NO175416B - Identitetskort, samt framgangsmåte for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et flerlags identitetskort med minst en kortoverflate av plast, som framviser i et delområde skrifttegn hhv. symboler i en relieff struktur som kan anvendes som klisjé, såvel som en framgangsmåte for framstilling av et slikt identitetskort.

Identitetskort i form av kredittkort, bankkort, betalingskort, adgangskort eller liknende blir brukt på forskjellige områder, som f.eks. kontantløse betalingsautomater, adgangskontrollsystemer og forskjellige tjeneste-lettesystemer. Disse identitetskortene framviser som regel data som angår kortinnehaveren, som blir anbragt ved hjelp av såkalte personaliseringsforløp. En forbedret form for mulig framstilling av disse tegn er høypreging, der de angjeldende data blir trykt fra baksida til framsida av identitetskortet ved hjelp av gjennompreging. For å bedre leseligheten av de enkelte skrifttegnene blir disse etterpå fargelagt.

Denne kostnadsmessige fordelaktige formen på personaliseringen har imidlertid den ulempen at de data som skal nyttes er relativt ubeskyttet mot forfalskningsforsøk. Da kortmaterialet som regel er av termoplast, spesielt PVC, kan de pregete data ved en liknende manipulasjon relativt lett igjen bøyes ned hhv. preges på baksida, og kortene kan så på nytt preges med andre data. Den opprinnelige fargen kan uten store problemer fjernes ved hjelp av løsningsmiddel som er i handelen, og et falskt kort med endret datasett kan farges på nytt. Dessuten viser det seg at denne fargen gjennom daglig bruk med tida vil slites ned. Da er ikke bare forfalskning lett mulig, men også lesbarheten for dataene vil nedsettes sterkt.

På tross av disse betydelige ulempene har denne personaliseirngsformen enda en videre anvendelse, spesielt ved kredittkort der tegnsettet nyttes som klisjé for å over-føre data fra kortet til den aktuelle betalingsblanketten. Til dette blir en såkalt "imprinter"anvendt, der kortet og betalingsblanketten blir lagt inn. Ved et mekanisk pregeforløp blir brukerdataene ved hjelp av karbon- hhv. gjennomslagspapir overført til betalingsblanketten (DE-PS 20 18 927). En internasjonalt fastsatt norm bestemmer blant annet posisjonen for høypregningsdataene på identitetskortet, såvel som deres form og deres relieffhøyde (ISO-Norm 7811/1 og 7811/3).

Spesielt på grunn av den store faren for forfalskning av disse pregete dataene, har forskjellige forslag til forbedringer blitt gjort, som gjennom å ta forhåndsregler i tillegg kunne beskytte de påpregete tegnene mot endringer (DE- PS 32 48 784, DE-PS 33 14 327).

Andre videreutviklinger har forsøkt å framstille vha. andre teknikker de tegnene som skal brukes som klisjé, men som ikke skal være enkle å forfalske.

For eksempel fra DE-OS 22 23 290 er en framgangsmåte kjent, der de pregete data bare trer til syne på ei kortoverflate. Ved denne framgangsmåten blir personal-iseringsdataene preget inn i metallplater og overført til kortoverflata på identitetskortet under omhyllinga. Under omhyllingsforløpet bløtes kortmaterialet opp og strømm-er i fordypningen i metallplata, uten å etterlate et negativt relieff på baksida. På denne måten oppstår en høypreging, der en tilbakepreging av tegnene ikke mer er mulig.

Denne framgangsmåten er likevel vesentlig mer kostbar enn den vanlige prege-framgangsmåten, da for hvert kort må ei metallplate med de tilhørende inngraverte personaliseringsdata framstilles, og dette personaliseirngsforløpet er et trinn i fram-stillingsprosessen av kortet som ikke er delbar.

Først gjennom DE-OS 32 13 315 blir presentert et identitetskort og en framgangsmåte for framstilling av samme, der identitetskortet ikke bare er i en enkelt form med tegn som kan brukes som klisjé, men også med tegn som er spesielt vanskelig å forfalske. Den ovenfor nevnte framgangsmåte foreslår å utstyre identitetskortet med et oppskumbart plastlag med tilhørende drivmiddel. Dette laget blir så siktet på lokalt for en oppskummet avbilding av de ønskete tegn i relieffstruktur. Fortrinnsvis blir det til dette anvendt en laserstråle, som i dette oppskumbare plastmateriale vil gi den nødvendige varme for utløsning av oppskummingsprosessen hhv. aktivering av drivmidlet. Gjennom nevnte valg av plastmaterialer, drivmiddel og laserparametere som intensitet osv., kan denne oppskummingsprosessen gjennomføres og gi tegnene form og relieffhøyde i samsvar med normen. Samtidig kan denne oppskumminga forbindes med farging av plastmaterialet, slik at den tidligere nødvendige fargingsprosessen blir overflødig. Da denne farginga i plastmaterialet selv følger med, og dessuten er irrev-ersibel, er den forfalskningsikker og bestandig ved bruk.

For å nå relieffhøyde i samsvar med normen på 0,48 mm, henholdsvis 0,46 mm over kortoverflata (ISO-Norm 7811/1), blir en spesiell plastfolie nødvendig, som er utstyrt med omtalte drivmiddel. Selv om plast og drivmiddel som er egnet for dette er kjent, kan nødvendigheten av lagdelingen av slikt plastlag i noen fall føre til at bestemte, av andre grunner nødvendige, kortoppbygginger ikke er realiserbare eller for eksempel den ønskede transparens ikke kan oppnås på grunn av eventuell egen-farge i drivmidlet.

Oppfinnelsen legger derfor den oppgaven til grunn, spesielt gjennom å benytte den enkle, men forfalskningssikre, laserframgangsmåten, og å beholde den individuelle beskrivingsmuligheten, å framskaffe et identitetskort som også uten innsetting av en spesiell skumbar folie, kan preges med tegnsett i henhold til normen.

Denne oppgaven blir løst gjennom den angitte framgangsmåte i den karakteriser-ende delen av patentkrav 1.

Oppfinnelsen går ut fra den ideen, at den gjennom laserinnvirkning gitte "naturlige oppskumbarhet" for materialer som vanligvis benyttes for identitetskort, som PVC og polykarbonat, anvendes for å realisere et tydelig avtrykk av skrifttegnene med den riktige relieffhøyde og form i henhold til normens krevde felles høyde for de pregete tegn over resten av kortoverflata, gjennom en ytterligere forming av kortlegemet i tegnområdet.

Som kjent fra DE-PS 31 51 407, oppstår det ved innvirkning av en laserstråle ved nevnte intensitet i et plastmateriale som er ømfintlig eller som er gjort ømfintlig for laserstrålen, gassblærer og fine svarte punkt, som ikke bare farger materialer men også gir en volumforstørrelse i plastmaterialet (denne sideeffekten blir i nevnte skrift ikke tatt hensyn til).

Ved den foreliggende oppfinnelsen blir nå den gjennom disse gassblærene opp-ståtte volumforstørrelse utnyttet med hensikt, for å få skrifttegn, som ikke bare i farge, men også i relieffhøyde skiller seg fra omgivelsene. Ved forsøk er det vist at plastmateriale, som for eksempel PVC, gjennom innvirkning av en laserstråle også uten tillagte drivmiddel, kan forstørre volumet 30% eller mer og uten at folien i dette område mister noe vesentlig av styrken.

Gjennom omtalte optimalisering av material- og framstillingsparametre (plastmateriale, gjennomsiktslag, tykkelse, laserintensitet, stråleføring, osv.) lar det seg gjøre å framstille tegn med tilstrekkelig relieffhøyde for avtrykk, slik at overflata i tegnområdet bare blir umerkelig influert og spesielt at den i seg selv er fullstendig lukket. Nettopp den sistnevnte trekk har mye å si for kvaliteten til de senere avtrykk av dataene. Først ved veldig høy intensitet fører dannelsen av gassblærer til sprekker i

dekkfolien, som også er kjent fra før nevnte DE-PS.

Det skal her anmerkes at - for å oppnå en godt avtrykk av reliefftegnene - kan den maskimale høyden av tegnet over omgivelsene ikke ubetinget avvike fra den gjennom normen fastlagte høyden på 0,46 mm. For et mekanisk avtrykk av reliefftegnet er i prinsippet en relieffhøyde på omtrent 100 fim allerede fullstendig tilstrekkelig. Denne relieffhøyde blir i samsvar med oppfinnelsen oppnådd gjennom den overnevnte laserpåskriften, fortrinnsvis gjennom en omtalt volumforstørrelse i den transparente dekkfolien i identitetskortet, mens oppfylling av normen sin relieffhøyde (360 fim) over kortoverflata blir oppnådd gjennom forming av kortet ved dannelse av platåer.

Fortrinnsvis blir det for identitetskortet i samsvar med oppfinnelsen benyttet en dobbellag transparent dekkfolie, slik at for det ytre laget blir et plastmateriale anven-det som er noe mindre ømfindtlig for laserpåvirkning. På denne måten oppnår en at den ytre folien mykes opp, men blæredannelsen er noe mindre enn i den mer ømfint-lige indre folien. Den ytre folien kan så motstå det indre trykket som er dannet gjennom blæredannelsen, men tildrar seg på samme måte volumforstørrelse, men blir på grunn av en bedre overflatekvalitet noe mindre termisk belastet.

Platåene, som tegnene ved hjelp av laser blir avbildet på, kan omfatte ei større flate, for eksempel flata for en eller flere skrifttegndeler, eller den kan settes sammen av flere små plater, som nå og da omfatter bare et tegn.

For dannelse av platået står forskjellige framgangsmåter til disposisjon, for eksempel en mekanisk preging, termisk preging eller preging av kortmaterialet ved hjelp av samtidig oppmyking av materialet gjennom et høyfrekvent elektromagnetisk vekselfelt. Sistnevnte framgangsmåte har den foredelen at gjennom den tilsvarende utform-ingen av elektroden som samtidig danner pregestemplet, vil kortet bli termisk belastet bare i de formete områdene. Som det senere skal vises, kan denne omstendigheten også nyttes for å danne platået i tilknytning til laserpåskriften.

En vesentlig fordel ved foreliggende oppfinnelse er at de materialer som er vanlig for oppbygging av kort kan anvendes, der en utelukkende må sørge for å ha nød-vendig sjikttykkelse for å oppnå en tilstrekkelig relieffhøyde.

Videre er også tegnene som på denne måten er preget inn i plastmaterialet eksremt forfalskningssikre, da såvel volumforstørrelsen som den samtidige farginga (svert-inga), som kan oppstå i den gjennomsiktige kortkjérnen, vil irreversibelt forandre plastmaterialet. Tegn som er framskaffet på denne måten er hverken kjemisk eller mekanisk fjernbar.

Kortferdiggjørings- og personaliseirngstrinnet er to framstillingsstadier som er fullstendig uavhengig av hverandre. Personaliseringen kan være den siste arbeids-prosessen i framstillinga av identitetskortet. Vesentlige fordeler ved disse omstendig-hetene er for eksempel at kortfabrikasjon som angår "adgangskort" kan velges ut allerede før personaliseirngstrinnet, hhv. allerede personaliserte kort kan ikke senere endres gjennom etterfølgende ferdiggjøirngstrinn.

Den relieff strukturen som oppnås igjennom plastmaterialet sin naturlige "skumme-evne" framviser dessuten en tilstrekkelig styrke, for hyppig senere benyttelse i den i starten omtalte "imprinter", for avtrykk av de nødvendige brukerspesifikke data.

Den foreslåtte kortutførelse med de transparente dobbeltlags dekkfoliene erstatter dessuten også videre ekthetsmerker, som for eksempel det fra DE-OS 36 34 865 kjente "Laserkippbilde" henholdsvis den fra DE-OS 36 34 857 kjente "Parallakse-bilde" som anbringes vha. laser.

Videre kan ved siden av skrift med relieffstruktur også ei skrift uten relieffstruktur frambringes, da laserstrålen må styres, på en kjent måte, i intensitet og i skanningshastigheten som er omtalt senere. På den måten er påskrift på identitetskortet også mulig for eksempel i området der normalt magnetstripa anordnes. Ei skrift med relieffstruktur ville her virke negativt inn på avlseningsevnen for magnetdataene da transportkontrollen som er anordnet i dette området ville forstyrre en rolig korttrans-port.

Videre fordeler og forbedringer av oppfinnelsen er angitt i underkravene og

følgende utføringseksempel, i samband med vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et identitetskort utstyrt med pregetegn etter en kjent framgangsmåte i

oppriss,

fig. 2 viser samme kort i et tverrsnitt,

fig. 3 viser et identitetskort i samsvar med oppfinnelsen før personalisering,

fig. 4 viser samme kort i et tverrsnitt,

fig. 5 viser et identitetskort i samsvar med oppfinnelsen etter personalisering,

fig. 6 viser samme kort i et tverrsnitt,

fig. 7, 9 og 10 viser videre utføringsformer, og

fig. 8 viser et utsnitt av pregeinnretningen.

Fig. 1 og 2 viser et identitetskort 1, for eksempel et kredittkort, med et typisk informasjonsinnhold. Dette er for eksempel navnet på angjeldende kredtittinstitusjon 2, som for eksempel gjennom trykkingsteknikk lett kan anbringes på kortoverflata. Videre omfatter kortet ekthetsmerke 3, som for eksempel en dekkfolie innbygd eller påklebet et hologram. Område 4a og 4b på kortet er i henhold til den international normen reservert for høypregingstegn 5, som i området 4b er inndelt i minst i tre eller fire deler (for enkelthets skyld er bare en del framstilt på tegningen). Disse tegnene blir etter ferdiggjøringen av kortet, det vil si etter sveisingen av de enkelte kortlagene, innpreget vha. den før nevnte pregepresse. For å bedre den visuelle leseligheten blir tegnene det er snakk om fargelagt i de forhøyde områdene, det vil si i toppområdet 6. Fig. 2 viser kortet i sideriss med en her som eksempel vist tolags utførelse. En ugjennomsiktelig kortkjerne 7 omfatter for eksempel en- eller tosidig et trykkbilde 8 og på baksida ei magnetstripe 9. I en utsparing på kortkjernen kan ved andre utfør-elser en elektrisk krets anbringes (i fig. ikke vist). Pregetegnene 5 blir anbrakt gjennom innpressing fra baksida og omtalte forming av kortlegemet, for å forme kortet i henhold til normen, slik at toppområdet 6 får en høyde H fra ca. 0,45 mm over kortoverflata.

Som tidligere nevnt har disse kjente kort den ulempen at preginga gjennom nevnte bakpreginga av tegnene, igjen kan fjernes og hele kortet kan preges på nytt med endrete data. Heller ikke fjerning og nyanbringelse av farge omfatter noe problem for forfalsknere, da fargestoffet kan fjernes med et enkelt løsingsmiddel. Fig. 3 viser som halvfabrikat 20 et kort i samsvar med oppfinnelsen før personal-iseringsforløpet. I en foretrukket utførelse blir identitetskortet likevel preget, imidlertid blir ikke selve tegnene plassert ved denne pregingen, men delområde 21a, 21b, der høgpregningstegnene skal plasseres, enhetlig er 0,35 mm over kortoverflata. De områder i fig. 3 som er referert til med 21a og 21b vil i det følgende bli benevnt platå. De kan for eksempel omfatte felt som har format som ei linje, eller flere linj-er. Disse platåene tjener bare for å gi den effektive relieffhøyden på pregetegnene i henhold til normen på 0,46 mm. Fig. 4 viser halvfabrikat 20 av identiteskortet i tverrsnitt. Identitetskortet i samsvar med oppfinnelsen viser i tegningen, som tilsvarer før nevnte utføringseksempel, en trelags oppbygning. Disse tre lagene 22-24 er det ugjennomsiktelige kjernelaget 22 og et gjennomsiktig transparent dekklag 23, 24. Kjernelaget kan, som allerede nevnt, en- eller tosidig utstyres med trykkbilder 25, 26 og andre sikkerhetsmerker, for eksempel sikkerhetsfeil, vannmerkelignende effekter eller andre trekk som tjener for å sikre kortet mot forfalskninger. Dette ugjennomsnittlige kjernelaget 22 blir på den ene sida dekt av den tosidige transparente dekkfolien, som har et materiale som tar hensyn til laserpåskriften. Den tolags dekkfolien består av to trasparente PVC-lag 23, 24 som framviser forbedrete absorpsjonsfølsomhet overfor laserstrålen. Slike folier er allerede godt kjent, for eksempel via skriftene DE-PS 31 51 407 og DE-OS 36 34 857. For den indre dekkfolien 23 blir en folie valgt som er mer følsom overfor laserstrålen enn den ytre dekkfolien 24. Med denne oppbygginga kan kravet om en mest mulig stor volumforstørrelse samtidig som det oppnås en god overflate på kortet, løses på en tilfredsstillende måte. Dette kortet kan bli fullstendig ferdigstilt, det vil si trykket, omhyllet og preget, slik at de nødvendige data kan bli anbrakt som siste arbeidstrinn innenfor rammen av personaliseirngsforløpet. Selvfølgelig kan kortet også dekkes på baksida av en transparent dekkfolie, som kan være utstyrt med ei magnetstripe og/eller en integret krets. I en personaliseringsstasjon blir data overført til kortet ved hjelp av laser, da pregetegnen 28 blir overført til platåområdet 21 (fig. 5, 6). Laserstrålen 29 blir hertil ført over platået 21a, b på kortet 19 for å danne skrifttegnene det er snakk om, hvorved avtegningparametrene som intensitet, skann-ingshastighet, pulsfrekvens osv. blir valgt på en sånn måte at de forårsakker en sterkest mulig blæredannelse 30 under samtidig oppmyking av folien uten at over-flateområdet får for sterke sprekkdannelser og utpregede kraterdannelser. For å oppnå den nødvendige intensitet, kan en probegjennomgang, en såkalt kile, anvendes, for på en empirisk måte å bestemme de optimale laserparametrene.

Det mest gunstig er det å for den indre dekkfolien 23 velge en sjikttykkelse fra 100 til 150 ( im og for den ytre dekkfolien 24 en tykkelse fra 150 til 200 ( im. Disse alle 250 til 350 fim sterke transparante dekkfolier lar seg gjennom nevnte laserinnvirkning utvide til en tykkelse fra 350 hhv. 450 jtm. På grunn av den lokale avgrensingen av det "oppskummete" området vil en volumforstørrelse fra ca. 30% i det vesentlige føre til den omtalte tykkelsesendringen. Denne gjennom laservirk-ningen oppnådde utvidelsen (a) på ca. 100 /xm gir sammen med den gjennom mekanisk preging oppnådde platådannelse (0,36 mm) den iht. normen krevde høyde H på 0,46 mm over den resterende kortoverflata. Forsøk med disse kortene i "imprint"-innetninger ved å nytte dem som klisjé, viser en fremragende trykkekvalitet.

Relieffdannelsen kan optimeres ytterligere gjennom den nevte laserstråleføringen. Hertil blir den pulsdrevne laseren ført over kortoverflata, med lokalt overlagrete pulser som følger etter hverandre i tid. Innvirkningen fra laserstrålen på materialet blir da samtidig forsterket i intensitet, da den følgende pulsen lyser på delen som allerede er svertet og på den måten treffer sterkere absorberende materiale.

Den samme kortoppbygginga erstatter imidlertid også en beskrivelse av identitetskortet uten samtidig avbilding av et relieff. Her skal det bemerkes at laserstrålen blir redusert i intensitet og avbildingen forsøksvis uten overlapping av de enkelte laser-pulsene - som kjent fra DE-OS 36 34 857 - bare en sverting av det følsomme indre dekklaget og ingen vesentlig synlig blæredannelse finner sted. Denne påskriftsmåten egner seg spesielt for påskrift av de områdene på kortet der den magnetstripa ligger på baksida, da en her må ha ei glatt overflate for avfølinga av magnetstripa. Som regel befinner denne seg på instituttangivelsen 31.

Påskrift av data utføres fortrinnsvis gjennom skanning av kortoverflata ved hjelp av en punkt- hhv. linjematrise, der laserstrålen føres over kortet linje for linje, og tegnet blir preget gjennom nevnte av- og påslåing av laserstrålen mot nevnte matrise-punkt. I samsvar med skrifttype - med eller uten relieff - blir laserstråle-intensiteten og/eller pulsoverlappinga valgt.

Det i fig. 5 viste kort 19 viser videre en visuell prøvbar ekthetsmerking 27, som blir preget med en laserstråle, og som forandrer seg avhengig av betraktnings-vinkelen. Slik ekthetsmerker finnes også i patentskriftene, DE-PS 36 34 865 og DE-OS 36 34 857, som her vil tas med som et trekk. Allerede her viser mangesidigheten av laserpåskriften seg, som erstatter ved like kortoppbygginger data såvels uten relieff som med relieff såvel nevnte visuelle ekthetsmerking gjennom en enkel end-ring av laserstrålingen hhv. -intensiteten, forbundet med en partiell preging (platå, linseraster) på kortet.

Fig. 7 viser en videre utføringsform der platået 21 framviser formatet bare et tegn 28 og et flertall av platåer er satt ved siden av hverandre og preget inn i kortet. For så vidt framstillingsteknisk representerbar, kan antall enkeltfelter og antall skrifttegn som kreves, tilpasses for de individuelle kort.

Enkeltplatåene eller de i de før nevnte eksempler viste storfeltplatåer kan framstilles på mange måter. Før vist blir en pregeframgangsmåte utført ved at plastmaterialet i kortet 31 (fig. 8) blir myket opp gjennom påvirking av et høyfrekvent elektrisk felt, og formet vha. nevnte pregeformer. Pregeformen kunne da direkte være elekt-rodene 40a, 40b for det elektriske vekselfeltet. Forarbeidingen av PVC med hjelp av høyfrekvent elektriske vekselfelt er vel kjent f.eks. gjennom den allmenne faglittera-tur.

Denne formingsteknikken har den fordelen at kortet bare blir termisk belastet bare i området der formingsprosessen er effektiv. Videre er denne formingsprosessen vanskelig å gjøre om, da dette i motsetning til mekanisk kaldforming er en forming "uten erindring". HF-formingen erstatter videre dannelsen av platå også etter avbilding av laserpåskriften er gjennomført. Pregestempel 40a viser hertil i kortområdet, som allerede består av laserpregete relieffdata 43, en utsparing 42, slik at den mekaniske virkningen av prege-stemplet blir konsentrert bare på randområdet 42 til platået. De med laser innsatte relieffdata blir på den måten ubeskadiget og dette til-later at preginga også kan utføres etter laserpåskriften. Denne løsningen har videre den fordel at prosessen med laserpåskrivinga, der kortene automatisk blir isolert, transportert og stablet, kan arbeide videre med flate kort.

Ikke desto mindre kan det på tross av dette, hvis ønskelig også nyttes andre prege-framgangsmåter ved dannelse av platåene, som for eksempel den kjente kaldforming hhv. termisk forming. Videre er det også mulig direkte ved omhylling av kortet å be-virke en forhøyning av kortoverflata i høypregningsområdet. Hertil kan en matrise med nevnte negativ relieff anbringes mellom kortet og omhyllingsplata. Da matrisen her i motsetning til den i DE-OS 22 23 290 er lik for alle kort, fører dette til ingen inngrep i den vanlige kortframstillingsteknikken. Platådannelsen i innhyllingsforløpet har blant annet den fordel at baksideoverflata av kortet i samme område blir plant, og trykkebildet på baksida blir ikke som ved nå kjente kort, ødelagt gjennom gj ennompregning.

Det ved den nevte formihgsteknikk anvendte pregestempel kan i tillegg på sin overflate framvise et relieff, som samtidig med platådannelsen vil prege inn et prege-mønster (32, fig. 5) i kortoverflata. Dette pregemønsteret kan for eksempel være en mikrorelieff, en teksting, ei tegnrekke, logo eller liknende symboler. Kortet får dermed en videre merking, som gjør at etterlikninger eller forandringer blir vesentlig forvansket, spesielt når en gir det lukkede mønsteret over det felles plateområdet, slik at det er brutt bare av de med laser påførte tegnene.

I en videre utføringsform (fig. 9) blir det flerlags kortlegemet 50 utstyrt med tillagte foliestykker 51 for å danne platåene i pregingsområdet. Disse foliestykker 51 innlagt mellom kjerne- og dekkfolien 53 og 54, kan f.eks. være en folie av liknende transparent materiale som det indre dekkfolielaget i det i fig. 4 hhv. 6 viste utfør-ingseksempel. Kortet blir med dette i det nevnte området ca. 0,3 til 0,4 mm i for-størret tykkelse. Avbildinga av tegn med relieffstruktur følger deretter, som ovenfor beskrevet, vha. en laserstråle som utfører volumforstørrelsen gjennom blæredannelse, og samtidig farging i det transparente laget.

Disse tillagte foliestykker 51 kan imidlertid også klebes på overflata av det ferdige kortet eller sveises på kortet. I dette tilfellet anbefales det å bruke den i fig. 4 viste tolags dekkfolie-oppbygginga for tillegsfolien. For å forhindre en senere ombytting av disse foliestykkene, kan laserstrålen i intensitet styres på en sånn måte at kortkjernen i det minste på sin overflata blir svertet og burkerdataene også vises på kjernelaget.

Platådannelsen gjennom et tillagt foliestykke har den fordel at kortbaksida er fullstendig plan og det trykkbildet som befinner seg på kortbaksida, vil ikke bli forstyr-ret av preging. I tillegg blir platåene på denne måten mer stabile.

Allerede ved feltmessig forstørrede platå, som er framstilt etter før nevnte framgangsmåte med samtidig avbilding av et negativrelieff på kortbaksida, kan det fore-komme at platåene gjennom den mekaniske belastningen i "imprinter"innretningen med tida blir gjennomtrykt. Spesielt i midtområdet av platået mister pregedataene den nødvendige høyden for oppnåelse av et god lesbart avtrykk.

For å begrense denne svekkelsen gjennom bruk, kan anlagsfeltet for kortet i "imprinter"innretningen utstyres med støtteelementer, som griper inn i hulramma i kortbaksida og stiver av platåene under trykkeforløpet. Fortrinnsvis blir imidlertid det på baksida anbrakte pregestempelet, eller omhyllingsplata i plateområdet i tillegg også utstyrt med boring, kanaler osv., som den nevnte kortematerialet kan flyte inn i under platådannelsen.

De gjennom disse fordypninger dannete strukturer i form av knuter, støtteskinner

og andre profiler som tjener til baksidestøtte og/eller -avstiving av de platåeliknende forhøyingene. Fig. 10 viser skjematisk et slik kort 60 med en platåliknende forhøyn-ing 61 på kortframsida, som blir støttet fra baksida gjennom en støtteprofil 62 i form av en støtteskinne 63, som viser negativ strukturen.

En gjennomtrykking av pregedata i løpet av benyttelsen av kortet blir dermed effektivt forhindret.

Claims (16)

1. Identitetskort med minst ei kortoverflate av plast, som i et delområde framviser skrifttegn hhv. symboler som kan anvendes som relieffstruktur i en klisjé, karakterisert ved at - kortet framviser minst ett område med et forhøyet platå (21a), at - skrifttegn eller symboler foreligger på dette platået (21a) i form av forhøyninger, og at - skrifttegnene eller symbolene framviser områder som har et volum som blir forstørret under innvirkning av en laserstråle.

2. Identitetskort i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kortet består av minst en ugjennomsiktig kortkjerne (22) og en transparent dekkfolie som kan forandres gjennom laserbestråling.

3. Identitetskort i samsvar med krav 2, karakterisert ved at dekkfolien er tosidig og at plastmaterialet til det ytterliggende dekkfolierlaget (24) framviser en mindre absorpsjonsmulighet overfor laserstrålen enn hva er tilfelle med det innenforliggende dekkfolielaget (23).

4. Identitetskort i samsvar med ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de platålignende forhøyningene (21a, 21b) på kortbaksida er utstyrt med en støtte- og/eller avstivingsprofil (62).

5. Identitetskort i samsvar med et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at summen av høyden av den platåliknende forhøyningen (31a, 21b) og den tykkelsen (a) som er bevirket av laserstrålen i dekkfolien blir ca. 0,46 mm.

6. Identitetskort i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kortet (19) utenfor områdene med platålignende forhøyninger (21a, 21b), er utstyrt med en laserskrift (31) uten samtidig relieffdannelse.

7. Identitetskort i samvar med et eller flere foregående krav, karakterisert ved at kortoverflata i det minste i området for de platålignende forhøyningene (21a, 21b) omfatter et mekanisk innpreget mikrorelieff (32).

8. Framgangsmåte for framstilling av et identitetskort med minst ei kortoverflate av plast, som i et delområde fremviser skrifttegn hhv. symboler i en relieffstruktur som kan anvendes som klisjé, karakterisert ved at de som klisjé anvendbare tegn, symboler og så videre blir dannet i to ettter hverandre følgende uavhengige framstillingstrinn, der - i et framstillingstrinn blir det området der tegn skal anbringes, enten hevet over den øvrige kortoverflata til et platå på kortlegmet, eller forstørret i tykkelse gjennom anbringelse av tilleggslag, og - i et annet framstillingstrinn blir det i området for disse platåene på minst det ene plastlaget av kortlegemet lokalt framstilt tegn, symboler osv. med omtalte relieffstruktur, ved at volumet blir forstørret under påvirkning av en laserstråle.

9. Framgangsmåte i samsvar med krav 8( karakterisert ved at identitetskortet (19) videre vha. en laserstråle blir utstyrt med det kjennetegnsmerket (27) som bæres ved andre framstillingsformer.

10. Framgangsmåte i samsvar med krav 9, karakterisert ved at til dannelse av platået blir identiteskortmaterialet i det minste lokalt myket opp og mekanisk formet, i en pregestasjon gjennom påvirkning av et høyfrekvent elektrisk vekselfelt.

11. Framgangsmåte i samsvar med krav 10 karakterisert ved at den elektroden som anvendes for frambringelse av det elektriske vekselfeltet, samtidig nyttes som pregeform for å danne platåene.

12. Framgangsmåte i samvar med krav 11, karakterisert ved at minst den ene elektroden er oppvarmet.

13. Framgangsmåte i samvar med krav 11, karakterisert ved at elektroden framviser utsparinger og bestemte områder på kortet blir holdt borte fra mekaniske belastninger ved framstillingen av platåene.

14. Framgangsmåte i samvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den laseren som anvendes for frambringelse av volumforstørrelsen virker i pulser, og at pulsfrekvensen og skanningshastigheten blir valgt slik at de pulser som følger etter hverandre i tid, i det minste delvis er lokalt overlagret på kortoverflata.

15. Framgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at utenfor platåområde blir en laserpåskrift utført uten samtidig dannelse av en relieffstruktur, idet laserstrålen føres over kortoverflata på en ikke-overlappende måte, og med nevnte lave intensitet.

16. Framgangsmåte i samsvar med krav 14 eller 15, karakterisert ved at ved registreringen skjer ved punkt- eller linjevis skanning av kortet.