NO175343B - Kaffearomaprodukt, samt fremgangsmåte ved gjenvinning av aromakomponenter fra kaffe - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder behandling av kaffe, spesielt for gjenvinning og separering av en nyttig kaffesmak som er rik på diacetyl og acetaldehyd fra en aromaholdig strøm som oppstår ved varmehydrolyse av ekstraherte kafferester.

På kaffeområdet har det i årenes løp vært gjort forsøk på å oppfange og separere nyttig kaffearoma og -smak som genereres under kaffebehandling. Eksempler på disse aromaene omfatter damp-aromaer, malegass-aromaer o.s.v. Samtidig er det på kaffeområdet gjort forsøk på å maksimere utbyttet ved fremstilling av løselig kaffe ved hjelp av forskjellige metoder. Start-temperaturer og - trykk inne i én eller flere kolonner av konvensjonelle perkole-ringsserier ble hevet for å øke utbyttene. Deretter ble den brukte kaffen utsatt for ytterligere behandlingsbetingelser, f.eks. alkali-, syre- eller høytemperatur-behandlinger, for å generere ytterligere utbytte av løselige faststoffer. Den instant-kaffe som oppnås ved slike høy-utbytte-prosesser har imidlertid tendens til å få en noe grov, aroma-fattig karakter. Det er et behov på fagområdet å finne en kaffeprosess som samtidig genererer et høyt utbytte av løselige faststoffer fra brent og malt kaffe og som gir en høykvalitetskilde for nyttig kaffesmak.

Oppfinnelsen vedrører et kaffearomaprodukt som er karakterisert ved at det omfatter 200-12000 ppm totale aromatiske forbindelser, samt 50-90% acetaldehyd og 0,2-12% diacetyl, begge regnet på de totale aromatiske forbindelser. Innholdet av diacetyl er fortrinnsvis 2,5-7,5% regnet på de totale aromatiske forbindelser.

Kaffearomaproduktet i henhold til oppfinnelsen inneholder i tillegg følgende forhold: (acetaldehyd + diacetyl)/IVA (3-metyl-butanal) på 125-1000, og

- acetaldehyd/IVA på 125-1000.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av et kaffearomaprodukt som angitt ovenfor, ved gjenvinning av aromatiske bestanddeler fra en aromastrøm som dannes ved varmehydrolyse av en delvis ekstrahert, brent og malt kaffe, og fremgangsmåten er karakterisert ved at - aromastrømmen føres over et lag av ikke-polar, mikroporøs adsorbent og - avløpet oppsamles inntil det opptrer gjennombrudd av furfural.

Fremgangsmåten går således ut på å gjenvinne smakskomponenter inneholdende ønskelige kaffearomaer som f.eks. diacetyl og acetaldehyd fra en aromastrøm som er oppnådd ved varmehydrolyse av en delvis ekstrahert, brent og malt kaffe. Fremgangsmåten omfatter å føre aromastrømmen over et lag av ikke-polar, mikroporøs adsorbent som enten er en harpiks eller aktivert karbon og oppsamle avløpet inntil det inntrer gjennombrudd av furfural. Avløpet kan tilsettes som det er til et kaffeprodukt eller kan utsettes for ytterligere fraksjonering før det tilsettes et kaffeprodukt.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte som renser en aromastrøm som er oppnådd ved varmehydrolyse av en delvis ekstrahert, brent og malt kaffe. Den aromastrøm som renses, kan være fremstilt ved en hvilken som helst reaksjon av brukte kafferester ved høy temperatur og i relativt kort tid, og som gir flyktige kaffeforbindelser som kan omfatte Maillard- og brunings-reaksjoner. En foretrukken fremgangsmåte for generering av aromastrømmen beskrives i EP-patentsøknad, publ. nr. 3 63.529, som inntas her som referanse. Slik det angis i den nevnte søknad, er den foretrukne, delvis ekstraherte, brente og malte kaffen utsatt for atmosfærisk ekstraksjon hvorfra hoveddelen av arabinogalaktanet er ekstrahert før kaffen varmehydrolyseres. Varmehydrolyse-betingelsene kan kort beskrives som følger: en oppslemming på fra 2 til 75% faststoffer utsettes for temperaturer på fra 2 00 til 260°C i en tid som varierer fra 1 min. til 15 min. i en reaktor, fortrinnsvis en rørformig pluggstrømreaktor. Aromastrømmen fra denne spesielle prosessen kommer ut av pluggstrømreaktorem som et "flash11-kondensat. Flash-kondensatet inneholder signifikante mengder av ønskelige kaffearomaer, men denne aromakilden kan ikke anvendes uten rensing/separasjon på grunn av en intens bismak (kalt "termisk" slik det diskuteres her). Flash-kondensatet inneholder signifikante mengder diacetyl og andre lette forbindelser som f.eks. acetaldehyd, IBA (2-metyl-propanal), IVA (3-metyl-butanal), 2,3-pentandion etc. Kondensatet har også en sterk, uønsket lukt som antas å kunne tilbakeføres til nærværet av N-heterocykliske forbindelser. I den kommersielle anvendelsen av denne rense/separasjons-behandlingen er det ønskelig å redusere volumet av kondensat-aromastrømmen. Det foretrekkes derfor å konsentrere denne spesielle aromastrømmen 10 til 40 ganger, slik det kan gjennomføres ved bruk av et destillasjonsapparat eller fordamper for å oppnå en aroma-konsentrasjon i området på fra 10.000 til 40.000 ppm.

Etter at aromastrømmen er oppsamlet og eventuelt konsentrert føres strømmen over et lag av en ikke-polar, mikroporøs adsorbent. Foretrukne adsorbenter er ikke-polare harpikser, idet polymerene av styren og divinylbenzen er de mest foretrukne harpiksene. Som adsorbent foretrekkes også aktivert karbon med følgende egen-skaper: høyt overflateareale og stort porevolum ifølge 12 x 40 maskestørrelse, 1.000-1.100 m<2>/g overflateareale, 0,90 cm<3>/g porevolum og en porediameter i området på fra 10 til 1.000 Å. Harpiksen bør ha et overflateareal innenfor området på fra 800 til 1.000 m<2>/g og en porediameter i området på fra 20 til 150 Å. Valget av en spesiell adsorbent som tilfredsstiller de ovenstående kriteriene avhenger av parametere som f.eks. behandlingshastighet, materialbalanse, d.v.s., harpikser med større overflatearealer har større adsorpsjonskapasitet, og som et resultat av dette kan det gjenvinnes høyere prosenter diacetyl og acetaldehyd før det inntrer gjennombrudd av furfural.

Adsorbentlaget kan arrangeres på mange måter slik det er klart for fagmannen. Den foretrukne metoden er å pakke adsorbenten i en kolonne. Før aromastrømmen føres gjennom kolonnen tilbakevaskes adsorbenten med vann for å eliminere eventuelle luftbobler i kolonnen. Avløpet oppsamles inntil det finner sted gjennombrudd av furfural. Det foretrekkes å kaste de første 1 til 3 lagvektporsjonene av avløp fordi disse primært består av vann. Gjennombrudd kan bestemmes ved å isolere avløpet som kommer fra kolonnen og underkaste avløpet kjemisk analyse for å bestemme nærvær av furfural. Som et alternativ er det mulig å overvåke avløpets lukt. Avløpet vil gå gjennom distinkte perioder hvor lukten går fra en frukt-aktig/vinaktig karakter til en smør-aktig karakter og til slutt til en intens bismak som kalles "termisk" karakter som defineres som en ubehagelig grønn, muggen, dill-lignende, cereal-lignende, ikke-kaffe-karakter. Avløpet oppsamles inntil den "termiske" karakteren påvises. Etter gjennombrudd dreneres typisk all væsken i kolonnen fra kolonnen og kastes eller tilbakeføres. Adsorbenten tilbakevaskes så og regenereres ved hjelp av metoder som er kjente for fagmannen.

Avløpet som inneholder diacetyl og acetaldehyd er anvendbart som en smak/aroma-forsterker. Typisk vil den ferdige aromaen inneholde totale aromaforbindelser på mer enn 200 ppm, fortrinnsvis i området på fra 2.000 til 12.000 ppm, avhengig av konsen-trasjonen i det tilførte materiale, idet det sistnevnte område tilsvarer 20-30% gjenvinning av totale aromaforbindelser fra start-aromastrømmen (fortrinnsvis flash-kondensatet fra varmehydrolyse av ekstraherte kafferester). Av de totale aromaforbindelsene som er til stede i avløpet er acetaldehydet hovedbestand-delen som utgjør mer enn 50% av aromaforbindelsene, typisk fra 60 til 90%. Avløpet inneholder også en signifikant mengde diacetyl, typisk innenfor området på fra 0,2 til 12,0% av de totale aromaforbindelsene, fortrinnsvis fra 2,5 til 7,5%. Resten av aromaforbindelsene omfatter forbindelser som f.eks. aceton, IBA, IVA, 2,3-pentandion og kan inneholde en liten mengde furfural. Det ferdige aromaproduktet vil inneholde en kombinert mengde av acetaldehyd og diacetyl som representerer mer enn 51% av de totale aromaforbindelsene ((acetaldehyd + diacetyl)/totale aromaforbindelser), fortrinnsvis mer enn 61,0%. I tillegg er kombinasjonen av acetaldehyd og diacetyl sammenlignet med mengden av IVA ((acetaldehyd + diacetyl)/IVA) større enn 25, fortrinnsvis fra 125 til 1.000. Forholdet mellom acetaldehyd og IVA (acetaldehyd/IVA) er større enn 20, fortrinnsvis fra 125 til 1.000. Forholdet mellom diacetyl og IVA (diacetyl/IVA) er større enn 2,0. Mengden av acetaldehyd i aromaproduktet vil være større enn 100 ppm, fortrinnsvis større enn 1.000 ppm og mengden av diacetyl vil være større enn 5 ppm, fortrinnsvis større enn 50 ppm.

Ved karakteriseringen av den rensede aromaen og løselige kaffeprodukter inneholdende aromaen er det viktig å forstå hvorfor betydningen av sammenligningsforholdet mellom de viktige smaks-bestanddelene, diacetyl og acetaldehyd, og IVA fremheves. Disse forholdene viser i korthet den enestående aromaen som det hittil ikke har vært mulig å fremstille ved hjelp av fremgangsmåter som er kjente for fagmannen. Disse forholdene viser også det enestående ved den separasjon som gjennomføres ved hjelp av frem-

gangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Reduserende sukkere i kaffe, f.eks. mannose, reagerer med en nitrogenkilde i nærvær av varme (via en Maillard-reaksjon eller bruningsreaksjon) for å danne diketoner (f.eks. diacetyl). Disse diketonene reagerer så med aminosyrer (kjent som Strecker-nedbrytning) for å danne aldehyder som f.eks. acetaldehyd, IBA, IVA, 2-me-butanal og andre nitrogenholdige aromaer. Ytterligere informasjon om disse reaksjonstypene kan finnes i G. Vernin.

(utg.) Chemistry of Heterocyclic Flavoring And Aroma Compounds, Ellis Horwood Ltd., England, 1982 (s. 152-158). Foreliggende fremgangsmåte gir en enestående smak ved å isolere acetaldehyd og diacetyl fra flyktige, skadelige stoffer i kaffe for å fremstille den nye aromaen.

Avløpet kan tilsettes et kaffeprodukt eller et imitert kaffeprodukt som en smak/aroma-forsterker for å forsterke eller øke en fruktaktig/vinaktig og en smøraktig smak. Avløpsløsningen som inneholder acetaldehyd og diacetyl, kan tilsettes som den er til brent og malt kaffe, brun ekstrakt eller den kan tilsettes en spray-tørket eller fryse-tørket instant kaffe.

Foreliggende oppfinnelse har som den viktigste anvendelsen å fremstille løselig kaffe. Etter at smaksstoffet er gjenvunnet kan det tilsettes i et hvilket som helst passende trinn i fremgangsmåten for fremstilling av løselig kaffe, som f.eks. å belegge den tørre, løselige kaffen eller kaffe-erstathingen med smaksstoffet i en løsning, fulgt av tørking. I visse tilfeller kan smaksløsningen tilsettes direkte til en konsentrert kaffe-ekstrakt og blandingen spray-tørkes eller fryse-tørkes til et løselig kaffeprodukt som inneholder smaksstoffene acetaldehyd og diacetyl som de viktigste forbindelsene. I en slik fryse-tørket eller spray-tørket, instant-kaffe, kan aromaen som er fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, tilsettes som den eneste aromabestanddelen eller den kan tilsettes i kombinasjon med andre aromakilder, d.v.s. malegass, damp-aromaer, aromaer som er strippet ved konsentrering av kaffe-ekstrakt o.s.v. I alle tilfeller vil innblanding av foreliggende aroma gi en instant-kaffe, et nytt, løselig kaffeprodukt, som har et acetaldehydnivå som er større enn 15 ppm, fortrinnsvis innenfor området på fra 25 til 125 ppm, et diacetylnivå som er større enn 5 ppm, fortrinnsvis innenfor området på fra 10 til 4 0 ppm og en mengde av totale flyktige stoffer som er større enn 175 ppm, fortrinnsvis innenfor området på fra 300 til 800 ppm. Det er viktig at det løselige kaffeproduktet inneholder et kombinert nivå av acetaldehyd og diacetyl sammenlignet med IVA ((acetaldehyd + diacetyl)/IVA) på mer enn 1,5, fortrinnsvis fra 1*75 til 10 og et forhold mellom acetaldehyd og IVA (acetaldehyd/IVA) på mer enn 1,0, fortrinnsvis fra 1, 5 til 10 .

I den mest foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse tilsettes aromaen til en ekstrakt som er fremstilt ved atmosfærisk ekstraksjon av brent og malt kaffe kombinert med varmehydrolyse av den delvis ekstraherte, brente og malte kaffen (slik det læres i den forannevnte EP-søknad, publ. nr. 363.529).

I denne situasjonen vil det løselige kaffeproduktet som oppnås ved tilsetning av foreliggende aroma til de løselige faststoffene, gi et instant-kaffeprodukt (spray-tørket eller fryse-tørket) som vil inneholde de nivåer og forhold av aroma som er angitt tidligere, og kaffeproduktet vil i tillegg inneholde en mengde av mannose- og mannan-oligomerer på 15% eller mer som oppstår ved varmehydrolysen av mannanfraksjonen. I tillegg vil prosentutbyttet på basis av tørr, brent og malt kaffe variere fra 55 til 73%, fortrinnsvis fra 65 til 73%.

Smaksstoffet kan også settes til brent og malt kaffe for å øke en fruktaktig/vinaktig og smøraktig smakskarakter.

Alternativt kan avløpet ytterligere separeres for å gi et renset diacetyl eller acetaldehyd som kan tilsettes som et naturlig smaksstoff til en lang rekke næringsmidler og drikker.

Følgende eksempler illustrerer visse utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

Tre forsøk ble utført i forsøksanlegg for å rense den aroma-strøm (fersk-kondensatet) som er fremstilt ved varmehydrolyse av ekstraherte kafferester. De ekstraherte kafferestene var ekstrahert inntil det ble oppnådd et 43%ig utbytte (på tørr basis fra utgangskaffe som var malt og brent). Ifølge angivelsene i EP-patentsøknad, publ. nr. 363.529 som er nevnt og diskutert tidligere, ble de ekstraherte kafferestene i en 10%ig oppslemming utsatt for en temperatur på 221°C i 8 minutter i en pluggstrøm-reaktor.

Flash-kondensatet fra denne reaksjonen ble konsentrert

20-30 ganger og så behandlet ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Sammensetningen av det konsentrerte flash-kondensatet fremgår av tabell II for hvert av de tre forsøkene under kolonnen som har tittelen "Tilført materiale". Forsøk 1 og 3 anvendte en kommersielt tilgjengelig, ikke-polar polystyren-divinylbenzen-harpiks (Bio-Rad SM-4), og forsøk 2 anvendte et granulært aktivert karbon (Calgon type CPG) som adsorbent.

Hvert forsøk ble utført i en enkelt glasskolonne med høyde 2,1 m og diameter 10 cm. Harpiksen eller karbonet ble utveiet på forhånd og satt til kolonnen ovenfra i form av en oppslemming. Adsorbenten ble tilbakevasket i 1 time for å heve de fine partiklene til toppen av laget. Laget fikk så avsette seg med vann-nivået 15 cm over adsorbenten. Utgangsmaterialet ble satt til adsorbentkolonnene nedstrøms med en foreskrevet strømnings-hastighet. Et væskenivå omtrent 0,3 m over adsorbenten ble bibeholdt under forsøket. De første 2-4 lagvektene av avløp som ble oppnådd under oppstartingen, ble kastet da det primært var det vann som var inneholdt i og over adsorbentlaget. Kromatografisk analyse bekreftet den ekstremt fortynnede naturen av dette første avtrekket. Arbeidsbetingelsene er mer detaljert angitt i tabell I.

I løpet av den første halvtimen av harpiks-kolonne-operasjon blir begynnelsen av et gulfarvet bånd synlig på toppen av harpikslaget. Dette gule båndet (antatt å være diacetylfraksjonen av matestrømmen) beveger seg gradvis nedover gjennom kolonnen med en hastighet på ca. 5 cm pr. time, og sprer seg ut etterhvert som det går nedover til en endelig båndbredde på 15-2 0 cm når det når bunnen av harpikslaget. Bevegelsen av dette båndet sammenfaller nært med de 20 timer som brukes for å oppsamle den ønskelige aromafraksjonen før gjennombrudd nås.

Gjennombruddspunktet for hvert forsøk ble bestemt ved å lukte på avløpsalikvoter, én lagvekt ad gangen. I løpet av hvert forsøk beveget avløpskarakteren seg fra "fruktaktig" (lagvekter 2-6 for harpikser; 4-12 for karbon) til "smøraktig" (lagvekter 7-10 for harpikser; lagvekter 12-16 for karbon) til "termisk". Gjennombrudd inntrer når den termiske karakteren først blir merkbar, ved hvilket punkt det ikke lenger kan oppsamles nyttige produkter.

Hvert harpiksforsøk ga 36,3 kg av en smøraktig/fruktaktig aromafraksjon. Disse produktene representerte den 3 til 10 lagvektporsjonen av forsøket som ble oppsamlet før "gjennombrudd". De første to lagvektene (9 kg) ble kastet da de i hovedsak var vann. Gjennombrudd ble bestemt organoleptisk og senere bekreftet ved hjelp av gasskromatografi.

Karbonforsøket ga 3 2 kg aroma med lignende karakter men med litt mindre anslag. Denne aromaen representerte 3 til 16 lagvektporsjonen av forsøket (en karbon "lagvekt" er ekvivalent med 2,3 kg adsorbent mot 4,5 kg harpiks siden den sistnevnte er 50% vann).

Selv om gjenvinningen av totale organiske forbindelser og acetaldehyd fra alle tre forsøkene var like, varierte diacetyl-gjenvinningene fra 25% (karbon) til 38 og 48% i de to harpiks-forsøkene. Dette kan forklares ved at "gjennombrudd" er tatt vilkårlig lengre ut i løpet av produktoppsamlingen enn det ble gjort med karbon.

Ved avslutningen av forsøket ble all væske drenert fra kolonnen og kastet. Adsorbenten ble vasket tilbake og tømt ut fra bunnen av kolonnen i form av en oppslemming.

Analyse av prøver av tilført materiale og produkt ble utført ved hjelp av 3-detektors gasskromatografi med direkte injisering (alle verdier ble standardisert i forhold til 4-metyl-tiazol).

De verdier som er angitt i tabell II for furfural i det tilførte materiale (flash-kondensatet) vil tilsvare de verdier som er angitt i den foran nevnte EP-patentsøknad, publ. nr. 363.529, hvilke verdier er en prosent av de totale aromatiske forbindelsene som foreligger i oppslemmingen før den plutselige fordampingen (flash). Selv om konsentrasjonene i det tilførte materiale varierte noe for hvert forsøk, forandret sammensetningen seg meget lite (tabell I). En sammenligning av produktsammensetningene (tabell II) viser bare små forskjeller i gjenvinning av totale organiske forbindelser og acetaldehyd som en prosent av det tilførte materiale, men meget signifikante forskjeller i gjenvinning av diacetyl.

Aromaproduktene fra hvert forsøk ble satt til kaffeekstrakt før spray-tørking på et nivå av 0,07 g aroma/g kaffefaststoffer for organoleptisk vurdering. Sammenlignet med en kontroll ble den instant-kaffe som fikk innblandet aromaproduktet fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse av et trenet smakspanel oppfattet å ha en jevnere, smøraktig smak.

Eksempel 2

To separate forsøk ble utført for fremstilling av spray-tørkede kaffeprodukter som ble analysert og sammenlignet med et tverrsnitt av kommersielt tilgjengelige, spray-tørkede og fryse-tørkede, løselige kaffeprodukter. Alle forsøk ble utført ifølge den fremgangsmåte som er angitt i eks. 1. Forsøk 1 anvendte en harpiks som adsorbent, mens forsøk 2 anvendte aktivert karbon (se eks. 1 for adsorbentdetaljer). Forsøk 1 innblandet den rensede aromaen som den eneste aroma som ble satt til en løselig kaffe-ekstrakt i en mengde på 0,07 kg aroma pr. kg løselige faststoffer (eller alternativt 0,117 kg ferdig aroma ble fremstilt pr. kg malt og brent utgangskaffe). I forsøk 2 ble den ferdige aromaen innblandet i en mengde på 0,052 kg aroma pr. kg løselige faststoffer i kombinasjon med 0,14 kg aroma pr. kg løselige faststoffer av en aroma som er strippet ved konsentrering av kaffeekstrakten (konsentrering før spray-tørking). Tabell III(C) inneholder de analytiske resultatene av tester som er utført på spray-tørkede produkter som inneholder de aromaer som er fremstilt i forsøkene 1 og 2. Tabell III(A) inneholder de analytiske resultatene av tester som er utført på kommersielt tilgjengelige, fryse-tørkede kaffeprodukter.

Resultatene for den flyktige aromaen oppnås ved å anvende en 3-detektors Purge and Trap Gas Chromatography (alle verdier er standardisert i forhold til 4-metyl-tiazol). Mannoseresultater er oppnådd ved å hydrolysere mannaner i det løselige produktet til mannose ved å anvende svovelsyre og så analysere ved å bruke Dionex-ionekromatografi med pulsampérometrisk påvisning.

Som sammenligning ble en ferdig aroma, fremstilt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, analysert (bare aroma) og ble funnet å inneholde et forhold på 261 for ((acetaldehyd + diacetyl)/IVA), et forhold på 257,5 for (acetaldehyd/IVA), et forhold på 3,5 for (diacetyl/IVA), et forhold på 82% for acetaldehyd + diacetyl/ totale aromatiske forbindelser og et acetaldehydnivå på 7.357 ppm, diacetylnivå på 101 ppm og et nivå for totale aromatiske forbindelser på 9.128 ppm.

Eksempel 3

På samme måte som beskrevet i eks. 1 ble en renset aroma fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For tydelig å påpeke den ekstremt store mengde av nyttige aromaer som fremstilles ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte ble aroma-innholdet i 45,4 kg av en brent og malt kaffe med 45 røstefarve av en blanding av 50% Arabica og 50% Robusta målt, og etter hver suksessiv behandling ble produktet også analysert og resultatene er angitt i tabell IV nedenfor. Den første kolonnen som er merket med "R&G" angir mengden av aroma (i kg) som foreligger i den brente og malte kaffen. Deretter ble 45,4 kg malt og brent kaffe ekstrahert for å gi et utbytte på 43% brent og malt, på tørr basis. Ekstrakten ble analysert på innholdet av aroma, og disse tallene er angitt i den andre kolonnen merket "ekstrakt". De ekstraherte kafferestene ble analysert og funnet å være fri for de rapporterte aromaene. Deretter ble de ekstraherte kafferestene varmehydrolysert som angitt i eks. I for å gi en varmefordampning som inneholdt den aromaprofil som er angitt i den fjerde kolonnen som er merket "varmefordampning". Det neste behandlingstrinnet omfattet et konsentreringstrinn som ga et termisk destillat som er i det vesentlige lik sammensetningen av varmefordampningen når forsøksfeil i forbindelse med den analytiske teknikken trekkes fra. Det siste trinnet omfatter rense/separerings-trinnet hvor den konsentrerte aromaen føres over et harpikslag for å gi en renset aroma med den sammensetning som er angitt i den siste kolonnen.

Claims (8)

1. Kaffearomaprodukt, karakterisert ved at det omfatter: 2 00-12 000 ppm totale aromatiske forbindelser,

50-90%, acetaldehyd regnet på de totale aromatiske forbindelser, og

0,2-12%, fortrinnsvis 2,5-7,5%, diacetyl regnet på de totale aromatiske forbindelser.

2. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet i tillegg inneholder følgende forhold: (acetaldehyd + diacetyl)/IVA (3-metyl-butanal) på 125-1000, og acetaldehyd/IVA på 125-1000.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av et kaffearomaprodukt som angitt i krav 1 og 2 ved gjenvinning av aromatiske bestanddeler fra en aromastrøm som dannes ved varmehydrolyse av en delvis ekstrahert, brent og malt kaffe, karakterisert ved at aromastrømmen føres over et lag av ikke-polar, mikroporøs adsorbent og avløpet oppsamles inntil det opptrer gjennombrudd av furfural.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den delvis ekstraherte, brente og malte kaffe underkastes atmosfærisk ekstraksjon hvorved hovedmengden av arabinogalaktan ekstraheres derfra før varmehydrolysen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den delvis ekstraherte, brente og malte kaffe varmehydrolyseres ved at en oppslemming av kaffen utsettes for en temperatur på fra 200 til 260°C i en tid som varierer fra 1 minutt til 15 minutter.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som mikroporøs adsorbent anvendes en harpiks.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes en harpiks som er en hydrofob harpiks og en polymer av styren og divinylbenzen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som mikroporøs adsorbent anvendes aktivert karbon.