NO172380B

NO172380B - Orienterte polyester-komposittfilmer og deres anvendelse

Info

Publication number: NO172380B
Application number: NO875346A
Authority: NO
Inventors: Marcel Eyraud; Pierre Grosjean
Original assignee: Rhone Poulenc Films
Priority date: 1986-12-23
Filing date: 1987-12-21
Publication date: 1993-04-05
Also published as: FI87550B; EP0272993A2; ATE61385T1; FI87550C; JPS63168350A; AU600542B2; EP0272993A3; FR2608507A1; DK678187D0; BR8707197A; IL84712A0; FR2608507B1; IN170543B; FI875677A0; NO875346L; IL84712A; ZA879551B; ES2021387B3; DK164267C; NO172380C

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører orienterte polyester-komposittfilmer med forbedret klebing overfor forskjellige endelige anvendelsesbelegg, bestående av en bærerfilm (A) av en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyester som på minst en av sine sider bærer et tilliggende lag av et primært klebebelegg (B) på basis av en kopolyester med oksysulfonylgrupper, og det særegne ved komposittfilmene i henhold til oppfinnelsen er at de er fremstilt ved koekstrudering ved at man i en første lineær dyse ekstruderer en polyester som er krystalliserbar til en amorf film (A) og samtidig ved hjelp av i det minste en ytterligere dyse anordnet parallelt med den første dyse, på minst en av sidene av filmen (A) ekstruderer en film (B) av en binær blanding som utgjøres av:

a) en krystalliserbar polyester og

b) en kopolyester inneholdende et flertall oksysulfonylgrupper hvori antall repeterende enheter med oksysulfonylgrupper uttrykt i forhold til 100 repeterende enheter av samme natur er mellom 3 og 20, idet mengdefor-holdet mellom bestanddelene (a) og (b) i blandingen er slik at antallet repeterende enheter med oksysulfonylgrupper tilstede i blandingen uttrykt i forhold til det totale antall repeterende enheter av samme natur er mellom 2 og 15 %,

idet koekstruderingen etterfølges av avkjøling, strekking og termofiksering av komposittfilmen.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av de nevnte komposittfilmer for emballasje, i form av en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyesterbærerfilm (A) som på minst en av sine sider bærer en polyetylenfilm avsatt på et primært klebebelegg (B) på basis av en kopolyester med oksysulfonylgrupper, hvor polyetylenfilmen er knyttet til det primære klebebelegg (B) ved hjelp av et klebemiddel, idet komposittfilmene eventuelt også omfatter et trykningslag mellom laget

(B) og polyetylenfilmen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av

patentkravene.

Med uttrykket "endelige anvendelsesbelegg" betegnes i ansøk-ningens sammenheng slike belegg som til orienterte poly-esterf ilmer meddeler egenskaper som gjør ytterst forskjellige industrielle anvendelser mulig. Dette er vel kjent av fagkyndige på de respektive områder. Man vet at for et antall industrielle anvendelser kan polyesterfilmer ikke anvendes direkte men bare etter avsetning av et belegg tilpasset hver type anvendelse. Man kan for dette som eksempler nevne matte belegg for håndtegning eller tegnebrett, foto-følsomme belegg for fotografiske anvendelser, diazobelegg for anvendelser for mikrofilmer, planavtrykk eller reprografi, belegg for trykk, magnetiske belegg for opptak av forskjellige informasjoner (lyd, bilde, data), videre metallbelegg og belegg som modifiserer permeabilitetsegenskapene for gass i polyesterfilmer anvendt som emballasje.

Man vet videre selvfølgelig at vedhefting av endelige anvendelsesbelegg på overflaten av polyesterfilmer ikke er lett å oppnå. Polyesterfilmer frembyr nemlig en forholdsvis glatt overflate og en begrenset kjemisk reaktivitet og en meget svak følsomhet overfor løsningsmidler. Det er følgelig ofte nødvendig å påføre et "primært klebebelegg" som tillater forankring av anvendelsesbeleggene i samsvar med mer eller mindre komplekse kjemiske formler. Generelt anbringes dette primære klebebelegg (også benevnt heftgrunning) på plass av den enkelte fabrikant. Det er da for den sistnevnte lettere å tilpasse arten av det primære klebebelegg til det endelige anvendelsesområde.

Filmprodusentene har etterstrebet selv å modifisere overflaten av filmene på forskjellige måter. For dette er det foreslått anvendelse av polymerer av variert art som primært klebebelegg. En særlig interessant klasse av polymerer anvendt for dette formål utgjøres av kopolyestere som frembyr et flertall hydrofile grupper og særlig hydroksysulfonyl-grupper eller deres metallsalter (i det følgende er fri sulfonsyregrupper eller salter av sulfonsyre betegnet med uttrykket "oksysulfonylgruppe" for enkelhets skyld). Avset-ningen av det primære klebelag av denne type kan gjennomføres enten ved impregnering av eller påsmøring på bærefilmen ved hjelp av en vandig dispersjon eller vandig oppløsning (eller ved koekstrudering eller laminering. Avsetning av et primært klebebelegg av polyestertypen med oksysulfonylgrupper ved impregnering medfører at man anvender kopolyestere med høye innhold av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper for å muliggjøre dispersjon eller oppløsning av den sulfonerte kopolyester i vann. Impregneringsmetoden lider av mangel på smidighet ved at den begrenser området for sulfonerte kopolyestere anvendbare til slike med høyt innhold av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper. Videre, alt etter deres sammensetning, kan slike sulfonerte kopolyestere fremvise lave klebetemperaturer som gjør komposittfilmene vanskelige å håndtere og anvende.

Metoden med impregnering eller påsmøring av det primære klebelag på en polyester-bærerfilm er kjent fra en rekke publikasjoner og det kan i denne forbindelse vises til USP 4.525.419, 4.476.189 og 4.585.687 (de to sistnevnte tilsvarer EP 129674) (samtlige i navnet Posey et al), og det kan i forbindelse med denne påføringsmetode også vises til EP 188620 (Toray Industries) hvor det påføres et voksholdig sulfonert polyesterbelegg. For metoden med koekstrudering er denne i og for seg nevnt i USP 4.605.591 (Toyobo), men det fremgår at påsmøringen i produksjonslinjen av en vandig dispersjon av sulfonert kopolyester er foretrukket. For metoden med koekstrudering kan det vises til publisert japansk patentsøknad 79/153.883 (Toyobo) hvor det læres koekstrudering av en vanlig polyester og en sulfonert kopolyester inneholdende 0,5 til 50 mol% sulfonert dikarboksylsyre som et bærerlag (A) henholdsvis som et primært klebelag (B). Blanding og blandingsforhold av (a) og (b) i klebelaget (B) fremgår ikke og da heller ikke de fordeler som oppnås med dette. En koekstruderingsmetode hvor det på en polyesterfilm påføres et varmforseglbart lag av en blanding av polyestere med forskjellige smeltevarmer er kjent fra GB 1.507.876 = DOS 2.546.483 (Toray Industries).

Samlet må det konkluderes med at ingen av disse publikasjoner foreslår hvordan de problemer som opptrer i oppfinnelsens sammenheng skal løses. Et første formål som oppfinnelsen oppnår er å forbedre klebeegenskapene av polyesterfilmen med hjelp av sulfonerte kopolyestere ved å anvende en koekstruderingsprosess. Koekstruderingen er faktisk en prosess som er særlig industrielt interessant for oppnåelse av komposittfilmer. Pga dens enkelhet og den utmerkede binding som den frembringer ved grenseflatene mellom koekstruderte lag, anvendes den industrielt hver gang de koekstruderte polymerer har tilstrekkelig nærliggende fysiske egenskaper. Den tillater å unngå problemer tilknyttet avdamping av vann og/eller løsningsmidler som foreligger ved prosesser med påsmøring. Videre, når de koekstruderte polymerer er av kjemisk natur som er tilstrekkelig nær til at de kan være forlikelige (blandbare) som i tilfellet med sulfonerte og ikke-sulfonerte polyestere i samsvar med oppfinnelsen, fører koekstrudering av de to smeltede lag til en god interpenetrering av de to lag ved deres grenseflater og følgelig en god binding av det primære klebelag til bærerlaget.

Den løsning som foreslås for å løse problemene som stilles ved det ovenfor anførte formål, består i å foreta koekstrudering av en blanding av en sulfonert kopolyester og en ikke-sulfonert krystalliserbar polyester og da ved å velge innholdet av oksysulfonylgrupper i den sulfonerte kopolyester og mengdeforhold mellom krystalliserbar polyester og sulfonert kopolyester slik at klebeegenskapene av polyesterfilmen forbedres. Noen slik løsning fremgår ikke av de ovennevnte publikasjoner uansett om disse sees separat eller i kombinasjon, og denne løsning er heller ikke nærliggende.

Koekstrudering er en metode for å anbringe et primært klebebelegg som er særlig ettersøkt på grunn av dens fordeler. Den er imidlertid dårlig tilpasset for avsetning på en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyester av et sterkt modifisert sulfonert kopolyesterbelegg, enten på grunn av et høyt innhold av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper, eller i nærvær samtidig av slike enheter og repeterende enheter avledet fra andre molekyler anvendt for å meddele spesielle egenskaper til de sulfonerte kopolyestere (f.eks. isoftalsyre). Man har således konstatert at sulfonerte kopolyestere av typen etylenglykol-tereftalat/5-sulfo-isoftalat med høyt innhold av 5-sulfo-isoftalatenheter, f.eks. mer enn eller lik 10 mol%, egner seg dårlig for dannelse av komposittfilmer ved koekstrudering. Deres anvendelse impliserer en langvarig og omstendelig tørking på grunn av deres hydroskopiske egenskaper. En utilstrekkelig tørking forstyrrer gjennomføringen av koekstruderings-prosessen og fører til filmer med dårlig kvalitet. Videre blir de reologiske egenskaper av sulfonerte kopolyestere sterkt modifisert ved nærvær av repeterende enheter med oksysulfongrupper og forringes i forhold til egenskapene av polyesteren anvendt for oppnåelse av bærerfilmen. Denne forringelse av de reologiske egenskaper av de to poly-kondensater kompliserer eller endog umuliggjør oppnåelse av en komposittfilm ved koekstrudering. Når den sulfonerte kopolyester inneholder andre repeterende enheter enn de sulfonerte enheter, opptrer en ytterligere ulempe i tillegg til dem som er nevnt i det foregående. Man har i dette tilfelle bemerket at fra et visst innhold av sulfonerte repeterende enheter (generelt for innhold over eller lik 5% i forhold til enheter av samme natur) frembyr komposittfilmen forholdsvis lave klebetemperatur, ofte under 100°C. De sulfonerte kopolyestere som frembyr lave klebetemperaturer egner seg dårlig for operasjoner med fremstilling og/eller omdannelse, ved at det ofte er vanskelig endog umulig å oppnå en film som kan anvendes industrielt. Dette er særlig tilfellet når man anvender sulfonerte kopolyestere av etylenglykol av typen med tereftalsyre/dikarboksylsyre med oksysulfonylgrupper/isoftalsyre. Videre medfører koekstruderingsmetoden at man må disponere et utvidet område av sulfonerte kopolyestere med innhold av repeterende enheter av oksysulfonylgrupper tilpasset hver type endelig anvendelse og dette legger begrensninger på lagring og produksjon. Nødvendigheten av å disponere primære klebelag med varierte overflateruheter medfører også at man må disponere sulfonerte kopolyestere med innhold av forskjellige fyllstoffer, som bidrar til å forstørre området av sulfonerte kopolyestere som kan anvendes for oppnåelse av primære klebebelegg ved koekstrudering.

Som oppsummering møter produsentene av filmer med primære klebebelegg på basis av sulfonerte kopolyestere følgende alternativer, nemlig å anvende impregneringsmetoden for kopolyestere med høye innhold av repeterende enheter av oksysulfonylgrupper eller koekstruderingsmetoden for kopolyestere med lave innhold av repeterende enheter av oksysulfonylgrupper for å unngå de ovennevnte ulemper.

Polyesterfilmindustrien har følgende søkt etter et middel som tillater å avsette et primært klebebelegg på basis av sulfonert kopolyester på en krystallinsk, halvkrystallinsk eller krystalliserbar polyesterfilm, uten hensyn til innholdet i denne sulfonerte kopolyester av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper og mer spesielt et middel som tillater avsetning av dette belegg ved koekstrudering for kopolyestere med høye innhold av repeterende enheter med oksy-sulf onylgrupper, spesielt et innhold på 5 mol% eller mer av slike enheter i forhold til difunksjonelleenheter av samme natur. Industrien har likeledes søkt etter et middel som tillater at antallet av sulfonerte kopolyestere som anvendes kan stilles til disposisjon for fabrikanten for fremstilling av belagte filmer som varierer med hensyn til deres klebeegenskaper og/eller topografi. Den foreliggende oppfinnelse løser de ovennevnte problemer.

Et formål for den foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe polyester-komposittfilmer med primert klebebelegg på basis av sulfonerte kopolyestere ved koekstrudering uten ulempene forbundet med den tidligere kjente teknikk, ved at polyestere-komposittfilmene med primære klebebelegg på basis av sulfonerte kopolyestere er egnet til å kunne motta et stort område av endelige anvendelsesbelegg.

Med krystalliserbar polyester betegnes i den foreliggende sammenheng polyestere eller kopolyestere som etter ekstrudering i smeltet tilstand gjennom en dyse og etter strekning av den amorfe polymer fører til krystallinske eller halvkrystallinske polyestere eller kopolyestere. Krystalliniteten av polymerene bestemmes ved hjelp av vanlige midler som er vel kjent for den fagkyndige på området, som f.eks. røntgen-diffraksjon, termisk differensialanalyse (jevnfør S.H.LIN et al J. Polymer Sei. Polymer Symposium 71, 121-135 (1984)) og densitetstest.

De krystalliserbare polyestere som anvendes for fremstilling av bærerfilmen (A) og som bestanddel (a) i den binære i: landing i det primære klebebelegg (B) er polyestere og kopolyestere som vanlig anvendes for fremstilling av orienterte polyesterfilmer ved strekning og som etter strekning har en krystallinsk eller halvkrystallinsk struktur.

For dette anvendes alle filmdannende polyestere oppnådd fra en eller flere dikarboksylsyrer eller deres lavere alkyl-estere, som tereftalsyre, .isoftalsyre, naftalen-2,5-dikarboksylsyre, naftalen-2,6-dikarboksylsyre, naftalen2,7-dikarboksylsyre, ravsyre, sebacinsyre, adipinsyre, azelain-syre, difenyldikarboksylsyre og heksahydrotereftalsyre, og en eller flere dioler eller polyoler som etylenglykol, propan-1,3-diol, butan-1,4-diol, neopentylglykol og cykloheksan-1,4-dimetanol, polyoksyalkylenglykol som polyoksyetylenglykol, polyoksypropylenglykol og deres statistiske eller sekvens-kopolymerer. Når man anvender disse kopolymerer må de ha et tilstrekkelig innhold av den eller de monomerbestanddeler som medfører krystallinitet. Man anvender foretrukket homopoly-estere eller kopolyestere avledet fra tereftalsyre. I tilfellet av kopolyestere har de sistnevnte foretrukket et innhold av tereftalatenheter som representerer minst 80 mol% av disyreenhetene og mer foretrukket minst 90%. Polyesterne og kopolyesterne avledet fra etylenglykol og butan-1,4-diol utgjør en foretrukket klasse av polymerer anvendt for til-dannelse av bærerfilmen (A) og som bestanddel (a) i den binære blanding av det primære klebebelegg som utgjør belegget (B). Det er ikke essensielt for utøvelse av oppfinnelsen at de krystalliserbare. polymerer som anvendes for laget (A) og laget (B) er like. Fordelaktig er polyesteren et polyetylenglykoltereftalat med grenseviskositet målt ved 25°C i o-klorfenol mellom 0,6 og 0,75 dl/g.

Som kopolyestere med oksysulfonylgrupper som utgjør bestanddel b) i den binære blanding anvendes foretrukket kopolyestere med et flertall grupper med generell formel :

hvori

- er lik 1 eller 2

- M står for et hydrogenatom, et alkalimetall som natrium eller kalium f.eks., et jordalkalimetall som kalsium,

barium, et ammoniumkation eller et kvaternært ammonium kation.

Kopolyestere med oksysulfonylgrupper er kjente produkter. Slike kopolyestere er særlig beskrevet i franske patent-skrifter 1.401.581 og 1.602.002 som allerede er nevnt.

Disse kopolyestere kan oppnås ved polykondensering av minst en eller flere aromatiske dikarboksylsyrer og minst en eller flere alifatiske dioler og minst en difunksjonell forbindelse inneholdende minst en oksysulfonylgruppe. De difunksjonelle forbindelser med oksysulfonylgrupper kan være karboksyldi-syrer eller dioler som f.eks. dem som er nevnt i det franske patentskrift 1.602.002 eller US patentskrift 3.779.993. Foretrukket er oksysulfonylgruppene knyttet til et aromatisk radikal.

Blant difunksjonelle forbindelser med oksysulfonylgrupper anvendes foretrukket aromatiske syrer med generell formel:

hvori:

- M og n har den ovennevnte betydning,

- Z er et aromatisk treverdig radikal,

- X og Y er hydrokarbonylradikaler eller derivater, estere av lavere alifatiske alkoholer eller syrehalogenider

(klorid, bromid),

- p er et helt tall 1 eller 2.

I formel (II) representere Z mer spesifikt et fenylradikal eller en kombinasjon av 2 eller mer enn 2 fenylradikaler som er orto eller parikondensert eller to eller flere fenyl-grupper knyttet til hverandre med inerte grupper som alkyl-radikaler (metylen, etylen, propylen f.eks.), alkylidener (propyliden) eller etergrupper, ketogrupper, sulfongrupper.

Som spesifikke eksempler på dikarboksylsyrer med oksysulfonylgrupper kan nevnes hydroksysulfonyltereftalsyrer, hydroksysulfonylisoftalsyrer (særlig 5-sulfo-isoftalsyre), hydroksysulfonylortoftalsyre, naftalen-4-hydroksysulfonyl2,7-dikarboksylsyre, hydroksysulfonyIdifeny1-4,4'-dikarboksylsyre, hydroksysulfonyl-4,4<1->dihydroksykarbonyl-difenyl-sulfoner, hydroksysulfonyl-4,4'-dihydroksykarbonyl-difenyl-metaner, 5-hydroksysulfonylfenoksy-isoftalsyre, 5-hydroksy-sulfonylpropoksy-isoftalsyre. De sulfonerte kopolyestere avledet fra hydroksysulfonylisoftalsyrer egner seg særlig godt for fremstilling av komposittfilmer i samsvar med oppfinnelsen.

De ikke-sulfonerte dikarboksylsyrer som anvendes for fremstilling av kopolyesterne med oksysulfonylgrupper er dem som vanlig anvendes for fremstilling av polyestere. Som eksempler kan nevnes tereftalsyre, isoftalsyre, ftalsyre, naftalen-2,5-dikarboksylsyre, naftålen-2,6-dikarboksylsyre, 4,4'-dihydroksykarbonyl-difenylsulfon, 4,4'-dihydroksykarbonyl-difenyleter, videre alkandisyrer inneholdende 4 til 16 karbonatomer som adipinsyre, ravsyre, sebacinsyre. Disse syrer kan anvendes alene eller i innbyrdes blandinger. Man anvender foretrukket tereftalsyre og isoftalsyre og spesielt blandinger av disse to syrer.

Når kopolyesterne med oksysulfonylgrupper i sin struktur inneholder enheter avledet fra alkan-dikarboksylsyrer representerer disse enheter 5 til 3 0 mol% av den totale mengde ikke-sulfonerte dikarboksylsyrer. I dette tilfelle kan isoftalatenhetene likeledes være tilstede men det er foretrukket at deres innhold ikke overstiger 10 mol% i forhold til den totale mengde ikke-sulfonerte dikarboksylsyrer..

Kopolyesterne med oksysulfonylgrupper som egner seg særlig godt ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse er dem som inneholder et antall tereftalatenheter som representerer minst 7 0% av den totale mengde ikke-sulfonerte disyreenheter, 5 til 30% alifatiske C4 - C]_6 disyreenheter, videre 0 til 10% isoftalatenheter, 3 til 20% av den totale mengde repeterende enheter avledet fra karboksylsyrer, dikarboksylsyreenheter med sulfongrupper og høyst 10 vekt% i forhold til kopolyesteren av dietylenglykol eller dens høyere oligomerer som definert i det foregående.

Blant diolene som er brukbare for fremstilling av kopolyestere med oksysulfongrupper kan nevnes etylenglykol, propylenglykol, butan-1,3-diol, butan-1,4-diol, 2,2-dimetyl-1,3-propandiol, pentan-1,5-dio, heksan-1,6-diol, cyklo-heksandimetanol, neopentylglykol, dietylenglykol, tri-, tetra-, penta- og heksaetylenglykol. Etylenglykol og dens oligomerer egner seg særlig bra. Man man anvende dem alene eller i blandinger innbyrdes og/eller med andre dioler. Blandinger av etylenglykol og dens oligomerer med molekylvekt under 600 foretrekkes. I det siste tilfellet er innholdet av oligomerer av etylenglykol uttrykt som vekt% av den sulfonerte polyester foretrukket minst 2% og høyst 30%. En andel mellom 5 og 25 vekt% egner seg bra.

Som indikert i det foregående er innholdet av sulfonerte kopolyestere med repeterende enheter inneholdende oksysulfonylgrupper uttrykt i forhold til det totale antall repeterende enheter av samme natur (disyre eller diol) mellom 3 og 20% og foretrukket mellom 5 og 20%. Når man således anvender en dikarboksylsyre med oksysulfonylgrupper representerer antallet repeterende enheter avledet fra den sistnevnte 3 til 20% av det totale antall repeterende enheter avledet fra de forskjellige dikarboksylsyrer.

Blant kopolyester emed oksysulfonylgrupper anvendt som bestanddel (b) i det primære klebelag (B) anvendes foretrukket slike som i sin kjede har et flertall tereftalatenheter og 5-oksysulfonyl-isoftalatenheter, eventuelt isoftalater og et flertall enheter avledet fra etylenglykol og/eller dens oligomere. Man anvender fordelaktig kopolyestere hvori antallet repeterende enheter av 5-oksysulfonyl-isoftalater representerer 3 til 20% av det totale antall enheter avledet fra dikarboksylsyrer. Når kopolyesterne inneholder samtidig tereftalatenheter og isoftalatenheter, representerer de sistnevnte foretrukket høyst 7 0% av den totale mengde enheter tereftalat/isoftalat. Et antall isoftalatenheter mellom 5 og 60% av den totale mengde passer bra.

De sulfonerte kopolyestere beskrevet i det foregående kan

oppnås ved kjente vanlige metoder. Således er det mulig i et første trinn å omsette diolen eller diolene med en metylester av karboksylsyren eller syrene, idet den ene eller den annen gruppe av reaksjonskomponénter inneholder den difunksjonelle forbindelse med oksysulfonylgruppe eller grupper for ved omestring, i nærvær av vanlige katalysatorer, å danne tilsvarende diolestere, og i et annet trinn gjennomføres polykondensasjonen på kjent måte. Ved en annen metode kan man fremstille to forpolykondensater hvorav det ene omfatter de repeterende enheter med oksysulfonylgrupper og disse

omsettes i nærvær av vanlige katalysater inntil oppnåelse av en kopolyester med høyere molemylvekt. Kopolyesteren med oksysulfonylgrupper kan være en blokk-kopolyester eller en statistisk kopolyester.

Oppfinnelsen egner seg særlig godt for anvendelse av sulfonerte kopolyestere inneholdende minst 5 mol% repeterende enheter med oksysulfonylgrupper, og særlig oksysulfonyl-isof talsyregrupper i forhold til ikkesulfonerte repeterende enheter av samme natur. Metoden egner seg særlig godt for anvendelse av slike sulfonerte kopolyestere som også inneholder et flertall repeterende tereftalat- og isoftalatenheter hvori isoftalatenhetene representerer opptil 7 0% av det totale antall tereftalat/isoftalatenheter.

Vektforholdene av bestanddelen a) og b) i den binære blanding som utgjør det primære klebelag (B) kan variere innen vide grenser som funksjon av innholdet av repeterende enheter med oksysulfongrupper i den sulfonerte,.kopolyester. Disse vekt-forhold beregnes slik at antallet repeterende enheter med oksysulfonylgrupper uttrykt i forhold til det totale antall repeterende grupper av samme natur (disyre eller diol) tilstede i den endelige blanding skal være mellom 2 og 15% og foretrukket mellom 3 og 10%. Under disse betingelser kan vektandelen i blandingen av bestanddel b) være mellom 20 og 80 vekt% alt etter innholdet b) av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper. Foretrukket anvender man binære blandinger inneholdende 40 til 60 vekt% krystalliserbar eller halvkrystalliserbar polyester a) og 60 til 40 vekt% sulfonert kopolyester b) hvor innholdet av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper velges i området 3 til 20% av det totale antall enheter av samme natur, slik at innholdet i blandingen av disse enheter blir i intervallet 2 til 15% av det totale antall enheter av samme natur tilstede i blandingen og foretrukket i området 3 til 10%.

Man kan innenfor oppfinnelsens ramme som komponent a) anvende en blanding av minst to krystalliserbare polyestere og som komponent b) en blanding av minst to kopolyestere med innbyrdes forskjellige oksysulfonylgrupper med hensyn til naturen av deres repeterende enheter og/eller deres innhold av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper.

Lagene (A) og/eller (B) i 'komposittfilmene i samsvar med oppfinnelsen kan inneholde fine partikler for å modifisere overflateruheten av lagene som inneholder disse partikler og meddele dem gode gliegenskaper.

De tilstedeværende fyllstoffer kan tilsvare fine partikler innført i polymerblandingen og/eller partikler som skriver seg fra katalytiske rester eller tilsetningsstoffer for utfelling. Foretrukket etableres ruheten ved innføring av fine inerte partikler i polymerblandingen.

Mengdene av tilstedeværende partikler er slik at i hele laget inneholdes 0,05 til 1 vekt% og foretrukket 0,02 til 0,5 vekt% partikler. Den volummidlere diameter av disse partikler er vanligvis mellom 0,1 og 5 mikrometer og foretrukket mellom 0,2 og 3 mikrometer.

Arten av inerte partikler som tilsettes kan variere sterkt og det kan dreie seg om uorganiske partikler (oksyder eller salter av elementer i gruppen II, III og IV i elementenes periodiske system eller også polymerpartikler. Som illustre-rende eksempler på brukbare fyllstoffer kan nevnes silika, silikoaluminater, kalsiumkarbonat, MgO, AI2O3, BaSC>4, TiC>2. Man kan også anvende en blanding av flere fyllstoffer.

Når laget (B) inneholder partikler i findelt tilstand kan disse innføres med hvilken som helst eller flere av polyesterne som utgjør blandingen. Imidlertid, og dette utgjør en fordel ved den foreliggende oppfinnelse, er det foretrukket i praksis at fyllstoffene skal tilføres med den krystallinske eller krystalliserbare polyester. Det er da tilstrekkelig å variere mengden av fylt komponent a) i blandingen og/eller inneholdet av fyllstoff i a) for oppnåelse av belegg (B) med varierte topografier, uten å ty til et utvidet område for fylte komponenter b).

Med en variant av den foreliggende oppfinnelse kan beleggene

(A) og/eller (B) ytterligere inneholde forskjellige tilset-ningsmidler, vanligvis anvendt ved industriell fremstilling

av film, som f.eks. termiske stabiliseringsmidler som tillater sikring av resirkulering av film.

Komposittfilmene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan omfatte et eneste lag (B) eller to lag (B) (et lag B på hver side av bærerlaget A). I dette tilfelle kan lagene (B) være like eller forskjellige. Lagene (B) kan være forskjellige fra hverandre ved naturen av polyesterne a) og b) som utgjør den binære blanding og/eller mengdeforholdene av a)

og b) i blandingen, og/eller nærvær eller fravær av fyllstoffer og/eller ved innholdet av fyllstoff og/eller også ved deres tykkelse.

Den krystallinske, halvkrystallinske eller krystalliserbare polyester (a) som anvendes som bestanddel i den binære blanding kan være lik eller forskjellig fra den krystallinske, halvkrystallinske eller krystalliserbare polyester som utgjør laget (A). Denne forskjell kan ligge i naturen av polyesteren og/eller i nærværet av et fyllstoff i den ene eller den annen av polyesterne og/eller i innholdet av fyllstoff i hver av polyesterne og/eller i granulometrien av fyllstoffene og/eller i naturen av fyllstoffene. Således kan som eksempel polyesteren som utgjør laget (A) være et polyetylenglykol-tereftalat og bestanddel (a) i den binære blanding kan være en krystallinsk eller krystalliserbar etylenglykoltereftalat-/isoftalat-kopolyester inneholdende mindre enn 20 mol%

isoftalatenheter, eller også er polyesteren som utgjør laget

(A) et ikke-fylt polyetylenglykol-tereftalat og bestanddelen (a) i den binære blanding er den samme polyester inneholdende

et fyllstoff.

Når komposittfilmene i samsvar med oppfinnelsen bare omfatter et lag (B) kan den annen side av laget (A) omfatte et lag (C) som er forskjellig fra lagene (A) og (B). Laget (C) kan være forskjellig fra lag (A) ved naturen av polyesteren som utgjør dette lag og/eller ved nærværet av fyllstoffer i det ene eller det annet av lagene og/eller ved naturen av og/ eller granulometrien og/eller av innholdet av disse fyllstoffer. Man disponerer følgelig et passende middel for å modifisere overflateegenskapene (topografien) av den side av komposittfilmen som ligger motsatt den side som bærer laget (B). Man kan følgelig variere ruheten, friksjonsskoeffisienten, motstanden mot abrasjon som funksjon av den endelige anvendelse av filmene.

Anvendelse av binære blandinger for fremstilling av komposittfilmer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse egner seg særlig godt for koekstrudering. Man fremstiller da ved at man i en første lineær dyse tilfører en polyester som fører til amorfe filmer og som blir krystallinsk eller halvkrystallinsk etter å være underkastet en strekningsbehand-ling, etterfulgt av en termofikseringsbehandling, ved at man samtidig ved hjelp av en annen dyse anordnet parallelt med den første dyse og i dens umiddelbare nærhet ekstruderer den binære blanding.

Den sistnevnte kan oppnås ved en hvilke som helst kjent teknikk med blanding og homogenisering i et eller flere trinn. Den kan fremstilles direkte umiddelbart før ekstruderingen ved smelting av bestanddelene ved forhøyet temperatur eller den kan være fremstilt, ekstrudert og overført til granuler og bragt i smeltet tilstand etter eventuell fortynning med granuler av krystallinsk, halvkrystallinsk eller krystalliserbar polyester.

Betingelsene ved fremstilling og ekstrudering av den binære blanding velges slik at det ikke frembringes noen utvikling i blandingen i retning av dannelse av blokkpolymerer, endog statistiske polymerer, hvor de spesifikke egenskaper av hver bestanddel i blandingen ville bli sterkt modifisert eller forsvinne (f.eks. krystalliniteten). Spesielt blir opp-holdstiden for blandingen i ekstruderen som sikrer blandingen av bestanddelene og ekstruderingen opprettholdt tilstrekkelig kort til at det ikke frembringer noen dyp modifisering av polymerene.

Betingelsene ved strekning av den ekstruderte komposittfilm er dem som vanlig anvendes ved fremstilling av polyesterfilmer. Således gjennomføres en monoaksial strekning eller biaksial strekning i rekkefølge eller samtidig i to generelt ortogonale retninger eller også ved sekvenser med minst 3 strekninger hvor retningen for strekningen endres for hver sekvens. Videre kan hver monoaksial strekning gjennomføres i flere trinn. Man kan også assosiere strekningssekvensene med f.eks. to påfølgende biaksiale strekninger idet hver strekning kan gjennomføres i flere faser.

Foretrukket underkastes komposittfilmen for en biaksial strekning i to perpendikulære retninger. Man kan f.eks. gå frem først med en strekning i fremføringsretningen for filmen (langsgående strekning) etterfulgt av en strekning i en perpendikulær retning (tversgående strekning) eller omvendt. Generelt gjennomføres den langsgående strekning i en grad på 3 til 5 (dvs. at lengden av strukkede film representerer 3 til 5 ganger lengden av den amorfe film) og ved en temperatur på 80 til 10 0°C og den tversgående strekning gjennomføres med en strekningsgrad på 3 til 5 ved en temperatur 90 til 120°C.

Strekning kan likeledes gjennomføres samtidig, dvs. samtidig i langsgående retning og i tversgående retning, f.eks. med en strekningsgrad på 3 til 5 og en temperatur 80 til 100°C.

Alt etter valget av strekningsbetingelser er det mulig å utvikle spesielle overflatetopografier som f.eks. i nærvær av hulrom som omgir en protuberans. Denne mulighet til å utvikle spesielle topografier avhenger blant annet av valget av polymer og dens tilsetningsstoffer.

Komposittfilmen i samsvar med oppfinnelsen kan være tynne filmer med total tykkelse mellom 5 og 40 mikrometer eller tykkere filmer med tykkelse vanligvis mellom 40 og 300 mikrometer. I komposittfilmene har laget (B) eller lagene (B) en tykkelse vanligvis mellom 0,3 mikrometer og 10 mikrometer og foretrukket mellom 0,5 og 5 mikrometer.

Oppfinnelsen egner seg spesielt for å forbedre klebingen av de tykkere polyesterfilmer (hvor tykkelsen er over 40 mikrometer) til forskjellige endelige anvendelsesbelegg. Man har faktisk fastslått at forbedringen i klebingen av de tykkere filmer til deres endelige anvendelsesbelegg medfører at man anvender sulfonerte kopolyestere med høyere innhold av repeterende enheter med oksysulfonylgrupper enn ved anvendelse av tynnere filmer, og særlig med innhold over 3% og foretrukket over eller lik 5 %. Oppfinnelsen tillater i de- .Te tilfelle oppnåelse av gode fremstillingsbetingelser for filmene under opprettholdelse av gode klebeegenskaper.

Komposittf ilmene i henhold til den f c ..-liggende oppfinnelse kan på grunn av sine forankringsegenskaper anvendes med fordel på tallrike områder hvor de etter belegning utgjør filmer for grafiske formål (materingslag), diazofilmer for mikro-film, filmer for magnetbånd, fotografiske filmer eller også filmer for trykkforhold og/eller sammenstillinger egnet for emballasj e.

I polyester-komposittfilmene i samsvar med oppfinnelsen er det endelige belegg spesielt et magnetisk belegg (lag av metalloksyder eller metall avsatt ved fordampning), et metallbelegg (f.eks. aluminium), et trykkelag på basis av spesielle trykkfarger for polyester eller cellulose-trykkfarger, et eventuelt polyetylenbelegg avsatt på et trykningslag, et matteringslag for grafiske formål, eller et diazolag for mikrofilmreproduksjon.

Oppfinnelsen egner seg særlig godt for fremstilling av sammensatte filmer som utgjøres av en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyester-bærerfilm (A) og en polyetylenfilm som eventuelt dekker et trykningslag. Man vet at det er fordelaktig på polyesterfilmer bestemt for emballasje, å påføre en polyetylenfilm for å meddele dem egenskaper med varmforsegling, gassugjennomtrengelighet eller for å beskytte trykningslaget. Bindingen av polyetylenfilmen til bærerfilmen og eventuelt trykningslaget gjennomføres ved hjelp av limtyper som er velkjent for den fagkyndige på området. Man har fastslått at de binære blandinger i samsvar med oppfinnelsen forbedrer bindingen mellom polyesterbærerfilmen/ polyetylenfilmen. Anvendelse av komposittfilmer i samsvar med oppfinnelsen viser seg særlig fordelaktig ved oppnåelse av sammensatte filmer for emballasje som samtidig inneholder et trykningslag og en polyetylenfilm ettersom laget, av binær blanding på basis av sulfonert kopolyester samtidig forbedrer bindingen til trykningslaget og polyetylenfilmen til bærerfilmen.

Oppfinnelsen frembyr fordelen med å kunne innstille ruheten av laget eller lagene (B) etter ønske ved valget av innhold, natur og granulometri av fyllstoffer innlemmet i polyesteren (a) og ved valget av mengdeandelen av polyester (a) i den binære blanding.

Videre, på basis av sammensetningen av den binære blanding (særlig i nærvær av krystallinsk polyester) og de respektive tykkelser av lagene (A) og (B) er det mulig uten å skade kvaliteten og resirkulere opptil 30% av blandingene oppnådd ved smelting av avfall av komposittfilmer hvor polyester utgjør laget (A).

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og viser hvorledes denne kan utøves. I disse eksempler betegnes krystallinske eller krystalliserbare polyestere med (a) og sulfonerte kopolyestere med (b). Følgende tester ble anvendt:

1°) Test med liming av filmen på seg selv

Man bestemmer temperaturen ved liming av filmen ved hjelp av et handelsvanlig apparat THERMOTEST - RHODIACETA. Dette apparat inneholder en rekke punkter som hvert er bragt til en konstant temperatur i området fra 7 0 til 250°C. For å måle limetemperaturen for en film anbringes denne mot punktene i apparatet i 1 min. under et trykk på 4KPa + 1 KPa og man bemerker temperaturen av punktet hvor det frembringes liming av filmen til seg selv (jevnfør standard NF G 07-063 av desember 1979).

2°) Klebetester

For dette belegges hver komposittfilm på laget (B) med et endelig belegg ved manuell påføring ved hjelp av et handelsvanlig apparat HAND COATER hvor den graverte påføringssylin-der er valgt for avsetning av 6 g sammensetning pr. m<2> film. Den belagte film tørkes i luftet ovn i 1 min. ved 150°C og lagres i 24 timer før den underkastes følgende klebetester.

På hver av de påførte filmer foretas avrivningsforsøk av belegget ved hjelp av et klebebånd med handelsnavnet "MAGIC TAPE" nr. 810 fra MINNESOTA MINING AND MANUFACTURING CO. Anbringelsen av klebebåndet er manuell og løsrivingen foretas under økende strenghet:

a) sakte avrivning

b) hurtig avrivning

c) avrivning med forutgående innskjæring i det endelige belegg ved hjelp av et barberblad

d) avrivning etter forutgående krølling av filmen.

I hvert tilfelle bestemmes motstanden mot avrivningen fra 1

(helt lett løsrivning) til 10 (perfekt fastholding av belegget) . Tilslutt vil en samlet angivelse fra 1 til 10, under hensyntagen til verdier addert for hver av betingelsene (a)

til d) i en generell bedømmelse av motstanden mot avrivning av endelige belegg for hver av testene.

Følgende tester ble anvendt:

Test 8

Man påfører på komposittfilmen et matteringslag for grafiske formål på basis av fornettet polyvinylalkohol i en varm opp-løsning vann/alkohol.

Test 10

Man påfører et diazo-matteringslag på basis av ikke-fornettet celluloseacetopropionat i oppløsning i alkohol.

Test 3

Man påfører komposittfilmen et diazolag for reproduksjon av mikrofilmer i ketonoppløsning.

3°) Tr<y>knin<g>stester

Man påfører på komposittfilmen ved hjelp av en dyptrykks-sylinder som beskrevet i det foregående forskjellige typer trykkfarger. De påførte filmer tørkes deretter i 2 min. ved 120°C og underkastes løsrivningsforsøk som beskrevet i det foregående.

Test 1

Man påfører på laget eller lagene B av komposittfilmen en trykkfarge solgt under handelsnavnet "TERPLEX" av Société

SICPA.

Test 2

Man påfører en trykkfarge for fleksogravyr solgt under handelsnavnet "POLYPLEX" av Société INMONT SA.

Test 3

Man påfører en nitrocellulosetrykkfarge for heliogravyr og fleksogravyr solgt under handelsnavnet "CTSW" av Société

LORILLEUX.

4°) Tester med sammensatte filmer

Man påfører på laget eller lagene B en komposittfilm på en industriell maskin og ved å gå ut fra spoler med 400 mm bredde en film av polyetylen med tykkelse 60 mikrometer. Bindingen av polyester-komposittfilmen/polyetylen sikres ved hjelp av forskjellige typer lim. Man måler deretter delamineringskreftene på prøvestykker med 15 mm bredde i tverretningen (T) og lengderetningen (L). Man anvender de følgende lim.

Test 1

Lim solgt under handelsnavnet "ADCOTE" 301/550 av Société

MORON.

Test 2

Lim solgt under handelsnavnet "LIAFOL" 2850/5000 av Société

HENKEL.

Test 3

Lim solgt under handelsnavnet "WIKOLIN" 691A/691C.

I de etterfølgende eksempler anvendes følgende polyestere og kopolyestere:

1°) Krystalliserbare polyestere ( a)

Referanse ( al)

Det dreier seg om et polyetylenglykoltereftalat inneholdende 3,8 mol% dietylenglykol og som har en viskositetsindeks på 740 målt ved 25°C i ortoklorfenol.

Referanse ( a2)

Det dreier seg om PET (al) inneholdende 0,35 vekt% kalsium-karbonatpartikler med volummidlere diameter 0,9 mikrometer.

Referanse ( a3)

Det dreier seg om PET (al) inneholdende 1 vekt% silika-partikler med handelsnavnet "SYLOID" 3153 med volummidlere diameter lik 1,48 mikrometer.

Referanse ( a4)

Det dreier seg om PET (al) inneholdende 0,35 vekt% kaolinitt med volummidlere diameter 1,3 mikrometer.

2°) Sulfonerte <p>olyestere ( b)

Referanse ( bl)

Denne kopolyester fremstilles på følgende måte:

Ved hjelp av kjente metoder fremstilles først et forpolykondensat ved omsetning mellom isoftalsyre, 5-sulfoisoftalsyre og etylenglykol i nærvær av natriumacetat anvendt som katalysator. Forestring gjennomføres under atmosfæretrykk inntil 220°C hvoretter det foretas forpolymerisering til 240°C.

Man fremstiller likeledes et ytterligere forpolykondensat fra dimetyltereftalat og etylenglykol i nærvær av manganacetat. Omestringen fortsettes under atmosfæretrykk til 225°C. Etter tilsetning av et fosforholdig stabiliseringsmiddel og antimontrioksyd blandes dette forpolykondensat med forpoly-kondensatet beskrevet i det foregående avsnitt. Denne blanding oppvarmes til 27 5°C idet trykket reduseres gradvis til 0,5 torr.

Den oppnådde kopolyester blir deretter helt ut og granulert. Den har følgende egenskaper: innhold av isoftalsyre i blandingen tereftalsyre (AT)/

isoftalsyre (AI) i mol% er 60.

innhold av 5-sulfoisoftalsyre (ASI) i mol for 100 mol

ikke-sulfonerte aromatiske disyrer (AT/AI) er 16,2%. vektinnhold av dietylenglykol (DEG): 15%.

Referanse ( b2) til ( b7)

Ved å gå frem som tidligere fremstilles forskjellige sulfonerte kopolyestere med repeterende enheter AT/AI/ASI/ etylenglykol/oligomerer av etylenglykol med følgende karakteristikker:

Komposittfilmene fremstilles ved koekstrudering av en film av polyester (a) og blandingen a/b. Hovedlinjen for ekstruderingen av laget (A) arbeider ved 27 5°C og satellittlinjen for ekstruderingen av lag (B) arbeider ved temperatur under 275°C.

Blandingene av polyestere av a/b er oppnådd på følgende måte: polyesterne anvendt som bestanddel i laget (A) og som bestanddel (a) av den ternære blanding tørkes ved 160°C for å fjerne et hvert spor av fuktighet. Kopolyesterne oppbevares under tørket luft. De to bestanddeler, i partikkelform, oppbevares og tilføres i valgte mengdeforhold under en atmosfære av inert gass i skrueekstruderen i satellitt-ekstruderingslinj en.

Det er klart at i de etterfølgende eksempler er innholdet av repeterende enheter avledet fra tereftalsyre og isoftalsyre av blandingene M av polyester (a) og sulfonert kopolyester (b) uttrykt som mol% referert til den totale mengde repeterende enheter AT og AI tilstede i blandingen M. Innholdet av repeterende enheter avledet fra 5-sulfoisoftalsyre (ASI) uttrykt i mol% er referert til den totale mengde repeterende enheter AT, AI og ASI tilstede i blandingen M. Vektinnholdet av DEG er rapportert til 10 0 vektdeler blanding.

Eksempel 1

Man fremstiller en biaksialt strukket komposittfilm Fl inneholdende tre lag B/A/B ved koekstrudering av på den ene side polytereftalat (al) beskrevet i det foregående og på den annen side en blanding Ml inneholdende 50 vekt% PET (al) og 5 0 vekt% sulfonert kopolyester (bl). Lagene (B) som befinner seg på hver sin side av laget (A) er like og har en tykkelse på 1,5 mikrometer. Den totale tykkelse av filmen er 50 mikrometer. Blandingen Ml som utgjør lagene B har følgende sammensetning:

Komposittfilmen Fl oppnås uten vanskelighet og har et normalt overflateutseende. Den ble underkastet følgende tester:

1°) Liminastest

Filmen Fl har ved testen beskrevet i det foregående en limingstemperatur på 130°C.

2°) Klebetest

For sammenligning forsøker man å fremstille en komposittfilm analog med filmen Fl men ved å erstatte blandingen Ml med den sulfonerte kopolymer (bl). På grunn av den lave limingstemperatur (80°C) for (bl) er det vanskelig å oppnå en komposittfilm på industriell måte.

Eksempel 2

Ved å gå frem som i eksempel 1 fremstilles en komposittfilm F2 inneholdende tre lag B/A/B med total tykkelse 50 mikrometer. Lagene (B) har en tykkelse på 1,5 mikrometer. Laget

(A) utgjøres av PET (al) og lagene (B) av en blanding M2 med 50/50 vekt% (al) og sulfonert kopolyester (b2). Blandingen

M2 har følgende karakteristikker:

Filmen F2 oppnås uten vanskelighet og frembyr et vanlig overflateutseende som har en god binding mellom lagene (B) og laget (A).

Filmen F2 ble underkastet følgende tester:

a) Limin<g>stest

F2 har en limingstemperatur på 100°C.

b) Klebetester

Som sammenligning forsøkte man å fremstille en komposittfilm

F'2 ved å erstatte blandingen M2 med den rene sulfonerte kopolyester (b2). Filmen F'2 kunne ikke oppnås.

Eksempel 3

Ved å gå frem som i eksempel 1 fremstilles en komposittfilm F3 med tykkelse 5 0 mikrometer etter å ha erstattet blandingen Ml med en blanding M3 inneholdende 50 vekt% PET (al) og 5 0 vekt% sulfonert kopolyester (b3). M3 har følgende egenskaper :

Filmen F3 ble oppnådd uten vanskeligheter og har et normalt overflateutseende. Den ble underkastet følgende tester:

a) Limingstest : 120°C

b) Klebetester :

Sammenligningsforsak EC1 oa EC2

For sammenligning ble det fremstilt to komposittfilmer F'3 og F''3 etter å ha erstattet blandingen M3 med den sulfonerte kopolyester (b3) henholdsvis med den sulfonerte kopolyester (b5). Filmene F'3 og F''3 ble underkastet samtlige eller deler av testene utført med F3. Følgende resultater ble <1 >oppnådd:

Sammenligning av resultatene av testene F3 og F'3 viser at tilsetningen av (al) til (b3) fører til en merkbar forhøyelse av limingstemperaturen uten tap av klebeegenskapene.

Sammenligning av resultatene av testene av F3 og F''3 viser tydelig at erstatning av en ren sulfonert kopolyester med en blanding av krystalliserbar polyester/sulfonert kopolyester med identisk innhold av AT, Al og ASI med den rene sulfonerte kopolyester fører til en økning av limingstemperaturen og en forbedring av klebingen ved test 10.

Eksempel 4

Ved å gå frem som i eksempel 1 fremstilles en komposittfilm F4 med total tykkelse 40 mikrometer etter å ha erstattet blandingen Ml med en blanding M4 inneholdende 50 vekt% PET (al) og 50 vekt% sulfonert kopolymer (b4). Blandingen M4 har følgende sammensetning:

Filmen M4 ble oppnådd uten vanskelighet og frembyr et normalt overflateutseende. Den ble underkastet følgende tester:

a) Limingstest : 160°C

b) Klebetester :

Som sammenligning forsøkte man uten hell å fremstille en

komposittfilm ved koekstrudering av PET (al) og den rene kopolyester (b4).

Eksempel 5

Ved å arbeide som i eksempel 1 fremstilles en komposittfilm F5 med tykkelse 5 0 mikrometer ved koe strudering av PET (al) og en blanding M5 som utgjøres av 5 0 vekt% PET (al) og 50 vekt% sulfonert kopolyester (b6). Blandingen M5 har følgende sammensetning:

Den derved oppnådde film F5 har et bra overflateutseende og ble underkastet følgende tester:

a) Limingstest : 140°C

b) Klebetester :

Oppnåelse av en komposittfilm PET (al)/ ren sulfonylkopoly-ester (b6) har ikke vært mulig på grunn av den klebende karakter av filmen i amorf tilstand.

For sammenligning fremstilles to komposittfilmer F'5 og

F''5 med tykkelse 50 mm ved koekstrudering av PET (al) og blandingen M'5 med 75 vekt% (al) og 25 vekt% (b6) og M* '5 med 25 vekt% (al) og 75 vekt% (b6) . M'5 og M"5 har følgende egenskaper:

Ved sammenligning av film M'5 med filmen M5 konstateres at tilsetning av en større mengde (al) til (b6) fører til en større nedsettelse av klebeegenskapene, mens derimot tilsetning av en meget liten mengde (al) til (b6), selv om den tillater å bibeholde en god klebing, tillater ikke tilstrekkelig heving av limingspunktet for komposittfilmen M''5.

Eksempel 6

Ved å arbeide som i eksempel 1 fremstilles en komposittfilm F6 med tykkelse 50 mikrometer ved koekstrudering:

a) av PET (al)

b) av en blanding M6 inneholdende 50 vekt% (a2) og 50 vekt% (b7). Blandingen (M6) har følgende egenskaper:

Komposittfilmen F6 ble oppnådd uten vanskelighet. Den ble underkastet klebetester 8 og 10 hvor de totale verdier henholdsvis 8 og 10 ble oppnådd.

Eksempel 7

Man fremstiller en komposittfilm F7 ved å arbeide som

eksempel 6 men etter at blandingen M6 var PET (a2) erstattet med fylt PET (a3) mens andre parametere ble holdt uforandret.

Man oppnådde uten vanskelighet en komposittfilm med tykkelse 50 mikrometer omfattende et lag A uten fyllstoff og to ytre fylte lag B med tykkelse 2,5 mikrometer. Ved underkastelse av klebetestene 1 og 2 oppnådde filmen F7 de totale verdier 7 og 9.

Eksempel 8

Man fremstilte en komposittfilm med tykkelse 50 mikrometer ved koekstrudering av PET (al) fra eksempel 6 og en blanding M8 av 50 vekt% PET (a2) og 50 vekt% sulfonert kopolyester (b5). Blandingen M8 har følgende egenskaper:

Filmen oppnådd uten vanskelighet fremviser ved klebetestene 1 og 2 følgende totale verdier : 8 henholdsvis 9.

Eksempel 9

Man fremstiller en komposittfilm F9 med tykkelse 50 mikrometer inneholdende tre lag B/A/B ved koekstrudering:

a) av PET (al) fra eksempel 1

b) av en blanding M9 med .50 vekt% PET (a3) fra eksempel 7 og

5 0 vekt% sulfonert kopolyester (b3).

Filmen F9 oppnådd uten vanskelighet har en limingstemperatur over 140°C og totale verdier 9 ved klebetestene 8 og 10.

Eksempel 10

Man fremstiller en komposittfilm F10 med tykkelse 12 mikrometer inneholdende et ytre lag B med tykkelse 1 mikrometer og et lag A ved koekstrudering av PET (a4) og en blanding M10 inneholdende 75 vekt% PET. (al) og 25 vekt% sulfonert kopolyester (bl). Blandingen har følgende egenskaper:

Filmen F10 ble oppnådd uten vanskelighet. Den ble underkastet følgende tester:

1°) Limingstest : 135°C

2°) Trvkkbarhetstester :

3°) Laminerin<g>stester

Claims

1. Orienterte polyester-komposittfilmer med forbedret klebing overfor forskjellige endelige anvendelsesbelegg, bestående av en bærerfilm (A) av en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyester som på minst en av sine sider bærer et tilliggende lag av et primært klebebelegg (B) på basis av en kopolyester med oksysulfonylgrupper, karakterisert ved at de er fremstilt ved koekstrudering ved at man i en første lineær dyse ekstruderer en polyester som er krystalliserbar til en amorf film (A) og samtidig ved hjelp av i det minste en ytterligere dyse anordnet parallelt med den første dyse, på minst en av sidene av filmen (A) ekstruderer en film (B) av en binær blanding som utgjøres av: a) en krystalliserbar polyester og b) en kopolyester inneholdende et flertall oksysulfonylgrupper hvori antall repeterende enheter med oksysulfonylgrupper uttrykt i forhold til 100 repeterende enheter av samme natur er mellom 3 og 20, idet mengdefor-holdet mellom bestanddelene (a) og (b) i blandingen er slik at antallet repeterende enheter med oksysulfonylgrupper tilstede i blandingen uttrykt i forhold til det totale antall repeterende enheter av samme natur er mellom 2 og 15 %, idet koekstruderingen etterfølges av avkjøling, strekking og termofiksering av komposittfilmen.

2. Komposittfilmer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den krystallinske, halvkrystallinske eller krystalliserbare polyester anvendt som bestanddel i laget (A) og komponent (a) i den binære blanding er en homopolyester eller en kopolyester av tereftalsyre inneholdende minst 80 mol% tereftalatenheter.

3. Komposittfilmer som angitt i krav 2, karakterisert ved at den krystallinske, halvkrystallinske eller krystalliserbare polyester anvendt som bestanddel i laget (A) og bestanddel (a) i den binære blanding er polyetylenglykoltereftalat.

4. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at kopolyesteren anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding har et flertall oksysulfonylgrupper med generell formel: hvori: - n er 1 eller 2 - M representerer et hydrogenatom, et alkalimetall, et jordalkalimetall, et ammoniumkation eller et kvaternært ammoniumkation.

5. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den sulfonerte kopolyester anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding har et flertall enheter avledet fra aromatiske disyrer eller deres derivater med formel: hvori: - n er 1 eller 2 - M står for et hydrogenatom, et alkalimetall, et jordalkalimetall , et ammoniumkation eller et kvaternært ammoniumkation - Z er et flerverdig aromatisk radikal - X og Y er hydroksykarbonylradikaler eller derivater, estere av lavere alifatiske alkoholer eller halogenider av syrer som klorid, bromid og - p er et helt tall 1 eller 2.

6. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den sulfonerte kopolyester anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding har et flertall enheter avledet fra en hydroksysulfonylisoftalsyre.

7. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den sulfonerte kopolyester anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding også har et flertall enheter avledet fra tereftalsyre.

8. Komposittfilmer som angitt i krav 7, karakterisert ved at den sulfonerte kopolyester anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding samtidig har et flertall enheter avledet fra tereftalsyre og avledet fra isoftalsyre.

9. Komposittfilmer som angitt i krav 8, karakterisert ved at i den sulfonerte kopolyester representerer antallet av enheter avledet fra isoftalsyre opptil 70% av det totale antall tereftalat/ isoftalatenheter.

10. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den sulfonerte polyester anvendt som bestanddel (b) i den binære blanding har et flertall enheter avledet fra etylenglykol og/eller dens oligomerer med molekylvekt under 600.

11. Komposittfilmer som angitt i krav 10, karakterisert ved at vektinnholdet i den sulfonerte kopolyester av enheter avledet fra oligomerer av etylenglykol er mellom 2 og 3 0 %.

12. Komposittfilmer som angitt i hvilke som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at den binære blanding inneholder 20 til 80 vekt% sulfonert kopolyester b) og 80 til 20 vekt% krystallinsk, halvkrystallinsk eller krystalliserbar polyester.

13. Komposittfilmer som angitt i krav 1, karakterisert ved at deres totale tykkelse er i området 5 til 300 mikrometer og at tykkelsen av laget eller lagene (B) er i området 0,3 til 10 mikrometer.

14. Anvendelse av de komposittfilmer som er angitt i ett eller flere av kravene 1-13 for emballasje, i form av en krystallinsk eller halvkrystallinsk polyesterbærerfilm (A) som på minst en av sine sider bærer en polyetylenfilm avsatt på et primært klebebelegg (B) på basis av en kopolyester med oksysulfonylgrupper, hvor polyetylenfilmen er knyttet til det primære klebebelegg (B) ved hjelp av et klebemiddel, idet komposittfilmene eventuelt også omfatter et trykningslag mellom laget (B) og polyetylenfilmen.