksybenzoyl-di-fosfinoksyd, 2,4,6-trimetylbenzoyl-difenylfosfinoksyd, 2,4,6-trimetylbenzoylfenyl-fosfinsyre-natriumsalt eller 2,4,6-trimetylbenzoylfenylfosfinsyre-etylester; eller substituerte eller usubstituerte kinoner som etylantrakinon, benzantrakinon, benzofenon eller 4,4 *-bis-(di-metylamino)-benzofenon. De kan anvendes alene eller i blanding med hverandre.

I tillegg hertil kan det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) inneholde ytterligere vanlige og kjente tilsetnings-stoffer (b4) som inhibitorer for den termiske polymeriseringen, myknere, antistatika, fargestoffer, pigmenter, fotokrome tilsetninger, reduksjonsmidler til forbedring av relieffstrukturen, antioksydanter, fyllstoffer, forsterkerfyllstoffer, flytemidler, formskillemidler, tverrbindehjelpemidler, klebriggjørende harpikser og kautsjuker. Disse vanlige og kjente tilsetningsstoffene (b4) kan inneholdes alene eller som blanding i mengder på inntil 50 vekt% ved siden av den obligatoriske sensitometriske regulatoren (b4) i det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B).

Opptegningselementet ifølge oppfinnelsen inneholder i det minste ett av de fotopolymeriserbare opptegningssjiktene (B) som er beskrevet foran i detalj. Imidlertid kan opptegningselementet ifølge oppfinnelsen inneholde to eller flere av disse fotopolymeriserbare opptegningssjiktene (B) liggende over hverandre og for-bundet klebefast med hverandre, hvorved de anvendte fotopolymeriserbare opptegningssjiktene (B) stofflig kan være av samme eller forskjellig sammensetning. I tillegg kan opptegningselementet ifølge oppfinnelsen ytterligere inneholde minst ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt av kjent type. Det er en fordel at opptegningselementet ifølge oppfinnelsen bare inneholder ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt (B).

Den ytterligere vesentlige bestanddelen av opptegningselementet ifølge oppfinnelsen er den dimensjonsstabile bæreren

(A). Eksempler på egnede dimensjonsstabile bærere (A) er flater, folier eller koniske eller sylindriske hylser (sleeves) av

metaller som stål, aluminium, kobber eller nikkel eller av høy-polymerer som polyetylentereftalat, polybutylentereftalat, polyamid eller polykarbonat. I tillegg kommer også vevede stoffer og fiberflor som glassfibervev eller komposittmaterialer av for eksempel glassfibre og høypolymerer som for eksempel polyetylentereftalat i betraktning.

Ved siden av begge disse vesentlige bestanddelene, den dimensjonsstabile bæreren (A) og det fotopolymeriserbare opptegningss j iktet (B), kan opptegningselementet ifølge oppfinnelsen inneholde ytterligere sjikt som er nyttige for dens funksjon. Ved disse ytterligere sjikt kan det dreie seg om for eksempel et klebelakksjikt, som forbinder den dimensjonsstabile bæreren (A) klebefast med det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B). Eksempler på spesielt godt egnede klebelakksjikt blir beskrevet i tysk patentsøknad P 37 19 844.0. Dessuten kan den frie siden av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) i opptegningselementet ifølge oppfinnelsen belegges med et dekksjikt (C) og/ eller med en dekkfolie (D).

Eksempler på egnede dekksjikt (C) er 0,5 til 20 /zm tykke og består av en polymer som danner løselige, klebefrie, gjennom-siktige og rissfaste filmer, for eksempel polyamid, kopolyamid, polyuretan, polyvinylalkohol, polyvinylpyrrolidon, polyetylenoksyd eller cyklokautsjuk med høy cykliseringsgrad. Eventuelt kan dekksjiktet (C) være mattert.

Eksempler på kjente dekkfolier (D) er 20 til 150 /im tykke og består av en polymer som polyamid eller polyetylentereftalat. På den siden som vender mot dekksjiktet (C) eller det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B), kan de ha vanlige og kjente, 0,1 til 0,5 /im tykke antiklebesjikt av for eksempel silikonharpikser. Eventuelt kan dekkfolien (B) være mattert.

Ved felles anvendelse av dekksjiktet (C) og dekkfolien (D) ligger dekksjiktet (C) direkte på det fotopolymeriserbare opptegningss j iktet (B). Herved velges på vanlig og kjent måte den stofflige sammensetningen av (C) og (D) slik at dekksjiktet (C) kleber fastere til det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) enn til dekkfolien (D), slik at sistnevnte på enkel måte kan trekkes av fra opptegningselementet ifølge oppfinnelsen, uten derved å skade dette.

Dersom opptegningselementet ifølge oppfinnelsen som dimensjonsstabil bærer (A) inneholder en sterkt reflekterende plate eller folie, kan denne inneholde vanlige og kjente lysgård-beskyttelsesmidler som sot eller mangandioksyd. Lysgård-beskyttelsesmidlene kan imidlertid også ligge oppe på den dimensjonsstabile bæreren (A) som separat sjikt eller inneholdes i klebelakksjiktet eller i selve det fotopolymeriserbare opptegningss j iktet (B) .

Fremstillingen av opptegningselementet ifølge oppfinnelsen innebærer ingen metodiske særtrekk, men foregår ifølge vanlige og kjente metoder som vanligvis anvendes for fremstilling av lys-ømf intlige opptegningselementer. På vanlig måte går fremstillingen av opptegningselementet ifølge oppfinnelsen ut fra fremstillingen av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B). Hertil blir dets bestanddeler (b.,) , (b2) , (b3) og (b4) blandet sammen med hverandre ved hjelp av de vanlige kna-, blande- og løsningsteknikker, slik at resultatet blir en ny fotopolymeriserbar blanding (B). Denne blir så formet på vanlig måte ved støping fra en løsning, varmpressing, kalandrering eller ekstrudering til det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) med ønsket tykkelse. Tykkelsen retter seg i første rekke etter anvendelsesformålet for det lysømfintlige opptegningselementet ifølge oppfinnelsen. Dersom dette anvendes ifølge oppfinnelsen med ganske spesiell fordel for fremstillingen av reliefftrykkplater eller fotoresister, ligger tykkelsen på det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) fortrinnsvis på 1 nm til 0,5 cm. Herved kan det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) påføres direkte på overflaten av den dimensjonsstabile bæreren (A) eller på overflaten av det klebelakksj iktet som befinner seg på bæreren (A, hvoretter dets frie side forbindes med dekksjiktet (C) og/eller med dekkfolien (D). Det er imidlertid også mulig å påføre det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) først på overflaten av dekkfolien (D) som er belagt med dekksjiktet (C), og deretter forbinde den frie overflaten av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) med den dimensjonsstabile bæreren (A) eventuelt klebefast via et klebelakksj ikt.

Ut fra opptegningselementet ifølge oppfinnelsen kan det på vanlig og kjent måte fremstilles fotopolymeriserte reliefftrykkplater og fotoresister som inneholder et nytt relieffsjikt (B<1>). Deres fremstilling byr ikke på noen metodiske særtrekk, men foregår - eventuelt etter en forbehandling - ved bildemessig belysning av opptegningselementet ifølge oppfinnelsen med kort-bølget aktinisk lys med en bølgelengde 6 mellom 300 og 450 nm,

mer fordelaktig mellom 320 og 400 nm, gjennom en pålagt negativ original, etterfulgt av utvasking av de ubelyste og derfor ikke fotopolymeriserte områdene av det bildemessig belyste opptegningssjiktet (B) med et egnet fremkallerløsningsmiddel, hvorved resultatet blir det nye relieffsjiktet (B<1>). På vanlig måte tørkes dette etter fremstillingen.

Eksempler på vanlig forbehandling er avtrykkingen av den eventuelt i opptegningselementet ifølge oppfinnelsen tilstedeværende dekkfolien (D), og den fullstendige belysningen av hele overflaten av det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) og/eller det eventuelt tilstedeværende klebelakksjiktet med aktinisk lys fra baksiden og/eller fra forsiden.

Egnede lyskilder for aktinisk lys er for eksempel handels vanlige UV-fluorescensrør, kvikksølv-middels-, -høy- og -lavtrykks-lamper, superaktiniske lysstoffrør, xenonimpulslamper, lamper dotert med metalljodider eller kullbuelamper.

Eksempler på egnede fremkallerløsningsmidler er vann, vandig alkoholiske løsninger eller vandig alkaliske løsninger, som kan inneholde egnede tilsetninger som for eksempel tensider.

Etter tørkingen kan det nye relieffsjiktet (B') underkastes en vanlig etterbehandling som for eksempel fullstendig etter-belysning av hele overflaten med aktinisk lys.

Tykkelsen av det nye relieffsjiktet (B<1>) varierer alt etter anvendelsesformål, fortrinnsvis fra 1 /xm til 0,5 cm.

De på denne måten fremstilte reliefftrykkplatene kan anvendes på vanlig måte anbrakt på trykksylindere og for endeløs trykking. De på denne måten fremstilte fotoresister kan tjene til fremstilling av elektriske koblinger på lederplater.

Opptegningselementet ifølge oppfinnelsen viser seg ved den foran beskrevne fremstillingen av reliefftrykkplater og fotoresister som

spesielt raskt belysbart, hvorved dets belysnings-spillerom

er spesielt stort,

detaljtro i gjengivelsen også av de kritisk fineste bilde-motivene i den negative originalen, hvorved den resulterende reliefftrykkplaten eller den resulterende fotoresisten dessuten også har en fremragende relieff-finstruktur, som gjør

seg spesielt merkbar på mellomdybdene, og som

spesielt utvaskingsstabil, slik at fremkallingsbetingelsene kan skjerpes uten betenkninger for å forkorte fremkallings-tiden.

Derved forkortes takttiden ved fremstilling av reliefftrykkplater og fotoresister, hvilket er en betydelig fordel for driftspraksisen. Denne fordelen veier spesielt tungt ved fremstilling av reliefftrykkplater.

De spesielle fordelene ved opptegningselementet ifølge oppfinnelsen er dermed ikke uttømt, men manifesterer seg spesielt overbevisende i reliefftrykkplatene og fotoresistene så vel som ved deres anvendelse: således leverer reliefftrykkplatene som er fremstilt fra opptegningselémentene ifølge oppfinnelsen, utmerkete trykk i spesielt høye opplag, og anvendelsen av fotoresisten fører til senkning av vrakgods-raten ved fremstilling av elektriske lederplater.

I de følgende eksemplene og sammenligningsforsøkene ble det ved belysning av opptegningselementer ifølge oppfinnelsen og utenfor oppfinnelsen anvendt et vanlig og kjent standard-negativ. Målingen av mellomdybdene i reliefftrykkplatene som ble fremstilt med opptegningselementer ifølge oppfinnelsen og utenfor oppfinnelsen, foregikk på vanlig og kjent måte visuelt ved hjelp av et mikroskop. Herved ble i eksemplene 1 til 8 og i sammenlignings-forsøkene VI og V2 mellomdybdene for raster med toneverdi 50% ved en oppløsning på 60 linjer/cm (=tz (50)) så vel som mellomdybdene målt i jum i et negativt punkt på 0,4 mm i diameter (=tNP) . I tillegg ble total-kvaliteten av relieffsjiktene (B') i relieff-trykkplatene bedømt. Vesentlige kriterier for dette var rent utformede, steile relieff-flanker, som var fri for

undervasking,

rette relieffkanter som var fri for kantutbrudd, og

- svært godt utpregede mellomdybder.

Etter den visuelle bedømmelsen av relieffsjiktene (B') i trykkflatene ble disse spent opp på trykksylindere og anvendt for endeløst høytrykk. Herved kom til anvendelse de for høytrykks-teknikken vanlige og kjente høytrykksmaskinene så vel som de tilsvarende typiske, vanlige og kjente høytrykksfargene. Avgjørende kvalitetskriterium for den aktuelt anvendte trykkplaten var det dermed oppnåelige opplaget av utmerkete avtrykk.

Eksemplene 1 til 7 og sammenligningsforsøk VI.

Fremstillingen av opptegningselementer ifølge oppfinnelsen (eksemplene 1-7) og som ikke er ifølge oppfinnelsen (sammen-ligningsforsøk VI) og deres anvendelse ved fremstilling av trykkplater: generell fremstillingsforskrift: Av de aktuelle bestanddelene (b.,) , (b2) , (b3) og (b4) i de angjeldende fotopolymeriserbare opptegningssjiktene ble ved 60"C fremstilt 50%-ige løsningen i en blanding av vann og metanol i vektforholdet 40:60.

De forhåndenværende løsningene ble utstøpt på polyetylentereftalat-dekkfolier (V), slik at resultatet etter fordampning av løsningsmidlene ved romtemperatur ble fotopolymeriserbare opptegningss j ikt av 0,5 mm tykkelse. De således fremstilte foto-polymeriserbare opptegningssjiktene ble under anvendelse av en blanding av etanol og vann i volumforholdet 1:1 klebefast for-bundet med 0,2 mm tykke polyetylentereftalatfolier (A) via de i tysk patentsøknad P 38 08 952.1 beskrevne klebelakksjiktene.

Deretter ble polyetylentereftalatdekkfoliene (D) trukket av. I tilknytning hertil ble de fotopolymeriserbare opptegnings-sj iktene belagt med standard negativer og i løpet av 3 minutter bildemessig belyst med aktinisk lys i et handelsvanlig belysnings-arrangement med lysstoffrør (emisjonsmaksimum ved y = 350 nm), deretter fremkalt i en handelsvanlig sprøytevasker ved 40°C og et vanntrykk på 4 bar i løpet av 3 minutter, og deretter tørket.

Relieffsjiktene (B') i reliefftrykkplatene oppnådd på denne måten ble visuelt bedømt, hvoretter reliefftrykkplatene ble spent opp på trykksylindre og anvendt for endeløst høytrykk.

Tabell 1 gir opplysninger om den stofflige sammensetning av de på den foran angitte måten fremstilte og videre bearbeidede fotopolymeriserbare opptegningssjiktene. Resultatene av den visuelle bedømmelsen av relieffsjiktene (B<1>) er vist i tabell 2.

I tabell 1 har forkortelsene følgende betydninger:

(b^) vinylalkohol-etylenoksyd-pode-kopolymerisat med et etylenoksydinnhold på 40 vekt% og en massemidlere

molekylvekt MH på 3,5.104 ifølge EP-A-0 224 164;

(b21) Benzildimetylacetal ;

(b31) 2-hydroksy-3 - f enoksypropyl akryl at;

RF Riboflavin;

RFTB Riboflavin-tetrabutyrat og

FMN Flavinmononukleotid

De i tabell 2 sammenstilte resultatene av forsøkene viser at den sensitometriske regulatoren (b4) som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, bevirker en tydelig forbedring av relieff-finstrukturen ved de relieff-trykkplatene som ble fremstilt ved hjelp av de fotopolymeriserbare opptegningssjiktene (B) ifølge oppfinnelsen (eksemplene 1 til 7). I tillegg ble det oppnådd et svært høyt opplag av utmerkede trykk ved endeløs trykking, uten at trykkepros essen måtte avbrytes for å rense trykkplatene.

Eksempel 8 og sammenligningsforsøket v2.

Fremstilling og videre bearbeiding av et opptegningselement ifølge oppfinnelsen (eksempel 8) og et opptegningselement som ikke er ifølge oppfinnelsen (sammenligningsforsøk v2);

forsøksforskrift:

Ifølge den i eksemplene 1 til 7 angitte generelle forsøks-forskrift ble opptegningselementet i eksempel 8 ifølge oppfinnelsen fremstilt og opptegningselementet i sammenlignings-forsøk v2 som ikke er ifølge oppfinnelsen under anvendelse av 80°C varme løsningsmiddelblandinger av vann og n-propanol i vektforholdet 3:1.

Det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet i begge opptegningselementene var 0,5 mm tykt.

Det nye fotopolymeriserbare opptegningssjiktet (B) i eksempel 8 besto av

2 6 vekt% av det handelsvanlige vinylalkohol-etylenoksyd-pode-kopolymerisatet Moviol (R) 04-M1 fra firma

Hoechst AG,

41,808 vekt% av et delvis hydrolysert polyvinylacetat med en hydrolysegrad på 80% og en polymerisasjonsgrad på 400; 4 mol% av de frie hydroksylgruppene var

forestret med metakrylsyre,

3 0,462 vekt% butan-1,4-diol-diglycidyleterdiakrylat,

1,2 vekt% benzildimetylacetal,

0,5 vekt% N-nitrosocykloheksylhydroksylamin-kaliumsalt (bA2)

og

0,03 vekt% riboflavin-tetrabutyrat (b41) .

Det fotopolymeriserbare opptegningssjiktet i opptegningselementet som ikke er ifølge oppfinnelsen i sammenligningsforsøk v2 besto av

26,08 vekt% av pode-kopolymerisatet i eksempel 8,

41,734 vekt% av polyvinylalkoholen i eksempel 8

30,486 vekt% av monomeren i eksempel 8,

1,2 vekt% av fotopolymerisasjonsinitiatoren i eksempel 8 og, 0,5 vekt% N-nitrosocykloheksylhydroksylamin-kaliumsalt (b42) .

Av begge disse opptegningselementene ble det fremstilt reliefftrykkplater ifølge forsøksforskriften i eksemplene 1 til 7. Herved lå belysningstiden vanligvis på 6 minutter.

Opptegningselementet ifølge oppfinnelsen i eksempel 8 ga et relieffsjikt (B<1>) med utmerket utformet relieffstruktur. Mellomdybdene tz lå på 55 jum, mellomdybden tNP på 235 /Lim. Relieffflankene var steile og glatte, relieffkantene rette og uten utbrudd. Ved trykking på et høytrykkverk ga reliefftrykkplaten utmerkede trykk i et høyt opplag på 200 000.

Derimot var relieffstrukturen i relieffsjiktet fremstilt med det kjente opptegningselementet, mindre godt utpreget. Således lå mellomdybdene tz på 24 /Lim og mellomdybdene tNP på 34 jum. Dessuten var relieffflankene mindre steile og delvis noe undervasket. På relieffkantene opptrådte stedvise utbrudd.

Disse forsøksresultatene underbygger på nytt den fordelaktige tekniske virkningen av den sensitometriske regulatoren (b4) for anvendelse ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 9 og sammenligningsforsøk v3 og v4.

Fremstilling og videre bearbeiding av et opptegningselement ifølge oppfinnelsen (eksempel 9) så vel som opptegningselementer som ikke er ifølge oppfinnelsen (sammenligningsforsøk v3 og v4); forsøksforskrift: For eksempel 9 ble 50 vektdeler av et delvis forsåpet polyvinylacetat (hydrolysegrad 82%, gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad ca. 500) og 20 vektdeler av et delvis hydrolysert vinylacetat-etylenoksyd-pode-kopolymerisat med et etylenoksyd-innhold på 22 vekt%, en gjennomsnittlig massemidlere molekylvekt Mw på 2,5 x IO<4> til 3 x IO<4> og en hydrolysegrad på 82% ved 90°C løst i 70 vektdeler vann. Etter avkjøling av de resulterende løsningene til 70°C ble 10 vektdeler butan-1,4-diol-dimet-akrylat, 53 vektdeler 2-hydroksyetylmetakrylat, 1 vektdel 2,4,6 trimetylbenzoyl-difenylfosfinoksyd, 0,01 vektdel hydrokinon, 0,01 vektdel hydrokinon-monometyleter (b42) , 0,014 vektdel riboflavin (b41) så

vel som 0,03 vektdel av det ytterligere svake reduksjonsmidlet N-nitrosodifenylamin (b42) innrørt.

Ved sammenligningsforsøk v3 gikk man frem som i eksempel 9, dog ga man avkall på tilsetning av riboflavin (b41) .

Ved sammenligningsforsøk v4 gikk man frem som i eksempel 9, dog ble ikke tilsatt trimetylbenzoyl-difenylfosfinoksyd (b2) .

Etter avgassing under redusert trykk ble de tre løsningene påført på stålblikk som var belagt med et sjikt inneholdende lysgå rdbeskyttelsesmiddel så vel som med en vanlig og kjent klebelakk. Etter 24 timers lufting ved romtemperatur fikk man tre lysømfintlige opptegningselementer, hvert med 0,5 mm tykt, klebefritt fotopolymeriserbart opptegningssjikt.

Disse tre lysømfintlige opptegningselementene ble forbelyst over hele flaten i en jerndotert kvikksølvbrenner i løpet av 2,5 sekunder, og deretter bildemessig belyst i løpet av 30 sekunder gjennom standard-negativ-originalen. Derved inntrådte i opptegningss j iktet i sammenligningsforsøk v4 - selv ved en for-lengelse av belysningstiden til over 10 minutter - ingen fotopolymerisering. Derfor ble bare de bildemessig belyste opptegningselementene i eksempel 9 og i sammenligningsforsøk v3 fremkalt i en handelsvanlig forstøvningsvasker ved 40°C og et vanntrykk på 4 bar i løpet av 2,5 minutter og deretter tørket.

I relieffsjiktene på reliefftrykkplatene fremstilt på denne måten ble målt mellomdybdene i det negative punktet tNP så vel som mellomdybdene i rasteret med en rasterbredde på 24 linjer pr. cm og toneverdien 30% [ (t2 (30)], 50% [(tz (50)] og 70%[(tz (70)]. Dessuten ble kvaliteten av relieffstrukturen visuelt bedømt. Deretter ble reliefftrykkplatene oppstemt på trykksylindre og anvendt til endeløs trykking ved høytrykk.

Resultatene av disse forsøkene er sammenstillet i tabell 3.

Resultatene i tabell 3 viser at opptegningselementet ifølge oppfinnelsen i eksempel 9 var overlegent i enhver henseende sammenlignet med opptegningselementet som ikke e.r ifølge oppfinnelsen i sammenligningsforsøket v3.

Claims

1. Lysømfintlig opptegningselement for fremstilling av reliefftrykkplater og fotoresister med A) en dimensjonsstabil bærer og medB) i det minste ett fotopolymeriserbart opptegningssjikt av b.,) minst én delvis eller nesten fullstendig hydrolysert polyvinylalkoholalkankarboksylsyreester og/eller minst ett delvis eller nesten fullstendig hydrolysert vinyl-alkoholalkankarboksylsyreesteralkylenoksyd-pode-kopolymerisat som bindemiddel, b2) minst én fotopolymeriseringsinitiator som ved bestråling med kortbølget aktinisk lys gir radikaler som initierer fotopolymeriseringen, b3) minst én fotopolymeriserbar olefinisk umettet for bindelse (monomer) som er forlikelig med bindemidlet (b.,) , og/eller fotopolymeriserbare olefinisk umettede rester som er sammenknyttet sideveis og/eller endeveis med bindemidlet (b.,) og b4) minst to hjelpestoffer, karakterisert ved at elementets fotopolymeriserbare opptegningssjikt (B) som hjelpestoffer (b4) inneholder i det minste den sensitometriske regulatoren (b4) av b41) minst én forbindelse fra gruppen av isoalloxazinene og/eller fra gruppen av alloxazinene og b42) N-nitrosocykloheksylhydroksylamin-kaliumsalt, N-nitroso difenylamin og/eller hydrokinonmonometyleter i en mengde på 0,01 til 6 vekt%, i forhold til det fotopolymeriserbare opptegningss j iktet (B) , hvorved vektf orholdet (b41) : (b42) ligger på 1:2 til 1:1000.

2. Lysømfintlig opptegningselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det som hjelpestoffer (b41) inneholder alloxazin, alloxaziner og/eller isoalloxaziner som er mono-, di-, tri-, tetra-, penta- eller heksa-substituert i 3-, 5-, 6-, 7-, 8- og/eller 9-stilling med alkylrester, 6,7-dimetyl-9-(D'-ribityl)-flavin (riboflavin, RF), riboflavin-tetrabutyrat (RFTB), riboflavin-5'-fosfat (flavin-mononukleotid, FMN) og/eller natriumsaltet av FMN.

3. Lysømfintlig opptegningselement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vektf orholdet (b41) : (b42) i den sensitometriske regulatoren (b4) ligger på 1:10 til 1:100.

4. Fremgangsmåte ved fremstilling av reliefftrykkplater eller fotoresister med et i relieffstrukturen forbedret relieffsjikt (B<*>) av lysømfintlige opptegningselementer ved

(1) bildemessig belysning av det fotopolymeriserbare opptegningss j iktet (B) i lysømfintlige opptegningselementer med aktinisk lys, hvorved de belyste områdene blir fotopolymerisert, og

(2) utvasking (fremkalling) av de ubelyste områdene i det bildemessig belyste opptegningssjiktet (B) med et egnet fremkallerløsningsmiddel slik at det oppnåes et fotopolymerisert relieffsjikt (B'), karakterisert ved at man herved anvender et lysømfintlig opptegningselement ifølge et av kravene 1 til 3.