NO173281B

NO173281B - Fremgangsmaate for fremstilling av en poroes, gasspermeabelfilm

Info

Publication number: NO173281B
Application number: NO87870230A
Authority: NO
Inventors: Mari Aoyama; Michiyasu Ito; Syoichi Tsuji; Toshiyuki Ishii; Tomohide Tanaka
Original assignee: Mitsui Toatsu Chemicals
Priority date: 1986-01-21
Filing date: 1987-01-20
Publication date: 1993-08-16
Also published as: AU576981B2; EP0232060B1; KR870006976A; KR910001022B1; CN87100579A; EP0232060A3; NO870230L; DE3772582D1; EP0232060A2; NZ218971A; NO870230D0; AU6785087A; NO173281C; US4921653A; CN1006971B; CA1318092C; US4814124A

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremstilling av en gasspermeabel, porøs film utstyrt med et mønster som er dannet ved å anbringe regulære forhøyninger og fordypninger (dette mønster refereres heretter til som et ujevnt mønster) i overflaten.

Konvensjonelt er det kjent å fremstille en porøs film ved å blande uorganisk, fint pulver med en polyolefinharpiks i spesielle forhold, smelte og forme den resulterende blandingen til en film og strekke filmen i det minste uniaksialt (japansk patentpublikasjon nr. 12542/1978 og offentliggjorte japanske patenter nr. 99242/1981 og 59727/1982).

Selv om de porøse filmene som oppnås ved hjelp av

disse fremgangsmåtene hadde en gasspermeabilitet for sine formål, appellerte deres fuktighetspermeabilitet ikke til synssansen og appellerte derfor ikke til forbrukerne når det gjaldt deres gasspermeabilitet. De manglet dybde i sitt utseende og så derfor billige og svake ut. I tillegg hadde filmene slike ulemper som at huden ved berøring av dem følte en kulde som er spesiell for filmer fremstilt av harpikser,

og i noen tilfeller en overflateklebrighet.

Med det mål å forbedre disse fremgangsmåtene, er det foreslått å underkaste en film inneholdende et uorganisk fyllstoff en pregebehandling (offentliggjorte japanske patenter nr. 30856/1976 og 80450/1985). Den fremgangsmåte som er beskrevet i offentliggjort japansk patent nr. 30856/ 1976 har den ulempe at når en film er preget i en slik grad at tilstrekkelig gasspermeabilitet er meddelt til den, kan filmen gå i stykker og det utvikles uungåelig ganske store hull. I fremgangsmåten i det offentliggjorte japanske patent nr. 80450/1985 dannes det på filmen ingen mønstre med tilfredsstillende forhøyninger og fordypninger (forhøyninger og fordypninger refereres heretter til som ujevnhet).

Porøsiteten til en porøs film som inneholder et fyllstoff, er generelt avhengig av mengden av brukt fyllstoff, dets partikkelstørrelser, strekkeforhold og lignende faktorer. Porer dannes ved å strekke en film ved et strekkeforhold på 2 ganger eller mer i én retning. For å oppnå en tilstrekkelig porøsitet ved jevn porefordeling, er det imidlertid nødvendig å bruke et strekkeforhold så høyt som 4 ganger eller mer. De porøse filmer som er oppnådd ved hjelp av de konvensjonelle fremgangsmåtene, har derfor ulemper når det gjelder mekanisk styrke, f.eks. lav slitestyrke i strekkeretningen for de som er oppnådd ved uniaksial strekking og dårlig overflatestyrke for de som er oppnådd ved biaksial strekking.

De porøse filmene som er oppnådd ved et lavt strekkeforhold, har tilstrekkelig slitestyrke. Ved et lavt strekkeforhold tilveiebringes imidlertid ikke jevn strekking, og det oppstår ofte strekkeuregelmessigheter, med det resultat at de således dannede filmene ser meget dårlige ut

og har lave verdier som produkt. I tillegg er gassperme-abiliteten for de resulterende porøse filmene så ujevn at filmene anses å være uheldige fra et funksjonelt synspunkt.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret porøs polyolefinfilm.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en porøs film som har en tilstrekkelig gasspermeabilitet, hvis fuktighetspermeabilitet kan avsløres av synssansen og har betydelig mekanisk styrke.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe en porøs film som ser ut som den har en

dybde og en følelse ved berøring som for bomull og hamp.

Den porøse film fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er en gasspermeabel, porøs film som er fremstilt ved strekking i det minste uniaksialt, av en film som er fremstilt fra en blanding inneholdende en polyolefinharpiks og et uorganisk fyllstoff og har et ujevnt mønster på overflaten.

Den porøse film fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes på områder som vanntette klær, regntette belegg, sanitærmaterialer, pakningsmaterialer og lignende materialer.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs, gasspermeabel film, ved at en blanding inneholdende en polyolefinharpiks og et uorganisk fyllstoff i en mengde på 50-500 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen formes til en film, filmen strekkes i det minste uniaksialt ved strekkeforhold på 1,1-20 ganger, og deretter preges, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det på filmens overflate før strekking formes et ujevnt mønster slik at fordypningen i det ujevne mønsteret etter strekking er 2 um eller mer, basert på den høyeste delen av forhøyningen.

Eksempler på polyolefinharpikser som kan anvendes i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, kan omfatte homopolymerer som f.eks. polypropylen,.lavdensitetspolyethylen, lineær lavdensitetspolyethylen, høydensitetspoly-ethylen og polybutylen, kopolymerer som f.eks. ethylen-propylenkopolymer og ethylen-vinylacetatkopolymer, eller blandinger av disse polymerer. Spesielt foretrukket er polypropylen, lavdensitetspolyethylen, lineær lavdensitetspolyethylen eller høydensitetspolyethylen, eller en blanding av to eller flere av disse polymerene.

Som eksempler på uorganiske fyllstoffer kan nevnes kalsiumcarbonat, talkum, leire, kaolin, silisiumoxyd, diatomé-jord, magnesiumcarbonat, bariumcarbonat, magnesiumsulfat, bariumsulfat, kalsiumsulfat, aluminiumhydroxyd, magnesium-hydroxyd, kalsiumoxyd, magnesiumoxyd, sinkoxyd, titanoxyd, aluminiumoxyd, glimmer, glasspulver, "sirasu"-ballong (en forstørret vulkanisk aske), zeolitt og sur leire. Blant andre er kalsiumcarbonat og bariumsulfat spesielt foretrukket. Disse fyllstoffene kan anvendes enten alene eller i kombinasjon. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen for det uorganiske fyllstoffet (ifølge ASTM C-721-76) kan fortrinnsvis være 30 um eller mindre, idet en størrelse på 0,5-5,0 um er spesielt foretrukket.

Den mengde av uorganisk fyllstoff som skal tilsettes,

må være slik at det oppnås en ønsket porøsitet, dog i noen grad avhengig av arten og partikkelstørrelsen til det uorganiske fyllstoffet. Den foretrukne mengde av uorganisk fyllstoff som skal tilsettes, er 50-500 vektdeler og spesielt 100-400 vektdeler, basert på 1Q0 vektdeler av poly-olef inharpiksen. Dersom fyllstoffet tilsettes til harpiksen i mengder mindre enn 50 vektdeler, kan det ikke oppnås tilstrekkelig porøsitet i filmen. Mengder som tilsettes ut over 500 vektdeler, vil øke stivheten til den resulterende filmen og minske dens strekkbarhet og således føre til at den ikke kan strekkes tilstrekkelig, og til minsket porøsi-tet.

Det foretrekkes å utføre overflatebehandlingen av fyllstoffet med henblikk på dispergerbarheten derav i harpiksen og strekkbarheten av filmen som oppnås av harpiks-blandingen. Som overflatebehandlingsmiddel kan det anvendes fettsyrer eller metallsalter derav, silikon, silan, harpiks-syrer osv.

Den filmdannende blandingen som inneholder polyolefinharpiksen og fyllstoffet, kan etter behov tilsettes andre additiver som f.eks. et smøremiddel, pigment, stabiliser-ingsmiddel for varme og lys, mykner og antistatisk middel.

Når det gjelder det ujevne mønsteret, passer det å tilveiebringe et mønster med en overflatedybde (en dybde for

den laveste delen av fordypningen basert på den høyeste delen av forhøyningen) på 2 pm eller mer og spesielt på 2 pm - 3 mm. Selv om det avhenger av filmens tykkelse, har den tilnærmet en ujevnhet som tilsvarer den ujevnhet som stammer fra den tykk-elseirregularitet som vanlige filmer har når ujevnheten til foreliggende film har en dybde på mindre enn 2 pm, og slik at det ujevne mønster for filmen knapt kan skilles fra de ordinære filmene. Videre vil ujevnheter på mer enn 3 mm forårsake at egenskapene til den resulterende filmen avtar ekstremt og, når det gjelder en tynn film, gjøre det umulig å tilveiebringe et ujevnt mønster på dens overflate. Det ønskede utseende og den ønskede følelse ved berøring kan bare oppnås ved å tilveiebringe et ujevnt mønster med en dybde på 2 pm eller mer på filmens overflate.

Fuktighetspermeabiliteten (målt ifølge ASTM E-96-66), porøsitetsindeksen for den porøse film fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, kan fortrinnsvis være 500 g/m2 «24 timer eller mer, med en verdi på 1000 g/m<2>.24 timer eller mer som spesielt foretrukket. Selv om omstendighetene kan variere,; avhengig av bruken av de resulterende filmene, kan det ikke ventes praktisk talt noen funksjon som en gasspermeabel film dersom fuktighetspermeabiliteten er mindre enn 500 g/m<2.>24 timer.

Fremgangsmåten for fremstilling av den porøse filmen med et ujevnt mønster på overflaten skal beskrives nedenfor.

Et uorganisk fyllstoff og en polyolefinharpiks, til-satt en adekvat mengde av andre additiver etter ønske, blan- des med hverandre ifølge en hvilken som helst kjent fremgangsmåte. Deretter knas blandingen ved hjelp av et velkjent apparat som f.eks. en Bumbury-blander, blandevalse, enkelt-eller dobbeltskruekstruder eller en annen smelteknamaskin, pelleteres eller lignende, og formes til en film ved hjelp av et vanlig filmdannende apparat ifølge en vanlig filmdannende fremgangsmåte. Generelt formes den til en film ved kalendering, støping eller ekstrusjon.

Den resulterende filmen gis så et ujevnt mønster ved hjelp av et vanlig pregetrinn e.l. og strekkes så minst uniaksialt, hvorved det dannes en porøs film. Strekkingen kan gjennomføres i uniaksiale, biaksiale eller multiaksiale retninger og i ett enkelt trinn eller i flere trinn ved hjelp av en vanlig fremgangsmåte.

Strekkeforholdet på arealbasis ved gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er 1,1-20 ganger for for-målet å oppnå det ønskede utseende og tilstrekkelig gasspermeabilitet. Dersom forholdet overstiger 50 ganger, har filmen en tendens til å brytes ved strekkingen, og det blir ingen stabil produksjon. Dersom på den annen side forholdet er mindre enn 1,05 ganger, kan det i praksis ikke ventes tilstrekkelig porøsitet. Når det strekkes uniaksialt, er strekkeforholdet fortrinnsvis 1,05-10 ganger og mer foretrukket 1,1-7 ganger.

Den porøse filmen kan også fremstilles ved hjelp av følgende fremgangsmåte: Fremgangsmåten omfatter å forme en blanding inneholdende en polyolefinharpiks og et uorganisk fyllstoff til en film, prege filmen slik at dens overflate blir grov, strekke den resulterende filmen med et ujevnt mønster minst uniaksialt og gi den således formede, strukkede filmen et ujevnt mønster ved hjelp av en oppvarmet pregevalse og samtidig herde det.

Etter herdingen er det også mulig å tillate den strukkede filmen å krympe. Når det formes et ujevnt mønster på filmen ved hjelp av en oppvarmet pregevalse, er det videre foretrukket å strekke filmen igjen med et strekkeforhold på1,03 ganger eller mer like før pregevalseoperasjonen for å gjøre det ujevne mønsteret mer distinkt.

Temperaturen på pregevalsen kan fortrinnsvis være i området fra [Tm-40°C] til [Tm+20°C] (Tm = smeltetemperaturen for filmen).

Selv om omstendighetene kan variere, avhengig av strekkeforholdet, kan krympegraden for den strukkede filmen ved herding generelt være 5 til 50 % på arealbasis. Sateng-mønsteret med matthetseffekter eller forskjellige ujevne mønstre for forskjellige formål kan påføres på den valse-overflaten som anvendes i pregetrinnet for å gjøre filmens overflate grov.

Filmdannelsen, preging for forming av en grov overflate, strekking og anbringelse av et ujevnt mønster ved hjelp av preging kan gjennomføres separat, kontinuerlig eller delvis kontinuerlig.

Den porøse filmen kan også fremstilles ved hjelp av følgende fremgangsmåte: Fremgangsmåten omfatter å forme en blanding inneholdende en polyolefinharpiks og et uorganisk fyllstoff til en film, forme et stripet, ujevnt mønster på filmen i dens strømningsretning (maskinretning, MD) eller i den loddrette retningen på denne (motsatt retning, TD), og så strekke den resulterende filmen i det minste uniaksialt, fortrinnsvis i retningen loddrett på det stripede, ujevne mønster.

Det stripede, ujevne mønsteret som beskrevet her, er slik at en gruppe av lange, tette, ujevne linjer og en gruppe av lange, grove, ujevne linjer er arrangert i paral-lell alternerende slik at den tette gruppen kan tas visuelt som en stripe. I gruppen av lange, tette, ujevne linjer kan ujevnheten være kontinuerlig eller diskontinuerlig.

Forholdet mellom dybden (b) av fordypningen basert på den høyeste delen av forhøyningen i det stripede mønsteret og den tilsynelatende tykkelsen (a) av den porøse filmen (heretter referert til som ujevnhetsdybdeforholdet, b/a) kan fortrinnsvis være 0,2-0,9 og spesielt 0,4-0,7. Videre kan intervallet mellom senterlinjen for forhøyningene i et stripet mønster og den tilsvarende i det stripede nabo-mønsteret fortrinnsvis være 50 um - 2 mm.

Dersom verdien for ujevnhetsdybdeforholdet er mindre enn 0,2, nærmer ujevnheten til filmen seg en ujevnhet som oppstår fra irregulariteten i tykkelse som ordinære filmer har, slik at det ikke kan ventes praktisk talt noen effekter ved forbedring av de mekaniske egenskapene til filmen. En hvilken som helst verdi over 0,9 vil føre til en ekstrem ødeleggelse av egenskapene til den resulterende filmen eller kan være ansvarlig for brudd av filmen ved strekking, og således noen ganger føre til at det ikke kan dannes noen adekvat film.

Dersom intervallet mellom to stripede nabomønstre er mindre enn 50 um, anvendes knapt preging på filmen, slik at strekkeirregulariteter sannsynligvis vil opptre. Det oppnås således ingen forbedrede effekter. Dersom intervallet overstiger 2 mm, vil flate deler av filmen være for brede til å vente forbedringer i mekaniske egenskaper, dybdeutseende og overflateklebrighet.

Den film på hvis overflate det er dannet et stripet mønster som beskrevet ovenfor, bør strekkes minst i strøm-ningsretningen av filmen eller i retningen loddrett på strømningsretningen derav. Strekkeforholdet kan fortrinnsvis være 1,05-25 ganger uttrykt i arealet. Dersom forholdet overstiger 25 ganger, kan ikke den ønskede mekaniske styrken oppnås, og filmen deles ved strekking, hvilket resulterer i tilfeldige vanskeligheter ved stabil produksjon. Dersom forholdet er mindre enn 1,05 ganger, kan det knapt ventes tilstrekkelig porøsitet.

Den foran nevnte filmdannelsen, pregingen og strekkingen kan gjennomføres separat, kontinuerlig eller delvis kontinuerlig. Etter strekkingen kan som beskrevet ovenfor, filmen ytterligere igjen utstyres med et ujevnt mønster ved hjelp av en oppvarmet pregevalse og samtidig herdes etter behov. Det er mulig å herde filmen og tillate den å krympe samtidig. Det er mer foretrukket å tillate filmen å krympe.

Den porøse filmen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har en tilstrekkelig gasspermeabilitet og har dessuten et ujevnt mønster på sin overflate, slik at den er i stand til å meddele sin fuktighetspermeabilitet til synssansen. Den kan derfor meddele sin gasspermeabilitet til for- brukere i en tilstrekkelig grad. Videre har den et dybdeutseende slik at den kan gi et uttrykk av å være av høy grad og styrke, så vel som å ha en myk følelse ved berøring.

For å tilveiebringe en film med tilstrekkelig porøsi-tet med jevn porefordeling, har det hittil vært nødvendig å strekke filmen mer enn 4 ganger i én retning, så vel som å velge dens fyllstoff riktig. Overensstemmende med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å tilveiebringe en film med tilstrekkelig porøsitet ved å strekke den ved et strekkeforhold på mindre enn 4 ganger og spesielt så lavt som ca. 2 ganger, selv når det gjelder strekking i én retning. Som resultat av dette minimeres nedbrytningen av slitestyrke i strekkeretningen så mye selv i uniaksial strekking at det blir mulig å oppnå en mekanisk utmerket porøs film. På tross av at den formes ved et lavt strekkeforhold, har filmen ingen strekkeirregulariteter, er fri for brekkasje ved strekking på grunn av det lave strekkeforholdet og er utmerket i produksjonsstabilitet. Siden det er tilstrekkelig med et enkelt apparat for å nå målet, vil også dets operasjon og vedlikehold være lett.

En porøs film med utmerkede mekaniske egenskaper, som f.eks. stor overflåtestyrke, kan oppnås enten ved samtidig eller suksessiv biaksial strekking, slik det er tilfelle med uniaksial strekking. Grunnen til at det oppnås tilstrekkelig porøsitet ved strekking ved slike lave forhold, antas å være at anvendelse av et ujevnt mønster gjør det mulig for filmen å danne en del på hvilke påkjenninger kan konsen-treres, og denne ujevne delen strekkes selektivt ved et høyere strekkeforhold enn den omgivende delen.

Ved å velge størrelse, form o.l. for et ujevnt mønster riktig, er det mulig å tilveiebringe en film med en ønsket gasspermeabilitet, og tilsetningen, lyset og fargetonen til mønsteret gjøres tydelig når filmen farges ved hjelp av et pigment som anvendes som additiv, slik at det kan oppnås en film med bedre utseende. Det ujevne mønsteret kan også variere i fargetone, dybde for ujevnheten o.l. ved å for-andre strekkeforholdet, og derved tillate en utstrakt bruk av den resulterende filmen.

Videre blir det mulig å meddele dens fuktighetspermeabilitet til synssansen ved å utstyre den strukkede filmen med et ujevnt mønster ved hjelp av en oppvarmet pregevalse, og samtidig tillate den å trekke seg sammen ved herding etter strekkingen. Dybdeutseendet gjør det også mulig å meddele filmen et inntrykk av å være av høy kvalitet og seighet. Videre har den således oppnådde porøse filmen bedre utseende og utmerket følelse for berøring og forår-saker mindre krymping, slik at den kan anvendes for forskjellige formål.

Når det gjelder å danne et stripet, ujevnt mønster, er den delen som er strukket ved et lavere forhold enn den omgivende delen fordelt jevnt i retningen loddrett på eller parallelt med filmens strømningsretning. Når således strekkeretningen sammenfaller med filmens strømningsretning, blir slitasjestyrken i strekkeretningen og strekkstyrken i retningen loddrett på strekkeretningen av filmen overlegen overfor strekkstyrken hos konvensjonelle porøse filmer. Siden det er mulig å oppnå en porøs film som har et utmerket utseende og følelse ved berøring, har et dybdeutseende og har tilstrekkelig praktisk styrke, kan filmens anvendelse dessuten lett utvides.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives mer spesielt med henvisning til følgende eksempler. De fysiske egenskapene i hvert av eksemplene ble målt ved hjelp av følgende metoder.

(1) Strekkbruddtest (kg):

Ved bruk av en testemaskin for strekkstyrke ble et stykke film som målte 25 mm (bredde) x 100 mm (lengde) testet ved en grepseparering på 200 mm/min. Dens styrke ved brudd bestemmes med hensyn på maskinretningen (MD, strøm-ningsretningen) og den motsatte retningen (TD, retningen loddrett på strømningsretningen).

(2) Flytestyrke (g):

Et kutt med en lengde på ca. 50 mm påføres innover fra sentrum på den korte siden til en testbit som måler 10 mm (bredde) x 100 mm (lengde) og parallelt med dens lange sider. Begge sider av kuttet festes til en testemaskin for strekkstyrke, en for bakover og den andre for forover, og slitasjetester utføres ved en grepsepareringshastighet på 200 mm/min. for å bestemme en gjennomsnittlig belastning ved brudd. Teststykket prepareres på en slik måte at retningen for dets lange sider sammenfaller med filmens strekkeret-ning.

(3) Fuktighetspermeabilitet:

Fuktighetspermeabilitet testes ifølge ASTM E-96-66.

(4) Dybde for ujevnt mønster og dets intervall:

Dybden måles med en søkenål med en tuppradius på 5 um med bruk av en måler for overflategrovhet (et produkt fra Tokyo Seimitsu Co.). Målingen utføres ifølge ISO R1880.

(5) Stivhet (mm):

Prøver prepareres ved å surre en film som måler 200 mm i bredde (Md) og 300 mm i lengde (TD) fire ganger rundt et stålark med 25 mm bredde, 300 mm lengde og 1 mm tykkelse i en stabel og så trekke stålarket ut av stabelen. Stivhet testes ifølge JIS L-1018 Stiffness Test Method A.

(6) Varmekrympingsgrad (%):

Denne grad måles ifølge JIS K-6734 Thermal Shrinkage Test, bortsett fra at teststykkene plasseres i 15 min. i en testemaskin med varmluftsirkulering som holdes ved 80°C ± 2°C, og målingen utføres bare i filmens strømningsretning.

(7) Statisk friksjonskoeffisient (9):

Den helningsvinkel ved hvilken en prøve begynner å gli, måles ved bruk av en statisk friksjonsmåler (et produkt fra Toyo Seiki Co.).

Eksempel 1

Forsøk nr. 1-9:

I hvert forsøk ble 100 vektdeler lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE) med MI (smeltestrømindeks) = 2 og utfelt bariumsulfat (gjennomsnittlig partikkelstørrelse ifølge ASTM C-721-76: 0,8 um, forsøk nr. 1-5) eller kalsiumcarbonat

(gjennomsnittlig partikkelstørrelse: 0,8 um, forsøk nr. 6-9)

som uorganisk fyllstoff blandet i en Henschel-blander. Den resulterende blandingen ble pelletisert og så formet til en film ved ekstrusjon ved hjelp av en arkformer. Deretter ble filmen klemt og preget med en pregevalse (26°C) og en gummivalse med en gummihardhet på 70° ved et klemmetrykk på 10 kg/cm. Deretter ble den resulterende filmen valsestruk-ket uniaksialt ved et strekkeforhold på 1,1-7,0 ganger for å oppnå en porøs pregefilm med en vekt på 35 g/m<2>. Målinger av strekkeforhold og egenskaper for den resulterende film vises i tabell 1. Bestemmeles av MI ble utført ifølge ASTM D-1238-79 (190°C, 2,160 kg belastning).

Forsøk nr. 10-12:

I hvert forsøk ble en blanding av det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og lavdensitetspolyethylen med MI = 5 (LDPE), forsøk nr 10), høydensitetspolyethylen med MI = 9 (HDPE, forsøk nr. 11), eller polypropylen med MI = 1,5 (PP, forsøk nr. 12) og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 1, behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1 og ved et strekkeforhold på 2,0 ganger for å oppnå en porøs pregefilm. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 1. MI for polypropylen ble målt ifølge ASTM D-1238-79 (230°C, 2,160 kg belastning).

Forsøk nr. 13 og 14:

I hvert forsøk ble L-LDPE og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 1 behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1 og ved et strekkeforhold på 2,0 ganger for å oppnå en porøs pregefilm. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 1.

Forsøk nr. 15:

Ved bruk av samme råmaterialer som i forsøk nr. 1, og ved et biaksialt strekkeforhold på 2,0 x 2,0 ganger, ble det oppnådd en porøs pregefilm. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 1.

Forsøk nr. 16-20:

I hvert forsøk ble samme L-LDPE som i forsøk nr. 1 og et uorganisk fyllstoff (utfelt bariumsulfat, forsøk nr. 16, 18-20: kalsiumcarbonat, forsøk nr. 17) i de mengder som er angitt i tabell 1, behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1, og ved de strekkeforhold som er angitt i tabell 1, for å oppnå en porøs pregefilm. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 1. Den resulterende filmen hadde ingen gasspermeabilitet i forsøk nr. 16, 17 og 19, og det ble ikke oppnådd stabil produksjon på grunn av brudd ved strekking i forsøk nr. 18 og 20.

Forsøk nr. 21-26:

I hvert forsøk ble samme harpiksblanding som ble brukt i forsøk nr. 1 formet til en film. Den resulterende filmen ble strukket ved de strekkeforhold som er angitt i tabell 1, uten å bli preget på forhånd, for å oppnå en film med en vekt på 35 g/m<2>. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 1. Filmen hadde praktisk talt ingen gasspermeabilitet i forsøk nr. 21 og 22. Filmen så meget dårlig ut på grunn av strekkeuregelmessigheter i forsøk nr. 22 og 23. Videre var slitestyrken meget lav for alle filmene i forsøk nr. 23-26.

Eksempel 2

Forsøk nr. 1-5:

I hvert forsøk ble 100 vektdeler av lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE) med MI (smeltestrømindeks) = 2 og 150 vektdeler utfelt bariumsulfat (gjennomsnittlig partik-kelstørrelse 0,8 um, forsøk nr. 1-3) eller kalsiumcarbonat

(gjennomsnittlig partikkelstørrelse: 0,8 um, forsøk nr. 4-5)

som uorganisk fyllstoff blandet i en Henschel-blandemaskin. Den resulterende blanding ble pelletisert og så formet til en film ved ekstrusjon med en arkstøpemaskin. Filmens overflate ble så gjort grov med et satengmønster. Deretter ble den resulterende filmen strukket ved det strekkeforhold som er angitt i tabell 2 og så klemt og preget med en oppvarmet pregevalse (90°C) og en gummivalse ved et klemmetrykk på

15 kg/cm for å oppnå en porøs preget film med en vekt på

50 g/m<2>. Strekkeforhold, krympegrad for den strukkede filmen ved herding og evaluering av den resulterende filmen vises i tabell 2.

Forsøk nr. 6-8:

I hvert forsøk ble en blanding av det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og lavdensitetspolyethylen (LDPE) med MI = 5 (forsøk nr 6), høydensitetspolyethylen med MI = 9 (HDPE, forsøk nr. 7), eller polypropylen med MI = 1,5 (PP, forsøk nr. 8) og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 2, formet til en film, og filmen ble gjort grov på overflaten på samme måte som i forsøk nr. 1. Den resulterende filmen ble strukket ved et strekkeforhold på 2,0 ganger og ble dere£ter preget under den varmepregings-betingelse som er angitt i tabell 2 for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den således oppnådde filmen vises i tabell 2. Bestemmelse av MI for polypropylen ble utført ifølge ASTM D-1238-79 (230°C, 2,160 kg belastning).

Forsøk nr. 9-10:

I hvert forsøk ble L-LDPE og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 2 behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1 for å oppnå en porøs preget film. Vurder inger av den således oppnådde filmen fremgår av tabell 2.

Forsøk nr. 11:

Behandlinger ble utført på samme måte som i forsøk nr. 1, bortsett fra at overflaten av filmen ble gjort grov med et ujevnt mønster i den motsatte retning, hvorved det ble fremstilt en porøs preget film. Vurderinger av den resulterende filmen vises i tabell 2.

Forsøk nr. 12:

Behandlinger ble utført på samme måte som i forsøk nr. 1, bortsett fra at filmen ble strukket ved et strekkeforhold på 4,5 ganger uten å være utstyrt med et satengmønster på overflaten for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den porøse filmen fremgår av tabell 2.

Forsøk nr. 13:

Behandlinger ble utført på samme måte som i forsøk nr. 5, bortsett fra at bariumsulfat ble brukt i stedet for kalsiumcarbonat og filmens overflate ble ikke gjort grov med satengmønster for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den porøse filmen fremgår av tabell 2.

Forsøk nr. 14-18:

I hvert forsøk ble ved bruk av det samme L-LDPE som i forsøk nr. 1 og et uorganisk fyllstoff (utfelt bariumsulfat, forsøk nr. 14, 16, 17 og 18, kalsiumcarbonat: forsøk nr. 15) i de mengder som er angitt i tabell 2, en porøs film fremstilt på samme måte som i forsøk nr. 1 og ved det strekkeforhold som er angitt i tabell 2. Vurderinger av den således oppnådde filmen fremgår av tabell 2. I forsøk nr. 14, 16 og 17 hadde filmen praktisk talt ingen gasspermeabilitet og var stiv. I forsøk nr. 16 og 18 kunne filmen ikke fremstilles på grunn av brudd ved strekking.

Forsøk nr. 19-21:

I hvert forsøk ble det oppnådd en porøs preget film på samme måte som i forsøk nr. 1, bortsett fra at pregingen for å gjøre filmoverflaten grov før strekkingen ble utelatt (forsøk nr. 19), at pregingen for å gjøre filmoverflaten grov før strekkingen og varmepregingen etter strekkingen ble utelatt (forsøk nr. 20), eller varmepregingen etter strekkingen ble utelatt (forsøk nr. 21).

Vurderinger av de resulterende filmene fremgår av tabell 2. I forsøk nr. 19 og 20 så filmen dårlig ut på grunn av strekkeuregelmessigheter og hadde en dispergert fuktighetspermeabilitet. I forsøk nr. 20 og 21 oppviste filmen en høy grad av krymping og var således stiv. I forsøk nr. 21 hadde filmen praktisk talt ingen ujevnhet, slik at den hadde et dårligere utseende.

Forsøk nr. 22:

En porøs film ble oppnådd ved å herde den strukkede filmen i en varmluftovn uten å være utstyrt med ét ujevnt mønster på overflaten av den strukkede filmen. Vurderinger av den porøse filmen fremgår av tabell 2.

Den porøse filmen var ubalansert i sine strekkstyrker i maskin- og de motsatte retningene og var dårlig når det gjaldt slitasjestyrke.

Eksempel 3;

Forsøk nr. 1-7:

I hvert forsøk ble 100 vektdeler lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE) med MI = 2 og 150 vektdeler utfelt bariumsulfat (gjennomsnittlig partikkelstørrelse: 0,8 um) som et uorganisk fyllstoff blandet i en Henschel-blandemaskin. Den resulterende blandingen ble pelletisert og så formet til en film ved ekstrusjon ved hjelp av en stor T-dyseekstruder. Deretter ble filmoverflaten utstyrt med et stripet, ujevnt mønster loddrett på strømningsretningen for filmen med det ujevnhetsdybdeforhold og -intervall som er angitt i tabell 3. Deretter ble den resulterende filmen strukket i strømningsretningen av filmen ved strekkeforhold som er angitt i tabell 3 for å fremstille en porøs film med en vekt på 50 g/m<2>. Vurderinger av den således oppnådde filmen fremgår av tabell 3.

Forsøk nr. 8-14:

I hvert forsøk ble en blanding av det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og lavdensitetspolyethylen (LDPE) med MI = 5 (forsøk nr 8), høydensitetspolyethylen med MI = 9 (HDPE, forsøk nr. 9), polypropylen med MI = 1,5 (PP, forsøk nr. 10), eller lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE, for-søk nr. 11-14) og utfelt bariumsulfat (forsøk nr. 8-12), kalsiumcarbonat (gjennomsnittlig partikkelstørrelse: 0,8 um, forsøk nr. 13) eller en blanding av utfelt bariumsulfat og kalsiumcarbonat (forsøk nr. 14) i de mengder som er angitt i tabell 3, formet til en film på samme måte som i forsøk nr.

1. Den resulterende filmoverflaten ble påført et motsatt

stripet, ujevnt mønster og så strukket ved et strekkeforhold på 2,0 ganger for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den således oppnådde filmen fremgår av tabell 3. Bestemmelse av MI for polypropylen ble utført ifølge ASTM D-1238-79 (230°C, 2,160 kg belastning).

Forsøk nr. 15:

Behandlinger ble utført på samme måte som i forsøk nr. 1. Den resulterende filmens overflate ble ytterligere påført et ujevnt mønster, hvorved det ble fremstilt en porøs film. Vurderinger av den således oppnådde filmen er vist i tabell 3.

Forsøk nr. 16-21:

I hvert forsøk ble en porøs film oppnådd på samme måte som i forsøk nr. 1, bortsett fra at påføringen av det motsatt stripede, ujevne mønster før strekkingen ble utelatt (forsøk nr. 16), eller i stedet for dette påføring av et vanlig satengmønster (forsøk nr. 17) eller påføring av et motsatt stripet, ujevnt mønster med det ujevnhetsdybdeforhold og -intervall som er angitt i tabell 3 (forsøk nr. 18-21). Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 3. I forsøk nr. 16, 18 og 21 så filmen dårlig ut på grunn av strekkeuregelmessigheter og hadde dispergert fuktighetspermeabilitet. I forsøk nr. 17 og 21 hadde filmen dårlig strekkstyrke i den motsatte retningen, og util-strekkelig slitasjestyrke i maskinretningen og hadde et dårlig utseende. I forsøk nr. 20 kunne det ikke oppnås stabil produksjon av filmen på grunn av brekkasje derav ved strekking.

Forsøk nr. 22-25:

I hvert forsøk ble det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 3, behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1, og ved det strekkeforhold som er angitt i tabell 3 for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 3. I forsøk nr. 22 og 24 hadde filmen nedsatt fuktighetspermeabilitet, mens i forsøk nr. 23 var den dårlig når det gjaldt strekkstyrke og slitestyrke. I forsøk nr. 25 kunne ikke filmen produseres stabilt på grunn av brekkasje av den ved strekking.

Eksempel 4

Forsøk nr. 1-7:

I hvert forsøk ble 100 vektdeler av lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE) med MI = 2 og en densitet på 0,920 og 150 vektdeler utfelt bariumsulfat (gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse: 0,8 um) som et uorganisk fyllstoff blandet i en Henschel-blandemaskin. Den resulterende blandingen ble pelletisert og så formet til en film ved ekstrusjon gjennom en stor T-dyseekstruder. Deretter ble filmens overflate på-ført et stripet, ujevnt mønster parallelt med strømningsret-ningen for filmen med et ujevnhetsdybdeforhold og -intervall som er angitt i tabell 4. Deretter ble den resulterende filmen strukket uniaksialt i retningen loddrett på strøm-ningsretningen for filmen ved det strekkeforhold som er angitt i tabell 4 for å oppnå en porøs film med en vekt på 40 g/m<2>. Fysikalske egenskaper for den resulterende filmen fremgår av tabell 4. Densiteten ble målt ifølge ASTM D 792.

Forsøk nr. 8-14:

I hvert forsøk ble en blanding av det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og lavdensitetspolyethylen (LDPE) med MI = 5 og en densitet på 0,922 (forsøk nr. 8), høydensi-tetspolyethylen med MI = 9 og en densitet på 0,950 (HDPE, forsøk nr. 9), polypropylen med MI = 1,5 og en densiet på 0,915 (PP, forsøk nr. 10), eller lineært lavdensitetspolyethylen (L-LDPE, forsøk nr. 11-14) og utfelt bariumsulfat (forsøk nr. 8-12), kalsiumcarbonat (gjennomsnittlig partik-kelstørrelse: 0,8 um, forsøk nr. 13) eller en blanding av utfelt bariumsulfat og kalsiumcarbonat (forsøk nr. 14) i de mengder som er angitt i tabell 4, formet til en film på samme måte som i forsøk nr. 1. Filmens overflate ble påført et stripet, ujevnt mønster i maskinretningen og strukket uniaksialt i den motsatte retningen ved et strekkeforhold på 2,0 ganger, hvorved det oppnås en porøs film. Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 4. MI for PP ble målt ifølge ASTM E 1238 (230°C, 2,160 kg belastning), mens dens densitet ble bestemt ifølge ASTM D 1505.

Forsøk nr. 15:

Behandlinger ble utført på samme måte som i forsøk nr. 4. Den resulterende filmens overflate ble påført et ujevnt mønster, slik at det ble oppnådd en porøs film. Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 4.

Forsøk nr. 16-21:

I hvert forsøk ble det oppnådd en porøs film på samme måte som i forsøk nr. 1, bortsett fra at påføringen av det stripede, ujevne mønster i maskinretningen før strekkingen ble utelatt (forsøk nr. 16), eller i stedet for dette ble påføringen av et vanlig satengmønster (forsøk nr. 17) eller påføringen av et stripet, ujevnt mønster i strømningsret-ningen ved det ujevnhetsdybdeforhold og -intervall som er angitt i tabell 4 (forsøk nr. 18-21) utelatt. Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 4. I forsøk nr. 16, 18 og 20 så filmen dårlig ut på grunn av strekkeuregelmessigheter og hadde nedsatt fuktighetspermeabilitet. I forsøk nr. 17 og 20 hadde filmen dårlig strekkstyrke i maskinretningen og hadde et dårlig utseende. I forsøk nr. 19 kunne ikke filmen produseres stabilt på grunn av brudd ved strekking.

Forsøk nr. 22-25:

I hvert forsøk ble det samme L-LDPE som ble brukt i forsøk nr. 1 og utfelt bariumsulfat i de mengder som er angitt i tabell 4, behandlet på samme måte som i forsøk nr. 1 ved de strekkeforhold som er angitt i tabell 4 for å oppnå en porøs film. Vurderinger av den resulterende filmen fremgår av tabell 4. Filmen hadde nedsatt fuktighetspermeabilitet i forsøk nr. 22 og 24, mens den i forsøk nr. 23 hadde dårlig strekkstyrke. Forsøk nr. 25 sviktet når det gjaldt stabil produksjon av filmen på grunn av brudd ved strekking.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs, gass-permeabel film, ved at en blanding inneholdende en polyolefinharpiks og et uorganisk fyllstoff i en mengde på 50-500 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen formes til en film, filmen strekkes i det minste uniaksialt ved strekkeforhold på 1,1-20 ganger, og deretter preges,karakterisert vedat det på filmens overflate før strekking formes et ujevnt mønster slik at fordypningen i det ujevne mønsteret etter strekking er 2 um eller mer, basert på den høyeste delen av forhøyningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det på den således fremstilte strukkede filmen formes et ujevnt mønster ved hjelp av en oppvarmet pregevalse, idet dybden på den laveste delen av fordypningen i det ujevne mønsteret før strekkingen er 2 pm - 3 mm, basert på den høyeste delen av forhøyningen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det ved forming av filmens overflate dannes et stripet, ujevnt mønster i strøm-ningsretningen for filmen eller i retningen loddrett på strøm-ningsretningen, idet forholdet mellom dybden av fordypningen basert på den høyeste delen av forhøyningen i det stripede mønsteret i den strukkede film og den tilsynelatende tykkelse til den porøse, strukkede film (ujevnhetsdybdeforhold) er 0,2-0,9, og intervallet mellom senterlinjen for forhøyningene i et stripet mønster og senterlinjen i det stripede nabomønster er 50 pm - 2 mm.