NO170673B - Opprettingsanordning for bilkarosserier - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en opprettingsanordning for bilkarosseri innbefattende en ramme, og et opprettlngsbord anordnet til å være bevegbart i vertikal retning i forhold til dette, hvilket opprettlngsbord innbefatter fester eller lignende til hvilke kjøretøyet kan festes.

Slike opprettingsanordninger for bllkarosserler er kjent fra NO 149 834. Bilen blir kjørt opp på opprettlngsbordet og fastklemt med skjørtfester, og løftet til ønsket høyde. I tidligere kjente opprettingsanordninger har opprettingsarbeidet vært tilrettelagt til å finne sted ved hjelp av opprettingsverktøy anordnet på vertikale bærearmer. Ved bevegelse av bilen, som er festet ved hjelp av skjørtfester til opprettlngsbordet, i vertikal retning har slik vertikal bevegelse blitt benyttet til selve opprettingsarbeidet. Det hår vært mulig å bevege de vertikale bærearmer, som beskrevet i den samme søkers tidligere finske patent nr. 59348 og 53930, ved å bevege teleskopiske bjelkeoppsett. Med tidligere kjente apparatutforminger, har opprettingsoperasjonene vært spesielt enkle å utføre når det gjelder selve bilkarosseri-ene. Det kan fremholdes som en ulempe med eksisterende apparatutforminger at oppretting er i det vesentlige begrenset til bilens karosseri. Oppretting av selve chassi-bjelkene eller rammene kan ikke utføres på tilfredsstillende måte med tidligere kjente apparatutforminger.

Det er også kjent opprettingsanordninger som har jigger for ulike deler av bilchassiet og i hvilke chassistrukturen til bilen ikke blir endret når oppretting blir rettet mot den gjenværende del av karosseriet. Disse jigger er ment å holde ulike deler av bilen i korrekt posisjon; de er ikke beregnet på å utføre noe opprettingsarbeide.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en opprettingsanordning for bilkarosseri med hvilken oppretting av bilkarosseriets rammebjelker kan behendig utføres, og med denne kan videre opprettingsarbeide på de øvre karosseri-deler utføres. Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en opprettingsanordning for bllkarosserler som gjør det mulig å utføre opprettingsarbeidet med enkle, og derfor fordelaktige apparatarrangementer.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt en opprettingsanordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav.

De andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene 2 til 14.

Anordningen ifølge oppfinnelsen virker som en jigg, dvs. den holder gjenstanden på plass, men den utøver også opprett-ingsbevegelser i enhver retning, som betyr at den tar tak i den skadede del og beveger den til sin riktige posisjon der den kan låses, hvoretter opprettingsarbeidet kan fortsette med hensyn til en annen del. Med anordningen ifølge oppfinnelsen kan mange av opprettingsbevegelsene frembringes ved å benytte en enkelt sylinder, ved hjelp av hvilken opprettingshoder som utfører opprettingsarbeidet kan fås til å bevege seg i langsgående og tverrgående retning, og opprett-ingskrefter avledes videre fra opprettlngsbordet til kjeder på opprettingsjiggen. Utformingen eller konstruksjonen ifølge oppfinnelsen er fordelaktig og effektiv.

Mange fordeler oppnås med apparatdesignet ifølge oppfinnelsen. Opprettlngsenheten ifølge oppfinnelsen er enkel å feste og løsne, som gjør det mulig å bevege opprettlngsenheten fra en ende til den andre av opprettingsanordningen. Opprettlngsenheten ifølge oppfinnelsen er funksjonelt enkel. Det er mulig, ved å dreie en sirkulær plate, å rette opprettings-kreftene til å virke i ønskede retninger på punkter som krever oppretting. Ved å definere posisjonen til trekk-redskapet i forhold til de sirkulære plater, kan opprett-ingskreftene som overføres påvirkes. Den langsgående og tverrgående bevegelse av opprettlngsenheten tillater at opprettingsarbeider kan utføres i ønskede retningsplan.

Oppfinnelsen er beskrevet i detalj i det følgende og refererer til visse fordelaktige utførelser av oppfinnelsen, fremstilt i fig. i de vedlagte tegninger, men til hvilke oppfinnelsen ikke er ment å være en begrensning. Fig. 1 viser en opprettingsanordning for bllkarosserler ifølge oppfinnelsen sett fra siden. Kjøretøyet er vist med stiplede linjer i figuren.

Fig. 2 viser den samme anordning sett ovenfra.

Fig. 3A viser utformingen av den nedre ende av en kranbukk-mekanisme som er del av løfteinnretningen for opprettingsanordningen for bilkarosseri ifølge oppfinnelsen i aksonometrisk perspektiv. Fig. 3B viser en projeksjon ifølge linjen I-l i fig. 3A og sett i retning av pilene. Fig. 3C viser en projeksjon av enden av rammen til opprettingsanordningen ifølge oppfinnelsen sett i retning av pilene II-II i fig. 2. Fig. 4 viser opprettlngsenheten ifølge oppfinnelsen i aksonometrisk projeksjon. Fig. 5 viser et snitt tatt langs linjen III-III i fig. 4 og sett i retning av pilene. Fig. 6 viser et første rammepartl av opprettlngsenheten i aksonometrisk perspektiv. Fig. 7 viser det andre rammepartl av opprettlngsenheten i aksonometrisk perspektiv. Fig. 8 viser dreieplaten 60 i aksonometrisk projeksjon, og i projeksjonen er det skjematisk inkludert aktiverlngsinn-retninger koplet til dreieplaten. Fig. 9 viser en fordelaktig utførelse av opprettingshodet. Dette er et sideriss. Fig. 10 illustrerer opprettingsarbeidet utført med anordningen ifølge oppfinnelsen. Dette er et toppriss, som viser en ødelagt nedre bjelke til en bil i prosessen av å bli opprettet. Fig. 11 viser en andre utførelse av oppfinnelsen i sideriss. Fig. 12 viser en tredje fordelaktig utførelse av oppfinnelsen i aksonometrisk projeksjon. Denne illustrerer de vertikale, separate bevegelsesarrangementer for opprettlngsenheten. 1 fig. 1 er det avbildet en opprettingsanordning 10 for bllkarosserler ifølge oppfinnelsen, sett fra siden, og i fig. 2 er innretningen ifølge fig. 1 vist ovenfra. Opprettingsanordningen 10 innbefatter en ramme 11 og et opprettlngsbord 12 anordnet til å være bevegbart i forhold til denne. Opprettlngsbordet 12 er anordnet til å bevege seg hovedsakelig vertikalt, som indikert ved pilen Dl. Opprettlngsbordet 12 innbefatter skjørtfester 13 eller lignende.

Kjøretøyet kan kjøres opp på opprettingsbordet 12, og kjøretøyet kan festet på opprettlngsbordet 12 med skjørtfest-ené 13. Skjørtfestene 13 kan fordelaktig befinne seg på utliggerarmer som står i forbindelse med kanten av opprettlngsbordet 12. Skjørtfestene 13 kan være gripeelementer med skruevirkning, i hvilket tilfelle skjørtet av bilen kan innføres mellom gripekjeftene. Kjeftene til skjørtfestet er mulig å åpne og lukke ved å dreie en skrue.

Kjøretøyet kan kjøres opp på opprettlngsbordet 12 over kjøreplater 14. Opprettlngsbordet 12 kan forflyttes ved hjelp av løfteanordningen 15. Løfteanordnlngen 15 er fordelaktig en hydraulisk sylinder. Løfteanordningen 15 er fordelaktig koplet i en ende til rammen 11 og i den andre enden til løftemekanismen 16. Løftemekanismen er videre fast forbundet til opprettlngsbordet 12 eller til rammepartiet forbundet til dette. Løftemekanismen 16 er fordelaktig en kranbukkmeka-nisme eller saksemekanisme, som innbefatter i det minste to løftearmer 17a og 17b. Den øvre ende av løftearmen 17b er anordnet til å bevege seg hovedsakelig horisontalt, som indikert med pilen El, i forhold til bjelken 1. Den nedre ende av løftearmen 17a er dreibar om en aksel 19 til en glidbar stav 18. Den glidbare stav 18 innbefatter et antall mottakende forsenkninger 20. Den glidbare stav 18 kan bevege seg i glideføringer 22 i horisontal retning som indikert med pilen E2. Løftearmen 17a er dreibar i sin nedre ende i forhold til rammen 11 om akselen 19. Løftearmen 17a er i sitt senter dreibar om akselen Cl og kan dreie i forhold til armen 17b, og i sin øvre ende er den dreibar om akselen C2 i forhold til den horisontale bjelke 1 forbundet til opprettlngsbordet. Likeledes er armen 17b dreibar i sin øvre ende for å dreie i forhold til den horisontale bjelke 1 på akselen C3 og i sin nedre ende i forhold til rammen 11 på akselen C4.

Opprettingsanordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter videre endeenheten 90 vist i fig. 1 og 2, som er anordnet til å dreie i horisontalplanet omkring akselen 91. Endeenheten 90 innbefatter en horisontal bjelke 92 og en vertikal bjelke 93 festet til denne. Endeenheten 90 innbefatter videre et trekkredskap, fordelaktig en wire 100 og føringsruller 94. Føringsrullene 94a og 94b, eller trinser, er avtagbart og bevegelig montert på de vertikale bjelker 93 og de kan plasseres i ulike låseposisjoner på denne bjelken. Endeenheten 90 innbefatter videre transportruller 95 anordnet på undersiden av den horisontale bjelke 92, og enheten 90 kan forflyttes omkring på verkstedgulvet, båret av disse ruller. Ende- eller hjelpeenheten 90 kan festes, når en gitt jobb utføres, i en gitt posisjon med hjelp av festearmen 120 vist i fig. 1. Armen 120 er anordnet for feste til enheten 90 og til opprettlngsbordet 12.

Som vist innbefatter opprettingsanordningen 10 for bllkarosserler en opprettingsenhet 40 som er avtagbart festet til rammen 11. Opprettlngsenheten 40 innbefatter en ramme 41 som videre består av et første rammepartl 42 anordnet til å være bevegbart i retning av lengdeaksen x for opprettingsanordningen, og av et andre rammeparti 70 anordnet til å være bevegbart på t<y>ers av det første rammeparti 42. Det andre rammeparti 70 er anordnet slik at det kan forflyttes i forhold til det første rammeparti 42 og fordelaktig på tvers av dets senterakse x, i retning av y aksen. Lengdeaksen og senteraksen til opprettingsanordningen er angitt med x i figurene, og aksen som er vinkelrett mot disse er angitt y. Opprettlngsenheten 40 kan forflyttes til kontakt med opprettlngsbordet 12 på opprettingsanordningen 10 eller med rammepartiet tilknyttet dette med hjelp av hjulene 130a og 130b eller tilsvarende.

Til det første rammeparti 42 er det dreibart anordnet et dreiebord 60, som kan dreies i forhold til rammepartiet 42 med hjelp av aktiveringsinnretninger 47. Dreiebordet 60 innehar et antall mottakende forsenkninger eller utsparinger 63 i hvilke enden av wiren 100 kan festes, og dette er måten som kraften bringes videre fra dreiebordet til punkter som krever oppretting. Til det andre rammeparti 70, som er bevegbart i forhold til rammepartiet 42, kan et opprettingshode 80 således bli festet, ettersom rammepartiet 42 kan forflyttes i retning av lengdeaksen x og også rammepartiet 70 kan forflyttes i rette vinkler til dette, er det blitt mulig å rette chassistrukturene til bilen med opprettingshodet 80 i enhver ønsket retning. Opprettingshodet.80 bærer et gripeelement 81, hvorved bilen kan festes med gripeelementet 81 og følgelig kan også opprettingsarbeidet utføres på chassistrukturen i tillegg til bare oppstøtting. Gripeelementet 81 er bevegbart opp og ned, hvorved gripeelementet har alle bevegelsesmuligheter.

I fig. 3A og 3B er det skjematisk fremstilt utformingen av løftemekanismen 16. Glidestangen 18 er innpasset til å løpe i en glideføring 22. Glideføringen 22 innbefatter en øvre holdeflate 22a, en nedre holdeflate 22b og en sideholdeflate 22c. Denne glideføringskonstruksjon som har et U-formet tverrsnitt sikrer at glidestangen 18 holder seg i glidefør-ingen 22 selv i det tilfellet at kjøretøyet er ujevnt belastet når det hviler på opprettlngsbordet 12, eller på det hele når den første løftearm 17a til kranbukkenheten 16 utøver krefter i ulike retninger på glidestangen 18, enten den løfter glidestangen opp i glideføringen 22 eller presser den ned mot bunnen av glideføringen 22.

Glidestangen 18 er anordnet med et antall utsparinger 20. En sperrestang 23 med sperrelegemet 24 kan justeres til å være i en posisjon slik at sperrelegemet 24 ligger i en forsenkning eller utsparing 20. Dermed sikres en positiv sikker stilling av kranbukkenheten og en positiv sikret stilling i høyden av opprettlngsbordet 12. Glideføringen 22 er plassert på den langsgående bjelke av rammen, ved sin øvre kant og på sin sideflate. Glidestangen 18 blir holdt i glideføringen 22 mens løftearmene 17a tenderer til å løfte glidestangen 18 eller til å presse den ned. I denne utførelse av oppfinnelsen er det to første løftearmer 17a som vist i fig. 3A: 17al og 17a2, og likeledes er det to andre løftearmer 17b:17bl og 17b2. En slik utforming av løftemekanismen er også tenkelig hvor løftearmene 17a og 17b hver består av en enkelt platekomponent. Den øvre enden av en av løftearmene 17a og 17b og den nedre ende av den andre er anordnet til å være horisontalt glidbare, som indikert med pilen E.

Fig. 4 viser i aksonometrisk projeksjon opprettlngsenheten 40 ifølge oppfinnelsen. I fig. 4 er det vist et snitt langs linjen A-A i fig. 4. Fig. 6 og 7 viser separat rammepartiet 42 og rammepartiet 70, mens fig. 7 viser dreieplaten 60 separat.

Det første rammeparti 42, som det fremgår av fig. 4 og 6, består av to bjelker 43 side om side. Bjelkene 43 er forbundet med en tverrbjelke 44. Til en ende av hver bjelke 43 er det festet nok en bjelke 45 på sideflaten av bjelken 43. Bjelken 46 er glidbar for å kunne innta ulike posisjoner i forhold til bjelkene 43 og inne i disse, og de er festbare i ønskede posisjoner med festeinnretninger 41, fordelaktig med skruer, i forhold til hverandre.

Bjelkene kan forbindes med en enkelt rammebjelke 44a eller med to bjelker, i hvilket tilfelle den andre bjelken 44b er plassert ved den andre enden av bjelkene 43, ved den som er motsatt til bjelken 44a. Bjelkene 43 kan anpasses til opprettlngsbordet 12 på opprettingsanordningen 10, i de mottakende bjelker Hal og lla2 på enheten 40. Enheten 40 er glidbar til ulike posisjoner på bjelkene lia, som benytter det teleskopiske arrangement til bjelkene lia og 45 i forhold til hverandre.

Rammepartiet 42 innbefatter videre klemdelen 50 vist i fig. 5. Med hjelp av klemdelen 50, fordelaktig et flattjern, kan det andre rammeparti 70 festes til det første rammepartl 42, og den andre klemdel 50 tjener samtidig som glideføring for rammedelen 70 når rammedelen 70 bevirkes til å gli i retning av y-aksen i forhold til rammepartiet 42. Det andre rammeparti 70 er således plasserbart mellom bjelkene 43 og klemdelen 50, og skruer 49 kan anordnes for å bli skrudd inn i stengene 48. Ved å dreie skruene 49, kan den andre rammedel presses mot bjelken 43, hvorved ulike fikseringsposisjoner oppnås for rammedelen 70. Til tverrbjelken 44a er en sentral bjelke 56 festet som er parallell med lengdeaksen x, hvor denne sentrale bjelke 56 har en forsenkning 57 for mottak av akselen 61 for platen 60. På den andre enden av tverrbjelken 44a, 1 hjørnet av rammeverket, er det plassert en mottakende del 58, som fordelaktig er en rørformet del, inn i hvilken en låsesplint som fester platen 60 i sin posisjon til rammepartiet 42 kan anpasses, hvorved låsesplinten kan føres gjennom et hull 63 i platen 60 og videre til å entre den mottakende del 58. Fig. 7 viser den andre rammedel 70, adskilt og i aksonometrisk projeksjon. Rammepartiet 70 innbefatter vertikale bjelker 71, 71b og 71c, av hvilke det er tre på hver side av senteraksen x'. Mellom de vertikale bjelker 71a, 71b og 71c, i deres øvre del, er det plassert mellomplater 74, som innehar en mottakende forsenkning 73 for en låsesplint eller for dreietappen 65. Fig. 8 viser også i aksonometrisk projeksjon dreieplaten 60, og i denne fremstilling inngår også en ende av den hydrauliske sylinder 47. Dreieplaten 60 kan forbindes til festebjelken 56 for dreieplaten 60 anordnet på det første rammeparti 42, i sin lagerutsparing 57. Festebjelken 56 for dreieplaten 60 er sentralt festet til rammebjelken 44a, og hovedsakelig i dens senter.

Som vist i fig. 8 innbefatter dreieplaten 60 en akseldel 61 og en platekomponent 62 festet dreibart til denne, hvor denne sistnevnte del er anordnet med hullsirkler ved ulike avstander fra aksen cl, der hver sirkel innbefatter et antall mottakende utsparinger 63. I disse mottakende forsenkninger er en holderaksel eller lignende, eller en stang 64, festbar som bevirker bevegelse av det andre rammeparti 70. Gjennom hullene 63 kan det også føres låsesplinter eller tapper 66 som fester dreieplaten til rammepartiet 42. Nevnte tapp 66 kan plasseres gjennom hullet 63 inn i den mottakende del 58, i sitt hull 57. Som vist i fig. 8 er enden av stempelstangen til sylinderen 47 festet med et festejern 67 til dreieplaten 60. Sylinderen er i en fast stilling i forhold til dreieplaten 60, men den er slik svingt mot dreieplaten 60 at vinkelbevegelse mellom dreieplaten 60 og enden av sylinderen 47 tillates.

Dreieplaten 60 er mest fordelaktig en sirkulær platekomponent dreibart båret på sin sentrale aksel 61. Dreieplaten er dreibart båret av akselen 61, og dreier i forhold til rammen 42 om rotasjonsaksen cl, hvor denne dreining utføres med en aktiveringsinnretning, fordelaktig en hydraulisk sylinder, og enda mer fordelaktig en enkeltvirkende hydraulisk sylinder med returfjær. Aktiveringsinnretningen er anordnet, som allerede observert tidligere, til å festes i en ende til dreieplaten 60 og i den andre enden til det første rammeparti 42, til sin bevegbare rammebjelke 46 ved sin endeflens 46b.

Som vist med oppfinnelsen kan opprettlngsenheten 40 bevirkes til å gli i forhold til opprettlngsbordet 12 på bjelker 12a på opprettlngsbordet. Denne gliding finner sted slik at bjelkene 45 er tilpasset til å gli teleskopisk eller på annen måte i forhold til opprettlngsbordet 12 eller til rammepartiet festet til dette, og hever seg og senker seg sammen med dette og fordelaktig slik at bjelkene 45 er anordnet til å gli i bjelkene 12al, 12a2 av opprettlngsbordet 12.

Enheten 40 kan løftes sammen med opprettlngsbordet 12, festet til opprettlngsbordet 12, til ulike høydeposisjoner. Enheten 40 er fritt glidbar i forhold til opprettlngsbordet 12 i horisontal retning, og mest fordelaktig i retning av x aksen. "Gliding" skal her forstås å bety generelt den frie bevegelse som enheten 40 kan utøve i forhold til opprettlngsbordet 12. Bevegelsen kan finne sted i glidende kontakt mellom kompo-nentene 40 og 12, eller f.eks. båret på ruller. Rammen 41 til enheten 40, dens rammeparti 42 og fordelaktig bjelken 45 kan således innbefatte glideføringer eller glideflater, som i utførelsen ifølge fig., eller den kan innbefatte dreibart bårne ruller som kan bære enheten 40 etterhvert som den beveger seg i forhold til opprettlngsbordet 12 eller til det faste rammeparti 10 (fig. 11). Enheten 40 er glidbar i horisontalplanet under planet av bilens chassi, og fordelaktig under bilens chassiskonstruksjon.

Trykkolje føres til den hydrauliske sylinder 47 gjennom trykkrør 52 og med fotopererte innretninger 53 ved å trykke ned pedalen 53a. Hovedenergien, som er trykkluft, leveres til apparatet med 6 bar driftstrykk. Returbevegelsen til stempelstangen i den hydrauliske sylinder 47 er ordnet ved hjelp av fjærvirkning. Når skruen 51 eller lignende er løsgjort og den relative bevegelse av bjelkedelen 53 og 46 er mulig, beveger bjelkedelen 46 seg, som Indikert med pilen L4, til kontakt med tverrbjelken 12b av opprettlngsbordet 12 og kun deretter begynner den hydrauliske sylinder å virke med sin kraft, og med hjelp av opprettingshodet 80 eller et annet lignende verktøy på bilkarosseriet. Ved å tilstramme skruen 51, kan bjelken 46 fikseres i en gitt posisjon i forhold til bjelken 43, og således i forhold til det første rammeparti 42.

I fig. 5 er plasseringen med hensyn til hverandre vist for bjelkene 43 og 46, hvor bjelken 46 er i bjelken 43 og samvirket mellom bjelkene er teleskopisk. Ved å dreie skruen 51 kan bjelkedelen 46 festes i eksakt stilling i forhold til bjelkedelen 43, og opprettingshodet 89 kan således fikseres i ulike posisjoner, også i retning av lengdeaksen til bilen og opprettingsanordningen.

Fig. 1,2 og 4 viser virkemåten til opprettlngsenheten 40 ifølge oppfinnelsen. Som allerede observert kan dreieplaten 60 dreies omkring akselen 61, hvor det øvre plan av dreieplaten 60 er hovedsakelig horisontalt og er plassert hovedsakelig i planet av opprettlngsbordet 12 eller i dets nærhet og er fordelaktig plassert under karosseriet som skal opprettes. Dreieplaten 60 er i denne utførelsen en sirkulær plate med et antall utsparinger 63 i flere sirkler som ligger ved ulik radius fra rotasjonsaksen Cl.

I disse forsenkninger kan det innpasses en ende av kjedet 100, enten direkte eller slik at kjedet først danner forbindelse med en mellomarm 110, hvor denne mellomarm 110 er plateformet eller stangformet hvor delen videre danner forbindelse på dreibar måte til dreieplaten 60, og med sine mottakende utsparinger 63 med en låsesplint 65 eller lignende. Kraften overført ved dreieplaten 60 er større dess nærmere inntil senteraksen Cl enden av kjedet 100 plasseres. Likeledes når det er nødvendig med en slaglengde av den hydrauliske sylinder 47 for å frembringe maksimal bevegelse, er kjedet 100 eller et annet verktøy, festet i sin ende i en mottakende utsparing 63 plassert så langt som mulig fra senteraksen Cl.

Likeledes er armen 64 som overfører bevegelsen av det andre rammeparti 70 mest fordelaktig festbart slik mellom dreieplaten 60 og det andre rammeparti 70 at intet annet enn en strekkraft virker på armen 64. Dette er spesielt fordelaktig med hensyn til holdbarheten til armen 64 ettersom en stangformet struktur tolererer strekk bedre enn trykk, hvor risikoen for bukling åpenbart foreligger i siste tilfellet. Derfor, når som vist i fig. 2 og 4 en bevegelse av det andre rammeparti 70 bevirkes i retning av pilen L2 og dreieplaten 60 dreies i retning av pilen LI med urviseren, virker en strekkraft på armen 64. Når det er ønsket å tildele en bevegelse i retning av pilen L3, dvs. i den motsatte retning, til det andre rammeparti 70, er mellomarmen 64 festet på den andre siden av senteraksen Cl av apparatet.

Armen 64 er slik forbundet til dreieplaten 60 og til det andre rammeparti 70 at dens dreiebevegelse gjøres mulig både i forhold til dreieplaten 60 og til rammepartiet 70. Når armen eller stangen 64 er festet i en ende 64a til dreieplaten 60 og i sin andre ende 64b til det andre rammeparti 70 og aktiveringsinnretningen 47 dreier dreieplaten 60 omkring akselen 61, som indikert med pilen LI, forskyves det andre rammeparti parallelt med tverraksen y i forhold til det første rammeparti 42. Når støttearmen 80 eller en annen lignende opprettingsanordning er festet til en av de mottakende utsparinger 71a,71b,71c av rammepartiet 70, vil nevnte bevegelse i retning av y aksen kunne utnyttes i opprettingsoperasjonen, enten for støtte eller for selve opprettingsarbeidet.

Kjedet 100, eller en annen kraftoverførende innretning, kan ordnes for å forløpe fra dreieplaten 60 over førlngsruller 94 av endeenheten 90, hvorved opprettingsarbeidet på deler av kjøretøykarosseriet høyere opp også blir mulig (fig. 1 og 2).

I fig. 9 er en fordelaktig utførelse vist av opprettingshodet 80 i sideriss. Opprettingshodet 80 innbefatter et gripeelement 81 med festekjefter 81a og 81b som kan åpnes og lukkes med hjelp av en skrue 81c. Gripeelementet 81 er festet og fiksert til bjelken 82. Mellom gripeelementet 81 og bjelken 82 er det plassert en fremspringende del 83. Bjelken 82 er anordnet til å være teleskopisk bevegbar i bjelken 84, og bjelken 82 kan fikseres i forhold til bjelken 84 i ulike posisjoner ved hjelp av skruen 85. Bjelken 84 innbefatter et øvre parti 84a og et festeparti 84b, som fester til sin ende og ordnes til å legge seg i det andre rammeparti 70, i en av dens mottakende utsparinger 71a,71b eller 71c. Opprettingshodet 80 innbefatter videre en skrue 87 anordnet til å heve og senke gripeelementet 81, og derved bjelken 82. Skruen 87 er anordnet til å passere gjennom et hull i fremspringet

86 av bjelken 84, og skruen 87 er i en ende festet til fremspringet 83. Muttere 88 og 89 er plassert på skruen 87 og befinner seg på to sider av fremspringet 86. Ved å dreie mutterene 88 og 89 i motsatte retninger, heves gripeelementet 81 eller senkes, og ved å reversere disse dreieretninger vil også bevegelsesretningen for gripeelementet 81 endres. Det er således mulig ved hjelp av opprettingshodet 81 å utføre også vertikal oppretting av en bils chassisstruktur.

I fig. 11 er det vist stagingen som kan utføres med opprettingshodet 80. Opprettingshodet har blitt forflyttet, som vist i fig. 10, til å kontakte sidebjelken til kjøretøyet. Det er således mulig, ved bruk av trekkholder, å utøve trekkarbeidet som illustrert i fig. 10 1 retning Dl, og bjelken til kjøretøyet blir fullstendig støttet ved dette punkt hvor det er vinklet ved hjelp av opprettingshodet 80.

I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, som avbildet i fig. 1,2 og 4, frembringes en kraft med den hydrauliske sylinder 47 i retning av pilen L5 som vist i fig. 4. Først beveger den hydrauliske sylinder 47 bjelken 46 i retning av pilen L4. Når bjelken 46 med sin endeplate treffer opprettlngsbordet ved sin tverrgående bjelkedel 12b, begynner den hydrauliske sylinder å virke på det gjenværende rammeparti av opprettlngsenheten 40 med en kraft som har retning av pilen L5. En slik utførelse av oppfinnelsen er likeledes mulig i hvilken den hydrauliske sylinder 47 er en dobbeltvirkende sylinder. I det tilfellet er den hydrauliske sylinder 47 festet til opprettlngsbordet 12 av opprettingsanordningen 10, og fordelaktig slik at endeflensen 46b har hull for skruer slik at endeflensen 46b kan festes til opprettlngsbordet 12 av opprettingsanordningen 10, til sin tverrbjelke 12b. Det er mulig etter et slikt feste med den hydrauliske sylinder også å utføre bevegelse av det første rammepartl 42 i retning av pilen L4, og en slik bevegelse som krever kraft, er bjelkene 45 også i denne utførelsen fritt bevegbare i forhold til opprettlngsbordet 12 og i dens bjelker 12a langs disse, eller dersom de er teleskopisk ordnet, i hvilket tilfelle bjelken 45 er anordnet til å bevege seg og omslutter bjelkene 12a av opprettlngsbordet 12.

Det etterfølgende er en detaljert beskrivelse av apparatets virkemåte for opprettingsarbeidet på et bilkarosseri. Bilen blir kjørt eller trukket opp på opprettlngsbordet 12 langs kjøreplater 14. Deretter justeres chassifestene 13 for plassering under kanten av skjørtet. Løfting iverksettes med den hydrauliske sylinder 15 inntil bilen er helt båret av festeinnretningen, hvorpå festeinnretningen blir tilstrammet. Bilen blir løftet til den høyeste posisjon i hvilken den avlåses med stenger 24 av låsestangen. Nødvendig demontering fra bilen gjøres før opprettingsarbeidet begynner. De av kjøreplatene 14 som antas ikke å være nødvendig (med hensyn til opprettingsarbeidet) fjernes. Opprettlngsbordet 12, til hvilke bilen er festet, blir deretter senket. Denne senking finner sted ved først å heve opprettlngsbordet 12 inntil låsestangen er frigjort. Låsingen holdes åpen inntil bordet 12 er i sin nederste stilling. Deretter forbindes opprettlngsenheten 40 til opprettingsbordet 12 i bjelkene 12a på sin ende.

Om ønsket kan enheten 40 monteres på hver ende av opprettlngsbordet. Opprettingshodet 80 blir montert på enheten 40 og på sitt rammeparti 70, i utsparingene 71a,71b eller 71c for opprettingshodet 80. Opprettingshodet 80 blir deretter forflyttet til punktet hvor bilens nedre bjelke er vinklet, ved å skyve bjelkesettet i tverretningen, dvs. i retning av y aksen og i lengderetningen ved å trekke opprettlngsenheten 40 mens den er båret av sine støttehjul, inntil opprettingshodet 80 er på linje med det vinklede punkt, hvor det videre kan festes ved bruk av gripeelementet 81.

Skruen 53 blir deretter tilstrammet, som sikrer bjelkesett-partiet 70 til rammepartiet 42 av opprettlngsenheten 40. Mens dette utføres forblir opprettingshodet stasjonært og tjener som en støtte når bilkarosseriet blir opprettet ved ulike punkter. Opprettingsbevegelse oppnås fra dreiebordet 60 når dreiebordet 60 er festet til kjedet 100 med sine festeelemen-ter og kjedet føres over trinsene 94a og/eller 94b av opprettingsjiggen 90 til punktet hvor oppretting skal utføres. Dreiebordet 60 arbeider ved hjelp av en hydraulisk sylinder, hvor en ende av sylinderen 47 er festet til dreiebordet 60 og den andre ende til bjelken 46, til dens endeplate 46b. Bjelken 46 er festet med klemskruen 51 til bjelken 43 av opprettlngsenheten 40. Opprettlngsenheten 43 virker i opprettingsarbeidet både på chassiet og øvre strukturer av bilen. Den kan også installeres på den bakre ende av dreiebordet 12. Med opprettlngsenheten 40, anordnet med et opprettingshode 80, kan rammestrukturene til en bil opprettes, og chassistrukturene til bilen 1 lengderetningen, tverretningen såvel som høyderetningen, dvs. at opprettingshodet 80 og dets gripeelement er bevegbare i retningene Sl ,S2,S3,S4,S5 og S6. I fig. 4, med anordningen ifølge oppfinnelsen kan støttingen som kreves i opprettingsarbeidet også bli utført, hvilket er fremstilt som et eksempel ved hjelp av fig. 10.

Oppretting i lengderetningen gjøres som følger. Dreiebordet blir først låst med låsetappen 66. Sylinderen 47 blir benyttet til å skyve bjelken 46 i retning av pilen L4 mens opprettingshodet 80 ligger mot tverrbjelken til bilen. Når endeplaten 46b til bjelken 46 har nådd tverrbjelken 12b av opprettlngsbordet 12, stopper denne bevegelsen bevirket av sylinderen 47 og sylinderen 48 begynner å virke med kraft mot tverrbjelken ved hjelp av opprettingshodet 80. Når den ønskede trykkraft er nådd, kan låsing av bjelken 46 til bjelken 43 utføres ved å tiltrekke skruen 51 eller tilsvarende. På denne måte kan sylinderen 47 videre settes fri til å tjene i annet opprettingsarbeide mens opprettingshodet 80 samtidig gir støtte til den tverrgående rammebjelke av bilen på nevnte måte, med trykkraften som er blitt innstilt.

Sideveis oppretting foregår som følger. Låsetappen 66 blir først flyttet. Bjelkene 43 og 46 er allerede låst med hensyn til hverandre ved hjelp av klemskruen 51. Deretter blir enden 64a av stangen 64 installert ved hjelp av en låsesplint 64 eller annen tilsvarende innretning i hullet 73 i rammepartiet 70. Stangen 64 blir så festet i begge ender slik at dreiebevegelse tillates i begge ender av stangen 64 i forhold til festepunktene for disse ender. Deretter senkes det hydrauliske trykk i sylinderen 47. Som i eksempelet ifølge fig. 3 dreier den hydrauliske sylinder deretter dreieplaten i retning av pilen LI, hvorved rammepartiet 70 beveger seg i retning av pilen L2. Opprettingshodet 80 montert på glide-bjelkesettet 70 vil deretter bevege seg i retning av pilen L2 (fig. 4).

Oppretting av chassistrukturen i vertikal retning utføres med opprettingshodet 80. Opprettingshodet 80 bærer et gripeelement 81, som kan med skruevirkning festes til bilens chassisstrukturer. Opprettingshodet 80 blir benyttet til å løfte eller senke bilrammen. Når gripelementet 81 er festet til kanten av bilens ramme, dreies en av to muttere 88 i en løsgjørende retning og den andre mutter 89 i motsatt retning, hvorved skruen eller den gjengede stang 85 beveger seg oppad og beveger den indre jigg 82 med gripeelementet 81 oppad, og når det er ønskelig at bilrammen beveger seg nedad dreies nevnte muttere i motsatte retninger.

Det er således ikke ment å begrense oppfinnelsen utelukkende til de ovenfor beskrevne mest fordelaktige utførelser av oppfinnelsen. Utførelsen avbildet i fig. 11 er også tenkelig, i hvilken en opprettingsenhet ifølge oppfinnelsen er forbundet med glidearrangementer (pilen LII) med hensyn til rammen 110 av den stasjonære opprettingsanordning. Det er da mulig i utførelsen å benytte løftebevegelsen for kranbukk-mekanismen i selve opprettingsarbeidet. En relativ bevegelse (pilen L10) oppnås derved i vertikal retning mellom opprettlngsenheten 40 og opprettlngsbordet 12. I denne utførelse kan også opprettlngsenheten 40 forbindes avtagbart til hver ende av den stasjonære ramme 110, og opprettlngsenheten 40 er anordnet til å bevege seg i bjelkene 110a av den stasjonære ramme 110, fordelaktig på teleskopisk måte. Koplingen til det faste rammeparti 110 kan være hovedsakelig i likhet med det beskrevet i den første utførelse, hvor opprettlngsenheten er blitt festet til selve opprettlngsbordet 12. Bena 110b til den stasjonære ramme 110 kan være endrbar i lengde for å bringe enheten 40 i stilling, hvor bena 110b da har en lengde slik at enheten 40 kan skyves på hjulene 130b, 130a, for å gli i rammen 110 festet i forhold til opprettlngsbordet 12. Piler LII indikerer gliding av enheten 40 i forhold til rammen 110.

Utførelsen avbildet i fig. 12 er også tenkelig, i hvilke opprettlngsenheten er forbundet, tilpasset til å gli (pilene L13), til selve opprettlngsbordet 12 eller til rammepartiet forbundet til dette og beveger seg med dette, eller i hvilke opprettlngsenheten er blitt forbundet med glidearrangementer til den stasjonære ramme 110, og i hvilke utførelse en uavhengig mulighet for vertikal bevegelse av opprettlngsenheten er gjort mulig. Da kan f.eks. bjelkene 45 av det første rammeparti 45 av opprettlngsenheten 40 være sammensatt av to separate partier. Mellom disse partier 45 er det anordnet en overgang som gjør det mulig for vertikal bevegelse av en av de to bjelkepartier 45 sammen med resten av opprettlngsenheten i forhold til det andre bjelkeparti 45, som er glldbart forbundet til rammen 11 av opprettingsinnretningen 10 eller til løftebordet 12. Det første rammeparti 420 av enheten 40 (fig. 12) kan bygges opp slik at bjelken 450 består av to partier 450a og 450b. Bjelken 450b sammen med rammepartiet forbundet til dette er anordnet for å bevege seg vertikalt (pilene L12) i føringen 450c, som f.eks. kan innbefatte en svale-haleforbindelse 460. Aktiveringsanordningen 431, fordelaktig en hydraulisk sylinder, er anordnet for kopling til støttebenet 432 forbundet til bjelken 450a, og med bjelken 450b. Aktiveringsanordningen 431 er ordnet for å bevirke løfte- og senkebevegelse av opprettlngsenheten 40. Som vist i fig. 12 kan det være to aktiveringsanordninger 431. En slik utførelse er også tenkelig hvor kun en aktiv-eringsanordning 431 er benyttet.

Claims (14)

1. Opprettingsanordning (10) for bilkarosseri innbefattende en ramme (11), og et opprettlngsbord (12) anordnet til å være bevegbart i vertikal retning i forhold til dette, hvilket opprettlngsbord (12) innbefatter fester (13) eller tilsvarende til hvilke kjøretøyet kan festes, karakterisert ved at opprettingsanordningen (10) innbefatter en avtagbar opprettingsenhet (40) montert i enden av opprettlngsbordet (12) på dens rammebjelker (12al, 12a2) og tilpasset til å være bevegbar i forhold til opprettlngsbordet (12), hvilken opprettingsenhet (40) innbefatter en rammedel (41) hvis bjelker (45) er ført i bjelkene (12al, 12a2) på opprettlngsbordet (12), slik at opprettlngsenheten (40) er bevegbar til ulike vertikalstillinger (i retning av X-aksen) i enden av opprettlngsbordet (12), og hvilken opprettingsenhet (40) videre innbefatter et andre rammeparti (70) horisontalt bevegbart i forhold til et første rammeparti (42) , der opprettingshoder er monterbare på det andre rammeparti (70), at opprettlngsenheten (40) videre innbefatter en endeenhet (90) koplet til enden av opprettlngsenheten (40), hvilken endeenhet (90) innbefatter et horisontalt bjelkeparti og et vertikalt bjelkeparti, og er dreibar om en vertikal aksel (91) og er låsbar i ulike vinkelposisjoner i forhold til opprettlngsbordet (12) for å tilveienbringe en ønsket opprettingsretning for et trekkredskap festet til den vertikale bjelke, og at opprettlngsenheten (40) videre innbefatter en sylinderinnretning (47) anordnet i området mellom rammebjelkene (45), hvilken sylinderinnretning er funksjonsmessig forbindbar både til en horisontal bjelke (12b) på opprettlngsbordet (12) og til den første rammedel (42) av opprettlngsenheten (40) for å bevege opprettlngsenheten (40) i en horisontal retning og til å rette en kraft mot gjenstanden som skal rettes enten gjennom et opprettingshode (80) festet til det andre rammeparti (70) av opprettlngsenheten (40) eller gjennom et opprettingshode festet til endeenheten (90), hvorved en opprettingskraft også kan rettes mot gjenstander som skal rettes i den øvre del av et bilkarosseri.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at opprettlngsenheten (40) innbefatter en dreieplate (6) anordnet til å være dreibar på det første rammeparti (42), og som er anordnet til å dreie omkring sin aksel (61) ved hjelp av en aktiveringsinnretning (47).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at aktiveringsinnretningen (47) er en hydraulisk sylinder som i en ende er dreibar til dreieplaten (60) og ved sin andre ende til en glidebjelke (46) av det første rammeparti (42).

4. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at dreieplaten (60) er en sirkulær plate, lokalisert hovedsakelig i planet av opprettlngsbordet (12).

5. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at opprettlngsenheten (40) innbefatter i det minste en mottakende utsparing (d) i det andre rammeparti (70), i hvilke et separat vertikalt plassert opprettingshode (80) kan installeres.

6. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at endeenheten (90) innbefatter i det minste en horisontal bjelke (92) og minst en vertikal bjelke (93) hovedsakelig vinkelrett derimot, og nevnte vertikale bjelke (93) har i det minste en føringsrulle (94) eller tilsvarende, og ved hvilken et kjede (100) eller tilsvarende er plassert for å bli båret når den rettes fra dreieplaten (60) til bilkarossseriets strukturer.

7. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at opprettlngsenheten (40) innbefatter en arm (64) festbar til dreieplaten (60), hvor armen (64) videre er festbar i en ende til det andre rammeparti (70) for å bevege rammepartiet (70) hovedsakelig i rett vinkel i forhold til det første rammeparti (42).

8. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at dreieplaten (60) har et antall mottakende utsparinger (63), fordelaktig hull, for feste av en ende av aktiveringsinnretningen (47) og/eller en arm (64 og/eller 110) eller av et lignende verktøy.

9. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at de mottakende utsparinger (63) i dreieplaten (60) er anordnet ved ulike radier i forhold til rotasjonsaksen (61) til dreieplaten (60).

10. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at den bevegbare bjelke (46) av det første rammeparti av opprettlngsenheten (40) er fikserbar med et festeelement (51) i ulike posisjoner med hensyn til bjelken (43).

11. Opprettingsanordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det andre rammeparti (70) av opprettlngsenheten (40) er glldbart 1 forhold til det første rammeparti (42) og fikserbart til det i ulike posisjoner med festeinnretninger (48,49,50).

12. Anordning ifølge det foranstående krav, karakterisert ved at det andre rammeparti (70) er fikserbart med hensyn til det første rammeparti (42) i ulike posisjoner ved klemming av en fast del (50), fortrinnsvis et flattjern, med en skrue fast til bjelken (43).

13. Opprettingsanordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at glidebjelken (46) kan festes til opprettlngsbordet (12), fordelaktig til rammebjelken (12b) idet aktiveringsinnretningen fordelaktig er en dobbeltvirkende hydraulisk sylinder.

14. Anordning ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at opprettlngsenheten (40) kan festes til opprettlngsbordet (12) av opprettingsanordningen (10) med hensyn til lengdeaksen (x) av opprettingsanordningen (10) ved den fremre og/eller bakre ende, og at separate festeinnretninger (12c) for opprettlngsenheten, fordelaktig bjelker, er anordnet for lokalisering på opprettlngsbordet (12).