NO176519B

NO176519B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive heterocykliske ketoner

Info

Publication number: NO176519B
Application number: NO882036A
Authority: NO
Inventors: Philip Duke Edwards; Joseph James Lewis; Charles William Perkins; Diane Amy Trainor; Richard Alan Wildonger
Original assignee: Ici America Inc
Priority date: 1987-05-11
Filing date: 1988-05-10
Publication date: 1995-01-09
Also published as: IE62524B1; DE3888568D1; AU1539088A; DK260588A; PT87454B; NO882036L; FI882176A0; ZW4988A1; DE3888568T2; NZ224452A; FI91072C; EP0291234A3; CA1326107C; NO176519C; SU1678207A3; CN1037519A; JPS6445395A; AU605284B2; IL86236A; ES2063034T3

Description

Aktiviteten av proteolytiske enzymer av elastasetype

har hatt betydning for flere patologiske tilstander, for eksempel artritt og lunge-emfysem. Farmakologisk hemming av et elastase-enzym skulle kunne forventes å hindre eller lindre en slik patologisk tilstand. Trifluormetylketon-substituerte peptid-derivater som er hemmere av human-leukocytisk elastase er beskrevet i Europeisk patentsøknad, publikasjonsnr. 189305 A2.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av visse heterocykliske ketoner som er humane leukocytt-elastase (HLE) hemmere som gjør dem nyttige når slik hemming er ønsket, som forskningshjelpemiddel ved farmakologiske, diagnostiske og beslektede undersøkelser og ved behandling av degenerative vevslidelser, som for eksempel lunge-emfysem hos pattedyr. Oppfinnelsen inkluderer også mellomprodukter som er egnet ved syntese av disse heterocykliske ketonene.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I

(formel vist på formelarket etter eksemplene)

hvor gruppen -Q- er valgt fra (i) o-fenylen som eventuelt har én eller to substituenter uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, (1-4C)alkoksy, karboksy, [(1-4C)-alkoksy]karbonyl, karbamoyl og hydroksy(1-3C)alkyl; og (ii)

en cis-vinylengruppe;

X er valgt fra oksygen og svovel;

A er -CO-,

L er p-fenylen, og

RA er valgt fra R5-S (02) -NH-CO-, R5-S (02)-NH-CO-NH-, og CF3-S(02)-NH-, hvor

R<5> er valgt fra (1-6C)alkyl, fenyl og halogenfenyl; og farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter derav.

I denne sammenheng benyttes, om intet annet er angitt,

følgende definisjoner:

Halogen er fluor, klor, brom eller jod.

Alkyl etc. står for både rette og forgrenede grupper.

Radikalene RA og Q kan inneholde chirale sentra. Oppfinnelsen innbefatter fremstilling av forbindelser med formel I, hvor chirale sentra i R* og Q har R og/eller S konfigurasj oner.

Forbindelsene med formel I kan betraktes som tri-peptidoyl-heterocykliske forbindelser. Foretrukne forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen, har i alminnelighet den naturlig forekommende L-aminosyre-konfigurasjon i de chirale sentra som er merket med * i formel I. Syntesemetodene beskrevet nedenfor kan gi en diastereomer blanding som følge av forekomsten av produkter med både R- og S-konfigurasjoner i det chirale sentrum angitt med # i formel I. Disse diastereomerene kan separeres, noe som imidlertid ikke er nødvendig. Foretrukne forbindelser er slike som har S-konfigurasjon i det chirale senter merket med #.

Som fagmannen vil innse, er aktiviteten av de individuelle isomerene ikke den samme, og den mer aktive isomer er derfor å foretrekke. Foreliggende oppfinnelse omfatter både den diastereomere blanding og de aktive S- og R-isomerer.

En spesiell betydning for en eventuell substituent på Q når Q er o-fenylen, når substituenten eller gruppen er (1-4C)alkoksy, er for eksempel metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, 2-metylpropoksy eller t-butoksy. En spesiell betydning for en eventuell substituent på Q når Q er o-fenylen når substituenten eller gruppen er [ (1-4C)alkoksy]karbonyl, er for eksempel metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl eller t-butoksykarbonyl.

En spesiell betydning for en (1-3C)-hydroksy-alkyl-substituent på Q når Q er o-fenylen, er for eksempel hydroksymetyl, 2-hydroksyetyl eller 1,1-dimetyl-hydroksymetyl.

En spesiell betydning for R<5> når R<5> er alkyl, er for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, t-butyl eller 4-metylpentyl. En spesiell betydning for en substituent på fenyl når substituenten er halogen, er for eksempel fluor, klor eller brom.

En mer spesiell betydning for en eventuell substituent på Q på når Q er o-fenylen, er for eksempel hydroksy, metoksy, karboksy, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, aminokarbonyl eller hydroksymetyl, spesielt hydroksy, metoksy, karboksy, metoksykarbonyl, aminokarbonyl og hydroksymetyl.

En mer spesiell betydning for R<5> er for eksempel metyl, etyl, isopropyl, fenyl, klorfenyl og bromfenyl, spesielt metyl, isopropyl, fenyl og 4-klorfenyl.

Innenfor rammen av oppfinnelsen faller undergrupper, innbefattet slike hvor det heterocykliske ringsystem som inneholder N, Q og X er: (a) et benzoksazol hvor X er oksygen og Q er o-fenylen som definert ovenfor under (i) ved definisjonen av Q;

(b) et oksazol hvor X er oksygen og Q er cis-vinylen

som definert ovenfor under (ii) ved definisjonen av Q; (c) et benzotiazol hvor X er svovel og Q er o-fenylen som definert ovenfor under (i) ved definisjonen av Q; og (d) et tiazol hvor X er svovel og Q er cis-vinylen som definert ovenfor under (ii) ved definisjonen av Q.

En betydning av X i formel I som har spesiell

interesse, er oksygen. Betydninger for R<4>.L.A- i formel I av spesiell interesse, innbefatter for RA: R5.S (02) .NH.CO- og R<5>.S(02) .NH.CO.NH-, spesielt R5.S (02) .NH.CO-. En betydning av R<5> av spesiell interesse er 4-klorfenyl.

Spesifikke forbindelser med formel I er beskrevet i de etterfølgende eksempler.

Foretrukne forbindelser innbefatter:

(i) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-hydroksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metyl-propy1]-L-prolinamid;

(i i) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoy1]-L-valyl-N-[1-[5-aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metyl-

propy1]-L-prolinamid; og

(iii) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropy1]-L-prolinamid.

Saltene av forbindelsene I innbefatter slike farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter som oppnås fra alkalimetall-hydroksyder, så som natriumhydroksyd, alkalimetallkarbonater og bikarbonater, jordalkalihydroksyder og organiske aminer. Slike salter kan fremstilles ved å løse det heterocykliske ketonet opp i en blanding av vann og et organisk oppløsnings-middel som er blandbart med vann, tilsette en vandig opp-løsning av basen og gjenvinne saltet fra den vandige opp-løsningen.

Forbindelsene med formel I kan fremstilles etter fremgangsmåter som innbefatter prosesser som kjent innen kjemien for fremstilling av strukturelt analoge heterocykliske og peptidiske forbindelser. Slike fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel I i henhold til de ovenfor gitte definisjoner, illustreres av de følgende fremgangsmåter, hvor betydningen av generiske radikaler er som definert ovenfor (og hvor et radikal med formel Q kan inkludere en beskyttelses-gruppe): (A) For en forbindelse med formel I, oksydasjon av en korresponderende alkohol med formel III:

(formel vist på formelarket etter eksemplene) III

Egnede metoder innbefatter bruk av oksalylklorid, dimetylsulfoksyd og et tertiært amin (se Marx, M. et al., J. Org. Chem., 49, 788-793 (1984)); bruk av eddiksyreanhydrid og dimetylsulfoksyd; bruk av dimetylsulfoksyd, 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid og dikloreddiksyre, for eksempel i toluen (se f.eks. Eksempel 19); bruk av kromtrioksyd-pyridinkompleks i metylenklorid; og bruk av Dess-Martin perjodinan [1,1,l-triacetoksy-2,l-benzoksjodol-3(3H)-on] (Dess, D.B. et al., J. Org. Chem., 48/ 4155-56 (1983)). Når Q har betydningen (i) orto-fenylen og X er oksygen, vil i alminnelighet et foretrukket oksydasjonsmiddel være Dess-Martin perjodinan. Når Q imidlertid har en aminokarbonyl-gruppe, foretrekkes bruk av kromtrioksyd-pyridinkompleks eller av dimetylsulfoksyd, 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid og dikloreddiksyre. Når en alkohol med formel III inneholder et basisk nitrogen, foretrekkes i alminnelighet bruk av en alternativ metode eller beskyttelse av det basiske nitrogen før oksydasjonen og avspalte bskyttelsesgruppen etter oksydasjonen slik at den korresponderende forbindelse med formel I oppnås.

(B) For en forbindelse med formel I, hvor R<4> har betydningen R<5>.S(02).NH.CO-, omsetning av en forbindelse med formel

IV

(formel vist på formelarket etter eksemplene) IV

hvor R<7> er karboksy (en forbindelse som heretter omtales som "syre med formel IV") med et sulfonamid-derivat med formel R<5>.S02.NH2 i nærvær av et dehydreringsmiddel, eller omsetning av et reaktivt derivat av en syre med formel IV med et sulfonamid eller et salt derav, med formel R<5>.S02.NH2. Således kan for eksempel en fri syre med formel IV omsettes med et egnet dehydreringsmiddel, for eksempel med dicykloheksylkarbodiimid eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid eller med et hydroklorid eller hydrobromidsalt derav, eventuelt sammen med en organisk base, for eksempel 4-dimetylaminopyridin, og med et sulfonamid med formel R<5.>S02.NH2 i nærvær av et passende oppløsnings- eller fortynningsmiddel, for eksempel diklormetan, ved en temperatur i området 0-50°C, fortrinnsvis ved eller nær romtemperatur.

(C) For en forbindelse med formel I, hvor A har betydningen -CO-, kobling av en syre med formel R^-L-COOH

(eller et reaktivt derivat derav) med et aminoketon med formel

V:

(Formel vist på formelarket etter eksemplene)

Koblingen kan for eksempel utføres ved å benytte 1-(3-dimetylaminopropyl) -3-etylkarbodiimid-hydroklorid og 4-dimetylaminopyridin eller 1-hydroksybenzotriazol i et inert oppløsnings-middel som tetrahydrofuran. Tilsvarende, kan en forbindelse med formel I, hvor A har betydningen -NH.CO- eller -O.CO-, fremstilles fra et korresponderende aminoketon med formel V ved å benytte en lignende metode som den beskrevet nedenfor for fremstilling av en utgangsalkohol med formel III fra en aminoalkohol med formel XV.

Det kan eventuelt være ønskelig å benytte en beskytt-elsesgruppe under samtlige eller deler av de ovenfor beskrevne prosesser. Beskyttelsesgruppen kan deretter fjernes når slutt-forbindelsen eller et nødvendig utgangsmateriale skal dannes, for eksempel som beskrevet i Eksemplene 5 og 7.

Deretter kan det ved hjelp av en konvensjonell metode foretas endring i en funksjonell gruppe av en forbindelse med formel I for å gi en annen forbindelse med formel I, som for eksempel omdannelse av en eventuell alkoksysubstituent på Q til en hydroksysubstituent.

For en hvilken som helst av de ovennevnte fremgangsmåter kan et farmasøytisk akseptabelt salt deretter oppnås ved omsetning av den sure form av en forbindelse med formel I med en base bestående av et fysiologisk akseptabelt kation og et fysiologisk akseptabelt anion som gir et fysiologisk akseptabelt kation, eller ved en hvilken som helst annen hensiktsmessig fremgangsmåte.

De nødvendige utgangsmaterialer for de ovenfor omtalte fremgangsmåter kan, om de ikke er kommersielt tilgjengelige, fremstilles etter fremgangsmåter som utgjør standardteknikk innen den heterocykliske kjemi og peptidkjemien, teknikker som er analoge med syntesen av kjente strukturelt lignende forbindelser, og teknikker som er analoge med de ovenfor beskrevne fremgangsmåter eller fremgangsmåter beskrevet i eksemplene.

Som fagmannen vil innse, foreligger en rekke muligheter for fremstilling av utgangsmaterialene. I henhold til en av disse kan et vesentlig mellomprodukt med formel XI (vist på sidene etter eksemplene) fremstilles som vist i Reaksjonsskjerna I ved å gå ut fra valinol (formel VII) og benytte mellomproduktene med formel VIII, IX og X som beskrevet i Eksempel 1. Alternativt kan valinol (formel VII) kobles med en syre med formel IX for å gi en alkohol med formel XII; og en alkohol med formel XII kan oksyderes for å gi et aldehyd med

formel XI som et vesentlig mellomprodukt.

Som vist i Reaksjonsskjerna II (vist på sidene etter eksemplene) kan et intérmediært aldehyd med formel XI omdannes til en utgangsalkohol med formel III, et utgangsketon med formel IV eller et utgangsaminoketon med formel V.

Et aldehyd med formel IX kan for eksempel omsettes med et alkalimetallcyanid som for eksempel natriumcyanid eller kaliumcyanid, for å danne et cyanohydrin med formel XIII, hvor W er CN. Mer fordelaktig er det å omdanne et aldehyd med formel XI til et cyanohydrin med formel XIII, hvor W er CN, ved behandling med aceton-cyanohydrin, for eksempel som beskrevet i Eksempel 4a. Dessuten kan trimetylsilylcyanid benyttes for omdannelsen idet trimetylsilylgruppen fjernes etter sur opparbeidning. Hydroksygruppen av et slikt cyanohydrin kan eventuelt beskyttes, for eksempel med en acetyl-gruppe eller med en trimetylsilyl- eller t-butyldimetylsilyl-gruppe.

Et cyanohydrin med formel XIII hvor W er CN, kan omdannes til en korresponderende heterocyklisk alkohol med formel XIV, enten direkte eller via et isolert mellomprodukt, ved å benytte en konvensjonell metode. Eksempelvis kan omdannelsen av en forbindelse med formel XIII, hvor W er CN, til en korresponderende forbindelse med formel XIV, hvor Q har betydningen o-fenylen som definert ovenfor, utføres ved å benytte en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Holljes, E. L., & Wagner, E. C., J. Org. Chem., (1944), 9, 31. Omdannelse av en forbindelse med formel XIII, hvor W er CN til en tilsvarende forbindelse med formel XIV hvor Q har betydningen cis-vinylen, som definert ovenfor, kan utføres ved å benytte en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Lora-Tamato, M. et al., Chem. Ber., (1964), 97, 2230, 2234 eller i Kitatani, K. et al., Tet. Lett., (1974), 1531.

Alternativt, kan et cyanohydrin med formel XIII, hvor W er CN, omdannes til et imidat med formel XIII hvor W er -C(NH)0R og R er f.eks. metyl eller etyl, fortrinnsvis i form av dets hydrokloridsalt. Et imidat med formel XIII, hvor W er -C(NH)0R, kan omdannes til en korresponderende heterocyklisk alkohol med formel XIV under eventuell isolering av det intermediære imidat. Imidatkjemien er gjennomgått i "The Chemistry of Amidines and Imidates," Saul Patai, Ed., John Wiley and Sons, N. Y., 1975, s. 385 og i Roger, R. & Nielson, D. G., Chem. Rev., (1961), 61, 1979. Omdannelse av et imidat med formel XIII, hvor W er -C(NH)OR til en korresponderende forbindelse med formel XIV hvor Q har betydningen o-fenylen, som definert ovenfor under (i) i forbindelse med definisjonen av Q, kan utføres ved å benytte en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i King, F. E. & Acheson, R. M., J. Chem. Soc, (1949), 1396; eller i Reid, W. et al., Liebigs Ann. Chem., (1964), 676, 114. Omdannelse av en forbindelse med formel XIII, hvor W er -C(NH)OR til en korresponderende forbindelse med formel XIV, hvor Q har betydningen cis-vinylen, som definert ovenfor under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q, og hvor X er oksygen, kan utføres ved å benytte en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Wiley, R. H., Chem. Rev., (1945), 37., 401; eller i Cornforth, J. W., og Cornforth, R. H. , J. Chem. Soc, (1947), 96; (1953), 93.

Som et ytterligere alternativ, kan et imidat med formel XIII, hvor W er -C(NH)0R, hydrolyseres til en korresponderende ester med formel XIII hvor W er -C00R. Ved å benytte en ester med formel XIII, hvor W er -COOR, kan en korresponderende syre med formel XIII, hvor W er -C00H (som kan oppnås ved hydrolyse av esteren på konvensjonell måte), eller et annet aktivert derivat av en syre med formel XIII, hvor W er COOH, og en konvensjonell metode, kan en tilsvarende forbindelse med formel XIV fremstilles. For eksempel kan det for en forbindelse med formel XIV, hvor Q er o-fenylen, som definert ovenfor under (i) i forbindelse med definisjonen av Q, benyttes en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Landenberg, A., Chem. Ber., (1876), 9, 1524; i Galatis, L. C., J. Amer. Soc, (1948), 7_0, 1967; i "Heterocyclic Compounds", Vol. 5, R. C. Elderfield, Ed., J. Wiley & Sons, N.Y., 1957, s. 421; i Lankezma, H. P. & Knauf, A. E., J. Amer. Chem. Soc, (1931), 53. 309 og 2654; i Lankezma, H. P. & Vopicka, E., ibid.,

(1936), 58, 609; eller i "The Chemistry of Heterocyclic

Compounds," P. N. Preston, Ed. r (1981), 40, 6-12. For en forbindelse med formel XIV, hvor Q er cis-vinylen, som definert ovenfor under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q, og hvor X er oksygen, kan en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Wasserman, H. H.& Lu, T. J., Tet. Lett.,

(1982), 3831; i Davidson, D. et al., J. Org. Chem., (1937), 2, 328; eller i Weigand, E. E. & Rathburn, D. W., Synthesis,

(1970) 648 og J. Chem. Eng. Data, (1973), 18, 237, for eksempel benyttes. For en forbindelse med formel XIV, hvor Q er cis-vinylen, som definert ovenfor under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q, og hvor X er svovel, kan en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Gabriel, S., Chem. Ber. (1910), 43, 134 og 1283; i Bachstez, M., ibid. (1947), 47, 3136; eller i Wiley, R. H. et al., Org. Reactions, (1951), 6, 367, for eksempel benyttes.

Et annet alternativ for fremstilling av enkelte forbindelser med formel XIV, hvor X er svovel, er å benytte et tioamid med formel XIII, hvor W er -CSNH2. Et tioamid med formel XIII, hvor W er -CSNH2 kan for eksempel oppnås fra et tilsvarende nitril på konvensjonell måte, som for eksempel ved behandling med hydrogensulfid, eventuelt under bruk av en basisk katalysator, som f.eks. trietylamin. Et tioamid med formel XIII, hvor W er -CSNH2, kan således f.eks. omdannes til en tilsvarende forbindelse med formel XIV, hvor Q er cis-vinylen, som definert ovenfor under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q, og hvor X er svovel, ved å benytte en lignende fremgangsmåte som en av dem beskrevet i Schmidt, V. et al., Synthesis, (1986), 992 eller i Wiley, R. H. et al., Org. Reactions, (1957), 6, 367 og 378.

En annen vei fra et aldehyd med formel XI til en heterocyklisk alkohol med formel XIV, innebærer bruk av et på forhånd dannet heterocyklisk reagens. For eksempel kan et litium-organisk reagens med formel XVI, hvor Y er litium, omsettes direkte med et aldehyd med formel XI for å gi en tilsvarende alkohol med formel XIV. Når X er oksygen, kan det være å foretrekke eller være nødvendig, å benytte en annen fremgangsmåte. Reagenser med formel XVI, hvor Y er litium, kan fremstilles og benyttes som beskrevet i f.eks. Wassermann, H. H. et al., Tet. Lett. (1981), 22, 1737; i Schroeder, R. et al., Liebigs Ann. Chem., (1975), 533; i Beraud, J. & Metzger, J., Bull. Soc. Chem. France, (1962), 2072; i Shirlet, D. A. Se Alley, P. W., J. Amer. Chem. Soc, (1957), 79, 4922; i Ogura, H. & Takahashi, H., J. Org. Chem., (1974), 39, 1374; i Justin, P. & Hoffmann, H. J., Chem. Ber., (1973), 106. 594; og i Justi, P. & Sakriss, W., ibid., (1973), 106. 2815.

Alternativt kan for eksempel et 2-trimetylsilyl-heterocyklisk reagens med formel XVI, hvor Y er trimetylsilyl, kondenseres med et aldehyd med formel XI for å gi et inter-mediært O-trimetylsilylderivat av en korresponderende alkohol med formel XIV. Alkoholen med formel XIV kan deretter oppnås ved å fjerne trimetylsilylgruppen ved bruk av en konvensjonell metode. Reagenser med formel XVI, hvor Y er trimetylsilyl, kan fremstilles og benyttes på tilsvarende måte som beskrevet for eksempel for 4-metyl-2-trimetylsilyloksazol, 2-trimetylsilyl-benzotiazol og 2-trimetylsilyltiazol i A. Dondoni et al., Tet. Lett. (1985), 26, 5477; i A. Dondoni et al., J. Chem. Soc, Chem. Commun. (1984), 258; og i A. Medici et al., Tet. Lett.

(1983) , 24, 2901.

Ved å benytte en fremgangsmåte tilsvarende en av dem beskrevet i Levin, J. I. & Weinreb, S. M., J. Org. Chem.,

(1984) , 49, 4325, kan et oksazol med formel XIV, hvor X er oksygen og Q er cis-vinylen, som ovenfor definert under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q, fremstilles fra et korresponderende oksazolin (4,5-dihydrooksazol). Oksazolinet kan for eksempel fremstilles på konvensjonell måte fra et korresponderende mellomprodukt med formel XIII, hvor W er CN, -C(NH)0R, -COOR eller -COOH, eller ved omsetning av et passende metallorganisk reagens med en korresponderende forbindelse med formel XI. (Tiazoliner kan fremstilles og dehydrogeneres for å gi tiazoler med formel XIV, hvor X er svovel og Q er cis-vinylen, som definert under (ii) i forbindelse med definisjonen av Q). En alkohol med formel XIV kan omdannes til en korresponderende aminoalkohol med formel XV ved å fjerne CBZ-gruppen ved bruk av en konvensjonell metode, som f.eks. hydro-genolyse over palladium på kull som katalysator ved et trykk på ca. 3 bar og ved romtemperatur i et passende oppløsnings-middel, som f.eks. etanol. En aminoalkohol med formel XV kan omdannes til et utgangsmateriale med formel III ved å omsette aminoalkoholen XV med et passende acyleringsmiddel. Når A for eksempel er -CO-, er passende acyleringsmidler aktiverte derivater av syrer med formel R<*>.L.COOH, f.eks. aktiverte derivater av disse frembragt in situ under bruk av konvensjonelle koblings-reagenser, som for eksempel 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid og 1-hydroksybenzotriazol eller 4-dimetylaminopyridin, eller for eksempel syreklorider med formel R^.L.COCl. I alminnelighet utføres acyleringen i et inert fortynnings- eller oppløsningsmiddel, så som diklormetan, tetrahydrofuran eller dioksan, ved en temperatur i området f.eks. 0-60°. En organisk eller uorganisk base som trietylamin, 4-metylmorfolin, 4-dimetylaminopyridin, kalium-karbonat eller natriumhydroksyd kan også benyttes som syre-akseptor når det passer. Utgangsketoner med formel IV kan også oppnås fra en intermediær alkohol med formel XV som vist i Reaksjonsskjerna II. For et utgangsmateriale med formel IV, hvor R7 har betydningen R<2>02C-, H2N.S02-, eller NH2- og R<z> har en av de nedenfor angitte betydninger, kan for eksempel en aminoalkohol med formel XV omdannes til en korresponderende alkohol med formel XVII ved å benytte en fremgangsmåte som er analog med en av de ovenfor beskrevne for fremstilling av en forbindelse med formel III og et analogt reagens, som f.eks. R<7>.L.C00H eller R<7>.L.COCl. Ved å benytte en lignende oksydasjonsprosess som beskrevet under prosess (A), kan deretter en alkohol med formel XVII oksyderes for å gi et utgangsketon med formel IV. Et utgangsketon med formel IV, hvor R7 har betydningen -NCO, -kan fremstilles fra et korresponderende keton med formel IV, hvor R<7> er karboksy, ved å benytte en modifisert Curtius-reaksjon, ved for eksempel å benytte difenylfosforylazid og trietylamin i benzen eller toluen ved 80° (se T. Shioiri, K.

Ninomiya & S. Yamada, J. Amer. Chem. Soc, (1972), 94, 6203). Et utgangsmateriale med formel IV, hvor R<7> har betydningen karboksy, kan fremstilles ved dekomponering av en passende, korresponderende ester med formel IV, hvor R<7> har betydningen R<z>02C-, hvor R<z> er en hensiktsmessig avspaltbar syre-beskyttende gruppe, for eksempel fenyl, benzyl eller (1-6C)-alkyl, som eventuelt har en acetoksy-, (1-6C)alkoksy- eller (1-4C)alkyltiosubstituent.

En spesiell betydning for R<z> er for eksempel metyl, etyl, propyl, t-butyl, acetoksymetyl, metoksymetyl, 2-metoksyetyl, metyltiometyl, fenyl eller benzyl.

Dekomponering av en ester med formel IV, hvor R7 er R<z>02C-kan utføres ved bruk av en hvilken som helst av en rekke velkjente fremgangsmåter innen den organiske kjemi. Den kan således f.eks. foretas ved konvensjonell hydrolyse under sure eller basiske betingelser, justert etter behov for å under-trykke eventuell hydrolytisk fjerning av andre funksjonelle grupper i molekylet. Alternativt, kan det enkelte ganger, for eksempel når R<z> er t-butyl, være å foretrekke å utføre dekomponering ved bruk av sur katalyse, for eksempel ved å behandle en ester med formel IV med trifluoreddiksyre ved en temperatur på eksempelvis 0-40°C i et egnet oppløsnings- eller fortynningsmiddel så som diklormetan. Når R<z> er t-butyl, kan dekomponeringen dessuten foretas ved for eksempel på konvensjonell måte å benytte trimetylsilyl-triflat og deretter vann. Dessuten kan det i enkelte tilfeller, for eksempel når R<z> er benzyl, være mulig å foreta en reduktiv dekomponering, for eksempel ved bruk av hydrogen under et trykk på ca. 3 bar i nærvær av en egnet katalysator, så som palladium eller platina, hensiktsmessig på kull som bæremiddel.

Utgangs-aminoketoner med formel V kan oppnås fra korresponderende alkoholer med formel XIV via de korresponderende ketoner med formel VI. Ved å benytte en lignende oksydasjonsmetode som beskrevet ovenfor i metode (A) , kan en alkohol med formel XIV således oksyderes til et korresponderende keton med formel VI, for eksempel som beskrevet i Eksempel 7d og Eksempel 8b. Fjerning av N-beskyttelsesgruppen fra et keton med formel VI vil da gi det korresponderende utgangs-aminoketon med formel V. Beskyttelsesgruppen kan fjernes ved for eksempel å benytte trifluormetansulfonsyre i diklormetan ved romtemperatur. Det er hensiktsmessig å isolere et således fremstillet aminoketon med formel V som dets rå trifluormetansulfonsyresalt og benytte det direkte for frem-stillingen av et korresponderende produkt med formel I, for eksempel som beskrevet i Eksempel 7f. Dersom et aminoketon med formel V isoleres i form av den frie base, for eksempel som beskrevet i Eksempel 8c, er det å foretrekke at materialet benyttes med en gang på grunn av den frie bases begrensede stabilitet.

Utgangsketoner med formel IV kan også fremstilles fra korresponderende aminoketoner med formel V ved å benytte metoder som er analoge med dem som ovenfor er beskrevet for fremstilling av alkoholer med formel XVII fra korresponderende alkoholer med formel XV.

En alternativ analog tilgang til utgangsmaterialene med formel III, IV og V er skissert i Reaksjonsskjema III (vist på sidene etter eksemplene). Et beskyttet valinal, for eksempel CBZ-valinal, kan omdannes til en tilsvarende beskyttet heterocyklisk alkohol med formel XlVa ved å benytte en fremgangsmåte analog med en av dem som ovenfor er beskrevet for omdannelse et beskyttet aldehyd med formel XI til en beskyttet heterocyklisk alkohol med formel XIV. Omdannelsen kan gjøres trinnsvis via analoge mellomprodukter med formel XHIa eller direkte ved å benytte et heterocyklisk reagens med formel XVI. En alkohol med formel XlVa kan befris for beskyttelsesgruppen for å gi en aminoalkohol med formel XVa. Ved kobling med en syre med formel IX kan en aminoalkohol XVa omdannes til en alkohol med formel XIV for å benyttes som beskrevet i Reaksjonsskjerna II. Som et alternativ kan et amin med formel XVa kobles med en syre med formel IXa (fremstillet ved å benytte standardmetoder eller metoder som er analoge med dem som ovenfor er beskrevet) for å gi et utgangsmateriale med formel III, for eksempel som beskrevet i Eksempel 19. Dessuten kan et amin med formel XVa kobles med en syre med formel IXb

(fremstillet ved bruk av standardmetoder eller metoder som er analoge med dem som ovenfor er beskrevet) for å gi en forbindelse med formel XVII som kan omdannes til et utgangsmateriale med formel IV.

En annen måte for å oppnå utgangsmaterialene med formel IV og V og likeledes forbindelser med formel I, innebærer bruk av metallorganiske reagenser med formel XVI hvor Y er litium, spesielt når X er svovel, som illustrert i Reaksjonsskjerna IV og Eksempel 13 og Eksempel 14. Således kan for eksempel et egnet aminobeskyttet, N,N-disubstituert valinamid, så som benzyloksykarbonyl-beskyttet, N-metoksy-N-metyl val inamid XX, behandles med en litiumholdig heterocyklisk forbindelse, så som 2-litiotiazol eller 2-litiobenzotiazol, for å gi et korresponderende keton med formel XXI. Fjerning av amino-beskyttelsesgruppen fra en forbindelse med formel XXI etter en vanlig metode, fører til et korresponderende aminoketon med formel XXII. Ved å koble en syre IX med et amin med formel XXII kan et korresponderende keton med formel VI oppnås. Som beskrevet ovenfor, kan et keton med formel VI omdannes til et utgangsmateriale med formel V som videre kan omdannes til et utgangsmateriale med formel IV. Ved å koble en syre med formel IXa med en aminoforbindelse med formel XXII, kan et korresponderende produkt med formel I oppnås. Tilsvarende kan det ved å koble en syre med formel IXb med et amin med formel XII direkte oppnås et korresponderende utgangsmateriale med formel VI. Ved å benytte metodikk som er analog med den beskrevet for omdannelse av et amid med formel XX til et aminoketon med formel XXII, kan dessuten andre mellomprodukter, så som forbindelser med formel XXIII, formel V og formel IV, hvor R7 er HNR<6->, oppnås.

Fagmannen vil innse at trinnrekkefølgen i de synteser som fører til utgangsmaterialer og nye produkter, kan endres dersom det tas passende hensyn til koblingsmetoder, racemi-sering, fjerning av beskyttelsesgrupper, etc.

Inhibisi onsmålinger:

De nye forbindelsenes evne til å virke som elastase-hemmere bestemmes i første omgang ved deres evne til å hemme virkningen av human leukocytt-elastase (HLE) på et lav-molekylært peptidsubstrat. Styrken av en hemmer bedømmes ved å foreta en kinetisk bestemmelse av dissosiasjonskonstanten, Kir av det kompleks som dannes ved hemmerens interaksjon med HLE. Det anvendte substratet var anilidet metoksysuccinyl-alanyl-alanyl-prolylvalin-p-nitroanilid som beskrevet av Nakajima, K. et al., i J. Biol. Chem., 245, 4027-4032 (1979) og av Teshima, T. et al., i J. Biol. Chem., 257, No. 9, 5085-5091 (1982). HLE-enzymet benyttet i disse undersøkelsene kan skaffes fra Elastin Products of St. Louis, Missouri, U.S.A., eller kan renses i henhold til Viscarello, B. R. et al., i Preparative Biochemistry, Vol. 13, s. 57-67, (1983) og som også er beskrevet i Europeisk patentsøknad, Publikasjonsnr. 189305 A2. Fra det således rensede HLE måles en standardhastighet for produksjon av p-nitroanilin ved 25°C spektrofotometrisk i det synlige spektrum ved 410 nanometer under automatisk data-registrering fra et Cary 210 spektrofotometer fra Varian Associates. Reaksjonene ble initiert ved injeksjon av 10 mikroliter av HLE-oppløsningen i en 3 ml kyvette som inneholdt 2,89 ml buffer (10 mmolar natriumfosfat, 500 millimolar NaCl, pH 7,6), 50 mikroliter substratoppløsning i DMSO og 50 mikroliter DMSO. I føste omgang ble steady-state reaksjons-hastigheter av p-nitroanilin-produksjonen beregnet ved til-pasning av de eksperimentelle data til en lineær tids-avhengighet etter minste kvadraters metode. Denne hastighet, bestemt uten nærvær av hemmer, ble benyttet som en standard ved beregning av hemmernes Kj-verdier.

Generelt er de heterocykliske ketoner fremstillet i henhold til oppfinnelsen, ikke "slow-binding"-hemmere av HLE. Dersom imidlertid de heterocykliske ketoner viser seg å være "slow-binding"-hemmere av HLE benyttes spesielle analyse-metoder for nøyaktig å bestemme Ki-verdiene for deres HLE-hemming. (Se Williams, J. W. & Morrison, J. F., Meth. Enz. 63., 437 (1979) angående beskrivelsen av disse metoder). I et typisk forsøk ble 2,89 ml buffer (10 millimolar natriumfosfat, 500 millimolar natriumklorid, pH 7,6), 50 mikroliter hemmer-oppløsning i DMSO og 50 mikroliter substratoppløsning i DMSO, overført til en 3 ml kyvette. Kyvetten ble lukket, snudd opp ned flere ganger for å blande innholdet og holdt ved 25°C i spektrofotometeret. Etter 5 minutters henstand for å oppnå termisk likevekt, ble 10 mikroliter av enzym-stamoppløsningen tilsatt til kyvetten for å initiere reaksjonen. Forsøkene ble foretatt med 2 eller 3 paralleller ved O-konsentrasjonen av hemmer og med minst 3 paralleller ved høyere hemmer-konsen-trasjoner. K£-verdier ble beregnet etter metoder beskrevet i den ovenfor angitte referanse av Williams & Morrison. Kj-verdier for utvalgte forbindelser er mindre enn 10"<7>M. Eksempelvis er K±-verdien for forbindelsen fra Eksempel 1, 3,3 x 10"10M.

Under anvendelse av undersøkelsesmetoden beskrevet ovenfor ble de følgende KA verdier, [angitt i nanomolar (nm) enheter], oppnådd for representative forbindelser med formel I som er beskrevet i eksemplene:

Fotnote: K± er dissosiasjonskonstanten for komplekset som dannes mellom inhibitorene med formel I og enzym, human leukocytt-elastase (HLE). Jo lavere verdi konstanten Ki har, desto mer effektiv er inhibitoren, eftersom den er tett bundet til enzymet.

Dyreforsøk

Emfysem-undersøkelser på dyr besto i intratrakeal (i.t.) administrasjon av en elastolytisk protease for å oppnå en langsomt fremadskridende destruktiv lungelesjon. Lesjonene inspiseres vanligvis fra få uker til få måneder etter det første angrep. Disse proteasene induserer imidlertid også en skade som er tydelig i løpet av de første få timer. Denne første lesjon er først hemoragisk, utvikler seg til en inflammatorisk lesjon på slutten av de første 24 timer og forsvinner i den første uken etter angrepet. For å benytte seg av denne første lesjon, ble følgende modell benyttet.

Hamstere ble først lett anestetisert med Brevital. Fosfatbuffret saltvann (PBS) pH 7,4, enten for seg, eller med 400 fig human leukocytt-elastase (HLE) , ble deretter gitt direkte i trakea. 24 timer senere ble dyrene avlivet og lungene tatt ut og omhyggelig befridd for uønsket vev. Etter bestemmelse av lungenes våtvekt, ble de vasket med PBS, hvorpå totalmengden av gjenvundne utvaskbare røde og hvite blodlegemer ble bestemt. Verdiene for lungenes våtvekt, totalt utvaskbare røde blodlegemer og totalt utvaskbare hvite blodlegemer viste en doseavhengig stigning etter administrasjon av HLE. Forbindelser som er effektive elastase-hemmere kan hindre eller minske graden av enzym-induserte lesjoner som fører til lavere lunge-våtvekt og nedsatte verdier for totalt utvaskbare blodlegemer, både røde og hvite, i forhold til administrasjon av kun HLE. Forbindelsene kan bedømmes ved å gi dem enten sammen med, eller til ulike tidspunkt før administrasjon av HLE, for å bestemme deres anvendelighet i å hindre en HLE-lesjon. Forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen fører til statistisk signifikante reduksjoner i lungenes våtvekt og i totalt utvaskbare celler sammenlignet med kun

HLE.

Ved undersøkelse av forbindelser fremstillet i henhold til oppfinnelsen, hadde disse virkning i minst én av de tester som er beskrevet ovenfor under Inhibisjonsmålinger eller Dyreforsøk. Det skal bemerkes at det ikke bestandig ble funnet en direkte korrelasjon mellom aktivitetene av forbindelsene bestemt som Kj-verdier ved Inhibisjonsmålingene og de reduserte verdier for totalt utvaskbare blodlegemer og lungenes våtvekt sammenlignet med administrasjon av kun HLE i dyreforsøket. Generelt ble det ikke registrert klare tegn på akutt toksisitet for de nye forbindelsene som ble testet i dyre-forsøkene.

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen kan gis til et behandlingstrengende varmblod dyr, spesielt mennesker, for behandling av degenerative vevsykdommer, spesielt for behandling av emfysem. Den foretrukne administrasjon kan skje via et pulverformet eller flytende aerosol. Som pulver-aerosol kan forbindelsene gis på samme måte som "cromolyn-sodium" via en "Spinhaler" (varemerke) turboin-halator (Fisons Corp. Bedford, Massachusets, U.S.A.) med en dosering på ca. 0,1-50 mg per kapsel, idet 1-8 kapsler per dag gis til en gjennomsnittsperson. Hver kapsel beregnet for bruk i turboinhalatoren inneholder den nødvendige mengde av en av de nye forbindelser, mens resten av kapselen på 20 mg er et farmasøytiske bæremiddel, som f.eks. laktose. Som væske-aerosol gis forbindelsene i en dose på ca. 100-1000 ^g per "puff" eller utløst mengde av et standardvolum av drivmidlet. Væske-aerosolen vil normalt bli gitt 1-8 ganger per dag av-hengig av lidelsens grad, pasientens vekt og den spesielle størrelsesfordeling av aerosolet, idet mindre partikler gir bedre lungepenetrering. Drivmidler, f.eks. et fluorert hydro-karbon eller isobutan, beholdere, ventiler og utløsere for væske-aerosoler er beskrevet av L. Lachman et al., i "The Theory and Practice of Industrial Pharmacy", Lea & Febiger, Philadelphia U.S.A. (1976).

Som et alternativ kan administrasjonen foretas oralt eller parenteralt, innbefattet subkutan tilførsel ved hjelp av en osmotisk pumpe. Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen kan lett tilberedes i orale eller parenterale doseringsformer ved å blande ca. 10-250 mg doseringsenhet med konvensjonelle bæremidler, hjelpestoffer, bindemidler, konserveringsmidler, stabilisatorer, aromastoffer eller lignende i henhold til akseptert farmasøytisk praksis, f.eks. som beskrevet i US-patent 3.755.340. For parenteral administrasjon er det aktuelt å gi en 1-10 ml intravenøs, intramuskulær eller subkutan injeksjon som inneholder ca. 0,02-10 mg/kg legemsvekt av en av de nye forbindelser 3 eller 4 ganger daglig. Injeksjonspreparatet bør inneholde den nye forbindelse i en vandig isotonisk steril oppløsning eller suspensjon, eventuelt sammen med et konserveringsmiddel så som fenol eller et solubiliseringsmiddel så som etylendiamintetra-eddiksyre (EDTA).

I de etterfølgende eksempler er, om intet annet er angitt: (i) temperaturer angitt i °C; operasjoner foretatt ved romtemperatur, det vil si en temperatur i området 18-25°C; (ii) fordampning av oppløsningsmiddel foretatt ved bruk av en rotasjonsfordamper under redusert trykk (4,5-30 mm Hg) med en bad-temperatur opptil 60°C; (iii) hurtigkromatografi (flash chrornatography) ble utført på Merck Kieselgel (Art. 9385) [fra E. Merck, Darmstadt, Vest-Tyskland]. Når det er angitt "sur silikagel", er det tale om bruk av materiale fremstillet av J. T. Baker Chemical Co., Phillipsburg, NJ, U.S.A., med en pH på ca. 6 etter oppslemming i vann. Tynnskiktkromatografi (TLC) ble foretatt på Analtech 0,25 mm silikagel GHLF plater (Art. 21521) fra Analtech, Newark, DE, U.S.A.; (iv) reaksjonsforløpet ble i alminnelighet fulgt ved TLC og reaksjonstider er kun gitt som illustrasjon; (v) smeltepunkter er ukorrigerte og (dekomp.) angir dekomponering; de angitte smeltepunkter er de som er oppnådd for materialene fremstillet som beskrevet; polymorfisme kan resultere i at det isoleres materiale med ulike smeltepunkter i enkelte preparater; (vi) alle sluttprodukter var ifølge TLC i det vesentlige rene og hadde tilfredsstillende kjernemagnetisk resonans (NMR) spektra og elementær-analytiske data; (vii) utbytter er kun angitt som illustrasjon og er ikke nødvendigvis identiske med dem som kunne oppnås ved mer omhyggelig metodeutvikling; fremstillingene ble gjentatt dersom det var behov for mer materiale; (viii) NMR-data er angitt i form av delta-verdier for de vesentligste diagnostiske protoner, uttrykt i ppm (parts per million) i forhold til tétrametylsilan (TMS) som intern standard, bestemt ved 8 0 MHz eller 2 50 MHz ved bruk av CDC13, DMSO-d6 eller CD3OD som oppløsningsmiddel; konvensjonelle forkortelser for signalenes form er benyttet, for eksempel: s, singlett; d, dublett, m, multiplett, br, bred; etc. dessuten angir "Ar" aromatiske grupper eller signaler;

(ix) reduserte trykk er angitt som absolutt trykk i pascal (Pa); andre trykk er angitt som manometertrykk i bar;

(x) kjemiske symboler har deres vanlige betydning; følgende forkortelser er også benyttet: smp. (smeltepunkt), ml (milliliter), g (gram) mg (milligram);

(xi) forhold mellom oppløsningsmidler er angitt i volum:volum-deler; forholdet mellom faststoff er angitt i vekt:vekt-deler;

(xii) massespektra (MS) ble tatt opp ved 70 elektron-volt i kjemisk ionisasjonsmodus ved å benytte direkte inn-slipp; kun topper som utgjør 10% eller mer av basistoppen, er angitt; og

(xiii) når høytrykks væskekromatografiske (HPLC) data er angitt er tR (retensjonstid) angitt i minutter, FR (strømningshastighet) er angitt i ml/minutt, Kol. A var en "Zorbax" (varemerke) ODS analytisk kolonne (4,6 mm x 25 cm) og Kol. B er en "Fhenomenex" (varemerke) "Zorbax" C-8 analytisk kolonne (4,6 mm x 35 cm).

NOMENKLATUR: for ensartet og mer klar fremstilling har om mulig, "aminosyre-sekvens"-type navn vært benyttet. Generelt indikerer en stereokjemisk identifikasjon av et chiralt senter som (S) at produktet anslagsvis inneholder minst 95% av (S)-isomeren ved det angitte senter. Manglende stereokjemisk angivelse ved et chiralt senter, indikerer en blanding av isomerer som ikke nødvendigvis er 1:1.

Eksempel 1

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO/ L- p- fenylen, R4=R5 . S( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) . a. N-benzyloksykarbonyl-L-valinol.

Benzylklorformiat (91,0 g, 95% renhet) ble i løpet av 1 time dråpevis tilsatt til en på forhånd avkjølt (0°) oppløsning av L-valinol (50,0 g) og trietylamin (60,0 g) i kloroform (1500 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 0° og fikk deretter oppvarmes til romtemperatur i 2 timer. Etter at reaksjonsblandingen var inndampet, ble etylacetat (1500 ml) tilsatt til residuet, og den organiske oppløsning ble vasket med IN NaOH og saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Det resulterende residuum ble renset ved hurtigkromatografi under bruk av gradienteluering med eterrheksan (1:5) og deretter med eter, for å gi produktet (91,4 g) som et hvitt voksaktig faststoff; TLC, Rf=0,23, heksan:eter (50:50).

b. N-benzyloksykarbonyl-L-valinal.

En oppløsning av dimetylsulfoksyd (107,2 g) i metylenklorid (150 ml) ble i løpet av 0,5 timer dråpevis tilsatt til en på forhånd avkjølt (-60°) omrørt oppløsning av oksalylklorid (87,1 g) i metylenklorid (800 ml) under nitrogenatmosfære. Temperaturen i blandingen steg til -45°. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til -30°. En oppløsning av produktet fra Eksempel la (81,5 g) i metylenklorid (300 ml) ble i løpet av 45 minutter tilsatt dråpevis ved -30°. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 50 minutter ved -25°, avkjølt til -40° og en oppløsning av diisopropyletylamin (177,4 g) i metylenklorid (250 ml) ble i løpet av 45 minutter tilsatt dråpevis ved -40°. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time hvorunder den ble oppvarmet til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metylenklorid (1500 ml) og den organiske fase vasket med IN HCl og inndampet for å gi produktet (98 g) som en grønn olje som ble benyttet direkte uten videre rensing; TLC, Rf=0,48, heksan:eter (50:50). c. N-benzyloksykarbonyl-L-valinal-dietylacetal.

Trietyl-ortoformiat (508 g), absolutt etanol (800 ml) og p-toluensulfonsyre-monohydrat (5,0 g) ble tilsatt til en porsjon av produktet fra Eksempel lb (81 g). Blandingen ble omrørt i 10 minutter ved romtemperatur og deretter inndampet. Det resulterende residuum ble oppløst i eter, vasket med mettet vandig NaHC03, tørket (Na2S04) og inndampet for å gi et råprodukt som ble renset ved hurtigkromatografi under bruk av trinnsvis gradienteluering med heksan via blandinger av metylenklorid:-heksan til etylacetat:metylenklorid (30:70) for å gi produktet (84,7%) som en blekgul olje; TLC, Rf=0,21, metylenklorid:petrol-eter (50:50).

d. L-valinal-dietylacetal (Formel VIII).

En blanding av produktet fremstillet etter fremgangsmåten

i Eksempel lc (147,8 g) og 10% palladium på kull (10 g) i etylacetat (1500 ml) ble omrørt under H2 (1 bar) inntil 2500 ml H2 var konsumert. To ganger i løpet av denne tiden ble reaksjonen avbrutt og 10% palladium på kull (10 g) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert gjennom et lag av kiselgur.

10% palladium på kull (10 g) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble igjen omrørt under H2 inntil 10,92 liter H2 var konsumert. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom kiselgur og filtratet konsentrert under vakuum for å gi produktet (78,8 g) som en blekgul olje;

ag<s> = +7,8.

e. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin-metylester.

Til en avkjølt (0-5°) oppløsning av N-benzyloksykarbonyl-L-valin (450,0 g) i tørr N,N-dimetylformamid (3,0 liter) ble

det tilsatt 1-hydroksybenzotriazol-hydrat (483,3 g), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter, fulgt av tilsetning av en oppslemming av L-prolin-metylester-hydroklorid (296,4 g) og trietylamin (186,6 g) i N,N-dimetylformamid (1,5 liter). Etter at den resulterende blanding var avkjølt til 0°, ble 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (377,6 g, 1,97 mol) i N,N-dimetylformamid (500 ml) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5° i 3 timer og fikk deretter

gradvis oppvarmes til romtemperatur. Omrøringen ble fortsatt i 65 timer, hvorpå blandingen ble filtrert og inndampet. Residuet ble fordelt mellom eter og IN HCl, og bunnfallet som oppsto ble fjernet ved filtrering. Eterlaget ble deretter fraskilt, vasket med vann, mettet vandig NaHC03 og saltvann; tørket (MgS04) og inndampet. Den rå esteren ble renset ved hurtigkromatografi ved bruk av gradienteluering med metylenklorid, deretter med metanol:metylenklorid (1:99), (2,5:79,5), og tilslutt (5:95). Det urene materialet fra den første kolonnen ble rekromatografert ved bruk av gradienteluering med metylenklorid:heksaner (1:3). metylenklorid, og tilslutt med metanol:metylenklorid (2:98). De kombinerte produkter fra kromatograferingene førte til esteren (596,9 g, 92%) som en farveløs olje; TLC, Rf=0,45-0,60, metanol:-metylenklorid (5:95); MS, m/e 363 (M+l, base), 319, 255, 130, 91. Analyse beregnet for C19H26N205.0,25 H20: C, 62,19; H, 7,28; N, 7,68

Funnet: C, 62,19; H, 7,12; N, 7,51.

f. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin (Formel IX).

Til en oppløsning av produktet fra Eksempel le (595,0 g) i metanol (4,8 liter) ble det tilsatt IN NaOH (1,80 liter), og oppløsningen ble omrørt i 18 timer. Metanolen ble fordampet og det vandige lag surgjort (pH 2) med IN HCl og ekstrahert med metylenklorid. De organiske ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04) og inndampet for å gi syren (520,2 g, 90%) som et analytisk rent, hvitt faststoff; MS, m/e=349 (M+l, base),

305, 241, 206, 116, 91.

Analyse beregnet for C18H24N205.0,3 H20:

C, 61,11; H, 7,01; N, 7,92 Funnet: C, 61,12; H, 6,86; N, 7,68 g. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(dietoksymetyl)-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel X). Isobutyl-klorformiat (57,8 g) ble tilsatt i en porsjon til en oppløsning av produktet fra Eksempel lf (154,3 g) og 4-metylmorfolin (42,8 g) i tørr tetrahydrofuran (280 ml) ved -20°. Etter omrøring i 10 minutter ble blandingen avkjølt til

-40° og aminoacetal, fremstillet som beskrevet i Eksempel 1,

del a-d (74,2 g) i tetrahydrofuran (700 ml) ble tilsatt. Blandingen fikk anta romtemperatur og ble omrørt i 16 timer før filtrering og inndamping. Residuet ble oppløst i etylacetat, vasket med IN HCl, mettet vandig NaHC03 og saltvann, tørket (Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under gradienteluering med metylenklorid, deretter etylacetat:metylenklorid (4:96), (8:92), (25:75), (50:50) og tilslutt med etylacetat for å gi 156 g produkt. Urene fraksjoner ble rekromatografert ved høytrykks væskekromatografi (Waters Prep 500 HPLC ved bruk av 2 silikagel-patroner), under eluering med etylacetat-metylenklorid, for å gi ytterligere 22 g produkt; TLC, Rf=0,47, etylacetat:metylenklorid (25:75).

h. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-(1-formyl-2-metyl-propyl)-L-prolinamid (Formel XI).

En oppløsning av produktet fra Eksempel lg (16,97 g) i aceton (800 ml) ble tilsatt til en oppløsning av konsentrert HCl (45 ml) i vann (2,6 liter), hvorpå oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Etylacetat ble tilsatt og det vandige lag ekstrahert med etylacetat. De organiske ekstraktene ble tørket (MgS04) og inndampet for å gi 12,8 g gulaktig olje; TLC, Rf=0,61, etylacetat:heksaner (4:1); MS, m/e=432 (M+l, base), 199.

h-1. En foretrukket fremgangsmåte for omdannelse av acetalproduktet fra Eksempel lg til aldehydproduktet i Eksempel lh er som følger:

Til en omrørt oppløsning av acetalproduktet fra Eksempel lg (18,80 g) i aceton (800 ml) under nitrogen ble det tilsatt p-toluensulfonsyre (360 mg). Blandingen ble omrørt i 23 timer og oppløsningsmidlet fordampet. Residuet ble fortynnet med etylacetat og vasket (mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi 15,68 g (97%) av aldehydproduktet fra Eksempel lh; TLC, Rf=0,48, aceton:heksaner (45:55); MS, m/e=460 (M+29), 433 (M+2), 432 (M+l), 331, 199. i. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-cyanohydroksymetyl)-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIII, W=CN).

Fast KCN (7,74 g, 119 mmol) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel lh, (12,8 g) i tetrahydrofuran (150 ml) og vann (128 ml). Den resulterende blanding ble omrørt i 4,5 timer og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det vandige lag ble ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske lagene ble vasket med mettet vandig NaHC03 og saltvann, tørket (10% (vekt/vekt) K2C03/Na2S04) og inndampet for å gi 14,0 g rå cyanohydrin; TLC, Rf=0,17, acetonrheksaner (1:3).

i-l En alternativ foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av produktet fra Eksempel li er beskrevet i Eksempel 4a.

j. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)-hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl).

En oppløsning av acetylklorid (9,50 ml) i eter (15 ml) ble tilsatt til en oppløsning av absolutt etanol (10,8 ml) i eter (33 ml) ved 0° i løpet av 20 minutter. Etter omrøring ved 0° i ytterligere 15 minutter ble produktet fra Eksempel li (benyttet uten videre rensing) (7,70 g) i kloroform (15 ml) tilsatt, og oppløsningen ble omrørt ved 0° i 16 timer. Oppløsningsmidlene ble fordampet, residuet oppløst i absolutt etanol (80 ml), og 2-aminofenol (1,83 g) ble tilsatt. Etter oppvarming til 60° i 3 timer ble blandingen oppløst i etylacetat, vasket med IN NaOH

og saltvann, tørket (10% (vekt/vekt) K2C03/Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (3:17) for å gi 3 fraksjoner gulaktig skum: fraksjon 1, TLC, Rf=0,30, aceton:heksan (3:17), MS, m/e=551 (M+l), én isomer, 136 mg; fraksjon 2, TLC, Rf=0,25-0,17, aceton:-heksan (3:17), samtlige fire isomerer, 1,77 g; fraksjon 3, TLC, Rf=0,17-0,08, aceton:heksan (3:17), tre isomerer, 2,45 g.

k. L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel XV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl).

En blanding av 10% palladium på kull (300 mg, 50% vanninnhold) og produktet fra Eksempel lj, fraksjon 3 (2,45 g) i etanol (100 ml) ble hydrogenert i et risteapparat ved 3,4 bar i 6 timer, hvoretter en ytterligere mengde palladium på kull (300 mg) ble tilsatt og hydrogeneringen fortsatt i ytterligere

3 timer. Blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og oppløsnings-midlet fordampet. Residuet ble oppløst i etylacetat, ekstrahert over i IN HCl og det vandige sure lag vasket med etylacetat, gjort basisk med IN NaOH og ekstrahert med etylacetat. Det organiske oppløsningsmiddel ble fordampet for å gi 1,40 g (76%) faststoff. Rf=0,0-0,15, metanol:kloroform (1:19); MS, m/e=471 (M+l), 399. 1. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]-benzoy1]-L-valy1-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R<4>=R5.S(02).NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4). l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid (710 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel lk (1,38 g), 1-hydroksybenzotriazol (983 mg) og 4-[(4-klorfenyl)sulfonyl-aminokarbonyl] benzosyre (se delene n og o nedenfor) (1,12 g) i tetrahydrofuran (18 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble fordelt mellom vann og etylacetat, den organiske fase vasket med IN HCl og saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med etylacetat:eter:eddiksyre (60:40:2 dråper/ml) for å gi 1,2 g faststoff; TLC, Rf=0,42, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1 dråpe/ml); MS, m/e=738 (M+l), 421, 318.

Analyse beregnet for C36H40ClN508S.l,4 H20:

C, 56,64; H, 5,65; N, 9,17

Funnet: C, 56,97; H, 5,39; N, 8,67 m. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R<4>=R5.S(02).NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

Trifluoreddiksyre (0,712 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 1, del 1 (1,15 g) og Dess-Martin-perjodinan (2,65 g) i metylenklorid (15 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den resulterende suspensjon ble fordelt mellom etylacetat og IN HCl. Den organiske oppløsningen ble vasket med to porsjoner 1:1 (vekt/- vekt) mettet vandig Na2S203 :NaHC03, mettet vandig NaHC03 og saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med tetrahydrofuran:-metylenklorid:eddiksyre (2,5:97,5:1 dråpe/ml), for å gi 889 mg faststoff. En ny oppprensing ble foretatt ved bruk av hurtig-kromatograf i på sur silikagel under eluering med metanol:-kloroform (2,5:97,5), for å gi tittelforbindelsen (701 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,47, etylacetat:heksaner:eddiksyre (65:35:1 dråpe/ml); HPLC, tR=9,27, Kol. B, FR=4, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=736 (M+l), 718, 421, 298.

Analyse beregnet for C36H38C1N508S.1,25 H20:

C, 56,12; H, 5,47; N, 9,09

Funnet: C, 56,24; H, 5,07; N, 8,74

Benzosyre-mellomproduktet benyttet som koblingsmiddel i del 1, kan fremstilles som følger: n. 1,1-dimetyletyl 4-[(4-klorfenyl)-sulfonylaminokarbonyl]-benzoat.

En 5 liters trehalset rundkolbe ble forsynt med mekanisk rører og nitrogeninnløp. Metylenklorid (2 liter) ble anbragt i reaksjonskolben og tereftalsyre mono-t-butylester (127,5 g), 4-dimetylaminopyridin (70,06 g) og 4-klorbenzensulfonamid (110,04 g) ble tilsatt suksessivt ved bruk av metylenklorid (400 ml) for å vaske ned faststoffene. l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid ble tilsatt i porsjoner i løpet av 10 minutter ved bruk av metylenklorid (100 ml) for å vaske ned faststoffet. Etter at reaksjonsblandingen var omrørt over natten ved romtemperatur, ble den inndampet til tørrhet. Residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske oppløsningen ble vasket med 20% (vekt/volum) vandig sitronsyre, mettet vandig NaHC03 og saltvann, tørket (Na2S04) og inndampet til et hvitt faststoff. Etter tørking i en vakuumovn ved 50°, ble esteren (277 g, 100%) oppnådd i passende ren tilstand til direkte anvendelse i det neste trinn; TLC, Rf=0,43, metanol:-kloroform (15:85). (Ytterligere rensing var mulig ved omkrystal-lisasjon fra etanol/vann; smp. > 300°).

o. 4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzosyre.

En 3 liters trehalset rundkolbe ble forsynt med mekanisk rører og et CaCl2-tørkerør. Trif luoreddiksyre (1300 g) ble tilsatt og avkjølt til 0°, hvorpå produktet fra Eksempel ln (79,5 g) ble tilsatt. Til å begynne med gikk faststoffet i oppløsning og ga en klar oppløsning. Etter 10-15 minutter utfeltes et rikelig bunnfall av produktet og det ble vanskelig å omrøre reaksjonsblandingen. Kraftig omrøring med det mekaniske røreverk var nødvendig for å fullføre reaksjonen. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0-5° i 1 time, og ble deretter helt over i 1500 ml is/vann og omrørt i 2 timer. Det resulterende faststoff ble frafiltrert og tørket. Det oppnådde hvite faststoff faststoff (61,5 g, 91%), ble omkrystallisert fra 1600 ml absolutt etanol/1600 ml vann for å gi benzosyren (54 g, 80%) som hvite nåler; smp. 286-288°; TLC, Rf=0,7, metanol:kloroform: eddiksyre (10:90:1).

Eksempel 2

[4-(metylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[(1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=C0, L- p- fenylen, R4=R5. S( 02). NH. CO-, R<5>=CH3).

a. (IS)-[4-(1,1-dimetyletoksy)karbonylbenzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XVII, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, R7.L.A=4-[ (CH3)3COCO]C6H4CO) .

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (510 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fremstillet etter fremgangsmåten i Eksempel lk [materiale fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel lj og oppnådd i (IS)-form ble behandlet i henhold til fremgangsmåten i Eksempel lk og oppnådd i (lS)-formen] (1,00 g), 1-hydroksybenzotriazol (720 mg) og tereftalsyre mono-t-butylester (560 mg) i tetrahydrofuran (5 ml) ved 0°, hvorpå oppløsningen fikk anta romtemperatur, og ble omrørt i 16 timer. Blandingen ble fordelt mellom vann og etylacetat, den organiske fase vasket med IN HCl (2 ganger), mettet natriumbikarbonat (2 ganger) og saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksan (4:6) for å gi produktet (1,08 g, 73%) som et faststoff; TLC, Rf=0,7, aceton .- heksan (45:55); MS, m/e=621 (M+l), 649, 622, 565, 318.

Analyse beregnet for C34H44N407.0,4 H20:

C, 65,03; H, 7,19; N, 8,92

Funnet: C, 65,06; H, 7,05; N, 8,72

b. (S)-[4-(1,1-dimetyletoksy)karbonylbenzoyl]-L-valyl-N-[l-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel IV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, R7.L.A=4-[ (CH3)3C0C0]C6H4C0).

t-butylalkohol (0,030 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 3a (200 mg) og Dess-Martin perjodinan (410 mg) i metylenklorid (5 ml), hvoretter oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den resulterende opp-løsning ble fordelt mellom etylacetat og 1:1 mettet Na2S203 :NaHC03. Den organiske fase ble fraskilt og vasket med

1:1 mettet Na2S203 :NaHC03 (2 ganger) og saltvann, tørket [K2C03:Na2S04 (1:2, vekt/vekt] og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (1:3) for å gi produktet (161 mg, 80%) som et faststoff; TLC, Rf=0,35, aceton:heksaner (1:3); HPLC, tR=7,86, Kol.A, FR=2, vann:acetonitril (40:60); MS, m/e=619 (M+l), 563, 316, 304,

204, 120, 115.

Analyse beregnet for C34H42N407 . 0,4 H20:

C, 65,24; H, 6,89; N, 8,95 Funnet: C, 65,26; H, 6,74; N, 8,84 c. (4-karboksybenzoyl)-L-valyl-N-[l-(2-benzoksazolyl)-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel IV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, R7.L.A=4-(H00C)C6H4C0) .

En oppløsning av produktet fra Eksempel 3b (770 mg) i trifluoreddiksyre (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble deretter fordampet. Den gjenværende olje ble fortynnet med eter og den resulterende oppløsning inndampet. Denne prosessen ble gjentatt 6 ganger. Den brune oljen ble deretter anbragt under høyvakuum i 48 timer. Den rå syren (nå et skum) ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksan:eddiksyre (40:60:1) for å gi produktet (680 mg, 96%) som et gult faststoff; TLC, Rf=0,23, aceton:heksaner:eddiksyre (4:6:1 dråpe/ml); MS, m/e=563 (M+l), 545, 316, 298, 248, 245, 220, 204, 149, 148, 120.

Analyse beregnet for C30H34N407.0,2 NaOH.0,55 H20:

C, 62,07; H, 6,13; N, 9,65 C, 61,70; H, 5,95; N, 9,92 d. [4-(metylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5.S(02).NH.CO-, R<5>=CH3).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid

(78 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 3c (200 mg), 4-dimetylaminopyridin (58 mg) og metansulfonamid

(37 mg) i metylenklorid (2 ml), hvorpå oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Etter at oppløsningsmidlene var fordampet, ble residuet fordelt mellom etylacetat og IN HCl. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med IN HCl, tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtig-kromatograf i under eluering med etylacetat:eter:eddiksyre (20:80:1) for å gi produktet (74,2 mg, 32%) som et faststoff; TLC, Rf=0,10, eter:eddiksyre (100:1); HPLC, tR=6,03, Kol. B, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=640 (M+l), 622, 326, 325, 316, 298, 247, 201.

Analyse beregnet for C31H37N508S. 0,8 CH3C02H:

C, 56,93; H, 5,89; N, 10,18

Funnet: C, 57,22; H, 5,97; N, 9,79

Eksempel 3

(S)-[4-(fenylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=C0, L-p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R<5>=C6H5).

a. 4-(fenylsulfonylaminokarbonyl)benzosyre.

Ved å benytte lignende fremgangsmåter som dem beskrevet i Eksempel 1, delene n og o, bortsett fra at benzensulfonamid ble benyttet i stedet for 4-klorbenzensulfonamid, ble benzosyren oppnådd som et faststoff; smp. 259-261°.

b. (IS)-[4-(fenylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)-hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-,

R<5>=C6H5).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (140 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel lk (290 mg), 1-hydroksybenzotriazol (200 mg) og 4-(fenylsulfonylaminokarbonyl)benzosyre (179 mg) i tetrahydrofuran (4 ml), hvorpå oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fase ble vasket med mettet NaHC03 (3 ganger) og

\

saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. De vandige lagene ble kombinert, surgjort til pH 1 med konsentrert HCl og ekstrahert med kloroform. Kloroformfasen ble tørket [K2C03:Na2S04 (1:2, vekt/vekt)] og inndampet. Råproduktet oppnådd fra både etylacetat- og kloroform-oppløsningene ble kombinert og renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner:eddiksyre (45:55:1) for å gi produktet (270 mg, 60%) som et faststoff; Rf=0,15, aceton:heksan:eddiksyre (30:70:1 dråpe/ml); MS, m/e=704 (M+l), 686, 387, 346, 318, 316, 300, 158, 120.

Analyse beregnet for C36H41N508S.0,8 CH3C02H:

C, 58,79; H, 6,03; N, 9,07 Funnet: C, 59,11; H, 6,02; N, 8,68 c. (S)-[4-(fenylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=C0, L-p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R<5=>c6H5).

Trifluoreddiksyre (0,09 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 4b (270 mg) og Dess-Martin perjodinan (490 mg) i metylenklorid (5 ml), hvorpå oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den resulterende oppløsningen ble fortynnet med etylacetat og vasket (4 ganger med 4:1 saltvann:-mettet Na2S203:Na2HC03 (1:1) én gang med saltvann), tørket

(MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtig-kromatograf! under eluering med aceton:heksaner:eddiksyre (40:60:1). Det oppnådde faststoff fra denne kolonnen ble ytterligere renset ved hurtigkromatografi på sur silikagel under eluering med kloroform for å gi tittelforbindelsen (152 mg, 57%) som et faststoff; TLC, Rf=0,23, aceton:heksaner:-eddiksyre (40:60:1); HPLC, tR=10,09, Kol. B, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=702 (M+l), 326, 299, 298, 297, 201, 136.

Analyse beregnet for C36H39N508S.0,75 NaOH.0,25 H20:

C, 58,72; H, 5,51; N, 9,51

Funnet: C, 58,38; H, 5,34; N, 9,28

Eksempel 4

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[l-(5-metoksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-metoksy-benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R<4>=R5.S(02).NH.CO-, R5=4-C1C6H4) .

a. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(cyanohydroksymetyl)-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIII, W=CN).

En alternativ foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av produktet fra Eksempel li er som følger: En 250 ml rundkolbe med rører ble tørket under vakuum og spylt med nitrogen. Kolben ble tilsatt diklormetan (120 ml) og deretter aldehydet fremstillet som beskrevet i Eksempel lh (17,7 g) og trietylamin (3,4 ml). Aceton-cyanohydrin (11,0 ml) ble tilsatt i én porsjon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 21 timer. Den rå reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan. Denne oppløsningen ble forsiktig vasket (2 ganger med mettet ammoniumklorid, én gang med saltvann), tørket (MgS04), hvorpå opp-løsningsmidlet ble fordampet. Råproduktet ble oppløst x etylacetat, vasket (én gang med mettet ammoniumklorid, én gang med saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Det resulterende skum ble oppvarmet til 50° under vakuum i 4 dager for å gi 18,90 g (100%) produkt; TLC, Rf=0,31, aceton:heksaner (40:60).

b. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[3-etoksy-2-hydroksy-3-imino-1-(1-metyletyl)-propyl]-L-prolinamid-hydroklorid (Formel XIII, W=C(NH)OR, R=C2H5).

Til en omrørt oppløsning av etanol (79,4 ml) i kloroform (80 ml) ble det ved 0° under nitrogen dråpevis tilsatt acetylklorid (87,7 ml) i løpet av 25 minutter. Produktet fra Eksempel 4a (18,81 g) i kloroform (80 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved 0° i 4 timer. Oppløsningsmidlene ble fordampet for å gi produktet (20,89 g); TLC, etter fordeling av en alikvot mellom etylacetat og IN NaOH for å danne den frie iminoeter, Rf=0,45, metanol:kloroform (7,5:92,5).

c. 2-amino-4-metoksyfenol.

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (200 mg) og 4-metoksy-2-nitrofenol (3,0 g) i etanol (100 ml) ble hydrogenert på et risteapparat ved 3,4 bar i 24 timer. Blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og inndampet for å gi produktet (2,3 g); TLC, Rf=0,61, metanol:kloroform (1:9); MS, m/e=170 (M+l), 164, 152 (base), 124.

d. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(hydroksy)-(5-metoksybenzoksazol-2-yl)metyl-2-metylpropyl]-L-

prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X,

N og Q=5-metoksybenzoksazol-2-yl).

En omrørt oppløsning av imidatet fra Eksempel 4b (6,35 g)

og 2-amino-4-metoksyfenol (1,525 g) i tørr etanol (40 ml) ble oppvarmet i 8 timer til 60°C under nitrogen. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (10% (vekt/vekt) K2C03/Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (30:70) for å gi produktet (983 mg). De blandede fraksjoner ble kombinert, inndampet og hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (35:65) for å gi mer produkt (588 mg); TLC, Rf=0,28, aceton:heksaner (40:60); MS, m/e=582 (M+2), 581 (M+l), 563, 473, 331, 261, 195, 107, 91, 79, 70.

e. (IS)-L-valyl-N-[1-(hydroksy)-(5-metoksybenzoksazol-2-yl)-metyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XV, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-metoksybenzoksazol-2-yl).

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (300 mg)

og produktet fra Eksempel 4d (1,54 g) i etanol (100 ml) ble hydrogenert på et risteapparat ved 3,4 bar i 4 timer, hvoretter blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet fordampet. Residuet ble igjen oppløst i etanol (100 ml) og tilsatt 10% palladium på kull (0,69 g), hvorpå blandingen ble hydrogenert på et risteapparat ved 3,4 bar i 4 timer. Blandingen ble deretter filtrert gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet fordampet for å gi 990 mg (83%) faststoff; Rf=0,0, metanol kloroform (1:19); MS, m/e=475 (M+29), 447 (M+l), 429, 348, 234, 233, 197, 180, 179, 178, 155, 150, 100, 72, 70.

f. (IS)-[4-[(4-klorfenyl)-sulfonylaminokarbonyl]-benzoyl]-L-valyl-N-[1-(hydroksy)(5-metoksybenzoksazol-2-yl)-metyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-metoksybenzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R5=4-C1C6H4).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (470 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 4e (990 mg), 1-hydroksybenzotriazol (330 mg) og produktet fra Eksempel 1, del o, (830 mg) i tetrahydrofuran (7 ml), hvorpå oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter oppbevart ved -78° i 36 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (mettet natriumbikarbonat, IN HCl, saltvann), tørket (Na2S04)

og inndampet. Det resulterende faststoff ble igjen oppløst i etylacetat, vasket (mettet natriumbikarbonat, IN HCl, saltvann), tørket (Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:kloroform:eddiksyre (20:80:1) for å gi produktet (976 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,25, aceton:kloroform:eddiksyre (35:65:1); MS, m/e=768 (M+l), 752, 751, 750, 423, 422, 421, 402, 377, 348, 330. Analyse beregnet for C37H42C1N509S.1,8 CH3C02H: C, 55,97; H, 5,63; N, 8,16

Funnet: C, 56,14; H, 5,76; N, 7,95

g. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]-benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-metoksybenzoksazol-2-yl)-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-metoksybenzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

t-butanol (0,116 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 4f (947,6 mg) og Dess-Martin perjodinan (1,57 g) i diklormetan (6 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 21 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med etylacetat og vasket (2 ganger med 1:1 mettet Na2S203:mettet NaHC03, én gang med IN HCl, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromato-graf i under eluering med aceton:heksan:eddiksyre (50:50:1) for å gi produktet (703 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,47,

etylacetat:heksaner:eddiksyre (65:35:1); MS, m/e=766 (M+l),

750, 749, 748, 422, 421, 329, 328, 327, 326, 249, 231.

Analyse beregnet for C37H38C1N509S. 1,1 H20.1,l CH3C02H:

C, 55,26; H, 5,51; N, 8,22

Funnet: C, 55,16; H, 5,20; N, 8,08

Eksempel 5

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-hydroksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-hydroksybenzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen,

R»=R5 ■ S ( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) .

Bortribromid (3,55 ml, 1,0M i diklormetan) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 4g (680 mg) i diklormetan (5 ml) ved 0° og fikk deretter anta romtemperatur. Etter 3

timer ble reaksjonsblandingen fordelt mellom etylacetat og IN HCl. Etylacetatlaget ble vasket (saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med metanol:kloroform:eddiksyre (1:98:1) for å gi produktet (236 mg, 35%) som et gult faststoff; TLC, Rf=0,28, metanol:kloroform:eddiksyre (5:94:1); HPLC, tR=6,75, Kol. A, FR=3, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=752 (M+l), 734, 421, 377, 342, 314 (base).

Analyse beregnet for C36H38ClNsO9S.0,2 CHC13.0,3 CH3C00H.1,5 H20: C, 53,83; H, 5,20; N, 8,53

Funnet: C, 53,65; H, 4,96; N, 8,37

Eksempel 6

[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R* =R5 . S ( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) .

a. 3-amino-4-hydroksybenzamid.

En oppløsning av 3-amino-4-hydroksybenzosyre (7,73 g) i tionylklorid (96 ml) ble kraftig omrørt under nitrogen ved 40°

i 1 time. Tionylkloridet ble fjernet ved destillasjon under

redusert trykk, og det resulterende faststoff ble suspendert i toluen (350 ml). Vannfri NH3 ble boblet inn i reaksjonsblandingen i 45 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og filterkaken vasket rikelig med aceton inntil nytt filtrat var klart. Acetonoppløsningen ble inndampet og råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:kloroform (1:1) for å gi produktet (1,2 g) som et faststoff; TLC, Rf=0,17 aceton:kloroform (60:40); MS, m/e=193 (M+41), 181 (M+29), 153 (M+l), 136, 110.

b. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-[5-aminokarbonyl)-benzoksazol-2-yl]hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl).

En omrørt oppløsning av imidatet fra Eksempel 4b (3,81 g) og 3-amino-4-hydroksybenzamid (1,00 g) i tørr etanol (28 ml) ble oppvarmet i 2 timer til 60° under nitrogen. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (2 ganger med vann, én gang med mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:kloroform (60:40) for å gi produktet (936 mg); TLC, Rf=0,42, tetrahydrofuran:kloroform (75:25); MS, m/e=622 (M+29), 595 (M+2), 594 (M+l), 505, 478, 477.

Analyse beregnet for C31H39N5O7.2,0 H20:

C, 59,13; H, 6,88; N, 11,12 Funnet: C, 59,18; H, 6,35; N, 11,04 c. (IS)-L-valyl-N-[l-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl]-hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)-benzoksazol-2-yl).

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (750 mg) og produktet fra Eksempel 6b (0,920 g) i etanol (150 ml) ble hydrogenert på et risteapparat ved 3,4 bar i 4 timer, hvorpå blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet fordampet. Residuet ble igjen oppløst i metanol og oppløsningen inndampet for å gi produktet (680 mg, 100%) som et faststoff; TLC, Rf=0,0, metanol:kloroform (5:95); MS, m/e=460 (M+l), 247, 225, 198, 197, 196, 154, 125, 91. d. (lS)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]-benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl]hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)-benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=Rs.S(02).ira.CO, R<5>=4-C1C6H4).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (292 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 6c (670 mg), 1-hydroksybenzotriazol (206 mg) og produktet fra Eksempel 1, del o (507 mg) i tetrahydrofuran (5 ml), hvorpå blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket 3 ganger med destillert vann, én gang med IN HCl, én gang med mettet natriumbikarbonat og én gang med saltvann. Bikarbonatoppløsningen ble surgjort til pH 1 og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De kombinerte organiske fasene ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med tetrahydrofuran:-kloroform:eddiksyre (70:30:1). Det resulterende materiale ble filtrert gjennom silikagel under eluering med tetrahydrofuran:kloroform:eddiksyre (30:70:0 til 30:70:1 til 100:0:1) for å gi produktet (350 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,55, tetrahydrofuran:kloroform:eddiksyre (80:20:1); MS, m/e=247,

197, 163.

e. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=C0,

L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO, R5=4-C1C6H4).

Pyridin (0,422 ml) ble tilsatt til en suspensjon av kromtrioksyd (261 mg) i tørr diklormetan (27 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Kiselgur (0,5 g) ble tilsatt til blandingen som deretter ble omrørt i 5 minutter til. Produktet fra Eksempel 6d (340 mg) i tørr dimetylformamid

(1,5 ml) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3,5 timer. Den resulterende suspensjon ble filtrert gjennom kiselgur og inndampet. Residuet ble utlutet med kloroform og filtrert gjennom kiselgur. (Bruk av metanol for utluting er foretrukket). Denne prosess ble gjentatt 6 ganger. Filtratene ble kombinert og inndampet. Det resulterende faststoff ble hurtigkromatografert under eluering med tetrahydrofuran:kloroform:eddiksyre (55:45:1). Det resulterende faststoff ble filtrert gjennom silikagel og eluert med kloroform og deretter med tetrahydrofuran:eddiksyre (99:1). Det resulterende faststoff ble igjen hurtigkromatografert under eluering med tetrahydrofuran:heksaner:eddiksyre (60:40:1) for å gi produktet (37,5 mg); TLC, Rf=0,50, metanol:kloroform:-eddiksyre (10:90:1); HPLC, tR=7, Kol. A, FR=1, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=777 (M+l), 761, 421, 342, 341, 340, 339, 192.

Analyse beregnet for C37H3gClN6O9S.0,90 H20.1,0 CH3C02H:

C, 54,75; H, 5,28; N, 9,82

Funnet: C, 55,07; H," 5,41; N, 9,57.

Eksempel 7

[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5 . S ( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) .

a. 3-amino-4-hydroksybenzyl-alkohol.

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (5,25 g) og 4-hydroksy-3-nitro-benzylalkohol (25,0 g) i etanol (1,3 liter) ble hydrogenert på et risteapparat ved 3,4 bar i 23 timer, hvorpå blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og inndampet. Residuet ble hurtigkromatografert under eluering med metanol:-kloroform (0:100 til 10:90) for å gi produktet (11,92 g), 60%) som et rødt faststoff; TLC, Rf=0,14, metanol:kloroform (5:95); MS, m/e=140 (M+l), 139, 138, 123, 122, 110.

b. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(hydroksy)-[5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl]metyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl).

Produktet fra Eksempel 4b (3,0 g) og alkoholen fremstillet ifølge Eksempel 7a (0,771 g) i absolutt etanol (20 ml) ble oppvarmet til 65° i 20 timer, hvorpå blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (IN NaOH, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (55:45) for å gi produktet (858 mg) som et hvitt faststoff; TLC, Rf=0,26, aceton-.heksaner (3:2); MS, m/e=581 (M+l), 563, 501, 473, 455.

Analyse beregnet for C31H40N407.1,25 H20:

C, 61,73; H, 7,10; N, 9,29 Funnet: C, 61,81; H, 6,86; N, 9,09 c. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-[5-(t-butyldimetyl-silyloksy)metyl]benzoksazol-2-yl]-hydroksymetyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-[(t-butyldimetylsilyloksy)metyl]benzoksazol-2-yi).

En oppløsning av produktet fra Eksempel 7b (736 mg), t-butyldimetylsilylklorid (380 mg), 4-dimetylaminopyridin (7,8 mg) og trietylamin (0,37 ml) i diklormetan (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Oppløsningen ble deretter oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (1:3) for å gi produktet (715 mg, 82%) som et lysegult faststoff; TLC,.Rf=0,46, aceton:heksaner (2:3); MS, m/e=695 (M+l), 679, 587, 563, 455.

Analyse beregnet for C37H54N407Si. 0,25 H20:

C, 63,54; H, 7,85; N, 8,01

Funnet: C, 63,44; H, 7,75; N, 7,54 d. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-[5-[(t-butyldimetyl-silyloksy)metyl]benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-[(t-butyldimetylsilyloksy)metyl]benoksazol-2-yl).

Tert-butylalkohol (0,068 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 7c (500 mg) og Dess-Martin perjodinan (1,22 g) i diklormetan (5 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den resulterende suspensjon ble fordelt mellom etylacetat og en 1:1 oppløsning av mettet Na2s203:mettet NaHC03. Lagene ble separert og etylacetatlaget vasket (én gang med en 1:1 oppløsning av mettet Na2S203:mettet NaHC03, 2 ganger med mettet NaHC03, én gang med saltvann),

tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (1:3) for å gi produktet (448 mg, 90%) som et hvitt faststoff; TLC, Rf=0,54, aceton:heksaner (2:3); HPLC, tR=6,18, Kol A, FR=2, vann:acetonitril (1:9); MS, m/e=603 (M+l, base), 677, 635, 585, 460.

Analyse beregnet for C37H52N407Si. 0,25 H20:

C, 63,72; H, 7,59; N, 8,03

Funnet: C, 63,84; H, 7,45; N, 7,70

e. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[l-[5-(hydroksymetyl)-benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(hydroksymetyl ) benzoksazol-2-yl ) .

Tetrabutylammoniumfluorid (1,2 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 7d (418 mg) i tetrahydrofuran (5 ml). Den resulterende røde oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter og oppbevart ved 5° i 16 timer. Den røde oppløsningen ble fordelt mellom etylacetat og IN HCl, og etylacetatlaget ble vasket (mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (35:65) og deretter på ny renset ved hurtigkromatografi under eluering med metanol:kloroform (2,5:97,5) for å gi produktet (183 mg, 53%) som et hvitt faststoff; TLC, Rf=0,52, aceton:heksaner (3:2); HPLC, tR=6,27, Kol. A, FR=1, vannracetonitril (40:60); MS, m/e=579 (M+l), 561, 331, 225, 197, 91 (base).

Analyse beregnet for C31H38N407.1,0 H20:

C, 62,40; H, 6,76; N, 9,39

Funnet: C, 62,23; H, 6,40; N, 9,14

f. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl,

A=CO, L=p-fenylen, R4=R5 . S(02) • NH. CO-, R5=4-C1C6H4) .

Trifluormetansulfonsyre (0,140 ml) ble tilsatt til en oppløsning av materialet fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 7e (182 mg) i diklormetan (8 ml), omrørt i 15 minutter og inndampet. Residuet ble oppløst i tetrahydrofuran (10 ml) og behandlet med 4-dimetylaminopyridin (293 mg), produktet fra Eksempel 1, del o (113 mg), og l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (66,5 mg) og omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble fordelt mellom IN HCl og etylacetat, etylacetatfasen ble vasket (IN HCl, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med metanol:kloroform:eddiksyre (1,5:97,5:1,0) for å

gi produktet (77 mg, 32%) som et lysegult faststoff; TLC, Rf=0,28, metanol:kloroform:eddiksyre (5:94:1); MS, m/e=766

(M+l), 758, 592, 562, 421, 346, 328.

Analyse beregnet for C37H4OClN5O9S.l,0 H2O.l,0 CH3C00H:

C, 55,48; H, 5,49; N, 8,29

Funnet: C, 55,42; H, 5,33; N, 8,77

Eksempel 8

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[l-[5-(metoksykarbonyl)benoksazol-2-yl]karbonyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X,

N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5 . S( 02 ) . NH. CO- , R5=4- C1C6H4) .._ a. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(hydroksy)-[5-(metoksykarbonyl)benoksazol-2-yl]metyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

En omrørt oppløsning av imidatet fra Eksempel 4b (5,47 g) og 4-karbometoksy-2-aminofenol (5,10 g) i tørr etanol (50 ml) ble oppvarmet i 3 timer til 60° under nitrogen. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, IN NaOH 3 ganger, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtig-kromatograf ert under eluering med aceton:heksaner (30:70) for å gi 2,210 g produkt; TLC, Rf=0,18, aceton:heksaner (35:65); MS, 649 (M+41), 637 (M+29), 611 (M+3), 610 (M+2), 609 (M+l), 591, 501.

Analyse beregnet for C32H40N408.0,35 CH3C02C2H5:

C, 62,73; H, 6,74; N, 8,76

Funnet: C, 62,71; H, 6,73; N, 8,67

b. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)-benzoksazol-2-ylkarbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

t-butanol (0,340 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 8a (2,70 g) og Dess-Martin perjodinan (4,62 g) i diklormetan (20 ml) og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 22 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med etylacetat og vasket (tre porsjoner 1:1 mettet Na2S203-.mettet NaHC03, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksan (25:75) for å gi 2,20 g faststoff; TLC, Rf=0,21, aceton:heksaner (30:70); MS, m/e=635 (M+29), 608 (M+2), 607 (M+l), 374, 331, 91.

Analyse beregnet for C32H38N408. 0,50 H20:

C, 62,43; H, 6,38; N, 9,10 Funnet: C, 62,43; H, 6,24; N, 8,91 c. (S)-L-valyl-N-[1-]5-(metoksykarbonyl)benoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel V, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

Til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel 8b

(500 mg) i diklormetan (4 ml) ble det under nitrogen dråpevis tilsatt trifluormetansulfonsyre (0,365 ml). Etter 5 minutter ble reaksjonsblandingen helt over i destillert vann (100 ml) og ekstrahert 3 ganger med diklormetan. Det vandige lag ble justert til pH 8 med NaHC03 og vasket 3 ganger med diklormetan. Den vandige fase ble behandlet med IN NaOH (50 ml) og vasket én gang til med diklormetan. De organiske vaskevæskene ble kombinert, tørket (Na2S04) og inndampet for å gi 185 mg (48%) hvitt skum; TLC, Rf=0,22, metanol:kloroform (5:95). d. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[l-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)-benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5 .S(02).NH.CO-, R5=4-C1C6H4) .

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (160 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 8c (185 mg), 1-hydroksybenzotriazol (110 mg) og produktet fra Eksempel 1, del o (280 mg), i tetrahydrofuran (3 ml) og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (3 ganger med IN HCl, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:diklormetan:eddiksyre (20:80:1 dråpe/ml) for å gi 160 mg faststoff; Rf=0,36, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1 dråpe/ml); HPLC, tR=15,84, Kol. A, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1), FR=2; MS, m/e=684 (M+29), 656 (M+l), 375, 374, 356, 355, 354, 352, 302, 283, 260, 259, 178, 168.

Analyse beregnet for C38H40C1N5010S. 1, 0 H20.1,0 CH3C02H:

C, 55,07; H, 5,31; N, 8,03

Funnet: C, 55,05; H, 5,13; N, 8,06

Eksempel 9

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5. S( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4)

a. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[l-(hydroksy-[6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]metyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

En omrørt oppløsning av imidatet fremstillet som beskrevet i Eksempel 4b (1,00 g) og 5-karbometoksy-2-aminofenol (930 mg)

i tørr etanol (9 ml) ble oppvarmet i 4 timer til 60° under nitrogen. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (2 ganger med IN NaOH, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (35:65) for å gi 300 mg produkt; TLC, Rf=0,50, aceton:heksaner (45:55); MS, m/e=610 (M+2), 609 (M+l).

b. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[l-[6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

t-butanol (0,050 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 9a (300 mg) og Dess-Martin perjodinan (630 mg) i diklormetan (3 ml) og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 17 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med etylacetat, vasket (3 porsjoner 1:1 mettet Na2S203:NaHC03, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksan (30:70) for å gi et faststoff som ble oppløst i acetonitril (30 ml) og behandlet med 300 mg aktivkull. Blandingen ble omrørt i 10 minutter, filtrert og inndampet for

å gi 257 mg produkt;•TLC, Rf=0,49, aceton:heksaner (40:60); MS, m/e=635 (M+29), 608 (M+2), 607 (M+l).

Analyse beregnet for C32H38N408.0,5 H20:

C, 62,43; H, 6,38; N, 9,10 Funnet: C, 62,62; H, 6,28; N, 8,94 c. (S)-L-valyl-N-[1-[6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid-trifluormetan-sulfonsyre-salt (Formel v, heterocyklus inneholdende X, N og Q=6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl).

Til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel 9b

(210 mg) i diklormetan (1,5 ml) under nitrogen, ble det dråpevis tilsatt trifluormetan-sulfonsyre (0,15 ml). Etter 40 minutter ble reaksjonsblandingen inndampet. Det resulterende faststoff ble anbragt under vakuum i 1 time og benyttet direkte i Eksempel 9d, nedenfor; TLC, Rf=0,00 aceton:heksaner (25:75); MS, m/e=244, 242, 235, 195, 189, 186, 181, 178, 121, 105, 93,

92, 91, 79. d. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[l-[6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=6-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl), A=C0, L=p-fenylen, R4=R5.s. (02) .NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid

(75 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 9c, ovenfor, 1-hydroksybenzotriazol (50 mg) og 4-[(4-klorfenyl)-sulfonylaminokarbonyl]benzosyre (130 mg) i metylenklorid (2 ml) og tetrahydrofuran (2 ml) fulgt av tilsetning av 4-metylmorfolin (0,041 ml), hvorpå oppløsningen "ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble tilsatt mer 4-metylmorfolin (0,041 ml) og omrørt i ytterligere 7 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (IN HCl (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med acetonmetylen-klorid: eddiksyre (30:70:1) for å gi et faststoff (160 mg), som ble renset videre ved hurtigkromatografi ved gardienteluering med aceton:metylenklorid:eddiksyre (500 ml av 0:100:1; 900 ml av

10:90:1; deretter 50:50:1) for å gi tittelforbindelsen (71,6 mg); TLC, Rf=0,17, aceton:kloroform:eddiksyre (10:90:1); HPLC, tR=15,84, Kol. A, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=794 (M+l), 778, 777, 776, 423, 422, 421, 384, 374, 357, 356, 355, 354, 259.

Analyse beregnet for C38H40C1N5010S. 1,0 H20.1,5 CH3C02H:

C, 54,57; H, 5,36; N, 7,76

Funnet: C, 54,34; H, 5,19; N, 7,81.

Eksempel 10

(S) -[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl-L-valyl-N-[l-(5-karboksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-karboksybenzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen,

R* =R5. S( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) .

a. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(5-karboksybenzoksazol-2-yl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-karboksybenzoksazol-2-yl).

En omrørt oppløsning av imidatet fremstillet som i

Eksempel 4b (3,00 g) og 3-amino-4-hydroksybenzosyre (2,55 g) i tørr etanol (25 ml) ble oppvarmet i 1,5 timer til 60° under nitrogen, hvoretter en ytterligere mengde imidat (2,00 g) og aminofenol (1,85 g) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet i 8,25 timer til. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, 2 ganger, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner:eddiksyre (50:50:1) for å gi produktet (330 mg); TLC, Rf=0,19, aceton:heksaner:eddiksyre (50:50:1); MS, m/e=595 (M+l), 577.

b. (IS)-L-valyl-N-[1-(5-karboksybenzoksazol-2-yl)hydroksymetyl- 2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XV, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-karboksybenzoksazol-2-yl).

En blanding av 10% palladium på kull (1,50 g) og produktet fra Eksempel 10a (2,90 g) i etanol (100 ml) ble hydrogenert i et risteapparat ved 3,4 bar i 3 timer, hvoretter blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet inndampet for å gi produktet (1,95 g); TLC, Rf=0,0, metanol: kloroform .-eddiksyre (5:95:1); MS, m/e=461 (M+l), 443, 331, 319, 290, 265, 248, 232, 225, 198, 197, 196, 154. c. (lS)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-karboksybenzoksazol-2-yl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-karboksybenzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-f enylen, R4=R5. S (02) . NH. CO-, R5=4-C1C6H4) .

Isobutylklorformiat (0,34 ml) ble dråpevis tilsatt i løpet av 3 minutter til en omrørt -40° oppløsning av 4-[(4-klorfenyl) sulf onylaminokarbonyl] benzosyre (850 mg) og 4-metylmorfolin (0,58 ml) i tørr tetrahydrofuran (12 ml). Blandingen ble omrørt i 30 minutter, hvoretter produktet fra Eksempel 10b (800 mg) i dimetylformamid (9 ml) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes langsomt til romtemperatur over natten. Den resulterende blandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (2 ganger med IN HCl, én gang med saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råmaterialet ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:metylenklorid:eddiksyre (30:70:1) for å gi produktet (570 mg); TLC, Rf=0,28, aceton:metylenklorid:eddiksyre (42:60:1); MS, m/e=782 (M+l), 764, 423, 421, 377, 193, 191. d. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl-L-valyl-N-[1-(5-karboksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-karboksybenzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R*=R5.S(02) .NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

t-butanol (0,070 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 10c (560 mg) og Dess-Martin perjodinan (910 mg) i tørr diklormetan (3 ml) og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 21 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med etylacetat, vasket (halvt mettet Na2S203 (3 ganger)), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:diklormetan:-eddiksyre (30:70:1) for å gi tittelforbindels.en (100 mg); TLC; Rf=0,28, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1); MS, m/e=781

(M+l), 764, 763, 762, 423, 421, 342, 341; HPLC, tR=10,43, Kol.

A, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1).

Analyse beregnet for C37H38C1N508S.O,50 H2O.l,50 CH3C02H:

C, 54,64; H, 5,16; N, 7,96

Funnet: C, 54,64; H, 5,30; N, 7,73.

Eksempel 11

[4-(isopropylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazol)-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5.S(02).NH.CO-, R5=CH(CH3)2).

a. t-butyl 4-(isopropylsulfonylaminokarbonyl)benzoat.

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (198 mg) ble tilsatt til en omrørt blanding av 4-(t-butoksykarbonyl)benzosyre (195 mg), 2-propansulfonamid (98 mg) og 4-dimetylaminopyridin (126 mg) i diklormetan (3,7 ml). Blandingen ble omrørt over natten, fortynnet med etylacetat, vasket (IN HCl, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (75:25) for å gi produktet (193 mg); TLC, Rf=0,64, aceton:-heksaner (75:25); MS, m/e=356 (M+29), 330 (M+3), 329 (M+2), 328 (M+l), 272, 223, 222, 205, 204, 166.

b. 4-(isopropylsulfonylaminokarbonyl)benzosyre.

Trifluoreddiksyre (5 ml) ble tilsatt til produktet fra Eksempel lia (193 mg). Den resulterende oppløsning ble omrørt i 6,5 timer og deretter inndampet. Råmaterialet ble igjen oppløst i eter og inndampet (4 ganger). Råproduktet ble deretter tilsatt til en volumdel heksaner og inndampet (2 ganger) for å gi produktet (214 mg); TLC; Rf=0,29, aceton:heksaner:eddiksyre (50:50:1); MS, m/e=272 (M+l), 166, 148, 115, 109, 95.

c. [4-(isopropylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, R4=R5 .S(02) .NH.CO-, R5=CH(CH3)2) . 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (166 mg) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel lk (362 mg), produktet fra Eksempel 11b (214 mg) og 1-hydroksybenzotriazol (117 mg) i diklormetan (3 ml), hvoretter blandingen ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (IN HCl (3 ganger)), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtig-kromatograf i under eluering med tetrahydrofuran:heksaner:eddiksyre (65:35:1) for å gi produktet (215 mg); TLC, Rf=0,44, aceton:heksaner:eddiksyre (75:25:1); MS, m/e=671 (M+2), 670 (M+l), 653, 652, 353, 319, 318, 300, 249, 231, 204, 124, 120. d. [4-(isopropylsulfonylaminokarbonyl)benzoyl]-L-valyl-N-1-(2-benzoksazolyl)-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benz-oksazolyl, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R<5>=CH(CH3)2).

Dess-Martin perjodinan (408 mg) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel lic (215 mg) og t-butanol (0,09 ml) i diklormetan (3 ml). Den resulterende suspensjon ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert og oppløsningsmidlet fordampet. Den resulterende olje ble filtrert gjennom silikagel med aceton:heksaner (65:35) for å gi 404 mg råprodukt. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med tetrahydrofuran:heksaner:eddiksyre (55:45:1), og det resulterende faststoff ble oppløst i diklormetan (5 ml) og behandlet med aktivkull (15 mg). Suspensjonen ble filtrert og oppløsningsmidlet fordampet for å gi produktet (130 mg); TLC, Rf=0,67, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1); HPLC, tR=9,50, Kol. B, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=696 (M+29), 669 (M+2), 668 (M+l), 651, 650, 353, 317, 316, 309, 299, 298, 297, 296, 201

Analyse beregnet for C33H41N508S . 0,85 H20:

C, 58,02; H, 6,30; N, 10,25

Funnet: C, 58,29; H, 6,17; N, 9,67

Eksempel 12

[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-oksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-oksazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5.S(02).NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

a. 2-trimetylsilyl-oksazol.

n-butyllitium (28,5 ml av en 254M oppløsning i heksan) ble tilsatt til en -78° oppløsning av oksazol (5,0 g) i eter (150 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved -78° i 30 minutter og deretter tilsatt trimetylsilylklorid (7,86 g), hvorpå blandingen fikk anta romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble destillert og fraksjonen med et kokepunkt på ca. 130° oppsamlet for å gi 2-trimetylsilyloksazol (5,12 g); MS, m/e=142 (M+l), 91, 73.

b. (IS)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(2-oksazolyl)-hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-oksazolyl).

En oppløsning av aldehydet (Formel XI) fremstillet på lignende måte som beskrevet i Eksempel lh (7,4 g) og produktet fra Eksempel 12a (4,84 g) i toluen (10 ml), ble oppvarmet til 80° i 24 timer og til 60° i ytterligere 14 timer. Oppløsnings-midlene ble fordampet, residuet oppløst i tetrahydrofuran (50 ml) og behandlet med IN HCl (5 ml) og omrørt i 30 minutter. Blandingen ble oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, mettet natriumbikarbonat, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råmaterialet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (30:70) for å gi produktet (4,57 g); TLC, Rf=0,31, metanol:kloroform (5:95); MS, m/e=501 (M+l), 483, 393. Analyse beregnet for C26H36N06: C, 62,38; H, 7,25; N, 11,19

Funnet: C, 62,52; H, 7,22; N, 10,87 c. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[2-metyl-l-[(2-oksazolyl)-karbonyl]propyl]-L-prolinamid (Formel VI, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=2-oksazolyl).

t-butanol (0,83 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 12b (4,4 g) og Dess-Martin perjodinan (15 g) i diklormetan (150 ml) og omrørt i 16 timer. Den resulterende suspensjon ble fordelt mellom mettet Na2S203:mettet NaHC03 (1:1) og etylacetat. Etylacetatoppløsningen ble vasket (mettet Na2S203:mettet NaHC03 (1:1), mettet NaHC03, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved hurtig-kromatograf i under eluering med aceton:heksaner (35:65) for å gi 4,8 g faststoff. Faststoffet ble oppløst i etylacetat, vasket (mettet Na2S203:mettet NaHC03 (1:1), mettet NaHC03, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet for å gi produktet som et hvitt skum (3,74 g); TLC, Rf=0,32, aceton:heksaner (40:60); MS, m/e=499 (M+l), 266.

Analyse beregnet for C26H34N406:

C, 62,64; H, 6,87; N, 11,24 Funnet: C, 62,30; H, 6,74; N, 11,01 d. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl-L-valyl-N-[1-(2-oksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-oksazolyl, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO-, R5=4-C1C6H4).

Trifluormetansulfonsyre (0,89 ml) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 12c (1,0 g) i diklormetan (15 ml) og omrørt i 10 minutter, hvoretter oppløsningsmidlene

ble fordampet og residuet anbragt under høyvakuum i 20 minutter. Residuet ble oppløst i tetrahydrofuran (40 ml) og behandlet med 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (429 mg), 4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzosyre (800 mg) og 4-dimetylaminopyridin (1,97 g). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, oppløst i etylacetat, vasket (IN HCl, mettet NaHC03, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råmaterialet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner:eddiksyre (10:90:1 til 20:80:1) for å gi produktet (930 mg); TLC, Rf=0,40, metanol-.kloroform: eddiksyre (5:95:1); HPLC, tR=7,35, Kol. A, FR=2, vann:acetonitril:tetra-

hydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=686 (M+l), 668, 393, 377, 266, 248.

Analyse beregnet for C32H36C1N508S. 0,5 H2O.l,0 CH3C00H: C, 54,07; H, 5,47; N, 9,27

Funnet: C, 53,78; H, 5,33; N, 9,25

Eksempel 13

[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzotiazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzotiazolyl, A=C0, L=p- fenylen, R4=R5. S( 02)• NH. CO-, Rs=4- ClC6H4).

a. Na-benzyloksykarbonyl-N-metoksy-N-metylvalinamid.

Eri oppløsning av l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (19,07 g) i diklormetan (500 ml) ble avkjølt til -10°. Oppløsningen ble tilsatt 1-hydroksybenzotriazol (13,44 g) og 4-metylmorfolin (11,5 ml). En oppløsning av N-(benzyloksykarbonyl)-L-valin (25,0 g) i diklormetan (200 ml) ble dråpevis tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter at tilsetningen var fullført, ble blandingen oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 0,5 timer før avkjøling til 10°. En blanding av N-metyl-0-metylhydroksylamin-hydroklorid (9,7 g) og 4-metylmorfolin (11,5 ml) i diklormetan (150 ml) ble dråpevis tilsatt til den omrørte reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur under omrøring over natten. Blandingen ble inndampet og residuet fordelt mellom vann og etylacetat. Det organiske lag ble vasket (10% HCl, mettet NaHC03, saltvann), tørket (MgS04), inndampet og tørket over natten under høyvakuum for å gi produktet som en gummi (26,25 g) som gikk over i fast form i fryseskap; TLC, Rf=0,57, kloroform:metanol (40:1); MS, m/e=295 (M+l), 234, 187, 162, 152, 119.

b. (S)-1-(2-benzotiazolyl)-2-(benzyloksykarbonyl)-amino-3-metyl-l-butanon.

Tørr eter (5 ml) ble avkjølt til -78° og n-butyllitium (6,0 ml av en 2,54M oppløsning i heksaner) ble tilsatt. En tørr eter (15 ml) oppløsning av benzotiazol (1,83 g) ble hurtig tilsatt dråpevis. Omrøring ved -78° ble fortsatt i 10 minutter. En eteroppløsning (10 ml) av amid fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 13a og benyttet uten videre rensing (2,00 g), ble tilsatt via en kanyle, hvoretter reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til 30° under omrøring i 1 time. Reaksjonen ble avbrutt ved å helles over i mettet NH4C1, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket (Na2S04) og inndampet for å gi en gul olje. Rensing ved hurtigkromatografi under eluering med heksan:etylacetat (10:1) ga produktet som et gult glass (0,98 g); TLC, Rf=0,67, heksan:etylacetat (2:1): MS, m/e=368 (M+l), 206, 191, 162, 135, 91 (base).

c. 2-amino-l-(2-benzotiazolyl)-3-metyl-l-butanon.

Materialet fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 13b (0,94 g) ble oppløst i en blanding av diklormetan (20 ml) og anisol (1 ml) under nitrogen. Trifluormetansulfonsyre (1 ml)

ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan og ekstrahert med vann. De vandige ekstraktene ble vasket med diklormetan, bragt til pH=8 med mettet NaHC03 og ekstrahert med diklormetan. Den organiske oppløsningen ble tørket (Na2S04) og inndampet til en gul olje (0,50 g); TLC, Rf=0,36, heksan:etylacetat (2:1). d. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(2-benzotiazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzotiazolyl).

En diklormetanoppløsning av materialet fremstillet i henhold til Eksempel 13c og benyttet uten videre rensing (0,5 g), 1-hydroksybenzotriazol (0,58 g) og produktet fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel lf (0,74 g) ble behandlet med l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (0,47 g) og reaksjonsblandingen omrørt under nitrogen i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan, vasket (mettet NaHCOa, 10% HCl), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi en gul olje (1,48 g); TLC, Rf=0,39, kloroform:metanol (50:1); MS, m/e=565 (M+l, base), 332, 331.

e. L-valyl-N-[1-(2-benzotiazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel V, heterocyklus inneholdende X, N

og Q=2-benzotiazolyl).

Amid fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 13d og benyttet uten videre rensing (1,20 g), ble befridd for beskyttelsesgruppen ved bruk av en lignende fremgangsmåte som i Eksempel 13 c for å gi produktet som en olje (0,34 g, 37%); TLC, Rf=0,34, kloroform:metanol (10:1).

f. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzotiazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzo-tiazolyl, A=CO, L=p-fenylen, R*=R5.S(02) .NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

Amin fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 13e og benyttet uten videre rensing (0,34 g), 1-hydroksybenzotriazol (0,21 g) og 4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzosyre (0,27 g) ble blandet i diklormetan (12 ml) og suspensjonen behandlet med l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (0,17 g). Omrøringen ble fortsatt i 7,5 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket (mettet NaHC03, 10% HCl), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi et oljeaktig skum. Rensing ved hurtigkromatografi under eluering med heksaner:etylacetat:eddiksyre (50:50:1,5) ga produktet som et hvitt faststoff (0,32 g); TLC, Rf=0,29, heksaner:etylacetat:eddiksyre (50:50:1,5); HPLC, tR=26, Kol. A, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=752 (M+l), 423, 421, 393, 377, 342, 332, 315, 314 (base), 313, 312, 136.

Analyse beregnet for C36H38C1N507S2.0,3 CH3C00H:

C, 57,07; H, 5,13; N, 9,09

Funnet: C, 57,32; H, 5,45; N, 8,76

Eksempel 14

(S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[2-metyl-l-(2-tiazolyl)karbonylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-tiazolyl, A=CO, L=p- fenylen, R4=R5. S ( 02) . NH. CO-, R5=4- ClC6H4) .

a. (s)-2-(benzyloksykarbonyl)amino-3-metyl-l-(2-tiazolyl)-1-butanon.

Til en avkjølt (-35°) oppløsning av tiazol (1,23 ml) i

tørr tetrahydrofuran (40 ml), ble det i løpet av 3 minutter tilsatt n-butyllitium (6,6 ml av en 2,18M oppløsning i heksan). Den mørkebrune reaksjonsblandingen ble omrørt i temperaturområdet -30° til -25° i 10 minutter. En oppløsning av materialet fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 13a og benyttet uten videre rensing (1,7 g), i tørr tetrahydrofuran (15 ml) ble raskt tilsatt i løpet av 1 minutt. Omrøring ved -30° ble fortsatt i 15 minutter. Reaksjonen ble avbrutt ved å helles over i mettet NH4C1 (100 ml), og de organiske lagene ble ekstrahert over i etylacetat. Ekstraktene ble vasket (mettet NaHC03), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi en brun olje. Rensing ved hurtigkromatografi under eluering med heksan:etylacetat (2:1) ga produktet som en gul olje (1,81 g, 98%); TLC, Rf=0,45, heksan:etylacetat (2:1); MS, m/e=319 (M+l, base), 275.

b. (S)-2-amino-3-metyl-l-(2-tiazolyl)-1-butanon.

Keton fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 14a

(1,8 g) ble oppløst i diklormetan (30 ml) og behandlet med trifluormetansulfonsyre (2,5 ml), i én enkelt porsjon, hvorpå reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 minutter. Blandingen ble fortynnet med diklormetan og ekstrahert med

vann. Den vandige fase ble bragt til basisk pH med mettet NaHC03 og deretter ekstrahert med diklormetan. Ekstraktene ble tørket (Na2S04) og inndampet for å gi produktet som en mørk gul olje (0,78 g, 75%); TLC, Rf=0,7, kloroform:metanol (10:1); MS, m/e=185 (M+l, base), 167, 140. c. (S)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[2-metyl-l-(2-tiazolyl)karbonylpropyl]-L-prolinamid (Formel VI, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-tiazolyl).

Aminoketon fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel

14b (0,73 g) ble oppløst i diklormetan (25 ml). Deretter ble det suksessivt tilsatt benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin (1,38 g), 1-hydroksybenzotriazol (1,07 g) og 1-(3-dimetylaminopropyl) -3-etylkarbodiimid-hydroklorid (0,76 g). Blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan, vasket (mettet NaHC03, 10% HCl), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi en gul olje (2,5 g). Rensing ved hurtigkromatografi under eluering med heksan:etylacetat (1:1) ga produktet som et fast skum (1,61 g); TLC, Rf=0,3, heksan:etylacetat (1:1); MS, m/e=515 (M+l, base), 407, 331, 282, 91.

Analyse beregnet for C26H34N4O5S.0,5 H20:

C, 59,64; H, 6,74; N, 10,70

Funnet: C, 59,56; H, 6,54; N, 10,42. d. (S)-L-valyl-N-[2-metyl-l-(2-tiazolyl)karbonylpropyl3-L-prolinamid-trifluormetansulfonsyresalt (Formel V, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-tiazolyl).

Keton fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 14c (0,51 g) ble oppløst i diklormetan (15 ml), og ble behandlet med trifluormetansulfonsyre (0,44 ml) i én enkelt porsjon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. Inndampning og tørking under høyvakuum ga en hvit gummi (1,17 g, mer enn 100%). Vekten av råproduktet i overkant av 100% utbytte, ble antatt å være trifluormetansulfonsyre.

e. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl3-L-valyl-N-[2-metyl-l-(2-tiazolyl)karbonylpropyl3-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N

og Q=2-tiazolyl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5. (S02).NH.CO-, R5=4_cic6H4) .

Rå aminoketon fremstillet ifølge fremgangsmåten i Eksempel 14d og benyttet uten videre rensing (1,14 g), 1-hydroksybenzotriazol (0,13 g), 4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzosyre

(0,34 g) og 4-metylmorfolin (0,59 ml) ble oppløst i tetrahydrofuran, og blandingen ble behandlet med l-(3-dimetylaminopropyl)-3- etylkarbodiimid-hydroklorid. Blandingen ble omrørt over natten under nitrogen. Inndampning ga et residuum som ble fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fase ble vasket (10% HCl, vann, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Hurtigkromatografi under eluering med kloroform:metanol:eddiksyre (100:2,5:0,5) ga produktet som et hvitt skum (0,50 g). Ny opprensing (samme oppløsningsmiddelsystem som ovenfor) førte til tittelproduktet som et hvitt skum (0,43 g); TLC, Rf=0,35, kloroform:metanol:eddiksyre (100:2,5:0,5); MS, m/e=702 (<35>C1-M+1), 283, 282 (base), 120: HPLC, tR=8,54, Kol. A, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1).

Eksempel 15

(S)-[4-[N'-(fenylsulfonyl)ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazoyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazoyl, A=C0, L=p- fenylen, R4=R5. S( 02) . NH. CO. NR6-, R<5>=C6H5, R6=H) .

a. 4-[N'-(fenylsulfonyl)ureido]benzosyre.

Til en omrørt oppløsning av p-aminobenzosyre (3,48 g) og 4- metylmorfolin (2,75 ml) i destillert tetrahydrofuran (110 ml) ble det tilsatt fenylsulfonylisocyanat (4,65 g). Reaksjonsblandingen, som under tilsetningen ble svakt oppvarmet, ble omrørt i 18 timer, fortynnet med IN HCl og ekstrahert med metylenklorid. De organiske ekstraktene ble vasket (IN HCl (2 ganger), saltvann), tørket (Na2S04), filtrert og inndampet for å gi et gulaktig faststoff. Faststoffet ble utgnidd med eter og filtrert for å gi produktet som et hvitt faststoff (5,26 g,

65%); TLC, Rf=0,25, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1); MS,

321 (M+l), 303, 277, 257, 184, 164, 160, 159, 158, 141, 140,

139, 138, 137, 120, 94.

b. (is)-benzyloksykarbonyl-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazoyl)-hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XIV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazoyl).

Til en omrørt oppløsning av etanol (42,3 ml) i kloroform (44 ml) ved 0° ble det dråpevis tilsatt acetylklorid (46,5 ml) i løpet av 25 minutter. Blandingen ble omrørt i ytterligere 10 minutter. Cyanohydrin fremstillet som beskrevet i Eksempel 4a (10,0 g) ble tilsatt til blandingen fulgt av nok en porsjon kloroform (44 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0° i 3 timer og oppløsningsmidlene fordampet for å gi et hvitt skum som ble oppløst i etanol (100 ml). Til denne etanoloppløsningen ble det tilsatt 2-aminofenol (7,14 g), hvorpå den resulterende brune blandingen ble oppvarmet til 60° under omrøring under nitrogen i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med eter, vasket (IN NaOH (5 ganger), saltvann), tørket (Na2S04/K2C03 (2:1 volum/volum)) og inndampet for å oppnå et brunt skum (10,3 g). Råmaterialet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:heksaner (35:65) for å gi produktet (4,92 g); TLC, Rf=0,24, metanol:kloroform (5:95); MS, m/e=551 (M+l), 331, 148, 108, 91.

Analyse beregnet for C30H38N406.0,50 H20:

C, 64,39; H, 7,02; N, 10,01 Funnet: C, 64,29; H, 6,87; N, 9,86 c. (IS)-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel XV, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl).

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (800 mg, 50% (vekt/vekt) vanninnhold) og produktet fra Eksempel 15b (4,90 g) i etanol (250 ml) ble hydrogenert i et risteapparat ved 3,4 bar i 2 timer, hvoretter nok en porsjon katalysator (0,500 g) ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert i et risteapparat ved 3,4 bar i 2 timer til, filtrert gjennom kiselgur og inndampet for å gi produktet som et faststoff (3,67 g, 99%); TLC, Rf=0,42, metanol:kloroform (5:95); MS, m/e=445 (M+29), 418 (M+2), 417 (M+l). d. (lS)-[4-[N'-(fenylsulfonyl)ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X,

N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L-p-fenylen,

R<4>=R5.S(02).NH.CO.NR6-, R5=c6H5, R6=H).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid

(190 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 15c (380 mg), 1-hydroksybenzotriazol (140 mg) og 4-[N'-(fenylsulfonyl)ureido]benzosyre (320 mg) i dimetylformamid (5 ml) og oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (IN

HCl (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med etylacetat:kloroform:eddiksyre (50:50:1) for å gi produktet som et faststoff (460 mg); TLC, Rf=0,14, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1) .

Analyse beregnet for C36H44N608S. 1,0 H20.1,0 CH3C02H:

C, 57,13; H, 6,31; N, 10,51

Funnet: C, 58,39; H, 6,33; N, 9,95.

e) (S)-[4-[N1 -(fenylsulfonyl)ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolin-

amid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen,

R4=R5.S(02) .NH.CO.NR6-, R<5>=C6H5, R6=H) .

Dess-Martin perjodinan (440 mg) ble tilsatt til en oppløsning av t-butanol (0,048 ml) og produktet fra Eksempel 15d (370 mg) i tørr metylenklorid (2,5 ml). Blandingen mørknet omgående og ble omrørt i 22 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med metylenklorid, vasket (1:1 (volum/volum) mettet natriumtiosulfat/natriumbikarbonat (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet for å gi 450 mg rå olje. Oljen ble hurtigkromatografert under eluering med etylacetatdiklor-metan : eddiksyre (50:50:1) og deretter rekromatografert ved bruk av det samme system for å gi tittelforbindelsen (91 mg); TLC, Rf=0,22, etylacetat:diklormetan:eddiksyre (50:50:1); HPLC, tR=8,46, Kol. B, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=640, 317, 316, 298, 245, 219, 197, 120.

Analyse beregnet for C36H40N6O8S. 1,0 H20.2,0 CH3C02H:

C, 56,20; H, 5,89; N, 9,83

Funnet: C, 56,08; H, 5,93; N, 9,33.

Eksempel 16

(S)-[4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benz-oksazolyl, A=C0, L=p-fenylen, R<4>=R5.S(02).NH.CO.NR<6->, R5=4- C1C6H4, R<6>=H).

a. 4-[N1 -[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzosyre.

Til en omrørt oppløsning av p-aminobenzosyre (2,68 g) og 4-metylmorfolin (2,15 ml) i destillert tetrahydrofuran (90 ml) ble det tilsatt klorfenylsulfonyl-isocyanat (4,25 g). Reaksjonsblandingen, som under tilsetningen ble lett oppvarmet, ble omrørt i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med IN HCl, hvorved et fnokkaktig bunnfall oppsto. Blandingen ble ekstrahert med metylenklorid og etterlot mye av bunnfallet. Inndamping av metylenkloridoppløsningen og utgnidning av det resulterende faststoff med eter førte til 1,25 g hvitt faststoff. Det opprinnelige faste bunnfall ble utlutet med metanol, og den resulterende oppløsning ble inndampet for å gi et hvitt faststoff som ble utgnidd med eter for å gi ytterligere 4,90 g (totalutbytte 5,15 g, 89%) hvitt faststoff; TLC, Rf=0,21, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1); MS, m/e=355 (M+l), 220, 219, 218, 192, 177, 175, 164, 139, 138, 120, 94.

b. (lS)-[4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)hydroksymetyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel III, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=C0, L=p-fenylen, R*=R5.S(02) .NH.CO.NR6-, R5=4-C1C6H4, R<6>=H).

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (210 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 15c (360 mg), 4-dimetylaminopyridin (130 mg) og 4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzosyre (507 mg) i tetrahydro-

furan (5 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (destillert vann (3 ganger), IN HCl, mettet natriumbikarbonat, saltvann). Bikarbonatet ble surgjort til pH=l og vasket tre ganger med etylacetat. De kombinerte organiske fasene ble vasket (saltvann), tørket (Na2S04) og inndampet. Råproduktet ble hurtigkromatografert under eluering med tetrahydrofuran:-kloroform:eddiksyre (70:30:1). Det resulterende materialet ble filtrert gjennom silikagel ved bruk av tetrahydrofuarn:kloroform: eddiksyre (30:70:1 til 100:0:1)) for å gi produktet (350 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,55, tetrahydrofuran:kloroform: eddiksyre (80:20:1); MS, m/e=247, 197, 163.

Analyse beregnet for C37H41C1N609S.4,0 H2O.5,0 CH3C02H:

C, 48,94; H, 6,03; N, 7,29 Funnet: C, 48,64; H, 5,16; N, 7,53 c. (S)-[4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(2-benzoksazolyl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=2-benzoksazolyl, A=CO, L=p-fenylen,

R<4>=R<5>.S(02).NH.CO.NR6-, R5=4-ClC6H4, R6=H) .

Dess-Martin perjodinan (500 mg) ble tilsatt til en oppløsning av t-butanol (0,055 ml) og produktet fra Eksempel 16b (440 mg) i tørr metylenklorid (3 ml). Blandingen mørknet omgående og ble omrørt i 22 timer. Den resulterende suspensjon ble fortynnet med etylacetat, vasket (1:1 (volum/volum) mettet natriumtiosulfat:natriumbikarbonat (3 ganger), tørket (MgS04) og inndampet for å gi 570 mg olje. Den ble hurtigkromatografert under eluering med aceton:metylenklorid:eddiksyre (60:40:1) for å gi tittelforbindelsen (95 mg); TLC, Rf=0,50, metanol kloroform: eddiksyre (10:90:1); HPLC, tR=14,68, Kol. B, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=317, 316, 219, 192, 120.

Analyse beregnet for C36H39ClN60aS. 1,0 CH3C02H:

C, 56,26; H, 5,34; N, 10,36

Funnet: C, 56,23; H, 5,50; N, 10,59.

Eksempel 17

(S)-[4-[N"-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X,

N og Q=5-(metoksykarbonyl)-benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5 . S( 02 ) . NH. CO. NR6, R6=4- C1C6H4, R6=H) .

a. (S)-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel V, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)-benzoksazol-2-yl).

Til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel 8b (1,00 mg) i metylenklorid (8 ml) under nitrogen, ble det dråpevis tilsatt trifluormetansulfonsyre (0,73 ml). Etter 10 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med diklormetan og vasket tre ganger med destillert vann. Den resulterende oppløsnings pH ble justert til 8 ved tilsetning av en oppløsning mettet natriumbikarbonat (25 ml). Den basiske oppløsningen ble kraftig ekstrahert seks ganger med diklormetan. Natriumklorid (10 g) ble tilsatt til det gjenværende vandige lag og laget ekstrahert to ganger med diklormetan. Samtlige organiske ekstrakter ble kombinert, tørket (Na2S04) og inndampet for å gi produktet (620 mg); TLC, Rf=0,20, metanol:kloroform (5:95).

b. (S)-[4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5.S(02) .NH.CO.NR6, R<5=>4-C1C6H4, R6=H) .

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (100 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 17a (225 mg), 1-hydroksybenzotriazol (70 mg) og 4-[N'-[(4-klorfenyl)sulfonyl]ureido]benzosyre (190 mg) i diklormetan (3 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (IN HCl (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med aceton:metylenklorid:eddiksyre (10:90:1), for å gi tittel-

forbindelsen (271 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,14, aceton:-diklormetan:eddiksyre (20:80:1); HPLC, tR=13,47, Kol. A, FR=2, vann:acetonitril:tetrahydrofuran:trifluoreddiksyre (55:35:15:0,1); MS, m/e=699, 374, 245, 219, 197, 178, 120. Analyse beregnet for C38H44C1N6010S. 3,7 H20.0,70 CH3C02H: C, 51,55; H, 5,62; N, 9,15

Funnet: C, 51,40; H, 4,97; N, 9,'8

Eksempel 18

[4-[(trifluormetylsulfonyl)amino]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R4=CF3. S( 02). NH-) .

a. Etyl 4-[(trifluormetylsulfonyl)amino]benzoat.

Trifluormetansulfonsyre-anhydrid (4,1 ml) ble dråpevis tilsatt til en på forhånd avkjølt (0°) oppløsning av etyl p-aminobenzoat (3,3 g) i diklormetan (50 ml) under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 0° og fikk deretter anta romtemperatur under omrøring i 1 time. Etter inndamping av reaksjonsblandingen ble etylacetat (125 ml) tilsatt til residuet, og den resulterende organiske oppløsningen ble vasket (IN HCl, deretter saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med kloroform:metanol (95:5) for å gi produktet som et hvitt pulver (1,27 g); TLC, Rf=0,37, kloroform:metanol (90:10).

b. 4-[(trifluormetylsulfonyl)amino]benzosyre.

En oppløsning av IN NaOH (8,4 ml) ble tilsatt til en

omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel 18a (1,25 g) i metanol (25 ml). Vann (2 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt over natten. Etter at metanolen var destillert fra under vannstråle-vakuum, ble det resulterende residuum fortynnet med vann (20 ml). Den vandige oppløsningen ble vasket med etylacetat, surgjort (pH 2) med IN HCl og ekstrahert med etylacetat (totalt = 40 ml). Den organiske fasen ble tørket (MgS04) og inndampet for å gi produktet som et hvitt pulver (1,05 g); TLC, Rf=0,4, kloroform:metanol:eddiksyre (96:4:0,2). c. (S)-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]-karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel V, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)-benzoksazol-2-yl).

Til en omrørt oppløsning av produktet fra Eksempel 8b

(750 mg) i metylenklorid (5 ml) under nitrogen, ble det dråpevis tilsatt trifluormetansulfonsyre (0,53 ml). Etter 20 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med diklormetan og vasket tre ganger med destillert vann. Natriumklorid (5 g) ble tilsatt til de kombinerte vandige lagene og den resulterende oppløsning justert til pH 8 ved tilsetning av en oppløsning mettet natriumbikarbonat (20 ml). Den basiske oppløsningen ble grundig ekstrahert med diklormetan åtte ganger. De organiske lagene ble kombinert, tørket (Na2S04) og inndampet for å gi produktet (420 mg); TLC, Rf=0,28, metanol .-kloroform (5:95). d. [4-[(trifluormetylsulfonyl)amino]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(metoksykarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R<4>=CF3.S(02).NH-).

1- (3-dimetylaminopropyl) - 3-etylkarbodiimid-hydroklorid

(240 mg) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 18c (420 mg), 4-dimetylaminopyridin (110 mg) og 4-[(trifluor-metylsulf onyl) amino] benzosyre (340 mg) i tetrahydrofuran (3 ml) og blandingen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket (IN HCl (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi under eluering med metanol:-kloroform:eddiksyre (20:80:1) for å gi tittelforbindelsen (330 mg) som et faststoff; TLC, Rf=0,50, metanol kloroform-.eddiksyre (5:95:1); HPLC, tR=15,61, Kol. A, vann:acetonitril:tetra-hydrof uran:eddiksyre (55:35:15:0,1), FR=2; MS, m/e=752 (M+29), 724 (M+l), 706, 374, 356, 351, 323.

Analyse beregnet for C32H36F3N509S.0,60 H2O.0,80 CH3C02H: C, 51,57; H, 5,20; N, 8,95

Funnet: C, 51,29; H, 5,07; N, 8,97.

Eksempel 19

S-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=CO, L=p-fenylen, R4=R5 . S( 02) . NH. CO-, R5=4- C1C6H4) .

Metode A

Materialet fremstillet som beskrevet i Eksempel 6 og anslått å inneholde minst 95% av (S)-diastereomeren (200 mg), ble oppløst i varm kloroform (15 ml), filtrert og fortynnet med varm kloroform til et totalvolum på 25 ml. Toluen (5 ml) ble tilsatt inntil oppløsningen akkurat ble blakket, hvorpå noen få dråper kloroform ble tilsatt for å oppnå en klar oppløsning. Opp-løsningen ble langsomt avkjølt. Etter 4 dager ble den overstående væske fjernet ved filtrering, og det krystallinske faststoff ble tørket under nitrogen for å gi 101 mg hvitt faststoff; smp. 165-180°;

[a]g<s> = _73,2° (c=2,5, CH3OH) .

Metode B

a. Benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin t-butylester.

N-benzyloksykarbonyl-L-valin (121,3 g), 1-hydroksybenzotriazol (130,5 g) og tørr dimetylformamid (DMF) (800 ml) ble under nitrogenatmosfære anbragt i en 5 liter trehalset kolbe forsynt med mekanisk rører, termometer og et kalsiumsulfat tørkerør. Blandingen ble avkjølt til 0° i 15 minutter, hvoretter prolin t-butylester (82,6 g) i tørr DMF (800 ml) dråpevis ble tilsatt i løpet av 2 timer, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 0°. Dicykloheksylkarbodiimid (109,4 g) i tørr DMF

(400 ml) ble deretter tilsatt reaksjonsblandingen i én porsjon. Blandingen ble omrørt ved 0° i 3 timer, fikk gradvis anta romtemperatur i løpet av 1 time, og ble omrørt i 48 timer, hvorpå reaksjonen ifølge TLC [Rf=0,55, kloroform:etylacetat (85:15)] viste seg å være fullstendig. Reaksjonsblandingen ble avkjølt i is/vann og filtrert kald for å fjerne det utfelte dicykloheksylurea. DMF ble fordampet ved bruk av en mekanisk vakumpumpe og en maksimal badtemperatur på 40°. Den gjenværende olje ble fortynnet med etylacetat (2 liter), avkjølt og

filtrert på nytt for å fjerne mer dicykloheksylurea. Etylacetat-oppløsningen ble vasket (20% (vekt/volum) sitronsyreoppløsning (2 ganger), mettet natriumkloridoppløsning, mettet natrium-bikarbonatoppløsning (2 ganger) og mettet natriumklorid-oppløsning), tørket (MgS04) og inndampet for å gi rå benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin t-butylester som en ravfarvet olje (208,3 g, 100%).

b. L-valyl-prolin t-butylester.

En oppløsning av benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-prolin t-butylester (51,8 g) oppløst i absolutt etanol (1 liter) ble anbragt i en 2 liter hydrogeneringskolbe. Reaksjonsblandingen ble spylt med nitrogen og 10% (vekt/vekt) palladium på kull-katalysator (10 g, 50% (vekt/vekt) tilsatt. Blandingen ble anbragt på et stort risteapparat og ristet ved romtemperatur under hydrogenatmosfære (3,4 bar). Etter 1 time opphørte hydrogenopptaket. Reaksjonsblandingen ble kontrollert ved TLC [kloroform:etylacetat (85:15)] og vist å inneholde betydelig utgangsmateriale (Rf=0,55). Ny katalysator (10 g) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble anbragt i apparatet i 4 timer til, og på dette tidspunkt opphørte hydrogenopptaket. Ifølge TLC viste reaksjonsblandingen fullstendig fravær av utgangsmateriale. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et lag av kiselgel og filterkaken vasket med etanol. Inndamping av etanolen fra oppløsningen etterlot en uklar gul olje. Oljen ble oppløst i eter (1 liter), filtrert for å fjerne små mengder bunnfall (dicykloheksylurea) og inndampet for å gi rå L-valyl-L-prolin t-butylester som en gul olje (32,1 g, 93%). c. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-L-prolin-t-butylester.

4-dimetylaminopyridin (16,4 g) ble tilsatt til en oppløsning av 4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzosyre (45,6 g) i metylenklorid (250 ml). Blandingen ble omrørt i 15 minutter før suksessiv tilsetning av amin fra Eksempel 19b (39,9 g) i diklormetan (250 ml) og l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid (28,3 g). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer og mer amin (1,1 g) og karbodiimid (1,5 g). Etter 3 timer til, ble

reaksjonsblandingen inndampet for å gi en tykk, grå sirup.

Denne ble oppløst i etylacetat, vasket (20% vekt/vekt sitronsyre (3 ganger), saltvann (4 ganger), tørket (MgS04) og inndampet. Råmaterialet ble hurtigkromatografert under eluering med metanol:metylenklorid (gradient: 0:1, (1,5 liter), 2:98 (1,5 liter), 4:96 (1,5 liter), 5:95 (4 liter) for å gi [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-L-prolin t-butylester (65,5 g, 73%) som et hvitt skum; TLC, Rf=0,50, metanol:diklormetan:eddiksyre (2:98:1). d. [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-L-prolin (Formel IXa, A=C0, L=p-fenylen, R4=R5 . S (02) . NH. CO-, R5=4-C1C6H4) .

Produktet fra Eksempel 19c (65,5 g) ble oppløst i trifluoreddiksyre (200 ml) under omrøring under nitrogenatmosfære ved 0°. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen avkjølt til -15° i 16 timer, hvoretter reaksjonsblandingen ble helt over i isvann (2 liter) under kraftig omrøring. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med tre porsjoner kaldt vann og tørket under redusert trykk. Råproduktet ble på nytt oppløst i trifluoreddiksyre (200 ml) og omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i isvann (1,5 liter) under kraftig omrøring. Bunnfallet ble frafiltrert under høyvakuum for å gi syren (59,7 g); TLC, Rf=0,05, metanol:kloroform:eddiksyre (5:95:1). For videre rensing ble syren (59,7 g) og kalsiumoksyd (6,25 g) oppløst i vann (500 ml) og tetrahydrofuran (500 ml) og oppvarmet til 55-60° i 0,5 time. Etter avkjøling til romtemperatur, ble blandingen konsentrert under redusert trykk.

Den vandige fase ble dekantert fra det gummiaktige residuum og lyofilisert for å gi et gulhvitt pulver (47,3 g). Dette materialet ble krystallisert fra metanol:vann og omdannet til den frie syre igjen ved å oppløse den i vann og behandle oppløsningen med IN HCl (pH 2) og filtrere det utfelte faststoff.

e. N-benzyloksykarbonyl-L-valinal.

Til en oppløsning av produktet fra Eksempel lc (27,5 g) i aceton (1,7 liter) ble det tilsatt p-toluensulfonsyre-mohohydrat (1,0 g) og den resulterende oppløsning omrørt i 28 timer. Oppløsningsmidlene ble fordampet og residuet oppløst i eter, vasket (mettet NaHC03 (3 ganger), saltvann)), tørket (MgSOj og inndampet for å gi aldehydet (20,6 g); TLC, Rf=0,48, metanol:-kloroform (5:95); MS, m/e=236 (M+l), 192, 91.

f. (3S)-3-(benzyloksykarbonyl)amino-2-hydroksy-4-metyl-pentannitril (Formel XHIa, W=CN).

En 500 ml rundkolbe med rører ble tørket under vakuum og spylt med nitrogen. Kolben ble tilsatt metylenklorid (265 ml) og deretter aldehydproduktet fra Eksempel 19e (20,6 g) og trietylamin (7,40 ml). Aceton-cyanohydrin (24,0 ml) ble tilsatt i én porsjon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 6 timer og oppløsningsmidlet fordampet. Råproduktet ble oppløst i eter, vasket (vann (3 ganger), saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Den resulterende rå olje ble hurtigkromatografert under eluering med metylenklorid:metanol:NH40H (99:1:0,1) for å gi cyanohydrinet (18,0 g, 78%) som et gult faststoff; TLC, Rf=0,53, aceton:heksaner (50:50).

g. (2S)-2-[(benzyloksykarbonyl)amino-l-hydroksy-3-metyl-butyl]benzoksazol-5-karboksamid (Formel XIVa, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)-benzoksazol-2-yl).

En 1 liter kolbe med rører ble tørket under vakuum og spylt med nitrogen. Kolben ble tilsatt nylig destillert acetylklorid (98,0 ml) og kloroform (100 ml) og avkjøkt i et isbad. Etanol (89,0 ml) ble dråpevis tilsatt i løpet av 45 minutter mens temperaturen ble holdt lavere enn 15°. Etter avkjøling til 5°, ble en oppløsning av produktet fra Eksempel 19f (12,0 g) i kloroform (100 ml) dråpevis tilsatt i løpet av 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt i.2 timer i et isbad og oppløsningsmidlet fordampet ved 0° for å gi et lysebrunt skum (14,1 g, 100%); TLC, etter fordeling av en alikvot mellom etylacetat og mettet NaHC03 for å danne den frie iminoeter, Rf=0,40, aceton:heksaner (50:50); MS, m/e=309 (M+l). Skummet ble oppløst i absolutt etanol (230 ml), hvorpå 3-amino-4-hydroksybenzamid (7,30 g) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 1,5 timer og oppløsningsmidlet fordampet for å gi et brunt faststoff. Det faste residuum ble oppløst i 500 ml etylacetat, vasket (IN HCl mettet med NaCl, mettet NaHC03/NaCl, saltvann), tørket (MgS04) og inndampet. Dette residuum ble oppløst i metanol, adsorbert på kiselgur og hurtigkromatografert under eluering med aceton:heksaner (50:50), for å gi alkoholen (7,15 g, 39%) som et lysebrunt faststoff; TLC, Rf=0,ll, aceton:heksaner (50:50); MS, m/e=290, 246.

h. (2S)-(2-amino-l-hydroksy-3-metylbutyl)-benzoksazol-5-karboksamid (Formel XVa, heterocyklus inneholdende X, N

og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl).

En blanding av 10% (vekt/vekt) palladium på kull (1,26 g, 50% (vekt/vekt) vanninnhold) og produktet fra Eksempel 19g (5,00 g) i etanol (63 ml) ble hydrogenert i et risteapparat ved 3,4 bar i 18 timer. Blandingen ble filtrert gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet fordampet for å gi aminet (3,13 g, 95%) som et lysebrunt faststoff; TLC, Rf=0,20, metylenklorid:metanol:NH40H (95:5:0,5); MS, m/e=264 (M+l). i. (IS)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl]hydroksymetyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel III, hetero-cyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)-benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen,

R4=R5 . S (02) . NH. CO-, R5=4-C1C6H4) .

1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (1,57 g) ble tilsatt til en oppløsning av produktet fra Eksempel 19h (1,57 g), 1-hydroksybenztriazol (1,01 g) og syreproduktet fra Eksempel 19d (4,00 g) i dimetylformamid (75 ml) og opp-løsningen omrørt ved romtemperatur i 60 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet og den brune olje vasket med IN HCl mettet med NaCl, hvorved det oppsto et lysebrunt bunnfall. Etter fra-filtrering av bunnfallet og fjerning av en porsjon av faststoffet (750 mg), ble det rå bunnfall oppløst i metanol, adsorbert på kiselgur og renset ved hurtigkromatografi under eluering med metylenklorid:metanol:NH40H (gradient 85:15:1 til 70:30:1), for å gi alkoholen (3,58 g, 59%) som et lysebrunt faststoff; TLC,

Rf=0,22, metylenklorid:metanol:eddiksyre (90:10:0,2); MS, m/e=421.

j. (S)-[4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valy1-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid (Formel I, heterocyklus inneholdende X, N og Q=5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl, A=C0, L=p-fenylen, R<4>=R5.S(02).NH.CO-, R<5>=4-C1C6H4).

Til en oppløsning av alkoholen fremstillet på lignende måte som beskrevet i Eksempel 19i ovenfor, (50 mg) og l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (183 mg) i dimetylsulfoksyd (1,0 ml) og toluen (1,0 ml), ble det tilsatt dikloreddiksyre (8,2 mg, 0,0052 ml). Blandingen ble omrørt i 16 timer, hvorpå mer dikloreddiksyre (0,011 ml) ble tilsatt og omrøringen fortsatt i 24 timer til. Reaksjonsblandingen ble oppløst i kloroform, vasket (IN HCl, saltvann), tørket (MgS04) og oppløsningsmidlene fordampet for å gi tittelforbindelsen (42 mg).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel I hvor gruppen -Q- er valgt fra (i) o-fenylen som eventuelt har én eller to substituenter uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, (1-4C)alkoksy, karboksy, [(1-4C)alkoksy]karbonyl, karbamoyl og hydroksy(1-3C)alkyl; og (ii) en cis-vinylengruppe; X er valgt fra oksygen og svovel; A er -CO-, L er p-fenylen, og R<4> er valgt fra R5-S (02)-NH-CO-, R5-S (02)-NH-CO-NH-, og CF3-S (02) -NH- , hvor R<5> er valgt fra (1-6C)alkyl, fenyl og halogenfenyl; og farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter derav, karakterisert ved: (A) for en forbindelse med formel I, oksydasjon av en korresponderende alkohol med formel III: (B) for en forbindelse med formel I, hvor R<4> har betydningen R<5->S(02)-NH.CO-, omsetning av en tilsvarende forbindelse med formel IV hvor R7 er karboksy (en forbindelse som heretter omtales som "syre med formel IV") med et sulfonamid-derivat med formel R<5->S02-NH2 i nærvær av et dehydreringsmiddel, eller omsetning av et reaktivt derivat av en syre med formel IV med et sulfonamid, eller et salt derav, med formel R<5->S02-NH2; (C) for en forbindelse med formel I, hvor A har betydningen -CO-, kobling av en syre med formel RA-L-COOH (eller et reaktivt derivat derav) med et aminoketon med formel V: hvoretter, når det ønskes en forbindelse med formel I hvor Q er o-fenylen som har en hydroksygruppe, dealkyleres en tilsvarende forbindelse med formel I hvor Q er o-fenylen som har en (1-4C)alkoksygruppe, og/eller hvoretter når det er behov for et farmasøytisk akseptabelt salt, omsettes av syreformen av forbindelse I med en base som gir et fysiologisk akseptabelt kation.

2. Fremgangsmåte ifølge krav l, for fremstilling av en forbindelse med formel I valgt fra: (i) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-(5-hydroksybenzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metyl-propyl]-L-prolinamid; (ii) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(aminokarbonyl)benzoksazol-2-yl)karbonyl-2-metylpropyl]-L-prolinamid; og (iii) [4-[(4-klorfenyl)sulfonylaminokarbonyl]benzoyl]-L-valyl-N-[1-[5-(hydroksymetyl)benzoksazol-2-yl]karbonyl-2-metylpropy1]-L-prolinamid; og farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer benyttes.

3. Mellomprodukt, karakterisert ved den følgende formel III hvor R<4>, L, A, Q og X er som definert i krav 1, eller et salt derav.

4. Me11omprodukt, karakterisert ved den følgende formel IV hvor R7 er valgt fra karboksy, H2N-S(02)-, H2N- og -N=C=0 og hvor L, A, Q og X er som definert i krav 1, eller et salt derav.

5. Mellomprodukt, karakterisert ved den følgende formel V hvor-Q og X er som definert i krav 1, eller et salt derav.