NO173724B - Dentalsementmateriale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et materiale som kan anvendes ved tannbehandling. Mer spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse en fotopolymeriserbar kalsiumhydroksydsement.

Det er velkjent at en frisk tann har en marg i den indre del av tannen. Ofte kan denne margen være avdekket eller nesten avdekket hvis tannen har et hull eller trenger kirurgisk behand-ling. Det er kjent at margen i en tann er spesielt følsom overfor varme og trykk fordi den er forbundet med nerveenden i tannen. Derfor har det vært praksis å beskytte margen under fylling av hull og ved andre dentale prosedyrer. I vanlig praksis kan dette oppnås for eksempel ved å kle bunnen av hullet i tannen med et sementlignende belegningsmateriale (en "lining"). Vanligvis består materialene i sementbelegningsmaterialet i det vesentlige av to komponenter, hvor den ene inneholder overveiende kalsiumhydroksyd (eller en forløper for kalsiumhydroksyd, som f.eks. kalsiumoksyd), og den andre komponenten inneholder hovedsakelig et salisylat.

Herdingen av det sementlignende belegningsmateriale er generelt antatt å skje ved chelatering av kalsiumionene for å danne en ionisk gitterverk-struktur med salisylatet. Siden blandingen er vannløselig forekommer det at kalsium- og hydroksydioner lekker ut, hvilket har velkjente fordelaktige egenskaper. Hydroksydionene hjelper til skape et alkalisk miljø og er som et resultat herav effektive til å drepe bakterier. Kalsiumionene kan hjelpe til ved gjenoppbygging av tannen, ved at de formidler en remineraliserings-prosess.

I US-patentskrift 3.047.408 beskrives et dentalsementmateriale hvor et støkiometrisk overskudd av kalsiumhydroksyd i en første pasta blandes med en andre pasta som inneholder en ester av en flerverdig alkohol og en salisylsyre eller dens estere.

Komponentene sies å reagere slik at det dannes en stiv og permeabel masse av kalsiumfenolat som inneholder kalsiumhydroksyd.

Selv om de typer av topakk-sementlignende systemer som er beskrevet ovenfor har vært nyttige for å tilveiebringe beskyttelse for tannmargen, så har slike systemer spesielle svakheter. For eksempel har sementen en relativt lang herdetid. Brukeren må blande de to bestanddelene (slik blanding kan være ufullstendig), plassere blandingen i posisjon og vente på at herdereaksjonen inntreffer. Det kan sies at det mangler en "herdekommando"-("command setting")-egenskap i disse typer av materialer fordi den sementdannende reaksjon begynner så snart komponentene er blandet. Brukeren mister kontrollen over herdetiden av sementen og må deretter arbeide uavbrutt.

De mekaniske egenskaper hos ione-gitterverkstruktur-sementen er også relativt dårlige. Sett ut fra forståelsen av at brukeren må arbeide i en tann, under operasjoner, spesielt når fyllingen trykkes på plass, så er det vesentlig at sementmaterialet har høy styrke.

Materialene er også, på grunn av strukturens ioniske natur, ganske løselige i vann. Etter en tid kan dette lede til en viss grad av nedbrytning av sementbelegningsmaterialet.

Selv om det er kjent at den ioniske gitterverkstruktur-sementen binder seg godt til tannen, så danner den ikke noen sterk binding til konvensjonelle fyllmaterialer som f.eks. amalgam eller kompositter, og kan fungere dårlig.

Selv om tilsetning av aluminiumoksyd som beskrevet i britiske patentskrifter 2173184A og 2173207A kan forbedre den mekaniske styrke i sementen, så kan styrken være begrenset på grunn av naturen til det ioniske gitterverk.

Et belegningsmateriale som herdes i synlig lys assosieres med flere fordeler enn de tidligere kjente kalsiumhydroksyd-herdede sementer som er beskrevet ovenfor. Brukeren har f.eks. bedre kontroll med herdingen av materialet fordi herdereaksjonen bare initieres ved synlig lys. Typisk er lyskilden i det synlige bølge-lengdeområde fra ca. 4 00 rruz til 600 m/ i. Bølgelengder i det ultra-fiolette område er også blitt anvendt. Slike materialer inneholder vanligvis en (met)akrylatgruppe. Det er kjent at (met)akrylat-grupper i nærvær av en fotosensitiv katalysator kan polymeriseres slik at det dannes en polymer med større styrke, som et resultat av dannelsen av kovalente bindinger.

I europeisk patentsøknad, publ. nr. 189903 er det beskrevet et lysherdet polymeriserbart materiale med lav toksisitet for anvendelse i direkte kontakt med levende margvev som f.eks. ben og tannben. Materialet inneholder minst én polymeriserbar monomer som polymeriseres ved en friradikal-mekanisme snarere enn ved chelatering eller forsåpning. Materialet kan inneholde kalsiumhydroksyd, men dets nærvær er ikke et vesentlig trekk. Et produkt som faller innen rammen av ovennevnte europeiske patentsøknad er markedsført som "Prisma VLC" og sies å være et lysherdende basis/ belegnings-materiale. Imidlertid fremgår det at det i dette materiale ikke finnes noen mulighet for en riktig "sement"-dannende reaksjon. Det herdede materiale viser seg å være en metakrylat-funksjonalisert harpiks kun fylt med kalsiumhydroksyd. Kalsiumhydroksydet som er tilstede er kun anvendt som fyllstoff og tar ikke del i sementdannelsesreaksjonen. Harpiksen som anvendes i "Prisma VLC"-materialet er antatt å være trimetylheksametylen-diisocyanat innkapslet i hydroksypropylmetakrylat.

Fordelene som oppnås ved lysherdende materialer er forbundet med flere ulemper. F.eks. så kan den nedsatte løselighet av materialet som begrenser utlekking av kalsiumioner fra det indre av materialet resultere i reduksjon av evnen til antibakteriell effekt og remineralisering hos sementen. På grunn av den forholds-vis raske herding av belegningsmaterialet, og det høyere nivå av energi utviklet i dannelsen av kovalente bindinger, så er mengden av varme produsert i reaksjonen signifikant høyere enn den som produseres i løpet av en ionisk (sementdannende) herdereaksjon. Dette er en ulempe fordi sementen generelt anvendes i området med følsom tannmarg. Det er også kjent at lysherdende belegnings-materialer binder seg godt til konvensjonelle fyllmaterialer, men danner ikke sterk binding med den aktuelle tann.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det et forbedret sementmateriale som benytter synlig lys og sement-dannelse for å danne et herdet materiale med høyere styrke enn en konvensjonell topakk-sement.

Materialene i henhold til foreliggende oppfinnelse er i besittelse av både kalsiumhydroksydsement-karakteristikker og lysherde-karakteristikker og danner dermed sannsynligvis sterke bindinger til både tannen og de konvensjonelle fyllmaterialer. Det er mindre sannsynlighet for at en fylling faller ut av et tannhull.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et tokomponent-materiale som omfatter en første komponent som omfatter en etylenisk fotopolymeriserbar forbindelse som inneholder både en salisylatgruppe og minst én akrylat-, alkakrylat-, akrylamid-eller alkakrylamidgruppe og en andre komponent som omfatter kalsiumhydroksyd eller en egnet forløper til kalsiumhydroksyd.

Se forøvrig krav 1.

De nevnte forbindelser, heretter referert til som akryl-salisylater, kan dannes i en totrinns-syntese.

I det første trinnet henholdsvis kondenseres eller transfor-estres salisylsyre eller alkylsalisylat (hvor alkyl inneholder 1 til 8 karbonatomer, fortrinnsvis 1 til 4), med en flerverdig

alkohol som fortrinnsvis inneholder minst tre hydroksygrupper i et molforhold på 0,1:1 til m:l, fortrinnsvis 0,3:1 til 3:1, og mest å foretrekke ca. 1,5:1, hver for seg i nærvær av en katalysator hvor m er antall hydroksylgrupper i den flerverdige alkohol. Avhengig av molforholdet som anvendes vil det resulterende hydroksyalkylsalisylat inneholde et antall vedhengende alkylhydroksygrupper.

Egnede flerverdige alkoholer inneholder fortrinnsvis tre eller flere hydroksygrupper. Dioler kan også anvendes og er innen rammen av oppfinnelsen, men egenskapene til det herdede sementmateriale kan være mindre ønskelige.

Eksempler på egnede dioler inkluderer:

hvor n er et helt tall med en verdi på 1 til 7 inklusive.

Eksempler på egnede trioler inkluderer:

Glycerol, trietanolamin, trimetylolpropan og de propoksylerte eller etoksylerte derivater av disse forbindelser, de propoksylerte eller etoksylerte derivater av dietanolamin og monoetanol-amin.

Eksempler på egnede tetroler inkluderer pentaerytritol og de propoksylerte eller etoksylerte derivater av pentaerytritol eller tolylendiamin.

Eksempler på egnede heksitoler inkluderer sorbitol og dipentaerytritol og de propoksylerte eller etoksylerte derivater av disse forbindelser.

Eksempler på egnede oktoler inkluderer tripentaerytritol og de propoksylerte eller etoksylerte derivater av tripentaerytritol eller sukrose.

Blandinger av flerverdige alkoholer ligger også innen rammen av oppfinnelsen.

Eksempler på egnede salisylater inkluderer enhver forbindelse med strukturen

hvor R er H eller C^g-alkyl, fortrinnsvis C,_8-alkyl. Det er mest foretrukket at R er metyl.

Katalysatoren for reaksjonen kan fortrinnsvis velges fra organometalliske forbindelser som f.eks. tetrabutyltitanat eller dibutyl-tinn-dilaurat, eller aminer som f.eks. di-n-butylamin, eller enhver annen egnet katalysator, men mest foretrukket er alkalimetall- eller jordalkalimetall-alkoksyder som f.eks. natrium-metoksyd. Disse foretrukne typer av katalysator ser ut til å kunne assosieres med redusert farve i reaksjonen.

Salisylatgruppen reagerer med hydroksygruppene i den flerverdige alkohol for å frembringe en blanding av flerverdige alkohol-salisylatmaterialer. Det er foretrukket at reaksjonen finner sted over ca. 130 °C ved atmosfærisk trykk. Antall salisylatgrupper bundet til alkoholen er avhengig av forholdet mellom startkomponentene som anvendes og antall hydroksygrupper i den flerverdige alkohol.

I det annet trinn fremstilles akrylsalisylatet ved å omsette hydroksyalkylsalisylat-produktet fra ovennevnte første trinn med en (alk)akrylsyre, et derivat derav, passende et halogenid, fortrinnsvis i løsning under anvendelse av ethvert egnet løsnings-middel som f.eks. metylenklorid. (Alk)akryloylhalogenidet kan være et C1.4-alkakryloylhalogenid, fortrinnsvis metakryloylklorid. Det er også foretrukket at omsetningen utføres i nærvær av en passende syreakseptor, fortrinnsvis et amin, f.eks. pyridin.

Den molare mengde av (alk)akryloylhalogenid som anvendes i omsetningen i det andre trinn avhenger av molforholdet som anvendes i omsetningen i det første trinn mellom den flerverdige alkohol og salisylat. Mengden av (alk)akryloylhalogenid som anvendes vil være den mengde som er passende for å reagere med de resterende alkohol-hydroksygruppene i hydroksyalkylsalisylatet. Antall (alk)akrylatgrupper for dette som fremstilles i akrylsalisylatet avhenger av forholdet mellom hydroksyalkylsalisylat og alkakryloylhalogenid fordi metakryloylhalogenidet reagerer med de gjenværende hydroksygrupper i alkoholen. Ved å regulere forholdet mellom de forskjellige bestanddeler i reaksjonen kan naturen til sementen justeres for å tilpasses spesielle krav. Desto høyere forholdet mellom (alk)akrylatgruppene og salisylatgruppene er, desto raskere blir lysherdingen og desto større blir styrken.

Den andre bestanddel i foreliggende materiale inneholder kalsiumhydroksyd eller en forløper for dette. På grunn av at kalsiumhydroksyd vanligvis fås i form av fint pulver, foretrekkes det også at det inkluderer et flytende mykgjøringsmiddel. Noen eksempler på de foretrukne typer av mykgjøringsmidler inkluderer etyl-p-toluensulfonamid, dialkylftalat eller ethvert annet egnet mykgjøringsmiddel. Dette mykgjøringsmiddel kan også være et ytterligere (met)akrylat eller (dimet)akrylat som også tjener som en ytterligere monomer.

Materialet må også innbefatte en fotosensitiv katalysator som kan være tilstede enten i en eller begge komponenter. Egnede fotosensitive katalysatorer er beskrevet i britisk patentskrift 1.408.265, BRD-off.skrift 2251041 og europeisk patentsøknad 150952. En foretrukken fotosensitiv katalysator som kan inkluderes omfatter kamferkinon og dimetylaminoetylmetakrylat.

Det er foretrukket at hver av de to komponenter er i pasta-form for å gjøre blanding lettere og lagring enklere. Akrylsalisylatet er vanligvis en mobil lysegul væske, og kalsiumhydroksyd er vanligvis i pulverform. Forskjellige fyllstoffer eller blandinger av fyllstoffer kan innblandes for å justere viskositet og for en hvilken som helst annen grunn.

Fyllstoffene kan f.eks. være enhver form for silisiumdioksyd inklusive findelt krystallinsk silisiumdioksyd, f.eks. sand, men t

også i kolloidale former som f.eks. pyrogent, avrøket eller utfelt silisiumdioksyd. Ethvert egnet silisiumdioksydglass. som f.eks. barium, annet egnet oksyd eller et fyllstoff som f.eks. aluminiumoksyd, titandioksyd, kalsiumdifluorid, eller sinkoksyd, som over-fører ønskelige egenskaper så som radio-opasitet, hårdhet og brytnings indeks, kan anvendes. Salter som f. eks.' bariumsulf at, kalsiumwolframat, kalsiumfosfat, typisk anvendt i konvensjonelle topakk-sementmaterialer, kan også inkluderes. Blandinger av noen eller alle av de ovenstående kan forekomme i en eller begge av komponentene i dobbeltherde-sementen, avhengig av den ønskede viskositet.

For at dentalsementen skal kunne fremstilles, hvori fyllstoffet fester seg spesielt godt til den herdede sement, er det foretrukket at fyllstoffet kan behandles med et koblingsmiddel som er i stand til å reagere både med fyllstoffet som anvendes og bestanddelene i sementen. Koblingsmidlet bør ha den effekt at det øker styrken på bindingen mellom fyllstoffet og bestanddelene i sementen.

Egnede koblingsmidler for anvendelse sammen med glass inkluderer silaner, f.eks. y-metakryloksypropyltrimetoksysilan, y-aminopropyltrietoksysilan og y-glycidoksypropyltrimetoksysilan.

Begge forbindelsene i topakk-systemet kan også fortrinnsvis inneholde et hvilket som helst egnet dispersjonsmiddel, som f.eks. stearinsyre og alkylstearater generelt, for å hjelpe til å danne en pastalignende form.

Egnede (met)akrylat- eller (dimet)akrylat-væsker kan også inkorporeres som kopolymeriserbare etylenisk umettede monomerer. Andre egnede monomer, hvorav polymerene bør være vann-uløselige, inkluderer vinylmonomerer, f.eks. vinylestere så som n-heksyl-, cykloheksyl- og tetrahydrofurfurylakrylater og -metakrylater. Monomerene bør være ikke-toksiske. Egnede polyfunksjonelle vinylmonomerer kan også inkluderes, d.v.s. monomerer som inneholder to eller flere vinylgrupper. Egnede monomerer inkluderer f.eks. glykoldimetakrylater, diallylftalat og trialkylcyanurat.

Oppfinnelsen illustereres ved de følgende eksempler.

Eksempel 1

Fremstilling av hydroksyalkylsalisylat ( glycerolsalisylat)

I en 500 ml rundbunnet kolbe ble det satset glycerol (46,0 g; 0,5 mol), metylsalisylat (119,7 g, 0,788 mol) og natriummetoksyd (0,82 g, 0,015 mol). Molforholdet mellom metylsalisylat og glycerol var 1,58:1. Kolben ble utstyrt med rører, termometer og tilbakeløpskjøler med destillasjonsoppsats og destillasjonskjøler på toppen. Vann av 70°C ble pumpet gjennom tilbakeløpskjøleren, og kaldt vann gjennom destillasjons-kjøleren. Vannet i kolben ble omrørt, og temperaturen hevet til ca. 210°C. Metanol destillerte over; fremgangen i reaksjonen ble fulgt ved måling av metyl-salisylatnivået, ved anvendelse av gass-kromatografi. Da nivået hadde falt til 17% ble kolben tillatt å avkjøle.

Fremstilling av akrvlsalisvlat ( metakrylert glycerolsalisylat)

En andel (123,5 g) av det ovenfor oppnådde reaksjonsprodukt ble veiet inn i en rundbunnet kolbe sammen med pyridin (57,8 g; 0,73 mol) og tørt metylenklorid (250 ml). Løsningen ble bragt til tilbakeløp, og til denne ble det tilsatt metakryloylklorid

(72,4 g; 0,69 mol) i tørt metylenklorid (150 ml), i løpet av

45 minutter. Innholdet i kolben ble omrørt i ytterligere 2 timer, og deretter latt henstå over natten. Løsningen ble filtrert inn i en skilletrakt og vasket tre ganger med et tilsvarende volum av destillert vann. Metylenkloridlaget ble deretter tappet ned i et begerglass, et tilsvarende volum av destillert vann ble tilsatt, løsningen ble kraftig omrørt og omdannet til syre med konsentrert svovelsyre. Metylenkloridlaget ble skilt fra, 0,1 g "Topanol" 0 tilsatt, og metylenkloridlaget ble fjernet på et roterende avdamp-ningsapparat.

Utbytte, 13 0 g.

Metylsalisylatinnhold 14% (ved gassfase-kromatografi).

"Topanol" - varemerke eiet av Imperial Chemical Industries PLC, London, England.

A. Lysherding

En prøve av metakrylert glycerolsalisylat som nevnt ovenfor ble blandet med 0,75% vekt/vekt kamferkinon og 0,5% vekt/vekt dimetylaminoetylmetakrylat. Tiden for gelering når den ble belyst med en 1000 Wm"<2> lampe, bølgelengde i det vesentlige mellom 440 og 490 m/x ble målt som 60 sekunder, under anvendelse av et oscillerende reometer. Et slikt forsøk ble utført ved anvendelse av den fremgangsmåte som er beskrevet i British Standard 5199:1975, avsnitt 6.4, idet det ble tatt forholdsregler for å tillate synlig lys å bli rettet mot blandingen.

B. Sementherding

En andel av lysherdeblandingen (A) ovenfor ble blandet for hånd med en tilsvarende vekt av en komponent omfattende 50% kalsiumhydroksyd og 50% trietylenglykoldimetakrylat. Tid for gelering målt på det oscillerende reometer var 4 minutter uten belysning.

C. Overflatehardhet hos herdet materiale

En prøve av blandingen av de to komponenter beskrevet i (B) ble plassert i et mellomrom på 1 mm mellom to glassplater. Prøven ble belyst i 1 minutt med en 1000 Wm"<2> lampe med bølgelengde på lyset hovedsakelig mellom 440 og 490 m/z med 2 mm tykke prøver. Prøven ble deretter tillatt å aldre i 1 uke ved omgivelses-betingelser. Overflatehardheten hos sementen ble bestemt ved anvendelse av en Zwick 3 212 hardhetstester, og funnet å være 14 VHN. (VHN: Vickers Hardness Number).

D. Sammenligning med konvensjonelle topakk- sementer

Målinger av herdetid og overflatehardhet ble utført som beskrevet ovenfor på tre kommersielt tilgjengelige produkter.

Eksempel 2

Trietanolsalisylat ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var trietanolamin (32,9 g; 0,22 mol), metylsalisylat (67,1 g; 0,44 mol) og natriummetoksyd (0,82 g; 0,015 mol). Det endelige metylsalisylatnivå var 20,0%.

Metakrylert trietanolaminsalisylat (MTS) ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av metakrylert glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var trietanolaminsalisylat (som ovenfor) (69 g), pyridin (32 g;

0,41 mol) oppløst i tørt metylenklorid (140 ml). Til dette ble det tilsatt metakroylklorid (40,6 g; 0,39 mol) i tørt metylenklorid (84 ml). Produktet ble bearbeidet som beskrevet i eksempel 1.

Ved anvendelse av det samme katalysatorsystem og fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 var geleringstiden 212 sekunder. Sementherdetiden for en blanding av like mengder av det ovennevnte MTS og "Dycal" var 94 0 sekunder; overflatehardheten for det herdede materiale fra denne blanding målt ved fremgangsmåten beskrevet i del C i eksempel 1 var 14,9 VHN.

Eksempel 3

Trimetyloletansalisylat ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var trimetyloletan (60,1 g; 0,5 mol), metylsalisylat (119,7 g; 0,788 mol), natriummetoksyd (0,82 g; 0,015 mol). Det endelige metylsalisylatnivå var 10,0%.

Metakrylert trimetyloletansalisylat (MES) ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av metakrylert glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var trietanolaminsalisylat (som ovenfor) (138 g), pyridin (58 g;

0,73 mol) oppløst i tørt metylenklorid (250 ml). Til dette ble det tilsatt metakroylklorid (72,4 g; 0,69 mol) i tørt metylenklorid (150 ml). Produktet ble bearbeidet som beskrevet i eksempel 1.

Ved anvendelse av samme katalysatorsystem og fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 var geleringstiden 75 sekunder. Sementherdetiden for en blanding av like mengder av det ovennevnte MES og "Dycal" var 405 sekunder; overflatehardheten for det herdede materiale fra denne blanding målt ved fremgangsmåten beskrevet i del C i eksempel 1 var 19,0 VHN.

Eksempel 4

Pentaerytritolsalisylat ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var pentaerytritol (34,04 g; 0,25 mol), metylsalisylat (86,72 g; 0,57 mol) og natriummetoksyd (0,41 g; 0,0075 mol). Det endelige metylsalisylatnivå var 12,5%.

Metakrylert pentaerytritolsalisylat (MPS) ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av metakrylert glycerolsalisylat med unntak av at reaktantene var trietanolaminsalisylat (som ovenfor) (47 g), pyridin (22 g;

0,28 mol) oppløst i tørt metylenklorid (95 ml). Til dette ble det tilsatt metakroylklorid (26,15 g; 0,25 mol) i tørt metylenklorid (90 ml). Produktet ble bearbeidet som beskrevet i eksempel 1.

Ved anvendelse av det samme katalysatorsystem og fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 var geleringstiden 270 sekunder. Sementherdetiden for en blanding av like mengder av det ovennevnte MPS og "Dycal" var 90 sekunder; overflatehardheten for det herdede materiale fra denne blanding målt ved fremgangsmåten beskrevet i del C i eksempel 1 var 22,3 VHN.

Eksempel 5

En blanding egnet for klinisk vurdering ble fremstilt som følger:

Begge komponentene ble fremstilt ved blanding av bestanddelene på en tvillingvalsemølle inntil homogenitet var oppnådd.

Lik vekt av de to komponentene ble blandet sammen for hånd for laboratorievurdering. Sementherdetiden var 210 sekunder. Når som helst opp til 3 minutter kunne blandingen bli herdet i synlig lys; lysherdetiden var 3 0 sekunder, idet begge herdetidene anvender metoden beskrevet i eksempel 1.

Herdet materiale hadde en strekkmodul på 5,52 GPa, en strekkstyrke på 49,8 MPa og en overflatehardhet på 20 VHN.

Eksempel 6

En prøve av blandingen vurdert i eksempel 5 ble også vurdert i klinikken.

Det ble funnet at umiddelbart etter blanding av de to komponentene fløt blandingen inn i tannhullet på grunn av lav viskositet. Etter å ha blitt plassert som belegningsmiddel heftet blandingen seg raskt til tannbenet selv ved lett fuktige omgivelser, til forskjell fra konvensjonelle topakk-materialer. Etter ca. 90 sekunder ble viskositeten funnet å øke; dette ble vurdert å være den riktigste fase for bearbeiding, hvor overskuddsmateriale kunne fjernes fra emaljekantene og den endelige form kunne etableres. Etter lysherding ved bestråling i bølgelengdeområdet 400 m/z til 500 m/z, ble materialet meget hardt, med passende egenskaper for å kunne brukes under amalgam, gull eller kompositt. Vedheftingen av det herdede materiale var meget sterk, og det var meget vanskelig å fjerne overflødig herdet sement. Slik totrinns viskositet er vurdert å være en fordel fordi lav initiell viskositet gjør plasseringen oppå et belegningsmateriale enklere mens den andre høyere viskositet gjør det mulig å bygge opp materialet som basis.

Claims (5)

1. Dentalsementmateriale, karakterisert ved at det har en første komponent som omfatter en etylenisk fotopolymeriserbar forbindelse som inneholder både en salisylat-gruppe og minst én akrylat-, alkakrylat-, akrylamid- eller alkakrylamidgruppe (heretter referert til som et akrylsalisylat) og en andre komponent som omfatter et kalsiumhydroksyd eller en egnet forløper for kalsiumhydroksyd, og en fotosensitiv katalysator hvor ingrediensene er tilstede i en eller begge av den første og andre komponent, idet salisylatet er en ester av salisylsyre og en flerverdig alkohol som inneholder 2-8 hydroksy-grupper, og forholdet mellom (alk)akrylylgruppene og salisylat-gruppene i akrylsalisylatet er 0,3:1 til 3:1.

2. Sementmateriale som angitt i krav 1, karakterisert ved at den flerverdige alkohol er en triol.

3. Sementmateriale som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at molforholdet mellom enhetene som stammer fra salisylsyre og enhetene som stammer fra den flerverdige alkohol er 0,1:1 til m:l, hvor m er antallet hydroksylgrupper i den flerverdige alkohol.

4. Sementmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at alkakrylatet er et metakrylat.

5. Sementmateriale som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at sementen inneholder et ytterligere fyllstoff.