NO174999B - Dokument med forfalskningssikkert overflaterelieff og framgangsmåte for framstilling av dette - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et dokument med et overflaterelieff, som foreligger på dokumentoverflata i form av forhøyde og/eller forsenkete områder (18, 20), framstilt som lokale formendringer i dokumentmaterialet, slik at den egentlige tykkelsen av dokumentet (1) er overskridet og/eller underskridet i disse områdene, idet dokumentet minst i et delområde av dette overflaterelieffet delvis er utstyrt med et sikkerhetsmønster, såvel som framgangsmåte for framstilling av slike dokument.

Slik dokument er for eksempel verdipapirer, bankpapirer, bevis og identitetskort. De sistnevnte kan være kredittkort, bankkort, kontantkort, adgangskort eller lignende i de mest forkjellige områder, som for eksempel kontantløse betalingsinnretninger, adgangskontrollsystemer og forskjellige tjenestelettesystemer. Identitetskortene framviser som regel de spesielle data fra kortinnehaveren, som blir anbrakt ved en såkalt personaliseringsforløp. En forbedret form for innbringing av disse dataene er pregemetoden, der de enkelte tegn blir innbrakt ved hjelp av et mekanisk stempel under forming av kortmaterialet (US 3 402 488). Man skiller mellom såkalt "høy-pregedata", som blir preget på kortbaksida og vil foreligge som opphøyete områder på kortframsida, og såkalte "dyppregedata" der preginga går fra kortframsida til kortbaksida. Ved dyppreging ligger tegnene følgelig som fordypte områder i kortframsida. For å bedre leseligheten av de enkelte skrifttegnene blir disse i toppområdene (høypreging) hhv. de fordypte områdene (dyppreging) videre tillagt en farge med sterk kontrast til omgivelsene, som regel svart farge.

Den spesielle fordelen ved disse pregete kortdata ligger idet at dataene som foreligger i reliefform samtidig kan anvendes som trykklisjé. Det blir da ved senere bruk av kortet mulig enkelt å overdra dataene til den aktuelle betalingsblanketten. Overdragelsen foregår i såkalte "imprintere", der kortet og betalingsblanketten legges inn og ved et mekanisk pregeforløp blir brukerdataene overført til betalingsblanketten ved hjelp av karbon- hhv. gjennomslagspapir (DE-PS 20 18 827). En internasjonalt fastsatt norm bestemmer ved siden av plasseringa av høypregedataene på identitetskortet, også deres form og deres relieffhøyde (ISO-Norm 7811/1).

Denne, ved framstillinga og senere praktisk bruk, kostandsmessig fordelaktige utføringsformen av brukerdataene på et identitetskort har, noe som i lengre tid har vist seg over hele verden, den graverende ulempen at disse dataene er relativt ubeskyttet for forfalskningsforsøk. Da kortmaterialet som regel er av termoplast, spesielt PVC, kan de pregete dataene ved en liknende manipulasjon relativt lett igjen bøyes ned, og kortene kan så på nytt preges av andre data. Den opprinnelige fargen kan uten store problemer fjernes ved hjelp av løsningsmiddel som er i handelen, og et falsk kort med endret datasett kan på nytt farges, og igjen med farger som er i handelen. Ved dette kan orginalkortene, ved sin oppbygging og sin utstyrelse som de "ekte" kortene, i beragersk hensikt relativt enkel utstyres med falske brukerdata, uten at dette kan overprøves av utenforstående eller oppdages.

For å forebygge denne lette falskbarheten, og de derav følgende finansielle tap, er fra flere sider forslag til løsningen av disse problemene.

Enkelte av disse forslagene sikter imot å erstatte den mekaniske høypreging med andre metoder for å oppnå relieff strukturer som ikke preges fra baksida.

For eksempel fra DE-OS 22 23 290 er en framgangsmåte kjent, der de pregete data bare trer til syne på ei kortoverflate. Ved denne framgangsmåten blir personal-iseringsdataene preget inn i metallplater og overført til kortoverflata på identitetskortet under omhyllinga. Under omhyllingsforløpet bløtes kortmaterialet opp og strømmer i fordypningen i metallplata, uten å etterlate et negativt relieff på baksida. På denne måten oppstår likeså tegn som kan anvendes som klisjé, men som ikke mer i foreliggende form kan preges tilbake og bli endret.

Denne formen for preging er imidlertid vesentlig mer kostbar, da for hvert kort må ei metallplate med nevnte inngraverte personaliseringsdata bli framstilt og dette personaliseirngsforløpet er et skritt i kortframstillings som ikke er delbart.

Først gjennom DE-OS 32 13 315 blir et identitetskort presentert som ikke bare i en enkelt form kan utstyres med tegnsett som kan nyttes som klisjé, men også med tegn som er spesielt vanskelig å forfalske. Den kjente framgangsmåten foreslår å utstyre identitetskortet med et oppskumbar plastlag med tilhørende drivmiddel. Dette laget blir så siktet lokalt for en oppskummet avbilding av de ønkskete tegn i relieffstruktur. Fortrinnsvis blir det til dette anvendt en laserstråle, som i dette oppskum-bare plastmaterialet vil gi den nødvendige varme for utløsning av oppskummings-prosessen hhv. aktivering av drivmidlet. Gjennom nevnte valg av plastmaterialer, drivmidler og laserparametre som intensitet og så videre, kan denne oppskummings-prosessen gjennomføres og gi tegnen form og relieffhøyde i samsvar med normen. Samtidig kan denne oppskumminga forbindes med farging av plastmaterialet slik at den tidligere nødvendige fargingsprosessen blir overflødig. Da denne farginga foreligger i selve plastmaterialet, og dessuten er irreversibel, er den forfalskningssikker og også bestandig mot bruk.

Selv om en med de kjente kortene oppnår en høy forfalskningssikkerhet, er det forutsatt for framstillingen at de har skumbare foliesjikt, som ikke forbeholdsløs kan framstilles uforandret med den lenge allment kjente sjiktoppbyggingen.

I henhold til en videre framgangsmåte (DE-OS 34 09 761) blir det på den ytre overflata av et identitetskort anbrakt et tilleggssjikt, som har en tykkelse som til-svarer den fordrete relieffhøyda på dataene. Tegnene blir da gjennom lokal nedsliting av materialet avbildet ved dette tilleggslaget ved hjelp av en laserstråle.

Også denne framgangsmåten forlanger anvendelse av spesielle lag, som på den ene sida må framvise god slitasjemotstand og den andre sida gode arrestegenskaper.

Andre kjente framgangsmåter sikter mot å gjøre pregedataene forfalskningsikre gjennom framstillingsmåten og tillagte forhåndsregler.

Slik er for eksempel gjennom DE-PS 32 48 784 kjent en framgangsmåte, der en til pregedatasats identisk andre datasats innbrakt på kortmaterialet ved hjelp av en laserstråle på en irreversibel måte. Gjennom direkte sammenligning av pregedatasatsen med den andre uforanderbare datasatsen, kan riktighetene av pregedataene bli fast-slått uten hjelpemiddel. Ifølge en annen utføringform (US 4 547 593) blir det over pregedataene - også ved hjelp av en laser - lagt et sikkerhetsmønster, for eksempel et linjemønster som på grunn av overflatestrukturen og gjennom dette betingete for-andrete opptegningsvilkårene typiske, framviser pregetegnene de omtalte inhomogeniteten. Spesielt etter en bakpreging er de opprinnelige dataene på grunn av denne inhomogeniteten i linjemønsteret tydelig erkjennbar.

Gjennom begge framgangsmåter oppnås en høy forfalskingssikring, som imidlertid krever bruk av en laser. Dessuten er denne beskyttelsesforhåndsregelen mer egnet for visuell preging og mindre for en maskinell prøving.

Videre er det kjent (DE-OS 34 40 653), identitetskort som skal utstyres med pregetegn, i tillegg utstyres med temperaturfølsomme stoffer. Da falskneren for å forenkle baksidebildet av pregestrukturen ved kortmaterialet må varme dette og dermed myke det opp, kan det benyttes temperaturfølsomme stoffer, med en fargeendringstemperatur i området rundt den nødvendige temperaturen, for å gjøre

forfalskningsforsøket synlig.

En vesentlig ulempe med disse framgangsmåtene er at ved framstillinga av identitetskortet ved disse temperaturene der de temperaturfølsomme stoffene gir en farge-forandring, ikke blir oppnådd. Med dette er de vanlige framstillingsmåtene av identitetskort, der de enkelte kortlagene blir presset mot hverandre ved anvendelse av varme og trykk, ikke mer er anvendbar. Dessuten er disse kjente kortene ikke beskyttet mot en kaldforming, altså en bakpreging uten samtidig oppvarming. Til slutt holder kortene heller ikke mål når det gjelder tempereaturbestandighet ved vanlig benyttelse, og blir for eksempel ved sterk solstråling og uakstsom lagring, for eksempel i nærheten av varmekilder, allerede farget, slik at innehaveren av kortet urettferdig kan bli mistenkt for å ha foretatt en manipulasjon.

Til slutt er også gjennom DE-OS 33 14 244 videre framgangsmåter for forfalsk-ningsikring av pregedata kjent, som spesielt viser å legge til kjemisk eller mekanisk sjiktmateriale i toppområdene av pregetegnene, og gjennom dette gi en kontrast til omliggende dypere lag. En andre framgangsmåte foreslår å utstyre identitetskortet med et mikrokapslet sjikt, der denne mikrokapselen inneholder fargete substanser. I den mekaniske pregingen blir disse substansene sluppet fri og gir en nødvendig, uforanderlig farging i det indre av kortet.

Den foreliggende oppfinnelsen legger den oppgaven til grunn, å framskaffe et dokument med et overflaterelieff, spesielt i form av pregetegn, som enkelt og rimelig kan framstilles og som tillater på en enkel og sikker måte å prøve dokument for ekthet og orginalitet, og også data anbrakt på dette, for å sikre dataene mot forfalskning. Dessuten er det et mål å foreskrive en framgangsmåte for framstilling av slikt dokument.

Denne oppgaven blir løst gjennom den karakteriserende delen av det uavhengige patentkravet. Fordelaktige videreutførelser er angitt i underkravene.

Et trekk med foreliggende oppfinnelse er å utstyre relieffstrukturen på et dokument, som for eksempel kan anvendes som klisje for pregetegn på et identitetskort, med minst ett luminescerende stoff, som gjennom prøving på forhånd, kan fastslå ektheten av dokumentet og riktigheten av dataene ved den romlige fordelingen hhv. egenskapene til det lysende stoffet gjennom stimulans og emisjon. Fortrinnsvis blir et lysstoff som ikke er ålment tilgjengelig anvendt. Stoffet kan i tilfelle også være en blanding av forskjellige luminescerende og ikke-luminescerende stoffer som bare kan analyseres ved høye tekniske anvendelser. De markerte områdene er ved høypregete data fortrinnsvis i toppområde og ved de dyppregete tegnene som i tegnform gir videre tallsoner i disses fordypninger.

Selv om anvendelsen av luminescerende stoffer for sikring av verdipapirer, er kjent gjennom flere publikasjoner (DE-OS 24 56 876; DE-PS 28 29 778; DE-PS 28 58 266; US 4 627 642; US 4 151 667; US 3 279 826; US 3 468 046; US 3 909 262; WO 81/03509), og på den andre siden har problemet med forfalskningssikring av pregedata bestått i lang tid, viser den nåværende teknikkens stand likevel at sikring av pregetegnene alltid blir gjort etterpå.

Først gjennom løsninga i samsvar med oppfinnelsen blir en enkel og sikkert over-raskende løsning for forfalskningssikring av pregedata foreslått, der - som senere nærmere vil bli forklart, tekniske framgangsmåte i den hittil gjeldende framstillinga trenger ikke på noe vis å endres.

Løsninga erstatter ikke bare prøving av de pregete data mot forfalskning (mangl-ende eller ufullstendig belysning), men også samtidig å fastslå ektheten, ved at spesifiserte og karakteristiske egenskaper til de anvendte luminescerende stoffer blir prøvd. Denne prøvingen, som retter seg mot forskjellige aspekt, kan foretas visuelt eller maskinelt, etter som hvilke luminesccerende stoffer som blir anvendet for sikringen.

Dessuten kan også pregestrukturen som preges på verdipapirer, som for eksempel alltid fins på aksjer, som blindpregete tegn, mønster signeter osv., kan i tillegg sikres mot forfalskning.

De tegnene som er utstyrt med luminesccerende stoffer er dessuten meget godt lesbare maskinelt, da gjennom anvending av nevnte filter kan forstyrrelser fra omliggende lys reduseres til et minimum og gjennom dette oppnå en høy kontrast i lesesignalet, det vil si et godt signal/støy forhold. Oppfinnelsen danner med dette en enkel løsning av brukerspesifiserte data for maskinell lesning i ønsket form videre å bearbeide, å overdra o.s.v. De til nå kjente anvendte, for det meste mekaniske avfølingen av høypregete data (DE-PS 24 06 354, US-PS 3 917 925) kan med dette omgås på en enkel måte.

Videre kan også en datadel utstyres med et luminescerende stoff for høypregedata- sats for eksempel gjennom en samvirkende avtasting av samme datadel eller deler av disse datadelene få et forskjellig signal fra kort til kort. Slik signal kan da på kjent måte (DE-PS 28 58 266) anvendes for individuell tilkjennegivelse av dokumentene.

Ved siden av pregetegnene kan også nesten vilkårlige relieffstrukturer preges, også tilfeldig oppståtte relieffstrukturer, som kan leses på en enkel maskinell måte, ved at fortrinnsvis i sterkt førhøyete områdene blir utstyrt med luminescerende stoff. Da kan en via omveien om måling av den lokale fordelingen av emisjonen av det luminescerende stoffet på markante steder på overflaterelieffet fastsettes med relativt enkle midler. Mer eller mindre tilfeldig innbrakte ujevnheter i en overflate på et dokument, for eksempel et identitetskort, eller også tilfeldig oppståtte uregelmessig-heter, som overflategranulasjonen, kan ved gjenvinning av det individuelle signalene gjennom opptakelse av luminesceringsbilde fastsettes maskinelt, bearbeides og legges på et identitetskort som ekthetskjennetegndata, f.eks. i en magnetsripe eller en elek-trisk krets. Ved et senere verifiseringsforløp blir luminescens- hhv. relieffbildet av-følt og disse gjennvunnete dataene blir prøvd mot de øvrige data for gjenkjennelsen.

I en foretrukket utførelsesform blir det luminescerende stoffet overført gjennom en såkalt varmepregemetode, det vil si det over et overføringsbånd på den forhøyete området blir overdratt dokumentet. Ved denne varmepregemetoden blir et overfør-ingsbånd belagt med et lag av de stoffer som skal føres til dokumentet, hvorved båndet i påkomne tilfelle inneholder såvel en visuell, kontrastgivende farge som det luminescerende stoffet. Med dette kan flere stoffer påbringes i ett framstillingstrinn og så, f.eks. ved hjelp av et tilsatt limsjikt, bli satt fast. Det luminescerende stoffet, eller stoffene, og det kontrastgivende fargelaget kan foreligge i et enkelt lag i form av en blanding eller også i to eller flere over- og underliggende lag, hvorved fortrinnsvis en anordning blir valgt slik at de lumineserende stoffene etter overføringen til kortet danner det ytre laget, slik at det ved bestråling og emisjon ikke blir forstyr-ret gjennom fargelaget. Disse overføringsmetodene egner seg spesielt også når det er en relieffstruktur på overflata på et papir, som for eksempel en aksje, bankseddel og så videre, som for eksempel er anbrakt over ståldyptrykk, frambrakt med en eller flere luminescerende stoffer, fortrinnsvis form av et flerfarget luminescerende mønster.

Spesielt fordelaktig er for eksempel anvendelsen av sublimerbar farge og lumines- æringsstoffer, da disse etter fordamping gjennom diffusjon eller migrasjon går inn i kunststoffmaterialet og med dette festes, og uten at dokumentent ødelegges er det ikke mer løsbart.

Videre fordeler, spesielt fordelaktige videreutviklinger er gjenstand for beskriving-en av oppfinnelsen i samsvar med figurene.

Figurene viser:

fig. 1 et identitetskort i oppriss,

fig.2 et tverrsnitt av dette kortet,

fig.3 og 4 forskjellige utførelsesformer av overføringsbånd,

fig.5 tverrsnitt av et identitetskort med dyptrykte tegn,

fig.6 utsnitt av et identitetskort med skjematisk framstilling av en sensorkode til avtastinga,

fig.7 et gjennvunnet signal fra avtastinga, og

fig. 8, 9 videre utføringsformer av oppfinnelsen.

De i fig.l og 2 viste utførelseseksempler på et dokument et identitetskort 1, med en for det typisk informasjonsinnhold. Til dette hører for eksempel navnet på angjeldende kredtittinstitusjon 2, som for eksempel gjennom trykningsteknikk lett kan anbringes på kortoverflata 4. Kortoverflata er fortrinnsvis en eller tosidig bedekt av en transparent dekkfolie 5. Til slutt er kortet utstyrt med brukerdata 3, som gjør at kortet kan ha en relieff form som kan anvendes som trykkeklisjé. Ved høypreging blir tegnene preget gjennom fra kortbaksida 6 på kortframsida 7, slik at tegnene framstår på kortoverflata i form av en forhøyning. Ved dyppregete tegn går preginga fra kortframsida i retning av kortbaksida og tegnene framstår da i form av en for-dypning på kortframsida (fig.5). De pregete tegnene blir for best mulig leselighet farget med en kontrastgivende, for det meste svart, gull eller sølvfarge 8 (fig.5, 19).

Disse relieffstrukturene blir utstyrt med luminescerende stoff bare i toppområdene eller dalområdene. Dette luminesceringsstoffet kan blandes direkte med fargen 8 for farging av pregetegnene, men det kan også påføres som et separat sjikt 9. Er det overflateerlieffet i sitt toppområde som skal farges, så bys den kjente varmepregingsmetoden fram, gjennom hvilken de lagene som skal bringes på kortet overføres til et overføringsbånd og fra dette overføringsbåndet blir de overført til kortet ved anvendelse av trykk og varme. På grunn av relieffstrukturen på kortet blir lagene til det overføringsbåndet bare overført i de områder som overføringsbåndet er i kontakt med og disse er her bare i de forhøyete områdene av overflaterelieffene i dette tilfelle.

Fig.3 viser et slikt overføringsbånd 11, der lagene er vist i avstand fra hverandre, og ikke i stor målestokk for å bedre anskueligheten. Overføringsbåndet 12 er fortrinnsvis et mekanisk godt belastbar og termostabilt plastbånd, hvorved det til dette er foretrukket materialet polyester. På overføringbåndet blir et lakklag 13 anbrakt, som senere danner et ytre dekksjikt på kortet og under dette sjiktet et etterfølgende fargesjikt 14 beskyttet mot avgniding og mekaniske påkjenninger. Det allerede nevnte fargelaget 14 inneholder de fargestoffer som er nødvendig for den visuelle leseligheten. Disse er for det meste svart, gull- eller sølvfargete pigmenter såvel som luminesceringsstoffene. Derved kan organiske eller anorganiske luminesceringsstoffer anvendes, hvorved også saksbetingete luminesceringsstoffer kan anvendes, som ikke finnes i handelen. Luminiseringsstoffet kan velges slik at for eksempel ikke være maskinelt, men også er visuelt lesbart, for eksempel med en emisjon i IR- og i det visuelle spektralområde. Misforholdet mellom fargepigmenter og luminesceringsstoff og den fargete konstellasjon kan velges slik at innstrålings-lyset og/eller emisjonslyset til luminesceringen i stoffet foreligger i tilstrekkelig grad, men ikke i så mye at fargepigmentet blir absorbert.

Festinga av farge- og lakklaget på identitetskortoverflata kan så følge for eksempel ved hjelp av et klebelag 15, som blir aktivert ved anvendelse av varme og trykk. En andre mulighet er å benytte sublimerbar og/eller migrerende farge- og luminesceringsstoffer, for eksempel ved varmepreging fordamping og bringes inn i tilgrensende lag i et kort, spesielt i plastlaget.

En videre utføringsform av et overføringsbånd vises i fig.4.1 denne varianten danner luminesceirngsstoffet og fargepigmentet separate lag 16 hhv. 17, hvorved luminesceringsstoffet sitt lag 16 er anbrakt mellom det senere pålagte lakklaget 13 på fargelaget 17. Da luminesceringsstoffet heller ikke dekkes av fargepigmentet og dermed her får begrenset emisjonsmulighet, kan den nødvendige stoffmengden reduseres betydelig og på tross av dette oppnås en god siktbar, hhv. maskinell gjen-kjennbar emisjon. Overføringsbåndteknikken danner også en enkel mulighet for å påføre vilkårlig forskjelligfarget emitterende luminesceringsstoff, for eksempel irisierende mønster når overføringsbåndet blir utstyrt med den nevnte luminescerende laget. For eksempel kan mønsteret velges slik at de to delområdene på overflaterelieffet blir luminescert på de forskjellige måter og i en mellomliggende delområde blir begge fargene liggende inn i hverandre, slik at en ren luminesceirngsfarge går over den andre rene luminesceirngsfargen kontinuerlig eller over en blandingsfarge. Dessuten kunne eksempelvis fine streker eller signeter på store felt anbringes i en luminesceringsfarge på en annen luminescerende bakgrunn, som for eksempel kan danne egnete overflatestrukturer, der f.eks. fin raster kan komme fram.

Det lakklaget som luminesceringsstoffet dekker kan f.eks. være et vha. UV-lys herdbart kunstlakklag, som etter overdraging til kortet herdes og med hvilket kortoverflata vil få en utmerket hardhet. Luminesceringsstoffet er med dette beskyttet mot mekanisk belastning, spesielt av gniding, ved senere daglig bruk av kortet.

Påføring av luminesceringsstoffet ved hjelp av varmepregingsmetoden har spesielt den fordelen, at ved et arbeidssteg kan påføres såvel den kontrastgivende fargen, som luminesceringsstoffet; gjennom dette er ingen ytterligere framstillingstrinn i kortframstillingsprosessen nødvendig. En videre fordel med varmepregingsfram-gangsmåten viser seg i det at denne framgangsmåten også er anvandbar til farging av en fin stuktur, slik at det med nesten vilkårlige relieffstrukturer kan forsynes med luminesceringsstoff i den ønskete formen.

Ved siden av denne høypregingsframgangsmåten kan også andre, for eksempel de fra boktrykkingen kjente fargeteknikker, finne sin anvendelse. Eksempelvis kan luminesceringsstoffet bli anbrakt over en valse eller frambringes ved liknende utstyr.

Fig.5 viser et delsnitt av et identitetskort som er utstyrt med dyppregete tegn 18. På disse tegnene blir luminesceirngsstoffet og også den kontrasterende fargen anbrakt i toppsonen 19 av relieffstrukturen. Også her kan luminesceringsstoffet og fargestoffet påføres i et arbeidstrinn. Fortrinnsvis blir det ved denne preginga av tegnene anvendt et fargebånd utstyrt som nevnt, anbrakt mellom pregestemplet og identitets-stemplet og identitetskortet og overføringa av farge og dennes fiksering blir utført vesentlig ad mekanisk vei. Da luminescensstoffet her foreligger i en beskyttet stilling, det vil si i disse toppsonene, kan det som regel tillegges et lakklag, spesielt et UV-lakk lag. Luminescensstoffet kan imidlertid også påføres på baksida 20 av kortet fortrinnsvis etter den før nevnte høypregingstrinnene, her er et luminescens- stoff som er transparent med ikke-aktinisk lys. Da tegnene ved hjelp av luminescensstoffet vises i speilskrift, egner denne metoden seg bra for maskinell prøving.

Pregetegnene kan nå på en enkel måte prøves og maskinelt leses ved hjelp av sensorer som er følsom for det nevnte luminesceringslys. Ved valg gjennom egnete filtre, som gjør sensorene følsom utelukkende for emisjonslyset, gis en sikker er-kjennelse av at det vanlige omgivelseslyset ved andre metoder vil bli stengt ute. Denne måten er ikke bare en enkel måte å lese tegnene på, men samtidig også en ekthetsprøving, der leseredskapet bare fordrer at det faktiske luminesceringsstoffet med den nødvendige emisjonsegenskapenen foreligger.

Ved siden av den rene tegnerkjennelse og bestemelse av brukerdataene kan lumine-scensfordelingen på kortet også bli anvendet for å gi et individuelt skillende signal fra kort til kort. Som framstilt i fig.6, blir her for eksempel en føler anvendt, denne avfølingsplata har for eksempel form som den i fig.6 tegnete rektangel 21. Blir denne sensoren ført over datategnene 22 og så i den avfølingsplatas oppfangete lys i form av en intensitets fordeling, så tegner det seg et kurveforløp, som for eksempel vist i prinsipp i fig. 7. Kurveforløpet blir bestemt gjennom formen på tegnene, men også gjennom framstilling og ferdiggjøringstoleranser ved luminesceringsstoff ved påførelsen og avfølingsgeometrien til avfølingskodene. Dette analogsignalet kan nå direkte tegnes på kortet eller også digitaliseres, komprimeres og fortrinnsvis også i innstengt form i et medium av kortet (magnetstripe, elektronisk krets og så videre) påføres kortet. Ved senere bruk av kortet blir datategnene i den vanlige formen igjen avfølt og resultat av avfølingen kan sammenlignes med de andre tegnene. En slik framgangsmåte til ekthetsbestemmelse er kjent i de før nevnte DE-PS 28 58 266 henholdsvis DE-28 29 778.

Løsningen i samsvar med oppfinnelsen, også den delvis erstatning av relieffstrukturen ved hjelp av luminescerende stoff, er ikke begrenset til høy- (dyp) pregedata, men kan også anvendes ved for å sikre vilkårlige relieffliknende overflateområder.

Slike relieffstrukturer kan for eksempel også være tilfeldig påførte strukturer. Omhyllingsplater, som for eksempel gjennom sandblåsing har fått ei ru overflate, overfører sin overflateruhet til kortoverflata. Disse meget vanskelig reproduserbare overflatestrukturer kan nå igjennom anbringelse av luminesceringsstoff på det angjeldende område ved maskinen også gjøres visuelt lesbar i form av et luminescer ingsbilde, slik at den romlige fordelingen av reliefftegn til en struktur er et entydig karakterisernde trekk. Denne relieffstrukturen er med dette i entydig og reproduser-bar form gjennkjennbar og forandringer kan overprøves.

Hvis man avføler denne strukturen ved oppgangen til kortet og lagrer dataene etter eventuell bearbeidelse av disse (digitalisering, reduksjon, innstenging, sammenknyttet med andre kortdata og annen innformasjon o.s.v.) på kortet eller i en autoriserings-sentral, så kan dette kortet ved et senere tidspunkt og på en enkel måte overprøves ved den spesifiserte overflatestrukturen og dennes uskadethet. Forsøk på å forandre inneliggende kortdata og fjerning av kortdekklaget med mekanisk, termisk eller kjemiske midler, kan med dette entydig oppdages, da slike forsøk ikke kan utføres uten ødeleggelses eller forandring av kortoverflata og på denne måten dennes relieffstruktur.

Fig.8 viser et utsnitt av ei kortoverflate 30, der før nevnte område 31 av overflate-stukturen er utstyrt med et luminescerende stoff 32. Selv om det luminescerende stoffet er tydelig framstilt, kan dette selvfølgelig være ugjennomsiktig (transparant) i det minste ved ikke-aktinisk lys, slik at kortet i vanlige omgivelser har sin ålment kjente utseende og luminescens og med denne relieffstrukturen først etter påvirkning av IR, UV-lys eller andre påvirkningskilder er maskinelt og eller visuelt detekterbar.

Reliefstruktur med en uklar, tilfeldig karakter, kan - som allerede er nevnt - gjennom nevnte forbehandlete omhyllingsplate eller plateinnlegg forhøyes, slik at gjennom tall for framstilling av anvendte plater gir en definert repetisjonsrate. Gjennom gjennomsnittstoleranse og valgte uttrykk ved trygging, osv. kan imidlertid sansynligheten for at to eller flere "like" kort oppstår, reduseres til et ubetydelig minimum.

Omhyllingsplater og/eller innlegg, det som blir anbrakt mellom kortet og den egentlige omhyllingsplata, kan ved hjelp av en mekanisk framgangsmåte (for eksempel sandblåsing), kjemisk framgangsmåte (for eksempel etsing) og andre kjente framgangsmåter utstyres med den ønskete relieffstrukturen.

Reliefstrukturen kan imidlertid også med like eller andre midler preges til direkte på dokument, verdipapir, kort osv. På lik måte kan for eksempel ved hjelp av en tilfeldig styrt laserstråle gjennom smelting, bøying, fordamping av plast eller andre materialstrukturer i den ytre overflata anbringes. Det lignende kan også gjennom lokal avsmelting av oppskumbar plastmateriale, gjennom avtrykk med omtalte trykketeknikk (ståldyptrykk, blindtrykktenknikk o.s.v.), pådamping av materialet og så videre gi en strukturert overflate, som kan utstyres med luminesceringsstoff i samsvar med oppfinnelsen. Dokumentet framviser da karakteristisk trekk som spesielt gjennom tilfeldig struktur ikke kan endres ved hjelp av vanlig framgangsmåte.

Da den tilfeldige strukturen også i seg selv omfatter en forfalskningsikkerhet, kan følgelig også handelsvanlige luminesceringsstoffer benyttes.

Ved påføringav overflatestruktur til et identitetskort er det, som vist i fig.9, ikke nødvendig å avføle den felles strukturerte overflata 33 av kortet, men det er tilstrekkelig å avføle kortet for eksempel bare langs et spor 34 eller innenfor et område 35, da det gjennom dette gjennvunnete signal allerede omfatter en individualitet. Merker man på tegningsbæreren i hvilket område av relieffstrukturen som er utnyttet, kan - for utenforstående ikke erkjennbar - en videre individualisering foretas, som kan velges ny fra kort til kort eller fra prøving til prøving. På denne måten kan også meget markante områder velges eller fra prøving til prøving foreliggende aksepter-bare endringer av relieffstrukturen foretas på baksida.

Fortrinnsvis blir luminesceirngsstoffet også anbrakt bare langs dette sporet 34. Ved høypregeframgangsmåten kan sporbredden bestemmes på en enkel måte gjennom det nevnte valg av overføringsbåndbredde og gjennom posisjonering av båndet mot kortet, og så plasseringen av sporet.

Claims (16)

1. Dokument (1) med et overflaterelieff som foreligger på dokumentoverflata i form av forhøyde og/eller forsenkete områder (18, 20), framstilt som lokale formendringer i dokumentmaterialet, slik at den egentlige tykkelsen av dokumentet (1) er overskridet og/eller underskridet i disse områdene, idet dokumentet minst i et delområde av dette overflaterelieffet delvis er utstyrt med et sikkerhetsmønster,karakterisert vedat sikkerhetsmønsteret omfatter minst et luminescerende stoff og dette luminscerende stoffet enten foreligger bare i de forhøyete eller bare i de forsenkete områder av overflaterelieffet.

2. Dokument i samsvar med et eller flere av krav 1, karakterisert vedat avbilding av flerfarget luminescerende mønster foreligger i to eller flere under-liggende spektralområder emitterende luminescerende stoffer (9).

3. Dokument i samsvar med et eller flere av krav 1-2, karakterisert vedat overflaterelieffet i tillegg er farget med et omliggende kontrastgivende visuelt synlig fargestoff (8).

4. Dokument i samsvar med et av krav 1-3, karakterisert vedat det luminescerende stoffet (9) og spesielt fargestoffet (8) foreligger i separate lag (16,17).

5. Dokument i samsvar med et av krav 1-4, karakterisert vedat det luminescerende stoffet er dekket med et lakklag (13).

6. Dokument i samsvar med krav 5, karakterisert vedat lakklaget (13) består av en polymiserbar harpiks.

7. Dokument i samsvar med et av krav 1-6, karakterisert vedat det luminescerende stoffet (9) i det minste delvis foreligger i dokumentmaterialet gjennom diffusjon eller migrasjon.

8. Dokument i samsvar med et av eller flere av krav 1-7, karakterisert vedat det luminescerende stoffet (9) er tranparent i ikke-aktinisk lys.

9. Dokument i samsvar med et av krav 1-8, karakterisert vedat det luminescerende stoffet (9) foreligger bare i et delområde av overflaterelieffet fortrinnsvis i form av et smalt bånd, som går fra den ene kanten av dokumentet til den overforliggende kanten.

10. Framgangsmåte for framstilling av et dokument (1) med et overflaterelieff som foreligger på dokumentoverflata i form av forhøyde og/eller forsenkete områder (18,20), framstilt som lokale formendringer i dokumentmaterialet, slik at den egentlige tykkelsen av dokumentet er overskridet og/eller underskridet i disse områdene, omfattende følgende trinn: a) framstille et overflaterelieff på dokumentet, b) klargjøre et overføringsbånd som er utstyrt med minst et overføringslag , c) overføre overføringslaget til sokumentet under anvendelse av varme og trykk ved den i og for seg kjente overføringsmetode, karakterisert vedat overføringslaget i trinn b) tilsettes minst et luminescerende stoff (9), og at i trinn c) blir dette laget overført til det forhøyde området av overflaterelieffet.

11. Framgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert vedat dokumentet framstilles som et flerlags plastlaminat, idet trinn a) utføres under lamineringen av plastlagene, idet det i et av plastlagene overføres et overflaterelieff, som dannes på en av lamineringsplatene ved kjemisk og/eller mekanisk framgangsmåte som etsing eller sand-blåsing.

12. Framgangsmåte i samsvar med krav 11, karakterisert vedat overflaterelieffet i trinn a) blir overført direkte til dokumentet gjennom en kjemisk, mekanisk eller termisk framgangsmåte.

13. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 10-12, karakterisert vedat i trinn b) blir det overførte lag videre forsynt med et visuelt synlig fargestoff.

14. Framgangmåte i samsvar med et av kravene 10-12, karakterisert vedat overføringsbåndet som anvendes i trinn b) omfatter flere overlappende sjikt med luminescerende og visuelt synlig fargestoff.

15. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 10-14, karakterisertat overføringsbåndet som anvendes i trinn b) omfatter et polymiserbart lakklag, som blir herdet etter overdragelse av lagene til dokumentet i trinn c).

16. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 10-15, karakterisert vedat overføringsbåndet som anvendes i trinn b) blir framstilt i en gitt bredde og ved overføringen i trinn c) blir det laget som skal overføres, utelukkende overført dokumentet langs ei smal stripe.