NO171941B - Fremgangsmaate og innretning for kontinuerlig hakking, finknusing og blanding av frosset raastoff saasom dyrekjoett, fiskekjoett og boenner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og utstyr for kontinuerlig hakking og pulverisering av frossent råstoff for termisk geldannet proteinmatvarer og især slike som gjør det mulig å utnytte proteinene maksimalt idet disse er vesentlig komponenter i animalsk kjøtt, fisk og bønner.

Blant de såkalte proteinholdige matvarer som inneholder proteiner som vesentlige bestanddeler eller som blir spist for å oppta proteiner, er det stor variasjon i kvali-teten, størrelsen og formen på de termisk geldannete proteinmatvarer. For å fremstille denne type proteinmatvarer er det nødvendig å hakke, male og blande råstoffet.

Ved hakking, maling og blanding av råmaterialet er det nødvendig at råmaterialet hakkes så fint som mulig slik at de fleste proteiner kan ekstraheres fra råmaterialets celler og at hjelpematerialene kan fordeles så jevnt som mulig i råmaterialet for å kunne ekstrahere proteinet så effektivt som mulig. Når proteinene fungerer maksimalt forbedres produktenes binde- og vannbeholdningsegenskaper. Hvis disse prosesser ikke utføres effektivt er det ikke mulig å oppnå høykvalitets, termisk geldannede produkter. Produktene får dårlige binde-egenskaper og blir tørre og lite appetittvekkende.

Disse hakke-, male og blandeprosesser har en rekke ulemper. F.eks. varierer muskelfiberstørrelsen og kjøttets mørhet avhengig av de avskårne stykker på dyrene, deres kjønn, alder, avl og type. Når forskjellige typer kjøtt blir bearbeidet sammen i maskinene, er det ikke mulig å oppnå gode kjøtt-produkter med jevne partikkelstørrelser. Når forskjellig type kjøtt blir brukt som råmateriale for kjøttprodukter, er det derfor nødvendig at de forskjellige kjøttyper blir grovhakket hver for seg i et første trinn, etterfulgt av et felles andre trinn hvor de forskjellige grovhakkete kjøttyper blir ytterligere pakket sammmen så fint som mulig. Dette innebærer at det er nødvendig med flere trinn.

I hakke, maling og blandeprosessene blir råstoffet dessuten utsatt for en ytre kraft hvor det genereres friksjons-varme. I alminnelighet blir proteiner denaturert under oppvarming til denaturerte proteiner og dette kan ikke rettes opp igjen. Følgelig er det nødvendig å hindre denne oppvarming så effektivt som mulig. Dette har imidlertid ikke vært mulig hittil og det har derfor ikke vært mulig å utføre effektiv hakking, maling og blanding. Derfor har det ikke vært mulig å få proteiner til å fungere tilfredsstillende ved fremstilling av kjøttprodukter. Ved fremstilling av kjøttprodukter kan et førsteklasses råstoff brukes uten problemer. Mindre-verdige råstoff som inneholder sener eller liknende og som inneholder komponenter som hindrer

termisk geldanning er enten umulig å bruke ved fremstilling av kjøttprodukter eller frembringer kjøttprodukter som- har dårlig kvalitet. Siden det hittil ikke har vært mulig å utføre hakking, maling og blanding på en tilfredsstillende måte har det vært vanlig å bruke tilsetning av annet råstoff som salt og liknende selv når det brukes høykvalitetsråstoff. Imidlertid er dette uønsket i og med at salt i store mengder er ansett for å være usunt. Oppfinnelsen løser med letthet dette problem ved hakking, maling og blanding av animalsk kjøtt, fisk og bønner og tilveiebringer en fremgangsmåte og utstyr som gjør det mulig å hakke, male og blande råstoffet kontinuerlig og på kort tid til fine partikler av ideell størrelse uten at proteinene denatureres i det hele tatt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1. Utstyret ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 3.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvis-ning til tegningene, der fig. 1 er et blokkdiagram av utstyret for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding

av det frosne råstoff, fig. 2 er et langsgående riss av hakkeenheten, fig.3 viser et tverrsnitt av hakkeenheten, fig.4 viser en utvikling av pulveriseringstrommelen i pulveriseringsenheten, fig. 5 er et snittriss av hakkeenheten etter linjen V-V på fig. 3, fig. 6 er et frontriss av hakkekniven, fig. 7 er et venstresideriss av hakkekniven, fig. 8 er et høyresideriss av hakkekniven, fig. 9 er et planriss av hakkekniven, fig. 10 er et langsgående riss av pulveriseringsenheten, fig. 11 er et

frontriss av en utvikling av pulveriseringstrommelen i pulveriseringsenheten, fig. 12 er et planriss av utviklingen av pulveriseringstrommelen i pulveriseringsenheten, fig. 13 er et bunnriss av utviklingen av pulveriseringstrommelen i pulveriseringsenheten, fig. 14 er et venstresideriss av utviklingen av pulveriseringstrommelen i pulveriseringsenheten, fig. 15 er et delriss som viser forholdet mellom pulveriseringssylinderen, pulveriseringsknivene og skrapebladene i pulveriseringsenheten, fig. 16 er et frontriss av skrapebladet i pulveriseringsenheten, fig. 17 er et venstresideriss av skrapebladet, fig. 18 et høyre-sideriss av skrapebladet, fig. 19 er et planriss av skrapebladet, fig. 20 er et delriss som viser forholdet mellom pulveriseringsknivene og pulveriseringssylinderen, fig. 21 er en utvikling av trommelen for,ferdig bearbeiding, og fig. 22

er en modifisert utvikling av utstyret for oppfinnelsen hvor utførelsen av hakkeenheten, pulveriseringsenheten og bearbeidingsenheten er integrert med hverandre.

På tegningene angir 5 en hakkesylinder med lukkede motstående ender; 2, 2' en firkantet innløpsåpning i hakkesylinderen 5, gjennom hvilke innløpsåpninger blokker 1, 1'

med frossent råstoff og hjelperåstoff blir tilført hakkesylinderen 5. Innløpsåpningene 2 og 2' er hhv. tilveiebragt i en øvre del av hakkesylinderen 5 et stykke fra hverandre i hakkesylinderens 5 periferiretning i en vinkel på 90°. Hver inn-løpsåpning 2 og 2<1> er av samme størrelse dvs. at hver av dem tilsvarer 3/4 av hakkesylinderens 5 totale aksiale lengde og er vesentlig lik 1/6 av hakkesylinderens 5 periferilengde.

Bare innløpsåpningen 2 kan brukes for råstoff. Det er også mulig å minske størrelsen av innløpsåpningen 2' for hjelpe-råstof fet .

Innløpsåpningene 2 og 2' er hhv. forbundet med matehylser 7 og 7'. Matehylsene 7, 7' strekker seg ut over i hakkesylinderens 5 radiale retning som matehylsene 7 og 7',

det frosne råstoff og hjelperåstoffet blir tilført gjennom til innløpsåpningene 2 og 2' og hakkesylinderen 5. Dessuten er matehylsene 7 og 7' også forbundet ved sine frie ender til hhv. traktene 8 og 8'. Hver matehylse 7, 7' har et kvadratisk tverrsnitt lik innløpsåpningen 2, 2'.

Inn i hver matehylse 7 og 7<1>, er det montert en holdeplate 10 for å holde blokkene som skal mates og en bevegelig føringsplate 9 for å føre blokkene jevnt idet den bevegelige føringsplate 9 er festet til holdeplaten 10. En drivmekanisme 11 for å holde platen 10 til å presse blokkene mot hver av matehylsenes 7, 7' innervegg er montert på en ytter-flate for hver av matehylsene 7, 7'. Dessuten er flere holdeplater 10' og drivanordninger 11' også tilveiebragt på begge sider av matehylsene 7, 7', slik at blokkene som derved klemmes sammen kan bevege seg frem og tilbake i hakkesylinderens 5 aksial retning.

Hakkesylinderen 5 er forsynt med en avleveringsåpning 3 som strekker seg tangentialt for å tømme det hakkede materiale derfra på en bunndel motstående innløpsåpningene 2, 2' .

I hakkesylinderen 5 er det montert en dreiende hakketrommel 21 som er forsynt med en mateskrue 19 på dens ytre perifere flate, og som strekker seg spiralformet langsetter hakketrommelens 21 akse. Mateskruen har et vesentlig kvadratisk tverrsnitt.

Som det vil'klart fremgå på fig. 4 er mateskruen

19 forsynt med flere hakk anbragt fra hverandre i vinkler på 45°. På hver av hakkene er det montert en hakkekniv 13 som for-trinnsvis er avtagbar for rensing, utskifting eller sliping.

Som det vil klart fremgå fra fig. 6-9 består hakkekniven 13 av et hovedlegeme 75, en skjæreegg 17 og en bunn 76 for montering til hakketrommelen 21. Hovedlegemet 75 antar en vesentlig kvadratisk , kubisk form og både en øvre flate og en høyre sideflate strekker seg fremover for å anta enkileliknende' form. De fremre deler av den øvre flate og de øvre fremre ender av de motstående sideflater danner skjæreeggene 17. Følgelig vil skjærekantene 17 anta en vesentlig /""} (goliat kran)-form, sett forfra. Den fremre overflate på hakkekniven 13 strekker seg over begge sidekanter og er litt bøyet bakover og innover slik at partikler fra det hakkete råstoffet kan opptas jevnt og føres horisontalt og nedover fra hakkekniven 13.

Både overflaten og begge sideflater av hakkekniven 13 er vesentlig flate.

Dessuten er overflaten vesentlig horisontal og

litt avskrånet sideveis og bakover.

Hakkekniven 13 vist på fig. 6-9 brukes i par med en annen symmetrisk hakkekniv 13.

En aksial lengde hvor hakkekniven 13 skal plasseres i er vesentlig lik den for matåpningen 2, 2' på grunn av at hakkekniven 13 tilveiebragt utenfor mateåpningen 2, 2' nesten ikke fungerer.

Selv om det i den viste utførelse er brukt 18 hakkekniver 13, kan antallet naturligvis varieres. Som vist på fig. 4 er detmontert hakkekniver 13 symmetrisk i par, aksialt fra hverandre i en bestemt avstand eller holdt fra-hverandre med mellomrom i en bestemt vinkel slik at de samme par f.eks. kan opptre aksialt på samme sted i en vinkel på

180° Disse par utgjør 18 hakkekniver som er aksialt anbragt fra hverandre med jevne mellomrom og en bestemt lengde mens de holdes fra hverandre ved like vinkeImellomrom på 45°. Skjærekanten 17 på hver hakkekniv 13 er naturligvis rettet fremover i hakketrommelens 21 dreieretning.

Hakkekniven 13 er litt høyere enn spiralkanten 19 slik at hakkekanten 17 vesentlig bringes i berøring med hakkesylinderens innerflate og følgelig er det tilveiebragt en bestemt klaring mellom spiralkantens 19 perifere flate og hakkesylinderens 5 innerflate.

Et hjelpeelement 16 er montert på en innervegg på hakkesylinderen 5 for å hindre det hakkede råstoff fra å passere gjennom klaringen mellom hakkesylinderens 5 innervegg og spiralkantens 19 perifere flate. Det er vesentlig ingen klaring mellom hakkesylinderens 5 innerflate og hjelpeelementet 16. Hjelpeelementet 16 er forsynt med flere hakk 5 6 som tillater hakkeknivene.: 13 å føres derigjennom.

Et par avleveringskanter er anordnet på diametralt motstående sider i en ytre perifer flate på hakketrommelen 21 på et sted som samsvarer med avleveringsåpningen 3 for hakkesylinderen 5 (ref. fig. 3, 4). Hver avleveringskant 20 antar en vesentlig trekantet form i tverrsnitt og en avskrånet flate vender fremover i rotasjonsretningen.

Fig. 10 - 15 viser en pulveriseringsenhet ifølge oppfinnelsen, og fig. 16 - 19, flere skrapeblad som brukes- i pulveriseringsenheten.

På figurene viser nummer 25 en pulveriserings-sylinder med lukkede aksiale endedeler. Pulveriserings--sylinderen 25 er forsynt med en innløpsåpning 23 for å motta det hakkede råstoff på en øvre del og en utløpsåpning 24 for å tømme det pulveriserte råstoff nederst. En pulveriseringstrommel 28 er dreibart montert i pulveriseringssylinderen 25.

På en ytre perifer flate på pulveriseringstrommelen 28 er det fast montert seks rekker med pulveriseringskniver 26 som strekker seg aksialt i parallellretningen. Hver pulveri-seringskniv 26 består av en felles base og flere vesentlig trekantede skjærekanter 26' som er integrert med den felles base for å strekke seg radialt utover i en retning som er loddrett på den felles base. Hver skjærekant 26' er slipt på en skråside og denne skråside vender oppover. Skråsiden er høy ved den fremre del og lav ved den bakre del.

Alle skjærekanter 26' i hver rekke med pulveriseringskniver strekker seg parallelt med hverandre. Skjærekantene 26' er litt avvikende i forhold til pulveriseringstrommelens 28 rotasjonsretning.

Med tre nærliggende rekker med pulveriseringskniver 26 i hvert sett, er skjærekantene 26' på to av de tre rekker anordnet på samme sted i pulveriseringstrommelens 28 perifere retning, men skiller seg i avvik i forhold til rotasjonsretningen i forhold til de motstående sider. I den gjenværende rekke med pulveriseringskniver, er hver skjærekant

26' anbragt på et sted som samsvarer med et mellomliggende sted mellom nærliggende to rekker med pulveriseringskniver 26 og av-viker fra pulveriseringstrommelens 28 rotasjonsretning ved at de fremre kanter er rettet mot innløpsåpningen 23 og de bakre kanter vender mot utløpsåpningen 24. Den siste rekke tjener til å mate det pulveriserte råstoff mot utløpsåpningen 24. Slike to sett med tre nærliggende rekker med pulveriseringskniver er anbragt med jevne vinkeImellomrom på pulveriseringstrommelens 28 ytre perifere flate.

Det er å foretrekke at pulveriseringsknivene er avtagbar liksom hakkeknivene.

På dreietrommelens 28 ytre perifere flate er det tilveiebragt seks stykker skrapeblad 63 som hver er anbragt på et sted som samsvarer med innløpsåpningen 23 og som er forsynt med en skrapekant 61 og en skrå mateflate 62. Skrapeplat-ene 63 er anbragt aksialt på samme rekker som pulveriseringsknivene 26 og som en spiral for å danne en spiralbane.

Som vist i detalj på fig. 16 til 19 har hvert skrapeblad 63 vesentlig samme form som hakkeknivene 13 og liksom hakkeknivene 13 er de montert med skjærekanten vendt fremover i rotasjonsretningen.

En ytre ende av skrapebladenes 63 skjærekant er vesentlig i berøring med pulveriseringstrommelens 28 innerflate.

På fig.20 er det vist plasseringene mellom pulveriseringsknivene 26 i pulveriseringsenheten og skapebladene 63 for pulveriseringssylinderen 25, plasseringen mellom skrapebladene 63 i forhold til hverandre og i forhold til det hakkede råstoffsinnløpsåpning 23.

I et par posisjoner som samsvarer med utløpsåpningen 25 for det pulveriserte råstoff er det tilveiebragt et par matekantdeler 64 på de diametralt motstående sider av pulveriseringstrommelens 28 ytre perifere flate og som har samme ut-førelse som avleveringskanten 20, for hakketrommelen 21.

Som vist på fig. 1 er hakkeenheten og pulveriseringsenheten forbundet via et rett forbindelsesrør 67 for å mate det hakkede råmateriale ved avleveringsåpningen 3 for hakketrommelen 21 og innløpsåpningen 23 for pulveriseringstrommelen 28. Når begge enheter er forbundet av et slikt rør er det en fordel at røret er så kort som mulig.

En øvre endedel av forbindelsesrøret 67 for å mate det hakkede råstoff, dvs. den del 68 forbundet til hakkerå-stoffets avleveringsåpning 3, har en litt mindre diameter. Dette er gjort for å tilveiebringe, umiddelbart nedstrømms nevnte del gjennom hvilken det hakkede råstoff passerer, et tomrom for å underlette tilsetning av hjelperåstoffet og også for at den nevnte del kan tjene som en tetning når trykket ut-løses i pulveriseringsenheten.

På passende steder nedstrøms forbindelsesrøret 67 for mating av det hakkede råstoff, er det tilveiebragt en for-bindelsesåpning 71 tilkoplet en vakuumpumpe (ikke vist) for utløsning av trykket både inn i forbindelsesrøret 67 og i pulveriseringssylinderen 25, og en innløpsåpning 72 for å til-føre hjelperåstoffet.

Pulveriseringsenheten kan være tilkoplet ved hjelp av en tilkoplingsanordning til en ferdig bearbeidingsenhet for videre bearbeiding av det pulveriserte råstoff til kjøtt-farse. En slik tilkoplingsanordning kan ganske enkelt være et rør som vist på fig. 1, eller pulveriseringsenheten og den ferdige bearbeidingsenheten kan integreres til hverandre slik at de kan drives av en felles rotasjonsaksel.

Den ferdige bearbeidingsenheten er sammensatt av en bearbeidsingssylinder 32 og bearbeidingstrommelen 35 og har vesentlig samme konstruksjon som pulveriseringsenheten, med den unntagelse at den har mindre diameter enn pulveriseringsenheten, slik at periferihastigheten i bearbeidingstrommelen kan senkes og at bearbeidingstrommelen er forsynt med bare et sett med tre rekker av bearbeidingskniver som har vesentlig samme konstruksjon og montering som pulveriseringsknivene 26 (ref. fig. 21).

Som vist på fig. 1 er pulveriseringsenheten og bearbeidingsenheten tilkoplet utløpsåpningen 24 på pulveriseringssylinderen 21 og en innløpsåpning 30 på bearbeidingssylinderen 32 er tilkoplet via et rett forbindelsesrør 73.

På et passende sted på nevnte rør er det en innløpsåpning 74 for å kunne motta hjelperåstoffet.

I ovennevnte utførelse er hakkeenheten, pulveriseringsenheten og bearbeidingsenheten konstruert separat og sammensatt med forbindelsesrør, men disse enheter kan integreres med en enkelt rotasjonsaksel som tjener som en felles aksel. En slik utførelse er vist på fig. 22. Hakkeenheten, pulveriseringsenheten og bearbeidingsenheten i den modifiserte utførelse har vesentlig samme utførelse som den ovennevnte ut-førelse. I den modifiserte utførelse av vertikaltype hvor disse enheter er aksialt tilkoplet hverandre, mottas råstoffet ved en innløpsåpning 2'' nederst, og tas ut i en utløpsåpning 31' øverst.

I denne utførelse er enhetene integrert som en enkelt konstruksjon, slik at det ikke er nødvendig at stoffets innløpsåpninger og den bearbeidete stoffutløpsåpning er montert separat, og med avstand mellom sylindrene og dreietrom-lene i forbindelse med hverandre sendes råstoffet oppover for bearbeiding av de tre enheter og tas ut fra produktutløps-åpningen som kjøttfarse.

Bearbeidingsenheten har en relativt liten diameter slik at periferihastigheten kan reduseres og følgelig er til-koplingsdelen mellom pulveriseringsenheten og bearbeidnings-enheten laget i form av en avskåret kjegle, og på rotasjons-trommelens ytre perifere flate i den kjegleformede del er det aksialt tilveiebrakt to rekker med skovler 21 for å flytte råstoffet oppover.

I denne utførelse indikerer nummer 82 en første innløpsåpning for hjelpestoff, 83 en ventil som brukes for ut-løsning av trykket i enheten og 84 en andre innløpsåpning for å hjelpe råstoff.

Virkemåten for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ved hjelp av utstyret vist på fig. 1, vil nå bli beskrevet .

Det frosne råstoff 1 som har en kvadratisk form, kommer inn i matehylsen 7. Siden matehylsen 7 er avkrånet, blir det frosne råstoff 1 trukket mot hakketrommelen 21 og støter mot denne. Med drivverket 11 blir den frosne blokk presset mot den øvre vegg av matehylsen og holdes fast mot denne.

Når hakketrommelen 21 dreier i denne tilstand, blir blokken skrapet og hakket av hakkeknivene 13 på hakketrommelen 21 slik at det dannes flere kvadratiske deler som samsvarer med f] (goliat kran)-formete skjærekanter på knivene 13. Følgelig vil tiden som går med til å skrape og hakke en blokk ved hjelp av hakkeknivene 13 alltid være konstant.

Siden hakkeknivene 13 hver blir drevet på en gitt omkrets og hvis blokken med råstoff blir matet, vil bare gitte deler bli skrapet og hakket i firkanter som nevnt ovenfor, og andre gjenværende deler blir ikke skrapet og hakket. Dette betyr at ytterligere hakking ikke finner sted. Derfor blir den matede blokk med råstoff beveget frem og tilbake av drivverket 11' i hakketrommelens 21 aksiale retning, i en bestemt hastighet. Derved vil råstoffblokken etter hvert bli hakket i en gitt tykkelse. Når råstoffblokken blir hakket i den gitte tykkelse, synker den ned for å begynne neste hakkeoperasjon i den gitte tykkelse. Når råstoffblokken blir hakket, vil den ene blokk etter den andre bli tilført. Så lenge som råstoffblokken blir tilført på denne måte, vil hakkingen fort-sette med en bestemt mengde per tidsenhet.

Gjennom en annen matehylse 7', vil likeledes et frossent hjelperåstoff, f.eks. eggehvite, mates for å hakkes i en konstant hastighet på samme måte som det frosne råmateriale og bli jevnt blandet med dette. Hjelperåstoffet blir også hakket i en bestemt mengde per tidsenhet og blandet med råstoffet, og følgelig vil det fremkomme en jevn blanding.

De frosne råstoffer blir hakket i stykker med en partikkelstørrelse på omtrent 600 jam, av hakkeenheten. Under hakkingen blir en del isbiter utspedd i råstoffet og brutt i stykker av hakkeknivene 13 som tjener som kniv for ytterligere opphakking av det hakkede råstoff til mindre partikler.

Siden det er anordnet parallelle hakkekniver 13, blir det hakkede råstoff jevnt fordelt og passende fordelt av disse for å sendes av avleveringjskanten 19.

Denne hakkeoperasjon utføres ved å bruke råstoff som er frosset i en temperatur på mellom -5 til -30°C og inneholder jevnt fordelt is. Følgelig vil ikke hakkeoperasjonen generere noe varme og således vil det utføres tilfredsstillende hakking med tilsetninger som kan virke på proteinene, uten frykt for at proteinene denatureres.

Råmaterialene blir etter hakking matet gjennom avleveringsåpningen 3 som er i form av en poret stang, til forbindelsesrøret 67 ved hjelp av hakkeknivene 13 som også tjener til å mate de hakkede stykker til kantdelen 19 på hakketrommelen 21. Siden forbindelsesrøret 67 har mistet trykket, blir gass i råstoffet trukket ut og råstoffet blir også isolert mot utvendig luft og hindret i å bli oksydert.

På grunn av forbindelsesrøret 67 med liten diameter, som er anbragt i nærheten av avleveringsåpningen 3, dannes det et tomrom over det hakkede råstoff i forbindelsesrøret 67 et stykke ned i dette. Følgelig kan en bestemt mengde tilsetninger, slik som koaguleringsmidler o.l., tilføres ovenfra til det hakkede råstoff, og strømme sammen med dette og blandes kontinuerlig i et gitt forhold i den etterfølgende pulveriserings-operasjon.

Gjennom innløpsåpningen 23 og inn i pulveriseringsenheten, blir det faste stang-formede, hakkede råstoff pulverisert og deretter drevet oppover i fordelt form ved hjelp av skrapebladene 63 inn i et rom som er dannet mellom pulveriseringstrommelen 28 og pulveriseringssylinderen 25. Råstoffet blir pulverisert i fordelt stand i pulveriseringssylinderen 25 uten trykk, ved hjelp av skjærekantene på pulveriseringsknivene 26 og samtidig drevet oppover sammen med det innbland-ete koaguleringsmiddel, ved hjelp av skjærekantene som er anordnet på skrå i forhold til pulveriseringsknivenes rotasjonsretning. Siden råstoffet på dette tidspunkt fremdeles er iset, vil de pulveriserte stykker av råstoff ikke feste seg til hverandre og koaguleres, slik at det holdes i en fordelt og flytende tilstand og blir spredt av pulveriseringsknivene 26 som er anordnet på skrå i forhold til dreieretningen. Således vil de pulveriserte råstoffstykker ikke bare bevege seg lineært, men tredimensjonalt og blir helt pulverisert til en partikkel-størrelse på 10 yum eller mindre. Følgelig kan tilsetningene blandes fullstendig inn. Siden pulveriseringsoperasjonen av råstoffet utføres i frossen tilstand, kan det videre ikke genereres varme som ellers ville forårsake denaturering av proteinene.

Etter fullføring av pulveriseringsprosessen, vil det pulveriserte råstoff tømmes fra utløpsåpningen 24 til enheten for ferdig bearbeiding gjennom forbindelsesrøret 73. Hjelperåstoffet blir tilsatt om nødvendig midtveis i forbindel-sesrøret 73. I bearbeidingsenheten som vesentlig har samme ut-førelsesform som pulveriseringsenheten, blir råstoffet ytterligere malt, blandet og ferdigbearbeidet, langsomt av bearbeidingsknivene som dreier i en langsommere hastighet enn i pulveriseringsenheten, for å oppnå en kjøttfarse som tømmes fra utløpsåpningen 31'.

Temperaturen i kjøttfarsen som tømmes fra ferdig-bearbeidingsenheten, er omtrent 0°C.

Da bearbeidingen av det frosne råstoff utføres ifølge oppfinnelsen mens råstoffet fremdeles er frosset, blir det ikke noen risiko for at varme genereres som ellers kan forårsake denaturering av proteiner slik at proteinene kan fungere maksimalt sammen med det fint pulveriserte råstoff.

Følgelig vil det ikke bare være tilveiebragt råstoff for å produsere termisk geldannet proteinmatvarer som har overlegen smak i forhold til de som bearbeides ved hjelp av konvensjonell teknikk, med samme utgangsmateriale, men det kan også brukes råstoff som utgangsmåteriale, som f.eks. kjøtt av hai, senet kjøtt o.l. som ikke tidligere har vært brukt for å bearbeide termisk geldannede, proteinholdige matvarer med samme kvalitet som fra vanlig råstoff. Når det gjelder fiske-kjøtt er det mulig å oppnå forbedringer. Det er dessuten mulig å bruke fiskekjøtt som ellers ikke tidligere har vært brukt som råstoff for å produsere termisk geldannede matvarer.

Eksempler på bearbeiding vil nå bli beskrevet: Eksempel 1

Et stykke biffkjøtt ble presset inn i en fryse-beholder og frosset ved en temperatur på -25°C til fem blokker som hver har en størrelse på 340 mm x 570 mm x 120 mm og en vekt på 24 kg. Blokkenes pH var 5,54.

Disse blokkene ble hakket i hakkeenheten i en mengde på 878 kg/time. Partikkelstørrelsen i det hakkede råstoff var mellom 0,1 - 1,0 mm.

Samtidig ble eggehviteblokker frosset ved en temperatur på -25°C og matet gjennom en annen innløpsåpning i hakkeenheten og hakket deri i en mengde på 67 kg/time til en partikkelstørrelse på mellom 0,1 - 1,0 mm.

Det hakkede kjøtt og eggehvite ble jevnt blandet og tømt fra hakkeenheten til pulveriseringsenheten via for-bindelsesrøret. Temperaturen i råstoffet ved uttømmingen fra hakkeenheten, var -15°C. Innsiden av forbindelsesrøret og pulveriseringsenheten ble holdt i trykk på mellom -10 til -60 cmHg med avstengt utvendig luft og ved hjelp av en vakuumpumpe. Midtveis i forbindelsesrøret ble det blandet inn 0,4 kg med natriumkarbonat og 1,4 kg med renset natriumklorid i det hakkede råstoff i en mengde på hhv. 3 kg/time og 10 kg/time.

Det hakkede råstoff ble ytterligere pulverisert av pulveriseringsenheten i en hastighet på 967 kg/time. Det pulveriserte råstoff ble holdt frosset og partikkelstørrelsen var omtrent 5 yum i gjennomsnittet. Temperaturen i det pulveriserte råstoff var -5°C da det ble tømt fra pulveriseringsenheten.

Med 4,5 kg flytende eggeplomme kontinuerlig tilsatt med en temperatur på 5°C, midtveis i en mengde på 33 kg/ time ved hjelp av en fast avleveringspumpe og med avstengt utvendig luft, ble det pulveriserte råstoff matet til bearbeidingsenheten og ferdig bearbeidet i denne i en mengde på 1000 kg/time til en masse som hadde en pH på 6,60.

Det pølseliknende produkt fra denne masse hadde en bestemt rødfarge selv uten tilsetning av fargestoff, og beholdt fuktigheten godt, var mykt og hadde god smak.

Eksempel 2

Sardinkjøtt ble behandlet på samme måte som i eksempel 1, med hodet, hale, indre organer og skinn fjernet slik at man fikk fem frosne blokker som hver hadde en størrelse på 340 itraix 570 mm x 120 mm og en vekt på 22 kg. Blokkenes pH var 5,90.

Disse blokker ble hakket av hakkeenheten i en mengde på 900 kg/time. Den hakkede sardin ble til partikler med en størrelse på mellom 0,1 - 1,0 mm.

Samtidig ble blokker med eggehvite som var fryst

i en temperatur på -25°C og en vekt på 6 kg, matet til og hakket i samme hakkeenhet i en mengde på 50 kg/time til partikler av samme størrelsesorden på mellom 0,1 - 1,0 mm.

Den hakkede og vesentlig jevne sardinblanding med eggehvite ble tømt fra hakkeenheten til pulveriseringsenheten gjennom forbindelsesrøret. Temperaturen i råstoffet var -15°C ved uttømning fra hakkeenheten. Både innsiden av forbindelses-røret og pulveriseringsenheten opprettholdt et trykk på mellom -10 til -60 cm Hg ved hjelp av en vakuumpumpe og med avstengt utvendig lufttilførsel. Midt på forbindelsesrøret ble 0,4 kg natriumkarbonat og 2,1 kg renset natriumklorid blandet med det hakkede materiale i en mengde på hhv. 3 kg/time og 17 kg/ time. Det hakkede råstoff ble pulverisert av pulveriseringsenheten i en mengde på 970 kg/time. Det pulveriserte råstoff forble frosset og partikkelstørrelsen var omtrent 5^um i gjennomsnitt. Temperaturen i råstoffet var -5°C ved uttømningen fra pulveriseringsenheten.

Med 3,7 kg flytende eggeplomme som hadde en temperatur på 5°C kontinuerlig tilsatt i en mengde på 30 kg/time, ved hjelp av en fast avleveringspumpe og med utvendig luft avstengt, ble det pulveriserte råstoff matet til bearbeidingsenheten og ferdigbehandlet deri i en mengde på 1000 kg/time for å avgi en malt sardinmasse med en pH på 7,11.

Fiskemassen laget av malt sardinmasse hadde ikke et mindreverdig utseende, men liknet kokt fiskemasse med utseende og smak som vanlig kokt fiskemasse . På grunn av at dette produkt inneholdt emulgert sardinolje var det ganske delikat og luktet ikke sardin.

Eksempel 3

Ved å bruke soyabønner bløtet i vann til et vann-innhold på 60,4 vekt%, ble fem frosne blokker med en størrelse på 340 x 570 x 120 mm og en vekt på 26 kg, bearbeidet på samme måte som i eksempel 1. pH i blokkene var 6,38.

Disse blokker ble hakket av hakkeenheten i en mengde på 1000 kg/time. Partikkelstørrelsen i det hakkede råstoff med soyabønner var mellom 0,1 - 1,0 mm. Temperaturen i det hakkede råstoff var -10°C ved uttømning fra hakkeenheten.

De hakkede soyabønner ble matet gjennom forbind-elsesrøret til pulveriseringsenheten for å bli pulverisert. Både forbindelsesrøret og pulveriseringsenheten fikk et redusert trykk til -10 - -60 cmHg ved hjelp av en vakuumpumpe og med utvendig luftavstengning. Det pulveriserte råstoff hadde en partikkelstørrelse på 5 ^um i gjennomsnitt og forble isholdig. Temperaturen i den malte masse var -5°C under den endelige bearbeiding og pH var 6,07.

Tofu (japansk tradisjonell bønneostemasse) laget av den malte masse etterlot en bønnemasse kalt "Okara" i en mengde på £ sammenliknet med vanlig fremgangsmåte.

Eksempel 4

Ved å bruke Euphausia Superba med et saltinnholt på 1,35 vekt%, ble fem blokker som hver hadde en størrelse på 330 x 590 x 75 mm og en vekt på 13,6 kg, bearbeidet på samme måte som i eksempel 1. pH i blokkene var 7,10.

Disse blokker ble hakket av hakkeenheten i en mengde på 1000 kg/time til partikler med en størrelse på mellom 0,1 - 1,0 mm. Temperaturen i blandingen var 15°C under uttømning fra hakkeenheten.

Den hakkede Euphausia Superba ble matet til pulveriseringsenheten via forbindelsesrøret og pulverisert deri. Innsiden av forbindelsesrøret og pulveriseringsenheten ble holdt i et trykk fra mellom -10 til -60 cmHg ved hjelp av en vakuumpumpe og med avstengt utvendig luft. Euphausia Superba etter pulveriseringen forble isholdig og hadde en partikkel-størrelse på omtrent 5 ^um i gjennomsnitt og pH på 6,91.

Undersøkelser av den ferdige malte masse av Euphausia Superba viste en proteinsammensetning som vist i den følgende tabell. Tabellen viser en vesentlig økning av akti-verte proteiner. Den malte masse Euphausia Superba kan brukes som fyllstoff for råstoffet i termisk geldannede proteinmatvarer.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding av råstoff, slik som animalsk kjøtt og fiskekjøtt, KARAKTERISERT VED: kontinuerlig hakking i en bestemt mengde, av firkantede blokker med råstoff frosset ved en temperatur på mellom -5 til -30°C; å tilsette det hakkede råstoff, 0-0,5 vektdeler med natriumkarbonat eller natriumbikarbonat og 0-5 vektdeler med natriumklorid eller natriumcaseinat basert på 100 vektdeler av det hakkede råstoff, for å justere pH-verdien av det hakkede råstoff til mellom 6-8; å blande og pulverisere det ferdige materiale og tilsette det pulveriserte materiale et emulgeringsmiddel i en bestemt mengde og emulgere blandingen ved ytterligere blanding.

2. Fremgangsmåte for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding av råstoffet ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at: det hakkede materiale blir utluftet under redusert trykk etter hakking.

3. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding av animalsk kjøtt, frossent fiskekjøtt og bønner, KARAKTERISERT VED: en hakkeenhet laget av en hakkesylinder (5) forsynt med minst en mateåpning (2) for å mate blokkene av frossent råstoff og minst en avleveringsåpning (3) for å tømme det hakkede råstoff, en hakketrommel (21) dreibart montert i hakke sylinderen (5) og som begge har spiralkant (19) tilveiebragt på den ytre perifere flate og som danner en mateskrue og flere par hakkekniver (13) som hver har en vesentlig f~ j -formet skjærekant vendt i rotasjonsretningen for hakketrommelen, idet hvert knivpar er anordnet i en rekke parallell med aksen og på den ytre perifere flate av hakketrommelen,idet et par har forskjellig symmetri i forhold til det andre og radialt motstående, anbragt på hakketrommelens ytre perifere flate, idet knivparene er jevnt fordelt fra hverandre både i hakketrommelens perifere og langsgående retning, en mateinnretning (7, 8) tilveiebragt i mateåpningen (2) for å mate blokken med frossent råstoff derigjennom, idet mateinnretningen er forsynt med en anordning for å bevege råstoffet frem og tilbake i hakketromelens (21) aksiale retning, et hjelpeelement (16) tilveiebragt i hakkesylinderens (5) innervegg for å hindre det hakkede, frosne råstoff fra å passere gjennom en klaring mellom hakkesylinderens (5) innervegg og en ytre perifer flate på spiralkanten (19), og en avleveringskant (20) anordnet i en ytre, perifer flate på hakketrommelen (21) på et sted som samsvarer med av leveringsåpningen (3); og en pulveriseringsenhet laget av en pulveriserings-sylinder (25) forsynt med en innløpsåpning (23) for å motta det frosne råstoff hakket av hakkeenheten og en utløpsåpning (24) for å tømme det frosne råstoff som er pulverisert, og en pulveriseringstrommel (28) dreibart montert i pulveriseringssylinderen (25) , idet nevnte dreiende trommel har flere pulveriseringskniver (26) anordnet på rekker som strekker seg i aksial retning, flere skrapeblader (61) som hver er forsynt med en skrapekant og en skrå mateflate (62) og anordnet i en spiral-form som samsvarer med nevnte innløpsåpning (23) for å danne en spiralbane på dreietrommelens perifere flate, og matekantdeler (64) anordnet på steder som samsvarer med nevnte utløps-åpning (24) , idet hver av de nevnte pulveriseringskniver (26) er forsynt med en trekantet kantdel med en skjærekant (26') på dens hypotenus, idet nevnte pulveriseringskniver i hver rekke er fast anordnet parallelt med hverandre og litt avvikende i forhold til dreietrommelens dreieretning, idet skjærekantene er rettet oppover og fremover, avskrånet i pulveriseringstrommelens dreieretning, slik at to rekker med pulveriseringskniver er anbragt imellom et par rekker med pulveriseringskniver som hver har forskjellige avvikende retning, men samsvarer med den stilling til et annet par i liknende rekker, slik at hver knivs aksialstilling i et rekkepar samsvarer med et annet par rekker og hver avvikende retning rettes ved dens førende kantdel mot råstoffets innløpsåpning (23) og ved dens bakre kant mot utløpsåpningen (24) . idet nevnte skrapeblad (63) er anbragt slik at hver skrå, mateflate (62) utgjør et spiralelement for mating oppover, og nevnte utløpsåpning (24) for det pulveriserte materiale er anbragt på sted som samsvarer med avleveringsåpningen (3) på hakketrommelen (21).

4. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte hakkesylinder (5) er forsynt med minst en mateåpning for å mate et frossent hjelperåstoff.

5. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED mateinnretningen (7, 8) for nevnte råstoffblokk omfatter en matehylse (7) tilkoplet mateåpningen (2) tilveiebragt på hakkesylinderen (5) for å mate det frosne råstoff og strekker seg radialt utover fra denne, og en trakt (8) montert på en fri ende på matehylsen (7), og ved at en slik konstruksjon er foretrukket ved at matehylsen (7) har en første holdeplate (10) for å presse den frosne råstoffblokk mot en øvre vegg i matehylsen for at ikke det frosne råstoff skal bevege seg fritt, en drivmekanisme (11) for å holde platen (10), andre holdeplater (101) for å gripe det frosne råstoff som skal bevege seg frem og tilbake i hakketrommelens (21) aksiale retning og andre drivmekanismer (li<1>) for de andre holdeplater (10'), og trakten er forsynt med en bevegelig føringsplate (9) hvis bevegelige endedel er grepet til en øvre del av den første holdeplate.

6. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte pulveriseringsenhet er tilkoplet en ferdig bearbeidingsenhet omfat-tende : en bearbeidingssylinder (32) som har en innløps-åpning (30) for å motta det pulveriserte råstoff fra pulveriseringsenheten, og en utløpsåpning (31) for å tømme råstoffet som skal ferdig bearbeides, og en bearbeidingstrommel (35) dreibart montert i bearbeidingssylinderen (32), idet bearbeidingstrommelen har flere bearbeidingskniver (33) anbragt på rekker som strekker seg i aksial reting, flere skrapeblader (63') som hver er anordnet i spiralstillinger som samsvarer med nevnte innløps-åpning for å danne en spiralbane på dreietrommelens perifere flate, og matekantdeler (64') anordnet på steder som samsvarer med nevnte utløpsåpning (31), idet hver av de nevnte bearbeidingskniver (33) er forsynt med en trekantet kantdel (33') som har en skjærekant på hypotenusen, idet bearbeidingsknivene (33) i hver rekke er fast anordnet parallelt med hverandre og litt avvikende fra dreietrommelens dreieretning, med skjærekanten rettet oppover og fremover avskrånet i bearbeidings-trommelens dreieretning, slik at det mellom et rekkepar med barbeidingskniver som hver har en avvikende retning, men som samsvarer i sin stilling med et annet par i tilsvarende rekker, er anbragt to rekker med bearbeidingskniver, slik at hver knivs aksiale retning i et rekkepar samsvarer med et annet rekkepar og hver avvikende retning rettes ved dens førende kantdel mot råstoffets innløpsåpning (30) og ved dens bakre kantdel mot utløpsåpningen (31).

7. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte hakkeenhet og pulveriseringsenhet er integrert sammenkoplet, med hver sylinder og dreietrommel integrert sammenkoplet slik at hver dreietrommel kan dreies av en enkelt, felles rotasjonsaksel.

8. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte hakkeenhet, pulveriseringsenhet og bearbeidingsenhet er sammenkoplet med sylinder og dreietrommel som er integrert sammenkoplet, slik at hver dreietrommel kan drives av en enkelt, felles aksel.

9. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte hakkeenhet og pulveriseringsenhet er sammenkoplet via et forbindelsesrør.

10. Utstyr for kontinuerlig hakking, pulverisering og blanding ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at nevnte hakkeenhet, pulveriseringsenheten og bearbeidingsenheten er sammenkoplet i rekkefølge via forbindelsesrør.