NO173444B

NO173444B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive 4-(4'-fluorfenyl-)-tienopyridin-derivater

Info

Publication number: NO173444B
Application number: NO89894349A
Authority: NO
Inventors: Yoshihiro Fujikawa; Mikio Suzuki; Hiroshi Iwasaki; Mitsuaki Sakashita; Masaki Kitahara
Original assignee: Nissan Chemical Ind Ltd
Priority date: 1988-11-02
Filing date: 1989-11-01
Publication date: 1993-09-06
Also published as: EP0367235A1; NO173444C; AU615588B2; HU895657D0; ATE107308T1; DK546489D0; CA2002008A1; DK546489A; DE68916174D1; US5026698A; PT92180B; NO894349D0; DE68916174T2; HU205359B; PT92180A; FI895185A0; NO894349L; AU4382989A; EP0367235B1; HUT55397A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye terapeutisk aktive 4-[4'-fluorfenyl-]-tienopyridinderivater.

Enkelte fermenteringsmetaboliske produkter såsom kompaktin, CS-514, mevinolin eller semi-syntetiske derivater eller fullsyntetiske derivater av disse forbindelser, er kjente som inhibitorer mot HMG-CoA-reduktase, som er et hastighetsbegrensende enzym for kolesterolbiosyntesen. (A. Endo J. Med. Chem., 28(4) 401 (1985)).

Det er vist klinisk at CS-514 og mevinolin er meget virksomme og brukbare anti-hyperlipoproteiniske midler, og de er ansett for å være effektive for å helbrede eller hindre sykdommer i forbindelse med koronær arteriosklerose eller aterosklerose. (IX. Int. Symp. Drugs Affect. Lipid Metab., 1986, p30, p3l, p66).

Med hensyn til de helsyntetiske derivatene, og da spesielt de heteroaromatiske derivater av inhibitorer mot HMG-CoA-reduktase, er det imidlertid begrenset informasjon i den følgende litteratur: WPI ACC Nr. 84-157675, 86-028274, 86-098816, 86-332070, 87- 124519, 87-220987, 88-07781, 88-008460, 88-091798, 88-112505, 88-182950, 88-234828, 88-258359, 88-265052, 88-280597, 88- 300969, 89-15672, 89-24911, 89-24913, 89-25270, 89-25474, 89- 48221 og 89-78429.

Man har nå funnet at mevalonolaktonderivater med en tienopyridinring, som hittil ikke har vært kjente, de tilsvarende dihydroksykarboksylsyrer og salter og estere av disse, har sterkt hemmende aktivitet mot kolesterolbiosyntesen hvor HMG-CoA-reduktase virker som et hastighetsbegrensende enzym. Foreliggende oppfinnelse er basert på denne oppdagelsen.

De nye derivater som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse, kan angis ved den følgende formel I:

hvor Z er hvor W er eller Z er

R er hydrogen, C^- C^ alkyl eller et alkalimetall,

R<1> er hydrogen, C-^- C^ alkyl eller fenyl,

R<2> er hydrogen, C-^- C^ alkyl eller fenyl eller

R<1> og R<2> sammen er -(CH2) n~ hvor n er et heltall fra 3-5, R<5> er cyklopropyl eller isopropyl.

Forbindelsene med formel I kan fremstilles ifølge oppfinnelsen som følger:

man fremstiller en forbindelse med formelen

hvor R<1>, R<2>, og R<5> er som definert ovenfor og R er en alkylgruppe av en kjemisk eller fysiologisk hydrolyserbar alkylester, f.eks. C1.^ alkyl, ved at man reagerer en forbindelse med formelen: hvor R<1>, R2 og R<5> er som definert ovenfor, med et dobbelt anion av en R ester av acetoeddiksyre (hvor R er som definert ovenfor), eller fremstiller en forbindelse med formelen hvor R<1>, R<2> og R<5> er som definert ovenfor, og når det ønskes en forbindelse hvor W er

hydrogenerer forbindelsen med

formel IV,

og når alkalisaltet ønskes, hydrolyserer -COOR-gruppen,

og omdanner deretter eventuelt til alkalisaltet eller til fri syre,

hvoretter, om ønsket, den fri syre kan laktoniseres til det tilsvarende pyranon med et karbodiimid som konsensasjons-middel,

eller fremstiller en forbindelse med formelen:

hvor R<1>, R<2> og R<5> er som definert ovenfor, ved at man dehydratiserer en forbindelse med formelen (1-2):

De etterfølgende reaksjoner belyser fremstilling av mellomprodukter.

I de ovennevnte reaksjonsskjemaer er R<1>, R2, R3, R4, R<5> og R<12> definert som angitt med hensyn til formel I, mens R<21> og R<22 >uavhengig av hverandre representerer Cx-4 lavere alkyl, såsom metyl, etyl, n-propyl, i-propyl eller n-butyl.

Forbindelsen med formel VII kan fremstilles ved å reagere forbindelsen med formel X med forbindelsen med formel XI, eller ved å oksydere forbindelsen med formel XIV fremstilt ved å reagere forbindelsen med formel XII med forbindelsen med formel XIII (japansk patenpublikasjon nr. 10087/1987).

Trinn A representerer en reduksjonsreaksjon av esteren til en primær alkohol. Denne reaksjonen kan utføres ved hjelp av forskjellige metallhydrider, fortrinnsvis

diisobutylaluminiumhydrid, i et oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran, toluen eller metylenklorid, ved temperaturer fra -20 til 20°C, fortrinnsvis fra -10 til 10°C.

Trinn B representerer en oksydasjonsreaksjon av den primære alkoholen til et aldehyd, og dette kan utføres ved hjelp av forskjellige oksydasjonsmidler. Reaksjonen blir fortrinnsvis utført ved å bruke pyridiniumklorkromat i metylenklorid ved temperaturer fra 0 til 25°C, eller ved å bruke oksalylklorid, dimetylsulfoksyd og et tertiært amin såsom trietylamin (Swern-oksydasjon), eller ved å bruke et svoveltrioksydprydinkompleks.

Trinn C representerer en syntese av et 3-etoksy-l-hydroksy-2-propenderivat, som kan fremstilles ved å reagere en forbindelse V til en litiumforbindelse som på forhånd er dannet ved å behandle cis-l-etoksy-2-(tri-n-butylstannyl)etylen med butyllitium i tetrahydrofuran.

Med hensyn til reaksjonstemperaturen er det foretrukket å bruke en temperatur fra -60 til -78°C.

Trinn D representerer en syntese av en enal ved syrehydrolyse. Som syrekatalysatoren er det foretrukket å bruke p-toluensulfonsyre, saltsyre eller svovelsyre, og reaksjonen kan utføres i en blanding av vann og tetrahydrofuran eller etanol ved temperaturer fra 10 til 25°C. 3-etoksy-l-hydroksy-2-propenderivatet fremstilt som angitt i Trinn C, kan brukes i Trinn D uten rensning, dvs. bare ved å

fjerne det tetra-n-butyltinn som dannes samtidig.

Trinn E representerer en dobbel anionaddisjonsreaksjon mellom enal III og et acetoacetat. En slik addisjonsreaksjon blir fortrinnsvis utført ved å bruke natriumhydrid og n-butyllitium som basen i tetrahydrofuran ved temperaturer fra

-80 til 0°C, fortrinnsvis fra -30 til -10°C.

Trinn F representerer en reduksjonsreaksjon av ketokarboksylatet med formel II ved hjelp av forskjellige reduksjonsmidler. Denne reaksjonen innbefatter en reduksjon av karbonyl ved hjelp av f.eks. natriumborhydrid, natriumcyanoborhydrid, zinkborhydrid, diisoamylboran, diboran, t-butylaminoboran, pyridin-borankompleks, disykloheksylboran, teksylboran, 9-borabicyklo[3.3.1]nonan, diisopinokamfenylboran eller litiumtri-sek-butylborhydrid til det tilsvarende dihydroksykarboksylat med formel I-l.

Denne reaksjonen kan utføres i et oppløsningsmiddel valgt fra gruppen bestående av hydrokarboner, halogenerte hydrokarboner, C^ alkoholer, etere og blandinger av disse, ved temperaturer fra -100 ti 50°C, fortrinnsvis fra -78 til 30°C.

Som angitt i J. Amer. Chem. Soc., 105, 593 (1983) kan videre et trialkylboran såsom tri-n-butylboran eller

trietylboran og natriumborhydrid brukes ved lave temperaturer. Videre er det som angitt i Tetrahedron Letters, 28., 155 (1987) vist at erytroformen har biologisk overlegne egenskaper og kan med fordel fremstilles ved å bruke et alkoksydialkylboran

såsom metoksydietylboran eller etoksydietylboran og natriumborhydrid.

Denne reaksjonen kan utføres ved å bruke en oppløsnings-middelblanding av Cx- k alkohol og tetrahydrofuran ved temperaturer fra -80 til -50°C, fortrinnsvis fra -72 til -68°C.

Trinn G er et trinn for å hydrolysere esteren. Hydrolysen kan utførs ved å bruke en ekvimolar mengde av en base, fortrinnsvis kalium- eller natriumhydroksyd, i en oppløsningsmiddelblanding av vann og metanol eller etanol ved fra 10 til 25°C. Den frie basen kan omdannes til et salt med en egnet base.

Trinn H er et trinn for å fremstille et mevalonolakton ved en dehydreringsreaksjon av den frie hydroksysyren 1-2. Denne reaksjonen kan utføres i benzen eller toluen under koking med tilbakeløp samtidig som man fjerner det resulterende vannet, eller ved å tilsette et egnet dehydratiseringsmiddel, f.eks. en molekulær sil.

Videre kan dehydreringsreaksjon utføres i tørr metylenklorid ved å bruke et laktondannende middel, f.eks. karbodiimid, fortrinnsvis et vannoppløselig karbodiimid, f.eks. N-cykloheksyl-N'-[2'-(metylmorfolinium)etyl]karbodiimid p-toluensulfonat ved temperaturer fra 10 til 35°C, fortrinnsvis fra 20 til 25°C.

Trinn J representerer en reaksjon for å hydrogenere dobbeltbindingen som forbinder mevalonolaktongruppen og tienopyridinringen. Denne hydrogeneringsreaksjonen kan utføres ved å bruke en katalytisk mengde av palladium på karbon eller rodiumkarbon i oppløsningsmidler som metanol, etanol, tetrahydrofuran eller acetonitril ved fra 0 til 50"C, fortrinnsvis fra 10 til 25°C.

Trinn K representerer en syntese av en a,/3-umettet karboksylsyre-ester, hvorved man kan få omdannet en a, f3-umettet karboksylsyre-ester ved hjelp av en såkalt Horner-Wittig-reaksjon ved hjelp av et alkoksykarbonylmetylfosfonat. Reaksjonen utføres ved å bruke natriumhydrid eller kalium t-butoksyd som basen i tørr tetrahydrofuran ved fra -3 0 til 0°C, fortrinnsvis fra -20 til -15°C.

Trinn L representerer en reduksjon av den a- ,/3-umettede karboksylsyreesteren til allylalkohol. Denne reduksjonen kan utføres ved hjelp av forskjellige metallhydrider, fortrinnsvis diisobutylaluminumhydrid, i et oppløsningsmiddel såsom tørr tetrahydrofuran eller toluen ved temperaturer fra -10 til 10°C, fortrinnsvis fra -10 til 0°C.

Trinn M representerer ^n oksydasjon av allylalkoholen til en enal. Denne reaksjonen kan utføres ved forskjellige oksydasjonsmidler, fortrinnsvis aktivert mangandioksyd, i et oppløsningsmiddel såsom tetrahydrofuran, aceton, etyleter eller etylacetat ved fra 0 til 100°C, fortrinnsvis fra 15 til 50°C, ved hjelp av en Swern-oksydasjon hvor man bruker oksalyllklorid, dimetylsulfoksyd og et tertiært amin såsom trietylamin.

Trinn N representerer en syntese av en a- ff3- umettet keton ved selektiv oksydasjon av nevnte dihydroksykarboksyl-syreester. Reaksjonen kan utføres ved hjelp av aktivert mangandioksyd i etyleter, tetrahydrofuran, benzen eller toluen ved fra 20 til 80°C, fortrinnsvis fra 40 til 80°C.

Videre kan man på samme måten fremstille farmasøytisk akseptable salter såsom kaliumsalter, 1/2 kalsiumsalter, estere såsom metylestere, n-propylestere, i-propylestere, c-propylestere, n-butylesteer, i-butylestere, sek-butylestere, t-butylestere, n-pentylestere, i-pentylestere og n-heksylestere, foruten ammoniumsalter eller trimetylaminsalter av disse forbindelser.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har høy hemmende aktivitet mot kolesterolbiosyntesen, hvor HMG-CoA-reduktase virker som et hastighetsbegrensende enzym, noe som er vist ved de etterfølgende prøveresultater, og som derved er i stand til å undertrykke eller å redusere kolesterolmengden i blodet som lipoprotein. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan således brukes som helbredende midler mot hyperlipidemi, hyperlipoproteinemi og aterosklerose.

Forbindelsene kan opparbeides i forskjellige egnede preparater avhengig av den tilførselsvei man ønsker. Forbindelsene kan tilføres i form av de frie syrene eller i form av fysiologisk hydrolyserbare og akseptable estere eller laktoner, eller som andre farmasøytisk akseptable salter.

Farmakologiske prøveeksempler

Prøve A: Inhibering av kolesterolbiosvntese fra acetat in vitro

Det ble fremstilt en enzymoppløsning fra leveren av hannlige Wistar-rotter som ble gjennomhullet og tappet for galle i 24 timer. Leveren ble deretter skåret opp og en mikrosom og supernatantfraksjon som ble utfelt med 40-80% oppløsning av ammoniumsulfat ble fremstilt fra et leverhomogenat ved hjelp av den modifiserte fremgangsmåten som er beskrevet av Knauss et. al.,; Kuroda, M., et. al., Biochim. Biophs. Acta, 489, 119 (1977). For prøving og undersøkelse av kolesterolbiosyntesen ble mikrosom (0,1 mg protein) og superfraksjonen (1,0 mg protein) inkubert i 2 timer ved 37°C i 200 m1 av reaksjonsblandingen inneholdene ATP; 1 mM, glutation; 6 mM, glukose-l-fosfat; 10 mM, NAD, 0,25 mM, NADP; 0,25 mM, CoA;

0,04 mM og 0,2 mM [ 2-14C] natriumacetat (0,2 /zCi) med 4 /il av prøveforbindelsesoppløsningen oppløst i vann eller dimetylsulfoksyd. For å stoppe og forsåpe oppløsningen ble 1 ml 15% EtOH-KOH tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til 75°C i en time. Ikke-forsåpbare lipider ble ekstrahert med petroleter, og man målte hvor mye "c-radioaktivitet som var inkorporert. Hemmende aktivitet for forbindelsene ble indikert med IC50.

Prøve B: Inhibering av kolesterolbiosyntese i kulturceller

Hep G2-celler etter femte passasje ble tilsatt 12 brønn-plater og inkubert med Dulbecco's modifiserte Eagle (DME) medium som inneholdt 10% fosterstorfeserum (FBS) ved 37°C, 5% C02 inntil cellene var sammenflytende etter ca. 7 døgn. Cellene ble så eksponert overfor DME-medium inneholdende 5% lipoproteinunderskuddsserum (LpDS) fremstilt ved ultrasentri-fugeringsmetoden i løpet av 24 timer. Mediumet ble skiftet til 0,5 ml friskt 5% LpDS inneholdende DME før prøven, hvoretter man tilsatt 10 /il av prøveforbindelsesoppløsningen oppløst i vann eller DMSO. 0,2 fiCi av [2-<u>C]natriumacetat (20 /il) ble tilsatt ved 0 timer etter forsøkets start (B-l) eller etter 4 timer (B-2) etter at man hadde tilsatt forbindelsene. Etter 4 timers ytterligere inkubering med [2-^C]natriumacetat ble mediet fjernet, og cellene vasket med fosfatbufferet saltoppløsning (PBS) som avkjølt til 4°C. Cellene ble skrapet med gummi og oppsamlet i rør sammen med PBS og nedbrutt med 0,2 ml 0,5 N KOH ved 37°C. Prøver av de oppløste cellene ble brukt for proteinanalyse, mens resten ble forsåpet med 1 ml 15% EtOH-KOH ved 75°C i en time. Ikke-forsåpbare lipider ble ekstrahert med petroleter, og man målte <14>C-radioaktivitet. Tellingene ble revidert ved hjelp celleprotein og indikert med DPM/mg protein. Hemmende aktivitet for forbindelsene ble indikert med IC50.

Prøve C: Inhibering av kolesterolbiosyntese i vivo

Hannlige Sprague-Dawley-rotter som veide ca. 150 g ble tilført en normal Purina-diett og vann ad libitum, og ble så satt under en døgnrytme med 12 timers lys og 12 timers mørke (mørke fra 14.00 til 2 om natten) før de ble brukt i en in vivo inhiberingsprøve for kolesterolbiosyntese. Dyrene ble satt i grupper som besto av fem rotter, hvoretter man målte den midlere kroppsvekten i hver gruppe. Prøveforbindelsene i en dose på 0,02-0,2 mg/kg kroppsvekt (0,4 ml/100 g kroppsvekt) ble oppløst i vann eller suspendert i 0,5% metylcellulose og tilført oralt 2-3 timer før midt i den mørke perioden (20.00), da kolesterolbiosyntesen når sitt maksimum hos rotter. Som kontroll hadde man rotter som bare ble tilført vann eller selve oppløsningsmiddelet. 90 minutter etter at prøvene var tilført, ble rottene injesert intraperitonealt med 10 pCi av [2-^C]natriumacetat i et volum på 0,2 ml pr. rotte. To timer senere tok man ut blodprøver, og man skilte ut serum umiddelbart. Totalt lipid ble ekstrahert ved hjelp av fremgangsmåten til Folch et al. og forsåpet med EtOH-KOH. Ikke-forsåpbare lipider ble ekstrahert med petroleter, og man målte den radioaktivitet som var inkorporert i disse ikke-forsåpbare lipider.

Hemmende aktivitet ble indikert som prosent nedsatte tellinger i prøvegruppene (DPM/2 ml serum/2 timer) i forhold til kontrollgruppen.

Med hensyn til forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, så målte man de hemmende aktivitetene mot kolesterolbiosyntesen hvor HMG-CoA-reduktasen tjener som et hastighetsbegrensende enzym, ved hjelp av prøve A og B. Resultatene er vist i tabellene 2, 3-1 og 3-2.

Den kjemiske strukturen for referanseforbindelsen er vist i det etterfølgende.

IC50 for CS-514 i prøve A var 9,0 x 10"<9>M/£.

De relative aktiviteter for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse basert på aktiviteten av CS-514 ved prøve A satt som 1, er vist i tabell 2.

IC50 for CS-514 i prøve B-l var 1,37 x 10 6M/Æ.

De relative aktiviteter for forbindelsenifølge foreliggende oppfinnelse basert på aktaivitetene av CS-514 i prøve B-l som ble satt som 1, er vist i tabell 3-1.

I prøve B-l målte man dessuten de hemmende aktiviteter av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ved en konsentra-sjon på 1,0 x 10~<6> mol/Æ og resultatene er vist i tabell 3-2.

Resultater av målingen av de hemmende aktiviteter i Prøve C

Den prosentvise senkning av tellingene etter oral tilførsel av 0,2 mg/kg av forbindelsen 1-5-11 og 1-3-11 var 65% og 68% henholdsvis, i forhold til den målte verdien i kontrollgruppen. Prosentvis nedsatte tellinger etter oral tilførsel av 0,2 mg/kg for CS-514 var 34% under de samme betingelser. Det fremgår av det foregående at forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har aktiviter som er like eller bedre enn referanseforbindelsen CS-514 i prøvene A, B-l og C.

Prøve D: Akutt toksitet

En 0,5% CMC-suspensjon av prøveforbindelsen ble oralt tilført i ICR han-mus (gruppe på tre mus). Den akutte toksiteten ble bestemt basert på mortaliteten etter syv døgn. Med forbindelsen 1-5-1, 1-5-2, 1-5-8, 1-5-9 og 1-5-10 ifølge foreliggende oppfinnelse var mortaliteten 0% selv når de ble oralt tilført i en dose på 1.000 mg/kg kroppsvekt henholdsvis.

EKSEMPEL 1

Etyl fE)- 7- r3'- etvl- 4'-( 4''- fluorfenvl)- 2'- metvl- 6 ' - Q ' metyletyl) tieno \ 2 . 3- blpyridin- 5 ' - yl ] - 3 . 5- dihvdroksyhept- 6-enoat ( forbindelse 1- 1- 1)

Denne forbindelsen ble fremstilt ved en syntese som innbefatter de følgende reaksjonstrinn i eksempel l-a0 til eksempel 1-b.

EKSEMPEL l-a0

Etyl 3- etvl- 4-( 4'- fluorfenyl)- 2- metyl- 6-( 1'-metyletyl) tieno r 2, 3- blpyridin- 5- vlkarboksylat ( forbindelse VII- 1)

(Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av den fremgangsmåten som er beskrevet i J. Heterocycl. Chem., 4, 565, (1967)) .

15,1 g (57,3 mmol) av 2-amino-4-etyl-3-(4'-fluorbenzoyl)-5-metyltiofen (fremstilt ved den fremgangsmåte som er beskrevet i J. Med. Chem., 17, 624 (1974)), 9,07 g (57,3 mmol) av etylisobutylylacetat, og 0,6 ml konsentrert svovelsyre ble oppløst i 60 ml iseddik, hvoretter oppløsningen ble holdt på 120°C i fem timer.

Den ble så avkjølt til romtemperatur og gradvis tilsatt en kald blanding av 90 ml konsentrert vandig ammoniakk og 300 ml vann.

Den oljeaktige forbindelsen som ble utskilt ble eksrahert med etylacetat, vasket med vann og med en mettet vandig natriumkloridoppløsning og så tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble avdestillert under redusert trykk, og resten ble kromatografert på en silisiumdioksydkolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat = 10/1), hvorved man fikk fremstilt det rene forønskede produkt.

Mengde: 7,02 g (utbytte: 32%).

Smeltepunkt: 121-122°C.

EKSEMPEL l-a

3- etyl- 4-( 4'- fluorfenyl)- 5- hvdroksymetvl- 2- metyl- 6-( 1'- metyletyl ) tienor2, 3- blpyridin ( forbindelse VI- 1)

6,83 g (17,7 mmol) av forbindelsen VII-1 ble oppløst i tørr toluen under nitrogen og avkjølt til 0°C i et isbad. Oppløsningen ble tilsatt 44 ml av en 16 vekt-% diisobutylaluminiumhydrid-toluenoppløsning som ble tilsatt dråpevis, og så ble blandingen rørt ved 0°C i 2 timer. Etter at man hadde bekreftet at forbindelsen VII-1 var fullstendig forsvunnet ved hjelp av tynnsjiktkromatografi, tilsatte man en mettet ammoniumkloridoppløsning for å avslutte reaksjonen. Dietyleter ble tilsatt, og det organiske laget ble utskilt. Den geldannende forbindelsen ble oppløst ved å tilsette en vandig natriumhydroksydoppløsning og nylig ekstrahert med etyleter. Etyletereksraktene ble slått sammen og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Ekstraktet ble filtrert, og oppløsningsmiddelet destillert, hvorved man fikk en svakt gul forbindelse som var det forønskede produkt.

Mengde: 5,62 g (Utbytte: 88%).

Smeltepunkt: 188-191'C.

EKSEMPEL 1-b

3- etvl- 4-( 4'- fluorfenyl) 2- metyl- 6-( 1'- metyletyl) tienor 2, 3-blpyridin- 5- vllkarboksyaldehyd Cforbindelse V- l)

5,16 g (23,9 mmol) pyridiniumklorkromat, 0,92 g vannfritt

natriumacetat og 5,48 g (16,0 mmol) av forbindelsen VI-1 ble suspendert i 40 ml tørr diklormetan. Oppløsningen ble rørt ved romtemperatur i to timer. Deretter ble oppløsnings-middelet avdestillert under redusert trykk. Dietyleter ble tilsatt resten, og oppløslige stoffer ble utekstrahert. Dette ble gjentatt en par ganger. Eterlagene ble slått sammen, og oppløsningsmiddelet avdestillert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silisiumdioksydgelkolonne (elueringsmiddel: kloroform), hvorved man fikk den hvite forønskede forbindelsen.

Mengde: 4,73 g (utbytte: 87%).

Smeltepunkt: 157-160°C.

EKSEMPLENE 1-c og 1-d

( E)- 3- C3'- etyl- 4'-( A ' '- fluorfenyl)- 2'- metvl- 6'-( 1' ' - metyletyl) tienoT2, 3- blpyridin- 5'- yl1propenaldehyd ( forbindelse VI- 1)

14,6 g (43,1 mmol) cis-l-etoksy-2-(tri-n-butyl-stannyl)etylen ble oppløst i 150 ml tørr tetrahydrofuran, og oppløsningen ble avkjølt til -78°C under nitrogen. 25,4 ml (43,1 mmol) av en 15 vekt-% n-butyllitium-n-heksanoppløsning ble dråpevis tilsatt. Blandingen ble rørt i 20 minutter, hvoretter man dråpevis tilsatt en oppløsning av 4,60 g (13,5 mmol) av forbindelsen V-l oppløst i 50 ml tørr tetrahydrofuran. Blandingen ble rørt ved -78°C i en time, og så tilsatt 10 ml av en mettet ammoniumkloridoppløsning for å avslutte reaksjonen. Det organiske laget ble ekstrahert med dietyleter. Eterekstraktet ble vasket med en mettet natriumkloridoppløsning og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble avdestillert under redusert trykk, og resten ble underkastet en væskeseparasjon mellom n-heksan og acetonitril. Acetonitrillaget ble destillert under redusert trykk, hvorved man fikk fremstilt i alt vesentlig ren forbindelse IV-1.

EKSEMPEL 1-d

Forbindelse IV-1 fremstilt som beskrevet i eksempel 1-c, ble oppløst i 70 ml tetrahydrofuran, og så tilsatt 20 ml vann og 3 g p-toluensulfonsyre. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i to timer. Den ble så forsiktig nøytralisert med en vandig natriumhdyroksydoppløsning. Dietyleter ble tilsatt, og ekstraksjonen ble utført en par ganger. Ekstraktet ble vasket med mettet natriumkloridoppløsning og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet ble så avdestillert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silisiumdioksydgelkolonne med etylacetat/n-heksan = 1/9 (v/v) som elueringsmiddel, hvorved man fikk fremstilt den forønskede forbindelsen som et gult produkt.

Mengde: 3,83 g (utbytte: 77%).

Smeltepunkt: 111-120°C.

EKSEMPEL l-e

Etvl ( Et- 7- r 3'- etyl- 4'-( 4''- fluorfenyl)- 2'- metyl- 6'-( 1' metyletyl)tieno r 2, 3- blpyridin- 5'- yl]- 5- hydroksy- 3- oksohept- 6-enoat ( forbindelse II- l)

1,67 g av 60% natriumhydrid ble vasket med n-heksan, tørket under nitrogen og så suspendert i 2 00 ml tørr tetrahydrofuran. Suspensjonen ble avkjølt til 0°C under nitrogen, og dråpevis tilsatt 5,13 ml (40,3 mmol) etylacetoacetat. Blandingen ble så rørt i 15 minutter. Deretter tilsatte man dråpevis 25,3 ml (40,3 mmol) av en 15 vekt-% n-butyllitium-n-heksanoppløsning, og blandingen ble røtt i 30 minutter. Deretter tilsatte man dråpevis en oppløning av 3,70 g (10,1 mmol) av forbindelsen III-l oppløst i tørr tetrahydrofuran, og blandingen ble rørt i 15 minutter. 10 ml av en mettet vandig ammoniumkloridoppløsning ble tilsatt ved 0°C, og blandingen ble så ekstrahert tre ganger med dietyleter. Eteroppløsningen ble så vasket med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt magnsiumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silisiumdioksydgelkolonne med kloroform som elueringsmiddel, hvorved man fikk den svakt gule forønskede forbindelsen.

Mengde: 5,00 g (utbytte: 99%).

Smeltepunkt: 85-88°C.

EKSEMPEL 1-f

Etvl ( E)- 7- r3'- etvl- 4'-( 4' '- fluorfenyl)- 2 '- metyl- 6'-( 1' metyletyl)tineo r 2, 3- blpyridin- 5'- yl1- 3. 5- dihydroksyhept- 6-enoat forbindelse 1- 1- 1)

3,06 g (6,15 mmol) av forbindelsen II-l ble oppløst i 40 ml etanol under nitrogen, og så ble blandingen avkjølt til 0°C. Man tilsatte så 700 mg (18,5 mmol) natriumborhydrid, og blandingen ble rørt i en time. Den ble så forsiktig nøytralisert ved å tilsette en 10% saltsyreoppløsning og så ekstrahert tre ganger med dietyleter. Dietyleteroppløsningen ble vasket med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Den gjenværende oljen ble renset ved silisiumdioksydgelkolonnekromatografi (elueringsmiddel: etanol/kloroform = 3/97 (v/v)), hvorved man fikk fremstilt det hvite forønskede produktet.

Mengde: 2,62 g (utbytte: 85%).

Smeltepunkt: 101-105"C.

EKSEMPEL 2

Natrium ( E)-[ 3'- etyl- 4'-( 4''- fluorfenyl)- 2'- metyl- 6'-( 1''-metyletyl) tieno r 3, 5- b1 pyridin- 5'- vi1- 3, 5- dihydroksyhept- 6-enoat ( forbindelse 1- 5- 1)

600 mg (1,20 mmol) av forbindelsen 1-1-1 ble oppløst i 5 ml etanol og så dråpevis tilsatt 2,40 ml av en 0,5 N natriumhydroksydoppløsning. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 15 minutter. Deretter ble etanolen avdestillert under redusert trykk, 7 ml vann tilsatt og blandingen ekstrahert med dietyleter. Det vandige laget ble frysetørket, hvorved man fikk et hydroskopisk hvitt pulver.

Mengde: 570 mg (utbyt: 95%).

Smeltepunkt: 263-267°C.

På samme måte som beskrevet i eksempel l-a0, fremstilte man forbindelsene VII-2 til VII-11. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelser er vist i den følgende tabell.

På samme måte som i eksempel l-a fremstilte man forbindelsene VI-2 til VI-11. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

På samme måte som i eksempel 1-b fremstilte man forbindelsene V-2 til V-ll. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

På samme måte som i eksemplene 1-c og 1-d fremstilte man forbndelsene III-2 til III-ll. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

På samme måte som i eksempel l-e fremstilte man forbindelsene II-2 til 11-11. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

H-NMR for forbindelse II-7 (CDC13) S ppm

0,62 (t, J=7Hz, 3H), 0,8-1,4 (m, 4H), 1,24 (t, J=7Hz, 3H), 1,9-2,5 (m, 3H), 2,52 (s, 3H), 2,66 (d, J=7Hz, 2H), 2,8-3,0 (m, 1H) , 3,55 (s, 2H) , 4,32 (q, J=7Hz, 2H), 4,5-4,8 (m, 1H) , 5,64 (dd. J=16Hz, J=6Hz, 1H), 6,49 (dd, J=16Hz, J=lHz, 1H), 7,1-7,4 (m, 4H).

H-NMR for forbindelse II-9 (CDC13) S ppm

0,8-1,4 (m, 4H), 1,25 (t, J=7Hz, 3H), 1,9-2,3 (m, 6H), 2,49 (d, J=6Hz, 2H), 2,6-3,1 (m, 2H), 3,36 (s, 2H), 4,13 (q, J=7Hz, 2H), 4,3-4,7 (m, 1H), 5,48 (dd, J=16Hz, J=6Hz, 1H), 6,48 (dd, J=l6Hz, J=1HZ, 1H), 6,9-7,2 (m, 4H).

H-NMR for forbindelse 11-10 (CDC13) S ppm

0,8-1,4 (m, 6H), 1,25 (t, J=7Hz, 3H), 1,5-2,1 (m, 7H), 2,1-2,4 (m, 1H), 2,48 (d, J=6Hz, 2H), 2,6-2,9 (m, 2H), 3,35 (s, 2H), 4,11 (q, J=7Hz, 2H), 4,3-4,7 (m, 1H), 5,43 (dd, J=16Hz, J=6Hz, 1H), 6,31 (dd, J=16Hz, J=lHz, 1H), 6,9-7,2 (m, 4H).

H-NMR for forbindelse 11-11 (CDC13) S ppm

0,8-1,4 (m, 4H), 1,24 (t, J=7Hz, 3H), 2,0-2,4 (m, 1H), 2,51 (d, J=6Hz, 2H), 2,7-3,1 (m, 1H), 3,36 (s, 2H), 4,12 (q, J=7Hz, 2H), 4,3-4,7 (m, 1H), 5,43 (dd, J=16Hz, J=6Hz, 1H), 6,57 (dd, J=16Hz, J=lHz, 1H), 6,69 (d, J=6Hz, 1H), 6,9-7,2 (m, 5H).

På samme måte som i eksempel 1-f fremstilte man forbindelsene 1-1-2 til 1-1-11. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

H-NMR for forbindelse 1-1-2 (CDC13) S ppm

1,29 (t, J=7Hz, 3H), 1,31 (d, J=7Hz, 6H), 1,4-1,9 (m, 2H), 2,3-2,6 (m, 2H), 2,50 (d, J=lHz, 3H), 3,1-3,8 (m, 3H), 3,8-4,6 (m, 2H), 4,19 (q, J=7Hz, 2H), 5,1-5,5 (m, 1H), 6,49 (d, J=lHz, 1H), 6,6-7,3 (m, 5H).

H-NMR for forbindelse 1-1-9 (CDC13) 8 ppm

0,8-1,7 (m, 8H), 1,29 (t, J=7Hz, 3H), 1,9-2,5 (m, 6H), 2,8-3,1 (m, 2H), 3,4-3,7 (m, 1H), 3,8-4,5 (m, 2H), 4,18 (q, J=7HZ, 2H) , 5,4-5,8 (m, 1H) , 6,9-6,7 (m, 1H) , 7,0-7,3 (m, 4H) .

H-NMR for forbindelse 1-1-10 (CDC13) S ppm

0,8-1,4 (m, 6H), 1,28 (t, J=7Hz, 3H), 1,5-1,8 (m, 4H), 1,8-2,1 (m, 3H), 2,2-2,6 (m, 4H), 2,7-3,1 (m, 3H), 3,5-3,7 (m, 1H), 4,0-4,4 (m, 2H), 4,18 (q, J=7Hz, 2H), 5,4-5,7 (m, 1H), 6,3-6,6 (m, 1H), 7,0-7,3 (m, 4H).

H-NMR for forbindelse 1-1-11 (CDC13) 6 ppm

0,8-1,5 (m, 5H), 1,28 (t, J=7Hz, 3H), 1,6-2,0 (m, 1H), 2,1-2,6 (m, 4H), 3,6-3,9 (m, 1H), 4,0-4,7 (m, 4H), 5,3-5,7 (m, 1H), 6,5-6,9 (m, 2H), 7,0-7,4 (m, 5H).

Pa samme mate som i eksempel 2 fremstilte man forbindelsene 1-5-2 til 1-5-11. Fysiske egenskaper for de fremstilte forbindelsene er vist i den følgende tabell.

EKSEMPEL 3

( E)- trans- 6- f 2'-( 6''- cyklopropyl- 4''-( 4'••- fluorfenyl) tieno-T 2, 3- b1pyridin- 5''- yl) etenyl]- 4- hydroksy- 3, 4, 5, 6- tetrahydro-2H- pyran- 2- on ( forbindelse 1- 3- 11)

Forbindelse 1-1-11 ble hydrolysert i etanol med en fortynnet vandig natriumhydroksydoppløsning for derved å få fremstilt den tilsvarende karboksylsyren (forbindelse 1-2-11). Denne ble så azeotropisk dehydratisert i toluen eller dehydratisert ved romtemperatur i diklormetan, idet man brukte N-cykloheksyl-N'-(2'-metylmorfolinoetyl)karbodiimid p-toluensulfonat, for derved å få fremstilt det forønskede laktonet (forbindelse 1-3-11). Det urene produktet ble renset ved omkrystallisering fra etylacetat, hvorved man fikk fremstilt det rene translaktonet.

Smeltepunkt: 203-205°C.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen

hvor Z er hvor W er eller Z er R er hydrogen, C-^- C^ alkyl eller et alkalimetall,R<1> er hydrogen, C^-C^ alkyl eller fenyl,R<2> er hydrogen, Ci-C4 alkyl eller fenyl eller R<1> og R<2> sammen er -(CH2)n hvor n er et heltall fra 3-5,R<5> er cyklopropyl eller isopropyl,karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med formelen hvor R<1>, R<2>, og R<5> er som definert ovenfor og R er en alkylgruppe av en kjemisk eller fysiologisk hydrolyserbar alkylester, f.eks. C^ alkyl, ved at man reagerer en . forbindelse med formelen: hvor R<1>, R<2> og R<5> er som definert ovenfor, med et dobbelt anion av en R ester av acetoeddiksyre (hvor R er som definert ovenfor), eller fremstiller en forbindelse med formelen hvor R<1>, R2 ■og R<5> er som definert ovenfor, og når det ønskes en syre, hvoretter, om ønsket, den fri syre kan laktoniseres til det tilsvarende pyranon med et karbodiimid som kondensasjons-middel, eller fremstiller en forbindelse med formelen: hvor R<1>, R2 og R<5> er som definert ovenfor, ved at man dehydratiserer en forbindelse med formelen (1-2):